Stikkord: Min Bok 8
-
Min Bok 8 – Kapittel 3: Enda mer fra Løvås
Mens jeg bodde, på Løvås.
(Og var i skjul der, må jeg si).
Fra mars til juli, i 2005.
Så var det sånn, at min søster Pia, besøkte meg/oss, en rekke ganger.
(Kanskje en gang i måneden, eller noe sånt).
Men Axel, han var der bare en gang, vel.
(Jeg mener å huske, at Martin en gang sa det, at det var rart, at broren min, ikke var der oftere.
Til Grete, (eller noe sånt), vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg måtte jobbe, på gården, allerede den andre dagen, (mener jeg å huske).
Jeg kjente egentlig ikke Martin og Grete så bra.
Så det ble til, at jeg hørte på dem.
(Selv om planen min egentlig, var å finne ut, hvor jeg skulle dra, siden at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).
Og den første jobbinga mi der.
Det var å bære masse planker opp, fra cirka under låvebrua.
Og opp en sti, (som fortsatt var glatt, siden at det ikke var isfritt enda).
Og dette måtte jeg gjøre, mens Pia og Martin satt, på en ‘ute-plass’, (oppe ved den lille hytta, hvor jeg bodde), husker jeg.
Så det var litt rart, må man vel si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Seinere den samme dagen, (var det vel).
Så var det noen andre planker, som skulle flyttes.
Og da, så skulle også Axel og Martin jobbe, (viste det seg).
Og da, så var det sånn, at jeg klarte, å bære tre planker, av gangen, (eller noe i den duren), var det vel.
Mens Axel, (som er kampsport-ekspert), bar 4-5 planker av gangen, (var det vel).
Og Martin bar enda fler planker, (av gangen), mener jeg å huske.
(Så Martin er veldig sterk da, må man vel si.
Men Martin sa seinere, at han bare kunne jobbe, en time, hver dag.
For han hadde vært, i så mange MC-ulykker, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Axel spurte meg, (på Løvås), om jeg hadde ladet AG3-en min, etter at jeg overhørte, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
(Noe sånt).
Og da spurte Axel, (om dette), på en nedlatende måte, (eller hvordan jeg skal forklare det), synes jeg.
(Axel avbrøt meg liksom, mens jeg egentlig snakket om noe annet, vel.
Noe sånt).
Så da svarte jeg bare: ‘Ja’, (husker jeg).
(Selv om det ikke var sånn, at jeg åpnet ammunisjonspakkene, til Heimevernet, (i tida før, jeg flytta til Sunderland, i 2004)).
For jeg syntes nok, at Axel gikk litt nærme, når det gjaldt ‘HV-ting’, da.
(For å si det sånn).
Så derfor, så bare jattet jeg med, (da Axel spurte, om dette), da.
For å slippe å diskutere HV-ting, i detalj liksom, (med folk som ikke var i HV), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, mens jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 8 – Kapittel 2: Mer fra Løvås
Jeg husker det, at den første tida, som jeg bodde, på Løvås.
Så lå det et CD-cover framme, (i stua), som het ‘American Idiot’, (husker jeg).
Og det var Andrea sin CD, (tror jeg).
(Andrea er Grete Ingebrigtsen, (samboeren til Martin), sin eldste datter.
Og Andrea ble konfirmert, en måned eller to, etter dette.
Så hu gikk fortsatt på ungdomsskolen, da).
Og dette var en CD, (med bandet Green Day), som jeg kjente godt, (husker jeg).
For det albumet, hadde jeg lastet ned, da jeg bodde, på the Forge, (noen måneder tidligere).
(Og hørt en god del på der, da).
Men dette nevnte jeg ikke, for Martin og dem, (husker jeg).
For jeg ville ikke ha rykte på meg, for å være på konfirmanter, for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Martin og Grete, de digga en sang, med Johnny Cash, (på den her tida), som het: ‘Hurt’, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Grete sin sønn Risto, han ga meg plutselig en dag, et glass milkshake, (husker jeg).
For Risto var så glad, i å lage sånne ting, (på kjøkkenet), sa Grete.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde egentlig bestilt sengeplass, på Perminalen, i Oslo, (fra Løvås), husker jeg.
Men jeg syntes, at det ble dumt, å dra tilbake, til Oslo.
Etter at jeg hadde overhørt, (på Rimi Bjørndal), at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
Og onkel Martin, hadde masse våpen, (både rifler og håndvåpen), husker jeg.
