johncons

Stikkord: Mobilbilder

  • Nå er jeg endelig ferdig med å midtstille Angefire-mobil-nettstedet, (etter å ha vært på et lite ‘pause-cruise’ til København med DFDS)

    http://johncons.angelfire.com/vitnemaal_mobil.html

    PS.

    Nå holdt jeg øye på mobilen, (en ‘kontroll-surfing’, for hver side jeg endret), mens jeg midtstilte nettstedet.

    Og da så jeg, at Chrome plutselig begynte å laste ned, et eller annet.

    (Det er to ‘nedlastingspiler’, på skjermbildet overfor.

    Og den ene er vel fra da jeg lasta ned Opera, for noen dager siden).

    Men hva den andre pilen kan ha vært i forbindelse med.

    Det er muligens noe med Angelfire eller Chrome, da.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg ble forresten litt rystet, av denne København-turen.

    For natt til onsdag, så var jeg på nattklubben.

    Og to sikkerhetsvakter overfalt meg.

    De mente at jeg hadde filmet folk.

    Og det hadde jeg ikke.

    Jeg var ute på dekk, på dekk 9, (blir det vel).

    Og så gikk jeg inn på ferja, og skulle gå ned til dekk 8.

    (Dette var snakk om trappeoppgangen, som var like utafor diskoteket).

    Og en vakt skrek til meg på dansk.

    Og jeg trodde at han mente, at diskoteket var stengt.

    (Noe jeg hadde fått med meg).

    Og jeg forklarte at jeg var på vei ned trappa, (og at jeg ikke skulle inn på diskoteket).

    Men nei, jeg fikk ikke lov til å gå ned trappa.

    Den danske vakten, (en kar i 30-åra med tre dagers-skjegg).

    Han sa at de hadde fått en klage på meg, for jeg hadde filmet folk.

    Og jeg forklarte at jeg bare hadde filmet et skip på dekk, (det kan muligens ha vært Pearl Seaways, det var ihvertfall en ferje som kjørte motsatt vei).

    (Jeg hadde tatt noen mobilbilder, (blant annet inne på diskoteket).

    Men temaet var video-filming.

    Og vakten snakket både på innpust og utpust, liksom.

    Og hadde en tone, som en gal demon, (og den andre vakten stod like ved, og fulgte med på hvert ord som ble sagt).

    Så jeg bare svarte så godt jeg kunne, (til denne ‘nazisten’).

    For å si det sånn).

    Og da skulle vakten se på alle videoene mine, osv.

    (På mobilen).

    Og jeg fant bare en video fra 2018, (i farta), av russen, (som bråkte), utafor Scandic-hotellet på St. Olavs Plass, (hvor jeg bodde, på den tida).

    Og det dukka også opp mange andre filer, som jeg hadde på mobilen.

    (Blant annet backup av webdesign, osv.

    For å si det sånn).

    Og han med tredagers-skjegget kjefta.

    Og sa at det ikke var lov å filme folk.

    (Det er jo et veldig interessant tema.

    I vår tid, så har jo alle smart-telefoner.

    Så å si noe sånt kategorisk.

    Det må man vel si at er idiotisk.

    (Å pirke på/terrorisere en enkelt person, når gud og hvermann filmer hverandre hele tida.

    Det blir litt rart.

    Må man vel si).

    Og klokka 2-3 om natta, er kanskje ikke det beste tidspunktet, å ta en sånn diskusjon.

    Det er vel heller noe som det passer bedre å ha om på debatt-program på TV, osv.

    Må man vel si).

    Og vakten avsluttet med å si, at hvis han så meg igjen, så skulle han….

    (Han sa ‘A’ men ikke ‘B’).

    Så vakten truet meg.

    Så på tilbakereisen så turte jeg ikke gå ut på dekk engang.

    (Selv om jeg var rimelig blakk.

    For jeg hadde jo også kjøpt et nytt nettsted/shell, (og ny olabukse), osv.

    Noen dager før jeg dro på cruise.

    (For å si det sånn).

    Så jeg hadde egentlig ikke noen penger til å bruke opp, (på tilbakeveien), uansett.

    (Jeg var innom Aldi og Netto i København.

    Så jeg hadde med meg et par bæreposer med mat, osv.

    Så det var ikke sånn at jeg sulta.

    Men jeg hadde ikke så mye penger å bruke til fornøyelser, (på tilbaketuren), da.

    For å så det sånn.

    For jeg hadde også en Flickr-regning som venta på meg, når jeg kom hjem.

    Og jeg får bare drøye 2.000 i måneden fra Nav, og drøye 3.000 i måneden fra Husbanken.

    (Sånn at det blir tilsammen ‘livsopphold-støtte’.

    Som det kalles.

    Det man tidligere kalte: ‘Å gå på sosialen’).

    Så jeg er ikke akkurat millionær.

    For å si det sånn).

    Jeg tenkte at jeg blogger om dette, når jeg kommer hjem.

    Noe sånt).

    Og vakten ville ha lugarnummeret mitt.

    Så jeg måtte vise han boarding card-et, (som jeg hadde i lommeboka).

    Og vakten nektet å si navnet sitt, da jeg spurte han om det.

    Så dette var muligens noe gateteater.

    Og at mafiaen, (eller ‘the usual suspects’, som jeg har skrevet om et par ganger tidligere på bloggen), hadde falske vakter ombord på ferja.

    For denne vakten spilte muligens min stesøster Christell.

    (Har jeg seinere tenkt).

    For hu har noen ganger en lignende hatsk/nedlatende ‘demon-tone’, (og er også feig), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Ettersom jeg har drevet en del med webdesign i det siste.

    Så er jeg litt på etterskudd, med skildringene.

    Men jeg har tre ‘Mer fra Norge’, som jeg ikke har fått skrevet om, (fra tidligere denne måneden).

    Og så skal jeg skrive mer om denne ferjeturen, i en ‘Mer fra Skandinavia’-bloggpost, (etter det igjen), hadde jeg tenkt.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det var også en slags dansk sigøyner/tater, (i 50/60-åra), med svart hår og måne.

    Som stod på dekk 8, og tisket, (på dansk), med de nevnte sikkerhetsvaktene.

    (Mens de stod noen trappetrinn nedenfor, og sjikanerte meg.

    For å si det sånn).

    Og han sigøyneren/tateren ville ha det til, at jeg sjekket opp han med tre dagers-skjegg, (mens jeg ble forhørt), osv.

    (Sånn som jeg forstod det).

    Så det var som at alle verdens demoner hadde stått opp fra havet og invadert ferja, (eller noe lignende).

    (Må man vel si).

    Og han sigøyneren minna kanskje litt, om onkel Martin.

    (Selv om onkel Martin har norsk som førstespråk, (og ikke dansk).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Grunnen til at jeg gikk ut på dekk, (etter å ha vært på diskoteket), det var, at noen spanjoler/italienere.

    (To par i 20-årene vel).

    De lekte seg i trappene, (på vei ned fra ‘diskotek-dekket’).

    Så de oppførte seg ikke ordentlig/konformt da, (for å si det sånn).

    (De dreiv med ordensforstyrrelser.

    Må man vel si.

    Og Italia var jo også ‘Corona-virus-land’, (noe Norge ikke var), natt til onsdag.

    For å si det sånn).

    Så jeg tok et bilde av de, (etter å ha gått opp igjen fra trappa), og gikk heller ut på dekk.

    (Mens jeg venta på at disse ‘degosene’, (som noen sier), skulle forsvinne, (fra trappeoppgangen), da.

    For å si det sånn).

    For når folk er så ville.

    (I fylla).

    Så kan man lett havne i ‘forviklinger’, (som kan utvikle seg til bråk), med sånne ‘galninger’/fremmedkulturelle.

    Er litt min erfaring, fra X antall byturer i Oslo, (på 80/90/00-tallet), osv.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    PS 7.

    Enda mer om dette:

    PS 8.

    Det var også mye rart, inne på diskoteket.

    Jeg gikk opp dit cirka klokka ett.

    (Jeg tenkte at det var kanskje stille der, den første timen, osv.

    De åpna vel klokka 23).

    Og jeg bestilte en halvliter, (av ei ung dansk bardame).

    Og en kar tappet ølen.

    Og den var veldig varm.

    Og smakte veldig humle, (heter det vel muligens).

    Så det var nok ikke Heineken, (som det stod på kvitteringa).

    Vanligvis så har jeg pleid å kjøpe Amstel-øl, i tax free-butikken, på DFDS-ferjene, (som et slags minne, om Ayia Napa-sydenferien min, (som Ving-damen prakket på meg, over ‘rest-tur-telefonen’, til Magne Winnem), i 1998).

    Men de siste to-tre gangene, så har ikke DFDS-tax free-butikkene, (på Pearl Seaways og Crown Seaways), hatt vanlig Amstel.

    Men de har istedet hatt et slag ‘vellagret’ Amstel-øl, (som jeg aldri har smakt før, (og som muligens ikke fantes, (på Kypros), i 1998)).

    (De har kanskje bestilt feil.

    Eller om de tuller).

    Og den ølen heller de visst over i ‘tappe-systemet’, inne på diskoteket, (uten å kjøle den ned), kan det muligens virke som.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    Enda mer om dette:

    PS 11.

    Etterhvert så bestilte jeg en halvliter til.

    Og da fikk jeg en flaske istedet.

    (Av en eller annen grunn).

    Og den flasken kostet 65 danske kroner.

    (Istedet for 50 danske kroner.

    Som er prisen for halvlitere der).

    Så den flasken kostet 20 norske mer, enn den vanlige halvliteren som jeg bestilte.

    (Så bardamen kvemet muligens.

    Ellers så var det kanskje sånn, at ølkranen var i ustand.

    Og at de hadde solgt meg noe slags bunnfall/berme, da jeg var der, tidligere på kvelden.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    PS 13.

    Mens jeg satt der, og koste meg, med ølen.

    (Det var ingen ungkarskvinner der, så langt øye kunne se.

    Kun gjenger, i ymse størrelser.

    Så det var ikke noe aktuelt å mingle der, (det var dessuten for trangt).

    De hadde heller ikke ‘cheek to cheek-danser’, (den siste halvtimen, som på norske diskoteker, på 80/90-tallet).

    Og i andre etasje, (hvor man nok kan mingle og sjekke, (som på 80/90-tallet)).

    Der var det stengt.

    For å si det sånn).

    Så var det sånn, etter at baren stengte.

    At en neger, (i 20/30-åra), gikk bort til baren.

    (Etter at baren var stengt.

    Et gitter var senket, over brorparten av bardisken).

    Og negeren ble muligens nektet servering.

    (Noe sånt).

    Og så fløy han bort til bordet mitt, og begynte å sjikanere meg.

    (Bardamen hadde kanskje gjort han opprørt.

    Hva vet jeg).

    Og han skulle absolutt hilse på meg.

    (Formelt.

    Han ville trykke hånden min.

    Som de sier).

    Han snakket dansk.

    Og sa et par ganger at han ønsket meg en fortsatt hyggelig kveld, (eller noe i den duren).

    Men jeg hadde jo ingen interesse, av denne negermannen, (for å si det sånn).

    Så jeg ble sjikanert, (må jeg si).

    Men jeg syntes som ung, at det var barnslig, å lære seg karate.

    For jeg tenkte at ‘den voksne verden’, var en sivilisert verden.

    Så jeg lurer på hva jeg skal gjøre, med sånne rabagaster, på diskoteker.

    (Som trakasserer meg).

    For sånn er det også ofte, på Kiel-ferja.

    At noen kommer bort til bordet mitt, og begynner å kveme.

    Og forrige gang, (var det vel), som jeg dro med DFDS Crown Seaways, (til København).

    Så var det han ‘Matland/OBS Triaden-Frank-kopien’, som jeg blogga om.

    Som var som en slags taklende rugby-spiller ovenfor meg, (både i diskoteket, og mens jeg gikk til lugaren).

    (For å si det sånn).

    Jahn Teigen måtte jo tilslutt bo i Skåne.

    (På grunn av at han var kjendis).

    Så det er kanskje typisk norsk, (det vil si jantelov-mentalitet), å plage folk, som er litt mer kjente, enn dem selv.

    Og andre kjendiser, er kanskje søkkrike.

    (Så de kan dra på steder, hvor det koster mye penger, å komme inn.

    Hvor ‘dritt-folka’ ikke har råd til å gå).

    Men jeg eier ikke nåla i veggen.

    Så jeg må finne meg i, å bli plaga, av all verdens berme, da.

    (Kan det virke som).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Her er mer om dette:

    PS 15.

    Det at den første ølen, (fra PS 8, PS 9 og PS 10), på diskoteket, var varm.

    Det kan kanskje ha vært på grunn av, at de hadde pissa oppi ølen der, (tenker jeg nå).

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Dette skipet var det eneste jeg filmet denne kvelden, (men det var forresten en som stod og vifta, med et svært nettbrett, på/ved dansegulvet, sånn som jeg husker det):

    PS 17.

    Jeg hadde forresten en slags ‘bryllupsreise-lugar’, på denne cruise-turen.

    Den lugaren var på tilbud, til drøye 400 kroner.

    (Så det var nesten en tusenlapp billigere enn å dra med Kiel-ferja.

    For å si det sånn).

    Men en lugar-type, med fire køyesenger, var enda billigere.

    En sånn lugar hadde jeg sist, på Pearl Seaways.

    Men noen hackere har endret på DFDS sitt nettsted.

    Så det står nå: ‘stol’, istedet for: ‘TV’, på lugaren sin beskrivelse.

    (Noe sånt).

    Så hva det skal bety.

    Da blir det litt rart/ekkelt/lugubert å bestille den lugar-typen, (synes jeg).

    (Selv om den lugar-typen var billigere.

    Men ‘bryllupsreise-lugaren’ har også kjøleskap/minibar, (og en liten flaske ‘tysk champagne’), i tillegg til TV.

    Noe den med fire køyesenger mangler, (den har hverken minibar eller ‘tysk champagne’).

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Her er mer om dette:

    https://www.dfds.com/nb-no/ferge/booking/cabin-fares

    PS 19.

    Det står også, i PS-et overfor.

    At man kun kan bruke to av de fire sengene, (på den lugar-typen med fire køyesenger).

    Det er ikke så aktuelt for meg, (som pleier å reise aleine).

    Men det er likevel litt rart, (må man vel si).

    (At man ikke kan bruke mer enn to av sengene.

    Det blir vel litt trangt/klamt/svett/ekkelt, for noen, (hvis jeg skulle tippe).

    Og hvis man er litt stressa, så ser man kanskje bare, at det er fire senger, på lugaren, (når man bestiller).

    Og så må man plutselig ligge som sild i tønne, når feriedagen dukker opp.

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    På fredag 31. januar, så dro jeg ned til Oslo, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg dro først innom Burger King Klingenberg.

    Og der er det sånn, at de selger brus, i forskjellige beger-størrelser.

    Og så skal man selv finne lokk, osv.

    Men hvis man ikke er Robocop eller Terminator, så har man ikke innebygget laser-måler, (i huet).

    (For å si det sånn).

    Så det hadde kanskje vært en ide, å merket bedre, hvilke lokk, som er til hvilke begre.

    (Eller slutte å ha så mye selvbetjening.

    De har også bestillings-automater der, osv.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Jeg klarte først å få ta feil lokk, (siden at lokkene ikke er merket, og lokkene for store brus gjemmes litt vel).

    Så derfor fikk jeg med meg to lokk.

    For å legge tilbake et lokk, som man har ‘kåla med’.

    Det er kanskje ikke så hygienisk.

    Tenker jeg.

    Men sånn tenker nok ikke alle, (hvis jeg skulle tippe).

    Så disse lokkene, (som man plukker med seg), har muligens ‘Kina-virus’, (og det som er).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    PS 5.

    Burger King hadde ikke tømt søpla si.

    (Noe som ikke er første gang, når jeg spiser der.

    Må jeg si).

    Og det satt også, en ekkel gjeng, bestående av unge mørkhudede tenåringsgutter.

    (Eller om de var i 20-åra).

    Like ved søppelkassene.

    Og de var ‘på meg’, (virka det som).

    Så de satt der muligens, for å være ‘søppel-politi’, (eller noe lignende), kunne det nesten virke som.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    PS 7.

    I forrige ‘Mer fra Norge’, så skrev jeg, at veiarbeidene, i Oslo, (og Bærum), er som en kreftsvulst, som brer seg, (for tida), og her kan man se et eksempel til på dette:

    PS 8.

    Enda mer om dette:

    PS 9.

    Og enda mer om dette:

    PS 10.

    Man kan kanskje si, at det er en bygge-boom, i Oslo, for tida.

    Men det var det også, da jeg bodde i Liverpool, (fra 2005 til 2014), husker jeg.

    (De bygde blant annet kjøpesenteret Liverpool One, der hvor buss-stasjonen Paradise Street lå, (hvor jeg noen ganger chatta med min Arvato-kollega ‘Australia-Margo’, (som jeg hadde vært ute på byen sammen med, (en ung ire dro oss med til utestedet Hannahs), da jeg bodde, på hostellet International Inn, sommeren 2005))

    Og de begynte også å bygge en rekke skyskrapere, osv.

    Fra cirka 2006).

    Men jeg kan ikke huske, at det da var sånn, at folk ble stua sammen, (som sild i tønne), på fortauene.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    På Spar Ensjø så lagde noen kvinnfolk, (med barnevogn), propp, like ved en gammeldags/’antikvarisk’ tomkasse, som betjeningen hadde satt igjen etter seg, på gulvet:

    PS 12.

    På Rimi, (hvor jeg jobba fra 1992 til 2004), så pleide vi å bruke tomkasser, til å stå på, når vi rydda ned fra topphyllene, osv.

    Men jeg syntes selv, (etter diverse personalmøter osv.), at det var en uting, å ha tomkasser, og annet rot, (som for eksempel ‘papp-handlevogner’), stående på gulvet, (etter at man var ferdig med å bruke de).

    Så jeg pleide å sette sånne tomkasser, opp på topphylla, (eller eventuelt inn på lageret), når jeg ikke brukte de.

    (Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    PS 14.

    Jeg hadde bare en IKEA-blyant igjen, (å skrive handlelapper med osv.), men når Rema Ensjø ikke har pris-label, for sine kulepenner, så ble det ikke noe kulepenn-handel, (den dagen), for å si det sånn:

    PS 15.

