johncons

Stikkord: Min Bok 4

  • Det her er han Sinisa, (fra Min Bok 4), som var butikksjef, på Rimi Manglerud, en del år før jeg ble tilbudt den jobben

    sinisa min bok 4

    https://www.facebook.com/photo/?fbid=10205802757979804&set=bc.AbremHiNfGjg2y-mjNVvDBy12m-iXutpz5W1U0ZYQ8QbQ8aL_FR2rwLhr_yTCQetJYt_tnE_hM0Gfg5rX1k3lNg9CAWfPEnIkD8VW_E3aTCsZCo–Nhopaxk8yOqvhwRiQZIH0R-B8BYmaegY1LbWt3V&opaqueCursor=AbpIdZUdnWUdConkCu107Nkbn9cINYMlcsEmNEubRVQS3O9MbpC6xdxdbhwIQlHJl9ORVMPkalKqnQQQnXfV7avUq0jcqpdAhKbUXNEJn3LvmIYSgz0wnvsMK78NvZZlxlCI–nZYmsncUXGLZi-DYkkIIP_MtJFGAXadZDPZfbZZTx3Yv3n4xEaNSBCpEGddjw-qQ94eeQH3Ptjzj2WbnhQscYU4P6wrm9TLAf4PCnjesjbpIAPU_q1RWo4pnicbjgKtZvtcg5k2j8p2Rwoxa2u7MlKCwZziZ8MnUpb1oX38Z5j5b_TEuqUaIkp0ijsMi7D62WFycw2hx2dtKKzBUjrvSVnj5mQSaNr87Nn_Nevmgp4W7g2UZVN-z_wprGMWO_QrOYoQW5x2E5RueyNAVkLGQtGTlZPR4cUTVM_B01RwP1cY5YUvtbbzMchvIylIDtNfnteCia8ymy0RW4Rgt1Cs9BdaupvbPWeOs1gX_YhIT12_55GAQzSuSJ7WjLvcV9_-rV1RS1UeGZFLeFvRHBXjaEKB4AzCj3H7EHcEkG-24W_zL2GKJqiziNUna9Mzes

    PS.

    Like etter at jeg dimma, fra førstegangstjenesten, sommeren 1993.

    Så skulle Magne Winnem gifte seg.

    Og jeg gikk etterhvert med på å være forlover.

    (For Magne Winnem hadde skaffa meg en deltidsjobb, på Rimi Munkelia, et drøyt halvår tidigere.

    For å si det sånn).

    Og da var en av mine arbeidsoppgaver, å arrangere utdrikningslag, for Magne Winnem.

    Og Magne ville at Sinisa skulle være med.

    Og etter militæret, så hadde jeg bare den samme Rimi-kontrakten, som jeg hadde hatt, under førstegangstjenesten.

    (At jeg skulle jobbe 9-10 timer.

    Annenhver lørdag).

    Men Magne Winnem tipset meg, hvis andre butikker ringte, for å høre, om de hadde noen som kunne jobbe.

    Så derfor jobbet jeg, blant annet en vakt, på Rimi Manglerud, (husker jeg).

    Med å stable varer, vel.

    Sommeren 1993.

    (Noe sånt).

    Ihvertfall så snakka jeg, med han Sinisa, på telefonen, angående om jeg skulle jobbe der, (en vakt).

    Og så måtte jeg ringe Sinisa, noen uker seinere.

    For Magne Winnem ville at Sinisa skulle være med, på hans utdrikningslag.

    Men det ville ikke Sinisa.

    For han mente at det ble rart, at vi først var i kontakt med hverandre, angående jobbing.

    Og at jeg så seinere ringte han, angående festing.

    (Noe sånt).

    Men nå er visst han Sinisa fra Kroatia.

    Så de har kanskje en annen kultur, når det gjelder sånne ting der, enn i Norge.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Seinere så jobbet jeg, som aspirant/assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde.

    (Der hvor det nylig var et kniv-angrep, mot en butikksjef.

