Stikkord: Mobilbilder
-
Hun jenta til høyre, skreik til hun lyshåra, i 10 minutter, om å få telefonen sin, rett utafor vinduet her, så jeg måtte be dem dempe seg litt. (N)
PS.
Jeg skulle liksom tegne tegneserie her, så jeg lurte på hva den fæle skrikinga var.
De jentene her i byen, de skriker hele tida, om å få mobilen sin.
Jeg kan ikke huske at det var sånn i Oslo eller Sunderland.
Men det er kanskje fordi jeg bor midt i festdistriktet av byen nå.
Det er mulig.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Sånn her ble bildene med den nye mobilen. Men man må liksom snu mobilen her. Jeg er ikke så god til å ta bilder, for jeg hadde litt prob. som guttunge
PS.
De måkeungene, de ligger nok bak den vinduskarmen i bakgrunnen der nå.
Hvis dem ikke har lært å fly da.
Det er mulig.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Nå kjøpte jeg en ny mobil her, som kosta ca. 50 pund. For jeg synes det var like greit som å investere penger i å låse opp den gamle mobilen. (N)
PS.
Nå håper jeg at kameraet er bedre på den her nye, for det var egentlig derfor jeg kjøpte den, og fordi den gamle, (som jeg tok bildene med), ikke har noe sim-kort, (som jeg klarer å finne ihvertfall. Det var den jeg kjøpte på Argos for et og et halvt år siden, og som jeg bare har brukt som kamera), så da måtte jeg brukt penger på å låse opp den osv.
Så vi får se om det blir noe bedre bildekvalitet på bloggen nå.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Nå var jeg ute og kjøpte noe medisin for tanna, osv. (In Norwegian)
PS.
Jeg traff to norske jenter da, på Tesco.
Jeg hørte plutselig noen som snakka norsk, så tenkte jeg at jeg måtte si fra, sånn at jeg ikke overhørte noe jeg ikke skulle høre, eller lignende.
Det viste seg at dem studerte på LIPA da, var det vel.
Og hu ene hadde studert der i to år, var det vel.
Dem fikk adressen til bloggen da, så kanskje det blir noen fler johncons-blogg lesere som holder til i England og.
Vi får se.
Hu lyshåra, ble sendt av hu mørkhåra til å hente en ny pizza da, for det var ikke strekkode.
Dem kjøpte sånn pizza som var på tilbud til et pund, tror jeg.
Som jeg ikke kan kjøpe da, siden steikovnen her ikke virker, takket være the Landlord da.
Og hu prata ikke noe hu lyshåra, men hu mørkhåra klarte å prate.
Så sånn var det.
Men det er nok ikke så lett alltid.
Når man er i utlandet, å skifte mellom å prate norsk og engelsk hele tida.
Da stokker det seg nok helt, innmellom, for de aller fleste.
Så det er nok ganske vanlig, vil jeg nok tro.
Så sånn er nok det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