    Rema var også utsolgt, for billige Taco Dinner Kit, (av merket Prima):

    PS 16.

    Når det gjelder billige Taco Dinner Kit.

    Så kjøpte jeg fire pakker av merket First Price, seinere på dagen, på Kiwi Bygdøy Alle.

    Og da var det sånn, at salsa-sausen, var gjæret, (eller noe lignende), husker jeg.

    Så jeg ble matforgifta.

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Her er mer om dette:

    PS 18.

    Enda mer om dette:

    PS 19.

    Og enda mer om dette:

    PS 20.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 21.

    Jeg synes også, at denne butikken, hadde stabla kjølevarene, litt vel høyt, (sånn at de kanskje ikke får nok kjøling, og disken vil muligens lettere bryte sammen, hvis det er for mye varer i den, (uten at jeg tørr å si det helt sikkert)):

    PS 22.

    Det er sjelden at jeg har sett en mer strøken/’shinet’ ferskvaredisk, men et par ting, kan man peke på.

    Pølsene som ligger til venstre for Gilde Medisterkaker, kan man ikke se etiketten på.

    Noe som antagelig vil dempe salget.

    (Og da blir det mer svinn, (det vil si varer som butikken må kaste, på grunn av dårlig dato).

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    Her er mer om dette:

    PS 24.

    Man kan også se, (på bildet ovenfor).

    At det er en vare, (på den øverste hylla), som de er utsolgt for.

    Og jeg mistenker, at de varene, på nederste hylle, muligens ligger litt høyt, (sånn at de ikke får nok kjøling).

    (Og at disken er for tungt stabla.

    Sånn at den kan bryte sammen.

    Uten at jeg tørr å påstå det helt sikkert.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Denne lappen, (om salgstider for øl), burde nok ha vært bytta ut, (og muligens rammet inn):

    PS 26.

    Her har det visst vært en liten ‘skredulykke’, (noe som kan tyde på at varene har vært for høyt stabla):

    PS 27.

    Kiwi Ensjø, (for eksempel), selger billige kulepenner, men Kiwi Bygdøy Alle, har visst ikke skjønt poenget:

    PS 28.

    Det virka også som, at KGB, (eller noe lignende), hadde tatt over denne butikken.

    For kassamannen ligna på Magne Winnem sin kamerat Stein, (fra Gjerdes videregående, Dressmann og Sætre/Hurum).

    Og butikklederen ligna på min tidligere klassekamerat Helge, (fra Gjerdes videregående og Kongsberg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 29.

    Det var også sånn.

    Da jeg betalte.

    At han ‘Helge-butikklederen’, gikk som en robotstøvsuger, (eller noe lignende), fordi kassa-rekken, (på utsiden/baksiden).

    (Akkurat mens jeg stod og pakka varene, osv.

    Var det vel).

    Og jeg trodde at han da låste igjen inngangsdøra, (den i sjølve Bygdøy Alle).

    (Siden at dette var like før stengetid.

    For å si det sånn).

    Men det gjorde han ikke.

    (Viste det seg).

    For det er to inngangsdører, i denne butikken.

    Og da jeg gikk forbi ‘Helge-døra’, (på vei tilbake mot Nasjonalteateret stasjon), så åpna de elektriske dørene seg, (husker jeg).

    Så hva han ‘butikkleder-Helge’ egentlig dreiv med, (borte ved den nevnte inngangsdøra osv.).

    Det kan man kanskje lure på.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    Det var også en kar der, (som ikke handla noe vel), som minna litt, om tidligere kamerater Glenn Hesler, (egentlig min tremenning Øysten ‘Adoptert fra Korea’ Andersen sin kamerat).

    Og han stod og kvema, (må man vel si), da jeg gikk ut, den andre inngangsdøra, (den som er litt tilbaketrukket fra Bygdøy Alle).

    Så det kan muligens også ha vært noe slags gateteater.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    Etter at jeg kom hjem fra Kiel, på torsdag 23. januar, så dro jeg ned til Oslo, for å handle mat og klippe meg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Aller først, så dro jeg, til VG-Huset.

    Og det var ikke fordi at jeg skulle sette inn en annonse, (i VG), eller noe lignende.

    Men i underetasjen der, (utafor Prix), så har Nordea, en slags minibank, hvor man kan sette inn utenlandske sedler.

    Og jeg hadde en fem euro-seddel med meg, (pluss noen euro-mynter), fra Kiel.

    Og jeg fikk satt inn fem euro-seddelen, (som var verdt en snau femtilapp), på kontoen.

    Og jeg hadde også, en fem pund-seddel, i lommeboka, fra da jeg bodde i England, i 2017.

    Og på den tida, så ville ikke Nordea sin minibank, akseptere de da nye fem pund-sedlene, (de som er delvis gjennomsiktige).

    (Noe jeg klagde om.

    Til Nordea sitt kontor, et par etasjer opp, i VG-Huset

    (Og jeg klagde også om dette, hos Rema Parkveien, (som har post i butikk-avdeling, (mener jeg å huske)).

    Men de skulle ha et skyhøyt gebyr.

    Sånn at jeg ville ha tapt penger, på å veksle den nevnte fem pund-seddelen.

    Sånn som jeg husker det)).

    Men nå hadde visst endelig Nordea klart, å få ‘ræva i gir’, for nå klarte deres automat, å lese min gamle fem pund seddel, (som jeg har hatt i lommeboka, i 2-3 år).

    Så Nordea er ikke helt med, når utlendingene får nye sedler.

    Og når man klager, så få man bare ‘goddagmann økseskaft-svar’.

    (Sånn som jeg husker det, fra 2017/2018).

    Hvis bankene satser på automater, så er det muligens greit.

    Men de må da ikke tulle, (som Nordea gjør), og ha automater, som nekter å veksle gangbare sedler.

    (For å si det sånn).

    Automatene må være like flinke, som menneskene var, i gamle dager, (for at det skal være noe poeng).

    (Må man vel si).

    Så her må Nordea skjerpe seg.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Jeg dro til Cutters i Storgata.

    (Cutters har jo frisørsalonger, i annenhver gate liksom, i Oslo, for tida, (for å si det litt flåsete).

    Men jeg droppa Cutters Akersgata.

    (For der var det en ‘troll i eske-albaner’, (som dukka opp fra ingensteder), som klipte meg, cirka to måneder tidligere.

    Mens en taus dame med ‘spaca/outrert’ frisyre, ikke sa noe, da jeg gikk inn i frisørsalongen.

    For å si det sånn).

    Og jeg droppa også Cutters Torggata.

    (For den mannlige frisøren så litt outrert ut, (med tatoveringer osv.), gjennom vinduet.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    PS 5.

    Da jeg gikk inn i frisørsalongen.

    Så så jeg ikke en sjel der.

    Og jeg måtte hoie, for å sjekke, om det var noen der.

    Og ei dame svarte, at de ikke hadde stengt.

    (Jeg lurte på om det kanskje hadde stengt tidlig, på grunn av veiarbeid, (som liksom brer seg, over hele byen, som en slags kreftsvulst, (på samme som Cutters nesten)), eller noe lignende.

    Selv om klokka bare var 16.40 cirka, på en torsdag.

    Men frisørdama, var ei veldig feit/rund/svær/’hval-lignende’ trønderdame.

    Så hu dreiv kanskje med noe smugspising, (eller noe lignende).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Noe annet som var rart.

    Det var at da jeg gikk inn på Cutters, så var det bare meg, (og frisørdama), der.

    Men da jeg gikk ut, (cirka 10-15 minutter seinere).

    Så satt det 4-5 gubber/karer, og venta, på å bli klipt.

    (Men de slutta kanskje likt på jobb.

    Noe sånt).

    Og jeg måtte henge jakka, inne i en slags ‘gang’, (må jeg nesten si).

    Og da kunne jeg ikke følge med på jakka, (og bagen), mens jeg satt, i frisørstolen.

    Så hvem som helst kunne ha gått gjennom lommene mine, (og bagen).

    (For å si det sånn).

    Da hadde det kanskje vært bedre, om de hadde hatt en stumtjener der, (som i gamle dager).

    (Så kunne man ihvertfall ha fulgt med litt, fra øyekroken.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Jeg hørte på pratinga hennes, at hu frisørdama, var trønder.

    Og siden at jeg bodde på vandrerhjemmet i Trondheim, vinteren 2018.

    Så begynte jeg å prate med frisørdama, om været i Trøndelag.

    Og hu frisørdama innrømte, at det ganske ofte, var snø der, så seint som i mai-måned.

    Så det at Nav heiv meg ut i kulda, (uten å gi meg støtte til mat og tak over hodet), i begynnelsen av april, (i 2018).

    Det var veldig uansvarlig, (av Nav), må jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Spar Ensjø, hadde tilbud, på frosenpizza, (av merket Folkets, (som vel er et av Norgesgruppen sine egne merker)).

    Og ti kroner for pizzaer, (som vanligvis kanskje koster 20-30-40 kroner).

    Det er jo et bra tilbud.

    Men likevel, så tar det seg dårlig ut, med ‘andre verdenskrig-plakater’, om at det er rasjonering, (for å si det sånn).

    Da er det kanskje snakk om at man fallbyr varene.

    (Selv om frossenpizza nok kan være like billig, i England, for eksempel).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    Spar hadde også tilbud, på kylling-kjøttdeig, til ti kroner pakka.

    Og kylling-kjøttdeig har vært mye billigere, enn vanlig kjøttdeig, (av oksekjøtt), de siste årene.

    (Vil jeg si).

    Men ti kroner, for en pakke kylling-kjøttdeig.

    Det er likevel veldig billig.

    (Selv om det muligens bare var 300 grams-pakninger.

    Og ikke 400 grams-pakninger.

    Som vel er standard).

    Men da jeg kom hjem, så så jeg, at det stod: ‘Opptint’, på kjøttdeig-pakka.

    Og det har jeg ikke sett før, (på kjøttdeig-pakker).

    Jeg så på Prior sitt nettsted, og de hadde bilde av denne varene, men da stod ikke dette ‘opptint’, noe sted.

    Så hva det skulle bety, det kan man lure på.

    Men jeg har lest et sted, at man ikke burde fryse tinte varer.

    Så jeg la ikke denne kylling-kjøttdeigen, i fryseren.

    (Jeg kjøpte fire pakker).

    Men jeg spiste heller kylling-taco, både til brunsj og middag, en dag.

    (For at ikke denne tinte kjøttdeigen, skulle ligger for lenge, i kjøleskapet.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette:

    PS 12.

    Rema, som liksom skal være så billig.

    De hadde kylling-kjøttdeig til 35 kroner, (som de liksom skrøyt av, ved å ha en hel disk full).

    Så de har tapt seg veldig, siden årtusenskiftet, (da de hadde frossen kjøttdeig, til 12-13 kroner snabben osv.).

    Så det kan virke som at Reitan bare sturer.

    For Rimi hadde ingen sjangs, mot Rema, (rundt årtusenskiftet), husker jeg.

    Å være butikksjef, for en Rimi-butikk, (som Rimi Ammerud), som lå rett overfor, en Rema.

    Det var liksom som å ha ferie, (jeg jobba et par vakter på Rimi Ammerud, mens jeg var butikksjef på Rimi Kalbakken, (noe jeg var fra høsten 2000 til våren 2001)), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så Rema/Reitan kan bedre.

    (Mistenker jeg).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    PS 14.

    Rema Ensjø kunne også vært flinkere til, å rydde ved flaskeautomaten, (og det å ha to forskjellige slag plast-handlevogner, (som ikke passer inn i hverandre), det er vel ingen genistrek, for å si det sånn):

    PS 15.

    På t-banen hjem, så opplevde jeg, en ubehagelig episode.

    Først var det, en middelaldrende mann, som satt seg ned, rett ovenfor meg.

    Selv om det var plass, lenger ut på benken.

    (For å si det sånn).

    Og ikke nok med det.

    Like etter, så var det en kar, (med rød vindjakke), som tok meg på skulderen.

    Og han spurte så om jeg hadde noe imot, at han satt seg ned, og tok en øl, på ‘min’ benk.

    Og noe lignende har jeg aldri opplevd før, (på t-banen).

    (Selv om jeg tok t-bane, til og fra jobb/studier, i mange år, på 90/00-tallet.

    Blant annet da jeg jobba i en praksisplass, hos Norsk Hagetidend/Det Norske Hageselskap, (høsten 1990).

    Og da jeg studerte på NHI Helsfyr, (studieåret 1991/92).

    Og i perm-uniform, året etter, (hver helg), da jeg var i militæret.

    Og da jeg jobba på Rimi Munkelia, Rimi Karlsrud og Rimi Nylænde, (fra 1992 til 1996).

    Og da jeg jobba på Rimi Bjørndal, (etter at jeg skrota min billige Toyota HiAce), i 1997 og 1998.

    Og så igjen, da jeg jobba som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, (etter at jeg skrota min nesten like billige Ford Sierra), i 2003).

    Så jeg flytta meg, mange seter bort.

    Uten at noen koner sa noe, (til den edrue fylliken), for å si det sånn.

    (Ikke som jeg la merke til, ihvertfall).

    Og en edru fyllik.

    Hvor troverdig er det, liksom.

    Nei, da er det nok noe slags ‘gangland-greier’, (gateteater kombinert med ‘gang-stalking’, (som Øivind ‘Xiando’ Sæther har skrevet om, på sitt tidligere nettsted)).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Her er mer om dette:

    PS 17.

    På Mega Aker Brygge, (som jeg dro til, etter å ha vært hjemme med Rema og Spar-varene, og spist middag osv.), så har de nå begynt med, å legge en kundeavis, oppi hver handlekurv, som en slags service, overfor kundene, (not):

    PS 18.

    Denne butikken var en gang ICA sin stolthet i Norge, (sånn som jeg husker det), men nå ser det ikke ut der, (må man vel si):

    PS 19.

    Tomme disker, (som i kommunist-Russland):

    PS 20.

    Kiwi Solli Plass har ikke så gode rutiner, når det gjelder å vaske flaskeautomaten, (kan det virke som):

    PS 21.

    Hvis butikkfolka ikke gidder, å hente en handlevogn, til å ha pappen i, når de rydder hyller, så har de ikke skjønt poenget, (må man vel si):

  • Mer fra Europa

    På tirsdag 21. januar, så dro jeg til Kiel, med Color Fantasy.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    På vei til ferjeterminalen.

    Så dro jeg innom Burger King Klingenberg.

    Og der hadde de fått selvbetjente bestillingsautomater.

    (Siden sist).

    Og da ble det dårlig plass der, (vil jeg si).

    Det var ikke sånn at de hadde bygget ut.

    Nei, de hadde bare stuet inn noen bestillingsautomater, inn i det fra før trange lokalet.

    (For å si det sånn).

    Så det ble liksom ikke noe plass, hvor man kunne stå og vente.

    (Må man vel nesten si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Da jeg gikk inn der.

    Så var det sånn.

    At jeg måtte nesten gå, til den bestillingsautomaten, lengst til venstre, (på bildet overfor), på grunn av at det stod folk her og der.

    Og den automaten hadde noen begynt å bruke, (for så å gå bort), virka det som.

    For det stod ikke: ‘Vil du spise her eller ta med’.

    Og jeg prøvde å finne en knapp, som fikk bestillingsautomaten, til å få det nevnte ‘start-skjermbildet’.

    Men det klarte jeg ikke.

    Det er mulig, at det var en knapp, veldig langt nede på skjermen, som jeg ikke så.

    (Noe sånt).

    For sånn var det seinere, (da jeg brukte en annen bestillingsautomat, og skulle ‘ta med handlekurven til kassa’), husker jeg.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    PS 5.

    En ting som er dumt, når man skal fylle brusen selv.

    Det er, at lokkene, (til brus-begrene), er i forskjellige størrelser.

    Og Burger King har ikke noen skilt, hvor det står, at dette er lokk for store beger, (for eksempel).

    Så man ender ofte opp med, å prøve, et lokk, som er til et mindre beger.

    Og det må man jo da, nesten kaste, (når man finner ut at det var feil størrelse).

    (For ellers så blir det uhygienisk, for de neste kundene.

    Må man vel si).

    Så her har Burger King litt å gå på.

    (Vil jeg si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    PS 7.

    Jeg så heller ikke, noe valg, for ‘pose-ketchup’, på bestillingsautomaten.

    (For det hadde kanskje vært mer hygienisk, enn med berger-ketchup.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det var også sånn, at da jeg fikk burgeren, så sa jeg til meg selv, at det er jo ikke noe ost på burgeren.

    Så de kunne kanskje ha hatt menyen sånn, at man fikk spørsmål om man ville ha med eller uten ost.

    Jeg var også på Burger King Klingenberg, på fredag.

    Og da prøvde jeg å finne Trippel Whopper Cheese, på Burger King sin bestillingsautomat.

    (Jeg bladde fram og tilbake.

    Som bare det).

    Men de hadde bare Trippel Whopper.

    Og så måtte man endre på selve burgeren.

    (Som om man var min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen.

    Som ikke ville ha ‘onion’ på sin Whopper Cheese, i Brighton, sommeren 1988.

    Husker jeg.

    Øystein likte Burger King og Pizza Hut bedre enn McDonalds, (hvor jeg ble dratt med, sommeren 1985, av en svensk språkskoleelev, (Fredrik Axelsson), som jeg delte rom med, hos en engelsk/indisk vertsfamilie, i indre Brighton, (på en språkreise med STS)).

    Selv om ihvertfall Pizza Hut ikke fantes i Norge, (men Øystein var film-frik, og hadde kanskje hørt om Pizza Hut, fra noen amerikanske skrekkfilmer, (med Jason eller Freddy), eller noe lignende)).

    Og man kunne ikke velge bare en osteskive.

    Man måtte velge to.

    (Av en eller annen grunn).

    Og hver tynne osteskive kosta seks kroner, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Kiwi, (det vil si Kiwi Solli Plass), hadde igjen problemer, med emballasjen, til First Price sjampo/balsam:

    PS 10.

    Color Line hadde annonsert ‘overalt’, at de hadde halv pris, på Kiel-cruise, i januar.

    (Selv om Color Magic lå i dokk, vel).

    Men egentlig så var det ikke halv pris, (vil jeg si).

    For lugaren måtte man betale full pris for.

    Og den er vel obligatorisk, (i våre dager), såvidt jeg har forstått det.

    (Selv om min far, onkel Runar og jeg, ikke hadde lugar, (men brukte bilen som soveplass), da jeg ble dratt med til Kiel, som niåring, (i 1979 eller 1980), husker jeg.

    Av en eller annen grunn).

    Og standard lugar, var de utsolgt for.

    (Jeg bestilte dagen før.

    Da jeg fikk bostøtten fra Husbanken).

    Selv om jeg har sett det fullere, i avgangshallen, (vil jeg si).

    (Så det var kanskje litt ‘merksnodig’).

    Så jeg måtte ta til takke, med en lugar, med køyesenger, (for å si det sånn).

    (Selv om jeg har en veldig smal seng hjemme, (Nav lot meg ikke få dobbelseng).

    På tross av at jeg er veldig bredskuldret, (etter å ha jobbet med butikkarbeid og skogsarbeid, osv.).

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette:

    PS 12.

    Enda mer om dette:

    PS 13.

    Da jeg skulle bort til lugaren.

    (Som lå langt inne, i en lang og trang gang).

    Så var det først to karer, som smatt forbi meg.

    (For å så å gå i sakte tempo.

    Må man vel si).

    Og jeg gadd ikke å gå rett bak de.

    (For da så det ut som at jeg var i lag med de.

    Må man vel si).

    Så jeg gikk tilbake, og tok noen bilder, av Bygdøy, osv.

    (Ut av et vindu).

    Og så prøvde jeg, å gå bort, til lugaren, igjen.

    Men da kom tre Taliban-folk, rett mot meg.

    Det var som at en elefant-unge gikk mot meg, (må jeg si).

    Og disse prata om å banke opp folk, osv.

    (Mener jeg å huske).

    Så jeg måtte igjen snu, og ta fler bilder, av Bygdøy, osv.

    (Mens ei Color Line-dame, (som stod på gangen der), muligens lurte på, hva jeg dreiv med.

    Men hu skjønte det vel etterhvert.

    Når den Taliban-gjengen dukka opp, (rett bak meg).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Her er mer om dette, (man må vel kanskje også si, at Color Line, burde ha vaska vinduene sine bedre):

    PS 15.

    Enda mer om dette:

    PS 16.

    Det var også sånn.

    At like før ferja gikk fra kai.

    Så begynte hele lugaren, å riste fælt.

    Og det var på grunn av, at ferja, begynte å ‘burne’ liksom, (med motoren), eller hva man skal si.

    Og det kan jeg ikke huske, at de har pleid å gjøre tidligere.

    (Selv om det kan ha vært sånn, at jeg på tidligere Kiel-cruise, har hatt lugar, lenger unna motorene.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    I tax free-butikken.

    Så tok jeg et bilde, av kjøledisken.

    Og det var vel fordi, at noen folk stod, og lagde propp, foran de varene, (jeg så etter pølser først, men kjøpte noe tapas-skinke, siden at de hadde slutta å selge grillpølser osv.).

    Det var også sånn, at et ‘tog’, av norske ungdommer, (med ei pen blondine som en av de bakerste), dukka opp der, (da jeg gikk inn i butikken).

    (De kom, (rett bak meg), som skutt ut av en kanon, (vil jeg si).

    Så hvor de kom fra.

    Det kan man kanskje lure på.

    For å si det sånn).

    Og enten de eller ‘propp-gamlingene’ feis, (hvis ikke det var en stinkbombe), utafor kjøleskapene, (med skinke osv.).

    (Fant jeg ut, for jeg gikk etterhvert tilbake til kjøleskapene, (like etter inngangen).

    For jeg fikk ikke handla noe der, i førsten.

    På grunn av ‘propp-gubber’ og ‘kanon-ungdommer).

    Og sånn var det, på DFDS, for noen måneder/år siden og.

    At noen feis, der hvor pølsene stod, (og hadde de slutta å selge pølser, neste gang jeg dro med ferja).

    Så det var muligens noe Taliban-greier.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Her er mer om dette:

    PS 19.

    Da jeg skulle til kassa, (mens den ‘tog-gjengen’ forsvant fra røyk/snus-rommet til innerst i tax free-avdelingen).

    Så var det en skalla gubbe, (i hvit skjorte), som ropte, at det var ledig kasse.

    (Begge de to andre kassene gikk det treigt i, (og det var ganske lange køer).

    Så derfor gikk jeg bort til den nye kassa.

    For å si det sånn).

    Det at de ropte ‘ledig kasse’, minnet meg forresten om, da jeg jobba, på Matland/OBS Triaden, (hvor jeg jobba fra 1990 til 1992.

    For der pleide vi å rope det, (til kundene).

    (Hvis vi åpna ny kasse.

    Ellers hvis de andre kassamedarbeiderne var treige/klønete, (som at min kø ‘forsvant’ før deres).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Det stod en kar, foran meg i kassa.

    (Så hvor han kom fra, det veit jeg ikke.

    Men han skjønte tydeligvis, at det ble ledig kasse.

    Før han gubben ropte.

    For å si det sånn).

    Og da jeg la opp et cola-brett, på båndet.

    Så begynte gubben i kassa, å skrike.

    Det brettet skulle ligge i handlekurven, sa gubben.

    (Det minna meg litt om min kollega Frank, fra Matland/OBS Triaden.

    Han satt en gang, inne på spiserommet der, og søyt over, at folk la store varer, (som høytrykkspylere, var det kanskje), oppå kassabåndet.

    Men ikke engang Frank, (som bare jobba deltid der ved siden av studier vel), kjefta nok sånn på kundene, (ved å be de om å legge noe ned noe, (som gikk gjennom kassa), fra kassabåndet igjen).

    For da hadde han nok fått sparken, hvis jeg skulle tippe.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Dessuten, så lå det masse andre varer, oppi handlekurven min.

    Så det var ikke bare å legge cola-brettet ned igjen.

    For da ville jo det brettet blitt liggende, oppå de andre varene, (som lå nederst i handlekurven).

    Og de andre varene skulle jo opp på båndet, (fra den lave ‘rulle-handlekurven’).

    Så å be en kunde om noe sånt.

    Det må være, at de prøvde å slite meg ut, (eller noe lignende), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Det var også sånn, på Matland/OBS Triaden.

    At vi hadde noen slags ‘sladre-speil’, på veggen til kassa foran.

    Og der kunne vi se, (dette var et slags sjekkpunkt vel), om kunden hadde noen varer, oppi handlevogna.

    (Min kollega Knut Hauge prata mye om hvordan man kunne se om kunden hadde noe oppi/under handlevogna.

    Mener jeg å huske).

    Men på Kiel-ferja, så har de vel ikke noen lignende speil.

    Og de har vel antagelig ikke noen rutine, for å kikke oppi de lave ‘rulle-handlekurvene’.

    (Da måtte de vel ha reist seg opp, (for hver kunde).

    I såfall).

    Så kunden må da finne, et tidspunkt, for å si fra om, at han har, et brett, (med brus), oppi handlekurven.

    Og det er vel ikke norske kunder vant til, (å ikke legge alt opp på båndet).

    (Tørr jeg å si.

    Etter å ha jobba en mannsalder, i norske matbutikker).

    Og hvis man ikke tar opp alle varene.

    Så blir man vel beskyldt, for å prøve å stjele de, (hvis jeg skulle tippe).

    Om ikke at kassafolka.

    Så muligens av de andre kundene.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    Og tullet stoppa ikke med det.

    Da jeg skulle betale med kort.

    Så stod plutselig ‘tvillingbroren’ liksom, til han før meg i køen, (en øst-europeer/russer vel), foran kortautomaten.

    (Han ‘tvillingbroren’ dukka opp, som en slags Aladin, (som en slags ånd fra en flaske).

    Virka det nesten som).

    Så jeg fikk ikke gått bort til kortautomaten.

    (For der stod han ‘tvillingbroren’).

    Og da sa jeg istedet til kassa-gubben: ‘Betale med kort’.

    (Som folk pleide å si, i gamle dager.

    Nå tar kanskje butikkfolk det for gitt at man skal betale med kort.

    Hva vet jeg).

    Og dette var visst ikke ‘kassa-gubben’ vant til å høre.

    For da begynte han å fjolle, (og skulle være morsom), og sa: ‘Kort er bra’, (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Da jeg skulle pakke varene.

    Så fikk jeg ikke gjort det.

    For de to tvillingbrødrene stod, og hadde familieråd, (de stod sammen og så gjennom kassalappen), eller hva man skal si.

    (Dette virka veldig teatralsk/unorsk, må jeg si.

    De tvillingbrødrene måtte vel skjønne, at de stod i veien, når de stod sånn).

    Og da begynte han uhøvla kassagubben, å skrike igjen.

    Han sa: ‘Du får gå rundt’.

    Og jeg trodde kassagubben mente, at jeg liksom skulle åle meg fordi, de to russerne, som stod og kvema.

    Men der var det ikke plass.

    Og jeg vitsa, og sa, at jeg fikk gå ut av butikken.

    Og så rundt en svær vegg, (på et par meter kanskje), som stod der.

    For denne kassa, stod på et ‘genialt’ sted, sånn at det stod en fast vegg, (som muligens var en slags bærende konstruksjon), rett bak kassa.

    Og det var muligens det, som han uhøvla kassa-gubben mente.

    At jeg skulle gå rundt den bærende veggen, (det vil si ut av butikken, og så inn i en gang, og så inn i butikken igjen, på den andre sida, av den nevnte veggen).

    Men da ville vel russerne, ha rappa varene mine, (må man vel nesten si).

    Så det var virka veldig ‘mongo’, å ha en sånn løsning, (med en sånn ‘genial’ vegg), må jeg si.

    Og kassamannen skreik til meg/hersja, to ganger, (det var først det med det cola-brettet, som han nekta å kjøre gjennom kassa).

    Så jeg må si, at jeg aldri har opplevd noe lignende.

    (Hvorfor fulgte kassamannen så nøye med på meg, (og om jeg kom fram til varene mine).

    Istedet for å begynne å slå inn varene til den neste kunden.

    For å si det sånn).

    Så jeg har seinere lurt litt på, om han i kassa, muligens var faren, til hu Ragnhild fra Stovner, (som jeg rundpulte, i 1990).

    For faren hennes, var visst en tysk cruiseskip-kaptein.

    Og en gang, (jeg dro innom en Narvesen-kiosk ved Stovner Senter), så kjøpte jeg marsipan i gave til henne, (noe jeg fikk i gave, (en stor pakke Anton Berg marsipanbrød), på et cruise, med Kiel-ferja, ifjor)).

    Så jeg har lurt på, om denne uhøvla taxfree-gubben, (som det så ut som, at nesten var i pensjonsalderen), kan ha vært faren til Ragnhild fra Stovner, (som har lært seg noen norske gloser).

    For han virka helt uhøvla, (må jeg si).

    Og en kassamedarbeider, som er så gammel.

    Han ville nok ha blitt ‘høvla’ litt, av kundene, hvis han var så uforskamma/hatsk, (vil jeg si).

    Så dette virka litt rart.

    (Hvis ikke det var en slags tax free-sjef, (jeg så ikke noe navnskilt, og det står heller ikke noe navn på kassalappen), som satt seg i kassa, en gang hvert skuddår, kanskje.

    Men likevel, så må man vel si, at også en tax free-sjef, må oppføre seg, som folk, når han setter seg i kassa.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Her er mer om dette:

    PS 26.

    Enda mer om dette:

    PS 27.

    De som eier Kiel-ferjene.

    Det er det samme konsernet, som eier Gresvig og Intersport-butikkene.

    (Hvis man går på G-sport og handler, for en tusenlapp eller to.

    Så får man ofte med et gavekort til Kiel-ferja.

    For å si det sånn).

    Og man snakker ofte om synergier, i næringslivet.

    Og her er det rom for synergier.

    For eksempel hvis noen kjøpte sportsbutikkene til Gresvig.

    Så ville de fått synergier.

    (Hvis de hadde hatt sportsbutikker fra før).

    Eller hvis noen kjøpte cruise-skipene til Gresvig.

    Så ville de også fått synergier, (eller om man skal si ‘kjede-fordeler’).

    (Hvis de hadde hatt cruiseskip fra før).

    Og det er også noe som heter spesialisering.

    Og det er visst et fremmedord for Gresvig.

    Siden at de liksom spesialiserer seg, både på sportsbutikker og cruiseskip.

    (For å si det sånn).

    Så da er det kanskje ikke noe rart i, at sportsbutikkene til Gresvig, går konkurs.

    Og at man møte sure gubber, i tax free-butikkene deres.

    For da er det snakk om et konsern, som har hendene for fulle, (og har tatt på seg mer enn de mestrer), kan det virke som.

    Så de får det ikke til, hverken når det gjelder sportsbutikker eller cruiseskip.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 28.

    O. N. Sunde heter visst firmaet, som eier både Gresvig og Color Group/Color Line:

    https://no.wikipedia.org/wiki/O.N._Sunde

    PS 29.

    Etter å ha vært i tax free-en.

    Så sovna jeg, (for jeg var litt døgnvill).

    Og så stod jeg opp, tok en dusj og vorsa litt, (på lugaren).

    Og så skulle jeg opp i diskoteket, (som vel åpner rundt midnatt), i et-tida.

    Og da møtte jeg en gubbe, (som var i lag med kona si), i den trange ‘Taliban-gangen’.

    Og gubben begynte å kødde, og sa, at alt var stengt.

    Jeg bare gikk videre, (jeg gadd ikke å svare).

    (For jeg visste at dette var tull.

    For jeg har vært en del ganger med Kiel-ferja nå.

    Siden at jeg flytta tilbake igjen fra England, høsten 2014.

    For å si det sånn).

    Så dette virka som noe slags gateteater, (eller noe lignende).

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    Her er mer om dette:

    PS 31.

    I diskoteket, så hadde de stengt, i andre etasje, som vanlig, (og trapptrinnene ser litt knuste/ødelagte ut, må man vel si):

    PS 32.

    Det var også sånn.

    At det stod mange folk, og hang, ved bardisken.

    Så det var nesten umulig, å få kjøpt, en halvliter der.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så hvis de hadde hatt åpent, i andre etasje og.

    Så ville det blitt mer trivelig, (og mindre klamt/jævlig), der.

    (Må man vel si).

    For eksempel så lager ofte folk propp, bort mot DJ-en der, osv.

    Og det er også ofte propp, ved baren.

    Og da må man snike seg over dansegulvet, for å komme fram.

    Og da kan man egentlig ikke ha noe å drikke.

    For det står på en plakat, at det ikke lov med glass, på dansegulvet.

    (Noe jeg ikke kan huske, at de hadde, på Radio 1 Club for eksempel, (på 80/90-tallet).

    Så den ‘plakissen’, (som de sier), er kanskje litt russisk.

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 33.

    Her er mer om dette:

    PS 34.

    På bildet overfor.

    Så kan man vel se en asiatisk breakdancer.

    Og en gang, (enten natt til onsdag eller natt til torsdag), som det var propp, både bak DJ-en og i baren.

    Så jeg måtte gå over dansegulvet, (som da var tomt).

    Og da skulle absolutt han asiaten begynne å breake.

    Så på et helt tomt dansegulv.

    Så klarte han faktisk, å komme borti meg, (på en elgete/homsete måte).

    (Så det var muligens noe slags gateteater.

    Hvis jeg skulle tippe).

    Og hvorfor har de vakter der, hvis de ikke rydder bort de som lager propp.

    Det kan man kanskje lure på.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 35.

    På Stena Saga så har de kino.

    Men på Kielferjene så dysser de ned kinoprogrammet, (virker det som).

    Kinoene blir noen ganger brukt som konferansesaler, (er det vel).

    Og derfor later de som at de ikke har kino.

    Men de viser likevel ofte kinofilmer.

    Men det blir litt sånn dysset ned, (av en eller annen grunn), virker det som.

    (Dette leste jeg tilfeldigvis om på Facebook.

    Noen dager før jeg dro på denne Kiel-turen.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 36.

    Her er mer om dette:

    PS 37.

    Enda mer om dette:

    https://www.facebook.com/colorline/posts/499012340123795/

    PS 38.

    I diskoteket, så var det, noe gateteater, (må man vel si).

    To ‘pakkiser’, (som var i 30/40-åra kanskje), skulle absolutt skåle.

    Og jeg går ikke på diskotek, for å bli kjent med pakkiser, (for å si det sånn).

    (Ihvertfall ikke de som er av den mannlige typen.

    For å si det sånn).

    Så det endte med, at jeg heller gikk ned, i kafeteriaen.

    Og så kjøpte jeg et roastbiff-smørbrød og et glass øl der.

    (Noe som ble litt dyrere, enn å bare kjøpe gå for halvlitere, (i nattklubben).

    Men jeg er også glad i mat.

    Selv om det hadde blitt billigere med grillpølser fra tax free-en.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 39.

    Her er mer om dette:

    PS 40.

    Da jeg gikk inn i kafeteriaen.

    Så var det ei negerdame der, (da jeg dro til Kiel, mens jeg bodde på Anker Apartment, (hvor jeg bodde i januar 2018), så var det ei hvit dame, (som jeg lurte på om muligens kunne ha vært hu nevnte Ragnhild fra Stovner), som jobba der).

    Og hu afrikanske stod ikke bare bak disken sin.

    (Som hu norske i 2018).

    Men hu surra rundt der, og spurte, om jeg trengte noe hjelp.

    (Som om det var et apotek eller en klesforretning.

    Eller noe lignende).

    Og de hadde ikke baguetter, (med ost og skinke), som jeg har pleid å kjøpe der tidligere.

    De hadde bare to rekesmørbrød og to roastbiff-smørbrød.

    (Var det vel).

    Så det virka litt rart, (må jeg si).

    For tidligere har de pleid å hatt mer utvalg.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 41.

    I kafeteriaen, så spiste jeg opp smørbrødet.

    Og så lurte jeg på om jeg skulle ta med glasset, opp i diskoteket.

    (For jeg spiste raskere enn jeg drakk.

    For å si det sånn).

    Men siden at det var ei negerdame der, (som var på vakt/jobb), så gjorde jeg ikke det.

    (For de har jo ikke en norsk kultur.

    For å si det sånn.

    Så hu hadde kanskje klikka, på grunn av det.

    Hva vet jeg.

