Under rekrutt-perioden (i Geværkompaniet, på Terningmoen) så var det en FPU-politiker (Tom Wayne Holm Paulsen fra Kløfta) som søkte min stilling (geværmann to).
(Og han smiska med Dybvik.
For han pussa AG-en kjempenøye, da vi var kasta ut av kasernene (av noen reserve-offiserer) for å bo i HV sin telt-leir.
Noe sånt).
Så jeg havna på reservelaget, en periode.
Og da var jeg avgitt lag tre, på en øvelse.
(Dette var i infanteriet.
For å si det sånn).
Og så hadde jeg fyringsvakt (vi sov uten soveposer, for vi var ‘liksom’ på en slags patrulje).
Og så kom geværmann Andersen (må det vel muligens ha vært) inn i teltet.
(Dette var rett før revelje/soloppgang.
Eller hva man skal kalle det (siden at dette var på en øvelse)).
Og så sa Andersen (som vel egentlig ikke hadde vakt, men han frøys kanskje (eller om det var en fra en annen tropp, eller noe)).
Så sier Andersen (fra Innlandet) at Frøshaug hadde fortalt om, hva Alex Rosen gjorde på en øvelse en gang.
Alex Rosen hadde hatt fyringsvakt.
Og så hadde han visst stappa snabben sin (som han ikke hadde vaska, på mange dager/uker) oppi kjeften, på en medsoldat (i teltet) som lå (på ryggen) og snorka.
Etter militæret, så dro min lillesøster Pia meg med, til der vår yngre stesøster Christell bodde (på Fredensborg).
(Trodde jeg.
Men seinere har jeg lurt på, om jeg egentlig ble dratt med, der hvor en av Christell sine 100 menn (ifølge Morten Lund) bodde.
Nemlig til Christell sin sjef (på Terningen Matcafe) Andreas Tselentis (RIP) sin leilighet (som lå i etasjen under Christell og Hege Lund sin leilighet).
Noe sånt).
Og der var det en hvit kakedue.
(Husker jeg).
Som var nesten som et menneske.
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Grunnen til at vi ikke hadde sovepose.
(I PS 6. og PS 7.).
Det var at vi, en periode, på en øvelse (muligens ‘Øvelse Elg 92’).
Skulle ha stridssekk på storsekk-meis.
(Noe sånt).
Og da hadde vi bare liggeunderlag (og teltduk).
(Og primus).
Og ikke sovepose.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Jeg hadde forresten med meg varmeposer (fra Top Secret) på denne øvelsen (og seinere øvelser) husker jeg.
For det var det vel noen (på reserve-laget) som sa, at var lurt å ha.
Det var Magne Winnem (fra russe-klassen på Gjerdes videregående (som likte å feste i Oslo, og som etterhvert flytta dit)).
Og Øystein ‘Koreagutten’ Andersen (min tremenning fra Lørenskog).
Og en gang, så skulle vi tre (pluss Øystein sin kamerat Glenn Hesler, fra Skjetten) finne på noe (en bytur) sammen.
(Artikkelen overfor, er skrevet høsten 1992.
Og da var jeg i militæret.
Så den nevnte byturen (til Øystein, Glenn, Magne og meg) må ha vært noen måneder før.
Mens utestedet Elm Street kun var ett år gammelt.
For å si det sånn).
Jeg hadde nemlig fått med meg, at det stod et Terminator 2-flipperspill (eller et lignende flipperspill) på utestedet Elm Street.
Så dette kunne vi nok spille, selv om det var seint på kvelden.
(Mente jeg).
Om det var Øystein, Glenn eller Magne som kjørte, det husker jeg ikke.
(Det er mulig at Magne kjørte.
Og han likte å parkere, på et parkeringshus (ved Ring 1/St. Olavs Plass) som het Ibsen (eller noe lignende).
Noe sånt).
Men vi dro ihvertfall til Oslo sentrum.
(Og jeg ble da stoppa, av noen unge damer (ved Torggata/Domkirken) som lurte på, om jeg/vi visste om noen kule utesteder.
Men jeg var litt stressa, for Øystein og Glenn begynte noen ganger å ‘bitche’ (for den minste ting) må man vel si.
Så jeg fikk kjeft av Magne Winnem, fordi at jeg ikke sjekka opp disse damene (mens jeg ledet Magne, Glenn og Øystein til Elm Street, i Dronningens gate) husker jeg).
Og på Elm Street, så begynte vi fire, å spille flipper.
Og det var sånn, at Magne og jeg, pleide å drikke.
Men det gjorde ikke Glenn og Øystein.
Og det er mulig at Magne kjørte.
Og at han derfor ikke drakk.
Uansett så gikk jeg etterhvert bort til bardisken, for å veksle til noen mynter (til flipper-spillet).
Og da sa eieren (eller hvem det var) at vi ikke fikk lov å henge der, hvis vi ikke drakk.
