johncons

Stikkord: Mobilbilder

  • Mer fra Norge

    Etter at jeg hadde vært på Mega Tøyen og Kiwi Ensjø, på onsdag 25. september.

    (Noe jeg har blogget om her:

    https://johncons-blogg.net/2019/11/mer-fra-norge_16.html).

    Så gikk jeg, til Rema Ensjø, (rett over gaten for Kiwi Ensjø).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Rema Ensjø var utsolgt, for billige karbonader, og derfor dro jeg heller, til en annen Rema:

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Det er gakke vi som bestiller:

    PS 4.

    Noen har brukt Rema Parkveien sin sykkel-parkeringsplass som søppeldynge, (kan det virke som), og da skal vel fru Blom (eller Ola og Kari Nordmann), si fra liksom, til kassadama, som så sier fra til sjefen, (for å si det sånn):

    PS 5.

    Rema Parkveien var også utsolgt for billige karbonader, så det ble ikke noen handel der heller:

    PS 6.

    Da jeg jobba i butikk, (fra 1988 til 2004), så var tiggere noe som gikk rundt, (og tagg om småpenger eller sigaretter).

    (Vil jeg si).

    Men i våre dager, så sitter visst tiggerne, utafor butikkene, osv.

    (Som her utafor Rema Parkveien).

    Og det er det vel ingen butikker som ønsker, (å ha en tigger sittende utenfor), hvis jeg skulle tippe.

    (For det blir vel cirka, som med de ‘ludderne’, i Kiel, som står utafor butikkene, og røyker, (som jeg blogga om for noen dager siden).

    De skremmer bort kundene, (sånn at man får mindre omsetning).

    For å si det sånn).

    Så da er det kanskje litt rart, hvis tiggerne tørr å sitte sånn.

    (Må man vel si).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    PS 8.

    På bildet ovenfor.

    Så kan man se, at Rema har en rampe, i en trapp.

    Og man burde kanskje kunne forlange, av en bra butikk, at de har inngang, på bakkenivå.

    (Noe sånt).

    For da jeg gikk inn der, så møtte jeg, tre unge damer.

    Og ble gående, i den rampa der.

    Så det blir kanskje litt russisk, med rampe i trapp.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    Til og med måkene mister appetitten av Rema-maten:

    PS 11.

    På Rema Sporveisgata.

    Så hadde de flere vogner, med nedprisede varer.

    Dette er vel snakk om hyllevarmere, som Rema har tatt ut av sortimentet, (for å istedet få inn andre varer).

    Og da jeg jobba, som Rimi-leder, (fra 1994 til 2004).

    Så måtte vi jobbe med sånt, hver dag/uke.

    Og det er en kunst, (må man vel si), å få hyllene/butikkene ryddige.

    Det er flere måter å gjøre dette på.

    Man kan få leverandøren, til å ta varene, i retur.

    (Dette avtales isåfall, av hovedkontoret, (med leverandørene).

    Og så gir hovedkontoret beskjed, til butikkene.

    Om hvordan dette skal gjøres).

    Eller man kan bruke ‘butikk-genene’ sine, og være litt kreativ.

    Sånn at man får plass til både den gamle og nye varen, i hylla.

    Og så når den siste varen, (av den som går ut), er solgt.

    Så setter man en annen vare, (av de som ikke har gått ut), på den plassen.

    Dette kan gjøres smidig.

    (For eksempel at den nye varen får tre faceinger/plasser.

    Og den gamle varen får en faceing/plass.

    For å ta et eksempel.

    Og når da den siste, av de utgående varene, er solgt.

    Så får den nye varen fire faceinger/plasser.

    Og man tar bort labelen, til den gamle varen, (som da har stått i label-listen en stund, med innbrettet bestillingsnummer)).

    (For eksempel i forbindelse med at man bestiller varer, (før dette ble overtatt av butikkdata-systemet).

    For da la man godt merke til, om det var noen innbrettede labeler, (som ikke hadde noen varer bak seg lenger), osv.

    For å si det sånn).

    Da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Nylænde, (fra 1998 til 2000).

    Så sa jeg til de ansatte, at hvis vi fikk inn varer, (fra grossisten), som ikke hadde noen plass i hylla.

    Så skulle de sette de vare-eskene, (i en stabel), utafor kontoret.

    (Inne på lageret).

    Og så tok jeg selv, en kikk, på hylla.

    Og fant en smidig løsning.

    (Siden at jeg hadde litt erfaring, i å jobbe med, å finne plass til nye varer, fra tidligere år.

    For å si det sånn).

    Sånn at vi både fikk inn den nye varen, (i hylla), og fikk solgt ut den gamle varen.

    For å si det sånn.

    Hvis jeg hadde satt de gamle varene, i handlevogner, og prisa de ned, til halv pris.

    Så ville jeg nok fått sparken, (hvis jeg skulle tippe).

    Det blir jo som det jeg skrev, i bloggposten som jeg linker til, øverst i denne bloggposten.

    At det blir som at det står gjenglemte vogner, med papp, i butikken.

    Og da lærte vi, (på Rimi Nylænde, da jeg jobba som vanlig butikkmedarbeider der, (noe jeg gjorde fra 1993 til 1994)), at vi skulle rydde bort disse vognene, selv om det var en kollega, som hadde glemt å rydde etter seg, (før han/hun gikk hjem, når det var vaktskifte).

    (For å si det sånn).

    Og det blir jo som da jeg satt igjen vogna mi, (i PS 2), på Rema Ensjø.

    Siden at de var utsolgt, for billige karbonader.

    Men det er butikken sin jobb, å bestille inn nok varer.

    Så det å sette igjen vogna sånn, er en moderne måte, å klage på, som Ola og Kari Nordmann benytter seg av, husker jeg fra da jeg jobba, på Matland/OBS Triaden, (hvor jeg jobba, fra 1990 til 1992).

    Når de butikkansatte finner den forlatte vogna.

    Så tenker de, hva har vi gjort galt nå.

    (Hvorfor var denne kunden misfornøyd).

    Og så skjerper de seg kanskje.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    PS 13.

    Så det at butikken får inn, en ny vare.

    (Noe som hovedkontoret bestemmer.

    Og som grossisten sender til butikken automatisk).

    Det kan man se på, som en slags ‘case’.

    Og når resultatet blir sånne handlevogner, (med nedprisede varer), som står i veien for kundene.

    Så må man nok si, at her var det en butikkleder, som fikk stryk-karakter, (på et case), da.

    (For å si det sånn).

    Unntaket er muligens, hvis det er snakk om jule/påske-marsipan.

    For den kommer aldri så langt, som inn i hylla.

    Og den skal man så prise ned, etter jul/påske.

    Og da havner den ofte, i en handlevogn.

    (Selv om jeg noen ganger, (husker jeg), brukte en sjokk-selger, (som det før hadde stått julevarer i), til å ha nedprisede julegodterier i, (i januar-måned).

    På Rimi Nylænde.

    Da jeg jobba som butikksjef der).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Det jeg skrev om innbrettet bestillingsnummer ovenfor.

    (For varer som skulle ut av sortimentet).

    Det var litt feil, (kom jeg på nå).

    Varer som skulle ut av sortimentet, fikk ny label, (sendt fra hovedkontoret), uten bestillingsnummer, (med et blankt felt, der bestillingsnummeret vanligvis stod).

    (Jeg vet at man nå har ‘quarts-labeler’.

    Så jeg forklarer bare om hvordan dette ble gjort tidligere.

    Når butikkene hadde papir/kartong-labeler).

    Men når det gjaldt varer, som det var mye av, på topphylla.

    Så pleide jeg noen gang, (som butikkleder/butikksjef), å brette inn bestillingsnummeret, på labelen, til den varen.

    For hvis det da ble tomt i hylla.

    Så ville noen da ta ned den varen, fra topphylla.

    (Hvis en kunde klagde på at det var tomt i hylla.

    Eller helst litt før.

    For eksempel i forbindelse med at man bestilte varer.

    Så kunne man også ta ned litt fra topphylla, for eksempel.

    Litt avhengig av hvor kaos det var der.

    Noe som kunne avhenge av butikk-størrelse, osv.

    Og om man tok seg god nok tid, med bestillingene.

    Så jeg pleide faktisk, (på Rimi Nylænde), å bestille dagen før.

    Sånn at jeg hadde god tid, med bestillingen.

    Og ikke måtte stresse, fordi at jeg skulle rekke, en ‘dead-line’.

    For å si det sånn).

    Og den varen ville da ikke, gå ut på dato.

    Noe som fort kunne skje, (selv for tørrvarer), hvis man bare lot noen esker, ligge oppå topphylla, for lenge.

    (Man kunne også, (i større butikker), sette noen, til å rydde ned, fra topphyllene.

    Men man måtte liksom finne, en løsning, som passet, for ens butikk, da.

    Når det gjaldt rutiner, osv.

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    På Rema Sporveisgata, så var de også utsolgt, for billige karbonader:

    PS 16.

    Siden at dette, (Rema Sporveisgata), var den tredje Rema-butikken, som var utsolgt, for billige karbonader.

    Så var jeg litt lei.

    Og jeg så, en ‘filur’, som stablet fersk fisk.

    (Noe sånt).

    Han hadde en svart t-skjorte, (med trykk/mønster), på seg.

    Og for alt hva jeg visste, så kunne det godt ha vært, en av Rema sine uniformer.

    For Rema hadde grå hettegensere, som uniformer, (muligens ferie-uniformer), for noen måneder/år siden.

    Så det kunne godt hende, (for alt hva jeg visste), at de også hadde hatt sorte t-skjorter, som uniformer, en ferie.

    (Noen ansatte vil da kanskje gå med disse ‘ferie-uniformene’, (eller hva det er), også seinere.

    Må man vel si).

    Og jeg så ikke hele personen, (mens han stabla fisk).

    (For å si det sånn).

    Og vedkommende mente at han jobba der, (da jeg spurte).

