PS.
Her er en måkevideo, fra ifjor sommer forresten, (for eventuelt nye lesere):
Stikkord: Mobilbilder
-
Jeg tenkte jeg skulle blogge om noen av de sensasjonelle funnene jeg oppdaget, da jeg handlet på Netto, igår
PS.
Det er fullt av sånne runde merker, etter glass, i salongbordet her nå.
(Og det kan jeg ikke huske fra da jeg bodde i Norge, at pleide å dukke opp).
Det skjer hvis jeg lar et glass stå på bordet, over natta.
Så blir det noen ganger et merke, etter det glasset, morgenen etter.
Kanskje fordi jeg skur av varmen i stua om natta, lurer jeg.
Hm.
Kanskje jeg burde begynne å rydde av bordet om kvelden.
Vi får se.
Kanskje møbel-polish hjelper, jeg klarte ikke å finne noe om dette på nettet nå.
Men men.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Fler bilder fra Liverpool
PS.
Jeg dro på Matalan, fordi husverten har ikke henta leia, og jeg trengte en ny gryte.
For den ene gryta jeg hadde, flassa i oppvaskmaskinen.
Men på Matalan, så får man gryter som kan vaskes i oppvaskmaskinen, for bare tre og et halvt pund.
Så da lønte det seg å dra dit, for på Tesco og Wilkinson, så koster sånne oppvaskmasking-sikre kjeler, dobbelt så mye.
Men Matalan hadde slutta med vanlige olabukser nå da.
De hadde bare sånne kule nå, syrevaskede osv., heter det vel.
Men men.
Kanskje de får de vanlige buksene igjen seinere, vi får se.
Jeg har bare to olabukser, og det hadde vært greit å hatt ihvertfall tre.
Vi får se.
Men men.
På Netto der, så jobber det ei svensk jente, som heter Amanda.
Som pleier å sitte i kassa.
Men hu var ikke på jobb idag, som jeg kunne se.
Men men.
Mer da.
Jo, der har de også god Makrell i Tomat, som er bedre enn Tesco sin, vil jeg si.
Så jeg droppa Tesco idag, og handla handlelappen på Netto istedet, for en gangs skyld.
Toget fram og tilbake til Weavertree, som det vel heter, koster bare £1.35 tur/retur, så det er halv pris av buss.
Men det er litt stress å bytte tog, men det går greit.
For å komme meg helt hjem, måtte jeg ha bytta tog to ganger, i sentrum.
Men det orka jeg ikke.
Det er nok stress å bytte tog en gang, for de maskinene som sjekker billettene virker ikke så bra.
Men men.
Litt kjedelig dag i dag, med møte på the Jobcenter osv., det var derfor jeg gikk ut av leiligheten, først og fremst.
Men da kunne jeg like gjerne kjøpe noen ting jeg trenger, mens jeg først var ute av leiligheten.
Siden jeg har noen penger for en gangs skyld.
Siden husverten driver og tuller.
(Jeg tror det må være noe galt, at jeg egentlig ikke er ment å betale husleie, pga. noe med ‘mafian’ og politiet, f.eks?
For hvorfor ringer ikke husverten, når han ikke kan komme?
Hva vet jeg?
På mandag, så blir det to uker siden han skulle ha vært her.
Her er det noe rare ting som foregår over hue på meg, synes jeg at det virker som.
Og det er jo ikke meninga, isåfall, at ting som angår en, skal foregå over hue på en.
Så det her lurer jeg fælt på hva er).
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
‘Bombed out Church’ er et fint sted å sitte og spise nattmat, etter at man har vært ute på byen, i Liverpool. Der får man sitte i fred, virker det som
PS.
Grunnen til at jeg har råd til å gå ut nå.
Det er fordi at husverten ikke har vært her og henta husleia.
Han skulle ha vært her på mandag.
Altså for snart en uke siden.
Jeg tror det må være noe lureri med han husverten, siden han ikke ringer, når han er forsinka.
Og da blir jeg stressa av alt det tullet dems, (til husverten), så da bruker jeg mer penger og, for jeg blir skikkelig rastløs og lurer på hva som foregår.
Det er helt surrealistisk, vil jeg si.
Det er åpenbart at det er noe rart som foregår, men ingen sier noe til meg.
Så det her er som et mareritt, vil jeg si.
Så sånn er det.
Det er litt som at jeg blir torturert, av noen sadister, synes jeg.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Man kan også se det.
