Stikkord: Min Bok 7
-
Min Bok 10 – Kapittel 44
Det var også sånn, (på Arvato).
At en dag, (mens MSPA satt, ikke så langt unna, resepsjonen til Arvato), så fikk jeg plutselig, veldig vondt, i en jeksel, (husker jeg).
(Dette var den samme tanna.
Som jeg hadde prata om, med onkel Runar, (som er tannlege, i Ås), i begravelsen, til bestemor Ågot.
(Og den begravelsen var, mens jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.
Noe jeg jobba som, fra høsten 2000 til våren 2001).
Og i begravelsen til Ågot, så avtalte onkel Runar og jeg.
At jeg skulle dra ut, til hans tann-klinikk, i Ås.
(Et tannlege-kontor, som holdt til, i et slags senter/bygg, (ved navn Åstunet), som min onkel, eide cirka halvparten av, vel.
Noe sånt).
Men jeg var litt overarbeida, (på den tida), muligens.
Ihvertfall så ble jeg, litt forsinka.
(For det var vel sånn, at en amalgam-fylling, hadde falt ut, av denne jekselen, da.
Noe sånt).
Og da jeg ringte Runar, (mens jeg var nederst, i Maridalsveien, (ikke så langt unna Terningen matcafe, hvor min stesøster Christell, vel hadde jobba, nesten ti år tidligere)).
Så sa onkel Runar, at siden at jeg var forsinket, så kunne jeg bare glemme, den tannlege-timen.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og siden at min onkel, jo var tannlege.
Så ble dette, med den nevnte jekselen, litt vanskelig.
For jeg var vant til, å dra til min onkel Runar, for å fikse, tennene mine.
(Og da fylte onkel Runar opp tennene mine, med amalgam.
På gammeldags vis, (må man vel si).
Noe sånt).
Så å dra, til noen andre tannleger, (i Norge).
Det var jeg ikke vant med.
(Jeg hadde vel ikke vært, hos noen andre norske tannleger, (enn onkel Runar).
Etter at jeg var, på besøk, hos en skoletannlege, på Bragernes, (i Drammen).
Det året, som jeg var utvekslingselev, ved Gjerdes videregående.
Det vil si skoleåret 1988/89.
Og jeg var også, et par ganger, hos ‘militær-tannlegen’, da jeg avtjente førstegangstjenesten, i Elverum.
Men bortsett fra skoletannleger og militær-tannleger.
Så var vel onkel Runar, den eneste tannlegene, som jeg hadde vært hos, (i Norge), sånn som jeg husker det).
Og å ringe onkel Runar, på nytt.
(Etter dette mislykkede tannlege-besøket).
For å avtale, en ny avtale, om den nevnte jekselen.
Det ville blitt litt rart, det og, (må man vel si).
Så derfor, så ble det ikke til, at jeg fikk gjort noe, med denne nevnte amalgam-fyllingen, som hadde falt ut, (av en jeksel, nederst på høyre side), da.
(Etter at jeg hadde spist, et brød, fra 7-Eleven, (i begynnelsen av Waldemar Thranes gate), som inneholdt noen slags harde solsikke-kjerner vel, (for det var det eneste brødet de hadde der, da jeg skulle handle der, ganske sent en søndag, eller noe i den duren, vel))
Og da åt jeg vel bare, på venstre side, (tror jeg), i månedene/årene, etter dette.
Og tilslutt, (under Min Bok 7-tida vel), så klappet noen av veggene, i den nevnte jekselen sammen.
Og etterhvert, så hadde vel alle veggene, (i den tanna), råtna bort, (tror jeg).
(Noe sånt).
Og denne dagen, (på Arvato), så gikk det ‘plutselig’ hull, inn til rota, (tror jeg, at det må ha vært), i den nevnte jekselen, da.
Og det gjorde forferdelig vondt, (husker jeg).
Så da måtte jeg bare si, til Team Leader Marianne Høksaas, (var det vel).
At jeg måtte dra, til tannlegen, da.
Og jeg hadde sett, at det var, en tannlege, i County Road, (like ved der jeg bodde, i Mandeville Street).
Så derfor, så satt jeg meg bare, på bussen, hjem til Walton, da.
Og der, så klarte en tannlege, (etter en del strev), å trekke ut, denne nevnte jekselen, (som det ikke, var mye igjen av), da.
(For å si det sånn).
Og det var det greieste, å bare trekke ut den tanna, (tenkte jeg).
For å begynne, å rotfylle og sånn.
Det ville kanskje ikke vært, så populært, for Arvato, da.
(Og heller ikke, for lommeboka mi, liksom.
For å si det sånn).
Og å så sette på en krone, på den rotfylte tanna.
Det hadde vel kanskje, vært mulig.
Men jeg måtte jo tilbake igjen, på jobb og.
Og jeg visste ikke, hvor mye jeg måtte betale, (i kontanter), for denne tannlege-jobbinga.
Så jeg bestemte meg for, at det var like greit, å bare trekke ut, den nevnte jekselen, da.
Og så fikk jeg heller prøve, å rydde opp mer, i ‘kjeften’ min, etter at de ‘Lilyhammer-sakene’, som jeg drev med osv., var ferdige, da.
(For å si det sånn).
Men nå, (mens jeg skriver dette, i juli 2016), så mangler jeg fortsatt, den nevnte jekselen, (må jeg innrømme).
Men hvis jeg blir rik, så kan jeg kjøpe, noe som heter, et tann-implantat, da.
(Noe som koster, cirka 10.000 kroner, kanskje.
Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg kom tilbake igjen, på Arvato.
(Etter å ha vært borte, i 2-3 timer, vel).
Så hadde ikke bedøvelsen gått ut, av ‘kjeften’ min, ennå.
Så derfor, så kunne jeg nesten ikke, svare på Microsoft-telefoner, (syntes jeg).
For jeg klarte ikke, å snakke reint, siden at jeg hadde bedøvelse, i kjeften, da.
Så da hørtes jeg jo rar ut, på telefonen, (ovenfor Microsoft sine kunder), for å si det sånn.
Men det var ikke så lett, å forklare dette, til de andre, på MSPA.
Men det er jo noe som heter kundeservice.
Og hvis man skal svare telefoner, så burde man vel ikke ha talefeil, (for å si det sånn).
(Hvis man lesper, for eksempel.
Så burde man vel kanskje, jobbe med noe annet, enn som callsenter-medarbeider, liksom.
Noe sånt).
Og tilslutt, så ga Team Leader Marianne Høksaas seg.
Og så fant hu noe kontorarbeid, som jeg kunne drive med, i en times tid kanskje, (til bedøvelsen, hadde gått litt mer, ut av kjeften min).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg mener fortsatt, at det ville vært veldig uprofesjonelt, av meg og Arvato MSPA.
Hvis jeg skulle, ha sitti der, som vanlig.
Og svart på Microsoft-telefoner.
Mens jeg hadde kjeften full, av bedøvelse, da.
(For å si det sånn).
Sånn at jeg ikke, kunne prate ordentlig, (må man vel si).
Det ville ha vært latterlig, (vil jeg si).
(Og vel også nedverdigende, for meg.
Hvis jeg skulle ha sittet, og pratet, med masse folk, i hele Skandinavia.
Mens jeg hadde kjeften full av bedøvelse, liksom.
Og ikke klarte, å prate ordentlig, da).
Og dette var også, på en tid, av døgnet, som Arvato hadde masse folk, på jobb.
(Sånn som jeg husker det).
Og det var heller ikke, spesielt mange telefoner, (denne dagen), sånn som jeg husker det.
Så å liksom tvinge igjennom det, at jeg skulle svare, på telefoner, mens jeg hadde taleproblemer, siden at jeg hadde kjeften full, av bedøvelse, (fra tannlegen).
Nei, det ble som noe veldig ufornuftig, (må jeg nesten si).
(Noe sånt).
For da jeg jobbet, i varehandelen, (på CC Drammen, Matland/OBS Triaden, og i Rimi Oslo/Follo).
Så het seg, at kassamedarbeideren, var bedriften sitt ansikt utad.
Og da må man vel si, at callsenter-agenten, var Microsoft sin stemme utad.
Så hvis jeg da, skulle svart, på flere telefoner, mens jeg hadde kjeften full, av bedøvelse.
Så ville vel det ha vært, at man latterliggjorde, både Microsoft, Arvato og meg, (må man vel si).
(Noe sånt).
Og da jeg gikk, på handel og kontor.
Så lærte jeg, at der noe, som kalles, en bedrift sitt _renome_.
Og det ryktet/renomeet, er verdt, mye penger da, (for å si det sånn).
Så det, (å la en som ikke klarer å snakke, (på grunn av ‘tannlege-bedøvelse’), sitte og svare på telefoner).
Det kunne medføre, at Microsoft, Arvato og meg, fikk dårligere renome/rykte da, (for å si det sånn).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og hvis man tenker på, en skolesituasjon, i Norge.
Så ville vel ikke, en elev, som kom fra skoletannlegen, med munnen full, av bedøvelse.
Bli bedt om, å lese noe høyt, (fra boka), i norsktimen, (eller i en av de andre timene).
(For å si det sånn).
Og det blir da, som et lignende eksempel, (vil jeg si).
Så en som har vært hos tannlegen.
Og som fortsatt har kjeften full av bedøvelse.
Må få lov til, å slippe, å ‘drite’ seg selv, og sin arbeidsgiver, ut, (mener jeg).
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg kom tilbake igjen, fra tannlegen.
Så spurte Marianne Høksaas meg, hvordan tannlegebehandling, som jeg hadde hatt, vel.
(Noe sånt).
Og da forklarte jeg, at jeg hadde trukket, en jeksel, da.
Og da spurte Team Leader Marianne Høkaas, om dette, var den bakerste jekselen, (husker jeg).
Men da måtte jeg innrømme, at det ikke var det.
For det var den nest bakerste jekselen, (som jeg trakk da), for å si det sånn.
Så hvis man ser, langt bak, i kjeften min nå.
Så kan man se, at det mangler, en tann der da, (for å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Da jeg ble nektet innreise, til USA, (på flyplassen i Detroit), i februar 2005, så ble jeg sendt tilbake, (jeg måtte betale billetten selv), til Europa, med et Air France-fly, til Paris. Og da jeg gikk av det flyet, så la jeg merke til, at en av bakkemannskapene vel, (som snakka, med ei arabisk-utseende dame, som vel også var bakkemannskap), ligna på Osama Bin Laden, (og hadde samme type skjegg og hudfarge, liksom)
PS.
Her er mer om dette:
http://www.dagbladet.no/2016/05/20/nyheter/utenriks/egypt_air/flystyrt/egypt/44281670/
-
Min Bok 9 – Kapittel 8: Edinburgh
Etter at jeg hadde bodd, i noen dager, (på hoteller), i Liverpool.
(Og jeg kjøpte meg vel muligens, noen fler t-skjorter og underbukser, osv.
Siden at jeg flyktet, fra Løvås, med kun de klærna, som jeg hadde på meg.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 8).
Så dro jeg, i retning, av Sunderland.
(Hvor jeg egentlig hadde tenkt til, å dra, (for å fortsette mine studier, ved University of Sunderland), ihvertfall siden jeg leide, den leiebilen, i Hirtshals, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel)).
Og jeg tok en buss, med National Express, fra Liverpool, (husker jeg).
(National Express, hadde jeg vel lest om, mens jeg bodde, på the Forge, i Sunderland, (noen måneder tidligere).
For en type student-bankkonto, var sånn, at man kunne reise gratis, med National Express-busser, over hele Storbritannia, (mener jeg å huske).
Noe sånt.
Og jeg syntes, at det var så dyrt, (det kosta vel cirka 100 pund), å ta toget, fra Newcastle til London, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 7).
Så derfor, så valgte jeg heller, å reise med buss, (og samtidig spare litt penger), da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 7.
Så var det sånn, etter at jeg dro, fra Paris, (i retning, av Løvås).
At på togstasjonen, i Asker, (hvor jeg gikk av flytoget, må det vel ha vært).
Så overhørte jeg, at noen NSB-folk, (som også hadde vært med, det samme toget), sa, at det ikke var lurt, av meg, (av en eller annen grunn), å gå av, på en endestasjon.
(Noe sånt).
Og det var kanskje derfor, (på grunn av dette, som jeg hadde overhørt, på togstasjonen i Asker, påsken 2005).
At jeg bare gikk av, National Express-bussen, samtidig med, at mange andre folk, også gikk av.
(Uten at jeg helt fikk med meg, hvilken by, som bussen var i, må jeg innrømme).
Og da, så gikk jeg en tur rundt, i denne byen, (husker jeg).
Og noe av det første jeg så, etter å ha gått bort, fra buss-stasjonen.
Det var en pub, som var helt hvit.
(Eller om det var sånn, at puben, het noe, med: ‘White’.
Noe sånt).
Og da regna jeg med, at jeg var, i Leeds, (husker jeg).
Siden at fotball-laget, til Leeds, har hvite drakter, da.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg hadde ‘surra’ litt rundt, (i denne byen), og kjøpt meg noe å spise, i en Tesco-butikk, (var det vel muligens).
Så gikk jeg, tilbake igjen, til buss-stasjonen da, (husker jeg).
Og da, så fant jeg ut, at jeg var i Manchester, (hvis jeg ikke tar helt feil).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, så kom jeg meg, til Newcastle, (Sunderland sin naboby), med en annen National Express-buss.
Og i Newcastle, så var det, tjukt av folk, kledd i Newcastle sine svarte og hvite fotballskjorter, (i sentrum), husker jeg.
For Newcastle, hadde den samme dagen, spilt en kamp, i en europacup da, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kjøpte meg, en billett, med Metro-en, (altså t-banen), til Sunderland.
Og jeg hadde en Everton-retro-skjorte, i bagen, (husker jeg).
Så jeg ble litt nervøs, for at alle Newcastle-fansene, (som var litt bråkete, må man vel si), på Metro-en, skulle se, at jeg holdt, med Everton, (husker jeg).
(Siden at jeg ikke hadde lyst til, å havne, i noe bråk, med noen fotball-hooligans, liksom.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da Metro-toget, begynte å nærme seg Sunderland.
(Og de bråkete Newcastle-supporterne, hadde gått av, på de Metro-stasjonene, som lå, nærmest Newcastle).
Så overhørte jeg det, at noen unge briter, som satt bak meg, på Metro-en, (må det vel ha vært), sa det, at: ‘I’m so ashamed of being from Sunderland right now’.
(Noe sånt).
Og det var visst noe med, (hvis jeg overhørte riktig), at mange folk, hadde tenkt, å prøve å skyte meg, i Sunderland.
(Etter at jeg gikk av Metro-toget).
Noe sånt.
Så da, fikk jeg helt sjokk, (husker jeg).
Og jeg gikk av Metro-en, før den kom fram, til Sunderland.
Og så tok jeg istedet, et annet Metro-tog, tilbake til Newcastle.
Og da jeg kom fram, til Newcastle.
Så gikk jeg inn, på togstasjonen.
Og jeg hoppet på, (mens jeg var i sjokk, må jeg si), et tog, som gikk, til Edinburgh.
Og så kjøpte jeg meg en billett, (til Edinburg), av konduktøren, (på toget), husker jeg.
(For jeg må vel fortsatt, ha hatt igjen, en del penger, av studielånet mitt, (fra Sunderland), da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Jeg skrev noe, om denne reisen, til Sunderland/Edinburg, på Facebook, i 2007:
PS 2.
Dette var den kampen, som ble spilt, i Newcastle, den dagen, som jeg reiste, fra Liverpool til Sunderland/Edinburgh:
https://en.wikipedia.org/wiki/2005%E2%80%9306_Newcastle_United_F.C._season
-
Min Bok 8 – Kapittel 42: Og enda mer fra Løvås
Det var også sånn.
(Mens jeg bodde, på Løvås).
At onkel Martin, en dag, plutselig fant fram, en leirdue-maskin, (som stod plassert, på låven, (ikke så langt unna, der hønene holdt til, mistenker jeg)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Onkel Martin, hadde nemlig også, en hagle.
(I sitt vapenskap, må det vel ha vært).
Og Martin ville ha meg med, på å skyte, etter leirduer da, (husker jeg).
Problemet var, at jeg aldri, hadde skutt, med hagle før.
Og jeg hadde heller aldri skutt, på leirduer, (eller flyvende fugler), før.
Så jeg fikk bare bom da, (husker jeg).
(Mens Martin traff, på bortimot halvparten, av sine leirduene, vel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da vi skøyt, på disse leirduene.
Så stod ‘leirdue-maskinen’, like ved låven.
Og vi skøyt, i retning av Farris, (og Mille-Marie Treschow sin skog da), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at en gang, som Martin, Grete, og ungene til Grete, var i Nevlunghavn, for å besøke bestemor Ingeborg.
(I forbindelse med, at onkel Martin, fylte 50 år, var det kanskje).
Så fikk Martin og Grete, en gammel PC, av noen av Ingeborg sine venner, (var det vel muligens).
Og den PC-en, ble jeg satt til, å prøve å få til å virke, i ‘skuret’ mitt, da.
Og da var det sånn, at PC-en min, fra Sunderland.
Den lå noen deler av, i Sunderland, og noen deler lå, i København.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 7).
Men i Sunderland, så hadde jeg kjøpt meg, en Windows XP-CD, (i en databutikk), som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6.
(Og den CD-en hadde jeg fortsatt, i kofferten min, på Løvås).
Så jeg ringte, til Microsoft sin produktaktivering, og hørte, om jeg hadde lov til, å bruke den Windows-versjonen, på den ‘skrot-PC-en’, som Grete og Martin, ville at jeg liksom skulle få til, å virke, da.
(Noe sånt).
Og det var vel også sånn, at Grete og Martin, hadde en annen PC der.
(Som de hadde hatt, før de fikk laptop-en.
Noe sånt).
Som de også ville, at jeg skulle fikse, da.
Så jeg ringte, til Microsoft sin produktaktivering, ihvertfall en gang, fra Løvås, (og ‘skuret’ mitt der), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg ringte, til Microsoft sin produktaktivering, (fra Løvås).
Så la jeg merke til det, at han jeg snakka med der, hadde samme navn, (nemlig Erik), som meg.
Og da jeg flytta, til Liverpool, seinere dette året, (i 2005).
Så fikk jeg meg, etterhvert jobb, på denne produktaktiveringen.
(Som jeg har tenkt til, å skrive mer om, i Min Bok 9/10).
Og Erik, det var en kar, i 20-åra, fra Trøndelag, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 8 – Kapittel 29: Enda mer fra Løvås
Det var sånn, at jeg jobba, så mye, med tømmerhogger-arbeid, (må man vel kalle det), på Løvås, våren/sommeren, i 2005.
At den grå skinnjakka, som jeg kjøpte meg, i Amsterdam, i februar, (var det vel), i 2005.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 7).
Den jakka, (som vel var, i størrelsen XL, eller noe i den duren), revna plutselig, (i/ved glidlåsen, var det vel), en dag, våren/sommeren 2005, (husker jeg).
Så jeg ble nok, en del kraftigere, av dette tømmerhogger-arbeidet, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at det pleide å ligge, en nokså gammel fotball, på tunet, på Løvås, (husker jeg).
(Dette må vel antagelig, ha vært Risto sin fotball, hvis jeg skulle tippe).
Og den fotballen, pleide jeg, å noen ganger liksom leke meg litt med, (eller trikse med), da.
(Selv om jeg måtte være forsiktig, siden at jeg hadde, et dårlig kne, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, som jeg spilte litt fotball, (vi sentra vel bare, mener jeg å huske), med Risto.
(Våren/sommeren 2005).
Så mener jeg, at jeg overhørte, at Martin, (som pleide å gå, i svarte ola-bukser vel), sa til Grete, (om meg), at: ‘Han har jo trangere bukser enn meg’.
(Noe sånt).
Så det var nok sånn, at også beina mine, ble kraftigere, av å jobbe, (og å gå/bære osv.), på gården.
Men buksene, som jeg gikk i, på den her tida.
Det var blå Levis 501-bukser, som jeg hadde begynt å gå med igjen, det første året, som jeg studerte ved HiO IU, (og jobbet deltid, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal), nemlig studieåret 2002/03.
Og disse Levis-buksene, de var vel størrelse 32 i livet og størrelse 34 i lengde, (hvis jeg husker riktig).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg hadde med, enda en jakke, til gården.
Og det var den svarte Marlboro-jakka, som jeg hadde kjøpt meg, (og som kosta cirka 3000-4000 vel), på Oslo City, høsten 2002.
Og den jakka, (som var varm og som foret til, hadde et fint mønster, (må man vel si)), gikk jeg og henta meg, i hytta/’skuret’ mitt, den kvelden, som de Østfold-folka, (med amerikaner og telt), var på besøk, (på gården).
(For det ble litt kaldt, å sitte ute, i hagen til Grete og Martin, hele natta, og ‘pilse’, (uten en jakke, som man kunne lukke igjen da, for å si det sånn), mener jeg å huske.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter, at den skinnjakka mi, (fra Amsterdam), ble ødelagt.
Så begynte jeg vel, å jobbe, i en svart bomullsgenser, (som jeg hadde kjøpt, i klesbutikken Burton, på the Bridges-senteret, i Sunderland, høsten 2004, (som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok 6)).
(For jeg ville vel, liksom spare, den Marlboro-jakka mi litt, da.
(Og ikke bruke den, som arbeidstøy).
Siden at det vel da, var den eneste jakka, som jeg hadde igjen, (på gården), liksom.
Og det ble også, en god del varmere ute, (etterhvert som våren ble til sommer), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg, (ihvertfall den første tida, på Løvås).
Gikk en del, med en slags ‘lusekofte-genser’, (som muligens var svart, hvis jeg husker riktig), som onkel Martin, liksom hadde ‘prakka på meg’, (en av de første dagene, som jeg bodde, på Løvås da), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Grete og Martin, ga meg, et par grønne gummistøvler.
Som jeg pleide å gå med, når jeg jobba, på gården.
Og disse gummistøvlene, brukte jeg vel så mye, (siden at jeg jobba ganske mye, må man vel si), at de ble utslitt/hullete, (hvis jeg husker riktig), og Grete og Martin, skaffet meg vel da, enda et par gummistøvler, (hvis jeg ikke husker feil).
(Og disse gummistøvlene, var faktisk veldig praktiske, å bruke, i arbeidet på, gården.
Sånn som jeg husker det.
For da holdt jeg meg tørr, på føttene, (stort sett), mener jeg å huske.
Og jeg gikk vel også, med to par sokker, inni disse gummistøvlene, (hvis jeg ikke tar helt feil)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grete og Martin, ‘prakka også på meg’, et par brune ‘hippie-sko’, (eller hva man skal kalle det).
Dette var noen sko, som Grete egentlig hadde kjøpt, til Martin, (mener jeg å huske).
Men Grete og Martin ville, (av en eller annen grunn), at jeg skulle gå, med disse brune skoa, da.
Så det ble til, at jeg også brukte, de brune skoa, (som jeg hadde fått, av Grete), en del, (mens jeg bodde, på Løvås da, (mener jeg å huske)).
(Noe sånt).
Selv om de skoa, som jeg gikk med, da jeg dukka opp, på Løvås, påsken 2005.
(Et par ganske uslitte Doc Martens-sko, (modell 10 og størrelse 10).
En type sko, som jeg hadde pleid å gå med, i mange år, (både på jobb og på fritiden), i Oslo, (og i Sunderland).
Fra våren 1994, var det vel, (da jeg kjøpte, disse skoene, første gang, som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Da jeg rømte, fra gården Løvås, sommeren 2005, så hadde jeg på meg, de brune skoa, (som jeg nevner ovenfor), som Grete og Martin, prakka på meg, våren 2005, (av en eller annen grunn), og disse skoa, brukte jeg også, en god del, den første tida, i Liverpool, (siden at jeg ikke alltid, hadde så mye penger, til klær osv., mens jeg bodde der):
http://johncons-mirror.blogspot.no/2009/03/noen-sendte-meg-denne-tegningen-de-vil.html