Så jeg spurte Martin, om jeg kunne få låne, et håndvåpen av han, (før jeg dro inn, til Oslo).
(Siden at jeg var i Heimevernet, osv.
Så var jeg vant til å ha en AG3, i klesskapet, for å si det sånn.
Så jeg følte meg nok litt naken liksom, uten våpen, da.
Noe sånt).
Men Martin ville ikke låne meg noe våpen.
Og Grete sa til meg, (på/ved tunet, utafor ‘hoved-huset’), at hennes kvinnelige intuisjon, fortalte henne det, at jeg ikke burde dra, tilbake til Oslo.
(Noe sånt).
Så det ble til, at jeg ble igjen, på Løvås, (etter at Pia og Axel, dro tilbake, til Oslo), da.
Og så betalte jeg, cirka tusen kroner, i uka, for mat og opphold, (var det vel).
Mens jeg samtidig, jobba gratis, for Martin og Grete, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
For å ta med litt, om Grete sin yngste datter Isa, (ei slank jente, med lyst hår), også.
Så gikk vel hu, fortsatt på barneskolen, på den her tida, (tror jeg).
Og hu hørte ikke, på samme musikk, som Andrea, (som også var slank, men som hadde mørkt hår), tror jeg.
For jeg husker det, at etter, at jeg hadde bodd, på Løvås, i en del uker/måneder.
Så hoppa hu Isa rundt, på kjøkken/stue-gulvet, (mens mora også var der), til en sang, (som var på radioen vel), som het: ‘Rich girl’, (med Gwen Stefani), mener jeg å huske.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 8 – Kapittel 1: Løvås
Etter at jeg dukket opp, (onkel Martin kjørte meg dit, fra togstasjonen, i Larvik), på gården Løvås, (i Kvelde), i påsken, i 2005.
Så var det sånn, at jeg fikk min søster Pia og halvbror Axel, til å også dukke opp, i Kvelde, (husker jeg).
Onkel Martin, henta dem vel, på togstasjonen, (mener jeg å huske).
Og Pia spurte meg, i bilen, (fra Larvik togstasjon), var det vel, om hun kunne få lov til, å ordne, med regningene mine, (eller lånene mine), for meg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg forstod ikke, hvorfor Pia var så opptatt, av regningene mine, (husker jeg).
Men jeg sa, at det var greit, da.
Jeg var selv, mer opptatt, av dette, med ‘mafian’, osv.
Og jeg lurte på, om vi alle, (det vil si Pia og dem, Martin og dem, Axel og jeg), burde flytte, til Canada.
(For å komme oss bort, fra det her ‘mafian-greiene’, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg ventet, til både Pia og Axel, hadde klart å komme seg, til gården.
Og så hadde vi et møte, på en ‘ute-plass’, på/ved gårdstunet, til Martin og dem.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
For å klare å overtale, Axel og Pia, til å dukke opp, på Løvås.
Så måtte jeg liksom, forklare litt av ‘settingen’, over telefonen, (i forkant, av møtet).
Og mens jeg begynte, å forklare dette, (om at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, osv.), til både Pia, Axel og Martin.
(Martin holdt seg litt i bakgrunnen, vel.
Men han hadde jeg snakka om dette med, mens vi venta, på Axel og Pia, da.
Noe sånt).
Så begynte Axel å si, at jeg gjentok meg selv.
Men det var fordi, at jeg hadde snakket om dette, på telefonen også.
(I forkant, av møtet).
Men jeg måtte jo si dette på nytt, (for møtet), for at vi, (som var med, på møtet), skulle komme oss, på bølgelengde, liksom.
Så Axel gjorde seg dum, (må man vel si).
For så dum, går det vel ikke ann, å være, (må jeg nesten si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da Axel begynte, å ‘bable’ om, at jeg gjentok meg selv.
Så stoppet Pia han, (husker jeg).
Så jeg fikk snakket ferdig, da.
Men når jeg avsluttet med, at vi alle, burde flytte, til Canada.
(For å komme oss bort, fra det her ‘mafian-greiene’, da).
Så ‘klikka’ Pia, (husker jeg).
(Eller hun fikk sammenbrudd, må man kanskje si).
For Pia sa da, at: ‘Men, jeg må bo i Oslo, jeg’.
Og så ble hun sittende, med hodet, bøyet fremover, (som om hun var, i en slags tilstand), husker jeg.
Og etter det, så gikk det ikke ann, å prate mer, til Pia, (virka det som).
Så da ble møtet avsluttet, da.