At hvis man kjøper kebab i England, så får man bare kebabkjøtt og saus og pitabrød.
Ikke noe mais eller kinakål, f.eks.
Men men.
Men det smaker litt røft, det må jeg innrømme.
Jeg vet ikke helt hva de putter i den kebaben.
Men men, man kan ikke vite alt.
Enkelte ting vil man kanskje helst ikke vite.
Det er mulig.
Hva vet jeg.
Vi får se.
-
Jeg trodde det her liksom skulle være England
PS.
Jeg lurer forresten på hva som foregår i England.
Jeg synes landet går litt treigt.
Jaguar og Bentley og Land Rover, og det som er, blir kjøpt opp fra Kina.
Og spanske Santander kjøper opp bankene.
Det er liksom ikke noe britisk som det er noe særlig fart i, synes jeg.
Kanskje untatt fotball.
Så det synes jeg er litt merkelig, må jeg innrømme.
Og nå kommer Clas Ohlson fra Sverige.
Og vi har allerede Jack & Jones, Hennes & Mauritz, og Costa, som vel også er svenske(?)
Og den svenske forfatteren Stieg Larsson har visst laget tiårets kriminalromaner nå, visstnok.
Så det er nesten som å bo i litt kjedelige Sverige her nå, vil jeg si.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
-
Pall Mall var røykmerket som mora mi røyka på 70-tallet. Hu var au-pair, i England, på slutten av 60-tallet, så hu hadde dilla på mange engelske ting
PS.
Og mora mi spiste appelsinmarmelade, drakk appelsinjuice, drakk te, spiste engelsk konfekt, og after eight, osv.
Så hu hadde dilla på mange engelske ting, vil jeg si.
Men hu var veldig slitsom og hysterisk og sånn da.
Og jeg ble sendt til faren min, da jeg var ni år, (for tre barn ble for mye for henne å oppdra, og jeg var eldst da.
Noe sånt, var kanskje grunnen).
Så jeg vokste opp hos faren min.
Så jeg vet f.eks. ikke hvor i England mora mi bodde og jobba som au-pair.
For mora hennes, (bestemor Ingeborg), var også litt forstyrra vel, så begge de var vanskelig å kommunisere vanlig med, vil jeg si.
Så sånn var det.
Så det vet jeg fortsatt ikke, hvor mora mi var i England.
Og hu døde i 1999.
Men men.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
For å forklare litt om hvor ‘tullete’ og rar, som mora mi var.
Så husker jeg fra da jeg var fire år, og vi bodde på Østre Halsen, i Larvik.
Og noen ganger, så spiste vi fiskepudding, på brødskiva.
(Men jeg likte ikke fiskepudding så godt da).
Og en gang, så tulla mora mi, og kjøpte marsipan, (som var i samme type pakning, som fiskepudding).
Også skjærte hu opp marsipanen, og la den på brødskiva, og sa at det var fiskepudding.
Og så lo hun sånn for seg selv da, når stefaren vår, Arne Thormod, kjefta.
Hu var liksom ovenpå og tøysete da.
Og reagerte ikke på at vi klagde, men var fortsatt like ovenpå da.
Så hu var veldig tøysete noen ganger.
Så jeg syntes at hu kunne være veldig vanskelig å ha med å gjøre.
For hu var jo mora mi, men hu bare prøvde å tulle, ofte, så hu var ikke som en som oppførte seg voksent hele tida.
Det å ha henne som mor, det var liksom et evig stress og mas, vil jeg si.
Alltid et eller annet tull.
Hu oppførte seg aldri normalt da.
Så det var veldig slitsomt, må jeg ærlig talt si, å ha henne som mor.
Men hu var ikke kjedelig ihvertfall da, hvis jeg skal ta med noe positivt også.
Man kjeda seg sjelden når man hadde henne i livet sitt, vil jeg si.
Selv om det kanskje ikke alltid var positivt, og man måtte nesten beskytte seg litt mot henne, sånn at man ikke fikk tullet hennes i for store doser.
For da kunne man nok blitt litt sjelsmessig skadet av det, vil jeg si.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg kom på.
-
Nå fant jeg enda en rar makrell i tomat. Jeg lurer på åssen den er. Vi får se
PS.
Jeg var litt redd for at det skulle være ganske hele makreller oppi, men det var det ikke.
Det var som i Norge:
PS 2.
Den makrellboksen stod forresten i Jamaica/Karibien-hylla på Tesco.
Og den var produsert i Portugal, stod det.
