johncons

Stikkord: Mille-Marie Treschow

  • Min Bok 8 – Kapittel 34: Enda mer fra Løvås

    I et tidligere kapittel, (i denne boken), så skrev jeg det, at den skog-eiendommen, som grenset, til Løvås, var eiet, av Løvenskiold.

    (Grensen gikk, noen titalls meter, i retning av Farrisvannet, fra Enga.

    Husker jeg, at onkel Martin, fortalte meg, en gang).

    Men etter å ha søkt litt, på Kartverket sitt nettsted, (seeiendom.no), i kveld, (19. desember 2015).

    Så fant jeg ut det, at den nabo-eiendommen, er eiet, av Mille-Marie Treschow.

    Og det blir jo litt rart, ettersom at hu vel, var sammen, (eller om de var gift), med Rimi-Hagen, på den tida.

    (Noe sånt).

    Og Rimi-Hagen jobba jo jeg for, i mange år, i Rimi.

    (Selv om jeg aldri, har pratet, med Rimi-Hagen.

    For Rimi/Hagen-gruppen/Hakon var et stort firma, og mellom en Rimi-butikksjef og Rimi-hagen, så fantes det både distriktsjefer, regionsjefer, driftsdirektører og kjededirektører.

    Noe sånt).

    Og jeg fikk et brev og en penn, fra Rimi-Hagen.

    Da jeg vant Rimi Gullårer, (en driftskonkurranse for butikksjefer), for andre halvår, av 2001, (som butikksjef, på Rimi Langhus).

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Andrea, fikk en stilig, (eller om man skal si ‘harry’), moped, (muligens en slags cross-moped), i en slags konfirmasjonsgave, (husker jeg).

    Og en sommerdag, (må det vel ha vært).

    Så var det sånn, at Martin og jeg, vel hadde, (eller skulle ha), en av våre nesten tradisjonelle ‘øl-drikking-seanser’.

    Jeg var ihvertfall litt full, (husker jeg), denne kvelden.

    Og det var sånn, at min yngre kusine, (Martin sin datter, som egentlig bodde, i Ås), Liv Kristin.

    Hu dro meg med, gjennom Løvås-skogen, da.

    Og så var vi plutselig, på veien, til Mille-Marie Treschow, da.

    (Blir det vel.

    Hvis ikke denne veien var en slags grensevei, da.

    Noe sånt).

    Og der, så var også Isa, Risto, Andrea og Martin.

    Og Martin lot ihvertfall Andrea og Risto, få prøve seg, på å kjøre, den mopeden.

    (Noe sånt).

    Og Martin ville også det, at jeg, skulle kjøre den mopeden, (i fylla), husker jeg.

    Og jeg sjangla avgårde, da.

    Og snudde, (med en del problemer).

    Og kjørte tilbake.

    Og holdt på å velte, når jeg skulle parkere sykkelen, da.

    (Jeg sjangla, fra side til side, mens jeg kjørte, nokså sakte, med mopeden vel, helt på slutten).

    Men det rareste var.

    At plutselig, så dukka Grete opp, en stund etter meg.

    (På denne øde skogsveien, (som vel er den private veien, til Mille-Marie Treschow)).

    Med sin SUV.

    Så hvis jeg hadde kjørt lenger inn, på denne ‘Mille-Marie-veien’, (i fylla), så ville jeg nok, ha møtt Grete, (i SUV-en), da.

    (Hva nå enn hu gjorde, så langt inn, i ‘Mille-Marie-land’, må man vel si).

    Så jeg husker at jeg tenkte, (i fylla).

    At det var flaks, at jeg ikke tok av helt liksom, og kjørte kjempelangt avgårde, (på Mille-Marie Treschow sin skogsvei), med den mopeden, (til Andrea), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Isa, (som gikk det siste året, på barneskolen vel, på den her tida), en gang, hadde en klasse-venninne, (eller noe sånt), på besøk, (husker jeg).

    Og da var det sånn, at onkel Martin, hadde dratt meg med, ned til Thor Borgersen.

    Og der, så ble det sendt rundt hasj, (eller om det var marijuana), som ‘vanlig’, (hadde jeg nær sagt).

    Og Martin var kanskje smartere enn meg, og tok kanskje færre trekk.