    (Jeg studerte t-skjorta til personen, etter at han snudde seg.

    Men jeg kunne ikke se noe Rema-logo eller navnskilt, på vedkommende.

    For å si det sånn).

    Og jeg klagde på at det hadde vært utsolgt for Prima karbonader, i tre Rema-butikker.

    Og vedkommende sa da, at de til enhver tid var utsolgt for flere hundre varer.

    Men det må ha vært noe slags tull/kverulering, (må jeg si).

    For hvis en butikk er utsolgt er utsolgt, for mange hundre varer.

    Så får butikksjefen sparken, (vil jeg si).

    Ihvertfall ville jeg fått det, da jeg jobba som Rimi-butikksjef.

    (Vil jeg si).

    Dette må ha vært snakk om varer, som har fått nytt bestillingsnummer, (fordi at de har fått en litt større eller mindre emballasje for eksempel), isåfall, (og at disse så blir ramset opp som utsolgt, på butikkdata-systemet).

    (Noe sånt).

    Hvis det var en vare, som vi ikke hadde, (på Rimi).

    Så måtte vi Rimi-butikklederne finne ut grunnen, (husker jeg).

    (Det var som regel bare å kikke på fakturaen.

    Så stod det grunnen der, til at grossisten var utsolgt.

    Og det pleide også å stå, (på fakturaen), når denne varen ville dukke opp igjen.

    For å si det sånn).

    Så dette virka, som en helt ‘random’ person nesten, som stod og lot som, at han var, en butikksjef/franchise-tager.

    (Noe sånt).

    Det var kanskje en fra et fiskemat-firma, som kvema, (tenker jeg nå).

    (For en butikkleder ville vel hatt Rema-uniform på seg.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Rimi pleide noen ganger å ha egne sommerferie-uniformer.

    Det var snakk om tennis-skjorter, med røde, blå og hvite striper.

    (Mener jeg å huske).

    Dette var mens jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    (Noe jeg jobba som fra våren 1996 til høsten 1998).

    Og de sommer-uniformene, ligna ikke, på de vanlige lyseblå skjortene, som Rimi da hadde, som uniform.

    Og enkelte, (som Marit på OBS Triaden), brukte olabukse, (istedet for uniforms-bukse), på jobb.

    Så i butikk, så er det ikke som i militæret, hvor alle uniformene var grønne.

    (Ihvertfall så var det sånn, da jeg var, i infanteriet.

    Jeg var juli 1992-kontingent).

    Og å begynne å ‘strekke’ en ansatt, fordi at han ikke har navnskilt.

    (Som kunde).

    Da måtte man ha kjefta, nesten hver gang man handla.

    (Vil jeg si).

    Så det med navnskilt, har sklidd ut fælt, (vil jeg si).

    Da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, (fra 1998 til 2000).

    Så pleide jeg å se an de ansatte, (og om de hadde på seg navnskilt), når de kom på jobb.

    (Sånt var det mye fokus på, i militæret.

    Så det er mulig at det var en vane jeg hadde derfra.

    Noe sånt).

    Og hvis de manglet navnskilt, så lagde jeg med en gang, et nytt til de.

    (Nettopp fordi at kundene liksom er kongen.

    Og liker at de ansatte har navnskilt.

    Må man vel si).

    Men i våre dager, så har nesten ingen navnskilt lenger, (i matbutikkene), er mitt inntrykk.

    Men det er kanskje ikke så lett, for butikklederne.

    De av den gamle skolen, ville da kanskje strekke de ansatte, for å ikke ha på seg navnskilt.

    Men i en Rimi-internavis, (fra våren 2000, var det vel), så stod det, at butikklederne, ikke skulle være som et ‘butikk-politi’, som liksom arresterte de ansatte.

    Så sånt må nok tas på personalmøter, i våre dager.

    Og da må butikklederen si, at: ‘I noen butikker, (for eksempel Rema Stjørdal, OBS Vinterbro eller Ullared), så går alle de ansatte alltid med navnskilt, hvorfor tror dere at de er så flinke med det?’.

    Og da liksom programmerer man de ansatte.

    For det finnes ikke noe fasit-svar.

    Men man vil at de ansatte skal finne på en grunn selv.

    (Og skriver ned alle grunnene, som blir sagt, på en tavle, (mens de er sånn ‘halleluja’).

    Før de går videre til neste ‘hjernevask-punkt’.

    For å si det sånn).

    Eller, man vil egentlig bare at de ansatte skal gå med navnskilt.

    Og ‘driter i’ grunnen.

    Og så får man de ansatte, til å programmere seg selv, til å gå med navnskilt, (ved å spørre på den nevnte måten), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Rimi hadde noen sånne ‘mystery shopper’-folk, som de sendte rundt, i butikkene.

    Og jeg lurer på om et av deres sjekkpunkter, var om de ansatte, hadde på seg navnskilt, (eller ikke).

    (For å si det sånn).

    Og det var vel også sånn, at Magne Winnem, (min tidligere russekamerat som også var butikksjef på Rimi Munkelia), var litt sånn ‘halleluja’, når det gjaldt navnskilt.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Det var også sånn, at i forbindelse med kampanjer.

    Så skulle butikk-folka, ha på seg, spesielle t-skjorter.

    I en uke eller to.

    (Uten at jeg husker akkurat hvilke kampanjer dette var snakk om nå.

    Men dette var mens jeg jobba, som leder, i Rimi.

    Noe jeg jobba som, fra 1994 til 2004.

    For å si det sånn).

    Og noen studenter, (for eksempel).

    (Som bare jobba nå og da).

    De kunne da finne på, å dukke opp, (på jobb), i disse ‘kampanje-uniformene’, lenge etter, at den aktuelle kampanjen, var ferdig.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    En løsning på navnskilt-problemet, kunne kanskje vært vaskbare navnskilt, som var limt fast, til uniforms-skjorta.

    Men det hadde kanskje blitt dyrt

    (Og det hadde kanskje ødelagt, de andre klærna, i vaskemaskinen.

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Man kunne kanskje, ha sydd på, en navne-lapp, på uniforms-skjorta.

    Sånn som vel befal/offiserer har, i militæret.

    (Hvis jeg ikke husker helt feil.

    Hm).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    På fotball-trøyer, så står jo navnet, til fotballspilleren, ofte på skjorta.

    Og sånn kunne kanskje også butikk-uniforms-skjorter, ha vært.

    (Siden at de butikk-ansatte, veldig ofte glemmer, å bruke navnskilt, (i våre dager).

    Må man vel si).

    Hvis ikke det hadde blitt litt dyrt, med en sånn løsning.

    For hvis man har vaskekjeller, (som jeg hadde, da jeg leide hybelleilighet, (på St. Hanshaugen), av Rimi).

    Så kan man ikke vaske, hver dag, (for å si det sånn).

    Så da må man muligens ha 5-6 skjorter, (hvis man jobber heltid).

    For man må da strengt tatt ha, en skjorte, per dag.

    Fant jeg etterhvert ut.

    (Ihvertfall i veldig hektiske butikker).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    På Rema Industrigata, (som er en liten og trang Rema-butikk, må man vel si), så hadde de også satt nedprisede varer, i en handlevogn, (istedet for å bruke hue, når de fant plass til nye varer):

    PS 24.

    På bildet ovenfor.

    Så kan det også se ut som, at har en eller annen form, for lekkasje, (fra brus/øl-skap).

    Så det burde de kanskje ringt et eller annet firma angående.

    (Hvis det ikke bare, er noe midlertidige greier.

    Hm).

    Eller når det gjelder brus/øl-skap, så var vel det, noe som butikkene, fikk gratis, fra Ringnes og Coca-Cola.

    Så hvis det er noe slags lekkasje, fra et sånt skap.

    Så kan antagelig butikken, bare ringe Ringnes, (eller eventuelt Coca-Cola), og få et nytt skap.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Her burde de muligens ikke rive i papp/papir-mellomlegget.

    (Når de rydder hyller).

    For det blir da seende stygt ut etterhvert.

    (Husker jeg at vår Ringnes-konsulent Kjell, (som ligna på Steinar hos Nav Sandvika), ‘babla’ om.

    En gang på midten av 90-tallet.

    På Rimi Nylænde).

    Og den plasten, (som man kan se til høyre på bildet).

    Den burde man nesten fjerne helt, før man begynner å plassere pallen.

    (Vil jeg si.

    Ihvertfall som en hovedregel.

    For når man skal flytte på pallen.

    Så burde enten all plasten være på pallen, (sånn som den var, da man fikk den, fra grossisten).

    Ellers så burde all plasten fjernes.

    Vil jeg nesten si).

    For den plasten, kan ellers, henge seg fast, i ‘alt mulig’.

    (For den er ganske klebrig.

    Sånn som jeg husker det).

    Og ting kan rase ned, (og bli ødelagt/lage rot).

    (For å si det sånn).

    Og hvis plasten henger seg fast, i noe som ikke faller ned, (som en metall-hylle/reol).

    Så må man ofte bruke, unødvendig mye krefter, for å sette på plass pallen.

    Siden at plasten noen ganger henger seg fast, som noe slags superlim, (eller noe i den duren).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Her er mer om dette:

  • Mer fra Norge

    På onsdag 25. september, så dro jeg ned til Oslo, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Rødruss-skrift, (det vil si luguber plakat), og ‘merksnodig’ tilbud fra Narvesen Bekkestua:

    PS 2.

    Jeg har lest et sted, at i Russland, så spiser de iskrem utendørs, hele året.

    (Noe de forresten også gjorde i Trondheim.

    Må jeg nesten si.

    Ihvertfall så annonserte de, (på kioskene sine plakatbukker), at de hadde fått inn årets iskrem der, mens det fremdeles var snø og minusgrader, (i mars/april-måned).

    Sånn som jeg husker det).

    Og denne dagen, (25. september), så hadde jeg på meg, den tjukkeste jakka mi.

    Så det hadde begynt å bli kjølig, (noen dager tidligere).

