johncons

Stikkord: Millfield

  • Da kan jo Tore Andre Flo møte sine ungers tidligere barnepike, (når han er i Sunderland). For det sa frisøren min, (i Sunderland), til meg, i 2011, (må det vel ha vært), at Tore Andre Flo, hadde en tidligere barnepike, i Sunderland, som til og med flytta med Flo-familien, til Italia. Noe sånt

    kan møte barnepiken sin

    https://www.dagbladet.no/sport/tore-andr-flo-har-fatt-ny-jobb-rykker-opp-i-chelsea—jeg-har-en-drom/68803827

    PS.

    Da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken, (noe jeg jobba som, fra høsten 2000 til våren 2001).

    Så var det sånn, at min distriktsjef Anne Neteland, forklarte meg, at selv enhver ‘lager-slask’, liksom.

    Som bare jobber, et par vakter, i uka, ved siden av ungdomsskolen eller videregående.

    Selv en sånn ‘slask’, (som bare rydder på flaskerommet osv.), er like viktig, som Rimi-Hagen, (eller hvem som helst andre), i firmaet, da.

    (For å si det sånn).

    Så hu barnepiken, til Flo-familien.

    Hu er like viktig, som verdens dyreste fotballspiller Messi, da.

    (I fotball-verdenen).

    Hvis man skal følge Anne Neteland sin tankegang.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Et par år etter, at jeg slutta, på Rimi Kalbakken, (var det vel).

    Så møtte jeg en av ‘lagerslaskene’ derfra, på bussen.

    (Jeg gikk på 37-bussen, på St. Hanshaugen.

    Noe sånt).

    Og han Leif, (som visstnok var polakk), insinuerte at jeg hadde, en sex-dukke, (kunne det virke som).

    Og det må ha vært noe, med den gangen, som jeg hadde nachspiel, og ei fra Ulvøya, kom inn, fra en Rimi/SES-vekter sin hybel, og så hu Malena, fra Lizzis/Drammen, i senga mi.

    Det er mulig at hu så ut, som ei sex-dokke.

    Men jeg synes jeg ser det.

    Sex-dukken Malena, med null hull.

    Og som begynner å klage/ringe politiet, hvis du prøver å ta av den trusa.

    Den sex-dukken tror jeg ikke, at hadde solgt så bra, (for å si det sånn).

    Det må isåfall være, til masochister og andre selvplagere.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 7 – Kapittel 22: Mer fra Berlin

    På Generator, så var det også, en internett-kafe, (mener jeg å huske).

    Og på den tida, så hadde jeg Hotmail, (mener jeg å huske).

    Og jeg har jo en kusine, (nemlig tante Ellen sin datter Rahel), som bor i Berlin, (selv om hun er vokst opp, i Sveits).

    Og Rahel skrev en e-post, til en hel ‘haug’ av folk, (inkludert meg selv), på den her tida, (husker jeg).

    Og hu lurte på, om noen ønsket, å låne hennes leilighet, i Berlin, i en måneds tid, (eller hva det var), husker jeg.

    For hu skulle noe greier, (antagelig noe teater-greier, et eller annet sted, siden at hu er teater-utdannet, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg ønsket ikke, å dra inn Rahel, i det her ‘mafian-greiene’.

    (Jeg hadde jo overhørt, på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

    Så jeg bestemte meg, for å heller dra videre, til Paris, (enn å bli værende, i Berlin da), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og før toget til Paris gikk, så hadde jeg en del dødtid, (mener jeg å huske).

    (Dette var kanskje den tredje dagen min, i Berlin.

    Noe sånt).

    Og da, så satt jeg meg inn, i en drosje, og ba drosjen, om å kjøre meg, til en kino.

    Og først, så kjørte drosjen, til en veldig seriøs, (eller kjedelig), kino da, (husker jeg).

    Og da, så spurte jeg drosjesjåføren, (som venta utenfor kinoen), om det ikke fantes noen andre kinoer, (i Berlin), husker jeg.

    Og da, så havnet jeg, på en større og mer moderne kino, (som var navngitt, etter et japansk elektro-firma, (eller noe i den duren), mener jeg å huske).

    Og der, så viste de faktisk filmen ‘Constantine’, (husker jeg).

    Og den filmen, var det litt artig, å se, (for meg), må jeg si.

