johncons

Stikkord: Mobilbilder

  • Mer fra Norge

    Nå var det noen scener her, i Slependveien 80.

    Cirka klokka ni i kveld, så bestemte jeg meg for det.

    At jeg går en tur i butikken, (i Sandvika), og kjøper meg noe pære-brus.

    (For å få litt frisk luft, for det meste, må man vel si.

    Istedet for å sitte inne hele søndagen).

    Så jeg tok med meg en bærepose, med barberhøvel og tannbørste, osv.

    Og gikk inn på badet, for å barbere meg og pusse tenna.

    På gulvet, på kjøkkenet, så lå ‘mase-negeren’.

    Han puster, tenkte jeg.

    Dette er nok bare ‘street theatre’.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    WP_20141014_005

    WP_20141014_006

    WP_20141014_007

    WP_20141014_008

    WP_20141014_009

    WP_20141014_010

    WP_20141014_011

    WP_20141014_012

    WP_20141014_013

    WP_20141014_014

    WP_20141015_001

    PS 2.

    Etter at jeg hadde barbert meg og pussa tenna.

    Så la jeg merke til det, (på veien tilbake til rommet mitt), at ‘mase-negeren’ hadde gått inn på rommet sitt.

    (Jeg hørte også noen lyder, mens jeg barberte meg.

    Og fulgte litt med, på kjøkkenet, innimellom barberinga og tannpussen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg pleier også å ta meg en dusj, før jeg går ut.

    Jeg har bodd mange år på St. Hanshagen, (fra 1996 til 2004), og der var det normen, (å være nybarbert og reinslig), hadde jeg inntrykk av.

    Så jeg tok med meg en ny bærepose, med rein skjorte og reint håndkle og rein underbukse, (samt sjampo, dusjsåpe og balsam), inn på badet.

    Og jeg tok et bilde, i dusj-kabinettet.

    Og det var for å markere det, at noen gikk inn på badet, og begynte å rope høyt.

    (Etter klokka 22 om kvelden).

    Noe om ‘the window’, (eller noe i den duren).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Da jeg gikk ut, av dusj-kabinettet.

    Så la jeg merke til det, at noen hadde satt opp døra, til badet, på vidt gap, (ved å bruke et slags metall-støttebein, som nylig har blitt montert på baderomsdøra, (og vaskeromsdøra), av en polakk, (eller noe i den duren), med VT Dekk-genser).

    Så derfor, (for å gjøre et poeng av, at det var noe rart), så gikk jeg rett inn på rommet mitt.

    (Istedet for å liksom fikse sveisen min, ved å ta noe vann i håret, som jeg vanligvis gjør.

    Som jeg forklarte til frisøren min, på Helsfyr, på midten av 90-tallet, blant annet, at jeg pleide å gjøre).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Da jeg kom ut i gangen.

    Så var det en kar i 60/70-åra der, med skjeggstubber.

    En ganske svær kar.

    Han stirret på meg, gjennom gangen.

    (Mens jeg ventet på, at kodelåsen, til rommet mitt, skulle åpne seg.

    Noe som tar noen sekunder mer enn å bare bruke en nøkkel, for å si det sånn).

    Jeg spurte han ‘stirrer’n’, om det var noe, (siden han stirra på meg).

    Han svarte at det var jeg som hadde problemer.

    Jeg hadde sendt e-post til han, om at jeg ville gjøre om brakka til homsebar, (eller noe i den duren), sa han.

    Jeg forklarte at jeg var hetero, og at jeg ikke hadde sendt noen homse-eposter.

    Han sa at de var sendt fra meg.

    Jeg sa at jeg hadde fortalt han at jeg ikke hadde sendt noen sånne e-poster.

    Og at han måtte finne ut selv hvor e-postene han fikk kom fra.

    (Det var ikke min business liksom, mente jeg).

    Jeg spurte så hvem han var.

    Han sa, (på svensk), at: ‘Det er jag som äger det her’.

    (Noe sånt).

    Jeg sa det, at jeg ikke visste hvem han var.

    At jeg hadde snakket med Johan.

    Og ikke visste hvem han var.

    Og han ville ikke si navnet sitt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Etter dette, så gikk jeg inn på rommet mitt, og tok på meg jakke og sko, osv.

    Og gikk en tur til Sandvika.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    I Sandvika, så var det meste stengt.