    Så kakao hadde kanskje vært en bedre vare, å hatt tilbud på, (for Narvesen Bekkestua).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg har ikke reservert meg mot reklame.

    Så jeg hadde sett, i en tilbudsavis, at de hadde tilbud, på kjøttdeig, på Mega.

    Og siden at jeg jobba, hos Det Norske Hageselskap sitt lager, på Tøyen, (som del av en praksisplass, (fra Arbeidsformidlingen), hos Norsk Hagetidend, (på Grønland), høsten 1990).

    Så huska jeg, at de hadde Mega, på Tøyen.

    Så jeg gikk av t-banen der, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Man kan vel si, at de ansatte der, (på Mega Tøyen), mangler litt ‘butikk-gener’, siden at de visst ikke plukker opp varer, som har falt ned på gulvet:

    PS 5.

    Bon-Bon-fabrikken har visst blitt ødelagt i en atomkrig, (eller noe lignende):

    PS 6.

    Denne ‘plakkisen’ så ikke særlig kundevennlig ut, må jeg si, (folk vet nok egentlig at det ikke er lov å ta med hunder inn i butikken, hvis jeg skulle tippe):

    PS 7.

    Å ha nedprisede varer liggende i en handlevogn, (som her på Kiwi Ensjø), ser lugubert ut, (må man vel si):

    PS 8.

    Sånne handlevogner, med nedprisede varer, (som i PS-et ovenfor).

    De blir ofte satt, på plasser, som egentlig ikke, er faste aktivitetsplasser.

    Så det blir nesten som at det står, en vogn med papp der, (som noen har glemt å ta inn på lageret), for å si det sånn.

    Og det lærte vi, på Rimi Nylænde, (hvor jeg først jobba som vanlig butikkmedarbeider, fra høsten 1993), at vi skulle være flinke til, å rydde bort.

    Også selv om det var noen andre, som hadde glemt å rydde etter seg.

    (Dette ble sagt på et personalmøte, en eller annen gang i 1993 eller 1994, (av ei assisterende butikksjef-Hilde, som bodde på Trosterud eller Haugerud, eller noe i den duren).

    For å si det sånn).

    For ellers så likte ikke kundene, å handle, i butikken.

    (Siden at det da ble trangt og jævlig, å handle der.

    Eller hva man skal si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Denne butikken har også en sånn ‘Dronning Sonja-hylle’, som jeg har kalt det tidligere, (for skøy).

    (Det vil si, at hylla er for lav.

    Sånn at man liksom må slåss, (mot hylla), for å få ut varen.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    PS 11.

    Kunden er kongen, sier Gordon Ramsey, men Kiwi Ensjø sine ansatte, leser visst bare Klassekampen, (og tenker ikke på, at kundene trenger litt plass, for å komme seg fram, med handlevognene sine):

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    PS 13.

    Stemning fra Ensjø:

    PS 14.

    Her er mer om dette:

    PS 15.

    Enda mer om dette:

  • Mer fra Europa

    På søndag 22. september, så dro jeg til Kiel, med Color Magic.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det var vel sånn, at jeg fikk, en liten brosjyre, (som ble gitt til alle i området vel), i posten.

    (Fra Color Line).

    Om at Color Fantasy hadde 20 års-jubileum.

    (Eller om det var femten års-jubileum.

    Noe sånt).

    Og at de derfor hadde tilbud, på cruise.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Grafitti/tagging på søppelkasser osv., (som her på Bekkestua t-banestasjon), ville jeg nok ha fått fjernet, (hvis det var på butikken sin eiendom), da jeg jobba, som Rimi-butikksjef, (noe jeg jobba som fra 1998 til 2002), så her må Ruter/Sporveien skjerpe seg, (må man vel si):

    PS 3.

    Klistremerke-rester på bakken, ser også lugubert ut, (må man vel si):

    PS 4.

    På bildet ovenfor, så kan man også se, at det var en person, på plattformen der, som visst gikk inn for, å irritere meg, ved å trave forbi meg, ‘ørten’ ganger.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    Enda mer om dette:

    PS 7.

    Gangbrua til Color Line/Hjortneskaia, kunne visst trengt, et strøk maling:

    PS 8.

    De ansatte i kafeteriaen, i Color Line sitt terminalbygg, rydder ikke av bordene.

    Og det kan tyde på, at det er for trangt der.

    (At det for mange passasjerer der.

    For man må sjekke inn, senest en time, før ferja går.

    For å si det sånn).

    De burde kanskje gjøre, som DFDS, som slipper folk rett på ferja.

    (Eller eventuelt bygge større terminalbygg.

    Eller noe lignende).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    Enda mer om dette:

    PS 11.

    Da jeg skulle i hamburgerrestauranten, (på ferja), så hadde noen sigøyner-koner, laget en slags improvisert leir, i et slags vindfang, (som var som en slags ‘flaskehals’), så det var muligens, noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe):

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    PS 13.

    Enda mer om dette:

    PS 14.

    Og enda mer om dette:

    PS 15.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 16.

    Burger-restauranten, har en ‘nerdete’ gadget, som piper og vibrerer, når maten er ferdig, (denne var veldig klissete og ekkel, den første gangen, som jeg dro med de nye Kiel-ferjene, (i januar 2015 vel), så det var som at restaurant-dama, hadde hatt den, oppi ‘dåsa’ si, eller noe lignende):

    PS 17.

    Burger-restauranten på Color Fantasy, selger ikke milkshake, (blant annet).

    (Husker jeg at en ungdomsgjeng klagde på der, for noen år tilbake).

    Men det gjør burger-restauranten på Color Magic.

    Så det er litt snodig, (må man vel si).

    (At de ikke har de samme varene.

    Det er vel ikke noen særlig god grunn til, å ha det sånn.

    Må man vel si).

    Og i burger-restauranten, på Color Fantasy, har jeg opplevd en del rare ting.

    For eksempel så var det en gang for lite sirup, i colaen min.

    (Så det smakte vann av colaen).

    Og en annen gang, (forrige gang jeg dro til Kiel vel), så stod det ingen ansatte, bak disken, i en lang periode.

    (Sånn at de ble litt kaos der.

    Når det etterhvert dukka opp, noen tyske buss-turister der, (eller hva de var).

    For å si det sånn).

    Og den episoden, med den klissete/ekle gadget-en, var også fra Color Fantasy, (og ikke fra Color Magic).

    (For å si det sånn).

    Men jeg bestilte en dobbel cheese-burger, (på til sammen 360 gram, det vil si enda større enn den Trippel Whooper Cheese-burgeren, som de selger, på Burger King Klingenberg), og en stor halvliter, (de har ‘bare’ 0.4 liter øl og 0.6 liter øl der, (og ikke 0.5 liter øl), av en eller annen grunn).

    Og det måltidet var bra, (må jeg si).

    Jeg begynte nesten å tenke, på det TV-programmet som heter: ‘USAs beste diners’, (eller noe lignende).

    (Selv om dette ikke var i USA.

    Men hamburger-barer er vel en amerikansk oppfinnelse.

    For å si det sånn.

    Selv om hamburgeren vel muligens kom fra Hamburg.

    Noe sånt).

    Den burger-menyen, var muligens litt dyr.

    (Den kosta 216 kroner).

    Men det var jo like mye kjøtt, som i 3-4 Big Mac-burgere, (eller noe lignende).

    Og det var ganske mye pommes frites.

    Og også en kald øl.

    (Som gjør seg, sammen med burger, synes jeg.

    Selv om jeg også synes, at cola er godt, (til burger).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Her er mer om dette:

    PS 19.

    Man kan se, på bildet ovenfor.

    At de papp-begrene, som de har der, til å ha ketchup osv. i.

    De hang sammen.

    (De stod i stabler, opp-ned, vel).

    Så det er kanskje bedre, å heller satse på kuvert-pakninger, med ketchup.

    Det er kanskje mer hygienisk.

    For ellers så begynner folk, å ta på papp-begeret, til de nesten kundene, osv.

    (Hvis de henger sammen).

    Og det samme med plast-bestikket, (til pommes frites-en).

    Det lå litt rotete, (sånn som jeg husker det).

    Sånn at X antall personer, muligens har tatt på gaffelen din, før du stapper den i kjeften.

    (For å si det sånn).

    Her kan muligens burger-restaurantene lære litt, av flyselskapene.

    Som vel har innpakkede kuvert-pakninger, med bestikk.

    Og også våtservietter, som er i kuvert-pakninger/en-pakninger.

    (Som hadde vært greit å vaske hendene med, før man spiste burgeren.

    For man tar jo på hamburgerbrødet, (ihvertfall på McDonalds, hvor burgerne ofte kommer i ‘termo-esker’), som man så eter.

    Selv om det kanskje er poenget, med hamburgerbrød, (har jeg tenkt).

    At det bare er til, å pakke inn burgeren med.

    Og så spiste man burgeren.

    Og så kastet man hamburgerbrødet, (eller deler av hamburgerbrødet).

    (I New York for eksempel.

    For 50-100 år siden.

    For å si det sånn).

    Men i Norge så kan man jo ikke kaste mat.

    Og Color Line er vel et norsk-eiet ferje-selskap.

    Så der er vel muligens regelen, (for å skøye litt), at man må spise alt på tallerkenen, (som i militæret).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Etter å ha spist, så satt jeg meg litt på dekk, (i sola), og der hadde noen bare satt fra seg noe søppel, så de burde kanskje hatt flere søppelkasser der, (for å si det sånn):

    PS 21.

    Stemning fra Kiel-ferja:

    PS 22.

    Her er mer om dette:

    PS 23.

    I tax free-butikken, så hadde de stuet masse ‘grill-greier’, ved handlekurvene, (rett etter inngangen), på en sånn måte, (uten prismerking osv.), at det var tydelig, at her brukte de butikklokalet, som lager, (sånn at det kunne virke som, at de var for late, til å drasse med seg disse sesong-varene, inn på lageret, for å si det sånn):

    PS 24.