    Selv om de en gang sa i show-hallen, (som ‘alltid’ er overfull), at de stengte, og at man kunne ta glasset med seg, til et annet sted på ferja, (ifjor vår, var det vel muligens)).

    Og det satt ei skrøpelig dame, i kafeteriaen, (selv om klokka var cirka to om natta).

    Hu prata om alle sine skavanker, (hu hadde vært på sykehus og det ene med det andre), med en gammel gubbe, som hu ble kjent med der.

    Så derfor tok jeg ‘bånnski’, (som de sier), istedet for å sitte lenge i kafeteriaen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 42.

    Pakkisa hadde også en slags ‘saudisk’ promille-kontroll der.

    (Utafor diskoteket.

    Som jeg dro til igjen, etter å ha spist smørbrødet).

    Det var at ei vaskedame, hadde lagt ledningen, til en støvsuger, som en slags ‘snuble-felle’, utafor dassen.

    (Mener jeg å huske).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 43.

    Her er mer om dette:

    PS 44.

    Denne kjedelige steinen, (i Kiel), var kanskje mer enn straff enn en gave, siden at tyskerne var så slemme under andre verdenskrig, (har jeg tenkt).

    Den trenger ihvertfall å ‘pusses opp’/vaskes litt.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 45.

    Her er mer om dette:

    PS 46.

    Jeg dro til McDonalds, i Cap-senteret.

    Og to norske damer, (var det vel), stod foran meg i køen.

    (Disse dro antagelig med Kielferja, (som meg).

    Tenkte jeg).

    Og en pakkis kom bak meg, og begynte så å svirre rundt, inne i senteret, (rett utafor McDonalds).

    Og McDonalds i Tyskland, har i mange måneder hatt tilbud, på to Royal Cheese, (det vil si Quarterpound-burgere i Norge), til fem euro.

    Og jeg bestilte et sånt tilbud, (og en stor cola).

    Men dama bak disken, (ei hvit dame i 50/60-åra kanskje).

    Hu ga meg bare en burger.

    Og det klagde jeg på, (jeg trodde at hu bare hadde slått inn en burger, for jeg huska ikke den vanlige Royal-prisen i huet).

    Men hu hadde slått inn to burgere.

    Men de hadde bare en burger, som var ferdig.

    Så hu skulle gi meg den andre burgeren, borte ved bordet.

    (Noe jeg ikke kan huske å ha opplevd noe lignende av.

    Annet enn en gang, som jeg åt, på fire steder i Frederikshavn, (det som var på tilbud), når jeg var med Stena Saga, på et 36 timers-cruise.

    Da kjøpte jeg et pølse-tilbud på et gatekjøkken, ved en ‘fasan-park’, i utkanten av Frederikshavn.

    Og da fikk jeg først en pølse, og så de andre, (da jeg hadde spist opp den første pølsa).

    (Var det vel).

    Noe som kanskje var litt rart.

    Hadde de ikke hørt om tallerkener, liksom.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 47.

    Her er mer om dette:

    PS 48.

    Når man drikker cola med sugerør.

    Så blir det litt som sånn ‘Brain Cooler-slush’, har jeg tenkt.

    Da blir det liksom ekstra forfriskende/nedkjølende.

    (Og det er jo standard på McDonalds.

    Ihvertfall i Norge og i England).

    Men McDonalds-dama satt ikke noe lokk, på cola-begeret.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men det lå noen lokk, på disken.

    (Som på Burger King Klingenberg.

    Dagen før).

    Og jeg begynte å ‘kåle’ med de lokkene.

    (Var det vel).

    Og da pekte McDonalds-dama, på et bord, hvor de også hadde noen lokk, blant annet, (mens hu sa noe).

    (Noe sånt).

    Men hvorfor hadde de da lokk på disken.

    Det var litt ‘merksnodig’, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 49.

    Det var også sånn.

    Da jeg skulle finne meg et bord.

    At da var det ei negerdame, som reiste seg opp, borte ved vinduene.

    Men hu ‘frøys’, liksom.

    Hu bare stod der, (som om det var en Matrix-film, eller noe lignende).

    Og derfor ‘frøys’ jeg og.

    For jeg venta på at hu negerdama skulle flytte seg.

    (Sånn at det ble ledig bord, borte ved vinduet).

    Men hu negerdama var så treig.

    Så jeg måtte istedet sette meg ned, like ved inngangen.

    Like ved to kjedelige ‘Hitler-jugend-gutter’, (som bare satt der), som hadde skulka skolen.

    (Noe sånt).

    Så jeg bare slukte burgerne.

    (For det ble litt ekkelt/kvalmt, å sitte like ved de små/ekle guttene.

    For å si det sånn).

    Og den nevnte McDonalds-dama kom med den andre burgeren, akkurat da jeg var ferdig med å sluke den første.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 50.

    Jeg tenkte før jeg dro.

    At nå skulle jeg jammen meg utnytte de komparative fordeler, (som vi lærte om, på Gjerdes videregående, skoleåret 1988/89, i faget sos. øk.).

    Det betyr at man kjøper det som er billigere i Kiel, (for å si det litt enkelt forklart).

    (Slavehandelen utnyttet forresten de komparative fordeler.

    For slaver var billige i Afrika og dyre i Amerika.

    Og andre varer var billige i Amerika og dyre i Europa.

    Osv, osv.).

    Så jeg tenkte at jeg skulle klippe meg, i Kiel.

    For jeg husker fra da jeg bodde i England, (fra 2004 til 2014), at det kosta fem pund cirka, å klippe seg.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og det blir jo cirka en femtilapp.

    Så jeg regna med at det ville koste kanskje en hundrelapp, å klippe seg, i Kiel.

    (Jeg har forresten klipt meg, en gang, i Berlin, våren 2005.

    Uten at jeg husker nøyaktig hvor mye det kosta da, (frisørdama brukte lang tid, men hu var kanskje under opplæring).

    Men det var neppe mer enn hundre norske.

    For å si det sånn).

    Men jeg tenkte, at da må jeg betale med kontanter.

    (For det måtte man hos frisøren i England).

    Og jeg så en bank, ved jernbanestasjonen.

    Men den tidligere utgangsdøra, hadde blitt til en nød-utgang, (skjønte jeg etterhvert).

    Og det var også byggearbeider der.

    Så det var veldig uoversiktlig.

    Så jeg gikk derfra, for å finne en annen bank/minibank.

    Noe jeg fant, inne på jernbanestasjonen.

    Men da stod det ei gammel dame, (på teatralsk vis), foran minibanken, (som noe fra en Matrix-film igjen), og lagde propp.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 51.

    Her er mer om dette:

    PS 52.

    Enda mer om dette:

    PS 53.

    Det er litt lenge siden, at jeg gikk på handel og kontor.

    Men komparative fordeler er egentlig noe som gjelder for nasjoner, (så jeg nå, når jeg søkte på Google).

    Så det er litt tøys å si, at man skal dra til Kiel, for å utnytte de komparative fordelene, (for å si det sånn).

    Det som er typisk norsk.

    Det er vel å si, at man sparer inn alle pengene, for ferje-turen.

    Ved å handle det og det billig i tax free-butikken/i land.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 54.

    På/ved Sophienhof-senteret, så var det en frisør, med det var jo dyrere enn i Oslo, (hvis man sammenligner med prisene til Cutters), så tenkte at jeg finner heller en frisør på veien til Rewe Center:

    PS 55.

    Jeg gikk til venstre, i en tidligere ‘side-gate’, fra Ringstrasse.

    (Enn det jeg har pleid å gjort tidligere).

    For jeg tenkte at det egentlig ikke, var det helt store, å traske gjennom ‘Kirkegårdalleen’/Kirchhofallee, hele tida.

    Men da havna jeg ikke borte ved Rewe Center.

    (Jeg prøvde å bruke det høye radiotårnet, som landemerke.

    Men det radiotårnet ligger egentlig en kilometer, (eller noe sånt), fra Rewe Center.

    Så det funka bare sånn delvis).

    Og jeg fant en butikk, som hadde et sånn rødt og hvitt ‘frisør-skilt’, som i England.

    Men det var visst en butikk, som solgte frisør-utstyr, (som grossist muligens), osv.

    (Noe sånt.

    Det stod ihvertfall ikke noen priser, (for å klippe seg), i vinduet, (for eksempel).

    Noe jeg så etter.

    For å si det sånn).

    Og tilslutt så havna jeg, ved en Edeka-butikk.

    Og jeg prøvde, (før dette), å orientere meg, via buss-stoppene.

    For bussen gikk til Citti, (et senter som ligger like ved Rewe Center), så jeg tenkte at jeg gikk riktig vei.

    Men på buss-stoppet etter Edeka.

    Så var det ikke noe elektroniske skilt, (som på noen av de forrige bussholdeplassene).

    Og et skilt var revet ned.

    Så jeg kunne ikke se noe om Citti lenger, (på denne bussholdeplassen).

    Så jeg tenkte at jeg handler heller på Edeka, og tar bussen tilbake.

    (For da rakk jeg kanskje å klippe meg i sentrum.

    Tenkte jeg).

    Og det var visst snakk om Edeka Andersen, (fant jeg ut).

    Så det viser igjen, (som med en kafe/iskafe som het noe med Petersen), at det fremdeles bor mange dansker, i denne delen, av Nord-Tyskland.

    (Som en gang i tida, vel har tilhørt Danmark.

    Den gata jeg gikk i, (istedet for Kirchhofallee), het ‘Kongeveien’/Königsweg.

    Og det er vel noe med en dansk konge.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 56.

    Her er mer om dette:

    PS 57.

    Enda mer om dette:

    PS 58.

    Og enda mer om dette:

    PS 59.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 60.

    På veien så så jeg forresten, at tyskerne har begynt med, noen ‘russiske’/politisk korrekte fotgjenger-skilt:

    PS 61.

    Tyskerne burde vært flinkere, til å vaske/bytte veiskiltene sine, (må man vel si):

    PS 62.

    Premie til den som finner Fiete først, (for å fleipe litt):

    PS 63.

    Edeka Andersen hadde et slags ‘russisk’ system, for å selge barberblader, (det var noe med en maskin, rett i forkant av kassene, men hvis man skulle bruke den, så stod man i veien for køen), så jeg kjøpte bare en startpakke, av et ukjent merke:

    PS 64.

    De Sallos-dropsene som jeg kjøpte, (de er ganske billige i Tyskland).

    (De kosta 99 cent.

    Det vil si cirka en tier).

    Det var ikke drops, men det viste seg å være lakris-karameller, (som tennene mine tålte, selv om noen av de er litt filt ned, etter X antall besøk, på Galleri Oslo Klinikken, ifjor).

    Så det gjelder å følge med.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 65.

    Tørristede peanøtter.

    De har jeg pleid å kjøpe billig, på Rewe.

    Men de har pleid å noen ganger være utsolgt der.

    Og Edeka har visst også EMV-tørristede peanøtter, (de kosta 69 cent, det vil si cirka sju kroner, per pose).

    Så det er mulig, at Rewe, har herma etter Edeka, når det gjelder å selge, en lignende vare.

    (For å konkurrere).

    Men at de tenker sånn, (på Rewe), at dette er egentlig en Edeka-vare.

    Og at de derfor er litt stemoderlige, mot denne varen, og ‘glemmer’ å bestille nok, osv.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 66.

    Når det gjelder sprit, så hadde ikke denne butikken ‘russisk’ system, (som på Rewe Kirchhofallee, hvor de hadde sprit-flaskene låst inn, sånn at man måtte henvende seg til en varestabler, for å kjøpe en halvflaske Jägermeister, for eksempel).

    Men det er mulig, at den nevnte Rewe-butikken, må ha det sånn, på grunn av den ‘Plata-gjengen’, (som jeg har blogga om tidligere), som henger like ved butikken.

    (Selv om Lidl-butikken, (i nabo-bygget), ikke hadde ‘russisk’ løsning, for sprit-salg.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 67.

    Her er mer om dette:

    PS 68.

    Av en eller annen grunn, så selger man ikke hårfarge for menn lenger, i Norge.

    Men dette kan man kjøpe, for cirka 40 kroner, (som er under kvart pris, av å kjøpe hårfarge, (for damer), på Extra, for eksempel, (hvis jeg ikke tar helt feil)).

    Men min hårfarge, (mørkeblond), var de utsolgt for.

    De hadde bare mørkere farger.

    (Og den mørkeblonde blir nesten svart, i mitt hår, (må jeg si).

    Så da var det ikke noe aktuelt, å kjøpe noen enda mørkere farge.

    For å si det sånn).

    Så det var litt merkelig, (at Edeka var utsolgt), må man vel si.

    (Jeg har begynt å få litt grått hår, (la jeg merke til), etter at min mormor Ingeborg døde, i 2009.

    For tante Ellen, (og andre), har bare tulla med meg, i en arvesak, etter min mormor, (og i andre saker).

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 69.

    Her er mer om dette:

    PS 70.

    Disse varene hadde kanskje solgt bra i Norge, (har forresten Orkla/Stabburet herma etter syltetøy-emballasjen, (på bildet), for sitt ‘hjemmelagde’ syltetøy):

    PS 71.

    Da jeg jobba som Rimi-butikksjef, (fra 1998 til 2002).

    Så jobba jeg en del med å sette opp aktiviteter.

    Og jeg var ikke så imponert over Edeka her.

    For hvis de bare har varene, en i høyden.

    Så vil nok kundene synes, (muligens ubevisst), at det blir litt glissent, hvis de tar en vare.

    Så varene burde ihvertfall stå to i høyden, (for å skape varetrykk/salg), vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 72.

    Her er mer om dette:

    PS 73.

    Jeg så et sted, at Rema hadde såkalte ‘støvmagneter’, (det vil si engangs-mikrofiberkluter), til 70-80 kroner.

    Og det syntes jeg, at var litt dyrt.

    Så jeg så etter Swiffer, (som jeg pleide å handle, på Rimi, da jeg bodde på St. Hanshaugen, (noe jeg gjorde fra 1996 til 2004)).

    Men da jeg skulle finne den varen.

    (Som jeg tippa at de hadde).

    Så var det sånn, at en gubbe, plasserte seg, foran inngangen, til den aktuelle midtgangen.

    (Som på trass.

    Eller hva man skal si).

    Så jeg måtte gå en lang omvei, (en slags ‘strafferunde’, eller hva man skal si), for å finne denne varen.

    Så det var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Og det var også sånn, (husker jeg).

    At det var vanskelig å se, hva Swiffer-kluter kostet.

    Sånn som jeg husker det, så lå Swiffer-klutene, på den nederste hylla.

    Og de lå esker i bredden.

    Men de hadde satt forskjellig pris, på hver ‘faceing’.

    Så det var vanskelig å skjønne, hva Swiffer-klutene kostet.

    Og jeg måtte faktisk ta ut labelen, (av label-listen), for å se hvilken EAN-kode, som stod på labelen.

    (For å skjønne om prisen var cirka 3 euro, eller cirka 5-6 euro.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 74.

    Her er mer om dette:

    PS 75.

    Da jeg var i kassa.

    Så kom det noen rett bak meg.

    (Og de brukte muligens bare en pakkebås).

    Så jeg bare heiv varene oppi handlevogna.

    Og da sa kassadama, (Frau Liethmann, ifølge kvitteringa), et eller annet.

    (Som jeg ikke skjønte.

    Selv om jeg har jobba en mannsalder i butikk, (hvorav en del år i kassa, på CC Storkjøp, Matland/OBS Triaden, Rimi Munkelia og Rimi Nylænde, med flere).

    For å si det sånn).

    Men da jeg bodde i Walton, (den andre gangen, fra 2012 til 2014).

    Så handla jeg en del, på Aldi.

    Og der har de en pakkehylle, i bakkant, av kassa-rekken.

    Så jeg er litt vant til, å ta med varene, vekk fra kassa.

    (Og så pakke de, på en hylle).

    Og denne Edeka-butikken, (Edeka Andersen), var ‘tvilling’ liksom, med en Aldi-butikk.

    (Magne Winnem, (min tidligere klassekamerat som ble Rimi-butikksjef), prata om dette med nummer 1 og nummer 2-butikker.

    På Rimi Munkelia.

    En gang i 1993.

    Var det vel.

    Og poenget er vel egentlig, at man skal gå inn i den billige Aldi-butikken.

    Og så kjøpe det man finner der, (som man har på handlelista).

    Og så kjøpe resten, på Edeka.

    Men man må vel kanskje si, at Aldi da snylter litt, på Edeka.

    Hm.

    Og disse butikkene er vel delvis konkurrenter.

    Så hvorfor Edeka blir med på å dele skilt med Aldi, (som i Kirchhofallee, hvor Rewe og Lidl vel deler skilt), det kan man kanskje lure på.

    Hm.

    Men Edeka har kanskje fordel av dette da, (for som ‘tvilling’, (eller nummer 1 og nummer 2 butikk, med delt parkeringsplass), så blir disse butikkene veldig attraktive for kundene, må man vel si).

    Noe sånt).

    Og der, (på Aldi Hamburger Chaussee), så hadde de også en sånn pakke-hylle, (som i England).

    (Jeg gikk inn på Aldi for å ta hull på en 20 Euro-seddel.

    For bussjåførene i England, pleide noen ganger å nekte meg å bli med.

    Hvis jeg hadde for store sedler.

    (Britene synes visst at 10 pund sedler/’hundrelapper’ og 20 pund sedler/’tohundrelapper’, er store sedler.

    For å si det sånn).

    Så jeg kjøpte noen få varer på Aldi, (for å få vekslepenger til bussen), da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 76.

    Her kan man se den nevnte ‘Aldi-pakkehylla’, (som pleier å stå ved vinduene, etter kassene, og Lidl Kirchhofallee, har også en sånn hylle, mener jeg å huske, (selv om noen kjørte inn i meg med en handlevogn, (i denne ‘alltid åpningsdag-rush-butikken’), når jeg skulle pakke ned en flaske ‘tulle-Jäger’ der, for noen måneder tilbake)):

    PS 77.

    Mer om at Edeka Andersen og Aldi Hamburger Chaussee er ‘tvillinger’:

    PS 78.

    På Aldi, så var det forresten sånn.

    At jeg kun fant russiske ‘evighetsposer’, (som jeg har blogget om tidligere), i kassene.

    (Eller om det var termo-poser).