    (For jeg skulle liksom ligge litt lavt.

    Så jeg bare lot som om, at jeg var en av gutta, liksom.

    Og tok et trekk, når ‘joint’-en, til Thor, gikk rundt, (for å liksom være sosial), da.

    Noe sånt).

    Og da, så var det sånn, at jeg var skikkelig svimmel i hue, (må jeg si), under middagen, da.

    Men jeg prøvde, å liksom oppføre meg ‘vanlig’, (ved matbordet), da.

    Siden at det også var, en liten nabojente, (eller noe i duren), ved middagsbordet da, (husker jeg).

    (Noe Martin vel fortalte meg, at det kom til å være.

    Like før middagen, (eller noe sånt), vel).

    Og under middagen, så var det sånn, at Martin liksom spurte meg, om han skulle ta noe mat for meg, (husker jeg), og legge opp på tallerkenen min, (fra et fat), da.

    For Martin skjønte nok det, at jeg selv, ikke var helt sikker på, om jeg kom til å klare, å forsyne meg, med mat, (fra fatet på bordet), etter å ha røyka, narkotikaen til Thor, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg svarte vel bare: ‘Ja’, (eller noe i den duren), i ørska, (må man vel kalle det).

    Da onkel Martin spurte meg, om han skulle hjelpe meg, med å få noe mat over, på tallerkenen min, (ved middagsbordet), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en ny sånn ‘baron-epost’ til Norsk Slektshistorisk Forening







    Google Mail – Adeler-tittelen tilbake i Norge?







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Adeler-tittelen tilbake i Norge?





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Dec 15, 2009 at 1:13 PM





    To:

    Carsten Berg Høgenhoff <siec@online.no>



    Hei,

    ja takk for informasjonen!
    Nå var jo Adeler-slekten adelige før de dro til Danmark.
    Adeler-slekten er jo en norsk slekt, opprinnelig.
    Men de var jo i Danmark, i 1821.

    Og nå er de tilbake i Norge.
    Så jeg vet ikke helt om vi kan bruke den loven du refererer til der, dessverre.
    Jeg tror jeg må bare si at jeg er baron Adeler, norsk baron Adeler, siden Adeler adelsslekten var i Danmark i 1821, og ikke er en ny adelsslekt.


    Mvh.
    Erik Ribsskog
    2009/12/15 Carsten Berg Høgenhoff <siec@online.no>


    Hei,

    Når man snakker om norsk adel, er det entydig knyttet til historien.

    Treschow er ikke lenger en adelsslekt, selv om de i sin tid var

    det. Slektens overhode i dag, Mille Marie Treschow, har ingen titler og

    ingen privilegier, hun er ikke adelig og hun har aldri vært det. For

    ikke å lage en semantisk diskusjonen om hva "er en adelsslekt"

    innebærer, gjør jeg dette tydelige skillet på hva de var og hva

    de er. Man ta hensyn til det historiske aspektet når

    man likevel i presens gjerne sier at f.eks. "Treschow er en norsk

    adelsslekt". De er altså likevel ikke det, ikke idag, tross

    presens i språkbruken.

    Den eventuelt danske (oftest) tilknytning norske adelsslekter hadde,

    ble ikke påvirket av norsk lov – de beholdt sitt danske adelskap om de

    hadde det, men mistet det i Norge. Ditt spørsmål går jo nettopp på

    dette: Den danske grenen er dødd ut, og du ønsker å føre tittelen

    tilbake til Norge fordi du mener at du er arveberettiget til selve

    tittelen. Jeg skal ikke gå inn på hvorvidt du ville vært rett mann til

    barontittelen iht arverekken om du kunne arvet den her – men du kan

    altså uansett ikke føre den tittelen tilbake til Norge.

    Grunnlovens § 108. "Ingen Grevskaber,

    Baronier, Stamhuse og Fideikommisser, maa for Eftertiden oprettes."

    Det gjaldt nye hus.

    Adelsloven av 1821 handler blant annet om overføring av privilegier

    (makt) fra eksisterende gravskaper osv til sivile myndigheter (dvs

    amtmennene = fylkene) (se hele lovteksten i

    http://hoelseth.com/acts/act18210801.html). Adelslovens § 6

    handler om nålevende (altså i 1821) personers rett til å bære titler

    til sin død – de selv, og deres ektefødte, arveberittigede barn etter

    visse kriterier. Ikke lenger enn det. Loven slutter slik: "Efter de

    Personers Død, som saaledes vedblive i Besiddelse af visse

    adelige Rettigheder, ophører alt arveligt Adelskab her i Riget."

