Stikkord: Mobilbilder
-
En 17. mai, rundt årtusenskiftet, så dro Christell og Pia meg med, til denne puben, (3 Brødre), i Karl Johans gate. De ville sitte, i det vinduet her, (ut mot Karl Johan), og drikke øl. Jeg husker at folk som gikk forbi, glante på oss, (hvis jeg ikke tar helt feil). Etterpå, så ville Christell det, at vi skulle gå ned til Oslo S, og møte Christell sin svenske samboer, (og nåværende ektemann vel), Erik Mattias Lindblom vel, (som de bare kalte Mattias), som kom med toget, fra Sverige. Og etter at vi møtte han, så ble vi sittende på to puber, nede på Østbanehallen/Oslo S, i et par timer, (for Christell ville etterhvert at vi skulle ‘bytte’ pub igjen, etter at vi hadde drukket litt, (og spist noen chillinøtter), sammen med han Mattias, på pub ‘nummer to’)
PS.
Det som skjedde, mens vi tre ‘brødrene’, (eller hva man skal kalle Christell og Pia), satt, inne på den her puben.
Det var ikke så artig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Christell, hu sa plutselig det, (mens vi tre satt, på bar-krakkene, ut mot Karl Johan der, og folk i 17. mai-finstasen, glante på oss, mens de gikk forbi).
At jeg måtte gjenoppta vanlig kontakt, med min far, (i Drammen).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Men da fikk jeg sjokk, (husker jeg).
Og jeg fikk såvidt stammet fram det.
At Jan, Pia og Christell, jo hadde fortalte meg det, (etter å ha dratt meg med, til en restaurant), i Kristiansand, våren 1989, at min far, hadde misbrukt Pia, (da hu var barn).
(Og at jeg da, (etter at de fortalte meg dette).
Sa det, (som jeg har skrevet om, i Min Bok), at jeg ville mer eller mindre, bryte kontakten, med min far.
På grunn av dette).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Men da sa Christell det.
At jeg også, hadde misbrukt Pia, (da hu var barn).
Og da fikk jeg så sjokk, (husker jeg), at jeg ikke klarte å si noe mer, (på en stund).
(Jeg klarte såvidt å puste, liksom.
Jeg kjente at det snørte seg sammen, i halsen, liksom.
Mens folka gikk forbi, på gata utafor).
For det hadde jeg aldri trodd, at jeg skulle få høre.
At jeg hadde misbrukt Pia.
Hvis det var noe sånt.
Så var det noe i stil med å leke doktor, (vil jeg si).
Og det hendte mange år, før vi ble kjønnsmodne.
Og Pia og jeg er jo på samme alder cirka, (må jeg si), jeg er et år og fem måneder eldre, enn Pia.
Og vi var like gode, (vil jeg si), når det gjaldt sånne ‘leke doktor-ting’, da vi var små.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Disse bildene er tatt, fra toppen, av Ulvikfjellet
PS.
Ulvikfjellet, går fra Ulviksletta, og ned til Ulvika, (må man vel si).
Det er kanskje 150-200 meter langt, (eller noe i den duren).
(Noe sånt).
Og kanskje 50-100 meter bredt.
(Noe sånt).
Og cirka ti meter høyt.
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg har bare vært, oppå Ulvikfjellet, cirka ti ganger.
(Noe sånt).
Når jeg går ned derfra, så går jeg vel på noen stier, (sånn som jeg husker det).
Men jeg pleier å klatre opp dit.
(Av en eller annen grunn).
Men det er nok mulig, at man også kan gå, på noen stier, opp dit.
(Det tørr jeg ikke å si helt sikkert.
For jeg har ikke vært, oppå det fjellet, så mange ganger.
Så jeg surrer kanskje litt, når jeg skal opp, på det fjellet, da.
Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det er et sted, oppå Ulvikfjellet, som heter ‘Stikker’n’.
Og derfra, så kan man hoppe, rett ned i Drammensfjorden.
(Noe sånt).
Det blir vel som å hoppe, fra fem-meteren, (eller ti-meteren), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Men jeg er ikke så kjent, oppå Ulvikfjellet.
Så jeg måtte ha gått rundt lenge, for å finne denne utstikkeren, (hvis jeg av en eller annen grunn, ønsket å finne den).
Og jeg har aldri hoppa fra ‘Stikker’n’, (og ut i fjorden), må jeg innrømme.
Men min klassekamerat Carl Fredrik Fallan, han nevnte vel Stikker’n, en gang, (mens vi gikk på barneskolen), mener jeg å huske.
(Ihvertfall, så var det vel noen, (på Bergeråsen), som fortalte meg det, at det gikk an, å bade, fra Stikker’n, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
En gang, så fortalte min fars stesønn Jan Snoghøj meg, om ‘Stikker’n’.
Dette var vel, like etter, at han hadde brukket beinet, (i stien som går fra Hellinga til ved Gamlehjemmet), tror jeg.
(Noe sånt).
Jan er en del år, eldre enn meg.
Så dette var nok mens han gikk, på videregående.
Og mens jeg gikk, på barneskolen.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Jan stod i døra, til huset til hans mor Haldis, (min fars dame og samboer, må man vel kalle henne).
Og så spurte Jan meg, om jeg hadde prøvd, å fiske, fra Stikker’n, (husker jeg).
Men Jan lesper litt osv., når han prater, (antagelig siden at han er vokst opp, på Madagaskar og har dansk far.
Noe sånt).
Og jeg var kanskje litt nervøs, for store Jan.
For Jan var ikke bare 7-8 år eldre, enn meg.
Han var også kroppsbygger.
(Og jeg, var bare en tynn barneskole-elev, da.
For å si det sånn).
Og Jan likte å markere seg, blant annet ved å løpe etter meg, på krykker en gang, (utafor huset, til Haldis), husker jeg.
(Et hus, som jeg mente, at jeg hadde liksom ‘lov’, til å oppholde meg i.
For noe av det første, som min far sa til meg, etter at han ble ‘sammen’, (og samboer), med Haldis.
Det var, at det var to jenter der, (hos Haldis), nemlig Christell, (Jan sin yngre halvsøster), og Nina Monsen.
Som var på min alder.
Og som jeg kunne leke med der, (i Haldis sitt hus), da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Og Jan, han begynte, å mobbe meg, fordi, (som han sa), at jeg hadde fiska, fra Stikker’n, uten å få fisk.
(Noe sånt).
Men det var ikke sånn.
Men jeg hadde vært med, (min onkel Håkon og min far vel), og fiska, utafor Ulvikfjellet.
Altså fra båt.
(Ikke så langt unna Stikker’n, da.
For Stikker’n vender jo ut, mot Drammensfjorden.
Og vi fiska, (etter makrell osv.), fra en båt, som var festet med dregg, til bunnen, av Drammensfjorden, (utafor Ulvikfjellet), da.
For å si det sånn).
Tanken på å ligge oppå Ulvikfjellet, og fiske.
(Og sikkert fryse og kjede seg).
Den tanken, den virka ikke så veldig fristende, for meg, (må jeg innrømme).
(Da syntes jeg det, at det virka artigere, å fiske fra båt, (hvis jeg skal være ærlig).
Og hva hvis det kom noen, som skulle hoppe, (fra Stikker’n), liksom.
Nei, den tanken, (å fiske fra Ulvikfjellet), den hadde aldri streifet meg, (før Jan nevnte dette), hvis jeg skal være ærlig
Men men).
Men det stokka seg litt for meg, (må jeg innrømme), når jeg prata med ‘dørvakt/lespe-Jan’, om det her.
Så jeg fikk ikke forklart det riktig, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Da jeg klatra opp på Ulvikfjellet.
Og tok noen bilder der.
For noen få uker siden.
(Siden at det er ganske fin utsikt derfra, må man vel si.
Selv om det kanskje er enda finere, om sommeren.
Når vel himmelen og havet, ser blåere ut.
Og når kanskje trærna ser enda grønnere ut.
Noe sånt).
Så merka jeg det, at det faktisk kan være litt farlig, å gå oppå, dette Ulvikfjellet.
For mens jeg stod nesten på kanten, av Ulvikfjellet, (og tok noen bilder, av Drammensfjorden).
Så merka jeg det, at det også er en del skog osv., oppå Ulvikfjellet.
For plutselig, så skvatt jeg, (må jeg innrømme).
For da var det sånn, at en skogsdue, (eller en lignende fugl), plutselig lagde noe skikkelig leven, ikke så langt unna, der jeg stod.
(Mens den fløy ut, (gjennom noen busker osv., vel), fra gjemmestedet sitt, da.
Noe sånt).
Så da kunne man jo forestilt seg det.
At noen kunne ha fått sjokk nesten, av å høre noe sånt bråk, (like ved seg).
Og så kunne denne personen, da liksom ha trådt litt feil, (eller fått ‘overvekt’), og mistet balansen, og falt ned av fjellet, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
En gang, så var ‘Nedre-gjengen’, (eller hva man skal kalle den), oppå Ulvikfjellet, (husker jeg).
Det var Tom-Ivar Myrberg, Gry Stenberg og meg, (som alle tre, gikk i samme klasse, på enten Berger skole eller Svelvik ungdomsskole, på den her tida.
Dette kan ha vært sommeren etter femte klasse, (eller sommeren etter sjette klasse), for oss tre.
Noe sånt).
Og Christell og Pia, var vel også med oss, opp på Ulvikfjellet, (denne dagen), hvis jeg skulle tippe.
Men disse to, hang muligens litt etter, oss tre ‘klassekameratene’, denne dagen, da.
(Av en eller annen grunn).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Det som skjedde, det var, at da Tom Ivar Myrberg, Gry Stenberg og meg.
Hadde gått over nesten hele Ulvikfjellet.
(Vi var ganske nærme Ulvik-stranda, (men oppå fjellet), da).
Så begynte Tom Ivar og Gry, å leke-slåss, (må man vel kalle det).
Og plutselig, så fikk Tom Ivar til et sånt ‘grep’, (eller hva man skal kalle det), på Gry.
(Han stod bak henne, vel).
Sånn at han klarte det, å rive opp genseren, (og muligens også BH-en), til Gry.
Sånn at jeg; (som stod og så på, denne ‘slåss-kampen’), plutselig ble stående og glane, rett på de nakne ungpike-brystene, til Gry Stenberg.
(Puppene hennes, var nesten flate, (vil jeg si).
Men brystvortene, var en god del større, enn gutte-brystvorter da, (for å si det sånn).
Så det var tydelig, at det var noe på gang, med puppene til Gry Stenberg, (på den her tiden), må jeg si).
Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Jeg vet ikke hvorfor, at Tom Ivar Myrberg, absolutt skulle vise meg, puppene til Gry Stenberg, (hvis det var det han prøvde på).
Og jeg husker ikke, hvem sin ide det var, at vi ‘Nedre-folka’, skulle gå opp, på Ulvikfjellet, denne dagen, (på første halvdel, av 80-tallet).
Men jeg tror nok det, at jeg ville ha huska det, hvis denne ‘Ulvikfjellet-turen’, hadde vært min ide.
Så denne turen, det var nok Tom Ivar Myrberg sin ide, (eller noe sånt), hvis jeg skulle tippe.
Men om denne ‘puppe-visinga’, (av puppene til Gry Stenberg), var planlagt, (av Tom Ivar, eller noen andre).
Det veit jeg ikke.
Men det er det vel kanskje noen andre som veit.
Det er mulig.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
‘A’ er Ulviksletta.
‘B’ er Ulvikfjellet.
‘C’ er Ulvikstranda.
Og ‘D’ er Ulvika.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Her er mer om dette:
-
Dette er Ulviksletta. Her spilte vi ganske mye fotball, på 70/80-tallet. Noen hadde satt opp fotballmål her, (eller om det egentlig var håndballmål). Problemet var bare det, at Ulviksletta, ikke er helt rett, (den har en helling, ned mot Ulvika/Drammensfjorden). Så det var kanskje enklest, å spille, mot det nederste målet. Noe sånt
http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/11/fler-bilder-fra-norge_7.html
PS.
Det var også sånn, at når det begynte å nærme seg kvelden.
Så kunne det dukke opp svermer, av mygg, på Ulviksletta.
Og jeg, (som fikk ganske mye cola og godteri, av faren min), ble ganske ofte stukket, av disse myggene, da.
(Som kanskje derfor gikk på meg.
Og ikke på de andre fotballspillerne.
Hvem vet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var nok ikke sånn, at jeg spilte så mye fotball, på Ulviksletta, etter at jeg flytta, til Leirfaret 4B, (i mai 1981), hvis jeg skulle tippe.
For da spilte jeg vel heller fotball, i hagen ‘min’, (som var rett utafor leiligheten).
(Noe sånt).
Så det må vel ha vært, mens jeg bodde, i Hellinga 7B, at jeg spilte en del fotball, på Ulviksletta.
Og der, så bodde jeg, fra oktober 1979 til mai 1981.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
De som jeg husker, at jeg spilte fotball med, på Ulviksletta.
Det er Jørn Winters.
Og Stefan og Daniel Berger, (to brødre).
Og muligens min yngre fetter Tommy, (som jeg vel ihvertfall kjente Stefan gjennom, (hvis jeg husker det riktig)).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Ulviksletta, var også stedet, for en tradisjonell sankthans-feiring, på 70- og 80-tallet.
Bergeråsen Vel, (var det vel), var arrangør.
Og dette arrangementet, ble avholdt, på selve Ulviksletta, (i skyggen av Ulvikfjellet, må man vel si).
Og ikke i Ulvika, (nede ved Drammensfjorden).
Så det ble ikke tent noen sankthans-bål, på Bergeråsen, (på den tida), såvidt jeg vet, ihvertfall.
(Noe som vel, ville vært mulig, nede i Ulvika).
Men istedet, så var det grilling, (for så og si hver eneste sjel, som bodde, på Bergeråsen), på Ulviksletta, (som lå cirka hundre meter, (eller noe i den duren), fra Ulvika, (og Drammensfjorden), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Den første gangen, som jeg var med, på dette tradisjonelle sankthans-arrangementet, på Ulviksletta.
Det var sommeren 1978 eller 1979, vel.
(Noe sånt).
Jeg bodde da egentlig, hos mora mi i Larvik, (husker jeg).
Men jeg var på sommerferie, hos min far, (på Berger), da.
(Min søster Pia, var vel hos mora mi, i Larvik, (istedet for å være med til faren min), under dette sommerferie-besøket, (på Berger), tror jeg.
Noe sånt).
Og den sankthans-kvelden, så klatra jeg, ganske høyt opp, i Ulvikfjellet, (husker jeg).
(Fordi at jeg kjente så få der, vel).
Og ble så stående, oppe i fjellveggen, en god stund vel, (uten å falle ned, heldigvis), mens jeg liksom så ned, på alle Bergeråsen-folka, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om Ulvikfjellet:
PS 7.
Jeg ble vel rimelig skjemt bort.
På de ikke så altfor mange ferie-besøkene, som jeg var på, hos min far.
Etter at mine foreldre separerte seg, (i 1973, var det vel).
(Det var ikke bare min far, som skjemte meg bort, (med godteri osv.), på disse besøkene, (vil jeg si).
Men også min farmor Ågot skjemte meg bort.
Hvis det ikke var sånn, at min mor Karen, var litt ‘gjerrig’, med godterier osv., (i Larvik), da.
Noe sånt).
Så derfor, så hadde jeg trodd det, før jeg flytta tilbake til Berger, (og faren min), i 1979.
At alt kom til å bli så kult da, (med masse godterier osv.), liksom.
(Jeg hadde veldig høye forventninger, til det å bo på Berger igjen, da.
Må man vel si).
Så derfor, så tålte jeg det dårlig, det som hendte, når det gjaldt sankthans-feiringen, (på Bergeråsen), sommeren 1980.
For Ruth Furuheim, (i Olleveien), hu var leder, for sankthans-komiteen, (het det vel), hos Bergeråsen Vel.
Og sønnen hennes Thor, han døde, vinteren 1980.
(I hagen til Petter og Christian Grønli, og dem.
I Havnehagen 4, (var det vel)).
Og Thor Furuheim, han døde jo, mens det fortsatt var vinter.
(Han døde i en snøhule-ulykke).
Men jeg husker at jeg var skuffet, (og beklagde meg vel), da min far fortalte meg det.
Rett før sankthans, (sommeren 1980), var det vel.
At hu Ruth Furuheim, (som hadde mistet sin yngste sønn, noen måneder tidligere), hadde trukket seg, fra sankthansfeiring-komiteen, (til Bergeråsen Vel), kun noen få uker, (var det vel), før selve sankthansaften.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Og det ble visst da bestemt.
(Av Bergeråsen Vel.
Da Ruth Furuheim trakk seg).
At i respekt for Ruth Furuheim og Thor Furuheim.
Så skulle man droppe sankthans-feiringen, denne sommeren.
(Noe sånt).
Så det var ikke sånn, at noen andre tok over ansvaret, for å arrangere denne feiringen.
Etter at Ruth Furuheim trakk seg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Men sommeren 1981, (eller om det var sommeren 1982), så var det igjen sankthans-feiring, på Ulviksletta, (husker jeg).
Jeg husker det, at min nå avdøde klassekamerat Carl Fredrik Fallan sin lillebror Hans Martin Fallan.
Han utfordret meg, (på Ulviksletta), og ville slåss, (husker jeg).
(Det var vel Carl Fredrik, som sa til meg det, at Hans Martin ønsket å slåss mot meg, (mens Hans Martin hørte på, at Carl Fredrik sa dette, vel).
Noe sånt.
Og uten at jeg vet grunnen til, at Hans Martin, ønsket å slåss, mot meg).
Jeg dyttet til Hans Martin, (eller noe i den duren).
(Litt for moro skyld.
Og litt fordi at jeg ble irritert, over å bli utfordret, (til å slåss), av en gutt, som gikk to klassetrinn, under meg.
Noe sånt).
Og Hans Martin.
Han gikk da rett i bakken, (husker jeg).
(Etter at jeg hadde dyttet til han.
Etter at han hadde utfordret meg).
Så jeg husker det, at det virket latterlig enkelt, å vinne over Hans Martin, (i slåsskamp).
Men jeg var ikke så vant til, å slåss.
Så det var ikke så lett for meg, å avgjøre, om Hans Martin gikk ned for lett, (altså at han spilte), eller ikke.
(Hm).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Nå har jeg vært på Nasjonalbiblioteket, og funnet ut det, at min fars Ikea-konkurrent, (han var medeier ihvertfall), her på Slependen, (på 80-tallet), het Neptun Trading A/S, (og holdt til, i Billingstadsletta 22). Noe sånt
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Som guttunge/ung tenåring.
Så var jeg jo ganske mye, med min far, og jobbet, som hjelpegutt/assistent.
Når min far skulle levere senger, fra enten Strømm Trevare, (i Svelvik), eller Norske Vannsenger, (i Drammen).
Og min fars arbeidsdag, (som en slags direktør, må man vel kalle han, for møbelfabrikken Strømm Trevare).
Den bestod mye av skravling, (må jeg si).
Kontakter, (det vil si forretningsfolk og andre), over store deler av Østlandet.
Skulle liksom preikes med, da.
(Ofte i forbindelse med vareleveringer eller innkjøp).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Så det var mye dødtid, når jeg var hjelpegutt/assistent, for faren min, (husker jeg).
Kjøringen, (oftest inn til Oslo), tok mye av tiden.
Og når vi besøkte forretninger, osv.
Så var det mye skravling, da.
Og da surra jeg ofte rundt, og så, utafor og inni butikkene osv., da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Etterhvert som jeg ble eldre, (utover 80-tallet).
Så fulgte jeg vel mer og mer med på skravlinga, til faren min.
(Det var vel kanskje derfor, at faren min etterhvert slutta, å ta meg med, på sånn her jobbing.
Hva vet jeg).
Og når det gjaldt Neptun Trading.
Så fikk jeg med meg en del, av skravlinga, til faren min, da.
Og det var vel sånn, at faren min, og tre kompanjonger, la ut 25.000 kroner hver, (eller om det var 12.500 kroner hver).
For å starte et aksjeselskap, (nemlig Neptun Trading A/S).
Og min far sa også det, (til en av de andre kompanjongene), en gang, (husker jeg).
At han også hadde ei butikkdame, som de kunne bruke, i denne butikken, (på Billingstad/Slependen).
Og det var ‘Apache-dama’, fra vannsengbutikken, til Haldis, i Drammen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Jeg vet ikke hvordan, det hang sammen, at Haldis ansatte, hu ‘Apache-dama’.
Men dette var altså ei blondinne, i 20-årene.
Og i 1984 deromkring, (da min far hadde bodd, nede hos Haldis Humblen, i cirka fire år).
Så dukka Haldis sin datter, Christell Humblen opp, i Leirfaret 4B, (på Bergeråsen), hvor jeg bodde aleine.
Også sa hu det, at hu hadde fått seg ‘pasje-klipp’, (som hu butikk-dama, til Haldis).
Men jeg var ikke så flink på frisør-ting, (og ihvertfall ikke dame-frisyrer).
Så jeg trodde det, at Christell sa, at hu hadde fått seg, ‘Apache-klipp’.
Men poenget var ihvertfall det.
At Christell, som 12-13 år gammel blondinne.
Kopierte Haldis sin ansatte, (‘Apache-dama’), sin frisyre.
Og hu Apache-dama, var kanskje i midten av 20-åra da, (på den her tida).
Noe sånt.
Så derav klengenavnet ‘Apache-dama’, (som jeg bruker, (om hu ‘Neptun Trading-dama’), på bloggen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg husker det, at den dagen, som jeg skulle på språkreise, til Weymouth, (sommeren 1986).
Så var jeg på Billingstad/Slependen, hele dagen.
(For Braemar, til England, gikk om kvelden, vel.
Noe sånt).
Og det var få kunder, hos Neptun Trading, (sånn som jeg husker det).
Og jeg jobba uansett ikke med noe der.
(For hu ‘Apache-dama’ styrte der, liksom.
Noe sånt).
Men jeg husker det, at jeg gikk rundt og så, (som jeg hadde gjort, en eller to ganger tidligere, når jeg hadde vært med faren min, til Neptun Trading, vel), her på Slependen, da.
Og Ikea, hadde jeg ikke lyst til å besøke, (av en eller annen grunn), husker jeg.
(Jeg syntes vel det, at Ikea, virka litt kjedelig, på den tida.
Noe sånt).
Men jeg var på Sportshuset, da.
(Som man kan se, at sportsbutikken, her på Slependen het, på den tida, i en av Neptun Trading-annonsene ovenfor).
Sportshuset, holdt til, der hvor Expert Slependen holder til, i ‘våre dager’, (altså rett ovenfor Ikea), husker jeg.
Og jeg husker det, at jeg kjøpte en sånn ‘brusboks-kjøler’, (som var blå og hvit vel), på Sportshuset, (for ti kroner, var det vel), den dagen, som jeg dro, til Weymouth, (med Braemar), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Faren min hadde, ei dame, (i 50-åra vel), som var høy og stiv i holdningen, (må man vel si), inne i Neptun Trading-butikken, den dagen, (var det vel).
Jeg var en tynn gutt, som gikk i en rød skjorte, (som jeg bare hadde funnet, i klesskapet mitt vel, (eller egentlig faren min sitt klesskap, siden at jeg hadde tatt over faren min sitt soverom, (i Leirfaret 4B), siden at han ikke brukte det soverommet, i det hele tatt)), den dagen, (husker jeg).
(Jeg hadde jo bodd alene, siden jeg var ni år.
Og var ganske tynn og spinkel da, må man vel si.
Og jeg var også seint i puberteten, så jeg var vel ikke så barsk kanskje, (i 1986, det året jeg fylte seksten år).
Noe sånt).
‘Er det en gutt’, sa min fars ‘besøker-dame’, til faren min, (om meg), husker jeg.
Jeg var kanskje litt fjern, siden at jeg skulle til England, på språkreise.
Sammen med noen Svelvik-folk, (som jeg egentlig ikke kjente så bra), som hadde gått i parallell-klassen min, (på ungdomsskolen), da.
Så jeg var kanskje litt bleik, siden at jeg nok var litt anspent, før jeg skulle dra, sammen med disse ‘fremmed-folka’, til England.
Og jeg var også tynn da, og gikk, med en rød skjorte.
Og hadde vel antagelig ganske langt, blondt hår.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Etter en stund, så hadde faren min en prat, med en ‘Neptun Trading-kompanjong’ igjen, (husker jeg).
Og da foreslo jeg, (mens disse prata), at for å fikse problemet, med den lave omsetningen.
Så kunne man ha festa et sånt lite ‘reklame-luftskip’, (som bilvask-firmaer, (var det vel), noen ganger hadde, på denne tida).
På taket, (eller noe i den duren), til Billingstadsletta 22.
Også kunne man ha skrevet: ‘Billige vannsenger’, (eller noe lignende), på den ballongen, da.
Og så ville ‘alle’ bilene, på E18, mellom Oslo og Drammen, (Norges mest trafikkerte strekning, vel), ha sett, denne butikken, da.
(Og Neptun Trading, ville ha fått, masse gratis, (og vel bra), markedsføring.
Noe sånt).
Men det var nok for sent.
Aksjekapitalen var antagelig brukt opp allerede, (da jeg kom, med dette forslaget).
Og hverken faren min eller kompanjongen hans, sa noe vel, da jeg nevnte, dette forslaget.
(Dette var vel antagelig etter, at jeg hadde vært i England, sommeren 1986.
Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
For min fars del.
Så endte dette ‘Neptun Trading-eventyret’.
Med at han dro inn, til Billingstadsletta.
(En gang, som ‘Apache-dama’, var på jobb, på Neptun Trading).
Og så henta han, tre skinn-sofaer, (som vel var spesialitet-varen, til en av min fars kompanjonger).
(For min far ville gjerne ha noe igjen, for aksjekapitalen sin, da.
Noe sånt).
Og så tok faren min med, disse skinnsofaene, til Bergeråsen.
Hvor de så ble stående, i TV-stua, til Haldis.
Og dette var skinnsofaer, som var gode å sitte i.
Og som ikke hadde noen harde kanter noe sted, liksom.
(Til forskjell fra IKEA sine sofaer, må man vel si.
Som vel kanskje er greie å sitte i.
Men vel ikke så gode, å ligge og slappe av, i.
Sånn som jeg har skjønt det, ihvertfall).
Så man kunne for eksempel ligge i disse skinn-sofaene, (i stua til Haldis), og se på TV, (eller sove), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Men hvor ‘Apahce-dama’, blei av.
Det veit jeg ikke.
Jeg så ikke noe mer til henne, etter denne sofa-hentinga, (til faren min).
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