    For filmen Constantine, handlet jo, om John Constantine.

    En tegneserie-figur, (som også er kjent, som ‘Hellblazer’).

    Og irc-nicket mitt, john_cons, er jo oppkalt, etter denne tegneserie-figuren, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også, at jeg spiste, på Burger King, (var det vel), den siste dagen, (var det vel), i Berlin.

    Og det var også sånn, at jeg fikk vasket noen klær, (husker jeg), på Generator.

    For de hadde et slags vaskeri der da, (husker jeg).

    Og der, så møtte jeg også, to tyske tenåringsjenter, (som jeg såvidt pratet litt med vel, en kveld), og som muligens trodde, at jeg var tysk, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det er mulig, at det var den nest siste dagen min, i Berlin, som jeg var, på kino.

    For jeg husker, at det ble problemer, da jeg skulle, til togstasjonen, (for å dra videre, til Paris).

    For jeg prøvde å si, til drosjesjåføren, (som denne gang, var en innvandrer), at jeg skulle, til: ‘Zoo station’.

    (Som i U2-sangen).

    Men det skjønte ikke han pakistaneren, (eller hva han var), noe av, da.

    Så jeg måtte tenke kjempelenge.

    Og så kom jeg på, hva dyrehage het, på tysk.

    (For jeg hadde vel sett det, på skilt, eller noe sånt, en av de forrige dagene.

    Noe sånt).

    Og så sa jeg: ‘Tiergarten’, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Og da kjørte han drosjesjåføren meg, til en bussholdeplass, (eller noe sånt), som het Tiergarten, da.

    Og som heldigvis lå, bare noen få hundre meter, (var det vel), unna Zoo station.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg fikk klipt meg, den siste dagen, (i Berlin), mener jeg å huske.

    Dette var en frisør, som holdt til, i samme kvartal, som Generator, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og der var det to tyske frisør-damer, som jobbet, (mener jeg å huske).

    Og hu som klipte meg, brukte flid, og prøvde å gjøre en god jobb, (virket det som, for meg).

    Så det var ikke noe halvveis liksom, (som man kanskje kan oppleve, noen ganger, hos frisører, i Norge).

    Her var tysk grundighet, (må man vel si).

    Så jeg fikk klipt meg ihvertfall da, (for å si det sånn).

    Noe jeg da, vel ikke hadde gjort, siden jeg bodde, på the Forge, vel.

    (Og det var vel da snakk om, barbersalongen ‘Clipper’, i Millfield.

    Hvis jeg ikke husker helt feil.

    Og det må vel ha vært, halvannen måned tidligere, eller noe sånt.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 82: Fler erindringer fra Sunderland XII

    Et av de beste diskotekene, i Sunderland, het Diva, (husker jeg).

    Dette var et ‘main-stream’ utested, for unge voksne, som kledde seg bra/stilig, (må man vel si).

    Så de andre utestedene, i Sunderland, ble kanskje litt ‘harry’, (eller ‘fjortiss’), sammenlignet med dette utestedet.

    (Noe sånt).

    Derfor havnet jeg en del ganger på dette utestedet, da.

    Og en gang, så var det sånn, (mener jeg å huske), at jeg kom i prat, med to damer, (hvorav ei av disse hadde en sånn ‘skjell-mobil’, (altså en sånn mobil, som man kunne klappe sammen, sånn at den ble, som en ‘musling’, sånn at skjermen osv. ble beskyttet, når mobilen ble klappet sammen)).

    Og disse, kjente dørvakta, vel.

    Og de fikk meg forbi dørvakta, (og køen), mener jeg å huske.

    (Jeg var vel litt full, mener jeg å huske.

    For jeg hadde vel først vært, på noen andre utesteder, også.

    Noe sånt).

    Og disse to damene, de fant jeg igjen, inne på dette utestedet, da.

    For hu med ‘klappe-mobilen’, hu stod med den utslått, (og studerte den liksom), også inne, på dette diskoteket, da.

    Men da stod de der, ilag med en britisk kar, (mener jeg å huske).

    Så det ble ikke sånn, at jeg tok kontakt med dem igjen, (inne på Diva).

    (Jeg var kanskje litt flau, over å ikke ha engelsk, som førstespråk.

    Inne på et bråkete diskotek.

    Så ville nok dette føre til, at jeg ikke ville forstått noe særlig, av hva som ble sagt.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    At en gang, som jeg var på Diva.

    (Det var kanskje den gangen, som hu ‘mobil-dama’ og venninna, fikk meg inn der).

    Så var det sånn.

    At jeg bare stod ved et bord, (inne på diskoteket), og drakk, av en halvliter.

    (Eller om jeg nettopp var ferdig å drikke).

    Og plutselig, så dukka det opp en svær dørvakt der.

    Som plutselig begynte å dytte på meg, (mens jeg var ganske brisen/full), og som så kasta meg ut, av en bakdør der.

    (Ikke så lenge før stengetid).

    Uten at jeg liksom kan si det, at jeg hadde gjort, noe galt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som jeg tok samme Metro-tog, (Metroen var cirka det samme som t-banen i Oslo, bare at Metroen for det meste gikk over bakken, (og ikke under bakken, som i Oslo, London og Paris), vel), som Nicole Erwin og Javier fra Spania, (som begge bodde i nabo-leiligheten, på the Forge), hjem fra forelesninger på St. Peters campus.

    Så var det sånn, at jeg gikk til butikken, (Aldi), sammen med Nicole og Javier.

    (Etter at vi hadde gått av Metro-en).

    Og da, så begynte disse, å prate om, at det var Guy Fawkes Night, (den dagen, i 2004), husker jeg.

    (Selv om Guy Fawkes, vel var mannen, bak ‘the Gunpowder Plot’.

    Og dette var vel et katolsk plott, for å sprenge, det britiske parlamentet.

    Og Javier var jo fra Spania, (og antagelig katolikk), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på the Forge.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se. 

  • Min Bok 6 – Kapittel 79: Fler erindringer fra Sunderland IX

    En gang, etter at jeg hadde vært noen måneder, i Sunderland.

    Så skulle jeg gå i butikken, en lørdagsettermiddag/kveld, (husker jeg).

    Og i Sunderland, (og Newcastle), så pleide folka, (altså ungdommene/de unge voksne), å gå på byen, uten jakke, (husker jeg).

    (Dette hadde jeg vel lest om, på et nettsted, (eller en nettavis), eller noe sånt, tror jeg.

    Muligens en norsk nettavis).

    Selv om det var midt på vinteren.

    (Av en eller annen grunn.

    Kanksje fordi at utestedene i England, ikke pleier å ha garderober, som i Norge, (og i Gøteborg).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg gikk til en butikk/storkiosk, som lå like ved Aldi, i Millfield, (husker jeg).

    (For de solgte ikke sigaretter, på Aldi.

    Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og da jeg skulle gå fra den butikken, og bort til ‘student-veien’ igjen.

    Så gikk jeg forbi fire-fem tenåringsjenter, som skulle på byen, (eller noe sånt), husker jeg.

    Og ei av dem, (en ganske petit brunette), begynte å tigge meg, om å få låne jakka mi.

    Men jeg skulle jo ikke på byen.

    Jeg skulle jo bare hjem til the Forge.

    For jeg hadde jo ikke fått studielånet mitt ennå.

    Så jeg hadde ikke råd til å gå på byen, og feste, hver helg, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg mente vel det, at hvis folk i Sunderland, var så dumme liksom, at de gikk på byen, uten jakke.

    Så måtte de tåle det, å fryse litt og.

    (Noe sånt).

    For jeg tenkte vel det, at hvis jeg lot hu jenta låne jakka mi.

    Så ville jeg aldri fått den tilbake.

    For da ville nok hu, bare ha hatt på seg den jakka, mens hu gikk, bort til diskotekene.

    Og dit skulle jo ikke jeg.

    (Jeg skulle jo den motsatte veien.

    Jeg skulle jo bort til the Forge.

    Som lå i motsatt retning, av Sunderland sentrum, fra Millfield).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dessuten, så var den nevnte jakka, (som jeg hadde på meg).

    Det var den jakka, som jeg hadde kjøpt meg, på Hennes & Mauritz, ved Oslo City.

    Like etter at jeg begynte, som butikksjef, på Rimi Langhus, (våren 2001).

    Det var en svart vindjakke, (heter det vel), som var enkel og kort.

    Så den jakka, den var det ikke noe for i, da.

    Så hvis hu jenta frøys, så ville hu nok ikke blitt så varm, av å ha på seg den jakka uansett, (tror jeg).