    Jeg gikk inn på McDonalds, (på Sandvika Storsenter), cirka klokka 22.40.

    To folk gikk inn etter meg.

    Og de spilte Harald Eia og Bård Tufte Johansen, (virka det som).

    (Altså mer ‘street theatre’, kunne det virke som).

    Det var kun en kasse åpen, (hvor en pakistaner, i 20-åra, jobba).

    Og det hang også en ‘hasjis’, (eller sløving), i køen.

    Og køen gikk ikke framover, liksom.

    Så jeg orka ikke å stå der lenger.

    Men gikk ut.

    Og gikk så til Esso-stasjonen, på Slependen, og kjøpte en pose potetgull.

    (Som jeg har spist nå.

    Istedet for å bruke kjøkkenet noe særlig.

    Der har det sitti fulle russere, hele helga, (må jeg si).

    Og nå dette, (med han ‘mase-negeren’)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Han ‘mase-negeren’, han spiller, at han er en liten jentunge, (synes jeg, at det virker som).

    (At han er markør, liksom).

    Etter at han flytta inn, så er det ofte sånn, at noen har slått av vaskemaskinen, (om kvelden/natta).

    (Synes jeg, at det virker som).

    Så dette er en svær neger, som later som at han er en liten og uskikkelig jentunge, (synes jeg, at det virker som).

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Da jeg gikk til Sandvika.

    Så lurte jeg på.

    Hvordan kan Norge ha en leieboerforening, som ikke gjør jobben sin.

    Et politi, som ikke gjør jobben sin.

    En spesialenhet, som ikke gjør jobben sin.

    En sivilombudsmann, som ikke gjør jobben sin.

    Osv., osv.

    Norge er jo bare et eneste svært gapahuk, (hvor alle bare ligger og sladrer med hverandre), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Thor Furuheim døde, i hagen til Tove Grønli, vinteren 1980, (var det vel). Og Tove Grønli døde selv, vinteren 1981, (var det vel). Men i mellomtiden, så var jeg kamerat, med Tove Grønli sine sønner Petter og Christian, (siden at min far, dro meg med, på besøk, til Tove Grønli og dem, en gang, i 1980, må det vel ha vært)

    WP_20141105_338

    PS.

    Faren min, flytta ned, til Haldis Humblen.

    (Og lot meg bli boende alene, i Hellinga 7B).

    Våren 1980, (var det vel).

    Og det var antagelig like etter dette, at faren min, dro meg med, til Tove Grønli og dem.

    For da kunne jeg være hos dem, om kveldene da, (hvis jeg følte meg ensom), ble det vel sagt.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Petter var et år eldre enn meg.

    Og Christian, var et år yngre, enn meg.

    Carl Fredrik Fallan, (i klassen min), hadde advart meg, mot folk, på Petter sin alder, (som Christer og Svein Erik).

    Så jeg var kanskje litt skeptisk/redd, for Petter.

    Men Christian var jeg kanskje ikke like redd for, da.

    Siden at Christian var et år yngre, (og kanskje litt lavere/mindre), enn meg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var ikke bare sånn, at jeg besøkte, Petter og Christian og dem, (i Havnehagen 4).

    Petter og Christian, besøkte også meg, i Hellinga 7B, (hvor jeg bodde aleine), en god del.

    Og de besøkte meg også noen ganger, borte på Sand, (hvor bestemor Ågot bodde).

    Og de var også noen ganger med faren min, for å levere køyesenger, i Oslo, osv.

    (Uten at det da vel var helt klart.

    Om Petter og Christian var med meg.

    Eller om de var med faren min.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    En gang, iløpet av det snaue året, som jeg var kamerat, med Petter og Christian, (mens de bodde, på Bergeråsen).

    (For Petter og Christian, de flytta, til faren sin, (Carl-Otto Grønli vel), i Mexico, (Acapulco), etter at mora deres Tove døde, vinteren 1981).

    Så dro Christian Grønli meg med, til det jordet, som man ser, på bildet øverst, i bloggposten.

    Og der, så møtte vi Solveig ‘Teskjekjærringa’ Theodorsen og Tina ‘Turbo’.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Christian gikk nok antagelig i samme klasse, som Tina ‘Turbo’, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Christian sa hei til Tina, (husker jeg).

    Tina, (som jeg vel ikke hadde møtt, før dette), svarte vel ikke noe særlig.

    (Kanskje fordi, at hu gikk der, i lag, med Teskjekjærringa).

    Og det så ut som, (for meg), som at dette, var en bestemor og hennes barnebarn, (som var ute, og gikk tur sammen).

    (Noe sånt).

    Men jeg så vel aldri Teskjekjærringa og Tina ‘Turbo’ sammen igjen, etter dette.

    (Det var vel ikke så ofte, at jeg så Teskjekjærringa, når hu ikke var, utafor huset sitt, og ropte, (at det var ‘privat vei’).

    Jeg kan ikke huske, at jeg så Teskjekjærringa igjen, sammen med noen på min alder, etter dette).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • På den tida, som jeg bodde, på Berger, (det vil si, på 70- og 80-tallet), så var det aldri noen, som hadde hørt om: ‘Kyststien’

    WP_20141105_345

    http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/11/fler-bilder-fra-norge_7.html

    PS.

    Man kan lure på, hva vitsen, med denne ‘Kyststien’, egentlig er.

    Er det for å plage Berger-folk, (og andre), som liker å sole seg, på svaberg, osv.?

    Folk som min far, onkel Håkon og Christell.

    De likte, å ligge å sole seg på, (og bade fra), svaberg, husker jeg.

    Men disse ‘Kyststien-folka’.

    De tilhører kanskje en annen kultur.

    Disse går lange turer, langs kysten, og liksom ‘tråkker oppå’, disse som ligger nesten nakne, og soler seg, da.

    (Noe sånt).

    Så her er det full kultur-kollisjon, (frykter jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Google+

    marianne bergeråsen

    PS.

    Jeg mener at det må ha vært hu her:

    havnehagen dame hm

  • Veien på skiltet, (til Drammensfjorden/Sandsbukta, fra Havnehagen, på Bergeråsen), var kun en sti, på 70-tallet. Og det er mulig, at denne veien har oppstått, siden at Solveig ‘Teskjekjærringa’ Theodorsen, ‘alltid’ ropte, at det var ‘privat vei’, hvis noen prøvde, å gå den ‘vanlige’ veien, (det vil si den asfalterte veien, som går rett fram og til høyre), ned til fjorden/Sandsbukta. Hm

    WP_20141105_336

    http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/11/fler-bilder-fra-norge_7.html

    PS.

    Her er mer om dette:

    WP_20141105_339

    (Samme link som ovenfor).

    PS 2.

    Skogsveien deler seg, og for å komme til Sandsbukta, (altså ‘forbi Teskjekjærringa’, (uten at hu skal begynne å rope)), så må man gå på en sti, forbi det hvite ‘feriehuset’, til Øystein ‘ØA’ Andersen, og dem:

    WP_20141105_343

    (Samme link som ovenfor).

    PS 3.

    Det var forresten, til Sandsbukta, (på bildet ovenfor), at Pia og Christell, dro meg med, sommeren 1989.

    For å sole oss.

    (Enda den bukta, vel nå er en del av Kyststien, og vel ikke var noe vanlig sted, å ligge å sole seg, på den tida, heller).

    Og mens vi tre ligger der.

    (Christell og Pia lå i bikini.

    (Eller Pia lå kanskje i badedrakt, som hu vel pleide å bruke).

    Og jeg lå i badeshorts, vel).

    Så dukka Annika Horten, Anne Uglum og Espen Melheim opp der.

    Anne og Annika hadde gått i samme klasse, som Christell og Pia.

    Og Espen Melheim hadde gått i samme klasse, som meg.

    Og Anne og Annika gikk toppløse, og hadde begge kun en liten bikinitruse på seg.

    Espen, Anne og Annika, de skulle drive med windsurfing.

    Og jeg kjente jo Espen Melheim.

    Og jeg syntes ikke, at jeg bare kunne ligge der, og se på dem.

    Så jeg ble med Espen Melheim og dem, og lærte windsurfing, da.

    Og det var vel heller ikke vanlig, å drive med windsurfing, i den bukta.

    Så det var kanskje et litt rart sammentreff.

    At Christell og Pia, dro meg med, til stranda, for å sole oss.

    Samtidig som at disse toppløse badenymfene, (som vel fylte søtten år, dette året), og Espen Melheim, dukka opp der.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog