johncons

Stikkord: Min Bok 4

  • Jeg lurer på, om det var her, som Glenn Hesler, (og Øystein Andersen), dro meg med, for å spille basket, en gang, på første halvdel, av 90-tallet, (noe jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4). Hm

    glenn og øystein bane

    http://www.dagbladet.no/nyheter/ballong-landet-pa-basketballbane-midt-i-oslo/67536222

    PS.

    Det var også sånn, at jeg også skrev, om Glenn Hesler, i en bloggpost, for noen dager siden:

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2017/04/jeg-bodde-jo-i-ti-ar-i-england-fra-2004.html

    Og da, så skrev jeg om, da Glenn Hesler, (sommeren 1994 vel), spurte meg, om jeg var ‘misunnelig’, på hans nye ‘sosse-sveis’, (som han hadde fått seg, etter å ha vært ‘heavy-frik’, siden jeg første gang møtte han, (da min tremenning Øystein Andersen, dro han med, da vi skulle møtes, (på Biljardhallen, på Skårersletta), etter at jeg var ferdig, på jobb, (på OBS Triaden), en gang), i 1991, (var det vel)).

    Og da fikk litt bakoversveis, (husker jeg).

    For at jeg skulle bli misunnelig, på Glenn Hesler.

    Det ble som noe litt rart, (må jeg si).

    Ei i spesialvareavdelingen på OBS Triaden, omtalte meg en gang, som: ‘Høy og kjekk’, (sånn som jeg husker det), på telefonen, (en gang som jeg skulle sjekke en pris der, eller noe sånt).

    Og det tror jeg aldri, at noen, har kalt Glenn Hesler.

    (For å si det sånn).

    Og jeg trodde også, at jeg var, som et slags idol, (for Glenn Hesler), husker jeg.

    For en gang, som Øystein Andersen, Glenn Hesler og jeg, spilte kort, i stua, til Øystein Andersen og dem.

    (Dette kan vel ha vært i 1991, muligens).

    Så sa Glenn Hesler, (til meg), at: ‘Hvorfor flytter du ikke til Hollywood?’.

    (Noe sånt).

    Så jeg skjønte det sånn, som at Glenn Hesler, syntes at jeg var så høy og kjekk og vellykka, liksom.

    (Noe sånt).

    At han mente, at jeg, burde dra til Hollywood, og bli rik, som skuespiller der.

    (Noe sånt).

    Så Glenn Hesler, var kanskje sur da, fordi at ved siden av meg, så ble han selv, som en lav, (og halt), gnom, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Men min tremenning Øystein Andersen, (som egentlig ikke er i slekt med meg, siden at han er adoptert, fra Sør-Korea).

    Han er også lav.

    (Må man vel si).

    Så ved siden av Øystein Andersen, så ser nok Glenn Hesler ganske høy og vellykka ut.

    (Noe sånt).

    Og Øystein Andersen er jo farget.

    (Siden at hans biologiske foreldre, er/var koreanske).

    Så ved siden av Øystein Andersen, så ser nok Glenn Hesler, bare ut, som en vellykka nordmann, liksom.

    (Noe sånt).

    Men ved siden av meg, så blir plutselig Glenn Hesler, en mislykka gnom, da.

    (For å si det sånn).

    Så derfor var det kanskje sånn, at Glenn Hesler ikke likte meg, (og kalte meg ting, som ‘hvit neger’, osv.).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Den frisyren, som Glenn Hesler fikk seg, sommeren 1994, (etter å ha hatt lang ‘heavy-frisyre’, i mange år).

    Det var kanskje ikke sosse-sveis.

    (For det var ikke sleik, liksom).

    Men det var kanskje en ‘preppy’ sveis, da.

    (Noe sånt).

    Men at jeg selv, skulle bli misunnelig, på en ‘preppy’ sveis.

    Det ga jo ikke, noe mening, (vil jeg si).

    For dette var sommeren 1994.

    Og jeg hadde jo da, ganske nylig, avtjent min førstegangstjeneste.

    (Noe jeg gjorde, fra juli 1992 til juni 1993).

    Og i militæret, så kunne man ikke ha langt hår, i nakken, for eksempel.

    (Jeg husker at Henriksveen, i troppen, begynte å grine, da han måtte klippe håret sitt, (noe sersjant Breian gjorde vel), i nakken, på oppstillingsplassen.