    Her er mer om dette:

    PS 25.

    Det kunne også se ut som, at det hadde vært atomkrig, (eller noe lignende), og at de derfor kun hadde, tre ølbokser liksom, på hver pall, (for å si det sånn):

    PS 26.

    Som man kan se på bildet ovenfor.

    Så er det ofte, et helvete, å handle, i tax free-butikken, på de nye Kiel-ferjene.

    Dette er snakk om verdens største bilferjer.

    Men de har visst verdens minste tax free-butikker.

    (For å overdrive litt, men likevel).

    Jeg husker en gang, (på midten av 80-tallet), som min mor, min lillesøster Pia, Kjetil Holshagen og jeg.

    (Var det vel).

    Dro med Petter Wessel, til Frederikshavn.

    (Dette var vel min ide.

    Sånn som jeg husker det).

    Og da kjøpte jeg med, en helflaske whiskey, (muligens Ballentines), til min far.

    (Jeg spurte min far, før vi dro, om han ønsket at jeg skulle kjøpe med noe whiskey, (eller lignende), til han.

    For det var han som betalte hele ‘gildet’.

    For å si det sånn).

    Og den whiskey-flaska fikk jeg kjøpt, selv om jeg bare var cirka femten år, (eller noe deromkring), vel.

    (Noe sånt).

    Og da var det bare meg, (og kassadama), i tax free-butikken.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men sånn er det visst aldri, på Kiel-ferja.

    (At det ikke er trengsel, i tax free-butikken).

    Så da kan man kanskje lure på, hva det er som foregår.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 27.

    Det var så stille, i nattklubben, at ryddedama for det meste satt og ‘dassa’, (for å si det sånn):

    PS 28.

    Det var også sånn, at ei norsk blondine, i 30/40-åra, (som vel satt i lag, med en ‘gubbe’), satt og skreik gratulerer med dagen, (på enten norsk eller engelsk), til to voksne/middelaldrende karer, som satt ved et bord, på den andre siden av meg, (inne på diskoteket).

    (Mens hu også nevnte navnet, til en av disse nordmenna, (før de så forlot diskoteket).

    Sånn som jeg husker det).

    Og da var det vel sånn, at hu voksne blondina, var litt uhøflig.

    (Eller hva man skal si).

    Jeg tror hu sa ‘cheerio’ til meg, (for så å muligens snakke med noen andre).

    (Noe sånt).

    Så det var en litt rar stemning der da, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 29.

    Klokka halv tre, så stengte nattklubben, og det er kanskje litt i tidligste laget, for folk som er vant til å gå ut på byen, i Oslo osv., (for å si det sånn):

    PS 30.

    Sånne klistremerker blir som tagging, (må man vel si), på den måten, at det ser lugubert ut, (så her må Schleswig-Holstein skjerpe seg, for å si det sånn):

    PS 31.

    Jeg skulle egentlig bare på Lidl og Rewe i Kirchhofallee, (som ifjor, (var det vel), da jeg tenkte at jeg skulle handle på Sky, (som nå har blitt Rewe), men de hadde stengt, siden at det var søndag).

    Men på veien så tenkte jeg, at jeg kunne sjekke ut, om et McDonalds-skilt, var for McDonalds på hovedjernbanestasjonen.

    Eller om de også hadde en McDonalds, i nabo-bygget/kvartalet.

    Og det viste seg, at de også hadde, en McDonalds, i noe som het Cap-senteret.

    Og jeg hadde kjøpt et brett cola, i tax free-en.

    (Dagen før).

    Så jeg tenkte, at jeg kjøper heller noen burgere, på veien tilbake.

    Og så spiser jeg de, på lugaren.

    (Så slapp jeg å kjøpe dyr McDonalds-cola.

    For å si det sånn.

    For da sparte jeg litt penger, (som jeg heller kunne bruke på andre ting, i matbutikkene).

    Noe sånt).

    Men da ble det til, at jeg fortsatte bortover, (langs fjorden, eller hva man skal si).

    Og for å komme over jernbaneskinnene, (og så til Lidl og Rewe), så måtte jeg da gå, en kjempestor omvei.

    (Forbi Rewe Center, osv.).

    Men jeg fikk ihvertfall sett litt mer av Kiel.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 32.

    Her er mer om dette:

    PS 33.

    Boeing Boeing så jeg med Sande videregående, på ABC-teateret, skoleåret 1987/88, (var det vel), så tyskerne er noen tiår etter oss, (for å si det sånn):

    PS 34.

    Etter den nevnte Boeing Boeing-forestillingen, på ABC-teateret.

    (Dette var forresten den dagen, som det stod på forsida av VG og/eller Dagbladet, at Larvik-bandet Drama var oppløst, (sånn som jeg husker det).

    For jeg rakk å sitte litt, inne på kafeteriaen, (hvor de solgte aviser), på Drammen jernbanestasjon, før mine medelever kom seg til Drammen.

    For å si det sånn.

    Eller, jeg var vel på flere klasseturer til Oslo, med Sande videregående.

    En gang var vi på Storebrand, (med hu nevnte klasseforstanderen).

    Og jeg husker også at jeg var på Peppes i Stortingsgata, med blant annet Ove Reiersrud.

    (Det var vel også Jan Ivar Lindseth.

    Og muligens en klassekamerat til).

    Og etter Peppes, så dro vi på Saga Kino, og så ‘Hemmeligheten bak min suksess’, (var det vel), med Michael J. Fox.

    Noe sånt.

    Og Storebrand, Peppes, Saga kino og Boeing Boeing.

    Det ble nok litt mye, på en klassetur.

    Så vi var nok i Oslo flere ganger.

    For å si det sånn.

    Og vi var også på en debatt, i Drammen, med blant annet forbrukerombudet, (en kvinnelig Høyre-politiker vel), husker jeg.

    Og vi var vel også på bedriftsbesøk hos Delikat, (med markedsførings-lærer ‘Case’).

    Noe sånt).

    Så sa vår klasseforstander, (vi hadde en kvinnelig klasseforstander, (i 20/30-åra), det andre året).

    (Hu hadde en tidsriktig høy/kort og rødskjær-aktig ‘hårgele-frisyre’, (eller om man skal si ‘popstjerne-frisyre’).

    Og et litt anemisk/blekt ansikt.

    Må man vel si.

    Og hu var også rimelig mager/spe.

    For å si det sånn).

    At hvis vi stod der og der, (utafor det som nå heter Edderkoppen Scene, (på St. Olavs Plass), vel).

    Så kom kanskje noen av skuespillerne ut.

    Og Jon Skolmen, (som døde for noen måneder siden), kom ut.

    (Han ble stående i en slags dør der.

    Var det vel).

    Og ingen av Sande-elevene ville prate noe særlig med han, (sånn som jeg husker det).

    (Eller, han spurte hvor vi var fra.

    Og det fikk han vel såvidt svar på.

    Men det var vel ingen som sa noe særlig mer.

    Og Jon Skolmen forsvant så etterhvert, (etter å ha stått i den nevnte døra, i noen få minutter).

    Noe sånt).

    Så det er mulig at hu klasseforstander-dama, hadde vært noe slags ‘komiker-groupie’, (på sine yngre dager), da.

    (For å si det sånn).

    Og at de pleide å stå på den plassen.

    (Eller noe lignende).

    Og isåfall så var kanskje hu klasseforstander-dama, (som jeg har glemt navnet på), fra Oslo.

    (Siden at hu visste om sånne spesielle plasser, som man kunne stå på, (inne i hovedstaden).

    Eller hva man skal si).

    Ellers så kan den Boeing Boeing-turen, ha vært, skoleåret 1986/87.

    (Og at det kanskje var Kontorlære-lærerinne Helle, som visste om den ‘rare’ plassen.

    Hm.

    Eller at hu anemiske, var klasseforstander, for parallell-klassen, (for det var to grunnkurs handel og kontor-klasser).

    Og at vi stod der for å vente på bussen.

    Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 35.

    DB må også skjerpe seg, og ta bort grafitti:

    PS 36.

    Han postmannen, som holdt på å kjøre meg ned, (da jeg var ute med søpla), for noen uker siden, burde kanskje ha fått en sånn her, i stedet:

    PS 37.

    Stemning fra Kiel:

    PS 38.

    Rewe Kirchhofallee var utsolgt, for billige tørristede peanøtter, (som jeg pleide å kjøpe, i Norge og England, på 80-tallet, (og som jeg har begynt å handle, i Kiel, etter at jeg fant ut, at de solgte de billig, (for 69 cent, det vil si cirka syv kroner), hos Rewe-kjeden)):

    PS 39.

    På Rewe var det sånn, at istedet for å bruke lageret, så hadde de satt, masse paller og containere, ute i butikken, (sånn at de stod i veien, for kundene):

    PS 40.

    Her er mer om dette:

    PS 41.

    Rewe kunne også vært flinkere, til å rydde bort tomkasser, osv.:

    PS 42.

    Da jeg skulle i kassa, så var det en rar episode.

    Noen unge damer, (i åletrange klær), gikk bort, til der jeg stod, (dette var en ‘duo-kasse’), fra køen i nabo-kassa.

    Og så lente de seg over mine varer, for å få ut en pakke sigaretter, av en maskin, (som stod bak kassabåndet, i min kasse).

    Og så betalte de, for den sigarett-pakken, i nabo-kassa.

    (For å si det sånn).

    Så det var litt ‘russisk’, må man vel si, (med den rare sigarett-maskinen).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 43.

    Her er mer om dette:

    PS 44.

    På bildet ovenfor.

    Så synes jeg også, at søppelkassa, ser litt full ut.

    Man skulle vel tro, at den enten blir tømt, enten på kvelden eller morningen.

    Men det ser ikke ut som, at den har blitt tømt, hverken på lørdag kveld eller mandag morgen, (for å si det sånn).

    (Bildet ovenfor ble tatt, cirka ti på et, på en mandag ettermiddag).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 45.

    Det at de har røykeplass, ved inngangen.

