PS.
Og Min Bok må muligens gjøres om til tre bind.
For å få på sidetall.
Så dette arbeidet kan ta litt lenger tid, da.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
Stikkord: Min Bok 2
-
Min Bok 6 – Kapittel 22: Mer fra Sunderland
En av de første ukene, som jeg bodde, i Sunderland.
Så ringte jeg Lånekassa, (husker jeg), for å høre når studielånet mitt, kom til å dukka opp, da.
For de 10-20.000 kronene, som jeg hadde hatt med meg, til Sunderland, (som var lønn fra butikkleder-jobbing på Rimi Langhus, og et nytt kredittkort, (med 10.000 kroner i kreditt), som jeg hadde søkt om få, (etter å ha sett en annonse, i en nettavis vel), like før jeg flytta, fra Norge).De pengene, de forsvant ganske fort, da.
Siden jeg kjøpte meg mye klær, (og sånn), da.Som erstatning liksom, for de klærne, som jeg ikke hadde hatt plass til å ta med meg, fra Oslo til Sunderland, da.
(Og som derfor ble liggende, hos City Self-Storage, på Majorstua, da).
Så sånn var det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men Lånekassa, de hadde ikke mottatt søknaden min, (husker jeg, at de sa).Og da ble jeg veldig overraska, (husker jeg).
Siden hu dama, som jeg hadde hatt møte med, noen måneder tidligere, ved HiO sin internasjonale avdeling, (i det tårnet liksom), på Bislett, jo hadde insistert på det, at hu skulle sende den søknaden, for meg, da.
(Som jeg vel har skrevet om i Min Bok 5).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Selv om jeg ble veldig overrasket, over dette, at Lånekassa ikke hadde mottatt søknaden min.
Så så jeg ikke på dette, som en krise, (husker jeg).
For jeg huska jo hvordan det var, da jeg gikk det andre året, på NHI, (studieåret 1991/92).
Da søkte jeg vel ikke om studielån, før etter studiestart, (mener jeg å huske).
(Siden jeg jo hadde hatt et friår, fra NHI, studieåret før.
Det studieåret, som jeg jobba, hos Det Norske Hageselskap og Matland/OBS Triaden.
Som jeg jo har skrevet om, i Min Bok 2).
For da tok det bare noe få uker, før det studielånet, (som jeg søkte om, like etter studiestart), dukka opp da, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Så jeg regna med det, at jeg ville få studielånet mitt, (fra Lånekassa), innen noen få uker likevel da, (husker jeg).
(Selv om Lånekassa ikke hadde mottatt lånesøknaden min.
Som hu dama hos HiO sin internasjonale avdeling, hadde lovet, å sende, da).
Og jeg hadde fortsatt en del tusen igjen, (av Rimi-lønningene mine, osv).
Så jeg bare fortsatte å bruke penger, i et nesten like raskt tempo, da.
Siden jeg jo husket det, (fra studieåret 1991/92), at Lånekassa, ikke hadde så mye å gjøre, om høsten.
Og at lånesøknad-behandlingen deres, derfor gikk adskillig raskere, om høsten, (enn om sommeren), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så det må vel ha vært sånn, at jeg fikk et søknadsskjema, fra Lånekassa, i posten, i Sunderland.
(Noe sånt).
Og så sendte jeg vel det tilbake, da.
(Noe sånt).
Men så var det sånn, at jeg ikke fikk studielånet, fordi at HiO IU, hadde satt seg, på bakbeina, vel.
(For de ville ikke godkjenne kursene jeg tok, ved University of Sunderland, som del, av min norske grad, da)
Noe sånt).
Så jeg måtte ringte til HiO IU, fra the International Office, ved University of Sunderland, (husker jeg).
Ei pen blond dame, som var leder, for den avdelingen, lot meg ringe, fra deres telefon, (til HiO IU), husker jeg.
Og jeg sa ja, til det tilbudet, da.
Enten fordi at Netcom hadde sperret abonnementet mitt.
Eller fordi, at jeg trodde det, at HiO IU ville ta min oppringing mer seriøst, hvis de så det, at jeg ringte, fra et University of Sunderland-telefonnummer, da
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg ringte HiO fra University of Sunderland sitt International Office.
Så ble jeg kontaktet av Frode Eika Sandnes, (fra HiO IU og Min Bok 5), husker jeg.
(Og Brusk, (i nabo-leiligheten), han fortalte meg det, (husker jeg), at han også hadde blitt kontaktet av Frode Eika Sandnes.