    For han var modell, sa Henriksveen.

    Og derfor behøvde han liksom ikke, å klippe håret sitt, i nakken, (mente han), da.

    Noe sånt).

    Så i militæret, så måtte man, ha ‘preppy’ hår da, (vil jeg si).

    Så at jeg, som hadde hatt ‘preppy’ hår, ihvertfall siden jeg var i militæret, i 1992.

    (For da måtte man ha håret sånn, at det ble liggende innenfor bereten, var det vel).

    At jeg, skulle bli misunnelig, på Glenn Hesler, sitt ‘preppy’ hår, i 1994.

    (Etter å ha hatt ‘preppy’ hår, i minst et par år selv).

    Det ga ingen mening, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer om Eddaveien 30, hvor Solveig Rasmussen bodde, (ihvertfall fra 70/80-tallet, og fram til sommeren 2000, (da hu satt på med meg, hjem fra bryllupet til min fars stesønn Jan Snoghøj, (og Hege Lund, fra Gulskogen), i/ved Geilo), og antagelig fram til det året hu døde, (i 2011), hvis hu ikke lå, i mange måneder/år, på sykehus, (før hu døde)

    eddaveien 30 solveig

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om eddaveien 30

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    mer om dette horstad

    PS 3.

    Det her, må være han påståtte kameraten, til Bill Gates, (mistenker jeg):

    kameraten til bill gates hm

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    kamerat bill gates sitt hus hm

    PS 5.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4, så hadde min stesøster Christell, en kakadue, (på besøk), da hu bodde, i/ved Iduns gate, (i indre Oslo), sommeren 1993.

    Kan det ha vært sånn, at Christell lånte, denne kakadua, av Solveig Rasmussen sin nabo, (Bill Gates sin påståtte kamerat Kjetil Jordbakke), som har dyrebutikk, på Briskeby?

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    kakadue christell hm

    http://www.nettavisen.no/dittoslo/fugl-eller-fisk-i-50-ar/3422959515.html

  • Min Bok 10 – Kapittel 19

    Det var også sånn, på Arvato.

    At den første dagen, som jeg jobba der, (var det vel).

    Så hang hu Katarina Murie, (som var svensk-amerikansk vel), seg opp i, at jeg hadde bodd, på Ungbo.

    (Noe jeg nevnte, av en eller annen grunn).

    Hu lurte på, om det var et slags 70-talls-kollektiv.

    (Noe sånt).

    Hu trodde kanskje, at Ungbo var sånn, at man delte på all maten, og at alle hadde sex med alle, liksom.

    (Noe sånt).

    Men sånn var det ikke, på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, (på Ellingsrudåsen), da jeg bodde der, ihvertfall.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

    Men prøv å forklare, om hva Ungbo er, til ei svensk-amerikansk dame, (som også er litt skrålete, (eller noe i den duren), liksom).

    Nei, det er ikke så lett, (vil jeg si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Katarina Murie hadde en del, til felles, med Marianne Høksaas.

    De var naboer, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og de var begge slanke, veldreide, pene og ganske langbeinte damer, (må man vel si), i begynnelsen av 20-åra.

    Men Marianne Høksaas var blond, da.

    Mens Katarina Murie var brunette.

    Og Katarina Murie manglet også Marianne Høksaas sine ‘attributter’, (for å si det sånn).

    For Katarina Murie, hadde ikke, på langt nær, så store pupper, som Marianne Høksaas, (sånn som jeg husker det).

    Katarina Murie var nesten, helt flatbrystet, (sånn som jeg husker det).

    Og det synes jeg nesten, at jeg kan forklare om.

    For ofte, når jeg kom på jobb.

    (Når jeg hadde seinvakt).

    Så ville Katarina Murie, reise seg opp, og begynne å ‘svirre rundt’, foran meg.

    Mens hu smilte til meg og var ‘flørtete’ liksom, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Og dette var, mens hu hadde på seg, veldig tynne/trange klær.

    (Det må vel ha vært hennes ‘dress down Friday’-klær.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så det var som, at hu nesten ønsket, å vise fram, at hu var helt flatbrystet, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det var vel sånn, at Katarina Murie, kledde seg, litt mer elegant muligens, enn Marianne Høksaas.

    (Hvis man skal sammenligne disse to).