    (Noe sånt).

    For det blåste vel ikke noe særlig, (denne dagen), tror jeg.

    Og det regnet vel ikke heller, (hvis jeg husker det riktig).

    Dessuten, hvorfor frøys bare hu ene, av disse jentene.

    (Og ikke venninnene hennes, som alle var like tynnkledde, som hu som ville ha jakka mi).

    Disse fire-fem unge damene, (som var i en slags gjeng liksom, må man vel si), de gikk på fortauet der, kun iført singletter/topper på overkroppen.

    Så de gikk med bare armer, da.

    Og med olabukser, (mener jeg å huske), på underkroppen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg regna vel med det, at hu brunetta, som tagg om å få låne jakka mi, bare tulla, (eller eventuelt flørta), da.

    (Noe sånt).

    Så det ble bare sånn, at jeg ignorerte henne, og gikk tilbake igjen, til the Forge, da.

    Men jeg mener å huske, at jeg begynte å chatte, om den her episoden, på en norsk chat, (eller noe lignende), da jeg kom tilbake igjen, til the Forge.

    For jeg hadde ikke bodd i England, så lenge, på den her tida.

    Så jeg forstod meg ikke så bra, på engelske damer, da.

    (For å si det sånn).

    Så jeg var ikke helt sikker på, hvordan jeg skulle tolke oppførselen, til hu unge brunetta, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 64: Mer fra 2005

    Etter at Pia og dem hadde dratt tilbake til Norge, en av de første dagene, i januar, i 2005.

    Så dukket etterhvert leilighetens tre student-damer opp igjen, (på the Forge), etter å ha vært på juleferie, hjemme hos familiene sine.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det første jeg husker, av Federica, i 2005.

    Det var at hu satt oppå kjøkkenbenken, (en gang som jeg gikk inn i det rommet som var kombinert lounge og kjøkken), og dingla, med beina sine, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det første jeg husker av Rosario, i 2005.

    Det var at jeg møtte henne, på Aldi, (i Millfield).

    Og Rosario trillet vel rundt på en handlevogn der, (mener jeg å huske).

    Ihvertfall, så var det sånn, at hu sa til meg noe sånt som, at: ‘I buy a lot of food’, (eller noe lignende), husker jeg.

    Så Rosario var kanskje nedfor, på grunn av et eller annet, da.

    Og så trøstespiste hu mye mat, og la på seg litt, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde jo fortsatt en del igjen, av de hundre pundene, som søstera mi hadde lånt meg, like før jul.

    Så jeg svarte det, at jeg også kjøpte mye mat, da.

    (Noe sånt).

    Vi snakka også med hverandre om hva vi hadde gjort den dagen.

    Og jeg hadde ikke gjort så utrolig mye.

    Jeg hadde vært på the Sports Centre.

    Og jeg hadde vel også kjøpt meg Dog and Bone-card, (for hustelefonen), tror jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg mener også at det var noen britiske mannfolk, som overhørte hva Rosario og jeg prata om, i den butikken.

    Og at de kommenterte om at jeg hadde hatt en ‘easy day’, (eller noe sånt).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde jo forresten trent, en del, på Sats osv., i Norge.

    Så det var naturlig for meg, å bli medlem, på University of Sunderland sitt Sports Centre.

    En av de første dagene, som jeg var, i Sunderland.

    Så la jeg merke til det, at det hang en plakat, for the Sports Centre, like ved resepsjonen, i the Goldman Building, (på St. Peter’s Campus).

    Og for studenter, så kostet det bare 20-30 pund, (eller noe i den duren), å trene, i et studieår, da.

    (Noe sånt).

    Så å trene i Sunderland, det var veldig billig, da.

    Iforhold til hvor mye det kostet, å trene, (på Sats osv.), i Oslo.

    Så jeg kunne trene et år, i Sunderland, for cirka det samme beløpet, som det kostet meg, å trene, på Sats, i Oslo, i en måned, da.

    (Noe sånt).

    Og det var det samme, med Metro-en.

    Et Metro-kort, for studenter, i Sunderland.

    Det kosta cirka like mye, for et år.

    Som det kosta, for et månedskort, med Oslo Sporveier, da.

    (Noe sånt).

    Så levekostnadene, de var veldig lave, i Sunderland, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men the Sports Centre, (ved University of Sunderland), var ikke så bra, når det gjaldt trenings-apparater, (husker jeg).