For Brusk hadde også et lignende problem, med studielånet, da.
(Noe sånt).
Og Brusk fortalte meg det, at Frode Eika Sandnes hadde brukt et språk, (i en e-post, må det vel ha vært), som en som kom bort til han på gata, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Frode Eika Sandnes skrev til meg det, (i en e-post), at han ville møte meg, i Sunderland, og diskutere problemene, (samt gå ut på pub vel).
(Noe sånt).
Og det ble til, at jeg møtte Frode Eika Sandnes, utafor forelesernes kontorer, på det øverste planet, i the Goldman Building, (på St. Peter’s Campus), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Frode Eika Sandnes, han hadde med seg sin Sunderland-kamerat.
(Han som hadde vært med, på det møtet, (på HiO IU, våren 2004, cirka et halvt år tidligere), hvor Frode Eika Sandnes sa til meg det, at det var umulig for meg, å få ekstrajobb, (ved siden av studiene), i Sunderland.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
Og jeg nikket vel til Frode Eika Sandnes sin kamerat.
(Som bare traska litt rundt der, i gangene, vel.
Og ikke var med på selve møtet liksom, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Frode Eika Sandnes, han fortalte meg det, at han hadde studert i England, og også jobbet, i en engelsk bedrift, som produserte satelitter, vel.
(Noe sånt).
Og Frode Eika Sandnes, han spurte meg om hva jeg hadde tenkt å gjøre, i tiden fremover, (mener jeg å huske).
(Han lurte på om jeg hadde planlagt å flytte tilbake til Norge, eller ikke, mener jeg å huske.
Noe sånt).
Jeg stolte ikke helt, på Frode Eika Sandnes, etter alle problemene, som hadde vært, med HiO IU, iforbindelse med dette studieoppholdet mitt, i Sunderland.
Så jeg forklarte Frode Eika Sandnes, at det ville jeg ikke svare han noe om, da.
For jeg så på dette møtet, som noe nødvendig ‘herk’, liksom.
Som jeg måtte gjennom for å få studielånet, som jeg var avhengig av økonomisk, da.
(Noe sånt).
Og jeg hadde jo også overhørt det, året før, på jobb, (for Rimi Bjørndal, i Oslo), at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
Så jeg ville ikke være åpen, om mine fremtidsplaner, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg skjønte egentlig ikke hva som var poenget, med dette møtet, som Frode Eika Sandnes, ville ha med meg, i Sunderland.
Men han brukte det kanskje som unnskyldning, for å ta seg en pub til pub-runde, (eller to), da.
Hva vet jeg.
Og om Frode Eika Sandnes også møtte Brusk.
Det veit jeg ikke.
Men Brusk fikk studielånet sitt, en del uker før meg, (husker jeg).
Men det var nok fordi, at jeg ba Lånekassa, om å bare sende brevet, til min norske adresse.
(For jeg ville ikke, at Lånekassa, skulle sende brevet mitt, til feil adresse, da.
Siden det var litt mer komplisert liksom, å få Lånekassa, til å sende et brev, til en ny engelsk adresse.
Enn til min gamle, norske adresse.
Jeg syntes kanskje at det virka som, at Lånekassa, liksom surra fælt, da.
Så jeg turte ikke å begynne å lese, en engelsk adresse, for dem.
I tilfelle dem skreiv opp adressen feil, da.
(Eller om det kan ha vært, fordi at jeg hadde lite ringetid igjen, på et sånt ringekort, som jeg brukte).
Noe sånt).
For jeg fikk brevene mine videresendt, til England, da.
(For jeg hadde bestilt dette, gjennom Posten, i Norge, da).
Men noe skar seg.
(Det er mulig at den avtalen, om at jeg skulle få posten min videresendt, bare varte, i tre måneder, eller noe sånt.
Noe sånt).
Så jeg fikk ikke det brevet, (som jeg skulle undertegne), likevel da, (husker jeg).
Så jeg måtte ringe Lånekassa enda en gang, (når det begynte å nærme seg jul), da.
(Og på den her tida, så brukte jeg først et sånt ‘Dog and Bone’-kort.
(Et kort, som jeg har nevnt, i et tidligere kapittel).
Men til slutt, så hadde jeg så lite penger igjen, at jeg måtte låne Iwo sitt Dog and Bone-kort, (for å ringe, til Lånekassa da), tror jeg.
Noe sånt.