    Det gjaldt alle de gamle husene. Dermed er både nye hus og arvelige

    adelshus opphørt.

    Du får se det positive i det. Som det er, slipper du i alle fall å ta

    hensyn til om du synes Løvenkiold er fine nok for en forening du vil

    være medlem av, all den til det ikke finnes noen norsk adelsforening.

    Hverken for de fine eller de ikke fullt så fine. Jeg tror vel ikke

    adelsforeningene tar slike hensyn, selv om det vel var slik i de

    virkelig gode, gamle (franske adels)dager at det tok tre generasjoner

    fra en adelsfamilie ble opprettet til den virkelig var akseptert inn i

    det gode selskap. Jeg tror vel Løvenskioldene fint hadde kommet seg

    gjennom det kravet.

    Ellers hadde jo Groucho Marx en fin regel for hvilke foreninger han

    ville og ikke ville være medlem av: "Do I want to join a group that

    would have me as a member?" Jeg har brukt den regelen noen

    ganger. Men Norsk Slektshistorisk Forening slapp (meg) nå gjennom

    nåløyet allikvel… 😉

    Mvh

    Carsten

    Erik Ribsskog skrev:

    Hei,

    du sier det ikke er adel i Norge, men det er noe som heter

    'norske adelsslekter':

    Så begrepet adel blir nok brukt om noen norske familier likevel,

    vil jeg si, selv om adelen formelt er avskaffet.

    Så det var derfor jeg tok opp dette.

    Så adelen i Norge er vel kanskje ikke avskaffet, men

    privilegiene til adelen er avskaffet.

    Men det blir en annen diskusjon.

    F.eks. Treschow, (fra Larviks-distriktet), skal visst være en

    adelig familie som holder til i Norge da, ifølge Wikipedia.

    Og også f.eks. Løvenskiold, selv om min mormor Ingeborg Ribsskog, sa på

    telefon, ifjor, var det vel, at disse Løvenskiold ikke var så fine som

    Gjedde, for Gjedde kom nordover mye tidligere.

    (Ifølge min mormor som døde i sommer).

    Så derfor er det ikke så fristende for meg, å være med i noe eventuell

    norsk adelsforening, hvis Løvenskioldene skal være med, for de synes

    jeg ikke er så fine da.

    Så derfor har jeg prøvd å ta det her med dere da.

    Men jeg får finne noen som er eksperter på det her med Gjedde og

    Adeler-adel osv.

    Eller at jeg prøver den heraldiske foreningen f.eks. som du

    foreslo.

    Tusen takk for hjelpen med å foreslå nettsteder og foreninger osv.!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2009/12/15 Carsten Berg Høgenhoff <siec@online.no>

    Hei,

    Joda, både Sverige og Danmark har adelen sin i behold, de – og sine

    respektive adelsforeninger som tar seg av deres ve og vel. Når jeg

    henviser til Wikipedia, er det bare for å gi deg mer å lese på – ikke

    fordi jeg ikke vet. Adel er og forblir i en saga blott her til lands;

    akkurat når det gjelder den saken trenger du nok ingen ekspertise ut

    over min.

    Heraldisk Selskap (Societas Heraldica Scandinavica) er en annen

    forening som sysler dels med gamle adelsætter, men også med heraldikk i

    sin alminnelighet; kommunevåpen, byvåpen osv. Redaktør av bladet deres,

    Heraldisk Tidsskrift, er den danske Poul greve Holstein, og norsk

    redaksjonsmedlem er Kaare Seeberg Sidselrud (hans epost er heraldikk@gmail.com). Heraldikken er jo ikke

    strengt knyttet til adelen alene, men likevel en gren som nært knytter

    opp til den delen av samfunnet.

    Et annet tips, og spesielt når du sitter i England og ikke lett når

    bibliotek og arkiver her, er å legge ut spørsmål på Digitalarkivets

    brukerforum. Se www.digitalarkivet.no,

    klikk /debattforuma/ i venstre ramme, og klikk deg videre inn på

    /brukarforum/ som du finner i spalten under "Digitalarkivets

    debattforum". Legger du ut velfunderte slektshistoriske spørsmål der,

    er det en mulighet for at noen fatter interesse og hjelper deg videre.

    Generelt vil jeg anbefale deg å gjøre en del grunnforskning før du spør

    om for mye der. Les litt hva andre gjør og se hvilken type spørsmål som

    genererer gode svar. Forumet er ikke ment som en "snarvei" til egen

    slektsforskning, men mer som et diskusjons- og hjelpeforum for de

    tingene man sitter fast på. Ut over det er det et rent diskusjonsforum

    om alt som

    har med slektsforskning å gjøre. Det står noen retningslinjer for

    bruken på Digitalarkivets nettsider. Legg merke til at det ikke er

    Digitalarkivet som svarer deg der, bare andre brukere, hvis de har lyst

    og føler at de har noe å bidra med.

    Lykke til med slektsforskningen!

    Mvh

    Carsten Berg Høgenhoff

    Erik Ribsskog skrev:

    Hei,

    nei, men de har jo f.eks. en adelsforening i Danmark da.

    Så hvis det ikke finnes adel lengre, hvorfor har de en adelsforening da?

    Men det finnes vel kanskje ikke noe adelsforening i Norge, så tenkte

    jeg at Norsk Slektshistorisk Forening ble det nærmeste.

    Jeg bor i England skjønner du, så det blir ikke så lett for meg, å dra

    innom biblioteket deres, sånn uten videre.

    Men kanskje senere anledning.

    Jeg prøver også å finne ut om farfaren min sin slekt nemlig, Øivind

    Olsen, fra Holmsbu/Berger, for jeg har klart å finne ut om mine

    bestemødres slekter, og litt og om morfaren min, Johannes Ribsskog, men

    farfaren min har jeg ikke klart å finne ut så mye om.

    Beklager at jeg sendte det til feil e-post adresse, jeg så vel bare den

    jeg sendte det til, på websiden deres, men det er mulig at jeg ikke så

    nøye nok dessverre, det er nok mulig.

    Jeg tenkte kanskje at dere syntes det var artig, at noen norske arvet

    baron Adeler, og kanskje kan kalle seg baron Adeler, for det står jo

    det, på WIkipedia, at i Norden, så blir hele familiien adelige hvis de

    er etterkommer etter en baron.

    Men jeg ser at dere også henviser til Wikipedia, så jeg får kanskje

    prøve å få tak i noen som er eksperter på slikt.

    Så jeg får lete videre etter noen som er eksperter på det her med

    baron-titler osv.

    Men igjen mange takk for svar, og kanskje jeg dukker opp, hvis det er i

    orden, i biblioteket deres, og prøver å finne ut mer om farfaren og

    morfaren min, f.eks., ved en senere anledning.

    For han Cort Adeler er jo så kjent, så det burde vel ikke være

    nødvendig å gå til biblioteket deres, hvis man ønsker å finne ut mer om

    han, og det samme vel med han Ove Gjedde, regner jeg med.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2009/12/15 Carsten Berg Høgenhoff <siec@online.no

    <mailto:siec@online.no>>

    Hei,

    Du sendte både den første og denne eposten til webredaksjonen i

    Norsk Slektshistorisk Forening, ikke til kontoret. Det er ikke

    helt uvanlig at så skjer, men helt rutinemessig videresendes alle

    henvendelser som ikke er ment for internettredaksjonen. Jeg

    videresender også dette brevet til kontoret på rett adresse dit:

    kontor@genealogi.no <mailto:kontor@genealogi.no>. Jeg beklager at

    du ikke har hørt fra oss ennå.

    Jeg er ingen ekspert på dette, og du får ta dette som svar fra meg

    personlig, ikke fra foreningen som sådan, men kort:

    Adel er jo noe som for lengst er avskaffet i Norge. Det vi trygt

    kan si, er at du nok ikke kan kalle deg baron ut fra tanken om

    noen norsk baron-tradisjon, som du skriver. Det finnes ingen slik

    tradisjon her til lands lenger. Som det står på wikipedia.no

    <http://wikipedia.no>: "Grunnloven av 1814

    forbød utnevnelse av ny

    adel, og de siste, ganske beskjedne, adelige privilegiene ble i

    1821 avskaffet ved lov."