(Noe sånt).
Så da måtte jeg si fra, til Øystein og dem, at vi hadde blitt kasta ut (for å være edrue) da.
Så var Camilla Skriung (som er veldig kjent fra Natur og Ungdom, osv.).
Hu var på en fest, hjemme hos meg (i Leirfaret 4B) på Bergeråsen, skoleåret 1988/89.
(Dette var en fest, som min lillesøster Pia (som det skoleåret flytta inn hos meg) arrangerte (for sine venner/bekjente).
For å si det sånn).
Men Camilla lenka seg ikke fast (i leiligheten min).
(For å si det sånn).
Hu hadde med seg ei ung blodine (som var litt bleik/blodfattig (eller om hu var albino) kunne det virke som).
Jeg lurer på om hu het/heter Anette.
(Noe sånt).
Og Pia ville, at jeg skulle si ‘hei’, til hu blondina, husker jeg.
Og jeg møtte også disse (Camilla og blondina) på bussen en gang.
Det første året jeg bodde, i Oslo.
Så pleide jeg å besøke min farmor, på Sand (i Svelvik).
Og en gang, så havna jeg på samme buss, som Camilla og venninna (som jeg lurer på om muligens er/var lesber) fra Drammen til Svelvik/Sand, da.
Men det var ikke sånn at jeg lo av disse, og kalte de bønder.
Og Camilla (som er ett år yngre enn meg) flytta vel året etter til Oslo.
Og en gang jeg hadde vært og sett på filmen Terminator 2, på Colosseum (på Majorstua).
(For jeg digga filmen Terminator, på 80-tallet.
Jeg husker at jeg lånte bort den filmen, til min grunnkurs-handel og kontor-klassekamerat Søren Larssen (skoleåret 1986/87).
Som faren til var direktør på Sande Paper Mill.
Var det vel).
Og da (på vei til t-banen, eller noe).
Så møtte jeg Camilla Skriung (i lag med X antall venninner) på Majorstua.
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Da jeg møtte Camilla Skriung (og venninna) på bussen (fra Drammen til Svelvik/Berger).
Da nevnte jeg to musikkvideoer, som nettopp hadde hatt premiere, på MTV.
(Dette var mens jeg leide et rom, av min tidligere stefar Arne Thomassen og Mette Holter.
På Furuset).
Og det var: ‘Until she comes’ med Psychedelic Furs.
(Et band Camilla var negativ til.
Sånn som jeg husker det).
Og: ‘Kiss them for me’ med Siouxie and the Banshees.
Og disse singlene, ble visst utgitt, i mai/juni 1991.
Så det var vel i juni 1991, at jeg møtte Camilla Skriung (og hennes venninne) på den nevnte bussen.
Så man skulle kanskje tro, at Camilla var to år yngre enn meg.
(Siden at hu vel ikke flytta til Oslo, før høsten 1991).
Men det kan ha vært sånn, at hu bytta linje (eller noe) på Sande videregående.
Eller at hu jobba så mye, for Natur og Ungdom, at hu ble litt forsinka.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Camilla Skriung er visst gift (så det at hu og Anette(?) hang sammen, som erteris (såvidt meg bekjent) fra 1989 til 1991, var nok bare noe ‘venninne-greier’):
PS 15.
Jeg lurer på om hu blondina, er hu Anette(?) som jeg husker (fra 80/90-tallet):
PS 16.
Min lillesøster Pia, fortalte forresten en historie, om Monica Lyngstad, på slutten av 80-tallet.
(Var det vel).
Pia sa, at politiet i Drammen, pleide å slå Monica Lyngstad i magen, sånn at hu ikke skulle få blåmerker.
(Noe sånt).
Så det er mulig, at Monica Lyngstad solgte hasj i Drammen og.
(Før hu flytta til Oslo).
Eller om dette var på grunn av, at Monica Lyngstad var med i Natur og Ungdom (i Røyken).
(Som Camilla Skriung).
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Her kan man se at min lillesøster Pia har tent en joint, unnskyld tent et lys, for sin venninne Monica Lyngstad sin avdøde ektemann (Jo Eyvin Bjaarstad):
Mette-Marit (og Sylvani Bricen) har visst jobba for Bertelsmann (som meg, som jobba for Bertelsmann Arvato Liverpool’s Microsoft Scandinavian Product Activation-campaign, i 2005 og 2006):
Vår tropp (tropp 1) var ikke med på casualty-bag-øvelse.
Det må ha vært kontingenten før oss.
(Hvis jeg skulle tippe).
Siden at boken overfor er utgitt våren 1992.
Og vi var juli 92-kontingent.
(For å si det sånn).
Vår tropp var med på å teste ut nye gassmasker.
Men jeg slapp å være med på den øvelsen.
For jeg var en av de fem beste skytterne i troppen.
Så jeg (og Berget og Frisell, blant annet).
