johncons

Stikkord: Microsoft

  • Jeg synes, at Windows 10, nokså ofte, er litt, som et virus. For det operativsystemet, får ganske ofte, laptop-en min, (som jeg kjøpte, ifjor sommer), til å gå, veldig treigt. Windows 10 er kanskje stabilt, med det var Windows XP og, (for å si det sånn). Man kan kanskje lure på, hva grunnen er, til at Microsoft kommer, med nye Windows-versjoner, hele tida. ‘Same shit, new wrapping’, er det noe som heter. Hm

    som et virus

    http://www.aftenposten.no/digital/Uonsket-Windows-oppgradering-odela-sonnens-matteeksamen-777786_1.snd

    PS.

    Og Windows 10 er visst basert, på NT-teknologi.

    Og jeg tok et ukes-kurs, i Windows NT, (hos Global Knowledge Network, på Skullerud), i 1998.

    (Det kurset kostet cirka 10.000 kroner, (husker jeg).

    Penger som min mor ønsket å låne/gi meg, (for at jeg skulle ta dette kurset da), husker jeg.

    Selv om jeg vel ikke hadde diskutert dette, så mye, med min mor.

    Det var Magne Winnem, (min russe-kamerat), som jeg vel prata mest med, om data, på denne tida, (på slutten av 90-tallet).

    Men det er mulig, at han har prata, med min søster Pia, om dette.

    For min mor satt sammen med min søster Pia, (i min mors leilighet, i Drøbak), da hu begynte å prate om, at hu ønsket å låne meg penger, for det nevnte kurset.

    Noe sånt).

    Så NT-teknologien, (til Microsoft), er cirka 20 år gammel, da.

    Og så har liksom Microsoft gitt ut, en ny versjon, av NT, ‘hvert år’.

    (Noe sånt).

    Og kalt dette for XP, Vista, Windows 8, Windows 10, osv., osv.

    (Noe sånt).

    Så dette er litt som keiserens nye klær.

    Eller at Microsoft bytter ‘skin’, på NT.

    Eller at de liksom ‘sminker ei gammal hore’, (som vel noen sier).

    (Noe sånt).

    Og hva er alternativet, til Windows, (som Microsoft bruker, som verdens største ‘melkeku’, må man vel si).

    Jo, det er jo Linux.

    Og Linux er vel en finsk oppfinnelse.

    Men jeg har vært skeptisk, til å bruke Linux.

    Jeg husker norske irc-ere, som ikke kunne skrive ‘æ’, ‘ø’ og ‘å’, (på midten/slutten av 90-tallet), for eksempel.

    Så jeg er nok litt skeptisk, når det gjelder, hvilke programmer, som finnes, for Linux.

    Og også når det gjelder printer-drivere, osv.

    Hvis man kjøper en printer/scanner.

    Finnes det da drivere, for denne printeren, som er laget, for Linux, liksom.

    Det kjenner jeg ikke så bra til.

    For jeg har ikke hoppet ut, i Linux-verdenen, liksom.

    For jeg har vært så vant med, å bruke Windows, (siden 90-tallet).

    Og jeg har jo gått på Windows NT-kurs, osv.

    Så å da bytte, til Linux, (uten å kjenne Linux noe særlig, eller kjenne folk som bruker det), det blir litt vel drastisk, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Men det er kanskje litt rart, at det ikke finnes, noen konkurrenter, til Windows, i Amerika/Vest-Europa.

    (Annet enn Linux, da).

    Her har Microsoft mer eller mindre monopol, (må man vel si).

    Det er vel litt rart, at ingen andre IT-firma, ønsker å satse på, å dele litt, av denne enorme ‘kaka’, som omsetningen av PC-operativsystemer, vel må kunne kalles.

    Hm.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Da jeg studerte Computing, ved University of Sunderland, (Faculty of Applied Sciences), studieåret 2004/05.

    Så hadde jeg et tredjeårs-fag, som het E-Commerce, (husker jeg).

    Og foreleseren, var en amerikaner, ved navn Harry Erwin, som hadde flyttet over, til Europa.

    Og han sa det, at Windows hadde en så stor kjerne/’kernel’, (var det vel), i forhold til Linux.

    At Windows var, som å forsvare, hele kysten av England, mot vikingangrep.

    (Når det gjaldt, hvor utsatt Windows var, for datavirus-angrep).

    Mens Linux sin ‘kernel’, (var det vel, at Erwin kalte det), var mye mindre.

    Så Linux var mye enklere, å forsvare, mot datavirus osv., da.

    Så Iwin sammenlignet Linux, med å skulle forsvare, en borg/by, (og ikke en helt kyst-strekning), mot vikinger.

    For å vise forskjellen, mellom Windows og Linux, da.

    Så Windows har visst, en veldig stor kjerne/’kernel’, da.

    Som er veldig vanskelig, å forsvare, mot datavirus-angrep, osv.

    Men Linux er vel ikke helt på høyden, når det gjelder brukervennlighet og program/driver-utvalg, osv.

    Så Microsoft har en slags monopol-situasjon, (må man vel si).

    Så de kan vel gjøre, mer eller mindre, som de vil, (må man vel si).

    Når det gjelder, å gi ut, nye/’nye’ Windows-versjoner.

    Og alle Windows-versjoner, siden 90-tallet, har hatt, en automatisk oppdaterings-funksjon, (via internett), sånn som jeg husker det.

    Men likevel, så gir Microsoft, ‘hele tida’, ut nye versjoner.

    Hva er vitsen da, med disse automatiske oppdateringene, (kan man kanskje lure på).

    Det blir vel da, litt ‘smør på flesk’ liksom, med disse online oppdateringene, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Og etter at jeg ble arbeidsledig, (i England), på slutten, av 2008.

    Så ville den britiske arbeidsformidlingen, at jeg skulle ta, en del kurs, hos Learn Direct.

    Og et av disse kursene, het ECDL.

    Og det betydde: ‘European Computer Driving Licence’.

    (Noe sånt).

    Og i det kurset, så lærte man, masse ‘snedige’ triks, for å bli mer effektiv, når man brukte, Microsoft sine programmer.

    Men når jeg begynte, å bruke, Windows 8/10.

    Så var mye forrandret, fra Windows XP, (sånn som jeg husker det).

    (Selv om jeg ikke husker nøyaktig hva dette var, akkurat nå).

    Men det er rart, at Microsoft ikke kan ha standarder, som de viderefører, fra en Windows-versjon, til den neste, (må man vel si).

    Her må vel da, millioner av folk, (verden over), ta et nytt kurs, siden at Microsoft har bestemt seg for, å endre menyer og alt mulig rart, i den nye versjonen, av Windows/NT.

    Og dette er vel muligens, fordi at Microsoft, får penger, av de som organiserer kursene.

    (Og at de ønsker, å tjene mer penger.

    Og derfor ‘tuller’ litt, når de gir ut, et nytt operativ-system.

    Sånn at ‘alle’, må på kurs igjen, liksom.

    Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 10 – Kapittel 31

    Etterhvert så begynte det, ei ‘ny’ finsk dame, som het Aniina Valtonen, på Arvato MSPA, (husker jeg).

    Og da jeg, (en gang jeg satt, like ved henne, i the Cunard Building), spurte henne, om hva grunnen var, til at hu hadde flytta, til Liverpool.

    Så svarte hu: ‘The same reason as for everone else who moves to Liverpool: Men’.

    (Noe sånt).

    Så hva hu mente med det, det veit jeg ikke.

    (Mente hu, at jeg liksom, hadde flytta, til Liverpool/England, på grunn av menn, liksom.

    Hm).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, så måtte Annina Valtonen og jeg.

    Ta heisen, ned fra femte etasje, til andre etasje, i the Cunard Building, (husker jeg).

    Og det var fordi, at Team Leader Line Sletvold, sendte oss, på noe opplæring, (husker jeg).

    Dette var fordi, at en engelsk kommune, ved navn: East Riding of Yorkshire Council, hadde inngått en avtale, med Arvato.

    Arvato skulle drive, denne kommunen, sitt sentralbord, da.

