Stikkord: Min Bok-bøkene

(Den første dagen som jeg var på St. Peters Campus.

Må det vel ha vært).

Så var det sånn ‘seanse’, som alle de nye studentene, måtte gjennom, (husker jeg).

En høy og tynn kar, (var han vel).

I 50-åra, kanskje.

Han ville se på karakterutskriftene mine, fra HiO IU og NHI, (husker jeg).

Og jeg husker det.

At han karen.

Han liksom baksnakket meg, på engelsk, (til en kollega, som var i det samme rommet), da.

(Jeg hadde jo vært mye i England før, på språkreiser og ferier, (som jeg har skrevet om, i de tidligere Min Bok-bøkene).

Så jeg skjønte jo hva som ble sagt, da.

For å si det sånn).

Han universitets-karen liksom mistenkeliggjorde meg, da.

Og sa, (på engelsk): ‘Hvorfor vil han studere her, når han har så bra papirer?’.

(Til han kollegaen, da).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Grunnen til at jeg begynte å studere igjen.

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

Det var jo noe jeg gjorde, i samarbeid, med fastlegen min.

Etter at jeg liksom hadde ‘møtt veggen’, i Rimi, da.

For å ha noen rolige år liksom, før jeg begynte å jobbe igjen, (i næringslivet), da.

Og jeg følte meg også dum, siden jeg ikke hadde en grad, (husker jeg).

Så det var også en av grunnene, til at jeg begynte, å studere igjen, i 2002.

At jeg ville ha en grad, da.

(Og ikke bare en cirka ti år gammel karakterutskrift, fra NHI).

Og jeg begynte jo på et Bachelor IT-program, på HiO IU, høsten 2002.

Og det programmet, det varte jo i tre år, da.

Og dette året, i Sunderland.

Det skulle liksom være, som det tredje året, av det Bachelor IT-studiet, (i Norge), da.

Det var ihvertfall sånn jeg hadde tenkt det, da jeg like etter nyttår, (var det vel), i 2004.

Leverte et søknadsskjema, til University of Sunderland.

I resepsjonen, hos HiO IU.

(I Cort Adelers gate der).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg hadde ikke fått noe grad ennå, fra HiO IU, i 2004.

Men HiO IU hadde godkjent et fag, fra NHI, som het ‘algoritmer og datastrukturer’, vel.

For det hadde jeg prøvd å få til, mens jeg gikk fjerde semester, ved HiO IU.

For å liksom vise, at jeg hadde grunnlaget, for å gå det tredje året, (av dette studiet), i England, da.

For det var en veldig kronglete søkeprosess, hos HiO IU, da.

Hvor de hele tiden liksom ‘fant på’ grunner, for å nekte meg, å få Erasmus-stipend, (som var et tilleggsstipend, for utenlandsstudenter), da.

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

Og til slutt, så kom jeg jo inn, på University of Sunderland, via IEC, (som nå heter Kilroy Education).

(Som på den her tida holdt til, i Nedre Slottsgate, i Oslo.

Ved siden av McDonalds der.

Var det vel).

Så søkeprosessen, før jeg kom inn, ved University of Sunderland, den hadde vært rotete, da.

(Og dette var hundre prosent HiO IU sin feil, (mener jeg).

Siden de saboterte mot meg, (vil jeg si), når søkte, om å studere, det tredje året, (av studiet mitt), i Sunderland, da.

Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dette møtet, på St. Peters Campus.

Det må vel ha vært i Goldman-building, (som var data-bygget, på St. Peters), vil jeg tippe på.

Det fantes også flere bygg, på St. Peters, (som var et ganske nytt campus).

‘Økonomistudie-bygget’ het Vardy-building, husker jeg.

Og det var etter firmaet Reg Vardy, (husker jeg).

Og det navnet, det hadde jeg sett før.

For det er jo de som hadde reklame, på Sunderland sine fotball-drakter, (på den her tida ihvertfall), husker jeg.

Og jeg husker at jeg spurte han høye karen, (i 50-åra).

(Han som baksnakket meg, i begynnelsen av det møtet, liksom).

Om hvordan type firma, som Reg Vardy var, da.

(Da han nevnte det, at noen av forelesningene mine, skulle foregå, i Vardy-building, da).

Og da forklarte han det, at Reg Vardy, det var et firma, som solgte biler, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På St. Peters Campus, så lå det også et media-bygg, (hvor blant annet Dörte studerte), husker jeg.

Og det var også et fjerde ‘stor-bygg’ der, som var kombinert bibliotek og kantine.

(Eller to kantiner, var det faktisk, i det bygget.

En øvre og en nedre.

Og de solgte vel varmmat, i den nedre kantina.

Og kaldmat liksom, i den øvre kantina, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker det, at jeg en gang satt sammen med Iwo, (og en eller flere av hans tyske kamerater vel), i den nederste kantina, (der hvor de serverte varmmat), da.

(Vanligvis satt jeg aleine, i den øverste kantina.

Og spiste en sandwich, eller noe sånt, da.

Men Iwo må ha dratt meg med ned, til den nederste kantina, en gang, da).

Og akkurat, mens jeg satt der, og spiste, (sammen med Iwo og dem), da.

Så ringte det på mobilen min, (husker jeg).

(Jeg hadde fortsatt min norske mobil.

For jeg hadde abonnement, (fra Nokia), da.

For det var vanskelig for nordmenn, å få ‘engelske mobiler’, med abonnement, (som jeg var vant til å ha), da.

Og det var butikksjefen, fra Meny Langhus, som ringte meg, (husker jeg).

(Den butikken som det seinere har vært i media om.

At det har blitt funnet kjøttvarer, som har gått ut på dato, på fryselageret til).

Rimi Langhus sin konkurrent-butikk, da.

Og jeg visste jo såvidt hvem han Meny Langhus-butikksjefen var.

(Fra den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Langhus).

For han hadde vært innom Rimi Langhus en gang, (på den tida), og lånt kremfløte, (var det vel), av assisterende butikksjef Sølvi Berget, (på Rimi Langhus da), husker jeg.

For det var sånn butikkene pleide å gjøre det, (ute i Follo der liksom), forklarte hu Sølvi Berget, da.

(Selv om Rimi og Meny egentlig er konkurrenter, da).

Butikksjefen på Meny Langhus.

Han lurte på om jeg kunne anbefale David Ulriksen.

(Han som hadde sjekket den ekstra kontantkort-mobilen som jeg kjøpte meg, noen uker tidligere, (på Rimi Langhus), så nøye.

Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

For David Ulriksen, han søkte seg tydeligvis bort, fra Rimi Langhus, da.

(Av en eller annen grunn).

Og man har jo ikke lov til, å si noe negativt, om medarbeiderne, i sånne samtaler.

(Og jeg ble også litt paff, (eller ihvertfall overrasket), siden jeg jo var i England.

Og liksom ikke hadde ventet, å få ‘butikksjef-telefoner’, fra Norge, da.

Og jeg fortalte også det, til han Meny Langhus-butikksjefen.

(Mener jeg å huske).

At jeg var på universitet, i England, da).

Så jeg sa bare det, at jeg kunne anbefale han David Ulriksen, da.

Selv om jeg husker det, at han David Ulriksen, ble rimelig sur, de første vaktene, som han jobba, på Rimi Langhus.

(På den tida, som jeg jobba som butikksjef der.

Noe jeg jo gjorde, fra våren 2001 til sommeren 2002).

For det eneste jeg trengte folk til, (på Rimi Langhus), på den tida, som David Ulriksen var innom, og søkte om jobb der, (som 16-17-åring).

(Våren/sommeren 2001, må vel det her ha vært.

For David Ulriksen var jo seinere med på bedriftsfotball-laget, til Rimi Langhus, mener jeg huske.

For jeg mener å huske det, at han spilte en del bedriftsfotball-kamper, på samme lag, som meg, da.

Og at han var ganske god, som forsvarsspiller, vel.

Og det var vel også muligens David Ulriksen, som spilte keeper, (for Rimi Langhus), mot Follo Taxi, (høsten 2001), mener jeg å huske.

Noe sånt).

Det var for å vaske hyller da, (husker jeg).

Så han fikk jobb der, (på Rimi Langhus), for å vaske hyller da, (husker jeg).

Men likevel så husker jeg det.

At jeg ikke var helt fornøyd, med måten, som han David Ulriksen, utførte den vaskejobben på, da.

(Det virket ihvertfall som at han egentlig ikke likte det, å vaske hyller, husker jeg.

Så det funka ikke så veldig bra da, må man vel si.

Jeg måtte ihvertfall klage litt på han David Ulriksen, (mener jeg å huske), når han dreiv, med den hyllevaskinga, da.

Siden han hadde slurva litt, (eller noe sånt), mener jeg å huske.

For når man ansetter noen, for å vaske hyller.

Da vil man jo gjerne det, at den jobben, skal bli gjort ordentlig, liksom.

Sånn at man kan se forskjell, ihvertfall.

På hvordan det var før og etter, at den personen, liksom vaska en bestemt hylle, da).

Men dette var jo mange år tidligere.

Og David Ulriksen, han ble vel etterhvert låseansvarlig der, (på Rimi Langhus), mener jeg å huske.

En gang etter at jeg slutta som butikksjef der, (på Rimi Langhus), sommeren 2002.

Men før jeg jobbet som ‘sommer-butikksjef’ der, sommeren 2004, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.