    (Hvis man sammenlignet dem, med Sats Ila, for eksempel.

    Hvor jeg var medlem, de to siste årene, som jeg bodde, i Oslo).

    For på the Sports Centre, så fantes det ingen tredemøller da, (av en eller annen grunn).

    Så for å liksom få fart på kondisen og fett-forbrenningen min.

    Så ble det til det, at jeg begynte å svømme ganske ofte, (i svømmebassenget til the Sports Centre), da.

    Siden jeg jo hadde problemer med trynet mitt.

    Som hadde blitt skikkelig svidd, (må man vel si), den siste tida, som jeg bodde, i Oslo.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så jeg så ‘rar’ ut i trynet da, (må jeg si).

    Og jeg brukte treningen som en slags medisin, da.

    For jeg har lest det et eller annet sted.

    At når man trener, så lager kroppen et stoff, som kalles endorfiner.

    Som liksom er kroppens eget ‘narkotikum’, (eller noe lignende), da.

    Ihvertfall så er det sånn, at man føler velvære, av å trene, da.

    Så for å komme over problemene mine, (med trynet osv.).

    Så var det faktisk sånn, at jeg prioriterte det, å trene, (fremfor studier osv.), den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    For ellers så er jeg ikke sikker på det, at jeg hadde klart å komme meg gjennom denne vanskelige tiden, (for meg), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siden sist jeg hadde drevet med svømming.

    (Som vel må ha vært, på midten/slutten av 90-tallet, i Oslo).

    Så hadde jeg nok blitt litt mer muskuløs. (eller ihvertfall bredskuldret).

    (Av vare-sjauingen på Rimi og treningen på Sats).

    Så svømmingen gikk ganske greit.

    Jeg klarte å svømme, i over en time, i strekk, (uten å stoppe for å ta pauser), husker jeg.

    (Selv om jeg bare klarte å drive med bryst-svømming, husker jeg.

    Siden jeg ikke hadde lært meg å crawle, (under oppveksten min i Norge), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg hadde bodd i Sunderland, i to-tre måneder, (eller noe sånt).

    Så hadde jeg visst fått ganske bra kropp, av all denne treningen min, da.

    (Jeg husker for eksempel det, at jeg på et tidspunkt, (mens jeg bodde, på the Forge), hadde klart å bli helt kvitt ‘bil-ringene’ mine, som jeg ofte hadde pleid å hatt, rundt magen, de siste årene, som jeg bodde, i Oslo).

    For jeg mener å huske at det var sånn.

    At en gang, som jeg gikk inn i lounge-en, (i leiligheten hvor jeg bodde, på the Forge).

    Så skrøyt en eller annen ‘gjeste-student-dame’, av at jeg hadde fått så bra kropp, da.

    (Noe sånt).

    Til enten Dörte eller Federica, (var det vel).

    (Mener jeg at jeg overhørte, ihvertfall).

    Men da svarte Dörte, (var det vel), det.

    (På engelsk, må det vel ha vært).

    At jeg ikke gjorde noe ut av meg, av den grunn.

    (Noe sånt).

    Siden jeg fortsatt gikk i ganske store t-skjorter, (og ikke i for eksempel singletter), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 60: Og enda mer fra Sunderland

    Det var også sånn, forresten.

    At søstera mi Pia, hu gjorde et poeng av det, (like etter at hu dukka opp, i Sunderland, jula 2004).

    At det var så få mørkhuda folk, som bodde, i Sunderland/Nord-Øst England.

    (Noe sånt).

    Men hvor Pia ville hen, med den her ‘svarting-pratinga’ si.

    Det veit jeg ikke.

    Men det veit hu vel kanskje selv.

    (Det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    At etter at jeg hadde bodd et par-tre måneder, (var det vel muligens), i Sunderland.

    Så fikk Federica problemer med laptop-en sin, (husker jeg).

    Og hu ville at jeg skulle bli med henne, til en litt sånn ‘harry’ data-butikk, i Millfield muligens.

    (Noe sånt).

    For Federica mente det, at hu kunne kjøpe seg en brukt monitor.

    Og koble den til laptop-en sin.

    For skjermen til laptop-en hennes, den hadde slutta å virke, (av en eller annen grunn), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det endte med, at jeg bestilte taxi vel, (mener jeg å huske).

    Og så dro Federica og jeg, til den data-butikken, som Federica visste om, da.

    (Noe sånt).

    Og så kjøpte Federica en sånn gammeldags, (og liksom klumpete), data-monitor.

    Som vi dro med tilbake til the Forge, i den samme drosjen, (eller om det var en ny drosje), da.

    Og så prøvde vi vel å få den store og klumpete monitoren, til å virke, på Federica sin laptop.

    Og det gjorde den faktisk, (husker jeg).

    For monitor-ledningen, den passet, i en slags kontakt/port, som fantes, (på siden vel), av laptop-en, til Federica, da.

    Så selv om dette ble seende ganske så harry ut.

    Så klarte Federica å fikse laptop-en sin, for en rimelig penge, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn husker jeg, da søstera mi og dem besøkte meg, i juleferien, (på the Forge).

    At Pia sin sønn Daniel.

    (Som på den her tida var 9-10 år gammel, vel.

    Han er vel født sommeren 1995, mener jeg å huske.

    Og det her var jo jula 2004, da).

    Han begynte en gang, (mens Pia, Siv, Daniel, Dennis og meg, (var det vel), oppholdt oss, i lounge-en, der).

    Å stryke over hårene, på armen min, da.

    Mens jeg stod, i lounge-en, (ikke så langt fra spisebordet vel), og prata med Pia eller Siv, antagelig.

    Så mens jeg var opptatt, med å prate, med noen som satt ved bordet, (må det vel ha vært).

    Så benyttet altså Daniel anledningen, til å begynne å stryke fingrene sine, over hårene, på den ene armen min, da.

    Og da reagerte Pia negtivt, (mener jeg å huske).

    Men hvordan oppdragelse Daniel har fått.

    Når han plutselig begynner å stryke onkelen sin, over armen.

    Nei, det veit jeg ikke.

    Men det kan man vel antagelig begynne å lure på, (vil jeg nok si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia hintet også en del, til Siv, (mens jeg var i det samme rommet, nemlig lounge-en), om at Dennis, hadde så mange venninner, (eller noe sånt).

    Som at Pia muligens hintet om, at Dennis var homo, da.

    (Noe sånt).

    Og da, så ble Siv sur, (mener jeg å huske).

    Men også Daniel hadde faktisk litt sånn homse-tendenser da, (må man vel si).

    (Siden han plutselig begynte å ta på armen min osv., da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 52: Mer fra den første tiden i Sunderland

    En av de første ukene i Sunderland.

    (Mener jeg at det må ha vært).

    Så hendte det en rar episode, (husker jeg).

    Jeg kom gående, fra Metro-stasjonen i Millfield, i retning av the Forge, (eller forelesningene), da.

    Og akkurat da jeg kunne se the Forge, (etter å ha rundet en sving, i ‘student-veien’).

    Så så jeg det, at det brant, i en søppelkasse, i ‘student-veien’, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Først så tenkte jeg det, at denne søppelkasse-brannen, ikke var noe alvorlig.

    Siden den søppelkassa stod ved siden av en mur, som gikk langs veien, da.

    (Noe sånt).

    Men så så jeg det, at rett over muren.

    Så var det et slag påbygg, av tre, på et murhus, da.

    Så jeg lurte på det, om flammene fra søppelkassa.

    Kunne tenkes å antenne huset, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg husker at jeg lurte på om jeg skulle ringe brannvesenet.

    Men jeg tenkte det, at brannen vokste så raskt.

    At det nok ikke ville være noe poeng, i å ringe, til brannvesenet.

    For den søppelkassa ville nok da ha vært brent opp, før brannvesenet hadde kommet fram.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg hadde vært innom Tesco, i Bridges-senteret, i Sunderland sentrum, på vei hjem, fra St. Peter’s Campus.

    Og der hadde jeg blant annet kjøpt meg en halvannen liter-flaske, med vann, (av merke Highland Spring, eller noe sånt, vel).

    (Noe sånt).

    Så jeg reagerte raskt, da.

    Og åpnet den vannflasken.

    Og klarte akkurat å slukke flammene.

    Ved å helle vannet i flasken, mot der flammene hadde fått tak, liksom.

    Et stykke ned i søppelkassa, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En student, som hadde gått en del meter foran meg.

    Han kom bort til meg, omtrent da jeg var ferdig med å slukke brannen, vel.

    (Noe sånt).

    Og jeg tenkte liksom høyt da, om jeg skulle ringe brannvesenet.

    (Etter at jeg hadde slukket brannen).

    Men ble så enig, med han andre studenten.

    I at brannen var ordentlig slukket, da.

    Så vi syntes ikke at det virka som, at det var noen vits i, å ringe brannvesenet, da.

    (Og det dukket også et par kvinnelige studenter opp, som liksom kom traskende, noen meter bak oss, da.

    For de hadde også etterhvert rundet den svingen, i ‘student-veien’, da.

    Og disse skjønte vel kanskje ikke helt, hva som hadde foregått.

    Så det var nok antagelig ‘like smart’, å komme seg bort, fra der brannen hadde vært.

    Før disse utenlandske student-damene, (med dårlig engelsk), liksom begynte å misforstå et eller annet, (eller bli urolige), da.

    Noe sånt).

    Og jeg husker at jeg tenkte høyt.

    Og klagde over det, at jeg måtte drikke ‘tap-water’, (siden jeg hadde helt ut drikkevannet mitt), da.

    (For vannet i springen, det hadde jo Federica anbefalt meg, å ikke drikke, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også det, at det satt en britisk student, (må han vel ha vært), i et vindu, i en av de øverste etasjene, i Jobling House, (på the Forge).

    Og liksom fulgte med, på det som foregikk, (rundt den søppelkasse-brannen), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 37: Enda mer fra jula 2004

    Allerede den første dagen, som Pia og dem var i Sunderland, (var det vel).

    Så ville Pia og dem handle mat, da.

    (For det var lille julaften, vel.

    Noe sånt).

    Og jeg tok med Pia og dem, til Aldi, (i Millfield da), husker jeg.

    Siden det var den nærmeste kjedebutikken, da.

    (Og dette var også en kjede, som hadde studentvennlige priser da, må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siv var ikke helt fornøyd, med Aldi, (husker jeg).

    Hu lurte på hvor pølsene var, (husker jeg).

    (For hu klarte ikke å finne det, da).

    Men jeg klarte å finne noen litt spesielle tyske pølser, (var det vel), som jeg vel antagelig hadde sett der tidligere, vel.

    Men dette var ikke noe som frista, for Siv, da.

    (Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så gikk vi tilbake, til the Forge, da.

    (En gåtur på 5-10 minutter, kanskje).

    Og jeg husker at jeg denne dagen beklaget litt, (ovenfor Pia og dem), angående hvordan det så ut, i Sunderland, da.

    For den ‘student-veien’, som gikk mellom the Forge og Millfield Metro-stasjon.

    Den gikk langs en del murvegger, som folk hadde satt opp, i utkanten av de rimelig små husene sine, da.

    Og disse murveggene, de hadde ofte enten piggtråd eller glasskår, på toppen, da.

    (For å beskytte mot innbruddstyver,  (eller noe lignende), vel).

    Så Sunderland var nok en av de fattigste byene, i England, (hvis jeg skulle tippe).

    Det minnet ihvertfall litt om en slags krigssone, (må man vel si), å gå gjennom den her ‘student-gata’, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det må vel ha vært denne dagen, at jeg fikk låne hundre pund, av Pia, (tror jeg).

    For jeg husker at jeg gikk til en off licence, (eller en ‘alkohol-butikk’), som lå like ved Aldi, seinere den kvelden, vel.

    For å kjøpe noe øl og røyk, vel.

    (Siden Aldi ikke solgte røyk, husker jeg.

    Av en eller annen grunn).

    Og denne off licence-butikken, den var drevet av to pakistanere, (eller noe), i 30-40-åra, da.

    (Noe sånt).

    Og den alkohol-butikken, den var del av en kjede, (tror jeg).

    For de hadde juletilbud, på ti-pakninger, med Stella boks-øl, (husker jeg).

    Så jeg kjøpte med en sånn ti-pakning da, (husker jeg).

    (Siden jeg ‘plutselig’ hadde fått penger igjen.

    Og jeg regna med at Pia og Siv, (som vel hadde bedt meg om å kjøpe mer øl antagelig), syntes at dette Stella øl-et, var kult, da.

    Noe sånt).

    Men den butikken, den var tom for bæreposer da, (husker jeg).