    (Noe sånt).

    Og da, så ønsket denne kommunen, å ha en back-up-løsning, i tilfelle, at de ikke klarte, å svare alle, (som ringte dem), i Yorkshire, (eller hvor denne Arvato-avdelingen skulle holde til), da.

    (Noe sånt).

    Og da, så var Aniina Valtonen og jeg, de to første, som fikk, denne spesielle opplæringen, vel.

    (Noe sånt).

    Og da, så måtte Aniina Valtonen og jeg, late som, at vi svarte, på telefoner, fra innbyggere, i denne kommunen, (East Riding of Yorkshire Council), da.

    Så en dame og en mann, (fra denne kommunen vel), spurte oss, en del spørsmål da, (som vi måtte svare på, på en høflig/ordentlig måte, på engelsk).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter denne kursingen/opplæringen, så fikk Aniina Valtonen og jeg, hver vår East Riding of Yorkshire Council-mappe/perm, da.

    Og på den permen, så var det klistret, en slags grønn maskot, (med ‘bustehue’ og svarte øyne), vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg kan ikke huske, å ha sett, den maskoten, blant papirene/permene, til noen andre, av mine kolleger, på Arvato MSPA.

    Så det er mulig, at det kun var, Aniina Valtonen og jeg, som fikk, denne spesielle opplæringen, (fra East Riding of Yorkshire Council), da.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også sånn, at jeg aldri fikk, en eneste telefon, fra East Riding of Yorkshire Council, (innimellom Microsoft-telefonene), husker jeg.

    (I de resterende månedene, som jeg jobba, for Arvato).

    Så dette, (at Aniina Valtonen og jeg, fikk denne spesielle East Riding of Yorkshire Council-opplæringen), må nesten sies, å ha vært, noen slags ‘merksnodige’ greier, mistenker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (på Arvato), at jeg vel kjedet meg litt, etterhvert der.

    (Noe sånt).

    Og siden at Judith Godwin, hadde begynt, å lære seg, å snakke finsk, (var det vel).

    Så spurte jeg vel, hu Aniina Valtonen, om hvordan man sa, de finske tallene, da.

    (Noe sånt).

    For noen ganger, så måtte norske/’ikke-finske’ folk svare, på finske samtaler, da.

    (Som i juleferien.

    Da jeg ‘plutselig’ var, den eneste agenten, som jobbet, på flere skift).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg husker ennå, noen av disse finske tallene, vel.

    Det var yksi, kaksi, kolme, nelja.

    (Noe sånt).

    Og det var de fire første tallene, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg lærte meg også, de resterende tallene.

    (Altså alle tallene, fra 0 til 9).

    Men de andre tallene, har jeg glemt nå.

    Unntatt null, som vel heter: ‘Nolla’, (på finsk).

    (Noe sånt).

    Så tallet null, har muligens finnene fått, fra svensk da, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.     

    PS.

    Det var også sånn, (en tid etter dette vel), på Arvato.

    At en av de norske Team Leader-ne, (var det vel), delte ut, et ark, hvor det stod, de fonetiske alfabetene, som ble brukt, i de forskjellige landene.

    (Noe sånt).

    Og en gang, som jeg, (av en eller annen grunn), svarte på, en finsk samtale, (på engelsk).

    Så brukte jeg, det finske fonetiske alfabetet da, (husker jeg).

    (For å lese opp aktiveringskoden, da.

    Må det vel ha vært).

    Og da, så var det sånn, at det var så mange forskjellige fonetiske alfabet, å lære seg, (på en gang), liksom.

    Så når jeg skulle si: ‘S’, (i en finsk samtale), så sa jeg ‘S for Sari’, (husker jeg).

    For jeg ble jo sammen med, (må man vel si), ei finsk dame, som het Sari Arokivi, i Brighton, sommeren 1989, (var det vel).

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Men da forstod ikke, han finnen, (som ringte inn, for å aktivere Windows), hva jeg mente, (sånn som jeg husker det).

    Så jeg måtte liksom finne fram, det finske fonetiske alfabetet, da.

    For å få fullført samtalen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

  • Min Bok 10 – Kapittel 28

    Et stykke ut, i 2006, (kan det vel ha vært).

    Så begynte det også, ei ung norsk dame, som het Maiken, på Arvato.

    Maiken var i begynnelsen av 20-åra kanskje og jobba deltid.

    (Så hu studerte vel heltid, tror jeg.

    Noe sånt).

    Maiken hadde nesten sort hår vel, og gikk også kledd, i nesten bare sorte klær, (cirka som Nemi, må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Maiken var fra Manglerud, (mener jeg å huske).

    Og en gang, etter at jeg flytta, til Leather Lane, (som lå cirka fem minutter, å gå, fra Arvato).

    (Noe jeg gjorde, i begynnelsen av juli, i 2006, var det vel).

    Så husker jeg, at jeg så, hu Maiken, mens hu ‘surra rundt’, i Dale Street, (som Leather Lane, er en sidegate til), var det vel, (i en lunsj-pause).

    (Av en eller annen grunn).

    Og det var også sånn, at en gang, som jeg svarte, på en norsk telefon, fra noen som ringte, for å aktivere, et Microsoft-program.

    Så fortalte han som ringte, at han var faren, til Maiken, (husker jeg).

    Og det er mulig, at han sa, at jeg skulle hilse.

    Men jeg husker ikke, om jeg gjorde det.

    (Hm).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, like før Team Leader Marianne Høksaas slutta, (var det vel).

    Så dreiv hu, og delte ut biter, av en Freia sjokolade, som het: ‘Walters Mandler’, (eller noe i den duren).

    (En sjokolade, som jeg ikke hadde smakt før, (husker jeg).

    For den var rimelig ny, på den her tida, da.

    Noe sånt).

    Dette var antagelig, en sjokolade, som Marianne Høksaas, hadde fått, da hu var hjemme, i Norge, i juleferien, i 2005.

    (Eller om hu hadde kjøpt den, på tax free-en, (eller noe i den duren).

    Eller om dette kan ha vært, en sjokolade, som Michael O’Shaughnessy, hadde kjøpt, i kiosken, i den skandinaviske kirken, (hvor han vel jobbet deltid, en periode), og som Marianne Høksaas, hadde fått i oppdrag, å dele ut, for han.

    Eller om dette, (for eksempel), kan vært, en sjokolade, som Marianne Høksaas, hadde kjøpt, hos et norsk/nordisk ‘society’, i Manchester, hvor hu vel var medlem.

    Hm).

    Og da Marianne Høksaas kom bort til meg, (på Arvato), med den oppbrekte sjokoladen sin, så sa hu: ‘Ta to, da’, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn vat det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Judith Godwin, (som veide cirka 200 kilo vel), pleide å prate, (på engelsk), om forskjellige ting, så høyt, at alle kunne høre.

    En gang, så prata hu om, (til Anna Riski vel), at hu hadde, en internett-kjæreste, som bodde, i Amerika, (eller noe sånt), vel.

    (Noe sånt).

    Og en annen gang, (mens hu satt, ved det samme bordet, som en ‘haug’, av Arvato-damer), så fortalte Judith Godwin, om hvordan hu brukte dildoer, osv.

    (Noe sånt).

    Og en gang, (på Arvato), så satt Judith Godwin og Christine Hansen, (fra Nord-Norge), og prata om, hvor mye god mat, som fantes, i Norge.

    De likte jule-marsipanen og mandlene, (var det vel).

    (Og mye annet).

    For de syntes, at disse norske matvarene, smakte bedre, enn de samme matslagene, i England, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Judith Godwin lærte seg også, å snakke finsk, mens hu jobba, på Arvato, (husker jeg).

    (Hu snakka norsk, (og de andre skandinaviske språkene), fra før, etter å ha jobbet, som au-pair, i Norge, (blant annet), var det vel.

    Noe sånt).

    Judith Godwin spurte da, sine finske kolleger, (som for det meste, var damer vel), om hvordan de og de ordene/setningene, skulle sies, på finsk.

    (Noe sånt).