    For å si det sånn).

    Det var fra 1994 til 1996.

    Og mens jeg jobbet i den jobben.

    Så hadde jeg en kollega, (som begynte noen måneder etter meg), som het Marianne Hansen.

    (Som noen ganger ligner litt på en mini-utgave av Jenny Skavlan.

    For å si det sånn).

    Og hu hadde ei venninne, som het Wenche Berntsen.

    (Som hu dro med til Rimi Nylænde.

    Etter å ha jobba der, en tid).

    Og butikksjef Elisabeth Falkenberg, hu ansatte Berntsen, (som vanlig butikkmedarbeider), på Rimi Nylænde.

    Men da ringte hovedkontoret til butikken, og klagde.

    For Wenche Berntsen hadde fått sparken, av Sinisa, på Rimi Manglerud.

    Og det var visst at Sinisa hadde kommet med seksuell trakassering, mot Wenche Berntsen.

    (Noe sånt).

    Og da sa distriktssjef Anne Kathrine Skodvin, at hu/de måtte være litt solidariske.

    Og så sa hu at det var greit, at Wenche Berntsen fikk jobbe, på Rimi Nylænde.

    (Selv om hu hadde fått sparken i en annen Rimi-butikk.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Er min tremenning Øystein Andersen schizofren?

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4, så flytta min yngre søster Pia inn hos meg, etter at jeg dimma, fra militæret, sommeren 1993.

    Jeg bodde da, i et Ungbo-bofelleskap, på Ellingsrudåsen.

    Og de andre der, (noen ex-blitzere muligens), hadde da nettopp flytta ut, (muligens fordi at de hadde nådd aldersgrensen, på cirka 25 år).

    (Noe sånt).

    Og vår tremenning Øystein Andersen, (som var adoptert fra Sør-Korea), han bodde i Lørenskog, (noen få kilometer unna).

    Så han dukka noen ganger opp, på døra mi/vår.

    (Han hadde lappen, og hadde en firmabil, (han drev spilleautomat-firma), og fikk også lov til å bruke adoptivforeldrene sin bil.

    Sånn som jeg husker det).

    Og den første gangen, som han dukka opp der, (på Ungbo), etter at Pia hadde flytta inn.

    Så skrøyt han av, hvor fint det hadde blitt der, etter at blitzerne flytta ut.

    (Jeg hadde rydda, (og vaska), der.

    En dag jeg hadde fri fra jobb.

    For jeg jobba ikke hver dag, i begynnelsen, etter militæret.

    For jeg hadde bare et par deltidsjobber i starten.

    For å si det sånn).

    Så da var Øystein full av lovord, under sitt besøk.

    Og så dukket han opp der, en uke eller to seinere.

    Og da var han liksom, som en helt annen person.

    Han var melankolsk og nedstemt, og fortalte at han ikke ville ha noe mer med meg å gjøre.

    (Før han stakk).

    Og det syntes jeg, at nesten ble, som noe komisk.

    For det var jo sånn, at det ikke hadde skjedd noe, i mellomtiden.

    Jeg hadde vel ikke engang snakket med Øystein, på telefonen, mellom disse besøkene.

    Og Øystein sin oppførsel/personlighet, var helt forrandret, uten noen åpenbar grunn.

    (Må jeg si).

    Så jeg lurer på, om Øystein kanskje, kan være schizofren, (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Men min lillesøster Pia, (som satt i sofaen, (og så på TV), under begge disse besøkene).

    Hu må jo nesten ha trodd, at jeg hadde drept noen, (eller noe lignende).

    For sånn oppførte Øystein seg, (må jeg si).

    Som at jeg hadde gjort, noe kjempeslemt.

    Og min søster ble noen uker seinere neger-hore, (som min yngre halvbror Axel sier, (han sier ihvertfall pakkis-hore, om lignende norske damer)).

    Og det kan ha vært fordi, at Øystein sin rare oppførsel gjorde, at hu ble redd for meg.