    Så jeg ble veldig sliten i arma, av å bære disse 4-5 kiloene med øl, på strake armer da, (i en halv kilometer, eller noe sånt, vel).

    Og jeg hadde jo hatt dårlig råd, i dagene før Pia og dem dukka opp, i Sunderland.

    Og det hadde visst disse ‘butikk-pakistanerne’ merka seg, da.

    For da jeg gikk ut av butikken, så mener jeg at jeg overhørte det.

    At han ene ‘butikk-pakkisen’, sa til han andre, at: ‘First he didn’t have any money and now he buys our best stuff’.

    (Noe sånt).

    Så det ble jo som noe overvåking og som noe ‘fitteri’, på en gang, (må man vel si).

    Og jeg ble nesten dårlig, av å bære den ølen, på en så tungvint måte, (husker jeg).

    (For de la vel bare varene mine, på et brett, eller noe sånt, tror jeg.

    Noe sånt).

    Så butikkene i Sunderland, de var sånn, at man nesten ikke kunne handle der da, (må jeg si).

    For hvordan butikker er det som ikke har bæreposer, liksom?

    Nei, sånne butikker, de tror jeg er et rimelig ukjent fenomen, i den vestlige verden.

    (Kanskje bortsett fra i Sunderland, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 16: Mer fra de første ukene i Sunderland

    Jeg husker fra en av de første dagene, i Sunderland.

    At Brusk, (fra Syria og HiO IU), og jeg, en gang gikk gjennom hoved-handlegaten, (the high street), i Sunderland.

    (Det kan vel ha vært sånn, at Brusk og jeg, var på samme Metro-tog, hjem fra St. Peter’s Campus.

    Og så har Brusk liksom dratt meg med, på grunn av et eller annet, da.

    Som jeg ikke husker akkurat hva var nå, for å være ærlig).

    Og Brusk skulle innom enten Poundland eller Poundworld, (mener jeg at det må ha vært).

    Og der fant han seg en ganske tjukk engelsk-engelsk ordbok, (mener jeg å huske).

    Til kun et pund, da.

    Men jeg var ikke på utkikk, etter et sånn bok, egentlig.

    Så jeg kjøpte ikke det, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På veien, fra Sunderland sentrum, og til the Forge.

    Så skulle Brusk innom Aldi, (ved Millfield Metro-stasjon), husker jeg.

    Jeg hadde aldri vært på Aldi før, (husker jeg).

    Jeg hadde blant annet begynt å handle mat, på Tesco, i shopping-senteret the Bridges, (husker jeg).

    Men Brusk dro meg med, på Aldi, da.

    Og der fant han en pakke med ’tissues’, (altså papirlommetørklær), som han ga meg, da.

    Og som han mente at jeg burde kjøpe, da..

    (Fordi at de var så billige, regnet jeg vel med).

    Og jeg kjøpte de og noen andre greier vel, på Aldi der, da.

    (Noe sånt):

    Men jeg syntes nok at det var litt rart, at Brusk liksom insisterte, på at jeg skulle kjøpe meg papirlommetørklær, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også det, at en gang, som Brusk og jeg, (og muligens også noen andre utvekslingsstudenter), var på Aldi.

    Så klaget jeg på det, (husker jeg), at det var så lange køer, i kassene der.

    Jeg hadde jo jobbet, som butikksjef, på Rimi, i Norge.

    Og jeg forklarte vel det da, (på engelsk tror jeg, så det var vel muligens noen tyske damer der, som Brusk og jeg hadde møtt inne på Aldi, (og som Brusk kjente fra før), da.

    Noe sånt).

    At på Rimi, (hvor jeg hadde jobbet), så het det seg det, at kassererne skulle rope på en ny kasse, dersom det var mer enn tre kunder, som stod i en kassakø, da.

    Men den regelen, den hadde de tydeligvis ikke, på Aldi, da.

    (Husker jeg, at jeg tenkte, ihvertfall.

    For det var ganske lange kassakøer der, da.

    (For å si det sånn).

    Og det var også sånn, at de ikke åpna en ny kasse der.

    Selv om det vel var flere butikkfolk der, som var ute på gulvet, (i butikken), da.

    Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og jeg tror at Aldi-damene der, ble litt sure, (siden jeg klaget), også.

    (Mener jeg at jeg overhørte, ihvertfall.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.