    Hvilket nivå, Judith Godwin, klarte å komme seg til, (i finsk), ved å lære seg språket, på denne måten.

    Det veit jeg ikke.

    For finsk er jo, i en helt annen språk-familie, enn norsk, (og engelsk).

    Og dette, (å bare lære seg, hvordan man sa, noen få ord, (fra et engelsk script), på finsk, uten å liksom, kjenne noen finske ord, fra før), var vel muligens, en litt utradisjonell måte, å lære seg finsk på.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Maija Salminen, (fra Arvato), sa ihvertfall en gang til meg, (på jobb), at det eneste landet, som hadde, noen like ord, med Finland, det var Estland, (hvis jeg ikke husker helt feil).

    Men disse ordene, hadde ofte, en annen betydning, i Estland, (enn i Finland da), mener jeg å huske, at hu Maija Salminen sa.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Judith Godwin var forresten, fra byen Inverness, i Skottland, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Og hu studerte, noe med kjemi, innenfor legemiddel-industrien, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når det gjaldt hu Christine Hansen, (som jobba deltid, på Arvato).

    Så var det sånn, at jeg liksom ikke turte, å prate, (noe særlig), med henne.

    For jeg syntes, at hu, så så ung ut.

    Så jeg trodde, at hu, bodde i England, hos de norske foreldrene sine, (og gikk på ungdomsskolen kanskje), eller noe sånt.

    For hu svarte, på Microsoft-telefonene.

    Som om hu, hadde vokst opp, i England, (med norske foreldre), syntes jeg.

    (Noe sånt).

    For hu begynte for eksempel, telefonene sine sånn: ‘Velkommen til Microsoft, du prater med _ho_ Christine’.

    Og sånn trodde jeg ikke, at voksne nordlendinger, ville introdusere seg, (når de svarte, på Microsoft-telefoner), liksom.

    (For å si det sånn).

    Men nå har jo ikke jeg, bodd i Nord-Norge, (må jeg innrømme).

    Så det er mulig, at jeg tar feil, (på dette punktet).

    (Altså om det er vanlig å si: ‘Velkommen til Microsoft, du prater med _ho_ Christine’.

    Eller om voksne norlendinger ville ha sagt, (på Arvato, i England), at: ‘Velkommen til Microsoft, du prater med Christine’.

    Hm).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også sånn, (som jeg muligens har skrevet om, i et tidligere kapittel), at Maija Salminen, en gang, (mens hu satt, ved siden av meg), sa fra, til en Team Leader, om at Christine Hansen, var veldig barnslig/uforskammet, når hu svarte, på Microsoft-telefonene.

    (Noe sånt).

    For Christine Hansen svarte, (ihvertfall denne dagen), på Microsoft-telefonene, på en veldig rask/brå måte, da.

    (Noe sånt).

    Så det hørtes ut som, at Christine Hansen hadde, en veldig dårlig dag da, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Karianne Kynbråten hadde forresten svart, på en telefon, på en lignende måte, noen måneder før, at Christine Hansen, liksom hadde fått kjeft, av læreren sin, på ungdomsskolen, da.

    (Noe som jeg kanskje forestilte meg, (på den tida), at kunne være grunnen til, at Christine Hansen, hadde en dårlig dag.

    Den dagen, (som jeg har nevnt ovenfor), da Maija Salminen klagde, på henne.

    Noe sånt).

    Og da, så var det sånn, at vi folka, (vi var vel 3-4 norske, på jobb, på dette skiftet), på Arvato MSPA, satt og chatta, når klokka begynte, å nærme seg halv ti, (eller hva det kan ha vært).

    (Jeg mener å huske, at aktiveringa stengte, klokka 22, (britisk tid), hvis det ikke var, en time tidligere.

    Noe sånt).

    Og da, så dikta bare Karianne Kynbråten, opp en grunn, for å nekte, han norske Microsoft-kunden, å aktivere da, (virka det som, for meg).

    (Noe sånt).

    Og Karianne Kynbråten var også veldig hatsk/uvennlig, (må man vel si), ovenfor han Microsoft-kunden, (som antagelig, skulle aktivere Windows), da.

    Og etter at hu hadde avsluttet denne samtalen.

    Så sa Karianne Kynbråten høyt, (i en helt annen tone, enn hu hadde hatt, før denne kunden ringte), at: ‘Tror dem at de kan ringe den siste halvtimen og få aktivert, eller?’.

    (Noe sånt).

    Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).

    For dette var jo veldig uprofesjonelt, av hu Karianne Kynbråten, (å nekte, å aktivere, for en kunde, fordi at han ringte, litt seinere, enn ‘rushet’, liksom).

    Så da fikk jeg litt sjokk, (må jeg innrømme).

    For jeg visste ikke, at hu Karianne Kynbråten, kunne være, så bondsk/snusfornuftig/dum/uprofesjonell, (eller hva man skal kalle det), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Karianne Kynbråten var forresten høy, (som Marianne Høksaas).

    Og Karianne Kynbråten, så vel også, ganske norsk ut, (hu hadde vel blå øyne for eksempel).

    (Som Marianne Høksaas).

    Men Karianne Kynbråten, var mye grovere/kraftigere bygget, (og så kanskje 10-20 år eldre ut), enn Marianne Høksaas, da.

    (For å si det sånn).

    Så det er mulig, at Karianne Kynbråten, hadde jobbet, en periode, som tømmerhogger, (for eksempel).

    (Noe jeg selv, hadde gjort, under Min Bok 8-tida).

    Hva vet jeg.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Everton spilte jo, i Champions League, denne sesongen.

    (Siden at Everton, hadde kommet, på fjerde plass, i Premiere League, sesongen før).

    Og da, så røyk Everton ut, (av Champions League), i en kvalifiseringsrunde, (mot Villa Real), husker jeg.

    Og da, så var det sånn, at Everton, istedet havnet, i Europa League, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Og en kveld, høsten 2005, så skulle Everton spille, en kamp, i Europa League da, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Og da, så ville Karianne Kynbråten, at jeg skulle møte henne, på puben O’Neils, (i Liverpool sentrum), husker jeg.

    (For Karianne Kynbråten sa, at ‘de’, hadde tenkt til, å se, denne kampen.

    Selv om de egentlig holdt, med Liverpool, da).

    Og da, så var det sånn, (på Arvato), at vår kollega Synnøve, spurte meg, hva jeg skulle, etter jobb.

    Og da, så endte det med, at Synnøve ble med meg, til O’Neils, for å møte Karianne Kynbråten, (og hennes venner), da.

    Og da Synnøve og jeg, kom fram, til O’Neils.

    Så var ikke Karianne Kynbråten, (og hennes venner), der.

    Så det endte med, at Synnøve og jeg, så andre omgang, (kan det vel ha vært), av Everton-kampen sammen, da.

    (Mens vi drakk, noen halvlitere).

    Og kampen ble ferdig, (Everton tapte vel).

    Men Karianne Kynbråten, (og hennes venner), dukka ikke opp, (på O’Neils).

    Så hva hu Karianne Kynbråten, egentlig dreiv med, (denne kvelden), det veit jeg ikke.

    Men hu Synnøve sa, at dette hadde vært, det morsomste ‘jobb-festing-greiene’, som hu hadde vært med på.

    (Noe sånt).

    Men da lurer jeg på, om hu Synnøve skøya, (eller noe sånt), må jeg innrømme.

    For det var jo ingenting, som skjedde omtrent, (denne kvelden).

    (Annet enn at vi så, en fotball-kamp, på TV, og tok et par halvlitere, liksom.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu Synnøve, var forresten, i et slags ‘radarpar’, sammen med Margrethe Augestad, (må man vel si).

    Og en gang, (på Arvato), så satt disse sammen, mens Margrethe Augestad sa høyt, (med en hatsk tone, må man vel si): ‘Pølsa’, (mange ganger), husker jeg.

    (Pølsa var dum og sånn da, (skjønte jeg).

    Noe sånt).

    Og da lurer jeg på, om Margrethe Augestad prata, om Arvato MSPA sin Senior Team Leader, (var han vel), Kevin, (het han vel).