Og den kosta vel et pund, mener jeg å huske, altså ni kroner da, eller noe.
Noe sånt.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Her kan man bestille Cawoods-varer, og andre matvarer, fra Jamaica:
http://www.easycaribbeanshop.com/index.php/caribbean-food-uk/food-brand/cawood-salt-fish-brand.html
PS 4.
Jeg synes at fiskekjøttet skulle vært lyst jeg.
Jeg synes at noe av problemet med makrell i tomaten, er at noe av fiskekjøttet er mørkt.
Jeg skjønner ikke hvorfor det er mørkt.
Men men.
Her er mer om dette:
PS 5.
Tomatsmaken, smakte mildere, enn på den norske.
Den norske blir litt som ketchup, i forhold, synes jeg.
Men jeg må innrømme at jeg ikke spiste alle de mørke delene av makrellkjøttet.
Men men.
Og jeg tror man kan ha den boksen i kjøleskapet, uten at resten av kjøleskapet begynner å lukte av markell i tomat.
Men, spørsmålet er om det er litt risikofylt, for fisk blir jo fort dårlig.
Det er derfor de begynte med de kjempesmå, runde King Oscar-makrellboksene i Norge, for ca. ti år siden vel.
Men den her boksen var på nesten en halv kilo.
Men men.
Jeg tror det er noen vitaminer i fisk, som det er greit å få i seg, en gang i mellom.
Så noen ganger i året, så må jeg nesten kjøpe noe makrell i tomat, eller noe.
Eller, ferdigrensede reker, er ganske billig her i England, så det har jeg også pleid å kjøpe en del av.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
-
Den her var litt morsom
PS.
En gang jeg var i Brighton, på språkreise, den sommeren jeg fylte 15.
Da klarte jeg å knuse en sånn melkeflaske.
En gang på kvelden da det var mørkt, og jeg hadde drukket litt.
Jeg så ut som jeg var 12 år, sa hun ene engelske hjelpelærerinna, hos STS, i Hove.
(Så hun trodde ikke noe på at jeg pleide å gå ut på byen, med noen svensker).
Men, jeg var på byen med noen svenske folk, (Fredrik fra Gøteborg, som jeg måtte dele rom med, som også var 15 vel), og noen andre svensker, som var 16-17 vel.
(For de svenskene hadde vært i Brighton, i en uke eller to allerede, og de dro meg med på byen, allerede fra første kvelden, som jeg var i England.
Og jeg ville jo være med de andre språkstudentene, (og ikke bare sitte hjemme hos vertsfamilien, og se på at han faren i vertsfamilien, satt og leste the Guardian), så jeg oppførte meg som de gjorde da, og ble med de og drakk og gikk på puber og barer osv.).
De spurte om jeg var ‘syntare eller hårdrockare’.
Jeg var ingen av delen, jeg hørte på listepop.
Men men.
Og da fikk vi kjøpt drinker.
(De svenskene kjøpte for meg).
Så skulle jeg ha mer og drikke.
Så hadde jeg ikke mer penger.
Så gikk jeg halvfull hjem for å hente penger, var det vel.
Og sang ‘God save the queen’, med the Sex Pistols, som jeg hadde hørt på TV, og lest om i Vi Menn vel.
Så knuste jeg noen flasker da, (en eller to), da jeg skulle hente penger.
For de flaskene stod på trappa, og det var mørkt, (så jeg bare hørte at de knuste).
Men jeg fikk høre det dagen etter, av hun indiske mora i vertsfamilien, (faren var britisk og leste the Guardian).
Og på den tida, så var de flaskene av glass, og ikke av plast, som det ser ut som om de er lagd av nå.
Så sånn var det.
Og hvordan smaker sånn melk?
Jo, den er lunka, så den passer ganske bra å ha på frokostblandinga, sånn som Weetabix, som vi fikk der.
(Og som jeg ikke skjønte hvordan jeg skulle spise, de første gangene).
Og den har et lag av snerk, eller fløte, eller hva man skal kalle det, på toppen.
Men engelskmenna drikker melka til frokost, og får ny melk dagen etter.
Men hvis dette hadde vært i Rimi, så hadde man nok strøket på intern-kontrollen.
For matvarene skal være kjølt ned også under transport.
Og det ser det ikke ut som at er tilfelle her.
(Og det husker jeg også, fra Brighton, fra 80-tallet, at om sommeren, så er den melka, som melkemannen kommer med, ganske halvvarm).
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