    Og det stod ei ung dame, (uten butikk-uniform), ved kassene, og kniste/lo, (mens hu hang ved siden av en ung butikk-kassamann).

    (Virka det som).

    Så hva det skulle bety.

    Det kan man kanskje lure på.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 79.

    Her er mer om dette:

    PS 80.

    I Tyskland/Vest-Tyskland sin historie.

    Så er det jo sånn.

    At de for en del år siden, ble gjenforent, med Øst-Tyskland.

    Og Øst-Tyskland hadde da vært kommunistisk, i mange år.

    Så folk som meg, som såvidt var noen ganger, i Vest-Tyskland, på 70/80-tallet.

    Så er det en veldig forandring, til det verre, i våre dager, (vil jeg si).

    For eksempel da jeg skulle på bussen.

    Da stod tre kontrollører, og lagde en veldig trang/klam passasje.

    Midt i bussen.

    Så det var som noe fra Sovjet/Øst-Tyskland, (må man vel si).

    For dette ble veldig ekkelt/’homsete’/’russisk’, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 81.

    Her er mer om dette:

    PS 82.

    Etter å ha vært på Aldi, tatt bussen og vært på McDonalds, (for å kjøpe et Royal-tilbud til, for å ha med på ferja).

    Så hadde jeg cirka 7-8 euro igjen.

    (Noe sånt).

    Men jeg fant ikke noe frisør.

    (Som var like billig, som i England).

    Det var en slags innvandrer-frisør, (så det ut som), like ved ferjeterminalen.

    Men jeg så mest etter en vestlig frisørsalong.

    (For å si det sånn).

    Så jeg tenkte at jeg drar heller på Cutters, i morgen, (i Oslo).

    (Noe sånt).

    Og på diskoteket, på tilbakeveien.

    Så ligna bartenderen, på min yngre fetter Øystein.

    (Må jeg si).

    Og jeg bestilte en halvliter.

    Men jeg ble bare stående der, (foran bardisken).

    For jeg ble ikke gitt noen kortautomat.

    (Selv om jeg fikk halvliteren).

    For de ‘breakdancer-kineserne’, (han fra PS 33/34 og tre til).

    De stod da rett foran meg, og ‘kåla’, med kortautomaten.

    (En lang stund).

    Så jeg måtte stå der kjempelenge, og vente.

    (De prøvde muligens å få meg til å drite meg ut, ved å prøve å betalte med euro, (de godtar visst kun euro-sedler, (og ikke mynter), leste jeg, på Facebook-siden deres, var det vel).

    Hva vet jeg).

    Og mens jeg satt og drakk øl.

    Så var det en ung mann, (som liksom fremhevet at han hadde beltespenne, (og som var i lag med to kamerater)).

    Som sa til meg: ‘Er det ikke sjølveste johncons’.

    (Noe sånt).

    Og så sa han at han hadde fått mange råd av meg i årenes løp.

    (Noe sånt).

    Men ‘cuet’ med johncons-blogg er jo, at det er en nød/rettighets-blogg.

    Det er ikke en livsstils-blogg, (for å si det sånn).

    Så det ble litt dumt.

    Så jeg bare flytta meg, og drakk opp halvliteren, et annet sted.

    Og så gikk jeg en tur på dekk, (istedet for å henge i diskoteket).

    (Var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 83.

    Her er mer om dette:

    PS 84.

    Da jeg skulle i land, i Oslo, dagen etter, så la jeg merke til, at skiltet på lugardøra mi, var knust.

    (Noe jeg ikke hadde lagt merke til tidligere.

    Men det var heller ikke sånn, at jeg våkna midt på natta, fordi at det var noe bråk utafor lugaren.

    For å si det sånn).

    Så det var dårlig av Color Line, at de ikke fikser sånne ting.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 85.

    Her er mer om dette:

    PS 86.

    Disse tingene fikk ikke min yngre stekusine Isa, siden at hu ikke gidder å sende meg mine viktige papirer, (blant annet et skrytebrev fra Rimi-Hagen), som jeg måtte legge igjen etter meg, på gården deres, (på grunn av mordforsøk mot meg), i 2005):

    PS 87.

    Jeg gikk til Nasjonalteateret stasjon, (inngangen ovenfor det bygget, som tidligere var den amerikanske ambassaden).

    Og så skulle jeg kjøpe 24 timers-kort, for reisepenger, (det vil si penger som jeg hadde lagt på Reisekortet, to dager tidligere).

    Men det var ikke noe valg, for 24 timers-kort, for sone 1.

    Jeg måtte kjøpe 24 timers-kort, til Lysaker, (som ligger i sone 1).

    For å få riktig billett.

    Så det var litt som noe ‘kødd’, fra Vy, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 88.

    Her er mer om dette:

  • Mer fra Norge

    På onsdag 15. januar, så dro jeg, ned til Oslo, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Postmannen hadde klart å legge et brev, (eller egentlig et ark som var brettet og stiftet), i min postkasse.

    Og jeg fant ikke navnet på innvandreren, på postkassene.

    Og det er litt skummelt med fremmedkulturelle, må man vel si, (min fars arbeider Dag Furuheim sa en gang til meg, (på 80-tallet), at hvis du fikk en utlending etter deg, så fikk du resten av slekta dems etter deg og).

    (Det er ikke noe artig å få fremmedkulturelle sin post, må jeg si.

    De skjønner kanskje hvordan det henger sammen, (de kjenner kanskje tanta til postmannen for eksempel), og dukker opp på døra ens, (tenker jeg).

    Som noe slags tvunget te-party, som sosialistene vel ville, at nordmenn og utlendinger skulle møtes på, for noen år tilbake, (dette var muligens på Grunerløkka).

    Noe sånt).

    Jeg hadde prøvd, å bare ta inn den andre posten, (og ikke ‘feil-brevet’).

    Men postmannen responderte ikke på at jeg hadde lagt igjen ‘feil-brevet’ til han.

    Det lå der dagen etter og, (sammen med den nye posten).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Bærums-klysene lever visst fortsatt i beste velgående, på t-banen osv., (denne karen presterte å bruke fire seter, må man vel si):

    PS 4.

    Det var også flere andre merkelige personer, på t-banen.

    En kar som minna om Thomas Sæther, (fra Rimi Bjørndal), satt og gestikulerte som en italiener, mens han prata, med en dyb ‘bass-vibrato-stemme’, med ei venninne.

    Og jeg orka ikke å høre og se på dette spetakkelet, (som antagelig var med vilje ekkel), så jeg flytta meg til en annen plass, (for å si det sånn).

    Og der var det vel sånn, at det satt noen unger, som vrei på seg.

    (Noe sånt).

    Og det syntes jeg også, at var ekkelt.

    Så jeg flytta meg til et tredje sted.

    Og der satt det en neger, innerst på en seterad.

    Sånn at man ikke så han, før man satt seg ned.

    Og det virka også teatralsk, (synes jeg).

    (Negeren hadde en kjedelig grønn genser.

    Blant annet).

    Og jeg flytta meg etterhvert derfra og, (han som satt på samme seterad som meg, minna om Arne Risvåg, (en butikksjef-kollega i Rimi)).

    Og så stod jeg heller, (for jeg fant ikke noen fler ledige plasser).

    Og da kom det noen kontrollører på t-banen.

    Uniformerte og i flokk, (som i gamle dager).

    Og disse ignorerte meg.

    (Noe som var merkelig, må man vel si).

    Men de spurte alle andre om billett.

    Og kameraten til negeren, sleit med å forklare, som sin billett-løsning, (virka det som).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    Jeg skulle innom Sandvika.

    (For å levere en husleie-faktura og en strømregning i Nav sin ‘senter-postkasse’.

    Siden at jeg går på sosialen for tida.

    Og jeg posta også ‘feil-brevet’ i en rød postkasse, utafor Løkketangen senter).

    Og da måtte jeg ha en tilleggsbillett.

    (Det som i gamle dager ble kalt overgang.

    Og som man tidligere kunne kjøpe på EnTur-automatene, (da vi hadde NSB).

    Men disse EnTur-automatene tilbyr nå ikke lenger tilleggsbilletter.

    Kan det virke som.

    (Jeg har sett i nettavisene, at svensker og briter nå driver togrutene, i andre deler av landet.

    Og det kan kanskje være en ide, på Østlandet og.

    Når man ser hvordan Vy tuller, (med sin nye billettautomat-software).

    For å si det sånn).

    Så jeg måtte bruke Ruter sin billettautomat.

    For å kjøpe en tilleggsbillett/overgangsbillett).

    Og da kom det ut en kvittering, som tilhørte den forrige kunden.

    Samtidig med min kvittering.

    (Kunne det virke som.

    For jeg pleier å sjekke om det ligger gamle kvitteringer inni automaten, før jeg kjøper billett.

    For ellers så kan det bli kronglete å finne ens egen billett, (det kommer noen ganger ut to kvitteringer).

    De kunne kanskje hatt det sånn, at kvitteringen var litt hardere, og at den stakk ut, av en luke.

    Sånn at man ikke må stå med rumpa i været, (og be til Mekka liksom), for å finne ens kvittering.

    Noe som visst også har vært et problem, når det gjelder selvbetjeningskasser, (i matbutikker)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    PS 8.

    Enda mer om dette:

    https://www.bbc.com/future/article/20170509-the-unpopular-rise-of-self-checkouts-and-how-to-fix-them

    PS 9.

    På Ruter sitt nettsted, så står det, at man kan kjøpe billetter for ekstra soner, fra billettautomater:

    https://ruter.no/kjop-billett/billetter-og-priser/billett-for-ekstra-soner/

    PS 10.

    Men det om at man kan kjøpe billetter for ekstra soner, fra billettautomater.

    Det stemmer visst ikke lenger.

    Når det gjelder billettautomater som står på togstasjoner.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Det står også, i PS 9.

    At man ikke kan kjøpe billett for ekstra soner om bord på Yvs tog.

    Men på 80/90-tallet, så kunne man det, (husker jeg).

    For jeg flytta til Oslo høsten 1989, (for å studere på NHI).

    Og jeg hadde da månedskort og halvårskort, for Oslo Sporveier.

    Men noen helger/ferier, så dro jeg, til Sand/Roksvollshøgda, (mitt ‘gromgutt-sted’), for å komme litt bort, fra storbyens mas og kjas.

    Og da pleide jeg etterhvert å si, (på toget), at jeg skulle ha en billett til Drammen, og at jeg hadde månedskort for Oslo, (som jeg da viste fram).

    Og da hadde jeg billett som gjaldt, helt til Lysaker.

    Så da slapp jeg med å betale litt mindre.

    For jeg gikk kanskje på toget, på Oslo S eller Nasjonalteateret.

    Og så gjaldt månedskortet/halvårskortet mitt til Lysaker.

    Så på den tida, så kunne man kjøpe billetter for ekstra soner, ombord på togene, (i retning Drammen), husker jeg.

    Så her har de blitt mer ‘russiske’, i årenes løp, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Etter å ha vært på Løkketangen senter.

    Så dro jeg innom Extra Sandvika, for å kjøpe en flaske brus.

    (Jeg lærte jo i militæret, at det er viktig, å få seg i nok væske.

    Og tidligere, (på 90/00-tallet), så pleide jeg alltid å drasse rundt på en halvliters-flaske med kildevann eller brus, (fra Narvesen), når jeg dro til og fra jobb, eller når jeg skulle shoppe.

    Men som sosialklient, så er det ikke like fristende, å bruke penger, på brus/Imsdal-flasker, hos Narvesen.

    For å si det sånn).

    Og der var det noen folk, som lagde propp, i brus-avdelinga.

    (Blant annet en gammal gubbe som stod med rumpa i været, vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    PS 14.

    På bildet ovenfor, så er det mye tull, (må jeg si).

    En dunk med kildevann, står på gulvet.

    Og det er visst ikke lov, å ha varer stående rett på gulvet, (uten noe under seg), lærte jeg som Rimi-leder, (noe jeg jobbet som fra 1994 til 2004).

    Man kan også se på julevarene, som er priset ned.

    Disse varene står i en handlevogn.

    Kunne man brukt sjokkselgerne/displayene som julevarene opprinnelig stod i, istedet?

    Det pleide jeg å gjøre, som butikksjef på Rimi Nylænde, (noe jeg jobba som fra høsten 1998 til høsten 2000), husker jeg.

    Og gløgg, ser det ut som, at de selger til halv pris.

    Men gløgg har mange års holdbarhet, (mener jeg å huske).

    (Ihvertfall de små flaskene med Tomtebrygg).

    I Rimi så pleide vi å la de gløgg-flaskene som vi fikk til overs, etter jul, stå på lageret, fram til neste jul, (hvis de hadde god dato).

    Og så tørket vi støv av disse flaskene, og solgte de året etter.

    (Sånn som jeg husker det).

    En annen ting er at det står, at julevarene selges til halv pris, (eller 50% som det står).

    Men halv pris av hva?

    Her ville nok varene ha solgt mer, hvis det hadde vært klart for kunden, hva den nye prisen er.

    Hva med å skaffe seg en pris-maskin, (gjerne en med både før-pris og tilbuds-pris).

    Da ville nok julevarene ha solgt som varme hvetebrød, (eller hakka møkk), for å si det sånn.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    På bildet i PS 13.

    Så står det også en tom handlekurv på gulvet.

    Og det er en handlekurv som noen har gått fra, (kan det virke som).

    Så den burde butikkfolka ha rydda bort, (må man vel si).

    Den andre handlevogna på bildet.

    Det er muligens en kunde sin handlevogn, (selv om jeg synes at varene oppi vogna så litt snodige/rart stabla ut).

    Men den mangler plakat foran, (på handlevogna).

    Så her har butikken slurva, (når de har bytta plakater).

    Det er mulig at handlevognen sin plakatramme, (i plast), er ødelagt.

    Men da kan de kanskje sette den handlevogna bort, (på lageret), til de får kjøpt nye plakat-rammer.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Bærums-klyser finnes også i kvinnelige utgaver, og ei av de stod og sperra halve selvbetjeningsavdelingen, (mens hu stod og bladde i en avis):

    PS 17.

    På bildet ovenfor, så er det igjen det, at varer, (Pops), står rett på gulvet.

    (Noe min Rimi-distriktsjef Anne Kathrine Skodvin sa om, at var fy og skam, (det var da snakk om potetsekker på et helt nyvaska gulv, sånn som jeg husker det).

    Mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde.

    Noe jeg jobba som fra høsten 1998 til høsten 2000).

    Hvis jeg skulle tippe, så hadde også Repsils, (som er på aktivitet), solgt bedre, hvis de hadde spandert, noen store pris-plakater, (i A4-format, for eksempel).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Når det er sånne rare/uprofilerte lapper, i butikken.

    (Som den på selvbetjeningskassa, om at man må kontakte betjeningen, bla bla bla).

    Så er det noen slags nisser der, (blant betjeningen), som har noe rart for seg, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Her er mer om dette:

    PS 20.

    Etter å ha vært i Sandvika, så dro jeg til Nasjonalbiblioteket, (for å søke litt om en Rimi-driftskonkurranse, (Rimi Gullårer), som jeg vant, som butikksjef, på Rimi Langhus, i 2001, osv.).

    Og når jeg skulle logge meg av maskinene, (før ‘mase/kjefte-vakten’ dukket opp).

    Så funka det ikke å logge av, med Nasjonalbiblioteket sitt relativt nye interface, (den nye softwaren deres har visst en bug, på det punktet, (noe jeg vel også har blogget om tidligere)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Her er mer om dette:

    PS 22.

    Som man kan se, i PS-et ovenfor.

    Så må man være systemadministrator, (Firefox ber meg om å ta en systemadministrator-avgjørelse, må man vel si), for å surfe, fra biblioteket.

    Så her burde man kanskje ha satt opp dette, på en annen måte, (sånn at Nasjonalbiblioteket sin systemadministrator ordnet med sånt).

    (Må man vel si).

    For når Olga på 90 år, (som de sa, på Rimi Kalbakken, istedet for å si Ola Nordmann eller ‘average Joe’), skal søke på nettet.

    Så skjønner kanskje ikke hu så mye, av sånne meldinger.

    Så da er det vel ikke så brukervennlig, (å surfe fra bibliotekene).

    (Må man vel si).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    Avisforsider, (fra frigjøringen osv.), hadde kanskje passa bedre, på veggen, i ‘data/mikrofilm-rommet’, hos Nasjonalbiblioteket:

    PS 24.

    Jeg dro til Meny Bogstadveien for de hadde tilbud på kjøttdeig.

    (Stod det i en tilbudsavis, som jeg fikk i posten).

    Men de var utsolgt.

    Likevel hadde de fire plakater utafor butikken, hvor det stod, at det var tilbud, på kjøttdeig.

    Da hadde det kanskje vært smartere, å heller plassert noen Trumf-plakater, (eller hva Norgesgruppen sitt lojalitetsprogram heter igjen), der.

    (Eller de kunne ha tatt inn plakatbukkene.

    Og satt de ikk på lageret.

    For eksempel.

    Ellers så lurer de kundene inn i butikken, for å kjøpe billig kjøttdeig.

    Og så er de utsolgt.

    Det tar seg dårlig ut, må man vel si.

    De kunne ha vist, at de faktisk prøvde å unngå å lure kundene, (til å gå bomturer), ved å fjerne disse nevnte plakatene, (mens de var utsolgt, for den annonserte varen).

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Her er mer om dette:

    PS 26.

    Enda mer om dette:

    PS 27.

    Og enda mer om dette:

    PS 28.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 29.

    Og enda enda enda mer om dette:

    PS 30.

    Og enda enda enda enda mer om dette:

    PS 31.

    Meny kunne ha hatt noen litt ‘halv-kjedelige’ plakater, inne på lageret, (eller inne på kontoret), som de kunne ha hatt i reserve liksom, og så satt foran de ‘vanlige’ plakatene, hvis de ble utsolgt, for tilbudsvaren, (det pleide jeg å gjøre, på Rimi Nylænde husker jeg, (med Domino-plakater), da jeg jobba som butikksjef der, fra 1998 til 2000):

    PS 32.

    Da jeg jobba på Matland/OBS Triaden, (hvor jeg jobba fra høsten 1990 til høsten 1992, (hvis ikke dette var i Rimi, hvor jeg jobba fra 1992 til 2004)), så lærte vi kassafolka, at vi skulle være flinke, til å rydde bort kvitteringer, som lå igjen etter kundene, i kassa, men dette syndet Kiwi Hegdehaugsveien mot, (la jeg merke til):

    PS 33.

    Klokkeslettet på ‘rot-kassalappen’ ovenfor, er visst 18.31.

    Så den kvitteringa har liggi der, (i kassa), i over en time, (kan det virke som).

    Da er det snakk om veldig sløve/late kassafolk.

    (Må man vel si).

    For dette er etter ettermiddags-rushet, (som er fra cirka klokka 15/16 til 18).

    Så det burde ha vært en del dødtid, til å rydde kassalapper, osv.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 34.

    Å ha hunder inne i butikken, er heller ikke lov, (lærte jeg som Rimi-leder, (noe jeg jobbet som fra 1994 til 2004)):

    PS 35.

    Jeg pleier vanligvis ikke å kjøpe dopapir på Kiwi, siden at deres billige dopapir loer, (hvis man bruker det som tørkepapir), men siden at jeg skulle videre til Rema Parkveien, (hvor de saboterer mot Rema-konseptet, ved å ikke selge Rema sitt billige dopapir), så kjøpte jeg dopapir på Kiwi likevel:

    PS 36.

    Denne butikken selger heller ikke Rema sin billige håndsåpe, (selv om hovedkontoret til Rema visst prøver å få denne butikken til å selge denne varen, for de har visst noen flasker inne på lageret, (som Rema antagelig har sendt dem), men disse blir visst bare satt ved panteautomaten):

    PS 37.

    Her er mer om dette:

    PS 38.

    Jeg pleide å ta t-banen ganske ofte, til jobb/studier osv., på 80/90/00-tallet.

    Og da var setene i t-banen, (i de brune vognene), av noe slags svalt/glatt ‘skai-materiale’.

    (Noe sånt).

    Og det synes jeg egentlig, at var ganske bra.

    For med t-bane-vognene, i våre dager.

    Så har man, et slags ekkelt ‘plysj/teppe-materiale’, på setene.

    Og da er det noen ganger ekkelt, å sette seg der, hvis noen går av t-banen.

    For varmen fra ‘ræva’ dems, sitter da noen ganger igjen, etter dem.

    Så bra hvis de kunne ha bytta ut disse ekle/kvalme setene, (fra rundt årtusenskiftet), etterhvert, (med noen litt svalere/glattere).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 39.

    Her er mer om dette:

  • Tom Ivar Myrberg er visst født året før meg. Og likevel så ville min barneskole-klasseforstander Tore Allum, at jeg skulle være, en slags hjelpelærer, for Tom Ivar, (husker jeg). Så han er en slags idiot da, (som nok må ha dumpa i Nord-Norge, før han flytta til Berger), må man vel si. (Fra DT/BB 13. september 1999)

    PS.
    Ronny kan jeg ikke huske, (fra Bergeråsen).

    Så det må antagelig være kjæresten/samboeren/ektemannen til Tom Ivar sin storesøster Linda.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Tom Ivar sin yngre bror Tore.

    Det er en slask.

    Som visst en gang, klinte sin penis, inntil et av vinduene, til min onde stemor Haldis.

    Mens min lillesøster Pia og stesøster Christell, var inne i huset, rett på den andre siden av vinduet.

    (Ifølge min yngre søster Pia).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette, (fra DT/BB 15. november 1997):

    PS 4.

    Den yngste broren Ole Petter, har visst blitt lurt, når han kjøpte bil:

    PS 5.

    Som jeg har blogget om tidligere, så fikk Ole Petter sprengt av seg fire fingre, noen år etter at de flytta fra Bergeråsen, (noe min farmor viste meg, i DT/BB, en gang, (4. mai 1988), når jeg kom ‘hjem’ fra skolen):

    PS 6.

    Her er mer om dette, (fra DT/BB 4. mai 1988):

    PS 7.

    Ole Petter pleide å prate om ‘finnsaman’, (husker jeg), på Bergeråsen.

    (På begynnelsen av 80-tallet).

    Hva nå det skulle bety.

    Det må antagelig ha vært noe de sa, oppe i Nord-Norge.

    Det menes kanskje samene fra Finland, (eller noe lignende).

    (Hva vet jeg).

    Men hvorfor Ole Petter ‘babla’ om dette, (som gutt, mens han traska rundt aleine, i Havnehagen), det veit jeg ikke.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Den mellomste broren Tore.

    Han pleide noen ganger å si, (til meg), at: ‘Gå hjem og lekk ekk’.

    (Noe sånt).

    Hva nå det skulle bety.

    Hm.

    Fornærmelsene pleide vel å hagle, på Bergeråsen.

    Så jeg undret meg vel over det Tore sa.

    Men det var ikke sånn at jeg banka han opp.

    (Jeg hadde faktisk banka han opp, en gang, (før jeg ble kjent med disse brødrene).

    Da Tore hang i hagen, til min nabo Aina Svendsen.

    Som bodde, på ‘min’ vei liksom, (som var mellom mitt hus og Haldis sitt hus, (på Bergeråsen), for å si det sånn)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Den eldste søsteren Linda.

    (Som var et par år eldre enn meg).

    Hu lukta engang på min kattunge Kitty, (som jeg hadde fått av min stesøster Christell).

    Og så sa hu, at katta, lukta godt.

    (Da hang hu vel i lag, med hu Kalsaas-frøkna, (hu med rødt hår, (Tone heter hu vel), som var venninne av min kusine Lene, og som jobber som tjener, i den norske klubb/selskap, eller noe lignende)).

    Og seinere en gang, så sa Linda, (som pleide å lage sin egen sjampo, av egg, (og som hadde en lur lås, som hu festa, inni den ‘vanlige’ låsen, sånn at brødrene ikke kunne spionere, på rommet hennes, med en standard åtte-nøkkel)), at den samme katta, lukta vondt.

    Så hu kødda muligens.

    Og hu gikk kanskje litt nærme, siden at hu dreiv, og snuste, på katta mi, (like ved der Fritjof og de bodde, i Leirfaret 1 A eller B/postkasse-stativet), hele tida.

    (Den katten var da, nesten en kattunge.

    Og den var veldig tam, (må man vel si).

    Og seinere ble den overkjørt av moped.

    Så den måtte avlives, hos en dyrlege, i Sande.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Da klasseforstander Allum, (som vi hadde som klasseforstander fra fjerde til sjette klasse), på Berger skole.

    Sa til meg, (i klasserommet), at jeg måtte være som en lærer, for Tom Ivar.

    Så syntes jeg, (husker jeg), at de ba meg om, å være, myk og kvinnelig.

    (Noe sånt).

    Og det ble veldig rart/fremmed for meg.

    Så jeg klarte ikke å si noe, når Allum sa dette.

    (Og jeg hadde heller aldri hørt om noe lignende.

    At en elev skulle være som en lærer, for en annen elev.

    Og jeg hadde også masse plikter, (fra før), både borte på vårt slekt sin møbelfabrikk, og i leiligheten hvor jeg ble tvunget til å bo aleine).

    Tom Ivar sa heller ikke noe.

    Og våre klassekamerater, (som vel måtte ha hørt hva Allum sa, bakerst i klasserommet), de sa heller ikke noe.

    Tom Ivar og jeg satt ved siden av hverandre.

    (Pultene stod ikke på rekke og rad, som på Torstrand skole i Larvik, for eksempel).

    Og det var ikke sånn, at jeg absolutt ikke ville hjelpe Tom Ivar.

    Hvis han lurte på noe, så kunne han vel spørre, (tenkte jeg).

    Men at jeg skulle liksom henge over skulderen, til Tom Ivar, som en jente/storesøster/mor, og dulle med han.

    Det ble litt rart/fremmed/merkelig, (syntes jeg).

    Min mor ‘messet’ om, at jeg måtte være flink på skole, (da jeg begynte i første klasse, på Østre Halsen skole), husker jeg.

    Men hu sa ikke, at jeg måtte være flink, til å dulle med de andre elevene.

    Jeg gikk på skolen, for å være en flink elev, (og ikke for å være en flink lærer), må jeg si.

    Så dette, (fra Allum), ble som noe rart/merkelig, for meg, (må jeg si).

    Og det kan ha ødelagt for meg.

    For Myrberg-familien kan jo da skylde på meg, for at Tom Ivar er en idiot/skole-taper.

    (For å si det sånn).

    Det kan vel tenkes, at de da har begynt å gi meg skylda, for at Tom Ivar er en taper/idiot, (hvis han er det enda).

    (Hva vet jeg).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Tom Ivar var lavere enn meg.

    Men han var vel kraftigere/mer bredskuldra, enn meg.

    Og han fikk også hår på tissen, mange år før meg.

    (Han fikk vel det, i femte/sjette klasse, (vi begynte i femte klasse høsten 1981).

    Og jeg sommeren da jeg var søtten, (sommeren 1987)).

    Så Tom Ivar kunne ikke passere, som en lillebror, (av meg), liksom.

    (Vil jeg si).

    Og jeg hadde jo en lillebror, (Axel), i Larvik.

    Og en yngre søster, (Pia), og en yngre stesøster, (Christell).

    (Og Tom-Ivar og brødrene hans var kåte på disse, (og min nabo Aina, som min kamerat i Spania Christian Grønli var kjæreste med)).

    Pluss at jeg måtte passe på ungene til Runar, (det var snakk om fire søskenbarn), hele tida, (borte på Sand), og min yngre fetter Tommy, (på Bergeråsen).

    Så dette, (fra Allum), ble veldig rart, (må jeg si).

    Jeg hadde også min firemenning Linda Moen, (som jeg ikke var på hils med), i klassen.

    Og så ber læreren meg, om å begynne, å oppføre meg, som en jente/myk gutt/lærer, (mot en ‘random’ medelev, som var innflytter, fra Nord-Norge).

    Hvordan kunne de be meg, om noe sånt, lurer jeg.

    (Oppi alt det andre, som foregikk, (på Berger/Sand/Bergeråsen)).

    Det kan man vel lure på.

    (For å si det sånn).

    Det var nesten som at de ba meg om, å være myk, ovenfor en gorilla, (og dulle med en gorilla).

    (Noe sånt).

    Jeg skjønner at en gorilla ikke klarer å be om hjelp.

    Men et menneske må vel klare å be om hjelp selv, (skulle man vel tro).

    (For å si det sånn).

    Allum ville, at jeg liksom skulle være synsk, og skjønne, når Tom Ivar trengte hjelp.

    (Noe sånt).

    Og det var vel en umulig oppgave, som de ba meg om, (må man vel si).

    Dette ble veldig rart for meg, (må jeg si).

    Og Tom Ivar var vel ikke så idiot/fordervet/mongo/ødelagt, at han ikke klarte å be om hjelp, hvis han ville ha hjelp.

    (For å si det sånn).

    Min far ville også, at jeg skulle få meg, en karriere, (en jobb med 300.000 i begynnerlønn, på begynnelsen av 80-tallet), i det private næringslivet, i Oslo-gryta.

    (Dette ble tatt opp i et slags slektsråd, på mitt gromgutt-sted Roksvollshøgda.

    Hvor min farfar Øivind også var med/hørte på).

    Men å dulle med gorillaer, var liksom aldri, inne i bildet.

    Så jeg fikk litt bakoversveis, da Allum, begynte å kreve, at jeg skulle være, som myk og synsk jente liksom, ovenfor Tom Ivar.

    (For å si det sånn).

    Jeg hadde også en uvenn, (som også gikk i klassen min), som het Geir Arne.

    Og han bodde, like ved mitt gromgutt-sted Roksvollshøgda.

    Og der herja han vilt, (og stjal sprengtråd og dreit på et gulv i et lager/skjul i utkanten av mitt ‘gromgutt-territorium’ osv.).

    Så å være som en jente, var egentlig ikke en ‘option’, (som de sier).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer om min lagfører Bricen, fra førstegangstjenesten. (Fra Dagens Næringsliv/D2 2. desember 2011)

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Det står i PS-et ovenfor.

    At Bricen trente ‘mixed martial arts’, (såkalt MMA vel).

    Og noe av de siste han gjorde, under førstegangstjenesten, (før han jobbdimma).

    Det var å ta et slags judokast, på meg.

    Og jeg, (som egentlig ikke er noe glad i mulatter/negre/menn), måtte holde meg fast, rundt halsen til Bricen.

    For å ikke bli slengt, med hue først, i gulvet.

    (Noe jeg husker at nestlagfører Frydenlund, (som var en av de som så dette, inne på lagsrommet), kommenterte om).

    Så Bricen prøvde å drepe meg, (må jeg nesten si).

    (Noe sånt).

    Og like etter at jeg kom tilbake igjen, til lag 2, (etter å ha vært på reservelaget), på nyåret, i 1993.

    Så kasta Bricen en skistav, (med håndtaket først), i panna på meg.

    (Som for å lobotomere meg, eller noe lignende.

    Må jeg si).

    Så Bricen er muligens noe slags Spetsnaz, eller noe lignende, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 5.

    Min lillesøster Pia, var først sammen, med en neger, (som hu traff på Jollys, mens jeg var i militæret), som het Negib.

    Og så var hu sammen med en neger som het Keyton, (som var fra Somalia).

    (Dette var blant annet mens hu bodde hos meg, (og så fikk sitt eget rom), på Ungbo i Skansen Terrasse.

    Hvor jeg bodde fra 1991 til 1996).

    Men en gang, etter at hu hadde bodd på Ungbo, (hu flytta inn på mitt rom der sommeren 1993), i et år kanskje.

    Så hadde hu med seg, en tredje neger, (Keyton hadde også flere kompiser, som Pia tok med seg hjem, så det er kanskje riktigere å si en femte neger eller en sjette neger), hjem fra utestedet Baronen og Baronessen.

    Og det kan ha vært Bricen, (med dress og fett i håret), for å si det sånn.

    (Eller en av hans slektninger).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Nå har jeg funnet ut mer om den ‘samarbeidsavtalen’, som jeg gikk på, på Gjerdes videregående, (i Drammen), skoleåret 1988/89. (Fra DT/BB 9. februar 1977)

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Så før Sande videregående ble bygget, på slutten av 70-tallet.

    Så gikk Berger/Svelvik/Sande-elever som regel, på videregående i Drammen.

    (Det var ikke så vanlig, på den tida, å gå på gymnas.

    Min far og hans nest yngste bror Håkon, gikk vel ikke på videregående.

    Men min fars yngste bror Runar, må vel da ha gått, på videregående, i Drammen.

    (Siden at han etterhvert ble tannlege).

    For å si det sånn).

    Og så ble Sande videregående bygget.

    Men de hadde ikke like mange linjer der, som i den store byen Drammen.

    Og derfor ville de fortsatt ha noen få skoleplasser, i Drammen/Buskerud.

    (Siden at de ikke kunne ha like mange linjer, (som datalinja osv.), i Sande, som i Drammen).

    Og da fikk Sande/Berger/Svelvik ti skoleplasser, i året, (for linjer som datalinja), i Buskerud.

    (På den tida som jeg gikk på videregående.

    På slutten av 80-tallet).

    Og disse skoleplassen, (som litt var for eliten/kremen, fra Nordre Vestfold, må man vel kanskje si).

    De fikk jeg en av, (siden at jeg hadde brukbare/bra karakterer, fra det andre året, (økonomilinja), på handel og kontor).

    Så det var en prestasjon, (som jeg har prøvd å forklare om tidligere, på min blogg), å få en av disse ti Buskerud-skoleplassene, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her er mer om dette, (fra Tønsbergs Blad 27. oktober 1992):

  • Dette er muligens den driftskonkurransen, (Rimi Gullårer), som jeg vant, som butikksjef, på Rimi Langhus, året etter

    PS.

    Jeg gikk egentlig ikke inn for å vinne Rimi Gullårer.

    Men jeg prøvde bare å gjøre en bra jobb, (som jeg hadde lært, under ‘læretida’ mi osv., i Rimi).

    (Som vanlig, (må jeg si).

    Selv om jeg var på vei ut av Rimi, (etter mye mobbing, (fra sjefene oppover i systemet), på Rimi Kalbakken)).


    Og vi fikk noen slags ‘mellomtider’, annenhver måned kanskje.

    Fra hovedkontoret.

    (I Rimi-Nytt.

    Og/eller på intranett).

    Og da hadde jeg/butikken, to av tre riktige, (vi klarte kravet for frukt-andel-økning og kravet for snitthandel-økning).

    Og helt på slutten, så klarte vi også kravet for EMV-andel, (eller om det var EMV-andel-økning).

    Så Rimi Langhus ble en av kanskje tre butikker, (av Rimi sine cirka 500 butikker).

    Som klarte Rimi Gullårer, for andre halvår, av 2001, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Nå var det sånn, at jeg tok over en butikk, (Rimi Langhus), våren 2001, som hadde blitt drevet, av en trainee, (ved navn Thomas).

    Og ingen i butikken var noe særlig flinke, med frukt.

    (Vil jeg si).

    Så når jeg da brukte mine kunnskaper, (som jeg hadde lært på kurs osv.), i frukta.

    Så økte frukt-andelen.

    Og da økte også snitt-handelen.

    Og for alt jeg vet, så kan det ha vært, at Rimi regnet noe av frukta, som EMV/egne merkevarer.

    Så grunnen til at jeg/butikken vant, skyldtes for det meste, at jeg prøvde å gjøre en ordentlig jobb, i frukta.

    (Og jeg flytta også, et stort og grått smågodt-stativ, (sommeren 2001).

    Fra frukta, og til ved kassene, (etter å ha bytta til litt kortere hyller, på en reol der, for at det skulle bli plass, til det nevnte smågodt-stativet, på enden av den nevnte reolen).

    Og da ble det bedre plass, i frukta.

    Og da satt jeg noen frukt-sjokkselgere der, (hvor smågodt-stativet hadde stått).

    Så da bidro nok det, til at vi solgte mer frukt.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Rimi Gullårer gikk ut på å ‘overoppfylle måltall’, (som Tvedestrandposten skriver):

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    PS 5.

    Enda mer om dette:

    PS 6.

    Og enda mer om dette, (fra Tvedestrandposten 2. november 2000):

    PS 7.

    Ovenfor så står det, at Rimi sin internpriskonkurranse, var kvartals-vis.

    Men den var halvårlig, året etter, (da jeg/Rimi Langhus vant), sånn som jeg husker det.