    (Noe sånt).

    Kevin, (som var en litt kraftig/korpulent brite, (med lyst hår), i 20/30-åra vel), jobba som Senior Team Leader, (hvis jeg ikke tar feil), på den tida, som jeg begynte, på Arvato MSPA.

    (Noe sånt).

    Og han slutta, etter at jeg hadde jobba, på Arvato, i en eller to måneder, vel.

    (Noe sånt).

    For Kevin skulle begynne, i en ny jobb, i Manchester da, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Noe han informerte oss ‘Arvato MSPA-folka’ om, i en lang og nesten sentimental avskjeds-e-post, (må man vel kalle den).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Margrethe Augestad og Synnøve, så liksom ikke ut, som noen fruktfat, (noen av dem), må man vel si.

    (De kunne nesten, ha vært med, som ‘skrekk-øgle-damer’, i tegneserien Pondus.

    Noe sånt).

    Men Margrethe Augestad, var fra Drammen.

    Og hadde også jobba, i samme firma, som meg, (nemlig ICA/Hakon-gruppen).

    Og hu kjente også, hu Taru Ojala, som jeg tok over rommet til, i Mandeville Street.

    Så det ble til, at jeg prata, en del, med disse ‘pølse-damene’ da, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Margrethe Augestad hadde blondt hår, vel.

    (Som Marianne Høksaas).

    Men hu var en del grovere bygget, (enn Marianne Høksaas), vil jeg si.

    (Selv om disse var, på cirka samme alder, (nemlig i begynnelsen/midten av 20-årene), må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Synnøve hadde mørkere hår, enn Margrethe Augestad, (sånn som jeg husker det).

    Så hu hadde kanskje, et litt kjedelig utseende, da.

    (Noe sånt).

    Men det som trakk ned mest, når det gjaldt Synnøve sin fremtreden, (hvis jeg skal kommentere, om det).

    Det var, at hu var, ganske pløsete/feit, (vil jeg si).

    (Så hu hadde kanskje, 20-30 kilo, (eller noe i den duren), for mye, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.    

    PS.

    En tid etter, at jeg slutta, på Arvato.

    Så begynte visst, hu Christine Hansen, å jobbe, som bartender-dame, på utestedet Hannahs.

    (Et utested, som jeg har skrevet om, i Min Bok 9).

    Og så dro hu vel, tilbake igjen, til Norge.

    Mens jeg fortsatt bodde, i Leather Lane, (i Liverpool), da.

    (Et sted jeg bodde, fra 2006 til 2011).

    Og et av de siste åra, som jeg bodde, i Leather Lane.

    Så var det sånn, at jeg møtte, to unge britiske damer, like ved Concert Square, (som er det største ‘utested-området’, i Liverpool).

    Og disse lurte på, hva jeg hadde drevet med, i England, da.

    (Noe sånt).
     
    For jeg fortalte dem vel først, at jeg var norsk, da.

    (Noe sånt).

    Og da jeg fortalte dem, (dette har jeg muligens blogget om, for dette må vel ha vært etter, at jeg begynte, med johncons-blogg, høsten 2007), at jeg hadde jobbet, på Arvato’s Microsoft Scandinavian Product Activation, (i the Cunard Building).

    Så fortalte disse unge britiske ‘party-damene’ meg.

    At de hadde gått på skole, sammen med Christine, fra Arvato, (eller om de sa Microsoft).

    Og den utdannelsen, som disse gikk sammen på.

    Det var visst noe slags mote-studier, (eller noe i den studien).

    Ved Liverpool Community College, (mener jeg, at det må ha vært).
     
    Og disse britiske damene, pekte vel, bort en gate, (eller noe i den duren), for å vise meg, hvor de hadde studert, da.

    (Noe sånt).

    Og så, sendte jeg vel muligens, en Facebook-melding, til Christine Hansen, om disse britiske damene.

    (Noe sånt).

    Men jeg fikk vel ikke vite, (av Christine Hansen), hvem disse var, (sånn som jeg husker det).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Liverpool Community College, det er ikke det samme, som University of Liverpool, liksom.

    Jeg er ikke sikker på, hvilke inntakskrav, de har, på Liverpool Community College.

    Men det er ikke like prestisjefylt, å gå der, som på et britisk universitet, (vil jeg si).

    Så det virker kanskje, litt rart, å dra, helt fra Tromsø/Nord-Norge, til Liverpool, for å studere, på Liverpool Community College.

    Men det er kanskje ikke, så mange andre steder, å studere mote, da.

    (Hva vet jeg).

    Så Christine Hansen, er nok veldig interessert, i klær da, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Christine Hansen, begynte på Arvato, før jeg begynte der.

    Og det var aldri sånn, at hu sa hei liksom, til meg, (sånn som jeg husker det).

    Så jeg har ikke snakka, så mye, med henne.

    Så når hu egentlig begynte, på Arvato, det veit jeg ikke, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Fra arbeidssak-dokumentene mine, så fant jeg ut, at Maiken, (fra Manglerud), het/heter Hosleth, til etternavn:

    21


    http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/12/jeg-sendte-en-ny-e-post-til-julian.html

    PS 2.

    Det her er nok hu Maiken, (fra Manglerud), for Arvato stavet ‘alle’ de nordiske navnene feil, (som jeg vel har skrevet litt om, i Min Bok 9/10):


    maiken fra manglerud

    PS 3.

    Miranda Buckley, (som står oppført, på skiftplanen, i PS 2), var forresten, ei ung og pen/vakker, irsk blondinne, (sånn som jeg husker det).

    Men hvorfor hu jobba, med å svare nordiske samtaler.

    Det veit jeg ikke.

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Farhana Solaiman, (fra skiftplanen, i PS 2), var hu unge asiatisk-svenske dama, som var, på den nevnte festen, hos Liljegren-søstrene.

    (En fest, som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Farhana Solaiman sa også, en gang, på jobb, (på Arvato), at den katolske katedralen, (i Liverpool), så ut, som en UFO.

    (Noe sånt).

    Dette sa hu, ganske høyt, (på svensk), en gang, som hu satt, like ved der jeg satt, (i the Cunard Building), og aktiverte Microsoft-telefoner.

    (Og da lurte jeg litt på, hva hu Farhana Solaiman mente, (husker jeg).

    For den katolske katedralen, ligger like ved hore/universitets-strøket, (i Liverpool).

    Hvor jeg ganske ofte, pleide å ende opp, når jeg var, på byen/fylla, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Farhana Solaiman har visst gifta seg:

    farhana gifta seg

    PS 6.

    Jeg kontaktet Farhana Solaiman, (på Facebook), i 2010:

    kontaktet om i 2010

    PS 7.

    Katri Mannola, (fra skiftplanen, i PS 2), var ei ung og pen, finsk studinne, (med brunt hår vel), som så ut som, at hu kunne vært med, i junior-NM, på ski, liksom.

    (Hu var slank og hadde litt pupper, da.

    For å si det sånn).

    Og en gang, som jeg gikk, hjem fra jobb, (etter å ha jobbet tidligvakt vel), på Arvato.

    (Dette var, mens jeg bodde, i Mandeville Street.

    Hvor jeg bodde, fra august/september 2005 til juli 2006.

    Var det vel).

    Så gikk jeg, gjennom gågaten Matthew Street, (på vei hjem fra jobb), husker jeg.

    Og cirka midt i Matthew Street, så møtte jeg, Katri Mannola, (fra Arvato), husker jeg.

    Katri Mannola, (som vel hadde fri, fra Arvato, denne dagen), var kledd, i dyre klær, (sånn som jeg husker det).

    Og hu sa ikke noe, da vi møttes.

    Det gjorde heller ikke jeg.

    (For jeg prøvde å isolere meg litt, på den her tida.

    Etter den nevnte ‘spioneringa’, fra Janine England, osv.).

    Jeg bare fortsatte å gå, (på vei mot Tesco, vel).

    Så Katri Mannola og jeg, ble gående, ved siden av hverandre cirka, (gjennom Matthew Street), da.