Og så ba jeg de, om å sende, et nytt brev, til min engelske adresse, da.
Noe sånt).
Og så fikk jeg endelig det brevet, fra Lånekassa, da.
(Og da hadde jeg også overtrukket Visa-kontoen min, (hos DNB), med cirka 800 pund, husker jeg.
For jeg fant en minibank, som dette var mulig å gjøre fra, da.
For det drøyde så lenge, før studielånet dukka opp, da.
Og jeg måtte jo ha penger til mat, (og sånn), liksom).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg prøvde å få de fagene jeg tok, ved University of Sunderland.
Til å passe med både en engelsk og en norsk bachelor-grad, da.
Men jeg hadde jo jobba så mye, (som butikkleder), på Rimi Langhus, sommeren før jeg dro til England.
Så jeg hadde liksom ikke fått ‘surra’ meg, til å finne ut hvilke fag, som jeg skulle ta, (dette studieiåret), før jeg dukka opp, i Sunderland, da.
Og av en eller annen grunn, så bytta jeg fag, to ganger da, husker jeg.
Og Lånekassa skulle ha et skjema, for disse fagene, (tror jeg).
(Hvis ikke det var HiO IU, som skulle ha, det skjemaet, da.
Noe sånt).
Og etter at jeg hadde bytta fag, andre gang.
Så fikk jeg et brev, (må det vel ha vært), fra the International Office.
Om at HiO IU, (var det vel), hadde godkjent fagene mine, (etter første gang jeg byttet), da.
(Noe sånt).
Og da ble jeg enig med hu pene blonde dama, på the International Office.
Om at vi ikke skulle fortelle noe, til HiO IU, om at jeg hadde bytta fag, enda en gang, da.
(Altså ikke alle fagene, da.
Men et par av de, var det vel.
Siden jeg hadde først valgt flere fag, som jeg overhørte om, at de engelske studentene sa, at tok mye veldig tid, da.
Så jeg byttet blant annet et av de fagene, da.
(Et fag som ikke var så vesentlig, vel).
Sånn at jeg kunne fokusere, på the Final Year Project, da.
Som var et viktigere fag, vel.
Noe sånt).
Og det sa hu lyshåra leder-dama, på International Office, at det var greit, da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og grunnen til at jeg ikke ville det, at hu skulle si fra, til Lånekassa, (eller om det var HiO IU), om at jeg hadde bytta fag, enda en gang.
Det var fordi, at studielånet mitt jo allerede var veldig forsinka.
Så jeg orka liksom ikke det, at det studielånet, skulle bli enda mer forsinka, da.
(Fordi at fagene mine måtte godkjennes en gang til, (av HiO IU eller om det var Lånekassa), da).
For jeg måtte jo ha penger til mat, (og sånn), liksom.
(For å si det sånn).
Så jeg så på det, (å ha penger til mat og sånn), som viktigere, enn å få detaljene riktige, når det gjaldt fagene, (på diverse skjema), da.
(For å si det sånn).
Jeg prøvde vel kanskje å bruke litt sunt bondevett, da.
(Som de kaller det).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det var også sånn, forresten.
At Frode Eika Sandnes.
(Som jo forresten var i de norske nettavisene, for noen måneder siden.
(Jeg skriver dette, i oktober 2013).
Siden han var vært, (som representant for HiO, (eller om det var HiO sin etterfølger HIOA)).
Da en negerkonge, besøkte Oslo, og fikk frastjålet kronjuvelene sine.
Noe sånt).
Han spurte meg vel antagelig, (i dette møtet, i the Goldman Building, på St. Peter’s Campus), om hva jeg syntes, om University of Sunderland, da.
(Noe sånt).
Og da husker jeg at jeg nevnte det, at vi måtte drive mye med ‘research’, på University of Sunderland.
(Spesielt i et tredjeårs-fag, som jeg hadde, som het Final Year Project).
Og at jeg ikke hadde vært borti dette feltet, (nemlig ‘research’), i Norge, da.
(Enda jeg jo hadde studert, både ved NHI og HiO IU).
Og da svarte bare Frode Eika Sandnes det, (husker jeg).
At de ikke dreiv så mye med det, (i Norge), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 5 – Kapittel 267: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXXX
Det var også sånn, under ‘Min Bok/Min Bok 2-tida’, forresten.
(Har jeg kommet på, mens jeg har holdt på med å skrive, på Min Bok 5).At Magne Winnem, han kalte seg noen ganger ‘Mags’, (husker jeg).
(Som han ene, i Aha, da).
Så sånn var det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og som jeg vel har skrevet om, i Min Bok.
Så jobba Magne Winnem, på Rimi, i Asker, da.
Men nå har jeg kikket, på en CV, som Magne Winnem sendte meg, på e-post, i 2005.
(Som eksempel, på hvordan en bra CV liksom burde se ut, da.
Noe sånt).
Og på den CV-en, så skriver Magne Winnem det, at han jobbet, på Spar 800, i Asker, da.
Mens da vi gikk i samme klasse, russeåret på Gjerdes videregående, i Drammen.
(Skoleåret 1988/89).
Så sa Magne Winnem det, at han jobba på Rimi Asker da, (husker jeg).
(Og han dro også med meg, og andre kamerater, til Rimi Asker, for å vise oss hvordan butikken så ut da, (husker jeg).
Uten at jeg, (som jobba på CC Storkjøp, i Drammen, på den her tida), ble så veldig imponert, husker jeg).
Og Winnem jobba også som leder, på Rimi Asker, på den her tida.
For jeg husker at en gang, som Magne Winnem skulle besøke sin kamerat Raymond, (var det vel), i Drammen.
(Mens han jobba, på Rimi Asker, da).
Så hadde Magne Winnem glemt å dra innom banken, med dagsomsetningen, for den butikken, (husker jeg, at Winnem har fortalt meg, (under Min Bok/Min Bok 2-tida), ihvertfall).
Men Winnem skriver bare at han jobbet som ‘butikkmedarbeider deltid’, i den butikken, på CV-en sin, (fra 2005).
Så det var kanskje litt rart.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Rimi Lambertseter, (som hadde gateadressen Nylænde 5).
(Hvor jeg jobbet tre dager i uken, som kasserer/varestabler, fra høsten 1993 til sommeren 1994, (ved siden av at jeg også jobbet deltid, på Rimi Munkelia, og som ekstrahjelp på Rimi Karlsrud og en del andre Rimi-butikker).
Og som assisterende butikksjef-vikar, fra sommeren 1994 til høsten 1994.
Og som aspirant fra høsten 1994 til januar 1995.
Og som assisterende butikksjef, fra januar 1995 til våren 1996.
Og som butikksjef, fra høsten 1998 til høsten år 2000).
Den butikken, den var også en Spar 800-butikk, (på samme måte som Rimi Asker da), husker jeg.
Men den ble kalt ‘Rimi’, da.
Den var på alle måter en Rimi-butikk.
Bortsett fra at navnet og kontonummeret, på den klistrelappen, som skulle stå på kassaoppgjørs-posene, til banken.
Det navnet og kontonummeret, det var til Spar 800, da.
(Og det stod også muligens Spar 800, på det ‘vanlige’ stempelet, til den butikken.
Uten at jeg tørr å si det helt hundre prosent sikkert, hvordan det var igjen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at jeg la merke til det, (nå i september/oktober, i 2013), at Magne Winnem hadde skrevet på CV-en sin, i 2005.
At han jobba, på Spar 800, (og ikke ‘Rimi’), i Asker.
Så har jeg søkt litt på nettet, om Spar 800, da.
Og det visste seg det, at Spar 800, det var en kjede, på cirka femten butikker, (hvorav de fleste lå, i Asker/Bærum).
Som ‘Rimi-Hagen’ kjøpte av grossisten Joh. Johannson, (som Magne Winnem kalte ‘Jo-Jo’, eller ‘Joh-Joh’, husker jeg), på 80-tallet, en gang.
(Dette leste jeg i en link, hos Norges Colonialgrosisters Forbund: http://www.ncforbund.no/dagligvarehandel/NCF_100.pdf).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det blir enten en eller to fler kapitler, fra denne boken.
Og disse kapitlene, de tenkte jeg at jeg skulle prøve å bli ferdig med, i dag, (5. oktober 2013), eller i morgen.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 264: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXXVII
I England, så synes jeg, at det går ganske greit, å klippe seg.
Jeg sier at jeg vil ha det kort ved øret.
Litt lenger, øverst på sidene.
Og litt lenger enn fingerkort, på toppen.
Og at de pleier å bruker ‘number 4’, (et slags plaststykke, (til hår-barbermaskinen), som bestemmer lengden, på håret), når de barberer håret, bak og på sidene, da.
Og da blir det vanligvis brukbart, (må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men i Norge.
Så må man bare si, at man vil ha det ‘kort’, (tror jeg).
Og da begynner friserdamene noen ganger å klage da, (husker jeg).
Når de er ferdige, med å klippe.
(Eller om det var, før de begynte).
Og så sier de noe sånt, som at: ‘Ja, hvis du synes at det er kort, så’.
(Noe sånt).
Så i Norge så går dette mye på intuisjon, (fra frisørene), tror jeg.
(Noe sånt).
Og da føler jeg meg noen ganger litt fremmedgjort, (eller hva man skal kalle det), da.
(Må jeg vel si).
Noe sånt.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
(Og det er jo også sånn.
At å klippe seg, i Oslo.
Det koster gjerne cirka 500 kroner, da.
(Ihvertfall hvis man klipper seg, hos frisørene, på Oslo City eller i Arkaden der).
Mens i England, så koster det vanligvis under 100 kroner, å klippe seg, da.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men).
I Oslo, så ble det sånn.
At jeg bytta frisør, (hele tida), husker jeg.
Siden jeg aldri fant, en frisør, som jeg var fornøyd med, da.
(Noe sånt).
Og på den tida, som jeg jobba som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.
(Noe jeg jo jobba som, fra sommeren 2002 til desember 2003, husker jeg).
Så var det noen ganger sånn, at jeg klipte meg, hos en frisør, på Bislett, (i Theresegate muligens), som var utlending, (husker jeg).
(På en frisørsalong, som jeg hadde funnet, når jeg gikk rund og leita, etter en ny frisørsalong, da.
Siden jeg var så misforøyd, med de andre frisørsalongene, i Oslo. da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og han frisøren, han kosta det mindre, å klippe seg hos.
Enn hos de fleste andre frisørsalonger, i Oslo, da.
Så da han utenlandske frisøren, gjerne ville selge meg noe slags shampoo, (var det vel), mot håravfall, (eller noe sånt), da.
Så syntes jeg at jeg måtte kjøpe en sånn flaske, da.
Siden det var så billig å klippe seg der.
(Sammenlignet med de andre stedene, i Oslo, da).
Men den flaska, (med sånn ‘mystisk’, (muligens hjemmelaget), shampoo).
Den bare kasta jeg, (uten å prøve den da), må jeg innrømme.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han utenlandske frisøren, han nevnte en gang det, at Beirut var en så fin by, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Og det husker jeg, at jeg syntes, at var litt rart, da.
For Beirut, det ble liksom som Belfast, (eller noe sånn), for meg, (syntes jeg).
Nemlig et sted jeg forbandt med bomber, (og sånn), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og like etter at jeg liksom fikk ødelagt trynet mitt, i desember 2003.
(Som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken).
Så lurte jeg på det, om det kanskje bare var sånn, at jeg trengte å klippe håret, for å liksom se ‘normal’ ut igjen, da.
Og da, så dro jeg til den frisøren, (i Theresegate vel), på Bislett, da.
Men da var den frisørsalongen stengt, (den dagen), husker jeg.
Men da stod telefonnummeret, til eieren, på en plakat der, (eller noe sånt), tror jeg.
Og så ringte jeg, og spurte han eieren, når de skulle åpne igjen, da.
(Noe sånt).
Og da sa eieren, at han jobba på sin andre frisørsalong, nede på Grønland, den dagen, da.
Og så endte det med, at jeg dro ned dit, (til Grønland), for å klippe meg, da.
(For jeg hadde hatt så mye problemer, hos de andre frisørsalongene, i Oslo, da.
Med å få håret mitt, sånn som jeg ville ha det, da.
For å si det sånn).
Selv om det var sjelden, at jeg var, nede på Grønland, (må jeg innrømme).
Etter at jeg hadde slutta å jobbe, for Det Norske Hageselskap.
(Et sted hvor jeg jo jobba, høsten 1990).
For det var jo også sånn, at Lill fra Svelvik, flytta bort, fra Grønland, (til Grorud), da.
På omtrent den samme tida, som jeg slutta å jobbe, på Norsk Hagetidend/Det Norske Hageselskap.
For Lill fra Svelvik, hu ble jo sammen med en kar fra Grorud, (som digga U2), da.
Sommeren 1990, var det vel.
Og hu flytta vel til han, (på Grorud), høsten 1990, tror jeg.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 262: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXXV
En gang, da jeg skulle ta t-banen ned til sentrum, fra Lambertseter t-banestasjon.
En fredagskveld eller lørdagskveld, (tror jeg at det må ha vært).
(Dette må vel enten ha vært, fra den tida, som jeg jobba, som kasserer/varestabler/låseansvarlig/aspirant/assisterende butikksjef, på Rimi Lambertseter.
Nemlig fra høsten 1993 til våren 1996.
Ellers så var det, fra den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Lambertseter.
De ganske få ukene, før jeg kjøpte meg bil, (etter at jeg hadde blitt butikksjef der), høsten 1998).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det som skjedde, på Lambertseter t-banestasjon.
Det var at det var en danske der, (husker jeg), som hadde vært på vorspiel, (eller noe sånt), sammen med noen norske kamerater, da.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Og det som skjedde, da.
Det var at han dansken, klikka helt, da.
Og så skrek han høyt, (flere ganger), til de norske kameratene sine, da.
(Da han så noen ungjenter, som også venta, på t-banen der, da).
At: ‘Vi skal lave sånn fjortiss’.
(Eller om han sa: ‘Vi skal have sånn fjortiss’).
Noe sånt.
Så den oppførselsen, (til han dansken), den var jo rimelig pinlig, (å overvære), da.
(For å si det sånn).
Og det var jo helg, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Og fullt av folk, som venta på t-banen der, (på Lambertseter t-banestasjon), da.
Så det var en rimelig kaotisk og uoversiktlig situasjon, da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På den tida, som jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.
(Noe jeg jo jobba som, fra sommeren 2002 til desember 2003).
Så var det sånn, (husker jeg), at en gang, så begynte hu ‘Rimi Bjørndal-negerdama’, (som jeg jo har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Å ‘bable’ om, hva en ‘kipper’ var.
‘Du vet hva en kipper er, Erik’, mener jeg å huske, at hu sa.
Men hvordan kunne hu vite det, liksom?
(Jeg mener at kipper betyr kineser.
Og at mine tidligere kamerater Glenn Hesler og Øystein Andersen.
Vel må ha ‘babla’ om noe sånt, på begynnelsen av 90-tallet, en gang.
På den tida, som vi tre, nesten var en gjeng, liksom.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2.
Og Morten Saksgård, (fra Rimi Langhus), han babla vel også om, noe lignende, en gang.
(Han klagde en gang på meg, siden han mente det, (husker jeg), at jeg hadde ansatt, en kipper.
Enda jeg ikke hadde ansatt noen kinesere/mørkhudede, i forkant, av den kommentaren, til Morten Saksgård.
Jeg hadde vel kun ansatt Joakim aka. Jokke vel, (som tok på seg ansvaret for bedriftsfotball-laget, til Rimi Langhus, før høsten 2001), som vel var ganske hvit, må man vel si.
Så jeg skjønte ikke hvilken kineser, som Morten Saksgård mente, hvis jeg skal være ærlig.
Men men).
En gang, på den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Langhus.
Noe jeg jo jobba som, fra våren 2001 til sommeren 2002)).
Hvem vet.
Og hu Rimi Bjørndal-negerdama, hu begynte vel også å nevne, flere andre uttrykk, som også betydde kineser, da.
Som ‘chopper’, (etter chop-sticks), eller noe sånt, var det vel.
(Noe sånt).
Og uten at jeg vet, hvorfor hu Rimi Bjørndal-negerdama, plutselig begynte å bable, om det her, da.
/Hm).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg har også lest, på Facebook nå, forresten.
(Jeg skriver dette, 28. september 2013).
At min distriktsjef Anne Neteland, fra Rimi Kalbakken.
(Hvor jeg jobbet som butikksjef.
Fra høsten 2000 til våren 2001).
Har studert to år, på Varehandelens høyskole.
(Fra 1990 til 1992, vel).
Så det er altså ikke sånn, som jeg skrev, i et tidligere kapittel.
At Anne Neteland er u-utdannet, og bare har tatt noen kurs, (hos Rimi), i ledelse, osv., da.
(Som jeg mistenkte, da).
Dette leste jeg på Anne Neteland sin Facebook-side, forresten.
(En Facebook-side som jeg ikke har pleid å lese så mye på.
For å si det sånn).
Men men.
Så beklager at jeg tippet feil, om dette, (Anne Neteland sin utdannelse), i et tidligere kapittel.
Men da fikk jeg med om dette nå, i et av ‘ekstra-kapittelene’, ihvertfall.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