    (http://no.wikipedia.org/wiki/Norske_adelsslekter).

    Som en mellomordning fikk endel individer som allerede bar en

    tittel beholde den – men bare for seg selv i sin egen levetid.

    Deres barn fikk ikke bære noen adelstittel, selv om slekten hadde

    hatt slike arvetitler i generasjoner.

    Ang det øvrige du spør om: Når det gjelder det rent

    slektshistoriske, anbefaler jeg deg å ta en tur på Norsk

    Slektshistorisk Forenings bibliotek i Slektsforskernes Hus,

    Lakkegata 21 i Oslo. Uten at jeg har registeret foran meg, vil jeg

    tro at det der finnes bøker om mange av slektene du nevner. Det

    kan være et godt sted å starte. Vi har dessverre ikke kapasitet

    til å gjøre forskningsarbeidet for deg, og noen av spørsmålene du

    stiller krever kanskje en del leting i arkiver og litteratur. Se

    mer om bibliotekets åpningstider på

    http://www.genealogi.no/biblioteket/biblioteket.htm.

    Det er også store slektshistoriske samlinger for eksempel på

    Deichmanske bibliotek i Oslo.

    Med vennlig hilsen

    Carsten Berg Høgenhoff

    Redaktør av www.genealogi.no <http://www.genealogi.no>

    Erik Ribsskog skrev:

    Hei,

    det kunne ha vært artig å fått en eller annen form for

    tilbakemelding fra Norsk Slektshistorisk Forening, om at min

    mormor arvet den siste baron Adeler.

    Og min mor fikk pengene som forskudd på arv.

    Siden min mormors tante, var det vel, giftet seg med baron

    Adeler, og ble baronesse da.

    Min mormor var forresten også i Gjedde-familien.

    Så jeg tror det er ganske mulig, at hun var den nærmeste

    slektning av både Cort Adeler, og Ove Gjedde, som koloniserte

    Trankebar for Danmark-Norge, som var fra den danske delen av

    Skåne.

    (Gjedde-slekten var visst fra Småland).

    Pengene etter baron Adeler, gikk til et hus i Jegersborggate,

    i Larvik, i 1978, visstnok.

    Men, min mormor skriver forskjellig årstall, (og da indirekte

    forskjellig hus, forskjellige steder i testamentet).

    Min fars samboer siden 1980, Haldis Humblen, har også

    Johanitter-ordenen, i slekta, så jeg i Aftenpostens tekstarkiv.

    Og hun har tulla fælt med meg, under oppveksten, og jeg måtte

    bo alene fra jeg var ni år.

    Og jeg lurer på om bestemor Ingeborg også var i en orden.

    Så jeg lurer på om Johanitterordenen her har tullet med

    Adeler-slekten, siden den var norsk, eller noe?

    Så her hadde det vært artig å fått noe tilbakemelding.

    Jeg tror ihvertfall at jeg kan kalle meg baron (Adeler), siden

    min mor fikk pengene etter baron Adeler, og er min mor, (som

    døde i 1999), sitt eldste barn.

    Så jeg kan vel da kalle meg baron Erik Ribsskog da, vil jeg

    mene, eller Erik Ribsskog baron Adeler.

    Hva sier norsk baron-tradisjon om navneformen?

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2009/11/25 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com

    <mailto:eribsskog@gmail.com>

    <mailto:eribsskog@gmail.com

    <mailto:eribsskog@gmail.com>>>

    Hei,

    visste dere at min mor, Karen Ribsskog, som var norsk, (med

    danskfødt mor, Ingeborg Ribsskog, riktignok), arvet den siste

    Baron Adeler, med navn etter Cort Adeler?

    Tror dere det er greit at jeg kaller meg baron Adeler da,

    (siden

    det var en tittel, og Adeler-slekten er utdødd i Danmark,

    ihvertfall), siden jeg er min mor, (som døde i 1999), sitt

    eldste

    barn?

    Jeg sender med kopi av en side om dette, fra min mormor,

    (Ingeborg

    Ribsskog, som døde i sommer), sitt testamente.

    Mvh.

    Erik Ribsskog