    Det er kanskje også, en uting.

    For folk kvier seg kanskje, for å gå inn butikken.

    Hvis det står noen sånne ‘ludder’ og røyker der.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 46.

    På Lidl, (i nabo-bygget).

    Så har de ikke handlekurver.

    Så derfor tok jeg en handlevogn.

    Selv om jeg bare skulle ha en flaske ‘tulle-jäger’, (som jeg har blogga om tidligere), til cirka 50 kroner.

    Og da jeg skulle ta handlevogn.

    Så var det en episode der.

    Ei kundedame slo etter en veps, (så det ut som).

    Men jeg kunne ikke se noen veps der.

    Så det var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 47.

    Her er mer om dette:

    PS 48.

    Enda mer om dette:

    PS 49.

    Siden at det bare var tre kvarter, til at jeg måtte være, på ferjeterminalen, da jeg gikk fra Lidl.

    Så dro jeg heller innom McDonalds på hovedjernbanestasjonen.

    (For det er en liten omvei, bort til Cap-senteret.

    For å si det sånn).

    Og jeg bestilte et sånn tilbud, som de har hatt der, i flere måneder.

    Nemlig to quarterpounder-burgere, (eller Royal Cheese, som de sier der), for fem euro, (det vil cirka 50 kroner).

    Men siden at jeg vanligvis handler to ganger, på McDonalds, (brunsj og middag), når jeg er i Kiel.

    Så tenkte jeg, at jeg kjøper bare med, et par sånne ekstra burgere, til en euro.

    Og regna nesten med, at cheeseburgere der kosta en euro.

    (For de har kosta ti kroner, i Norge.

    For noen år tilbake).

    Men det var hamburgere som kosta en euro.

    (Så jeg på et skilt der).

    Og da ville ikke hu fargede dama, bak disken, forstå hva jeg skulle ha.

    For hu begynte da å kveme, (sånn som jeg husker det).

    Selv om jeg fikk det jeg skulle ha til slutt.

    (Men jeg måtte vel da si prisen, (en euro), for at hu bak disken, skulle skjønne bestillingen.

    Noe sånt).

    Og hu McDonalds-dama spurte vel heller ikke, om jeg ville ha kvitteringa.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 50.

    Her er mer om dette:

    PS 51.

    Like før inngangen til ferjeterminalen, så går man, over en gangbru.

    Og der stod det fire svære talibanister, (i 30/40-åra), og lagde propp, (husker jeg).

    Og disse kvema også, (og var på meg), da jeg skulle printe ut boarding-cardet, (på Hjortneskaia), dagen før, (husker jeg).

    (De har kanskje for få maskiner, til å printe ut boarding-card med, (Stena Line og DFDS har mange fler, sånn som jeg husker det).

    Og alle de fire talibanistene, skulle liksom være med, for å printe ut boarding-card-et.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 52.

    Her er mer om dette:

    PS 53.

    Det var også noen andre, som lagde propp, på den nevnte gangbrua, (før Taliban overtok):

    PS 54.

    Da jeg skulle i nattklubben, (på tilbakereisen).

    Så møtte jeg hu ryddedama, (fra PS 27), på veien opp.

    (Jeg hadde vorsa med tulle-jäger, på lugaren.

    Så jeg var litt treig.

    For å si det sånn).

    Og i diskoteket, så var det, masse folk, med Mercedes-jakker, (av noe slag).

    (Disse stod utafor ferje-terminalen, (i Kiel), og røyka, da talibanistene ‘herja’ der.

    Sånn som jeg husker det).

    Og ei dame, (som alle dansa med), i oktober-fest-kjole, (eller hva man skal si).

    Så det var mest tyskere der.

    (Må man vel si).

    Og DJ-en satt bare på en kassett, (eller en ‘play-liste’), virka det som, med nymoderne tyske slagere.

    (Noe sånt).

    Så jeg bare dro derfra, før de stengte, (husker jeg).

    For det var bare ei dame der liksom, og hu skulle alle danse med.

    Så det ble litt klamt, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Og jeg er også litt lei av, å bare spise kjedelige middager, (i X antall dager), etter å ha vært i Kiel.

    Så derfor tenkte jeg, at det var greit, å heller spare litt penger, til matbudsjettet, osv.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 55.

    Her er mer om dette:

    PS 56.

    Jeg gikk vel en tur, på dekk, (etter å ha vært i diskoteket).

    (Hvis ikke dette var på søndagen).

    Og utafor hamburgerbaren, (var det vel), så stod det, en talibanist, og ringte, (med en mobil), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så det var litt spesielt, (husker jeg at jeg tenkte).

    At det han gangstere der, (og liksom overvåket).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 57.

    Det er ofte et helvete, når man skal av disse ferjene.

    Folk med trille-kofferter har null kontroll på disse.

    Og i køene er det så trangt, at man ikke alltid kan gå til siden, (for eksempel).

    Så de burde kanskje ha venta litt, med å vaske lugarene, (etter at ferja er i land).

    Sånn at alle ikke går i land samtidig.

    For da hadde det kanskje blitt litt mindre trengsel.

    (For å si det sånn).

    Og folk hadde sluppet, å gå/stå, som sild i tønne.

    (Må man vel si).

    Eller om de kunne ha gjort landgangen osv. bredere.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 58.

    Her er mer om dette:

    PS 59.

    Enda mer om dette:

    PS 60.

    Her burde vel noen ha funnet fram graffiti-fjerneren/malerkosten:

    PS 61.

    Nasjonalbiblioteket har visst brukt mange millioner, på å bygge et ‘Mars-aktig’ kartsenter, som ‘aldri’ er åpent, (hvor er Fremskrittspartiet):

    PS 62.

    Her er mer om dette:

    PS 63.

    Enda mer om dette:

    PS 64.

    Man har også brukt lang tid, på å bygge om en Sodexo-kantine, (som Nasjonalbiblioteket på en måte deler, med ymse firma, i samme kvartal/bygg), som vel egentlig var grei, sånn som den var:

    PS 65.

    I garderoben, så virker ‘bruksanvisning-skiltene’ russiske, (må man vel si).

    Tenk IKEA eller Tøyenbadet/Frognerbadet.

    Der henger de ikke noen falmede ark, (med dårlig språk), her og der.

    Men der er det snakk om ordentlige skilt, laget av en skiltmaker, (eller noe lignende).

    Hvis det er noen skilt, i det hele tatt.

    For det som er for publikum, burde være enkelt å forstå.

    Hva er galt med å bruke en ‘nøkkel-patent’, (som IKEA og Tøyenbadet/Frognerbadet), for å si det sånn.

    Hm.

    Det kan man kanskje lure på.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 66.

    Her er mer om dette:

    PS 67.

    For noen få år siden, så klagde jeg, (til Oslo kommune vel), på at de hadde hakekors, (som dekor), i en port, (i et kommunalt bygg), i Sommerrogata, men nå må jeg nesten klage på, at de har tatt bort halvparten, for de skulle jo liksom være så fine, (var det vel):

    PS 68.

    Her er mer om dette:

    PS 69.

    Enda mer om dette:

    https://www.aftenposten.no/viten/i/kE1v/hakekorsene-paa-solli-plass

    PS 70.

    I Osebergskipet, så lå det visst en bøtte, med et lignende hakekors-mønster:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Buddha-bøtta#/media/Fil:Oslo,_Vikingskipshuset_(18).jpg

  • Mer fra Norge

    Etter å ha vært på Jula Sandvika osv., på fredag 20. september.

    (Noe man kan lese mer om her:

    https://johncons-blogg.net/2019/11/mer-fra-norge.html).

    Så tok jeg toget, tilbake til Oslo igjen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Siden at det var så klamt/ekkelt/’russisk’, på Cutters Oslo City.

    (Hvor jeg var innom, før jeg dro til Sandvika).

    Så dro jeg heller, til Cutters Hegdehaugsveien, for å klippe meg.

    (Det er nesten sånn i Oslo nå.

    At man må velge mellom Cutters og Cutters, hvis man skal klippe seg.

    Ihvertfall hvis man ikke er millionær/velhavende, (for å si det sånn), og har råd til å klippe seg, på Adam og Eva, (eller Alex, som fantes før, på Oslo City).

    Hvor jeg ikke har hatt råd til å klippe meg, siden jeg jobba som Rimi-leder, (noe jeg jobba som fra 1994 til 2004).

    For å si det sånn).

    Og jeg gikk av toget, på Nasjonalteateret stasjon, (det skrives vel egentlig Nasjonaltheatret, men det synes jeg, at høres litt svensk/gammeldags/merkelig ut, (eller noe lignende), for å si det sånn).

    Og på veien til Cutters Bogstadveien, så ble jeg mer eller mindre gått ned, av to ‘brede bøge’, (hadde jeg nær sagt).

    Så det var muligens noe slags gateteater/’gangland-greier’, (eller noe lignende).

    (Må man vel si).

    For å bruke hele fortauet.

    Det skjønner vel til og med unger, at ikke er greit.

    Men noen tror tydeligvis, at de eier, hele fortauet, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Da jeg kom opp, til ved Lorrys der, så skjedde cirka det samme igjen, (bare at da hadde bøgene liksom blitt, til to kvinnfolk):

    PS 4.

    Jeg hadde bare klipt meg, en gang tidligere, (eller noe sånt), på Cutters Hegdehaugsveien.

    Og jeg huska ikke helt hvor det lå.

    Så jeg trava litt opp og ned i Hegdehaugsveien.

    Før jeg fant ut at det lå, like ved Lorrys.

    Og det var sånn, at en frisør, (som så ‘gay’ ut), klipte en kunde.

    Og ei dame bare satt der.

    Men da jeg begynte å bestille, på ‘nerde-ipad-en’.

    Så gikk dama bort til kunden.

    Og da viste det seg, at hu var med mannen sin, til frisøren.

    (Noe som kanskje ikke var så veldig sannsynlig/dagligdags.

    For å si det sånn).

    Og jeg syntes da, at det ble, rimelig klamt/spesielt/ekkelt/svett der.

    (Siden at de bare hadde en frisør der, blant annet.

    På Oslo City pleier de vel å ha noe sånt som fem frisører.

    For å si det sånn).

    Så jeg bestemte meg, for å heller gå, til Cutters Bogstadveien, (et steinkast unna).

    Men da funka ikke Cutters sitt nettbrett.

    For det var ikke noe valg, for å avslutte/avbryte.

    Og dette var etter at jeg hadde tasta inn mobilnummer, (noe man måtte gjøre).

    (Pressen har angrepet Cutters fordi at man ikke kan være anonym.

    Og så har Cutters liksom blitt anonyme, (har de skrytt av).

    Men når man må taste inn mobilnummer, så er man jo ikke egentlig anonym, (for å si det sånn).

    For det mobilnummeret, kan de jo bare søke opp, på Gule Sider, (for eksempel), på nettet.

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    Cutters Hegdehaugsveien, heter visst egentlig Cutters Parkveien.

    (Fant jeg ut, når jeg sjekket opp dette nå, på nettet).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    På Cutters Bogstadveien, så ble jeg klippet, av ei som var adoptert fra Sør-Korea, (som min ‘tremenning’ Øystein Andersen), eller noe lignende.

    (Noe sånt).

    Og hu maste litt, (vi jeg si).

    Jeg sa at jeg ville ha det kort på siden, (og litt lenger, litt lenger opp), som jeg alltid sier.

    Og hu ville da vite på millimeteren, hvor kort det skulle være (nederst), osv.

    Og hvor mange er det som veit det?

    Dette pleier de vel ikke å spørre om, (i Norge).

    (For å si det sånn).

    Så det må man vel si, at er, noe slags mas.

    (Noe sånt).

    Og jeg pleier alltid å si: ‘Litt lenger enn fingerkort, på toppen’.

    Men det var syntes visst hu frisør-dama, at var veldig vanskelig, å forstå.

    Så hu klipte det først mye lenger.

    Den frisyren min kalles vel, en ‘crew cut’.

    Men på Cutters så skjønner de visst ingenting, når jeg skal klippe meg.

    (Kan det virke som).

    Og frisørdama lurte også på, om jeg ville ha en våtserviett, når hu var ferdig å klippe meg.

    Men det spør de aldri om, på Cutters Oslo City.

    Så det er litt merkelig, (må man vel si).

    Hvis Cutters hadde vært en like gammel kjede, som McDonalds, så kunne man vel kanskje forstått det, hvis de gjorde ting litt annerledes, på en avdeling/restaurant.

    (Kanskje at de hadde ketchup i dispenser/beger, istedet for i ‘kuvert-poser’.

    Noe sånt).

    Men Cutters er en kjede, som har spredd seg, fra ingenting til Oslo/Norges største frisørkjede, (av de som ikke er kun for kvinner, som Nikita), på et par år.

    (Må man vel si).

    Så at de ikke gjør ting, på samme måte, i de forskjellige avdelingene.

    Det virker litt rart, (må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Rema Ensjø hadde dårlig dato, på en del kjøttdeig, (som lå i disken), blant annet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    Flaskeautomaten var det vanskelig, å komme seg fram til:

    PS 11.

    På et hjørne, hadde Rema satt, et brett med pastasaus, (er det vel muligens).

    Noe som ikke var så smart, (må man vel si).

    For det kom vel kunde mot meg, akkurat rundt hjørnet der.

    Så det var bare flaks, at varene, ikke falt i gulvet, og knuste.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    PS 13.

    Jeg vet ikke om jeg kjøpte, disse tre unge tyskerne, som handla på Rema, (rett bak meg i kassakøen), eller om det var noe slags gateteater:

    PS 14.

    Da jeg skulle ta t-banen.

    Så var det sånn, at den nettopp hadde kjørt.

    Så jeg satt meg, på en benk.

    Og mens jeg satt der.

    (Dette var en benk, som var delt opp, i cirka fem ‘seksjoner’).

    Så var det, en utlending, som ‘elga’ på meg.

    (Må jeg si).

    For han satt seg, på den benk-seksjonen, som var, rett ved siden av min.

    Selv om det var mange andre benk-seksjoner, som var ledige, lenger bort.

    Så dette ble som noe klamt/ekkelt/svett, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Her er mer om dette:

    PS 16.

    Enda mer om dette:

    PS 17.

    Det var forresten noe lignende, på fredag kveld.

    Da handla jeg igjen, på Rema Ensjø.

    Og da var det sånn, at det var cirka ti minutter, til Kolsås-banen gikk.

    Og da satt jeg meg, på den nest nærmeste benkseksjonen, (der hvor han utlendingen sitter), på bildet ovenfor.

    Og da dukka det opp, en tynn/homsete asiat, som minna om min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen, (som tenåring/ung mann).

    Og han satt seg, på den benken, hvor jeg satt, (den nærmeste på bildet ovenfor), på 20. september.

    (Så han ‘elga’, må jeg si).

    Istedet for å sette seg lengst bort, (for eksempel), sånn at det hadde blitt et par benk-seksjoner mellom oss.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Etter å ha vært på Rema, så dro jeg hjem, med alle bæreposene.

    Og så gikk jeg til t-banen igjen, og gjorde ferdig handlerunden, på Kiwi Sorgenfrigata.

    Og der var det noen steder vanskelig, å komme seg fram, med handlevogna, (på grunn av rot).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Her er mer om dette:

    PS 20.

    Litt tidligere i september.

    Så satt Kiwi ned prisene, på flere hundre First Price-varer.

    (Noe det stod om, i en kundeavis, som jeg fikk i posten.

    For å si det sånn).

    Blant annet så satt Kiwi ned prisen, på First Price Pepperoni-pizza, til 19.90.

    Men på quartz-labelen, (på Kiwi Sorgenfrigata), så står prisen 27.80.

    Men på kvitteringa, (som jeg har her), så står det 19.90.

    Så dette viser, at disse nymoderne quartz-labelene, nok ikke er koblet direkte opp, mot butikkdata-systemet, (på samme måte som kassene).

    (Noe jeg også blogga om, i en bloggpost, her om dagen.

    At disse quartz-labelene nok ikke er koblet til wifi, (og butikkdata-systemet), for eksempel.

    Så hva som er poenget, med disse nymoderne labelene, er kanskje ikke så lett å forstå.

    (På den tida som jeg jobba i butikk, (fra 1988 til 2004), så var sånne label-er laget, av papir/kartong.

    For å si det sånn).

    For det er også sånn, at disse quartz-lablene, er mer utydelige, (de på nederste hylle, er vanskeligere å lese), enn de gammeldagse labelene.

    Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Her er mer om dette:

    PS 22.

    Enda mer om dette:

    PS 23.

    Kiwi vil ha spreke kunder, så de har lagt inn ‘slalom-elementer’, i handleturen:

    PS 24.

    Denne butikken var utsolgt, for billig dusjsåpe:

    PS 25.

    Jenny Skavlan har funnet ut at hu er talentløs som programleder, (hu prata dritt om meg på TV-programmet Tweet 4 Tweet, i 2012), og at hu heller burde melke det kjente familienavnet sitt, på andre måter:

    PS 26.

    Her kan man se, at denne butikken, ikke har hengt opp lysrørene sine, sånn at man ikke ser alle labelene osv., (og det var også sånn, at den dagen jeg kjøpte feil lysrør, (noen uker før), så ble jeg angrepet av Taliban, (eller noe lignende), utafor McDonalds, og folk gikk på meg, på hele handlerunden, noe jeg blogga om):

    PS 27.

    Mer rot/kaos, (det er kanskje bedre, å legge papp/plast, i en handlevogn, når man rydder hyller, for da kan kundene lett flytte handlevogna, hvis den står i veiene, mens ‘rydderen’ er heftet, med å gi kassamedarbeideren røyke-pause, eller hva det kan være):

    PS 28.

    Her har Kiwi blanda to slag, med ‘nymoderne’ Firkløver-sjokolader:

    PS 29.

    Det virker som at Kiwi-folka mangler ‘butikk-gener’, (eller hva man skal kalle det).

    Siden at de ikke har ryddet, en ukurant tomflaske, som ligger, oppå panteautomaten.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    Her er mer om dette:

    PS 31.

    Jeg var forresten i København, for en drøy uke siden.

    (DFDS hadde tilbud på minicruise, (som de kaller det)).

    Og der havna jeg på en Coop Fakta-butikk, (siden at de dreiv og bygde om på Føtex).

    Og på noen billige selters/kildevann-flasker, (av Coop sitt eget merke).

    Så stod det, på etiketten, at man ikke måtte ta bort strekkoden.

    Men det stod vel ikke hvorfor.

    Så det var kanskje litt fremmedgjørende.

    Men grunnen er, at man da ikke får pant for flasken.

    For de nymoderne panteautomatene, leser strekkoden, for bokser/flasker.

    Mens da brus/øl-flasker var av glass.

    (Og da plastflaskene var av den typen, (de var da av en litt hardere type plast), som bryggeriene vasket og så tappet brus/øl på flere ganger).

    Så kunne man godt ta bort strekkoden.

    For da leste panteautomaten høyden på flasken, (eller noe lignende), ved å bruke lys-sensorer, (som i alarm-systemer), eller noe i den duren.

    Så da de nye panteautomatene kom, (rundt årtusenskiftet).

    Så ble det endret, sånn at man måtte ha strekkoden intakt, på flaskene/boksene som man pantet.

    Og da ranet de jo noen i Sorgenfrigata, for noen få kroner, (for å si det sånn).

    (Når man ser på den ukurante tomflasken, som ligger, oppå panteautomaten, på bildet ovenfor.

    Hvis ikke den er utenlandsk.

    Da sluker bare panteautomaten flasken, og gir null kroner i pant.

    Hvis strekkoden er intakt

    Noe som kanskje ikke er så gjennomtenkt.

    For jeg husker at en tysk bobil-turist, (som bare snakka tysk), en gang klikka, på Rimi Bjørndal.

    Da jeg jobba der, som låseansvarlig, (ved siden at studier ved HiO IU):

    Noe jeg gjorde, fra sommeren 2002 til november/desember 2003.

    Var det vel).

    Så det var kanskje ikke så kundevennlig, at de gikk over til engangsemballasje og strekkode-basert panting, osv.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 32.

    Det er forresten sånn, at hvis flasken i PS 30, har norsk pantemerke.

    Så kan man ta den med, til en kiosk/bensinstasjon.

    (Selv om strekkoden er revet bort).

    For kiosker/bensinstasjoner har ofte ikke panteautomat.

    Men de leverer flaskene/boksene hele, (i plast-sekker), til sin grossist, (når de kommer med varer).

    (Istedet for å levere flat-klemte bokser/flasker.

    For panteautomatene valser boksene/flaskene flate.

    Samtidig med at kunden panter).

    Og det er jo ikke sånn, at bensinstasjon/kiosk-ansatte, analyserer/leser strek-koden, på flaskene, som folk panter.

    Nei, de kiosk/bensinstasjon-ansatte ser på pantemerket.

    Men det gjør ikke panteautomatene.

    De ser på strekkoden.

    (Lærte jeg, da jeg jobba som Rimi-leder.

    Noe jeg jobba som, fra 1994 til 2004).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 33.

    Da jeg gikk på NHI, (Norges Høyskole for Informasjonsteknologi).

    (Hvor jeg gikk studieåret 1989/90.

    Og studieåret 1991/92).

    Så lærte vi, at datasystemet, skulle fungere på samme måte, som det tidligere ‘manuelle’ systemet.

    Så at menneskene ser etter pantemerke.

    Og automatene ser etter strekkoden.

    Da er ikke panteautomatene ‘NHI/handel og kontor’, liksom.

    (Må man vel si).

    For da ville panteautomatene ha sett, etter det samme, som menneskene.

    (Nemlig pantemerket).

    Men man må kanskje gå enda lenger tilbake.

    (Siden at pantemerkene er en ‘nymoderne’ oppfinnelse).

    For eksempel til fru Landhjem, som drev kolonialbutikk, i Larvik sentrum, (et steinkast unna min mors hus), på 70/80-tallet.

    Hu ville nok ikke tatt imot utenlandske flasker, (selv om hu fikk de gratis), hvis jeg skulle tippe.

    (Eller hu ville kanskje ha sett på formen på flaskene.

    Og hvis tomflaskene ikke passet oppi tomkassen.

    Så ville hu nok ikke godtatt de.

    For å si det sånn).

    Så panteautomatene må kanskje spille fru Landhjem.

    (Eller noe i den duren).

    Selv om hu krevde, at man handlet for panten.

    Og det krevde vel ikke supermarkedene, (som Domus for eksempel), sånn som jeg husker det.

    Så det var vel fru Landhjem, (som visst egentlig var en gammel frøken), nokså alene om, å kreve.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 34.

    Grunnen til at man i Norge, ikke gir pant, for utenlandske bokser/flasker.

    Det er vel fordi, at da ville polakker, (for eksempel), tatt med seg tusenvis av bokser, til Norge.

    Og så ville de tjent seg rike på det.

    Siden at man ikke har pant, i Polen.

    (For å si det sånn).

    Men problemet er vel muligens, at man har pant, på skrot.

    Panten på to kroner, (er det vel), er høyere, enn plastflaskens verdi/produksjonskostnad.

    Mens i gamle dager, så var vel ikke panten høyere enn verdien, på glassflasken.

    Siden at disse var dyrere å lage muligens.

    Man har jo også vrakpant, for biler.

    Kan man ta med polske bilvrak, til Norge, og så få den høye norske vrakpanten.

    Hm.

    Det kan man kanskje lure på.

    Bilvraket har kanskje en verdi, som overstiger vrakpanten, for bilopphuggeren.

    Og glassflasken hadde kanskje en verdi, som oversteg panten, for bryggeriet.

    Men tom-boksen, har vel ikke en verdi, som overstiger panten, (på to kroner), for noen.

    Så da er det vel egentlig ikke snakk om pant, men mer snakk om tull, (må man vel muligens si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 35.

    Banken gir lån, med pant, i et hus.

    Banken gir kanskje 100.000 i lån, med pant, i et hus, med verdi 200.000.

    (Noe sånt).

    Og så viser det seg, at det huset, egentlig var et skur, (som bare var verdt noen hundrelapper).

    (For å si det sånn).

    Da ville nok banken, ha blitt litt sure.

    Og lånetageren ville muligens havnet i fengsel, for svindel-forsøk.

    Men blir matbutikk-folka fengslet, fordi at kundene må betale to kroner, i pant, for bokser/flasker, (som er mer eller mindre verdiløse).

    Nei, det blir de ikke.

    Men egentlig så kan man muligens si, at dette er snakk om svindel.

    For materialene, i boksene/flaskene, er mindre verdt, (tørr jeg nesten å påstå), enn panten.

    Så her kunne man nesten, ha ropt på politi, (for å fleipe litt).

    Så da er det egentlig ikke snakk om pant, men et søppel-system.

    Og det er vel ikke lett, å få utlendinger til å skjønne noe av.

    (Selv om de har begynt, med pant, også i Tyskland og England, i det siste.

    For å si det sånn).

    Og så sier kanskje noen, at man får pengene igjen, når man panter.

    Og det kan man jo si til banken og, at de skal få pengene igjen, (selv om det egentlig var et skur).

    Men det tror jeg ikke, at banken ville ha hørt på.

    De ville nok ha tatt han med skuret til retten, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Man kan kanskje si, at det blir noe tøys, at man skal gi pant og få tilbake pant, for noe som egentlig er nesten verdiløst.

    Men det er jo det samme, med penger.

    De har heller ikke egentlig, noen særlig verdi, (i seg selv).

    (Når det gjelder selve materialene, som seddelen/mynten er laget av.

    For å si det sånn).

    Men han tyske turisten, (på Rimi Bjørndal), han kom ikke med noen ‘random’ papir-lapper, (eller tyske mark/euro), som han ville betalte med, (istedet for norske sedler), i kassa.

    Det med penger skjønte han.

    Så det var vel heller det, at det med pant på engangsemballasje, var et særnorsk system, (som var umulig for utlendinger å skjønne noe særlig av), rundt årtusenskiftet.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 36.

    Problemet med tomme bokser fra utlandet, var visst kjent allerede, (i både Norge og Tyskland), på den tida, som jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal:

    PS 37.

    Før årtusenskiftet cirka.

    Så solgte man lite øl/brus-bokser i Norge.

    For disse boksene hadde en avgift, på en snau femmer, vel.

    (En slags miljøavgift, til staten.

    For å si det sånn).

    Men bryggeri-bransjen klarte å overtale staten, til å fjerne denne avgiften.

    Mot at man fikk en fungerende pante-ordning, på øl/brus-bokser.

    Det er mulig at den tidligere avgiften, ikke var reell, (men at det var noe slags proteksjonisme, som beskyttet norske bryggerier).

    Og det er mulig at danske Carlsberg, (som da ikke hadde kjøpt hele Ringnes, men som var deleier/’kompanjong’ av Ringnes), var en drivkraft, for å få ned avgiften, på ølbokser.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 38.

    Her er mer om dette:

  • Mer fra Norge

    Etter å ha vært på 7-Eleven Vaterlandspassasjen med mere, på fredag 20. september.

    (Noe jeg har blogget mer om her:

    https://johncons-blogg.net/2019/10/mer-fra-norge_30.html).

    Så tok jeg t-banen til Nasjonalteateret.

    For jeg skulle til Nav i Sandvika, for å levere en faktura, (siden at jeg leier kommunal bolig).

    (Og på Nasjonalteateret stasjon.

    Så er det ikke så mange plattformer, som på Oslo S.

    Så det var kanskje derfor jeg tok toget derfra.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Grunnen til at jeg dro til Oslo City.

    Det var forresten, at jeg skulle klippe meg.

    Men utafor Cutters Oslo City, så hadde de folk, i rullestol, osv.

    Og det er jeg ikke vant til, at de har, ved frisørsalongene.

    Så det lurte jeg vel på om var noe slags gateteater, (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Det var også sånn, at de, (for å gjøre det enda trangere), hadde fått en massasje-salong, med et lignende konsept av Cutters, (‘fort og billig’), like ved Cutters Oslo City.

    Og det virka også litt spesielt, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    På Narvesen inne på Nasjonalteateret stasjon.

    Så kjøpte jeg meg, en halv baguette og en halvliter cola.

    (Noe jeg pleide å kjøpe der, på den tida, som jeg flytta til Bekkestua, (i fjor sommer/høst), for eksempel).

    Og jeg prøvde å betale i selvbetjeningskassa.

    (Noe jeg har gjort mange ganger før der).

    Men jeg fant ikke halve baguetter, på kassa dems.

    Så jeg måtte gå i den vanlige kassa.

    Og der virka de, litt likegyldige, til om selvbetjeningskassene, (som ikke blir så veldig mye brukt vel), virka eller ikke.

    (Kunne det virke som).

    Og jeg fikk ikke med meg kvitteringa.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og det fikk jeg vel heller ikke, på 7-Eleven, forresten.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    Enda mer om dette:

    PS 7.

    I Sandvika, så dro jeg innom Spar Helgerudhallen, (for å prøve å finne kulepenner), og de hadde en litt ‘kaos-aktig’ måte, å sette opp varene på, (må man vel si):

    PS 8.

    Da jeg jobba som Rimi-leder, (fra 1994 til 2004).

    Så var mantraet, (eller et av mantraene), at butikken skulle være fin, til helgen.

    Og på fredager, (på Rimi Nylænde), så fikk vi bare en slags suppleringslevering, (fra Hakon distribusjon), sånn som jeg husker det.

    Og de varene spredde vi ikke, før vi satt de opp, (for å si det sånn).

    (Vi hadde fokus på, at det ikke skulle være mye rot, på gulvet, som stod i veien, for kundene.

    For å si det sånn).

    Og da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, (fra 1998 til 2000).

    Så bestemte jeg vel, at varene ikke skulle spres, (som på bildet ovenfor).

    Men de skulle settes rett opp i hylla.

    Og så bestilte jeg X antall frukt-traller.

    For de var fine, å ha varene på, mens man håndterte de.

    For da fikk man eskene litt opp i høyden, (mens man tok av papp eller skar av plast osv.), før man satt eskene inn, i hylla.

    Hvis det hadde sett ut, som på bilde ovenfor, på Rimi Nylænde, (da jeg jobba der som butikksjef).

    Så hadde jeg nok fått sparken, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Noe annet jeg reagerer på, på bildet i PS 7.

    Det er, hva er prisen på First Price bacon-snacks, osv?

    (De eskene som står stablet, helt til venstre, på bildet).

    Labelene står visst, helt nede ved gulvet.

    Så her må man visst liksom be til Mekka, (og ha rumpa i været), hvis man vil vite hva potetgullet/snacksen koster.

    Og det er vel ikke det helt store.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    En annen ting, som jeg tenker på, når det gjelder de nymoderne quartz-labelene.

    (Som dukka opp, (i Norge), mens jeg bodde i England.

    Noe jeg gjorde fra 2004 til 2014).

    Det er, at disse quartz-labelene, ikke er like lettleste, (på avstand), som de gamle papp/papir-labelene.

    Så er dette, (med quartz-labeler), virkelig fremskritt, (lurer jeg).

    Hva er ‘cuet’ med disse labelene egentlig?

    De er ikke koblet til wifi, (eller noe lignende), heller.

    (Har jeg vel blogget om tidligere.

    At de nok ikke er).

    De er cirka like ‘dumme’, som de gammeldagse papir/papp-labelene.

    Så hva er poenget, (kan man kanskje lure på).

    Hm.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Disse her sperra, for svingdøra, i en del minutter, (virka det som).

    Og det lukta også veldig vondt, av disse, (må det vel ha vært), så jeg prøvde å finne, en annen utgang, fra Helgerudhallen, (hvor jeg ikke er så kjent).

    Men det fant jeg ikke.

    Og det var også litt flaut/rart, å handle der.

    For når man går inn, på det senteret, så er man liksom på utstilling, for de folka, (for det meste utlendinger vel), som jobber, på den lokale cafeen, (Cafe Caramelo er visst navnet).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    PS 13.

    Når Nav har så mye lapper på fasaden, (istedet for ordentlige skilt), så må man vel si, at det virker som, at det er noen slags vikarer, som styrer der, (for tida):

    PS 14.

    På Jula Sandvika, (hvor jeg skulle ha Bic barberhøvel/barberblader-startpakke, (de selger ikke kun barberblader)), så var det litt, som å være med, på en hinderløp-konkurranse, (å handle), må man vel si:

  • Mer fra Norge

    Etter å ha vært hos Nav, (og hos Ruter), på fredag 13. september.

    (Noe jeg blogget om her:

    https://johncons-blogg.net/2019/10/mer-fra-norge_27.html).

    Så dro jeg, til Meny Bogstadveien.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    På Meny Bogstadveien, så hadde de vindusspylervæske stående, utafor selve salgs-arealet, (noe som vel muligens, ikke er så veldig gjennomtenkt):

    PS 2.

    Meny skal liksom være så fint, men denne søppelkassa, (som vel er deres), var moden for utskifting, for mange år siden, (virker det som):

    PS 3.

    Det er forresten mulig, at søppelkassa, i PS-et ovenfor, er senteret sin.

    Og det senteret heter vel Westside, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Meny har visst bytta navn til Ynem, (med russisk ‘e’ og ‘n’), så her har noen dummet seg litt ut, (må man vel si):

    PS 5.

    På bildet ovenfor.

    Så kan det også se ut som, at han familiefaren, fra Olsenbanden, er i nærheten.

    For det ligger en slags jordmor-taske, (eller noe lignende), utafor Meny-butikken.

    Og da må man vel nesten lure på, om det egentlig er, noe slags gateteater.

    (Eller en bombe, fra Taliban.

    Eller noe lignende).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    På Rema Sporveisgata.

    Så var de utsolgt, for billige Prima karbonader.

    Og det var en kar, som satt opp fiskevarer der.

    Og jeg spurte han, om han jobba der.

    Og det var visst franchise-tageren, forklarte han til slutt.

    (Selv om jeg ikke så noe navn-skilt på han.

    Kun en svart t-skjorte, (med trykk), og en ‘sivil’ bukse.

    For å si det sånn).

    Og han franchise-tageren mente, at de til enhver tid, var utsolgt, for 100-200 varer.

    (Noe sånt).

    Så han visste ikke noe om hva grunnen var, til at Prima-karbonader, var utsolgt.

    Og det har jeg tenkt på seinere, at hvis jeg hadde sagt noe lignende, til Rimi sine kunder, (da jeg jobba som butikkleder/butikksjef der).

    Så hadde jeg nok fått sparken.

    (For å si det sånn).

    De flere hundre varene, som Rema til enhver tid, er utsolgt for.

    (Ifølge han nevnte franchise-tageren).

    Det må være snakk om varer, som får ny emballasje, (for eksempel).

    Og så får de opp på butikkdata-systemet, at den varen er utsolgt.

    (Med det gamle bestillingsnummeret).

    Men så har de kanskje fått varen likevel, (fra grossisten), med en litt annerledes forpakning, (og/eller en ny EAN-kode).

    (For å si det sånn).

    Sånn var det ihvertfall i Rimi, (mener jeg å huske).

    Og vi butikklederene måtte alltid vite grunnen, (i Rimi), hvis det var en vare, som vi var tomme for, (av en eller annen grunn).

    (Og vi måtte vite når vi fikk inn varer.

    Noe som vanligvis stod på fakturaen, (fra grossist-lageret).

    For å si det sånn).

    Så her ‘kødda’ han Rema-franchise-tageren, (må jeg nesten si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    PS 8.

    Man kan også se, på bildet ovenfor.

    At Rema har noe søppel/papp, bak varene.

    (På den øverste hylla).

    Og derfor har de ikke plass, til mer en noen få pakker karbonader, i hylla.

    Men det ville ikke Rema-franchise-tageren høre på.

    Han mente at hylla var for dyp.

    (Og at de derfor måtte ha den nevnte søpla der.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det var nok forresten, på en seinere handletur, i september, (etter at jeg kom hjem fra Kiel-ferja).

    At jeg prata med han Rema-franchise-tageren.

    (For jeg husker, at jeg klagde til han franchise-tageren, om at det var den tredje Rema-butikken, som jeg var i, den dagen.

    Og at alle hadde vært utsolgt, for Prima-karbonader.

    For å si det sånn.

    Men på fredag 13. september.

    Så hadde jeg bare vært innom Meny, (av matbutikker).

    Før jeg havna, på Rema Sporveisgata).

    Så de var utsolgt, for Prima-karbonader, i hele september da, (mer eller mindre), kan det virke som, (på Rema Sporveisgata).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    På Rema Industrigata, så hadde de Prima-karbonader, (noe de også hadde på den nevnte handleturen seinere i september).

    Men disse stod ‘gjemt’, sammen med fiskevarene(!), osv.

    Og ikke sammen, med de andre varene, i kategorien ferdigstekte karbonader/kjøttkaker/kjøttboller.

    (For å si det sånn).

    Noe som vel må sies, å være, litt ‘merksnodig’.

    (Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette:

    PS 12.

    Enda mer om dette:

    PS 13.

    Denne butikken, prøvde visst også å gjemme billig håndsåpe, (for kundene), kunne det virke som:

    PS 14.

    Kassadama på Rema Industrigata.

    (Hvis ikke dette var på den nevnte handleturen, seinere i september).

    Det var ei, som minna, om hu assistenten, til Leif Jørgensen, (som nå bruker sin kone Hilde Resvoll sitt etternavn), på Rimi Siggerud, (på midten av 90-tallet).

    (Hu har jeg også sett, på Rema, litt nedenfor Carl Berner/Rosenhoff, (for noen måneder siden).

    Noe jeg vel har blogga om).

    Men jeg fikk meg ikke til å spørre, om det var henne.

    (Som jeg også så en gang, rundt årtusenskiftet.

    Da hu gikk inn på Gunerius, sammen med to skumle arabere.

    Og hu glemte nøkla sine en gang, på Rimi Bjørndal, (da jeg jobba som assisterende butikksjef der, noe jeg jobba som fra 1996 til 1998).

    Og da stakk jeg innom bygården hennes i Gamlebyen, (etter å ha hatt kveldsvakt), med nøkla hennes, (etter å ha ringt mora hennes, og spurt om hu trengte de).

    Noe sånt).

    For kassabåndene, (på Rema Industrigata), var så møkkete.

    (Det så ikke ut som, at de var vaska, på år og dag.

    For å si det sånn).

    Så jeg ble litt distrahert av det.

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Jeg jobba som Rimi-leder, i ti år, (fra 1994 til 2004), men jeg kan ikke huske, at vi noen gang hadde en Grandiosa-tilhenger, (eller noe lignende), stående utafor butikken, (som på Kiwi Sorgenfrigata), så hva dette skal bety, det kan man kanskje lure på:

    PS 16.

    Denne butikken, var plaget av noen smågutter, som fløy rundt, og prøvde å prakke på folk Kiwi sine kundeaviser, (var det vel), som de hadde funnet, i et stativ, like ved inngangen:

    PS 17.

    De nevnte småguttene, hadde også, en like ufordragelig/oppsnasen kamerat, som stod og plagde/irriterte folk, når de gikk ut av butikken:

    PS 18.

    Stemning fra Majorstua t-banestasjon: