johncons

Stikkord: Min Bok 6

  • Min Bok 6 – Kapittel 5: Mer fra de første dagene i Sunderland

    Den neste som flytta inn, etter Iwo og meg.


    Det lurer jeg på om kan ha vært Federica Mauro, fra Italia.

    Hu flytta inn på rommet ved siden av meg, (husker jeg).

    Og jeg møtte henne mens jeg var på vei inn på rommet mitt, (var det vel), og mens hu var på vei inn på rommet sitt, da.

    (Noe sånt).

    Og hu spurte meg, om jeg kunne forklare henne hvordan gang-telefonen, som hang i gangen, (mellom dørene til rommene våre), virket.
    For hu skulle ringe foreldrene sine, (og si fra om at hu hadde kommet fram, til universitet da), sa hun.

    (Noe sånt).


    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde ikke funnet ut, hvordan den gang-telefonen virket.

    (Jeg fant seinere ut at man måtte kjøpe et kort, som het ‘Dog and Bone’, i noen slags spesielle utsalg, ved universitetet.

    For å ringe, til andre nummer, enn universitets intern-nummer, da).

    Men jeg hadde kjøpt en eller to sånne ‘converter’-e.

    (Jeg husker at jeg var innom en el-butikk i Pallion, en av de første dagene, som jeg bodde, i Sunderland.

    Og der kjøpte jeg en slags ‘bokse-aktig’ skjøteledning, husker jeg.

    (For det var den eneste typen skjøteledning, som de hadde, i den butikken, da.

    Virka det som, for meg, ihvertfall).

    Og det var muligens i den samme butikken, som jeg også kjøpte, den converteren, da.

    Noe sånt).

    Som gjorde at man kunne bruke europeiske støpsel, i England, da.

    Så jeg lot hu Federica, få låne en sånn converter, da.

    (Som jeg ikke husker, om jeg fikk tilbake).

    Sånn at hu kunne lade mobilen sin.

    Og så ringe, til foreldra sine, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    De andre som flyttet inn i leiligheten.

    Det var Dörte Gensow.

    Hu hadde en slags lysfarget, (var det vel), afro-frisyre.

    Og hu var fra det tidligere Øst-Tyskland, (mener jeg at hu fortalte seinere).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også enda ei tysk dame, som flytta inn der, (husker jeg).

    Dette var ei med ganske langt, nesten ustelt hår, (som muligens var rødt), vel.

    Og hu gikk på det samme fakultetet, som meg, husker jeg.

    (Nemlig ‘Faculty of Science’, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også ei tyrkisk dame, som flytta inn der.

    Hu bodde i Tyskland, (husker jeg).

    Og hu het Nelufer, (hvis jeg ikke husker helt feil).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den siste som flytta inn det var Rosario González Oria.

    Hun har jeg som Facebook-venn, (nå i september 2013, som jeg skriver dette).

    Så hu var det ikke så vanskelig å finne etternavnet til.

    Rosario er fra Spania, og har brunt hår, på bildet sitt, på Facebook nå.

    Men jeg mener å huske at hu hadde nesten blondt hår, på den tida som vi studerte sammen, i Sunderland.

    (Så hu så nesten mer nordisk enn spansk ut, (på den tida), da.

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når det gjelder hva de andre studerte.

    Så har jeg nevnt at Iwo studerte politikk, (var det vel).

    Og at hu tyske med rødt hår, studerte ved ‘Faculty of Science’.

    Dörte studerte media, (mener jeg å huske).

    Federica studerte muligens psykologi.

    (Noe sånt).

    Og Rosario studerte vel muligens engelsk, (tror jeg).

    Men hva Nelufer studerte, det husker jeg ikke helt.

    Men det kan vel kanskje ha vært språk.

    Hm.

    Hvem vet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

    Vi får se.

  • Her er mer om Federica Mauro, fra siste kapittel, av Min Bok 6

    federica mauro

    https://www.facebook.com/federica.mau

  • Her er mer om Dörte Gensow, fra siste kapittel, av Min Bok 6

    gensow linkedin

    http://de.linkedin.com/pub/dörte-gensow/12/b67/25b

  • Min Bok 6 – Kapittel 4: Iwo

    Den andre eller tredje dagen, som jeg bodde, i studentleiligheten, i Sunderland.