    For Marianne Høksaas begynte, (etter at hu ble Team Leader), å kle seg, i noen slags ‘bestemor-kjoler’, (eller hva man skal kalle det).

    Mens hu også pleide å ha, en slags rød strikk, nokså langt bak, i det lyse håret sitt, (av en eller annen grunn).

    (Noe som så, rimelig dumt/rart ut da, (må man vel si).

    Siden at Marianne Høksaas, hadde ganske kort hår, (cirka som Goldie Hawn, med ganske kort hår, i nakken), til å være dame.

    Og hu hadde også, litt krøllete hår, (sånn som jeg husker det).

    Så noen hestehale-frisyre, kan man vel ikke si, at Marianne Høksaas hadde, (på Arvato), da hu gikk, med den røde strikken, i håret sitt.

    Hu hadde bare, en liten hårlokk, (som kanskje var tre-fire centimeter lang), i strikken sin, da.

    (Noe sånt).

    Så det var kanskje verdens rareste hestehale-frisyre, (eller noe i den duren).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Katarina Murie, var muligens, litt lavere, enn Marianne Høksaas.

    For jeg husker, at noen ganger, som jeg gikk hjem, fra Arvato, (om kvelden).

    Så gikk jeg, gjennom Matthew Street.

    (For jeg begynte, å isolere meg litt, på jobben også.

    For jeg syntes at det virka som, at hu Janine England, hadde prøvd, å spionere på meg.

    Etter at jeg var, på den festen, hos de svenske ‘Abba-damene’.

    Så etter det, så isolerte jeg meg, ganske mye, både i Mandeville Street og på jobb, da.

    For jeg var redd for, at de andre nordiske folka, som jeg ble kjent med, kunne få problemer, hvis jeg hang for mye, sammen med dem.

    (Noe sånt).

    På grunn av det, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, (i Norge, i 2003).

    (Noe jeg ganske ofte, var i kontakt, med politiet om, på den her tida).

    Og også på grunn av, den ‘spioneringa’, til hu Janine England, da.

    Som jeg mistenkte, at muligens jobba, for en lokal gjeng, (eller noe i den duren).

    Noe sånt).

    Og da pleide jeg noen ganger, å komme ut, av Matthew Street, (ved McDonalds der).

    Cirka samtidig, med Katarina Murie.

    (Som da hadde gått, gjennom hovedgaten, (som het Church Street/Lord Street vel)).

    Dette var, mens det var, ganske mørkt, (høsten 2005), sånn som jeg husker det.

    Men jeg forstod likevel, at hu som gikk, like ved meg, foran McDonalds, var Katarina Murie.

    (Hu gikk da ganske elegant kledd, i en mørk jakke, blant annet, vel).

    Og jeg la merke til, at hu var, en god del lavere enn meg.

    (Muligens cirka et halvt hode lavere, eller noe i den duren).

    Og at hu var, en god del tynnere, (eller spinklere), enn meg, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Min første dag, på Arvato, må vel forresten ha vært, en fredag, (tenker jeg nå).

    For jeg husker, at Marianne Høksaas, hadde på seg, en bukse.

    Og viste fram ‘rørlegger-sprekken’ sin, liksom.

    Så det, må ha vært: ‘Dress-down Friday’-klær, (vil jeg tippe på).

    (Noe sånt).

    Og i tida etter, den første dagen min, (på Arvato).

    (Da Marianne Høksaas, Katarina Murie og meg.

    Liksom satt, i en gruppe sammen.

    Mens Marianne Høksaas, dreiv og lærte meg opp, i å svare, på Microsoft-telefonene).

    Så var det sånn, at Marianne Høksaas og Katarina Murie.

    De ville en gang i mellom, liksom spøke, med hverandre, da.

    Og liksom ‘kringkaste’ underfundige kommentarer, (til hverandre), over/mellom skrivebordene, på Arvato, da.

    (Spesielt Marianne Høksaas, var vel fæl, til å tulle/mobbe sånn.

    Hvis jeg forstod det riktig).

    Så det var liksom, som at de to damene, (Marianne Høksaas og Katarina Murie).

    Hadde begynt, noe slags rivaleri, (eller konkurranse), etter den første dagen min der.

    (Da vi tre, satt ganske tett sammen, i en del timer.

    Og dreiv og chatta, om en del forskjellig.

    Mens jeg fikk opplæring der, da).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.      

    PS.

    Det var også sånn, at Marianne Høksaas, (den siste tida, som hu jobba, på Arvato).

    En del ganger, gikk trippende forbi, oss ‘agentene’, (inne i the Cunard Building der).

    Mens hu gikk, med ‘muse-små’ skritt, liksom.

    (Noe sånt).

    Så det var som, at hu hadde blitt omskåret, (eller noe i den duren), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Huset hvor Thomas Jebsen og dem bodde, (som disse tegningene er et utkast til vel), syntes jeg egentlig, at var det fineste huset, på Berger. (Jeg pleide å gå forbi dette huset, (på en grusvei), på vei til og fra fotball-treninger og kamper, med Berger IL). Det står at kirken var nærmeste nabo, men nærmeste nabo til kirken, var ihvertfall Lene Andersen og dem sitt hus, (hvor jeg var på klassefest, skoleåret 1987/88), sånn som jeg husker det. Men det huset, ligger litt bortgjemt, (må man vel si)

    fineste på berger

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1085603211483063&set=gm.917646108352871&type=3&theater

    PS.

    Han juletre-selgeren, som jeg spleisa på drosje med, fra Sande til Berger/Sand.

    En jul, (da ‘tog-folka’ tulla med meg), på begynnelsen/midten av 90-tallet.

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4).

    Han bodde også, i dette huset, (fra tegningen ovenfor), sånn som jeg forstod det.

    Så det var kanskje lillebroren, til Thomas Jebsen, (eller noe sånt), da.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Bestemor Ågot, jobba jo, som tjenestepike, for Jebsen, (under krigen, blant annet).

    Og på 80-tallet lurte jeg på, (husker jeg), om det betydde, at hu jobba, i huset, på tegningen ovenfor.

    Men jeg tror nå, at hu egentlig jobba, nærmere riksveien.

    I et stort, (og firkanta), ‘gårdshus’, som vel ligger der, (i forbindelse med Berger gård).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • I ‘Jarlsberg-ost-saken’, så mener visst retten, at registrerte varemerker, skal ha et sterkt vern. Mens i ‘Potetgull-saken’, så er det visst omvendt. Hm

    potetgull sak hm

    http://www.nrk.no/kultur/synnove-finden-anker-til-lagmannsretten-1.12822884

    PS.

    Jeg har jo jobbet, som ‘ostesjef’, på Rimi Lambertseter.

    (Noe jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4).

    Og jeg har bare hørt, om en Jarlsberg-ost, (må jeg innrømme).

    Men Jarlsberg, (for meg), var Jarlsberg travbane, (ved Tønsberg), egentlig.

    Mora mi var vel mest glad, i Gouda-ost, (altså Norvegia-ost), sånn som jeg husker det.

    Nå kan man kanskje si, at Jarlsberg-ost, er Norge sin Gouda-ost.

    (Eller Norge sin champagne).

    Og det er vel ikke sånn, at det er bare et firma, som har lov til, å kalle sin ost, for Gouda-ost, (på kontinentet).

    Og det er vel heller ikke sånn, at det bare er et firma, som har lov til, å kalle sin vin, for champagne.

    (For det går vel på distrikter).

    Tine har jo hatt monopol.

    Så dette blir derfor, en annen type sak, enn potetgull-saken, (mener jeg).

    (I og med, at ikke Maarud, har hatt monopol, på potetgull).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Hvis Synnøve Finden, får lov til, å kalle sin ost, for noe med Jarlsberg.

    Så vil muligens meierier ‘overalt’, begynne å produsere Jarlsberg-ost.

    For Tine selger jo mye, av denne osten, i blant annet USA.

    (Selv om de selger den osten, veldig billig der, (ettersom jeg har forstått), av en eller annen grunn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    I ‘Potetgull-saken’, så sa retten, at hvem som helst må få bruke merkenavnet: ‘Potetgull’.

    Siden at det beskriver hvordan frityrkokte potetflak ser ut.

    Men hvorfor kaller ikke dansken og svensken potetchips for potatisgull, (eller kartoffelgull), da?

    Det virker litt søkt, (fra retten), mener jeg.

    Og hva er egentlig reglene, for hvilket ord, som man kan bruke, som en merkevare?

    Freia, er jo navnet, på en norrøn gud.

    Men det er visst greit, å bruke, som merkevare.

    Så dette er kompliserte saker, kan det virke som.

    Men at firmaer, mister retten til sine merkenavn, er kanskje noe nytt.

    Jeg kan ikke huske, å ha hørt om dette før, ihvertfall.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Svensker synes visst, at ordet: ‘Potatisgull’, er litt rart:

    svensker synes visst dette blir rart

    http://moaholmsved.blogg.se/2010/september/dagens-ord-2.html

    PS 5.

    Dansker skjønner visst ikke ‘Kartoffelgull’, (så ‘Potetgull’, er nok, et merkenavn, som Maarud har bygget opp, gjennom mange år, og som nå blir ranet fra dem):

    kartoffelgull

    http://akvdf.blogg.no/1445538846_dum_dummere_dummest.html

    PS 6.

    Jarlsberg-ost, er visst en gautaler-ost, (så Synøve Finden, kan jo kalle sin ost, for en gautaler, (istedet for en jarlsberg-type-ost)):

    jarlsberg ost gautaler

    https://no.wikipedia.org/wiki/Jarlsberg_%28ost%29

    PS 7.

    Hvis det er noen, som kan ha krav på, å få bruke Jarlsberg-navnet, (på en ost), så må det vel være etterkommerne, etter han som i sin tid lagde, den første Jarlsberg-osten, nemlig Anders Larsen Bakke:

    den første jarlsbergosten 2

    https://no.wikipedia.org/wiki/Anders_Larsen_Bakke

    PS 8.

    Hvem som vil, kan lage goudaost, (virker det som):

    gaudaost

    https://no.wikipedia.org/wiki/Goudaost

    PS 9.

    Det at man sluttet, å lage Jarlsberg-ost.

    Det kan også ha vært, noe med nasjonalromantikk.

    Jeg har lest et sted, at navnet Jarlsberg, var et navn, som en greve, satt på grevskapet sitt.

    Og det var da inspirert, av navnet: ‘Jarlsø’, (en øy, i Oslofjorden/Viken).

    Og det kan kanskje ha vært danskekongen sin jarl, sin øy.

    Hvem vet.

    Så Jarlsbergosten, ble kanskje ikke sett på, som å være norsk nok, (i navnet).

    I tida rundt, da Norge ble selvstendig igjen, på begynnelsen av 1900-tallet.

    Det er mulig.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 9 – Kapittel 9: Tilbake til Liverpool

    Jeg dukket opp, i Edinburgh, etter å ha dratt dit, med det toget, som jeg nevnte, i det forrige kapittelet.

    (Dette toget, var forresten, en privat tog, (mener jeg å huske).

    Jeg lurer på, om det kan ha vært et tog, fra Virgin sitt togselskap.

    Hm.

    Det var ihvertfall ikke, et tog, fra noe statlig togselskap, (lignende av NSB), sånn som jeg husker det.

    De har vel forresten, bare private togselskap, i England/Storbritannia, (ser jeg, etter å ha søkt litt, om dette, på Google og Wikipedia nå).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var kveld, da jeg kom fram, til Edinburgh.

    Og selv om jeg bare var, en natt, i Edinburgh.

    Så kommer jeg nok ikke, til å glemme, denne byen.

    For da jeg kom ut, av togstasjonen, (må det vel ha vært).

    Så så jeg, et syn, som det var vanskelig, å ta øynene bort fra, (vil jeg si).

    I en ås, i/ved byen, så kunne man se, en kjempestor og imponerende middelalderborg, (husker jeg).

    Borgen lå ikke, nede ved fjorden/havet, (som for eksempel Akershus festning gjør).

    Så jeg må si, at denne borgen, var mer som Eiffeltårnet, (eller som noe, fra Ringenes Herre), å se på, enn som Akershus festning.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter å ha søkt litt, på nettet nå.

    Så har jeg funnet ut, at denne borgen, heter Edinburgh Castle:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Edinburgh_Castle

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg tok ut, kanskje 80 eller 100 pund, i en minibank.

    Og jeg la merke til, at de skotske 20 pund-sedlene, så litt annerledes ut, enn de engelske.

    (Av en eller annen grunn).

    Det var vel sånn, at de hadde byttet ut, bildet av dronningen, på de skotske sedlene, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg tok en drosje, fra togstasjonen, og ba drosjen om å kjøre, til et hotell.

    (Noe sånt).

    Det var ihvertfall sånn, at jeg havnet, hos en indisk familie, (eller om de var pakistanere), som hadde Bed & Breakfast, (husker jeg).

    Jeg betalte vel, for rommet, for natten.

    Og jeg var, i rommet mitt, (i andre etasje vel), en stund.

    Men jeg var litt i sjokk.

    (På grunn av det jeg hadde overhørt, på Metroen, på vei til Sunderland.

    Som jeg har skrevet om, i det forrige kapittelet).

    Så jeg turte ikke å bo, hos denne fremmedkulturelle familien, husker jeg.

    Så jeg gikk ut av rommet, og ned trappa, (må det vel ha vært).

    Og jeg møtte sønnen i huset, (en gutt/ung mann, i slutten av tenårene, kanskje).

    Og jeg sa det, at jeg bare skulle, på jernbanestasjonen, for å hente kofferten min.

    (Noe sånt).

    Og det var jo tull, (for kofferten min, lå jo igjen etter meg, på Løvås).

    Men jeg måtte liksom finne på noe, å si, (syntes jeg), for det var visst ikke bare-bare liksom, å gå ut, fra dette huset, (om kvelden/natten), da.

    (Kunne det virke som).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette, så gikk jeg litt, bortover noen gater.

    Og jeg var litt i sjokk, og tenkte, at jeg kunne bare gjemme meg, i en hage.

    (Av en eller annen grunn.

    Jeg turte vel ikke, å finne meg, noen fler Bed & Breakfast-rom.

    Noe sånt).

    Så jeg hoppa over, et tilfeldig gjerde, (til en ganske stor og fin hage, må man vel si), og bare gjemte meg, i denne hagen, i en halv time eller en time, (eller noe sånt).

    Jeg overhørte, at en dame og en mann, pratet sammen, inne i huset.

    (Det var et stor hus, (sånn som jeg husker det), så dette var muligens noen overklasse-folk, eller noe i den duren).

    Mannen ville ikke ha politiet der, (mener jeg å huske, at han sa, da dama spurte, om de skulle ringe, til politiet).

    Og etterhvert, så fant jeg ut, at jeg burde komme meg ut, av denne hagen.

    Og tok tak, i en grein, på et frukttre, (kan det vel ha vært), for å prøve, å komme over gjerdet, på nytt, (via treet), da.

    Men greina knakk, og jeg falt rett ned, (på en gressplen).

    Det var et fall, på cirka halvannen meter, (eller noe i den duren).

    Jeg landet på ryggen, og var helt grei, (fant jeg ganske raskt ut).

    Så jeg bare prøvde en gang til, og da klarte jeg, (på en eller annen måte), å klatre over gjerde, (via det nevnte treet), da.

    (Og Adidas-bagen min, (fra Schipol), den hadde jeg hengt, over en gjerdestolpe, (eller noe i den duren), før jeg hoppet, over gjerdet.

    Så den var det bare, å ta med seg, (fra utsiden av gjerdet), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg gikk så, litt lenger ‘bortover’, noen gater, (i retning bort, fra Bed & Breakfast-huset, liksom).

    Og jeg kom fram, til et boligkompleks, som det var noe busker osv., utafor.

    Det var ganske mørkt, så jeg tenkte, at jeg kunne gjemme meg, i disse buskene, til det ble lyst.

    Men jeg ble avslørt, av noen studenter, (eller noe lignende), som bodde like ved.

    For jeg overhørte, at disse.

    (Som ‘plutselig’, stod like ved meg, etter en tur, på byen, muligens)

    Dreiv og prata, om meg, da.

    (Noe sånt).

    Så etter å ha dummet meg ut, der og, (må man nok si).

    Så gikk jeg bortover, til en slags ‘hei’, (som lå, like ved).

    Så Edinburgh ligger liksom, midt ute, i ‘ingensteder’, (kunne det virke som).

    (Som min halvbror Axel sa, om Bergeråsen, (mitt hjemsted, må man vel kalle det), en gang, på 90-tallet.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4).

    For fra denne åssiden, som jeg liksom fant meg.

    (Og som jeg bare satt og venta i, må jeg si.