    (Uten å si ‘hei’ til hverandre, engang).

    Før Katri Mannola, satt seg inn, i en drosje, like etter at vi kom ut, av Matthew Street.

    (Fortsatt uten å si, hverken ‘hei’ eller ‘hadet’, til meg.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Og en gang, etter at jeg slutta, på Arvato, (noe jeg gjorde, i november/desember, i 2006).

    Så gikk jeg, fra Leather Lane, i retning, av Tesco, (i Liverpool One), vel.

    Og da, så gikk jeg, gjennom Matthew Street.

    (Siden at det ikke, er noen biler der, muligens.

    For det er litt slitsomt, i England.

    Siden at bilene kjører, på venstre side, av veien.

    Så man må se seg for, (som fotgjenger), på en annen måte, enn i Norge, da).

    Og dette var på den tida, som Everton spilte hjemmekamp, mot Brann, i Europa League.

    (En kamp, som ble spilt, 21. februar 2008, ser jeg her:

    http://www.altomfotball.no/element.do?cmd=match&matchId=120679).

    Og da, så var Matthew Street full, av norske Brann-supportere/hooligans, (husker jeg).

    Og ‘plutselig’, så så jeg, at den personen, som lagde mest ‘propp’, (i Matthew Street), av disse bergenserne.

    Det var Vivian Steinsland, (tidligere Arvato MSPA Team Leader).

    (Hvis jeg ikke blingsa).

    Så Vivian Steinsland, (fra Bergen), var muligens, en slags, Brann-supporter/hooligan, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 10 – Kapittel 26

    Katarina Murie, (fra Arvato), fortalte meg, en gang, (på svensk), om at de hadde, en så bra, midtsommer-feiring, i Sverige, (husker jeg).

    Og det ble vel sagt, at vi i Norge, bare hadde sankthans, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Katarina Murie fortalte meg også, (en gang), av en eller annen grunn, at hu hadde kjøpt seg, sitt eget headsett, (som hu brukte, når hu svarte, på Microsoft-telefonene).

    Men da jeg spurte henne, om hvorfor hu hadde kjøpt, sitt eget headsett.

    Så svarte hu ikke noe.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og jeg tror ikke, at det var, noen andre Arvato-folk, som hadde, sitt eget headsett, (på jobb).

    (Ihvertfall ikke på Arvato MSPA).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grunnen til, at Katarina Murie, kjøpte seg, sitt eget head-ett.

    Det kan ha vært, fordi at, noen ganger, når man kom på jobb, (når man hadde seinvakt), så var det sånn, at det ikke fantes, noen ledige headsett, (som virket), liksom.

    Og da måtte man rote, oppi en boks, med ‘skrot’, for å prøve å finne, et headsett, som man kunne bruke, (husker jeg).

    Og det var også sånn, at når en slags tapp, (på headsett-ledningen), som man skulle stikke, inn i telefonen, brakk.

    Så var det sånn, at man, på Arvato, brukte blu-tack, for å erstatte, denne ødelagte tappen.

    Men da hendte det ganske ofte, (må jeg si), at headsett-ledningen falt ut, midt i telefonen.

    Og da hørte man jo ikke, hva Microsoft-kunden, hadde sagt.

    Så det var en dårlig løsning, å bruke blu-tack, for å reparere headsett-ene, (synes jeg).

    Hvor mye kunne et sånt headsett koste, liksom.

    Kanksje en tier, (i norske kroner).

    Nei, her var det sånn, at Arvato, var gjerrige, når det gjaldt, å holde call-centre-utstyret sitt, i bra stand, (vil jeg si).

    I Rimi, (hvor jeg jobbet, i ti år, som butikkleder), så hadde vi noen ting, (som kulepenner og papp-kniver osv.), som vi kalte: ‘Forbruk’.

    Og de tingene, som ble kalt forbruk, kunne butikkene bestille inn, sånn at de hadde, et lite lager av, da.

    Men sånn var det visst ikke, på Arvato, (kunne det virke som).

    For da ville de vel hatt, et lite lager, av nye headsett, (for eksempel), skulle man vel tro.

    (Istedet for å bruke, disse blu-tack-kulene, (som man liksom skulle rulle, på en spesiell måte da, som jeg ikke hadde lært om, på handel og kontor, for å si det sånn), til stadighet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (på Arvato), at jeg husker, at Katarina Murie, en gang ‘skrålte’ om, (like ved meg), at folk, (i Sverige vel), noen ganger, pleide å spørre henne, om: ‘Var det ni som hade den asgrymma studsmattan?’.

    (Noe sånt).

    Og det var noe, som Katarina Murie sa, til en annen svensk Arvato-medarbeider, (muligens Anna Nordmark), vel.

    Mens jeg satt, like ved, og svarte, på Microsoft-telefoner, da.

    (Det er mulig, at jeg hadde tidligvakt, for eksempel.

    Og at Katarina Murie, hadde seinvakt.

    Og at hu derfor ikke, hadde begynt, å svare, på Microsoft-telefoner enda, (den dagen).

    Noe sånt).

    Og dette husker jeg, for jeg syntes, at det var, rimelig rart, at hu Katarina Murie, liksom skulle ‘kringkaste’ dette, (nokså høyt), med en opphisset stemme da, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så jeg lurte nok litt på, om dette var, noe underfundig, liksom.

    Og om dette var noe, som liksom skulle være morsomt, (muligens på min bekostning), da.

    (Hm).

    Og jeg lurte vel også litt på, om det svenske ordet: ‘Asgrymma’, var et banneord, (eller noe i den duren).

    (Og om hu Katarina Murie, hadde stått, og banna høyt, (midt i det store kontorlandskapet), liksom.

    For å si det sånn).

    Så dette var, en rar/bemerkelsesverdig episode da, (må jeg si, at jeg syntes).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at et par måneder, (eller noe sånt), etter at Marianne Høksaas, flytta tilbake, til Norge.

    Så skulle Katarina Murie flytte, til New Zealand, (med sin kjæreste), var det vel.

    Og da, så syntes jeg, at det var litt trist, at ‘alle’ de gamle kollegene, (fra min første arbeidssdag der), skulle slutte, osv.

    (Jeg savnet kanskje Marianne Høksaas litt, (som vel var ganske norsk), da.

    For hu hadde jo hatt ansvaret, for opplæringen, av meg, osv.

    Noe sånt).

    Og da, så ville ikke Katarina Murie, si: ‘Farvell’, (husker jeg).

    For hu hadde sendt, en e-post, (hvor hu tok farvell), til alle, på Arvato MSPA, (husker jeg, at hu sa).

    (Noe sånt).

    Og i den e-posten, så var det vel sånn, at Katarina Murie solgte, en del brukte ting, som sin varmovn osv., (mener jeg å huske).

    Og dette var vel, rett etter, at jeg hadde flytta, til Leather Lane.

    (Noe jeg gjorde, i juni/juli 2006, vel.

    Noe sånt).

    Men jeg hadde vel allerede kjøpt meg, en varmeovn, (på Argos, eller noe sånt), tror jeg.

    Ihvertfall så syntes jeg, (husker jeg), at det ville, vært litt rart, å kjøpe, en sånn olje-radiator-ovn, av Katarina Murie.

    For hvordan skulle det kjøpet gjennomføres, (i såfall), liksom.

    Nei, det hadde nok blitt litt slitsomt, (tror jeg).

    Hvis ei sånn svensk-amerikansk dame, (som ikke var singel), for eksempel skulle dukka opp, der jeg, (som var ungkar), bodde aleine.

    (Med en varmovn).

    Nei, det kunne nok lett, ha blitt til, en slags pinlig ‘seanse’, (eller noe i den duren), hvis jeg skulle tippe.

    Så derfor, så kjøpte jeg heller, sånne ting som varmovner, kjøkkenmaskiner og TV-er osv., i butikker som Argos og Tesco, (må jeg innrømme).

    (For jeg hadde da ganske nylig, fått en arv, etter min grandonkel Otto Bergstø, i Norge.

    Så jeg hadde litt penger, akkurat denne våren/sommeren, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.     

  • Min Bok 10 – Kapittel 16

    Det var forresten sånn, på Arvato.

    At vi ‘agentene’, en periode, ble bedt om, å ‘samle inn’, e-post-adresser, fra folk som ringte, på den danske linjen, og som hadde, en fullversjon, av Windows.

    (Hvis ikke det var, en full-versjon, av Word/Office).

    Noe sånt.

    Og dette var muligens, etter at Team Leader Marianne Høksaas, flyttet tilbake, til Norge/Oslo, (sammen med Kjell Ove Knutsen vel), våren 2006.

    (Noe sånt).

    Og i forbindelse med, at vi ‘agentene’, ble bedt om, å samle inn, de nevnte danske e-post-adressene.

    (Som muligens, kun skulle være, fra kvinner.

    Hvis jeg husker riktig.

    Noe sånt).

    Så ble det også sagt, (mener jeg å huske).

    (Fra lederne, på Arvato MSPA).

    At de kun ønsket, e-post-adresser, som var ‘ordentlige’.

    Så hvis de danske kundene, (som ringte inn, for å aktivere), etterhvert oppga å ha, for eksempel en Hotmail e-post-adresse.

    Så ønsket ikke Team Leader-ne, å bli gitt, denne e-post-adressen.

    De ønsket bare å bli gitt e-post-adresser, som var, fra danske tele-selskaper/ISP-er, (som for eksempel Tele2, eller hva de danske internett-leverandørene heter igjen), sånn som jeg husker det.

    Og det vi ‘agentene’, da skulle si, til de danskene, som hadde disse full-versjonene.

    Det var, at de kunne få være med, på en spørre-undersøkelse, per e-post, da.

    (Noe sånt).

    Og dette strider vel egentlig, litt imot, et av ‘mantra-ene’, til Microsoft sin produkt-aktivering.

    For det het seg vel, at den produktaktiveringen, skulle være, helt anonym.

    (Noe sånt).

    Men hvis man samlet inn e-post-adresser.

    (På den måten, om jeg har forklart om, ovenfor).

    Så brøt vel egentlig det, (en del), mot Microsoft sin ‘policy’, om at produktaktiveringen, skulle være, helt anonym.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at noen av mine ‘agent-kolleger’, på Arvato MSPA.

    (Som Stinne Ingersvang, (fra Danmark), vel).

    De ville noen ganger, (kanskje en gang, per uke, eller noe i den duren), ‘løpe rundt’, med små, håndskrevne lapper.

    Og det var da, deler av et installasjons-ID.

    Og så ville da, disse damene si, at vi ikke, skulle la, den personen, (som hadde det spesielle installasjons ID-et), få aktivere, da.

    (Noe sånt).

    Men dette gikk da ikke, gjennom Team Leader.

    (Og dette var muligens, noe disse kvinnfolkene, (for det var vel bare kvinnfolk, som liksom fløy rundt sånn, vel), bare drev med, når det ikke var, en Team Leader, på jobb.

    Noe som var, nokså ofte, (spesielt om kveldene vel).

    Av en eller annen grunn).

    Og dette brøt nok også, mot Micosoft sin policy, om at produktaktivering, skulle være, helt anonym.

    For da ble jo installasjons-ID-et brukt, som en slags måte, å identifisere, en bestemt kunde på.

    Og vi andre ‘agentene’, kunne jo ikke vite, nøyaktig hva som hadde skjedd, når denne kunden ringte, til hu Stinne Ingersvang, (for eksempel).

    Jeg husker ihvertfall det, at jeg ikke tok, disse ‘kvinnfolk-lappene’, (med installasjons-ID-deler på), helt på alvor.

    Jeg ville ofte, bare ignorere, disse lappene, (sånn som jeg husker det).

    For sånn som jeg forstod det, (på den tida, som jeg jobba, på Arvato), så var det ikke meningen, at folk skulle fly rundt, med sånne små lapper, (og dele ut de, til kollegene sine).

    For det var ikke i tråd, med Microsoft sine prinsipper, for etisk/anonym produktakivering.

    (Sånn som jeg forstod det, (på den tida), ihvertfall).

    Dette var jo, i 2005/2006.

    Så det er jo nå, cirka ti år siden.

    Så det er ikke sånn, at jeg husker, Microsoft sin etikk-regler, på rams lenger, liksom.

    Men jeg kunne nok, disse reglene, en del bedre, på den tida, som jeg jobba, for Arvato.

    Og jeg husker, at jeg da reagerte, på disse ‘lappe-damene’, (og lurte på, om det de drev med, (når de fløy rundt, med disse små lappene sine), liksom var ‘kosher’, innenfor feltet produktaktivering, da).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at disse ‘lappe-damene’, (som Stinne Ingersvang vel), også ville ‘fly rundt’, og følge med på, hvem som til slutt, fikk en ny telefon, fra disse ‘lappe-kundene’.

    Og hvis jeg da, (i mellomtiden), hadde glemt bort, denne ‘jukse-lappen’.

    Så ville jeg kanskje, få et stygt blikk, (og muligens en liten klage), fra hu Stinne Ingersvang, (var det vel), sånn som jeg husker det.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Sånn som jeg husker det.

    Så ble heller ikke disse ‘jukse-lappene’ nevnt, under min opplæring, på Arvato.

    (Og heller ikke i møter, med Team Leader, for eksempel).

    Så jeg må si, at disse ‘jukse-lappene’, nok var noe tull, som enkelte ‘agenter’ drev med, (av en eller annen grunn), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men disse ‘jukse-lapp-damene’, (på Arvato), de lo jeg nok litt av, (inni meg).

    Og så trodde jeg nok, at disse, var over-ivrige og/eller barnslige.

    Og at de derfor, begynte å finne på, noen sånne ‘ekstra-regler’, for produkt-aktiveringa, da.

    Men vi var egentlig ikke drillet, i å ha, sånne ‘jukse-lapper’, liggende foran oss, mens vi svarte, på Microsoft-telefoner.

    Og for meg, (som nordmann), å svare, på danske telefoner.

    Det var nok, en større utfordring.

    Enn det var, for danskene.

    (Siden at jeg ikke, var så vant, med å prate dansk).

    Så derfor, så var det nok lettere, for meg, (som nordmann), å glemme, en sånn dansk ‘jukse-lapp’.

    Enn det var, for en danske, da.

    Så hva disse danskene drev med.

    De var kanskje moralistiske, (eller noe sånt), da.

    Og ville liksom, være strengere, (eller noe i den duren), enn det Microsoft var.

    Men da tenkte vel jeg sånn, at de underminerte de jo Microsoft, som firma.

    For hvis det ble kjent, at Microsoft sin produktaktivering, ikke var så etisk, som Microsoft liksom skrøyt av, at den var.

    Så ville Microsoft kunne risikere, negativ omtale, i pressen, osv.

    (Og få dårligere renome, liksom).

    Men det resultatet, at Microsoft sine aksjer, kunne falle i kurs, (for eksempel).

    Men så langt, tenkte tydeligvis ikke, disse danske ‘jentungene’.

    Så derfor tenkte nok jeg det, at disse ‘lappe-damene’, var noen slags umodne mennesker, da.

    (Noe sånt).

    Og så tenkte jeg nok, på disse ‘jukselappene’ deres, som en slags tøysete distraksjon, fra noen enkle og muligens litt ‘uforstandige’/’kort-tenkte’, (eller ‘snusfornuftige’), sjeler, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når det gjaldt, hvor ivrige, som folk var, (på Arvato).

    Så var det sånn, at jeg en gang.

    (Den første uka, som jeg jobba, på Arvato.

    Eller noe i den duren).

    Spurte hu Margrethe Augestad, (og hennes norske venninne/kollega, som var litt lubben, og muligens het Synnøve, eller noe lignende).

    Om hvordan de gjorde det, når noen ringte, om den og den typen aktivering, da.

    (Noe sånt).

    Og da svarte Margrethe Augestad, (husker jeg), at: ‘Vi bare lar alle aktivere, vi’.