    Så dukka Iwo opp der, husker jeg.

    Iwo var en ung mann, i begynnelsen av 20-årene.

    Han hadde mørkt hår, og var litt lavere enn meg, vel.

    Han hadde bodd i Tyskland, i mange år.

    Men han var egentlig fra Romania, (eller noe sånt), vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Første gang, som jeg prata, med Iwo.

    Det var på rommet hans, (en del meter lenger ned i gangen, i studentleiligheten, enn der rommet mitt var), husker jeg.

    Så jeg må vel antagelig ha banka på døra hans, for å si hei, (eller noe sånt), da.

    (Noe sånt).

    Og Iwo, han var som en intelektuell, (vil jeg si).

    Han studerte politikk, (tror jeg at det var).

    Og han begynte med en gang å prate om noen veldig intellektuelle greier, (som jeg ikke lenger husker hva var nå), da.

    Og da ble det til, (husker jeg).

    At jeg av en eller annen grunn begynte å prate om Hamsun.

    (For Iwo fortalte muligens om alle interessene sine, da.

    Og han var muligens også interessert i litteratur, da.

    Noe sånt).

    Og jeg lovte, at jeg skulle prøve, å få tak i en Hamsun-bok, (‘Mysterier’ muligens), på tysk eller engelsk, da.

    (For at han Iwo, liksom skulle skjønne, hvilken forfatter, som jeg mente, da).

    Men dette var ikke så lett, som jeg hadde trodd, merka jeg.

    For jeg fant ut, (da jeg fikk meg PC og internett der), at Hamsun ikke var like populær, i utlandet, som i Norge, da.

    Så dette, (å få tak i en Hamsun-bok, på engelsk), det gikk litt i glemmeboka da, (husker jeg)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Iwo hadde dratt til England, via Amsterdam.

    Og han viste meg en pose med marijuana, som han hadde kjøpt med seg, (fra Amsterdam da), husker jeg.

    Og denne marijuanaen, den røyka vi opp, (ihvertfall det meste av den vel), en av de første dagene, av semesteret, (husker jeg).

    (Det må vel ha vært i helgen, før den første uka, (den uka som blir kalt ‘Freshers Week’), at vi røyka den marijuanaen, (i og utafor the lounge), tror jeg.

    Det var Iwo, Federica Mauro fra Italia og meg, som røyka, den marijuanaen, (husker jeg).

    Og muligens også Dörte Gensow, fra Tyskland.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 3: Mer fra Sunderland

    Jeg husker at etter at jeg dukket opp, på the Forge der, med koffertene mine.

    Så var det vel ikke så lenge, som jeg ble på rommet mitt der.

    Før jeg gikk ut, av campus, (må man vel kalle det), for å se mer på byen, (nemlig Sunderland), som jeg nå bodde i, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at jeg gikk ut fra the Forge.

    Og bort noen gater.

    Og endte opp i den gaten i Pallion, hvor den bensinstasjonen lå, hvor drosjen hadde stoppet, (og jeg hadde tatt ut penger).

    (Men litt nærmere the Forge, enn der bensinstasjonen lå, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den gata heter visst St. Luke’s Terrace, så jeg, på Google Maps nå.

    Og jeg gikk inn i en slags storkiosk da, (husker jeg).

    Og kjøpte en pose engelsk konfekt, (som jeg syntes at var ganske billig), og noe å drikke antagelig, vel.

    Etter dette, så endte jeg opp, på en buss, som gikk ned, til sentrum, da.

    Og jeg husker at jeg lurte på om jeg skulle ta en tur til Newcastle, med Metro-en, etter at jeg hadde dukket opp, nede i sentrum.

    Jeg kjøpte meg vel et dagskort, (eller noe sånt), som var ganske billig der.

    (Jeg hadde jo ganske mange penger.

    Siden jeg jo hadde jobbet som en slags ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Langhus.

    I månedene før jeg dro til Sunderland).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at jeg gikk av Metro-en, på en stasjon, mellom Sunderland og Newcastle, da.

    (Men mye nærmere Sunderland enn Newcastle).

    Av en eller annen grunn.

    Og på den Metro-stasjonen, så var det et par tenåringsjenter, som spurte om jeg hadde noen ‘tabs’, (var det vel), husker jeg.

    Jeg visste ikke hva tabs var.

    Men de forklarte at det var slang for sigaretter, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg ga dem et par røyk, da.

    (For jeg røyka vel, på den her tida, da).

    Og så tok jeg Metro-en videre, enten til Sunderland eller Newcastle, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at jeg var i Newcastle, på den her tida.

    (Altså på den tida, som jeg bodde aleine, i student-leiligheten.

    Og det var enten en eller to kvelder).

    Jeg gikk på en slags pub til pub-runde, i Newcastle, (husker jeg).

    Pubene/utestedene, var nesten som i Soho, (i London), må man vel si.

    Det var fine skinnmøbler ofte, på utestedene.

    Og man måtte liksom sette ølglasset ned, på den pappbrikken, som lå, på bordene, da.

    Og jeg husker at jeg ble sittende ved siden av noen britiske folk, (som jeg ikke kjente), på en av disse pubene, da.

    Før jeg gikk videre, til neste pub.

    (Uten at jeg kom i snakk, med de her Newcastle-folka, da.

    Må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også, at jeg var på byen, i Sunderland, på den her tida.

    Jeg havnet blant annet, på et harry utested.

    Hvor det fantes en elektrisk hest eller okse, som var der, for at noen damer, skulle ri på den, (tror jeg).

    (Sånn at det nesten ble som porno, da.

    Hvis disse damene hadde skjørt på seg.

    Siden dette elektriske dyret, nok svingte og hoppa mye, (vil jeg tippe på, ihvertfall)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var også utafor et diskotek, (muligens Diva vel), i Sunderland sentrum, (på den her tida), husker jeg.

    Og der, så kom jeg i snakk, med ei norsk studinne, (husker jeg).

    Dette var ei med lyst hår, vel.

    Og hu hadde vel vært i Sunderland, ihvertfall et år allerede, (mener jeg at hu sa).

    Og jeg husker at jeg spurte henne, om hvilket mobil-selskap, som var det beste, i England.

    Og hu dama, hu mente det, at Virgin var det beste mobil-firmaet da, (husker jeg).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også at jeg så en slåsskamp, (mens jeg spiste kebab vel), den første tida, som jeg var, i Sunderland.

    Politiet stod rett rundt hjørnet, og nesten gjemte seg, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Mens en kar, som lå på bakken, fikk seg mange på trynet, da.

    Av to karer, som virka som at de var på speed, (eller noe sånt), kanskje.

    Men han som ble slått, han begynte ikke å blø, (eller noe sånt), mener jeg å huske.

    Og de kara som slo, (eller om det var bare en som slo), de løp plutselig videre, da.

    Men det var vel ikke så alvorlig, tror jeg.

    Og jeg var rimelig full også, vel.

    Og jeg har jo et dårlig kne og.

    Så det var ikke sånn at jeg gikk imellom, (eller noe sånt), når de her folka, begynte å slåss da, (må jeg innrømme).

    (Eller, det var vel mer som et overfall, må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Grunnen til at jeg dro til Newcastle, den første dagen, (var det vel).

    Det var vel fordi at noen folk, på det Everton-forumet, (Blue Kipper).

    De sa til meg det, at det var ganske lett å finne ekstrajobber, (siden jeg hadde pleid å jobbe, to-tre dager i uka, mens jeg studerte, i Norge), i Gateshead.

    (Som lå mellom Sunderland og Newcastle, da.

    Men mye nærmere Newcastle enn Sunderland).

    Og da jeg gikk rundt, i Gateshead, for å finne det store senteret, (Metro-senteret, heter det vel), som de folka, på det fotball-forumet, hadde fortalt meg om.

    Så kunne jeg se ned til elven Tyne da, (husker jeg).

    Det tok bare 5-10 minutter, å gå ned dit da, (husker jeg).

    Og da kom jeg ned, til Tyne Bridge, (som var en fin bro da), husker jeg.

    Og jeg gikk over den broen, da.

    Og plutselig, så var jeg, i Newcastle sentrum.

    Og der, så er det mange utesteder, (og et bra uteliv), da.

    (Noe som vel også er ganske kjent, i Norge).

    Så jeg bestemte meg for å ta noen halvlitere, (mens jeg først var i Newcastle sentrum der), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 6 – Kapittel 2: University of Sunderland

    Da drosjen begynte å nærme seg universitetet, så så jeg litt ut av vinduet, husker jeg.

    (For jeg hadde aldri vært i Nord-England før).


    Jeg husker at jeg så noen 70-talls-aktige blokker, (eller noe lignende).

    Så selve Sunderland ble jeg kanskje ikke så imponert av, da.

    Men Stadium of Light virket imponerende.

    Og drosjesjåføren forklarte vel også, at Sunderland og Newcastle hadde et  felles t-bane-system, (som het the Metro), da.
    Så det var enkelt å komme seg til Newcastle, (som lå ganske nærme da), fra Sunderland.
    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.


    Men men.

    Jeg ba drosjesjåføren om å kjøre til Accommodation-avdelingen, ved universitetet.

    Jeg hadde med vilje ikke svart på et brev, om hvordan jeg ville bo, i Sunderland.

    For folk på jobben.

    (Jeg hadde jo jobbet som låseansvarlig, (eller ‘sommer-butikksjef’), på Rimi Langhus, fram til et par uker, før jeg flytta, til Sunderland).

    De hadde ‘babla’ om.

    (Fredrik Karlsen, var det vel).

    At jeg skulle flytte, til London.

    (Av en eller annen grunn, så trodde de visst det).

    Og jeg hadde jo overhørt det, at jeg var forfulgt, av noe ‘mafian’.

    Og i Oslo, så ble jeg jo kjent igjen, ‘over alt’, siden jeg hadde jobbet så mange år, i butikk.

    (Til og med av unge folk, som jeg ikke visste hvem var.

    Så ble jeg noen ganger gjenkjent, som Rimi-leder, da.

    Husker jeg for eksempel, at jeg overhørte, en gang ved regjeringskvartalet, (mens jeg venta på en buss), var det vel).

    Så jeg ville ikke at folk skulle vite det, at jeg skulle flytte, til Sunderland, da.

    Så derfor, så sendte jeg færrest mulig brev dit, da.

    Siden jeg jo liksom skulle flykte, til utlandet, da.

    (Fra noe ‘mafian’).

    Så da ville jeg jo ikke det, at alle skulle vite, hvor jeg skulle flytte, liksom.

    Så derfor, så hadde jeg ikke noe bosted klart, da jeg dukka opp, i Sunderland.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Drosjesjåføren surra litt.

    Og kjørte til feil bygning, ved universitetet, (mener jeg å huske).

    Men han fant tilslutt den riktige bygningen, da.

    Og der satt det to koner, (mener jeg å huske).

    Og selv om jeg ikke hadde svart på brevet, om bosted.

    Så husket jeg det, at universitetet hadde sendt meg et skriv, om at det var mulig, å få leiet seg sin egen leilighet, (som student), i Sunderland.

    (Og dette visste jeg også, fra irc.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5.

    Så var det engang sånn, at en norsk student, i Sunderland.

    Han chatta på #Oslo, (eller noe), på ef-net.

    Om at han bodde i egen leilighet, i Sunderland.

    For han ville ikke bo sammen med ‘ti kinesere’, da.

    Som han skrev.

    Noe sånt).

    Men da jeg sa til disse ‘Accommodation-konene’ det.

    At jeg ville ha min egen leilighet.

    Så ville de ikke gi meg det, (husker jeg).

    Disse konene, de insisterte derimot, på at jeg måtte bo på et sted som het the Forge, i en leilighet, sammen med mange andre utvekslingsstudenter.

    Og det var ikke dette, som jeg hadde hatt i planene, når jeg dro, til Sunderland.

    Men jeg hadde jo vasket Rimi-leiligheten min hele natten.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så jeg var litt trøtt også, da.

    Så jeg orka ikke å stå på det kontoret, og krangle, hele dagen, liksom.

    Og jeg hadde jo også en drosje, som venta på meg, der.

    Og taksameteret tikket jo, mens jeg ‘krangla’, med de her ‘Accommodation-konene’, da.

    (For å si det sånn).

    Så til slutt så måtte jeg nesten gi meg, da.

    Og si at det var greit, å bo, på the Forge, da.

    (For jeg kunne jo ikke stå der, hele dagen, å krangle liksom, heller).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På veien til the Forge, så måtte jeg dra innom en minibank, (husker jeg), for å ta ut i underkant av 100 pund, (var det vel), til drosjen.

    (Det var vel minibanken, ved bensinstasjonen i Pallion, mener jeg å huske.

    Noe sånt).

    Og da jeg kom fram, til the Forge.

    Så gikk jeg inn i resepsjonen der, (må det vel ha vært).

    Og en kar med mørkt hår, i 50/60-åra vel.

    Han ga meg nøklene til leiligheten og rommet mitt, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    The Forge bestod av to forskjellige bygnings-komplekser.

    Det bygget jeg skulle bo i, det het Jobling House, (mener jeg å huske).

    Og jeg skulle bo i blokk 3, (mener jeg å huske).

    (I en leilighet, i første etasje).

    Og da jeg kom inn i leiligheten, så var jeg den første, som flyttet inn, (dette studieåret), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde rommet, som var nærmest, (nesten rett over gangen), for ‘the lounge’, (husker jeg).

    The lounge var en slags stue, (med et spisebord), husker jeg.

    Og i et med the lounge, så lå det også et kjøkken, (med blant annet komfyr og kjøleskap/fryser), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    The Forge hadde trådløst internett.

    (Noe som vel var ganske sjeldent, på den her tiden.

    Nemlig høsten 2004).

    Men jeg hadde ikke tatt med hele PC-en min, til England.

    (I koffertene mine).

    Jeg hadde bare tatt med hovedkortet og noen andre deler.

    For jeg hadde med så mange andre ting, i koffertene mine.

    (Siden dette jo mer var som en slags flytting, til England, for meg.

    Så jeg tok kanskje med meg mer ting, enn jeg ville ha tatt med, hvis jeg bare skulle ha studert, i Sunderland, (i en del måneder), da.

    Mye klær osv., må det vel ha vært, at jeg hadde med).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siden jeg ikke hadde PC og internett, den første dagen, på the Forge.

    (Og siden jeg ikke fikk sove, selv om jeg var trøtt.

    Siden jeg jo hadde flyttet, til et nytt land).

    Så bestemte jeg meg for å gå ut en tur, av leiligheten, (som jeg var alene i), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 1: Sunderland

    Jeg husker at jeg var på Heathrow flyplass, og lurte på om jeg skulle ta meg en tur, til Kensington Market, før jeg dro videre, til Sunderland.

    (Siden jeg savnet London litt, da).

    Men jeg bestemte meg for det, at det ville bli for mye stress.

    For jeg hadde jo to kofferter.

    Og jeg hadde jo en flybillett, til Newcastle, med BA eller EasyJet, (var det vel muligens).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg tror at jeg muligens hadde litt overvekt.

    (Siden det britiske flyselskapet vel tillot mindre overvekt, enn det norske flyselskapet.

    Noe sånt).

    Den britiske flyselskap-damen, spurte meg, om et eller annet, (mener jeg å huske).

    Og jeg svarte vel at jeg skulle til Sunderland, for å studere, da.

    (Noe sånt).

    Men jeg ble ikke bedt om å betale, for overvekten, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Flyturen til Newcastle, var litt roligere, (mener jeg å huske), enn flyturen fra Oslo til London.

    Det var vel bare briter, (bortsett fra meg), som var på flyet, (vil jeg vel tippe på).

    Og jeg husker at jeg syntes at landskapet var kjedelig, å se på, gjennom flyvinduet.

    Men da jeg så en elv, (det må vel ha vært Tyne), så våknet jeg litt opp, husker jeg.

    (For da så ikke landskapet like kjedelig ut, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde lest på University of Sunderland sine nettsider, (må det vel ha vært).

    At de hadde en buss, som kjørte studenter gratis, fra flyplassen i Newcastle, til Sunderland, da.

    Men jeg var litt i sjokk, (siden at jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’), da.

    Så etter å ha stått litt, inne på flyplassen i Newcastle, og tenkt en del, fram og tilbake, da.

    (På hvordan jeg skulle komme meg, fra Newcastle til Sunderland).

    Så bestemte jeg meg for det, å bare ta en vanlig taxi, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Taxi-sjåføren var fra Hellas, (av alle steder), husker jeg, at han sa.

    Og han bodde faktisk i Sunderland, (husker jeg forresten også, at han sa).

    (Selv om han stod parkert, utafor flyplassen, i Newcastle, da.

    Men det er ikke så mange mil, mellom disse to byene, (som sammen utgjør distriktet Tyne and Wear), da).

    Drosjesjåføren prata veldig bra engelsk, og forklarte det, at i Newcastle, så snakker folk veldig ‘bredt’ liksom, (som de sier, i Elverum).

    (Altså at de snakker med en utpreget dialekt, da).

    Mens i Sunderland, så er folk mer britiske, liksom.

    Og snakker liksom ikke like ‘bredt’, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Taxi-sjåføren forklarte også det, at Sunderland sin fotballbane, var ganske ny, og het Stadium of Light.

    Og at denne fotballbanen, hadde plass til mer enn 50.000 tilskurere, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Og da ble jeg innponert, (husker jeg).

    Jeg holder jo med Everton, så jeg husket jo cirka, hvor mange tilskuere, som Goodison Park har plass til.

    (Litt over 40.000, er det vel).

    Fra å ha fulgt med, og studert tabeller og resultater, i avisene, dagen etter fotballkampene, i England, da.

    Og jeg husket også det, at Liverpool sin bane, ikke var så mye større, enn det Everton sin bane var.

    Og jeg mente også å huske det, at Liverpool sin bane, hadde plass til bare noen få tusen fler tilskuere, enn det Everton sin bane hadde, da.

    (Men ikke så mange som 50.000).

    Så da taxi-sjåføren sa noe sånt, som at Sunderland sin bane, hadde plass til fler enn 50.000 tilskuere.

    Så ble jeg imponert da, (husker jeg).

    Og svarte det, at det var jo mer, enn det Anfield hadde plass til.

    (Noe sånt).

    Og at jeg skulle prøve å få tatt meg en tur, til Stadium of Light, (for å se på en kamp), da.

    (Selv om Sunderland på den her tiden ikke spilte, i Premiere League.

    Men kun i the Championship, da.

    Som er det nest høyeste nivået, i England).

    Drosjesjåføren mente at jeg burde gjøre det.

    Men jeg burde ikke dra dit aleine da, (mente han).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Jeg sjekka på Wikipedia nå.

    Og så det, at tilskuerkapasiteten, på Stadium of Light, den er 49.000.

    (Og ikke mer enn 50.000, som jeg skrev, ovenfor).

    Men det er likevel mer enn tilskuerkapasiteten, på Anfield, som er 45.276, (står det, på Wikipedia).

    Så jeg husket riktig, i grove trekk da, (må man vel si).

    (Men dette er jo snart ti år siden nå.

    Så jeg husker nok ikke alt som ble sagt, ord for ord, liksom.

    (Må jeg nok innrømme).

    Men jeg husker nok fortsatt en god del, (fra dette første studieoppholdet mitt, i Sunderland), ganske bra.

    Får jeg håpe, ihvertfall).

    Så sånn er forhåpentlighvis det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.