    Og vi hadde ikke fire måltall.

    Men vi hadde vel bare tre.

    For Domino-kort slutta Rimi med, (hele Domino-kort-programmet ble vel lagt ned), mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, (det vil si før jeg begynte som butikksjef på Rimi Kalbakken, (høsten 2000), og som butikksjef på Rimi Langhus, (våren 2001)).

    Og Mystery Shopper ble bytta ut, med EMV-andel, (når det gjaldt intern-konkurransen).

    (Hvis jeg ikke tar helt feil.

    Selv om vi nok uansett ble målt/besøkt, av Mystery Shopper.

    Men dette var ikke med, i Rimi Gullårer, (i 2001), da.

    For å si det sånn).

    Og vi vant vel cirka 30.000, (sånn som jeg husker det).

    Og det var vel bare tre butikker som klarte gullårene, for andre halvår av 2001.

    Sånn som jeg husker det.

    (Men om det var for hele landet, det husker jeg ikke helt sikkert.

    Det kan ha vært for Rimi region Øst/Østlandet.

    Som vel bestod av et par hundre butikker.

    Noe sånt).

    Men som jeg har skrevet ovenfor, så gikk jeg ikke inn for å vinne gullårene.

    Men jeg bare drev butikken som vanlig.

    Men jeg fulgte med litt på ‘mellomtidene’, osv.

    Og jeg syntes at det var veldig artig, å vinne.

    (Selv om dette nok forsvant litt, i forbindelse med at jeg sykmeldte meg, noen uker/måneder seinere.

    Siden at jeg hadde planlagt å slutte i Rimi.

    Og da trengte jeg litt ro, for å samle meg, sånn at jeg kunne planlegge, en måte, å komme meg ut av Rimi på.

    Noe som ikke var så lett, siden at jeg leide hybel-leilighet av Rimi, og siden at Rimi sine butikksjefer hadde tre måneders oppsigelsestid.

    For å si det sånn).

    Det står at de fikk diplom, når de vant Rimi sin internkonkurranse.

    Og jeg fikk et brev, fra Rimi-Hagen, hvor han skrev at jeg var en veldig god leder, og at jeg var veldig hardtarbeidende.

    Men noe diplom, (og penger), fikk jeg ikke.

    (Rimi Langhus-folka brukte vel disse pengene, etter at jeg slutta.

    De dro på fotball-turer, (for jeg grunnla et bedriftsfotball-lag, da jeg var butikksjef der, etter ønske fra de ansatte), til Kristiansand, (og seinere til Innlandet vel, (hvor de vel tapte en finale 10-0, mot krigsskolen)).

    Sånn som jeg har forstått det).

    Diplom ble ikke nevnt, (såvidt jeg husker).

    (Anne Kathrine Skodvin, (distriktssjefen), var kanskje litt misunnelig.

    Og ville kanskje derfor ikke gi meg/Rimi Langhus noe diplom.

    Dette var nok da snakk om, et diplom, som skulle henge, et eller annet sted, i butikken.

    Hvis jeg skulle tippe).

    Og da jeg ringte Rimi sitt hovedkontor, (i Sinsenveien), for cirka ti år siden.

    Så fikk jeg prate med Therese Kvehaugen, (som er datter av min tidligere Rimi-butikksjef Kristian Kvehaugen, (som er avdød), og søster av tidligere Rimi-butikksjef, (min Rimi Bjørndal-kollega), Thomas Kvehaugen).

    Og hu sa, (når jeg ringte): ‘Skal du ha diplomet ditt?’.

    (Noe sånt).

    Men jeg trodde da, (for jeg var ikke så ‘Rimi Nytt-nerd’ liksom), at hu mente noe i forbindelse med et brannslukningskurs, som jeg/Rimi Langhus var på, utafor Rimi Kolbotn, våren 2002.

    Så jeg ble da litt irritert.

    For jeg ringte for å få en kopi, av skryte-brevet, fra Rimi-Hagen, (for det ville vært bra å ha på jobbintervjuer osv., tenkte jeg).

    (For det brevet vil ikke onkel Martin, (og de), sende meg.

    Det brevet ligger sammen med mine vitnemål og attester, på gården Løvås, (hvor jeg ble jaget fra, sommeren 2005), som tidligere ble eiet av Martin sin eks-samboer Grethe Ingebrigtsen).

    Men Therese Kvehaugen klarte ikke å sende meg en kopi av dette brevet.

    Og Thomas Kvehaugen, mente at min personalmappe måtte befinne seg hos ICA i Sverige.

    (Dette var etter at jeg klagde på hu Therese Kvehaugen til Thomas Kvehaugen, siden at jeg kjente begge disse fra Rimi Bjørndal, (hvor jeg jobba som assisterende butikksjef fra 1996 til 1998), og hvor Thomas Kvehaugen jobba heltid i en del måneder, (i 1997 og 1998 vel), og Therese Kvehaugen jobba der innmellom, (noe hu avtalte med sin far Kristian Kvehaugen), og de hadde også enda en søster, (Tonje), som innimellom jobba der).

    Men da jeg dro dit, (til ICA sitt hovedkontor i Solna/Stockholm), i sommer, ens ærend, for å få de papirene.

    Så klarte ikke ICA å hjelpe meg.

    (De begynte bare å kveme, om at jeg måtte ringe resepsjonen/sentralbordet.

    Men jeg stod jo da i resepsjonen.

    Så det ble jo som en svenske-vits.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Jeg burde kanskje ha fokusert mer, (på bloggen osv.), om at det var Rimi Langhus, (og ikke bare meg, som butikksjef), som vant Rimi Gullårer.

    Men på butikksjef-møter, da pleide butikksjefene å si: ‘Min butikk’, osv.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men på personalmøter, så ville jeg nok sagt: ‘Vår butikk’.

    (Og at det var Rimi Langhus/alle de ansatte som vant.

    Mens på butikksjef-møter/turer/seminarer, så ville kanskje kollegene mine sagt, at det var jeg som vant, (eller at Erik sin butikk vant).

    Noe sånt).

    Men når jeg skriver på bloggen, så er det jo på min private blogg.

    Og det er jo ikke sånn, at det da blir som et personalmøte, (for å si det sånn).

    Så jeg har oftest skrevet, at jeg vant Rimi Gullårer.

    Men på et personalmøte, så ville jeg nok sagt, at det var Rimi Langhus som vant.

    (Og ikke fokusert så mye på meg selv.

    Men heller fokusert mer på at det var butikken/alle de ansatte som vant, (for å prøve å motivere de ansatte), da.

    For å si det sånn).

    Men det riktige blir kanskje å si, (som jeg har pleid å skrive på bloggen tidligere vel), at jeg vant Rimi Gullårer, som butikksjef, på Rimi Langhus.

    Eller at jeg vant Rimi Gullårer, med Rimi Langhus.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    I forbindelse med at jeg bestemte meg for å slutte i Rimi.

    Så avtalte jeg noen betingelser, med distriktssjef Anne Kathrine Skodvin.

    Jeg var på visning, ved Frognerparken, (våren 2002), for en liten hybel der, (i et hus eiet av et eldre par, som bodde mye i Syden).

    Men den hybelen var som et hamster-bur, liksom.

    Så jeg tenkte, at det var muligens ikke så bra for meg, å bo der.

    (For jeg hadde fått masse rynker osv., på haka osv., (når jeg brukte en kvisekrem).

    Dette var mens jeg jobba som butikksjef på Rimi Kalbakken.

    Noe jeg jobba som, fra høsten 2000 til våren 2001.

    Så jeg hadde litt komplekser, på grunn av det.

    Må jeg si.

    Og jeg så på dette som en slags skavank, som jeg burde prøve å fikse, før jeg liksom ble kjempe-utadvendt igjen.

    For å si det sånn).

    Og da, så ble det til, at jeg heller bestemte meg for, å ikke bryte fullstendig, med Rimi.

    Jeg tenkte, at andre folk var så flinke, når det gjaldt sånt.

    Så jeg fikk til en avtale, med distriktssjef Anne Kathrine Skodvin.

    Om at jeg skulle jobbe som Rimi-låseansvarlig, under studietiden, (bachelor i IT, ved HiO IU).

    For da kunne jeg beholde min Rimi-leilighet på St. Hanshaugen, under studietida.

    Og den leiligheten hadde en husleie, på cirka 3.000 i måneden, (på den tida), inklusiv strøm og vaskekjeller, osv.

    Og det var nok en del under markedsleie.

    (For å si det sånn).

    Og i forbindelse med disse ‘vilkår-diskusjonene’.

    Så fikk jeg også innvilget, at jeg bare hadde permisjon, (det første året av studietiden), som butikksjef.

    (I tilfelle det ikke funket med studier igjen.

    Etter ti år i Rimi.

    For Skodvin pleide å si til ledere som ville slutte, (ei Hilde på Rimi Munkelia), at det å jobbe på kontor, var dødskjedelig, osv.

    Så jeg var kanskje litt påvirka/programmert av den pratinga.

    Og derfor var jeg ikke sikker på at det å jobbe i andre bransjer, (siden at jeg var så vant med å jobbe som sjef for masse unge damer osv., i Rimi, (for eksempel på Rimi Bjørndal, da jeg var assistent der, fra 1996 til 1998)).

    Og i forbindelse med at vi diskuterte vilkårene for min studietid.

    Så sa Anne Kathrine Skodvin at jeg kunne velge mellom to lønns-ordninger.

    Enten 125 kroner i timen uten overtid.

    Eller en litt lavere timelønn, med overtid.

    Og da valgte jeg den første ordningen.

    Og det var egentlig dumt, (kan man vel si).

    For jeg likte best å jobbe seinvakter.

    Så da fikk jeg egentlig en lavere timelønn, (med den valgte lønnsordningen).

    Men da kunne ikke butikksjefene, (i de butikkene Skodvin satt meg til å jobbe i), klage, hvis jeg foretrakk seinvakter osv., (på lørdagene).

    (Tenkte jeg vel).

    Ellers ville de kanskje nekta meg å jobbe ekstra, (når jeg ønsket det).

    For å hindre at overtid-utbetalingene ble ‘trigget’.

    Noe den ble hvis man jobba mer enn tjue timer per fjortende dag.

    Eller hva det kan ha vært.

    (Dette er en del år siden nå.

    Så jeg husker ikke helt nøyaktig hvordan det var).

    Og da er det mulig, at jeg ved å velge 125 kroners-lønnsordningen.

    Ble en slags distriktssjef-assistent, (for Anne Kathrine Skodvin).

    (Noe sånt).

    For hu sendte meg for å hjelpe butikksjef Irene Ottesen, på Rimi Bjørndal, (ved siden av studiene mine).

    Men på en varetelling, (muligens i januar 2003, (hvis ikke det var høsten 2002)).

    Så brukte Skodvin meg, som en slags ‘fancy’ assistent, på Rimi Langhus.

    Og det var vel antagelig da, at Sølvi Berget, (assisterende butikksjef på Rimi Langhus), spurte meg, om de 30.000, (som var premien, fra Rimi Gullårer).

    Og jeg syntes bare at det var artig, hvis Rimi Langhus, gjorde noe morsomt, (uten meg), for de pengene.

    (For butikksjefer må uansett være som englebarn.

    Hvis de gjør noe sammen med butikken.

    Og jeg var da, (som nå), en ungkar.

    Og jeg likte egentlig å sjekke damer osv., på byen.

    Og det kunne jeg ikke gjøre, hvis jeg var ute, (eller på reise), med jobben.

    Så det var helt greit, hvis jeg slapp, å være med på sånt, (som var litt som noe slags pining for meg, som butikksjef), syntes jeg).

    Men da var Skodvin avvisende, da jeg spurte om disse pengene, (for Sølvi Berger/Rimi Langhus).

    (Skodvin misforstod kanskje, og trodde muligens at jeg ville ha disse pengene selv, (har jeg seinere tenkt).

    Og hvis det var sånn, at bare tre butikker vant.

    Så skulle vel premien vært 200.000 delt på tre.

    Det vil si 66.667 kroner.

    Men det ble ganske raskt til 30.000.

    Og de pengene forsvant vel muligens, de og, (virka det litt som, på Sølvi Berget, på nyåret, i 2003).

    Men sånn var det med bonusen, som jeg skulle fått, (som butikksjef på Rimi Nylænde), for år 2000.

    De inviterte meg til en pris-utdeling, som jeg ikke kunne dra på, på grunn av at jeg hadde jobb-vakt.

    Og da hadde butikksjef Anne Neteland, (på Rimi Kalbakken), sendt en annen butikksjef, (ei dame fra Rimi Veitvet eller Rimi Refstad, eller hva det kan ha vært), til min butikk.

    Og hu, (fra Rimi Veitvet/Rimi Refstad eller noe), skulle på pris-utdelingen.

    Og da sa jeg til henne, (hu skulle være i min butikk, i tre dager, eller noe).

    At hvis jeg vant, så skulle hu ta med min sjekk.

    Men jeg fikk ikke noe sjekk.

    Så hvis det var en sånn bonus/premie, på mange tusen kroner, i Rimi.

    Så ble visst alle til tatere, og så prøvde de, å lure hverandre, for å få kloa, i disse pengene, da.

    (Kunne det virke som).

    Så det var veldig ukultur, i Rimi, (de siste årene jeg jobba der), med mobbing og luring/svindel.

    (For å si det sånn).

    Men for meg så var det bare morsomt, hvis Rimi Langhus-folka, brukte Rimi Gullårer-premien, på noen reiser for eksempel, uten meg, (som begynte å studere igjen).

    Det unnet jeg de, (å ha det litt morsomt).

    (For å si det sånn).

    Det var mange flinke låseansvarlige der.

    (Unge, norske karer.

    De samme som ville ha bedriftsfotball-lag).

    Så det var sånn at man ble bortskjemt, (som butikksjef).

    Jeg ville egentlig ikke møte, de høye Rimi-herrer, (Rimi-regionsjef Steinar Ohr og Rimi-driftsdirektør Rune Hestenes), i butikken.

    (De pleide å dra innom mange av butikkene på 16. mai og lille julaften).

    Etter en episode, på Rimi Kalbakken, på 16. mai, i 2001.

    Så da fikk jeg bare de unge låseansvarlig-gutta, til å drive butikken, (Rimi Langhus), på lille julaften, i 2001.

    (Mens jeg selv tok avspasering).

    Og det funka vel bra, tror jeg.

    (Nå var det jo sånn, at jeg prøvde å gjøre en god jobb, som vanlig.

    Selv om jeg var på vei ut av Rimi.

    Så butikken skulle være full av varer, og alle bestillinger, (for jula), skulle være tatt.

    Så det var liksom ikke noe hokus-pokus, som disse behøvde å gjøre, (på Rimi Langhus, på lille julaften i 2001).

    For å si det sånn).

    Men jeg ser i artikkelen ovenfor, (fra Tvedestrandposten).

    At ei Karin Olsen, (som muligens er assisterende butikksjef), gjør et poeng av, at penge-premiene, den hadde de ikke sett noe til.

    Men som butikksjef, så var konkurranse-seieren, hoved-tingen, (vil jeg si).

    Det vil si æren og berømmelsen.

    For et sånt skrytebrev, fra Rimi-Hagen, som var en av Norges/verdens rikeste personer/forretningsmenn.

    Det måtte vel være bra å ha, selv hvis man søkte jobber i IT-bransjen, (skulle man vel tro).

    Ihvertfall når det gjaldt leder-jobber.

    Og hva med styre-jobber.

    Kanskje det hadde vært kult, å blitt en direktør-type, som var med i masse styrer, osv.

    Det var sånt jeg syntes, at var morsomt, med dette.

    (For det kunne lede til suksess og rikdom, (i forbindelse med karriere), seinere i livet).

    Men jeg har prøvd å få tak i disse papirene, (om min Rimi Gullårer-seier), i 10-15 år nå.

    Etter at jeg måtte rømme fra tingene mine, på Løvås gård i Kvelde, i 2005.

    Og det er visst helt umulig, (å få tak i bevis på at jeg, (som butikksjef på Rimi Langhus), vant den konkurransen).

    Men ellers hadde det skryte-brevet, (fra Rimi-Hagen), vært det kule, for min karriere osv., (i forbindelse med denne konkurranse-seieren), vil jeg si.

    For å dra på julebord osv. med butikkene som jeg var butikksjef i.

    Da måtte jeg liksom være veldig disiplinert og spille en etablert mann liksom, (selv om jeg var ungkar), og ikke prøve meg på kvinnfolka, i fylla, (som ‘vanlige’ ansatte, vel tildels kan gjøre, på jobbfester, osv.).

    Så jeg syntes bare at det var bra, hvis jeg slapp å være med på festene/reisene, (til Rimi Langhus), for disse pris-pengene.

    (Min mormor var fra dansk overklasse, og som barn så var problemet at vi fikk for mye mat, (og ikke for lite mat), syntes jeg, (på søndagsmiddager osv., hos min mors foreldre i Nevlunghavn).

    Og min fars slekt, var en industriherre-slekt, (med egen trevarefabrikk), og min farmor hadde alltid fulle matskap, og hu hjalp meg, sånn at jeg alltid fikk penger til mat, av min far, (jeg ble tvunget til å bo aleine fra jeg var ni år).

    Og min mor hadde visst gitt meg kjempemye brystmelk, som barn, (fortalte hu meg, ihvertfall en gang, under oppveksten).

    Så jeg var ung og sterk, på den tida jeg jobba som butikksjef, (må man vel si).

    Og min søster Pia hadde lært meg å lage kjøttdeig-retter, (og jeg lærte meg selv å lage biff-middager osv.), på Ungbo Skansen Terrasse, (hvor jeg bodde fra 1991 til 1996).

    Så jeg syntes ikke, at julebord-mat/Peppes Pizza-mat, (som butikksjef med jobben), var spennende liksom, (selv om det kunne være god/grei mat).

    Og jeg hadde alltid øl og sprit hjemme, (i leiligheten min), så gratis alkohol våkna jeg heller ikke så mye av.

    Men kvinnfolk/sex syntes jeg, (og synes fortsatt), at var veldig spennende.

    (Men som butikksjef, så kunne jeg ikke ta med kassadamene inn på do, og pule de liksom, (som kanskje en kassamann kunne gjøre).

    For da ville alle begynt å tiske, og det ville blitt dårlig arbeidsmiljø og sykmeldinger og det ene med det andre.

    Så noe sånt ville være veldig uprofesjonelt av meg, (siden at en butikksjef har personalansvar).

    Så å ta med kvinnfolk hjem, for one night stand, det kunne jeg gjøre, hvis jeg gikk ut, på en nattklubb, på fritida.

    Men helst ikke, hvis det var snakk om et julebord, og en av mine kassadamer/ansatte.

    Så jeg måtte legge bånd på meg, (og ikke være så på sjekkern), på julebord osv., (med butikken, som ungkar-butikksjef), da.

    Så jeg er kanskje fra overklassen, (siden at jeg synes at kvinnfolk/sex er mer spennende enn mat), da.

    Og ikke fra arbeiderklassen, (folk fra den klassen, synes kanskje, som tenåringer/ungdommer, at mat er mer spennende enn kvinnfolk, (men jeg syntes at det var omvendt, (ihvertfall som tenåring/ungdom), husker jeg)).

    Spesielt siden at jeg hadde fått problem med, noen rare rynker osv., (på haka), som jeg prøvde å finne en måte, å bli kvitt.

    (For jeg leste min fars bøker om selvrealisering, som tenåring.

    Og selvrealisering går ut på at man skal prøve å finne løsninger på problemer som kanskje hindrer en, i å bli rik og suksessfull.

    Og sånne rare rynker, (og andre skavanker), er muligens hindringer, som kan stoppe folk, fra å bli suksessfulle, da.

    For man har jo bare en sjanse til å gjøre et førsteinntrykk, (som de sier).

    Så selvrealisering går ut på, å kvitte seg med sine skavanker/uvaner, og så få suksess i livet, da.

    Men sånt, (som rynker osv.), kan også være flaut å snakke om, (må man vel si).

    Og norske damer, (på hudpleie-salonger osv.), de kan kanskje da bli som gamle gubber, og bli satt ut, (av at en mann ønsker å fikse sine rynker/skavanker).

    Og så begynner de kanskje å tulle/sabotere istedet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Denne butikksjefen, (fra Rimi Tvedestrand), har visst blitt roman-forfatter:

    https://arendalstidende.no/kultur/1417789/

  • Mer fra Norge

    På tirsdag, så dro jeg ned til Oslo, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Like ved Rema Signaturgården, (var det vel), så lå det, et ødelagt gatelys:

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    T-banevogna så ut som, at den ikke hadde blitt vaska, siden Ålesund brant, (for å si det sånn):

    PS 4.

    Jeg gikk av på Nasjonalteateret.

    For jeg skulle til Nav, i Sandvika, (med toget), for å legge inn en ny søknad, om sosialstøtte.

    (For det nåværende vedtaket.

    Gjelder bare ut januar-måned.

    For å si det sånn).

    Og da måtte jeg ha, en tilleggsbillett, (for sone 2V, heter det vel).

    Og det har jeg som oftest pleid å kjøpe, fra noen automater, som står, like ved rulletrappa ned til tog-plattformen.

    Men de automatene, har nå fått ny software.

    Og det nye dataprogrammet, har visst ikke et valg, for tilleggsbillett, (virker det som).

    (Så jeg måtte finne en av Ruter sine automater.

    Borte ved t-baneplattformene.

    For å få lagt en tilleggsbillett, på reisekortet, (som de sier).

    Dette kaltes vel ‘overgangsbillett’, i gamle dager.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    Enda mer om dette:

    PS 7.

    Det krydde av politi i Sandvika.

    En politibil stod ved togstasjonen.

    Og jeg gikk til Løkketangen Senter.

    (Hvor Nav holder til).

    Og to politifolk, (en mann og en dame), gikk inn døra der.

    Og da gikk jeg bort, til den andre enden av senteret.

    (For å legge et søknadsskjema osv., ned i bagen.

    Var det vel).

    Og da fulgte politifolka etter meg.

    I lag med to ‘tyttebær-politi’, (som min lagfører Bricen, fra førstegangstjenesten, kalte Securitas-vektere).

    Og så gikk de inn en dør, ved siden av en brillebutikk.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    PS 9.

    Enda mer om dette:

    PS 10.

    Og enda mer om dette:

    PS 11.

    Jeg gikk til biblioteket, for å fylle ut søknaden.

    (Siden at det pleier å være trangt og jævlig, på Nav.

    Kanskje fordi at de bare har åpent, i tre timer, (fra 11 til 14).

    Og negerdamene pleier å lage propp, foran ‘den russiske postkassa’, til Nav, osv.

    For å si det sånn.

    Og det er nesten sånn, at negerungene flyr, mellom beina på folk der, noen ganger.

    Må man vel si).

    Og etter at jeg fylte ut søknaden.

    Så satt jeg meg, for å søke litt, på internett-PC-ene.

    (For min tidligere sjef, (hos Norsk Hagetidend), Knut Lønø er visst død.

    Og da hadde jeg tenkt til å lese, en nekrolog, i Akershus Amtstidende, var det vel.

    Og den må man på biblioteket for å lese, (hvis man ikke er millionær, og har råd til å abonnere på alle avisene i landet, da).

    Og det var også noen artikler om min ‘bonus-bror’ Jan Snoghøj, som Nasjonalbiblioteket nettopp har digitalisert.

    For å si det sånn).

    Og da jeg var ferdig, så slo jeg hue, i en lampe.

    Så her har de laget en ‘surfe-avdeling’, for dverger, (kan det virke som).

    (Selv om dette var i andre etasje.

    Og det står på et skilt, at i andre etasje, så er det ‘voksen-avdeling’.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    PS 13.

    Det at bibliotekene nå har egne avdelinger, for voksne.

    Det må man vel si, at er del av, en slags ‘russifisering’, av samfunnet.

    Tidligere var samfunnet mest for de voksne/myndige, (må man vel si).

    Og så hadde de kanskje egne barneavdelinger osv., på bibliotekene.

    Men nå har visst ungene kapret bibliotekene, fra de voksne, (kan det virke som).

    (Noe sånt).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Jeg skulle ha nytt tastatur.

    (For det gamle var rimelig slitt.

    Dette var et tastatur jeg kjøpte, for en drøy femtilapp vel, på Asda Walton, i 2017).

    Og jeg så tilfeldigvis, (fra toget), at de hadde Elkjøp, på Skøyen.

    Så jeg gikk av toget der.

    Og jeg tenkte, (på plattformen), at de burde ha skiltet, til utgangen.

    For jeg var en del, på Skøyen, på midten/slutten av 80-tallet, osv.

    (Noen ganger i lag med min kamerat Kjetil Holshagen.

    For vi pleide å handle ‘elektronikk-ting’ hos Frithjof Arngren.

    Dette, (elektronikk), var en hobby som egentlig var Kjetil Holshagen sin.

    Men som jeg også begynte med, etter at jeg ble kjent med han, (rundt 1984, kan det kanskje ha vært).

    (Onkel Håkon dro meg en gang med, (noen måneder/år før jeg ble kjent med Kjetil Holshagen), til en ‘elektronikk-gubbe’, på Nesbygda.

    Og jeg fikk da en gammel vippebryter, (var det vel).

    Og jeg hadde også to transformatorer, (en til et togsett som jeg fikk av onkel Martin på midten av 70-tallet, og en til et Lego-togsett, som jeg fikk i julegave av min far, på begynnelsen av 80-tallet).

    Og jeg hadde også noen lommelykt-lyspærer, osv.

    Disse ‘elektronikk-tinga’, lå sammen med masse andre ting, som jeg hadde, i en kasse, (som min far hadde laget, på trevarefabrikken, (Strømm Trevare), som min farfar bygde, på 60-tallet), under senga, på det minste soverommet mitt, i Leirfaret)).

    Men på 80-tallet, så var Skøyen stasjon gul.

    Og nå var det noen mørke bygg der.

    Så jeg fant jo fram.

    Men det var ikke lett å se, (med en gang), hvor man skulle gå, fra plattformen.

    (Vil jeg si).

    Og derfor mista jeg retningssansen litt.

    (For å si det sånn).

    Og jeg havna borte ved Orkla.

    Før jeg klarte å se, (da jeg så mot togstasjonen), at jeg gikk feil vei.

    Og så gikk jeg tilbake igjen, og bort til Elkjøp, da.

    Men der hadde de bare dyre tastatur.

    (For å si det sånn).

    I høst, så ‘streika’ scrolle-hjulet, på den gamle datamusa mi.

    (En jeg kjøpte i 2015 deromkring vel).

    Og jeg søkte på nettet, (på Prisguiden.no eller en lignende tjeneste), og fant ut, at Elkjøp solgte datamus, (av merket Advent), for 25 kroner.

    Og jeg dro til Elkjøp Ullevål.

    For å kjøpe en av de.

    Og det var vel tilbud, (sånn som jeg husker det).

    Disse datamusene kosta til vanlig, cirka 50 kroner, vel.

    (Noe sånt).

    Men da skulle man vel tro, at Elkjøp også ville ha, noen billige tastatur, (av samme merke), til cirka 100 kroner.

    (Jeg husker, at jeg lurte på, om jeg skulle kjøpe meg et norsk tastatur, (istedet for mitt engelske, fra Asda Walton).

    Da jeg bodde i Trondheim, (hvor jeg bodde vinteren 2018).

    Og da hadde Clas Ohlson Solsiden Senter, (hvor jeg kjøpte en musematte), flere forskjellige tastatur, som alle kosta rundt 100 kroner, husker jeg).

    Men de hadde bare dyre tastatur, (som kosta 500 kroner og sånn), på Elkjøp Skøyen, såvidt jeg kunne se.

    Jeg husker fra da jeg kjøpte en Grundig-TV, på Elkjøp Carl Berner, mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, (noe jeg jobba som fra høsten 1998 til høsten 2000).

    Da sa Elkjøp-selgerne, til en kunde, at Grundig-TV-en hadde så dårlig lyd.

    Men det var sprøyt, (vil jeg si).

    (Grundig er et kjent merke.

    Og de prøvde vel å ‘lure’ kunden, til å kjøpe en annen/dyrere TV, (en EMV-vare vel), som de tjente mer på).

    Så jeg henvendte meg ikke, til Elkjøp-selgerne.

    Men jeg prøvde å søke, på noen laptop-er, som stod utstilt der.

    Og for å kjøpe et billig tastatur, (på Elkjøp), så måtte man visst til Drammen.

    (Fant jeg ut, på en laptop, som hadde en Safari nettleser.

    Så det var muligens en Apple-laptop.

    Og jeg fikk ikke til, å skru av Safari igjen.

    Så Mac-datamaskiner, (eller hva de kalles nå), er ikke så brukervennlige, (virker det som).

    Noe sånt).

    Så jeg bare gikk derfra.

    Og så dro jeg til Clas Ohlsson Oslo City.

    Hvor de hadde et kjempebra tastatur, (som tidligere hadde kostet 149.90), på tilbud, til 59.90.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Her er mer om dette:

    PS 16.

    Enda mer om dette:

    PS 17.

    De billige tastaturene, på Clas Ohlson, stod det ‘husk batteri’ under, men det var tull, (for disse tastaturene hadde ledning, (og var ikke trådløse), for å si det sånn):

    PS 18.

    Jeg hadde fått en tilbudsavis, fra Meny, (i posten).

    De hadde tikroners-tilbud, i forrige uke, (og også uka før vel).

    Så jeg dro også innom Meny-butikken, på Oslo City.

    (For å spare noen skillinger).

    Og chillinøttene, (som da ble nesten halv pris, av Kiwi sin pris), lå i et display, hvor ingen hadde rydda, siden Ålesund brant.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Her er mer om dette:

    PS 20.

    Rema Ensjø var igjen, (som på nyttårsaften), utsolgt for Prima kjøttdeig:

    PS 21.

    Jeg dro hjem med Rema-maten osv., (og spiste middag).

    Og så dro jeg til Kiwi Hegdehaugsveien.

    Og der hadde de tatt inn litt lite First Price-cola.

    (Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Her er mer om dette:

    PS 23.

    Da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, (noe jeg jobba som fra høsten 1998 til høsten 2000).

    Så sa assisterende butikksjef Wenche Berntsen, (var det vel), til distriktsjefen, (må det vel ha vært).

    At: ‘Her rydder vi hyller mens vi setter opp varer’.

    (Noe sånt.

    En rutine de vel må ha begynt med, etter at jeg ble sykmeldt, for å operere kneet, (på Aker Sykehus), våren 1996.

    For før det, så rydda jeg hele butikken, (jeg ‘shinet’ hyllene, til Matland/OBS Triaden/hypermarked-standard), hver ettermiddag/kveld, (uansett om det var varedag eller ikke).

    Husker jeg.

    Og like før jeg ble friskmeldt, så ble jeg sendt, (av distriktssjef Anne Kathrine Skodvin), til Rimi Bjørndal.

    For å jobbe i en stor Rimi-butikk, i et par år.

    Før jeg fikk bli butikksjef.

    For å si det sånn).

    Og da mente vel Wenche Berntsen, at de som satt opp varer, også tok med seg løs/’halv-løs’ papp, som lå i hylla.

    Men det gjør de visst, ikke på Kiwi Hegdehaugsveien.

    (Kan det virke som).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Her er mer om dette:

    PS 25.

    Hermetisk mais og hermetiske tomater, selger forresten mye, i Norge.

    (Husker jeg, fra da jeg jobba som Rimi-leder.

    Noe jeg jobba som, fra 1994 til 2004).

    Så det er mulig, at de har rydda papp, når de satt opp varer.

    (For å si det sånn).

    Men det ser litt glissent ut, i hylla.

    Så her har noe gått galt, (når det gjelder bestillingene), må man vel si.

    Og denne butikken kunne kanskje også hatt, en ‘pappe-rutine’, som vi hadde, på CC Storkjøp, (i Drammen), hvor jeg jobba fra høsten 1988 til høsten 1989.

    Da gikk en person rundt, (på en slags runde), i butikken, med en handlevogn, en halvtime før stengetid, kanskje.

    Og tok med seg alt av løs/’halv-løs’ papp, som lå og fløyt, her og der.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Hvis jeg hadde hatt så mye pinnekjøtt igjen, (etter jula), som Rimi-butikksjef, så hadde jeg nok fått sparken, (hvis jeg skulle tippe):

    PS 27.

    Man kan også se, (på bildet ovenfor).

    At de som jobber, i denne butikken, ikke har gått på handel og kontor/handelsgymnas, (eller noe lignende).

    For den plakaten, som det står: ‘50%’ på.

    Den er skrevet, med ‘rødruss-skrift’, liksom.

    (Det vil si, av noen, som ikke har hørt om plakattegne-kurs.

    For å si det sånn).

    Og de har visst også bare brukt, en vanlig ‘bladretur-tusj’, (som jeg mener å huske, at butikkene pleide å ha, for å skrive på noe greier, på bladretur-eskene).

    Og ikke en ordentlig plakat-tusj, (som Rimi hadde stående to ‘karuseller’ av, med forskjellige tusjer i, og man skulle fylle blått eller rødt blekk, i disse karusellene, når tusjene begynte å bli tørre).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 28.

    Som jeg har blogget om, mange ganger tidligere.

    Så pleier First Price sjampo-flaskene osv., ofte å begynne å lekke.

    (På den forrige handlerunden.

    Så så det ut som, at First Price-sjampoen, på Kiwi Sorgenfrigata, var tukla med, sånn at den skulle begynne å lekke.

    Noe jeg blogga om).

    Og jeg kjøpte sånn billig First Price Bodylotion, (på Kiwi Hegdehaugsveien).

    (For jeg pleier å bruke den, under shave gel-en, når jeg barberer meg.

    For å få mindre ‘razor-burns’.

    For å si det sånn).

    Og den body lotion-flaska, (av merket First Price), begynte å lekke, mens den lå, i handlevogna.

    Og kassadama hilste på meg.

    (Dette var ei som minna litt, (i væremåten), om ‘min’ kassadame Ingunn.

    Som jobba på Rimi Langhus, da jeg var butikksjef der, (noe jeg var fra våren 2001 til sommeren 2002)).

    Og jeg måtte spørre henne, om hu hadde, noe tørkepapir.

    (Noe hu fant, (i kassa si), etter litt nøling).

    Og så tørka jeg bort body lotion, fra Omo Ultra Refill-pakka, osv.

    (For det dukka opp så mange kunder, bak meg i køen.

    Og de har tidligere ‘kvema’ rundt stengetid, i den butikken, (ved å kjøre ned et gitter, to ganger, både når jeg gikk inn i butikken og når jeg gikk ut).

    Så jeg gadd ikke å hente nye varer, (for det hadde blitt så svett/klamt, for da måtte jeg gått forbi så mange kunder, osv.).

    Vanligvis så skulle butikkdama, (som stod i kassa istedet for å sitte), har ropt på en kollega, som kunne ha henta nye varer.

    Men så bra kundeservice har visst ikke Kiwi.

    For å si det sånn).

    Og jeg klagde til kassadama.

    Jeg forklarte at jeg hadde klaget på First Price Shampoo-emballasjen osv., på Kiwi Sorgenfrigata.

    Og da sa kassadama, at: ‘Men dette er First Price’.

    (Hu snakka ‘Queen’s English’, som de sier.

    Det vil si at hu hadde en veldig snobbete uttale).

    Og da måtte jeg forklare, at First Price var Kiwi/Norgesgruppen sin egen merkevare.

    Noe vel kassadama måtte ha visst om/skjønt, (siden at hu jobba for Kiwi/Norgesgruppen), for å si det sånn.

    Så hu kvema fælt, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 29.

    Her er mer om dette:

    PS 30.

    Hu kassadama Ingunn, fra Rimi Langhus.

    Hu fortalte meg en gang, (av en eller annen grunn).

    (Dette kan muligens ha vært, mens jeg jobba som låseansvarlig der, (ved siden av studier på HiO IU).

    Noe jeg jobba som, fra våren 2003 til høsten 2004).

    At hu hadde gått i samme klasse, som den kjente fotballspilleren Martin Andresen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 31.

    På veien hjem, så la jeg merke til, at noen, (av mine naboer), bare har lagt søpla si, på bakken, foran ‘Mars-søppelkassa’, (noe jeg også har blogga om, i ‘Mer fra Bekkestua’):

    PS 32.

    Mer om Kiwi/Norgesgruppen sin dårlige ’emballasje-patent’: