Det er fordi at husverten ikke har vært her og henta husleia.
Han skulle ha vært her på mandag.
Altså for snart en uke siden.
Jeg tror det må være noe lureri med han husverten, siden han ikke ringer, når han er forsinka.
Og da blir jeg stressa av alt det tullet dems, (til husverten), så da bruker jeg mer penger og, for jeg blir skikkelig rastløs og lurer på hva som foregår.
Det er helt surrealistisk, vil jeg si.
Det er åpenbart at det er noe rart som foregår, men ingen sier noe til meg.
Så det her er som et mareritt, vil jeg si.
Så sånn er det.
Det er litt som at jeg blir torturert, av noen sadister, synes jeg.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Man kan også se det.
At hvis man kjøper kebab i England, så får man bare kebabkjøtt og saus og pitabrød.
En gang jeg var i Brighton, på språkreise, den sommeren jeg fylte 15.
Da klarte jeg å knuse en sånn melkeflaske.
En gang på kvelden da det var mørkt, og jeg hadde drukket litt.
Jeg så ut som jeg var 12 år, sa hun ene engelske hjelpelærerinna, hos STS, i Hove.
(Så hun trodde ikke noe på at jeg pleide å gå ut på byen, med noen svensker).
Men, jeg var på byen med noen svenske folk, (Fredrik fra Gøteborg, som jeg måtte dele rom med, som også var 15 vel), og noen andre svensker, som var 16-17 vel.
(For de svenskene hadde vært i Brighton, i en uke eller to allerede, og de dro meg med på byen, allerede fra første kvelden, som jeg var i England.
Og jeg ville jo være med de andre språkstudentene, (og ikke bare sitte hjemme hos vertsfamilien, og se på at han faren i vertsfamilien, satt og leste the Guardian), så jeg oppførte meg som de gjorde da, og ble med de og drakk og gikk på puber og barer osv.).
De spurte om jeg var ‘syntare eller hårdrockare’.
Jeg var ingen av delen, jeg hørte på listepop.
Men men.
Og da fikk vi kjøpt drinker.
(De svenskene kjøpte for meg).
Så skulle jeg ha mer og drikke.
Så hadde jeg ikke mer penger.
Så gikk jeg halvfull hjem for å hente penger, var det vel.
Og sang ‘God save the queen’, med the Sex Pistols, som jeg hadde hørt på TV, og lest om i Vi Menn vel.
Så knuste jeg noen flasker da, (en eller to), da jeg skulle hente penger.
For de flaskene stod på trappa, og det var mørkt, (så jeg bare hørte at de knuste).
Men jeg fikk høre det dagen etter, av hun indiske mora i vertsfamilien, (faren var britisk og leste the Guardian).
Og på den tida, så var de flaskene av glass, og ikke av plast, som det ser ut som om de er lagd av nå.
Så sånn var det.
Og hvordan smaker sånn melk?
Jo, den er lunka, så den passer ganske bra å ha på frokostblandinga, sånn som Weetabix, som vi fikk der.
(Og som jeg ikke skjønte hvordan jeg skulle spise, de første gangene).
Og den har et lag av snerk, eller fløte, eller hva man skal kalle det, på toppen.
Men engelskmenna drikker melka til frokost, og får ny melk dagen etter.
Men hvis dette hadde vært i Rimi, så hadde man nok strøket på intern-kontrollen.
For matvarene skal være kjølt ned også under transport.
Og det ser det ikke ut som at er tilfelle her.
(Og det husker jeg også, fra Brighton, fra 80-tallet, at om sommeren, så er den melka, som melkemannen kommer med, ganske halvvarm).