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens Axel og jeg, fremdeles oppholdt oss, like ved Pia, (som bare satt der, i en slags tilstand, med hodet bøyet fremover).
Så sa pluteselig Axel det, (husker jeg).
At han ville det, at vi to, skulle gå en tur, (rundt på eiendommen, til Martin og dem).
Og Axel gikk da, opp et lite fjell, (opp mot der Risto sin lekekamerat bodde), husker jeg.
(Risto er sønnen til Grete Ingebrigtsen, som er/var onkel Martin sin samboer, forresten.
Og Risto gikk vel fremdeles, på barneskolen, på den her tida.
Noe sånt).
Og så sa Axel det, at han kjente, en av lederne, i A-gjengen.
(Noe sånt).
Og Axel sa også, at han ikke var noe redd, for å bo, i Oslo, av den grunn.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg hadde også sagt det, på slutten av møtet.
(Muligens i forbindelse med, at Pia, fikk sammenbrudd).
At, det kanskje var meg, som hadde blitt gæern, og liksom hadde hørt ‘syner’, da.
Men det var bare for, å liksom klare, å snakke, om disse ‘mafian-tingene’, (i det møtet), da.
(For å si det sånn).
For det var ikke sånn, at vi pleide, å ha møter, om sånt.
(Vi pleide aldri, å ha noen slags slekts-møter, (i det hele tatt), må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg tok også opp, i det møtet, at vi kanskje, burde kontakte politiet, (om det her ‘mafian-greiene’).
Og det kan ha vært, da Axel og jeg, kom tilbake, ned mot ‘hoved-huset’ igjen, (etter ‘spasertur-møtet’, til Axel), at jeg overhørte det, at Martin sa, til sin samboer Grete Ingebrigtsen, (om meg, må det vel ha vært), at: ‘Han er nok gæern nok, til å også kontakte politiet, om det her, han’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 7 – Kapittel 40: Fler erindringer fra tiden etter at jeg flyttet fra the Forge
Da jeg tok det natt-toget, fra Paris til Berlin, (som jeg skriver om, i kapittel 38, er det vel).
Så var det sånn, at da jeg gikk av toget.
Så lukta det, en slags søt svettelukt, i sovevogn-kupeen, (husker jeg).
Og det må nok ha vært, fra de amerikanske tenåringsjentene, (vil jeg nok tippe på).
Og den lukta, den minna meg om, hvordan Irene Ottesen, (min assisterende butikksjef-kollega, fra Rimi Bjørndal, i 1996 og 1997, var det vel), noen ganger, pleide å lukte, inne på kontoret der, (på Rimi Bjørndal), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg bodde, på det tredje hotellet, (som også var det siste), i Paris.
(Det som het Chabrol Opera Hotel).
Så var det sånn, (husker jeg).
At jeg ihvertfall en gang, kunne høre, (fra inne på rommet mitt), noen slags form for muslimske bønnerop, (eller noe i den duren), fra en mann, som må ha bodd, i et av fra et nabo-rommene, vel.
(Noe sånt).
Jeg bodde, i et rom, i den øverste etasjen der, (var det vel).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på det hotellet, (Chabrol Opera Hotel).
Så var det også sånn, at jeg noen ganger, nesten måtte le, hvis jeg skulle ut, (for eksempel, for å kjøpe meg, en hamburger-meny), om kvelden, (husker jeg).
For de slo av lysene, i trappe-oppgangen der, om kvelden, (husker jeg).
(Noe jeg aldri har sett før, på noe hotell, i Norge, (eller andre steder i verden), må jeg innrømme).
Så jeg måtte slå på lyset selv, ved å finne en bryter, som liksom stod, ‘her og der’ da, (for å si det sånn).
(Noe sånt).
Og så ville lysene, bli værende slått på, i noen minutter, (etter at man hadde trykket, på en av de spesielle bryterne, i trappeoppgangen der), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den siste dagen min, på Chabrol Opera Hotel.
Så tror jeg ikke, at jeg fikk dusja, (og barbert meg, osv.).
For noen vaske-koner, ville absolutt inn, på rommet mitt da, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Så det ble muligens til, at jeg bare pakka, (og ikke fikk dusja og sånn, liksom).
(Siden at jeg vel hadde, litt sein døgnrytme, på den tida, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da min søster Pia, bodde i Frankrike.
(På 80-tallet, mens hu gikk på språklinja, på Drammen gymnas, (var det vel)).
Så var det sånn, at da hu var på klassetur, til Frankrike.
Så bodde hu, hjemme hos, en fransk familie, (hvis jeg har forstått det riktig).
Men det var ikke i Paris, (tror jeg).
Men det var vel sånn, at Pia og dem, bytta tog, i Paris, (hvis jeg forstod det riktig).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når jeg var, på diskotek og barer, i Paris.
Så var det sånn, at jeg noen ganger, begynte å chatte litt, med de franske damene, (på engelsk), husker jeg.
Og da, så ville de franske damene, ‘alltid’ spørre, om jeg var britisk eller amerikansk, (husker jeg).
Og når jeg så svarte, at jeg var, fra Norge.
Så ville de franske damene, bli litt skuffa, (og liksom miste interessen, en god del), sånn som jeg skjønte det.
(Noe sånt).
Så det var ikke så enkelt, å være norsk, i Paris da, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg venta, på Oslo-flyet, (ved ‘gate’-en), på flyplassen, i Frankfurt.
(Etter at jeg hadde tatt tog, til Tyskland.
Fra Paris.
Som jeg har skrevet om, i et av de siste kapitlene).
Så var det sånn, at jeg begynte å chatte, med ei pen dame, (i begynnelsen av 20-åra vel), ved ‘nabo-‘gate’-en’, (til Oslo-flyet), husker jeg.
(Jeg satt meg vel der, fordi at det var mye bedre plass der, tror jeg.
Noe sånt).
Og hu unge dama, skulle til Brasil, (mener jeg å husker).
(Eller om det var sånn, at hu nettopp, hadde vært der.
Noe sånt).
Og hu dama, hu skulle jobbe, med bijouteri, (som hu vel hadde tenkt til, å importere, fra Brasil, eller noe i den duren), mener jeg å huske, at hu sa.
(Hu var vel fransk, (hu dama), tror jeg.
Noe sånt).
Og når hu dama, sa det ordet, (bijouteri), på fransk, (var det vel).
Så skjønte jeg hva hu mente, (husker jeg).
For på den tida, som jeg leide et rom, av Mette Holter og Arne Thomassen, på Furuset, (studieåret 1990/91).
Så var det sånn, at en av deres omgangsvenner, ble kalt ‘veske-Bjørn’, og han jobba, med bijouteri da, (mener jeg å huske).
Og på den tida, så visste jeg ikke, hva bijouteri var, (husker jeg).
Så det spurte jeg, Mette Holter, om hva var, (etter at hu hadde nevnt det ordet), mener jeg å huske.
Og Mette Holter, hu forklarte da, at bijouteri, det var sånne kjeder og sånn, som damer hadde, rundt halsen og på armene osv., da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg stod, på Asker stasjon.
(Etter å ha tatt flytoget dit, fra Gardermoen.
Som jeg har skrevet om, i et av de forrige kapitlene).
Så var det sånn, at jeg prøvde å ringe, til Magne Winnem, (som jeg var forlover til, i hans bryllup, (i 1993), blant annet), mener jeg å huske.
Men Winnem svarte ikke, (sånn som jeg husker det).
(Eller om det var sånn, at han svarte.
Men at han var, på påskeferie, et eller annet sted).
Og det var jo sånn, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, et drøyt år, før det her, (på jobb, på Rimi Bjørndal).
Så jeg prøvde liksom, å holde, en lav profil, da.
(Siden at jeg var på flukt, fra ‘mafian’, liksom).
Ellers hadde jeg nok heller, tatt inn, på hotell, i Oslo, (for eksempel).
(Istedet for å ‘surre’, nede i Asker, osv.
For å si det sånn).
Men tanken på, å leve i skjul liksom, i kjelleren, til Magne Winnem, (og dem), på Spikkestad.
Den tanken, var ikke så artig, (husker jeg, at jeg syntes).
(For det hadde blitt, rimelig trangt og kjedelig, vel.
Nesten som å være i fengsel, må man vel si.
Noe sånt).
Så derfor, så var jeg nesten glad, for at jeg ikke fikk svar, (eller hvordan det var igjen), fra Magne Winnem.
For min onkel Martin og dem.
De hadde en gård, med blant annet en eng, (og litt skog), osv.
Så jeg tenkte vel med selv.
At det var bedre, å være hos dem, når man var forfulgt, av ‘mafian’.
Istedet for, å for eksempel være, i den ‘trange’ kjelleren, til Magne Winnem og dem, (på Spikkestad), da.
(Noe sånt).
Og jeg var heller ikke sikker på, hvem jeg kunne stole på, i denne situasjonen.
Det var vel derfor, at jeg først rømte, til utlandet, (høsten før, da jeg dro for å studere, ved University of Sunderland).
(Dette tenkte jeg igjennom, på slutten av 2003 og begynnelsen av 2004.
I tida etter, at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg tenkte vel egentlig, på Berger, som et sted, som jeg kanskje kunne ha ‘rømt’ til, på den her tida.
Men Berger, er et lite sted.
Og hvem har jeg der, liksom?
Nei, der har jeg bare onkel Håkon, (min fars yngre bror).
Og han kan være litt brå og umoden liksom, (må man vel si).
Og kona hans Tone, hu veit jeg heller ikke, hvor jeg har, (for å si det sånn).
Disse, er noen litt underlige ‘skruer’, begge to, (må man vel si).
Så å dra dit, og sitte i den sure og innestengte røyklukta, i stua deres.
Nei, det var ihvertfall ikke noe fristende, (for å si det sånn).
(For der var jeg noen ganger, på besøk, (hos min fetter Tommy), som barn.
Og de besøkene, tenker jeg på, som noe slitsomt, (må jeg si).
For Håkon og Tone, de var nesten som tenåringer, da var i 20/30-åra, da.
De løp rundt i gangen der, og krangla høyt og skreik, osv.
(Mens Tommy og jeg, lå inne på rommet hans, da.
Etter at jeg vel, må ha blitt spurt, om jeg ville ligge over der, (en natt til søndag).
(Noe sånt).
Tommy er fem år yngre enn meg, så det var kanskje litt rart.
(At jeg liksom, skulle ligge over, hos han).
Men vi er jo fettere, så det var jo ikke sånn, at vi ikke var i slekt, liksom.
For å si det sånn.
Dette var like etter, at jeg flytta tilbake, til Berger, fra Larvik, (høsten 1979).
Så jeg kjente ikke så mange andre, (enn min yngre fetter Tommy), på Bergeråsen.
Så det var nesten som, at Tommy, var som en lillebror for meg, på den tida, (de første ukene, som jeg bodde, i Hellinga, på Bergeråsen), da.
Noe sånt).
Så jeg valgte, å sette kursen, mot Kvelde.
(Istedet for å dra, til enten Bergeråsen, Spikkestad, Oslo eller Drammen, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da må jeg si, at jeg er ferdig, med Min Bok 7.
Det er noe mer, jeg har notert her, men det kan jeg ta med om, i Min Bok 8, (tenker jeg).
Så vi får se, når jeg får begynt, med den boken.
Vi får se.
-
Min Bok 7 – Kapittel 23: Paris
Da jeg kjøpte tog-billetten, fra Berlin til Paris.
Så spurte de meg, om jeg ønsket sovevogn.
Men det ønsket jeg ikke, (husker jeg, at jeg svarte).
(For det virka litt svett da, syntes jeg.
Og jeg var vel ganske utsovet, kanskje.
Noe sånt).
Så jeg endte opp, i en sånn gammeldags tog-kupe da, (må man vel kalle det), husker jeg.
(En sånn togkupe, som er kjent, fra vitsetegninger, osv.).
Og jeg delte vel kupeen, med to andre, (en mann og en dame vel), hvis jeg husker det riktig.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På grensen, mellom Tyskland og Frankrike.
(Var det vel kanskje).
Så husker jeg, at en eller annen, ble tatt, (på gangen, var det vel), av en toller, (eller noe sånt), for å ikke ha, gyldig pass, (eller noe i den duren), da.
Og da tenkte jeg med meg selv, (husker jeg).
At: ‘Jeg håper, at de ikke sjekker passet mitt også’, (eller noe sånt), husker jeg.
For amerikanerne, hadde jo skrevet noe greier, bakerst i passet mitt, (mens jeg var, i Detroit), da.
(Men det hadde de ikke sett, i passkontrollen, i Paris.
Da jeg tok fly, tilbake igjen, til Europa.
For de så bare på de første sidene, (i passet), mener jeg å huske.
Så jeg vet ikke hva de, (i pass-kontrollen, på Charles de Gaulle-flyplassen), ville ha gjort, hvis de hadde sett, de skriveriene, som de amerikanske flyplass-myndighetene, hadde skrevet, i passet mitt.
Men jeg fikk sitte i fred, (på toget), husker jeg.
Og passet mitt, ble ikke kontrollert, (sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I Paris, så husker jeg, at jeg gikk av toget, på en togstasjon, som het Gare du Nord.
(Noe sånt).
Og jeg husker det, at jeg gikk ut, av togstasjonen.
Og så gikk jeg, litt nedover, en gate.
(Og det var vel omtrent der, som jeg hadde bodd, da jeg var i Paris, med STS Språkreiser, i en helg, (var det vel), sommeren 1985.
Noe sånt.
For jeg husket etterhvert igjen, en markedshall, (for ferske matvarer vel), fra 1985.
For der, så hadde jeg gått rundt, og ‘plaget’ Paris-beboerne, og spurt de, om de visste, hvor de solgte ‘fireworks.
(I 1985).
Men nesten ingen, (av Paris-beboerne), skjønte hva fireworks, (altså fyrverkeri), var.
(Husker jeg).
Siden at franskmenn, ikke er like gode, i engelsk, som nord-europeere er, da.
Franskmenn liker vel, å verne om sin egen kultur, og sitt eget språk, (ettersom jeg har skjønt det).
Så å snakke engelsk, i Paris.
Det er blir vel omtrent, som å gå rundt, og snakke svensk, i Finland, tror jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og like ved den mathallen, så lå det et hotell, som het noe med ‘Champagne’, (husker jeg).
Og jeg fikk leid et rom, i to-tre dager, på det hotellet da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på det hotell-rommet, så så jeg også, en Everton-kamp, (mener jeg å huske).
Dette må vel ha vært, en lørdag, (eller noe sånt), i begynnelsen av mars, (tror jeg).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg lurer på, om jeg dro, til Løvås gård, i Kvelde, (gården til onkel Martin og dem), i påsken, (i 2005).
Og påsken var visst, i slutten av mars-måned.
Så jeg var vel i Paris, i 3-4 uker da, (i 2005).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg dro, fra the Forge, (i Sunderland), og til London.
Det må vel ha vært, i slutten av januar, i 2005.
Og så gikk altså to måneder cirka, fra jeg dro, fra the Forge, og til jeg havnet, på Løvås gård, i Kvelde.
(Og den tiden, som jeg bodde, på Løvås gård, (det var fra påsken 2005 til juli 2005), tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i Min Bok 8).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Da jeg bodde, på gården til onkel Martin og hans forlovede Grete Ingebrigtsen, (våren og sommeren, i 2005). Så bodde jeg, i en liten og uisolert hytte, (som Grete Ingebrigtsen hadde bygget, et par år tidligere, var det vel). Og da stod det en varmovn, (som var koblet til, en skjøteledning, fra låven), på gulvet, i den hytta. Og da pleide det ofte å dukke opp en grevling, under hytta, om natta, (antagelig på grunn av varmen). Og onkel Martin, han nevnte dette, ved matbordet, (i hovedhuset), en dag. Og da satt hans stedatter Isa der, (hu var vel bare 12 år gammel, eller noe sånt, på den tida). Og hu sa, (av en eller annen grunn), at det ikke var en grevling, som hadde vært under hytta ‘mi’, om natta, men at det var henne, (som hadde bråka fælt, under hytta mi, da). Og en natt, så var det faktisk to grevlinger, under hytta. Og de begynte å krangle og bråke fælt, (husker jeg). Sånn at jeg gikk ut av hytta, og faktisk så grevlingene, under hytta. Men jeg klarte ikke å jage grevlingene, med en stikkspade, for de var litt for langt unna, (husker jeg). Og de andre på gården, (ihvertfall Grete Ingebrigtsen, var det vel), våkna også, og begynte å rope til meg, (om hva som foregikk), over tunet, (mener jeg å huske). Og etter dette, så satt onkel Martin seg utendørs, (på gårdstunet), en natt, med ei rifle, (eller om det var en hagle, eller et annet av deres mange våpen), og fikk skutt en av grevlingene, (husker jeg)
http://www.dt.no/nyheter/punktlige-matgjester-1.8535491
PS.
Mer om det som skjedde, da jeg bodde, på gården Løvås.
(Hvor jeg bodde, våren og sommeren, i 2005).
Det hadde jeg tenkt å skrive mer om, i Min Bok 8.
Hvis jeg kommer så langt.
For jeg får ikke forfatterstipend.
Og jeg får heller ikke arbeidsledighetstrygd, for tiden.
Og jeg blir også tatt til retten, for ting jeg ikke har gjort, her i England.
(Og jeg har også andre ting å drive med, som nettbutikk, blogg og slektsforskning, osv.).
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