Vi ble valgt ut til å være med på garnisjonsmesterskapet i skyting (på Terningmoen) mens de andre sleit med å teste ut nye gassmasker (som de vel måtte ha på seg, under hele øvelsen).
Men jeg hadde blodpropp i armen (fra innspillingen av filmen Secondløitnanten, hvor vi var statister).
Så jeg gjorde det ikke så bra, på den nevnte skyte-konkurransen.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Han Rømo (som vel var vår NK kompani) har jeg tidligere trodd at het Røhme:
At det var en løytnant (på Terningmoen) som het Grønning.
Og det var var også en soldat i troppen vår (en Geværmann 1) som het Grønning.
(En bryter fra Sarpsborg).
Og jeg fikk plassen hans (på lag 2) ved juletider.
(Etter at Paulsen (en FRP-ungdomspolitiker fra Kløfta) hadde ferska han, i å runke, i senga si.
Ifølge noe Paulsen selv fortalte meg (av en eller annen grunn)).
For jeg hadde vært på reservelaget noen måneder.
(Etter at Paulsen søkte seg til min stilling (Geværmann 2, på lag 2).
Etter at rekrutt-tida var ferdig.
For å si det sånn.
Og jeg skulle egentlig få en datajobb (kurs-instruktør-assistent) på den tida som rekrutt-tida var ferdig.
Og da en stridende B-soldat (fra Innlandet) fikk jobben istedet (for de hadde visst for få stridende A-soldater, mente offiserene på SVI).
Så fikk jeg liten kontrovers med sersjant Dybvig osv. (må man vel muligens si) siden at jeg var misfornøyd (for jeg tenkte at datajobb (kurs-instruktør-assistent) ville ha vært ok å hatt på CV-en, etter at IT-sjefene der (på Terningmoen) ikke ville bruke meg som systemutvikler (for sitt ‘kaos-aktige’ idrettsprogram) fordi at jeg at hadde hatt en praksisplass-jobb, hos Norsk Hagetidend, høsten 1990).
Så det kan ha vært sånn, at Dybvig derfor, ville at jeg skulle være på reservelaget.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Sarpsborg-bryteren het forresten Grønnevik.
(Kom jeg på nå).
Mens Grønning var en judo-ekspert (med kvise-arr i trynet) som var, på enten lag 1 eller 3.
(Antagelig lag 1.
Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 3.
Så prøvde jeg å hjelpe Grønning en gang, når han dreiv med judo-kunstene sine.
Det var noen i troppen som fortalte meg, at det var vanlig, å gå på diskoteket Alexis (i Elverum) på torsdags-kveldene.
(Fredags-programmet (på Terningmoen) var ikke så omfattende, som regel.
Det gikk mye på å inspisere perm-uniformene, osv.
Før vi dro til togstasjonen (for eksempel).
Siden at vi som regel hadde helge-perm.
For å si det sånn).
Og en gang jeg gikk ut fra Alexis.
(Det kan kanskje ha vært klokka 1-2 på natta.
Jeg husker ikke akkurat når Alexis stengte (må jeg innrømme).
Men det er mulig at de stengte litt før utestedene i Oslo).
Og da la jeg merke til en scene, når jeg skulle ha jakka mi (i garderoben nede).
Grønning klagde osv., for noen hadde rappa hans dyre skinnjakke.
Og så så han en kar, som kom ned trappa (var det vel).
Og som liksom så gravid ut (må det vel ha vært).
Og Grønning sa: ‘Hva har du der’, og føyk etter Elverum-karen (som hadde vært i garderoben og fått på seg jakka si, før han så gikk opp igjen, kunne det virke som).
Og Grønning la Elverum-karen i bakken.
Men det var ikke sånn, at Grønning slo Elverum-karen knock-out, eller noe.
Han bare lå ved siden av Elverum-karen (og holdt han nede) i X antall minutter.
Så Grønning var jo egentlig forsvarsløs, i tilfelle at Elverum-karen hadde hatt en kamerat (eller to) der.
Så jeg bare stod der, og passa på, liksom.
I tilfelle Elverum-karen sine kamerater, ville angripe Grønning.
(For å si det sånn).
Uten at det skjedde noe sånt.
Det er mulig at det var sånn, at Alexis sin dørvakt kom ut, og hjalp Grønning.
(Noe sånt).
Grønning fikk ihvertfall tilbake jakka si (uten å få bank).
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Tom Wayne ‘Paulus’ Holm Paulsen er visst nå advokat (selv om han fortalte oss, at han hadde bakgrunn fra Menighetsfakultetet, da vi tjente sammen):
Det menes muligens eurytmi-dans (som visst er oppfunnet av ‘Steiner-bevegelsen’, som min mors yngre søster Ellen var del av, gjennom sin sveitsisk/italienske ektemann Reto Savoldelli, som hu var gift med, i 10-15 år):