    (Noe sånt).

    Og det tror jeg, at mange av kvinnfolka der, muligens gjorde.

    For en gang i time kanskje, (hvis ikke oftere), så fikk jeg, en samtale, hvor jeg måtte nekte noen, å aktivere.

    Og da måtte jeg noen ganger krangle nesten, for å forklare personen, om hvorfor han/hun, ikke fikk aktivere.

    (Dette var ofte folk som prøvde å aktivere OEM-lisenser, på en ny maskin.

    Og en OEM-lisens, var bare gyldig, på den maskinen, som den først ble installert på, da.

    Men hvis kunden hadde en fullversjon, (av Windows), så fikk de lov til, å installere den versjonen, på inntil ti PC-er etter hverandre, (var det vel).

    Noe sånt).

    Men jeg satt jo, i samme kontorlandskap, som masse kvinnfolk, (for det meste, må man vel si), som også aktiverte.

    Og jeg hørte sjelden, at de liksom, måtte krangle, med kundene, (og at de nektet folk, å aktivere), da.

    Så det er mulig, at det omtrent bare var meg, som nekta folk, å aktivere der.

    (Hva vet jeg).

    Og isåfall, så blir vel, den ‘plutselige’ iveren, til Stinne Ingersvang, litt merkelig.

    Men det er mulig, at det kanskje kan ha vært sånn, at hu Stine Ingersvang, liksom skulle tulle, med folk, fra andre deler, av Danmark, da.

    Hu var kanskje, en slags lokal-patriot.

    For i Norge, så er det jo sånn, at det er rivaleri, mellom Bergen og Trondheim, (i fotball), for eksempel.

    (Og mellom sunnmøringer og romsdalinger).

    Så det kan jo ha vært, at hu Stinne Ingersvang, ikke likte folk, som snakket Odense-dialekt, (for eksempel).

    Og så ville hun kanskje, nekte disse, å aktivere, (siden at hu var, fra en annen del, av Danmark, eller noe i den duren), da.

    Noe sånt, kan det jo ha vært.

    Men det kan jeg ikke, si sikkert.

    For jeg var ikke Team Leader, (på Arvato).

    Så jeg fikk ikke høre, noen av mine kolleger, sine samtaler, (som ble tatt opp, av Arvato da), for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.      

  • Min Bok 8 – Kapittel 42: Og enda mer fra Løvås

    Det var også sånn.

    (Mens jeg bodde, på Løvås).

    At onkel Martin, en dag, plutselig fant fram, en leirdue-maskin, (som stod plassert, på låven, (ikke så langt unna, der hønene holdt til, mistenker jeg)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Onkel Martin, hadde nemlig også, en hagle.

    (I sitt vapenskap, må det vel ha vært).

    Og Martin ville ha meg med, på å skyte, etter leirduer da, (husker jeg).

    Problemet var, at jeg aldri, hadde skutt, med hagle før.

    Og jeg hadde heller aldri skutt, på leirduer, (eller flyvende fugler), før.

    Så jeg fikk bare bom da, (husker jeg).

    (Mens Martin traff, på bortimot halvparten, av sine leirduene, vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da vi skøyt, på disse leirduene.

    Så stod ‘leirdue-maskinen’, like ved låven.

    Og vi skøyt, i retning av Farris, (og Mille-Marie Treschow sin skog da), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, som Martin, Grete, og ungene til Grete, var i Nevlunghavn, for å besøke bestemor Ingeborg.

    (I forbindelse med, at onkel Martin, fylte 50 år, var det kanskje).

    Så fikk Martin og Grete, en gammel PC, av noen av Ingeborg sine venner, (var det vel muligens).

    Og den PC-en, ble jeg satt til, å prøve å få til å virke, i ‘skuret’ mitt, da.

    Og da var det sånn, at PC-en min, fra Sunderland.

    Den lå noen deler av, i Sunderland, og noen deler lå, i København.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 7).

    Men i Sunderland, så hadde jeg kjøpt meg, en Windows XP-CD, (i en databutikk), som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6.

    (Og den CD-en hadde jeg fortsatt, i kofferten min, på Løvås).

    Så jeg ringte, til Microsoft sin produktaktivering, og hørte, om jeg hadde lov til, å bruke den Windows-versjonen, på den ‘skrot-PC-en’, som Grete og Martin, ville at jeg liksom skulle få til, å virke, da.

    (Noe sånt).

    Og det var vel også sånn, at Grete og Martin, hadde en annen PC der.

    (Som de hadde hatt, før de fikk laptop-en.

    Noe sånt).

    Som de også ville, at jeg skulle fikse, da.

    Så jeg ringte, til Microsoft sin produktaktivering, ihvertfall en gang, fra Løvås, (og ‘skuret’ mitt der), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg ringte, til Microsoft sin produktaktivering, (fra Løvås).

    Så la jeg merke til det, at han jeg snakka med der, hadde samme navn, (nemlig Erik), som meg.

    Og da jeg flytta, til Liverpool, seinere dette året, (i 2005).

    Så fikk jeg meg, etterhvert jobb, på denne produktaktiveringen.

    (Som jeg har tenkt til, å skrive mer om, i Min Bok 9/10).

    Og Erik, det var en kar, i 20-åra, fra Trøndelag, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Det her, er fra da jeg jobbet, på Arvato, (hvor jeg jobbet, fra august 2005 til november/desember 2006). Jeg opprettet en ny G-mail-konto, fordi at jeg ikke ønsket, å ha min ‘vanlige’ G-mail-konto, så mye åpen, på jobben, (i tilfelle at IT-avdelingen der, (som var ganske stor), da kunne se, mine private e-poster, eller noe i den duren), husker jeg. Noe sånt

    Erik Ribsskog

    Erik Ribsskog has invited you to open a Google mail account
    Erik Ribsskog Thu, Jan 26, 2006 at 8:29 AM

    To: erik.ribbskog@arvatoservices.co.uk
    ———————————————————————–

    Erik Ribsskog has invited you to open a free Google Mail account.

    To accept this invitation and register for your account, visit
    http://mail.google.com/mail/a-1e7d35fe52-4965685a50-c9fcfd7333

    Once you create your account, Erik Ribsskog will be notified with
    your new email address so you can stay in touch with Google Mail!

    If you haven’t already heard about Google Mail, it’s a new search-based webmail
    service that offers:

    – Over 2,500 megabytes (two gigabytes) of free storage
    – Built-in Google search that instantly finds any message you want
    – Automatic arrangement of messages and related replies into
      “conversations”
    – Powerful spam protection using innovative Google technology
    – No large, annoying ads–just small text ads and related pages that are
      relevant to the content of your messages

    To learn more about Google Mail before registering, visit:
    http://mail.google.com/mail/help/benefits.html

    And, to see how easy it can be to switch to a new email service, check
    out our new switch guide: http://mail.google.com/mail/help/switch/

    We’re still working every day to improve Google Mail, so we might ask for your
    comments and suggestions periodically.  We hope you’ll like Google Mail.  We
    do.  And, it’s only going to get better.

    Thanks,

    The Google Mail Team

    (If clicking the URLs in this message does not work, copy and paste them
    into the address bar of your browser).

    PS.

    Man kan se det, (i jobb-epost-adressen min ovenfor), at Arvato, stavet etternavnet mitt feil, (med to ‘b’-er, i stedet for to ‘s’-er), av en eller annen grunn.

    Og det var sånn, at hu som hadde ansvaret, for opplæringen min der, (nemlig Marianne Høksaas, fra Sørlandet).

    Hu sa det, at de også hadde stavet hennes etternavn feil der, (husker jeg).

    Så det ble ikke til, at jeg tok opp dette, (med feilstavingen), med IT-avdelingen.

    For det var visst sånn, at de stavet alle ‘ikke-engelske’ navn der feil, (virka det som).

    (Og det var også sånn, at det var mange programmer, som man skulle registreres på, (som bruker), for å kunne aktivere Microsoft-programmer.

    Og i starten, så var det ofte problemer, husker jeg.

    Så det var sånn, at jeg måtte få hjelp, av IT-avdelingen, bare for å kunne logge meg på, en del ganger der, husker jeg.

    Så det med feilstavingen, av etternavnet mitt, det kom jeg aldri så langt som til, å få tatt opp, (med de ‘sure’ IT-damene der), husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Det er noen som skriver, (på et debattforum), at de tuller med meg, på grunn av hvordan jeg gjorde jobben min, da jeg jobbet, for Arvato sin Microsoft-aktivering, (i Liverpool). Men det var bare en nødjobb, som jeg startet i, for å få penger til mat osv., i England. Og en av grunnene, til at jeg startet, en arbeidssak, mot Bertelsmann/Microsoft, er at mye var uklart der, angående kundeservice, osv.

    microsoft aktivering

    http://www.treningsforum.no/forum/index.php?topic=76612.30;wap2

  • Mer fra England

    Når jeg blogget tidligere i dag.

    Så brukte jeg så mange programmer samtidig, at PC-en gikk veldig tregt.

    Så jeg skrudde av og på PC-en, (som jeg pleier å gjøre da).

    Og da ble skjermen helt svart.

    Og jeg måtte re-installere Windows.

    Men Windows XP lot seg ikke installere da.

    Jeg måtte bruke en Vista-CD/DVD, som jeg lastet ned, og brente, (jeg har lisens), for noen måneder siden, (etter forrige gang dette hendte).

    Og så kunne jeg installere Windows XP.

    (Etter å liksom ha installert Vista ‘litt’).

    Så dette er litt snodig, vil jeg si.

    Jeg lurer på om jeg burde skaffe meg en Linux-CD/DVD.

    Sånn at jeg har den i reserve, i tilfelle at det blir for mye tull, med Windows.

    (Vista synes jeg er litt som en vits.

    Det er mye dårligere enn XP, synes jeg.

    Etter å ha brukt begge operativsystemene.

    Ihvertfall når det gjelder brukervennlighet.

    Jeg jobber ihvertfall mye raskere, med XP, på denne PC-en, vil jeg si.

    Jeg har vurdert å ta kurs i Windows 7, for å lære mer om det.

    For jeg vet ikke hvor mye minne osv., som Windows 7 krever.

    Det er mye ‘sky-drive’-basert, har jeg lest, et sted.

    Men hva hvis man ikke har internett, da.

    Men folk flest bruker vel Windows 7 nå.

    Jeg er fortsatt inne i en hektisk nød/rettighets-blogge-tid.

    Så å bytte operativsystem, er noe av det siste jeg har lyst til, egentlig.

    For jeg har ikke så mye dødtid, til å lære å bruke et nytt OS, da.

    Men jeg kjenner XP bra, fra min tid som #quiz-show-op osv., (på irc), i Norge).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg vurderer også å gå over, fra å bruke Chrome, (som browser), til å bruke Firefox.

    For det kan bli litt mye Google-programmer, kanskje.

    Chrome blir jeg noen ganger automatisk logget inn på nå.

    (Ihvertfall på den forrige installeringen).

    Så det blir kanskje litt mye ‘Big Brother’.

    Og dessuten, så klarer ikke Chrome å vise Aftenposten.no, på min PC.

    (Ihvertfall ikke på de siste installeringene, som jeg har hatt, på denne PC-en).

    Så jeg må bruke f.eks. Firefox uansett, for å lese på Aftenposten.no.

    Og da er det sånn, at jeg tenker det, at kanskje det er bedre å bare droppe Chrome.

    (Sånn at jeg slipper å bruke flere nettlesere hele tida, liksom).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Jeg vurderer også å kjøpe med ram, til PC-en.

    Men er disse som selger minne-brikker, på nettet, seriøse, liksom.

    Jeg har heller ikke så mye penger, (som arbeidsledig).

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS 3.

    Jeg lurer også på den lokale PC-butikken.

    Har de virkelig byttet hovedkort?

    Hm.

    Det virker som at de hadde rett i det, at Vista gikk an å installere, men ikke XP.

    (Av en eller annen grunn).

    Men jeg har jo tidligere installert XP, på denne PC-en.

    Jeg har skrevet på en Windows XP-CD her, at den virket, i mars 2013.

    (For jeg har flere Windows CD-er her.

    Som jeg har lastet ned og brent.

    Når jeg ikke har funnet CD-en, til tidligere PC-er.

    For det er et ganske vanlig problem, (vil jeg si), at Windows CD-en forsvinner.

    Også har man en gyldig lisens.

    Hva gjør man da, liksom?

    Hvis man kjøper en brukt PC, så er ofte Windows installert.

    Men så må man reinstallere, pga. virus, (eller noe), etter noen måneder.

    Og så fulgte det ikke med en Windows-CD, med den brukte PC-en, da.

    Og da sliter man.

    Selv om man har en gyldig lisens.

    For hvor får man tak i en ny Windows-CD?

    Da skal man kontakte fabrikanten, av PC-en, lærte jeg, da jeg jobba, på vegne av Microsoft, (for Arvato), i 2005 og 2006.

    Men de ‘gidder’ ofte ikke å sende en ny CD, (en såkalt ‘replacement-CD’).

    Så her blir kanskje forbrukerne skviset.

    Noe sånt).

    Og da hadde jeg vel denne PC-en.

    Mener jeg å huske.

    Så kanskje det finnes et virus, som gjør det sånn, at man ikke kan installere XP lenger?

    (Uten først å installere f.eks. Vista).

    Hva vet jeg.

    Hm.

    PS 4.

    Sånn her ser Aftenposten.no ut hos meg når jeg bruker Chrome:

    aftenposten med chrome

  • Jeg sendte enda en e-post til CreateSpace





    Gmail – Update/Fwd: CreateSpace – Executive Customer Relations



    Gmail
    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>


    Update/Fwd: CreateSpace – Executive Customer Relations


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>
    Wed, Jul 25, 2012 at 10:16 PM

    To:
    Executive Customer Relations <ecr@createspace.com>, jeff@amazon.com, atle.kigen@akerasa.com, sidsel.rydland@canica.no

    Hi,

    also an other Norwegian billionare, Røkke, has written messages to me on Google, (if I understood it right).
    And my father says he knows Mr. Gates in Microsoft, (since his woman Solveig from the Scandinavian Star-accident has Mr. Gates' friend as neighbour, my father told me on the phone, in 2005 or 2006).

    So I'm a bit bored of billionairs really.
    So you can rest ashore that it isn't like I get an orgasm if I get an e-mail from your boss Mr. Amazon.
    Just to explain more about this.

    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: Wed, Jul 25, 2012 at 9:38 PM
    Subject: Re: CreateSpace – Executive Customer Relations
    To: Executive Customer Relations <ecr@createspace.com>
    Cc: jeff@amazon.com

    Hi,

    I have asked to escalate, and then I think it's inpolite not to let me do that.
    I have gotten letters from billionares before, (Forbes-billionare Stein Erik Hagen), so I don't think it's ok to be treated in an inpolite way just because someone has a busy schedule.

    Mr. Hagen probably also has a busy schedule, yet he wrote me a letter.
    Maybe Mr. Bezos should find himselves something else to do?
    His not that good at being a billionare, I'm sorry to say.

    Erik Ribsskog

    On Wed, Jul 25, 2012 at 9:04 PM, Executive Customer Relations <ecr@createspace.com> wrote:

    Dear Mr. Ribsskog,

    I understand you'd like to discuss this matter personally with Jeff Bezos, but regrettably his schedule doesn't allow him to answer directly. While he does review each message addressed to him, he's asked me to continue responding on his behalf.

    Furthermore, I understand your concerns and feel it would be best to discuss them over the phone to bring them to a speedy resolution. I called you today at 00447905206018 and left a message. Please either give me a call at (843) 760-8240 or provide me with a number and time to contact you. Again, I am available Monday through Friday, 9:00 am to 5:00 pm eastern time but am happy to accommodate your schedule to ensure we are able to connect.

    Sincerely,

    Ashley Robinson

    Executive Customer Relations

    ecr@createspace.com

    (843) 760-8240