    Til det begynte, å bli lyst.

    Mens jeg prøvde å roe meg ned, og finne ut, hva jeg skulle gjøre.

    Siden at ‘Sunderland-planen’ min, liksom hadde gått, i vasken, da.

    For å si det sånn).

    Så kunne jeg se, et flott turlandskap.

    Det var åshauger, (eller hva man skal si), dekket av gress og busker, (må man vel si).

    Og jeg så også, noen folk, som gikk tur, i denne ‘marka’, når det begynte, å bli lyst.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det lå en ganske trafikkert vei, mellom den åssiden, som jeg venta i, og det nevnte turlandskapet.

    Og der, så dukka det etterhvert opp, en drosje.

    (Og da var klokka, noe sånt, som 6-7, om morgenen, (eller noe i den duren).

    Noe sånt).

    Og jeg stoppet drosjen, og ba den unge sjaføren, (som hadde mørkt hår, og som så ut som, at han kunne ha vært rockemusiker, muligens).

    Om å kjøre meg, til Newcastle.

    (For jeg var litt lei, av Edinburgh da, for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg sovnet litt, på veien, til Newcastle.

    Eller, jeg halvsov.

    Og jeg hørte det, at drosjesjåføren prata med noen, om å kjøre meg, til litt utafor byen.

    (Av en eller annen grunn).

    Og det ønsket jeg ikke.

    Jeg ba derimot drosjesjåføren, om å kjøre meg, til en Barclays-bank.

    For denne drosjeturen, kostet cirka 200 pund.

    Og så mye kontanter, hadde jeg ikke, på meg.

    Så jeg måtte i en Barclays-filial, i Newcastle, for å ta ut, disse pengene.

    Og hu ‘bank-kona’, som ordnet, med dette uttaket, for meg.

    Hu prata da, med ei kollega.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og ei av disse to, sa da, (til hu andre), noe sånt som, at: ‘You know they don’t want him to have much money’.

    (Noe sånt).

    Jeg sa ingenting, (da jeg hørte, denne ‘rare snakkinga’ dems, som vel var, om meg, (sånn som jeg forstod det)).

    Men jeg undret meg, over denne ‘rare snakkinga’ dems, da.

    (Og det gjør jeg fortsatt, (må jeg innrømme)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg kom ut igjen, til drosjen.

    Så ga jeg han, en bunke, med 20 pund-sedler, da.

    Og drosjen hadde parkert, et stykke unna banken, vel.

    For jeg hadde, på vei tilbake til drosjen.

    Rukket å gjemme, en skotsk 20 pund-seddel, inniblant de engelske, (for å liksom bli ‘kvitt’, den skotske seddelen, da), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg visste ikke nøyaktig, hvor i Newcastle, som jeg var.

    Så jeg satt meg inn, i en ny drosje, (med pakistansk drosjesjåfør vel), husker jeg.

    Og så ba jeg denne drosjesjåføren, om å kjøre meg, til flyplassen, (husker jeg).

    Men jeg ombestemte meg, (av en eller annen grunn).

    Og så ba jeg drosjesjåføren, om å istedet kjøre meg, til togstasjonen.

    Men sånt er nok ikke bare-bare, med pakistansk drosjesjåfør, tenkte jeg.

    Så jeg sa noe tull, om at mandag var flyplassen og tirsdag var togstasjonen, (eller noe i den duren).

    Og at jeg liksom hadde blanda, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette, så kjøpte jeg en billett, til Liverpool, (på togstasjonen, i Newcastle).

    Og jeg reiste tilbake, til Liverpool, via York, (var det vel).

    Og på togstasjonen, i York.

    Så var det sånn, at de hadde uniformert politi, med maskingevær, som holdt vakt, (husker jeg).

    (Noe som fikk meg til, å lure litt på, hva det var, som foregikk, må jeg si.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Det er visst egentlig ikke sånn, at Edinburgh ligger, midt ute i ‘ingensteder’, det bare så sånn ut, for meg, fra det stedet, hvor jeg tilfeldigvis havnet, da jeg var, i byen:

    ingensteder park

    PS 2.

    Jeg skrev litt, om denne Edinburgh-turen, på Facebook, i 2007:

    edinburgh facebook 1

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002343933082&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    mer om dette edinburgh

    (Samme link som ovenfor).