    (Øystein oppførte seg, som om jeg hadde drept noen.

    Noe som var helt hinsides.

    For jeg hadde jo bare drevet med jobbsøking, osv.).

    Så Øystein avsluttet vårt mangeårige kameratskap, (vi hadde kjent hverandre siden høsten 1986 vel).

    Og det er en ting.

    Men han fikk muligens også min yngre søster Pia, til å bli negerhore, (siden at han oppførte seg som om jeg hadde gjort noe kjempe-slemt).

    Og han programmerte muligens Pia, til å bli ei slags hurpe, som angriper meg, (etter at jeg hadde vært grei, og latt henne bo hos meg, for å unngå at hu skulle havne på Plata, osv.).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

  • Mer om Min Bok-bøkene

    Neste år, så er det ti år siden, at jeg begynte å skrive mine memoar-bøker.

    (Min Bok 1-10).

    Og i forbindelse med det ti års-jubileet.

    Så tenkte jeg, at jeg kan prøve å gjøre de bøkene, litt mer tilgjengelige igjen.

    For nå må man liksom trykke på labelen ‘Min Bok’, og så ‘spole’ tilbake, (på bloggen).

    Og den ‘spolingen’ er kanskje ikke så populær.

    Så jeg tenkte, at jeg kunne kanskje legge ut de bøkene, på mitt nettsted, (johncons-web og/eller johncons.net), i ‘Word-utgaver’, (og/eller som e-bøker).

    Jeg har egentlig tenkt, å gi de ut de bøkene på nytt, (på Lulu).

    (Etter at Amazon tulla med meg, i 2013/2014).

    Men sålenge jeg er sosialklient, så venter jeg med det.

    For det ble så mye krøll, med ‘engelske Nav’, (the Jobcenter), da jeg bodde i England, (fra 2004 til 2014).

    Etter at jeg fortalte de, at jeg skulle begynne, med selvpublisering, (på Amazon).

    Da kutta de ut trygda mi, i mange måneder.

    Og de bøkene solgte kanskje, for ti pund, i royalties, hver måned.

    Og det var ikke nok, til å leve av.

    Og nettbutikken gikk kanskje ti pund, i overskudd, hver måned, den og.

    (For jeg hadde ikke noe reklame-budsjett.

    For the Jobcenter ville at jeg skulle bruke all min livsopphold-støtte, (som jeg ikke brukte på mat og denslags), på mote-skjorter og kurs.

    For å si det sånn).

    Men jeg trengte penger til mat, (og strøm).

    Så det endte med, at jeg måtte gå på gata, og leite etter mynter, i lange perioder.

    (For å ha råd til en pakke spagetti, hver dag.

    For å si det sånn).

    Og det var ikke det helt store.

    Så noe sånt ønsker jeg ikke, at skal skje igjen.

    (At jeg ikke har penger til mat, på grunn av byråkrati/rot fra Nav/myndighetene.

    Noe lignende skjedde også, i København, i 2015.

    Så dette har tæret litt på.

    Og også det at jeg måtte flytte så mye rundt, (fra hotell til hotell), i 2018, (etter tull fra Vandrerhjemmet i Trondheim og Nav Trondheim).

    Så jeg må tenke litt på helsa og.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Dette _kan_ være Hildegunn fra Ungbo. Men jeg tørr ikke å si det sikkert

    PS.

    Hildegunn var nemlig fra Stovner, (og jeg fant tilfeldigvis ei Hildegunn Bakke, med adresse Stovner Senter, i Oslo Adressebok 1991/92):

  • Jeg har skrevet om, i Min Bok 4, (er det vel), at en gang, (i 1993 eller 1994), som min halvbror Axel og jeg, spilte tennis, på Lambertseter, (en aktivitet, som Magne Winnem først dro meg med på, i 1992), så var det sånn, at jeg plutselig ble oppmerksom på, at Terje Sjølie, (som var min Rimi Munkelia-kollega, fra 1992 til 1994 vel), spilte fotball, sammen med en liten gutt, rett ved tennis-banene. Og den gutten, regna jeg med, at måtte være Terje Sjølie sin lillebror. Og det var visst riktig, (kan det virke som)

    tennis fotball

    http://www.vepsen.no/monitorarkiv/artikler/bb0200.htm

    PS.

    Man kan også se, på nettsiden ovenfor, at Terje Sjølie blir/ble kalt ‘Psycho’.

    Og det kalte ikke min russe-kamerat Magne Winnem, (som vel var butikksjefen, som ansatte Terje Sjølie, i Rimi), han.

    (Sånn som jeg husker det).

    Magne Winnem kalte Terje Sjølie, for: ‘Terje Sjølie’.

    For det var også en Terje Olsen, som jobba, på Rimi Munkelia, (samtidig med Terje Sjølie).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Steinar Sjølie er visst født i 1978, så han fylte femten år, i 1993, men han er/var kanskje litt liten, av vekst, (ellers så var det kanskje, en yngre fetter, (eller noe sånt), som Terje Sjølie spilte fotball med, den gangen, på Lambertseter):

    liten av vekst hm

    http://www.biip.no/default.aspx?section=skatt&page=person&id=594872

    PS 3.

    Det som er felles, med episoden fra denne bloggposten og episoden fra den forrige bloggposten.

    Det er at Terje Sjølie ikke forklarte noe om, hvem ‘kompisen’ hans var.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så Terje Sjølie er ikke konform da, (må man vel si).

    Og det var vel han som burde vært konform, da Axel og jeg møtte han og Steinar.

    Siden at det er han, som er, fra Lambertseter.

    Og også på det frukt/grønt-kurset, så burde vel Terje Sjølie vært konform, og forklart, hvem hu ‘skjele-rødhetta’ var.

    (Siden at de var der før meg.

    Og nok visste hvem hverandre var.

    For å si det sånn).

    Men det gjorde han ikke.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det er forresten mulig, at Terje Sjølie sa, at det var broren sin, som han spilte fotball med, (på Lambertseter), i 1993 eller 1994.

    Men dette er jo, en del år sida nå

    Så det kan være sånn, at jeg har glemt, nøyaktig hva Terje Sjølie sa.

    (For å si det sånn).

    Men jeg traff Terje Sjølie og en boot boys og en ‘boot girl’ vel, på Narvesen, i Glassmagasinet, (i Oslo sentrum), en ettermiddag, (var det vel), sommeren 1997.

    (Noe sånt).

    Og da sa ikke Terje Sjølie, et ‘kvekk’, (sånn som jeg husker det).

    (De tre nazistene bare satt(!) der, (i en slags trapp, som gikk mellom Narvesen og resten av Glassmagasinet vel), mens jeg kjøpte et internett-blad, da.

    Siden at jeg nettopp, hadde lasta ned, mine første mp3-filer.

    Og liksom fikk litt mer dilla, på internett, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Min tremenning Øystein Andersen, (som egentlig er adoptert, (av min fars avdøde kusine Reidun og hennes ektemann Kai), fra Korea).

    Han hadde også en kamerat, (i Lørenskog), som ble kalt: ‘Psycho’.

    (Dette var, på slutten av 80-tallet.

    Sånn som jeg husker det).

    Han kameraten het Erik, (husker jeg), som meg.

    Og han hadde halvlangt, mørkt hår.

    (Noe sånt).

    Og jeg møtte en gang ‘Psycho-Erik’, (som en annen kamerat av Øystein Andersen, (muligens Tom ‘Kiwi-Tom’ Gulbrandsen), en gang advarte meg mot, å gå bort til), nederst i Karl Johan.

    Og ‘Psycho-Erik’ hilste.

    Og jeg kjente ikke igjen ‘Psycho-Erik’, (med en gang).

    Og da begynte ‘Psycho-Erik’ å skrike, at jeg kjente han, osv.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.