Stikkord: Mobilbilder
-
Idag har det vært reparerings av steikeovn og vaskemaskin her. Men ikke så veldig vellykket. Vaskemaskinen virker ikke og jeg sjekker steikovnen nå.
Det vi kan se på bildet her, det er Joe, tror jeg han het, en el-reperatør, med grønn t-skjorte, som skulle ha vært her igår egentlig, klokka 16.
Men da dukka han ikke opp.
Så ringte han idag, først litt før tre, og så klokka 14.59, stod det på mobilen.
Da jeg gikk ut da, så stod det en tranvestitt, rett utafor utgangsdøra til oppgangen.
Som jeg måtte holde oppe, for å slippe inn han Joe da, eller hva han het.
Jeg prata med han på mobilen, mens transvestitten gikk mot bilen til Joe.
Jeg lukka nesten igjen døra, for hvorfor skulle en transvestitt, stå rett utafor utgangsdøra til blokka?
Klokka 15 på en søndag ettermiddag.
Nei, her var det noe muffens.
Det er homo-diskoteker rundt hjørne der, og sånn, men ikke kl. 15 på en søndag ettermiddag.
Nei, her var det nok noe ‘mafian’-muffens.
Er dette sammenheng med det jeg skrev om på bloggen tidligere idag, at Stein Erik Hagen har tatt noe mafian-greier mot meg, og ønsker å gjøre meg til ‘tante’.
Han transvestitten hadde veldig trang stillongs, eller hva det kalles, så det var nesten umulig å ikke legge merke til, pga. at fargen var lilla, eller noe, og transvestitten var ikke ordentlig kledd, vil jeg si, men hadde noe form for bekledning, som fremhevet underlivet.
Og det så helt flatt ut, virka det som, i de korte glimtene jeg la merke til personen.
Men jeg måtte nesten åpne døra for han reperatøren.
Så spørsmålet er om ikke reperatøren og transvestitten (og Rimi Hagen, med tante-trussel), stod i ledtog, på noen måte.
For det har aldri skjedd meg, på de snart tre årene jeg har bodd her, at folk står rett utenfor døra, og stirrer på meg, når jeg åpner døra.
Vedkommende transvestitt, stod der og kikka, i et minutt kanskje, før vedkommende transvestitt forsvant i retning Joe med grønn t-skjorte og tatoveringer på armene.
En kar i 50-60 åra.
Vaskemaskinen virker fortsatt ikke.
Varmtvannsberederen virker fortsatt ikke etter at en reperatør-kollega av han Joe, var her tidligere i uka, var det vel, for å reparere den, som også har vært reparert, eller ‘reparert’, en gang før, uten å bli fiksa.
Så skal jeg se om steikovnen virker her.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er det nevnte bildet av bilen til Joe, var det vel, og nevnte transvestitt:
PS 2.
Nei, steikeovnen virka heller ikke, det blir ikke varmt der i det hele tatt.
-
Fler skarpe og uskarpe bilder fra Liverpool. (In Norwegian)
Her lurer jeg på om hun blonde, pene jenta er under kontroll:
Det her er hun som ødela, med permanenten, som kom bort til meg i baren, og sa hun skulle komme tilbake og som hadde blå strikelue på seg seinere, og som krangla med kjæresten sin.
(Se den forrige bloggposten):
Her har vi di Illuminati-solstrålene, som er i Fanthomas-filmen, hvor ellers var det da.
I grandiosa-reklamen, og i det maleriet som jeg har skrevet om på bloggen ‘Black bulb’, og i Bonnie Tylor/Total eclipse of the heart-videoen.
Kameraten min i Larvik, Frode Kølner, (opprinnelig Kölner, tror jeg), er så fan av Jägermaister, derfor lurer jeg litt på om han er Illuminati.
Tremenningen min i Lørenskog, Øystein Andersen, han reagerte så fælt på Jägermaister-flaska til Frode Kølner, på 18-års feiringen min, var det vel, på Bergeråsen.
Så Øystein Andersen er nok ikke Illuminati da, for han kalte Jägermaister for ‘hostesaft’.
Så hva Øystein Andersen kan være, det veit jeg ikke, men jeg mistenker at (adoptiv)-faren hans er illuminati, som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.
Men da jeg og Øystein var på ferie i Shoreham-by-sea, hos Hudson-familien, sommeren 1990.
Da sa en av tyskerne som var språkstudenter, (både Hudson-familien og naboene hadde språkstudenter fra Tyskland).
Han ene sa til Øystein, ‘Have you fucked Vicky (den lysåra unge tenåringsdatteren i Hudson-familien) yet’.
Og da fikk Øystein sammenbrudd, og begynte å grine, og forklarte til mora i familien, Tina, at han var ikke ‘sånn’.
Så de tyskerne var nok noe Illuminati.
Men jeg lurer på om Tina var det og, og Øystein(?)
For, Øystein kalte hun Tina for ‘Teen’, altså kjæleform av Tina, foran trynet på mannen i familien, Rick Hudson.
Så om Øystein da sa til Rick at han selv stod nærmere Tina enn Rick da.
Øystein var veldig uhøflig, og jeg forstod det, og jeg trodde da at Øystein ikke skjønte at han var uhøflig, for bare den som står nærmest, skal kalle kjæleformer da.
Såvidt jeg har skjønt.
Man skal ihvertfall ikke kalle kjæleformer, til kona til mannen, mens mannen hører på.
Nei.
Men Tina, hun var nok litt tøysete, for hun døpte hun datteren ‘Vicky’.
Altså hun blonde tenåringsdatteren, som de nå visst ikke har kontakt med.
Og Tina fortalte meg at faren til Vicky var en som ingen likte, i landsbyen hun var fra.
Så spurte jeg hvorfor fikk hun barn med han da.
Så svarte hun at hvis ikke, så trodde hun at ingen ville ha hatt hans barn.
Så dette var veldig rart, var det noe ordentlig grunn da?
Det var også sånn der, at det var mangelvare på rom, fordi det var så mange tyske språkstudenter der.
Så alle i Hudson-familien, de sov i samme rom.
Jeg og Øystein måtte sove i soverommet til foreldra i huset.
Og dele en dobbeltseng.
Men vi var jo tremenninger så.
Eller han var adoptivtremenningen min.
Og dette var før jeg var i militæret, så jeg var veldig tynn.
Og Øystein er også pinglete.
Så det var ikke sånn at vi lå oppå hverandre akkurat.
Det var som å ha sin egen seng, for vi var så tynne.
Men et par ganger, så begynte Øystein å prate om nakne damer og pupper og sånn.
Og han nekta å slutte.
Så han var helt idiot.
Så hva det var han ville med det, det veit jeg ikke.
Men det kan ha vært et plott.
På gulvet på det rommet vi sov på der, soverommet til Rick og Tina, så var det så mye støv og dritt på gulvet, så jeg måtte støvsuge gulvet der, når vi var der på ferie, sommeren 1990.
For det var så jævlig.
Vi var der på språkreise, i 1988, jeg og Øystein, med EF språkreiser.
Så var jeg der aleine, sommeren 1989, og traff ei finsk dame blant annet.
Og så dro jeg og Øystein dit igjen da, sommeren 1990.
Men det var siste gangen jeg dro dit.
Jeg har ikke vært der enda, etter at jeg flytta til England, i 2004 (2005).
Fordi, at de sa de hadde en familie, som de var uvenner med, og hadde nesten noe blodhevn-greier med da.
Og jeg overhørte jo i 2003, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.
Så jeg har ikke dratt til Brighton og Shoreham.
Men nå begynner jeg jo å få ganske mange lesere på bloggen osv., så kanskje jeg begynner å få litt kontroll på det her ‘mafian’-greiene.
Vi får se.
Hun dama med det blonde hår og blå kjole, hun prata jeg med, like før jeg tok de tre bildene ovenfor.
Det er kjæresten hennes som sitter inni bilen.
Jeg forklarte at jeg var fra Norge, og hun forklarte at kjæresten hennes krangla med en utlending/muslim, som hadde kalt hun dama stygge ting.
(Jeg tror man kan se det, på det bildet som er over det med politiskiltet, at det er noen av de folka).
Det som skjedde var at politiet kom, og kjæresten hennes måtte sette seg i bilen, uten at jeg så at han gjorde noe galt.
Hun dama unnskyldte seg for at jeg måtte se på kranglinga.
Hun var flau da.
Hun var veldig ordentlig dame, vil jeg si.
Hun kyssa meg til og med på kinnet for å si hadet.
(Ikke spørr meg).
Men da prøvde jeg å hjelpe da.
Så jeg banka på ruta på politibilen og forklarte at jeg trodde det var han andre som starta det.
(‘I think the other guy attacked’, sa jeg, ettersom det var sånn jeg skjønte det på hu dama med den blå kjolen, at han andre karen hadde begynt å slenge meldinger og si stygge ting, om hun dama da, sikkert kalt henne hore eller noe, sånn som jeg forstod det på henne, ihvertfall noe lignende av det, virka det som for meg, på hu.
Jeg sa bare en setning til politiet, for det var litt anspent og det var såvidt de ville ta ned vinduet, andre gangen jeg gikk bort, så ville de ikke ta ned vinduet, så jeg sa jeg bare det, at ‘I think the other guy attacked’, for å prøve å hjelpe hu dama da, som jeg hadde prata med, for det var sånn jeg forstod det var da, jeg syntes ikke hun virka som en person som ville lyve om sånne ting).
For han ‘utlendingen’, som vi sier i Norge, han bare fikk gå, uten at politiet eller noen andre gjorde noe.
Vennene til hun dama, (det paret som leide på bildet ovenfor), de spurte meg, hva jeg gjorde der.
Jeg sa jeg var fra Norge.
Og de bare jagde meg bort, de sa at jeg skulle forsvinne, enda jeg prøvde å hjelpe.
Men, jeg mistenker at det kan ha vært et plott, for å få hun dama i senga.
At hun skulle få dårlig samvittighet.
Og at politiet og utlendingen og vennene hennes, de som leier på bildet, var med.
Et New Age-plott.
Det virket som om Bumper er et illluminati-sted, på Jägermaisteren osv.
Så her er politiet med på plott for å gjøre blonde damer til horer, virker det som.
For hun dama var veldig fin og høflig og ordentlig, må jeg si, så jeg prøvde å hjelpe.
Så slapp politiet ut kjæresten hennes da, en med mørkt hår, med pannelugg.
Og da begynte hun dama og kysse og klemme på kjæresten da, mens hun gråt.
Hun hadde dårlig samvittighet for at kjæresten, som ikke hadde gjort noe galt, var tatt av politiet, mens han forsvarte hennes ære ovenfor utlendingen da.
Men de vennene hennes, de roet henne ikke ned så bra.
Og de prøvde å jage bort meg.
Så her var det utlendingen, kjæresten, et par som leier, og politiet, som var med på et Illuminati-plott for at han kjæresten skulle få hun dama i senga, eller til hore, virker det som for meg.
Så det her er vår nye verdensorden (New World Order)-hverdag i praksis, virker det som for meg.
Jeg kan ikke si det helt sikkert, men jeg kan si hva jeg tror.
Det sitter noen sånne litt spesielle folk, med kabal-kort osv., på Bumper, som jeg satt og slappa av ved siden av.
En pen indisk dame og en pen mørkhåret dame, som satt ved et bord, hvor en ung mann, satt med flere damer og hadde noen spillekort da, eller kabal-kort, eller hva heter sånne kort da.
Tja.
Sånne du spår med.
Tarot, mener jeg.
Det er jo New Age.
Det er mye sånn New Age, som foregår i vår tid, mistenker jeg, og alt er nok antagelig ikke like uskyldig.
Så bruker de New Age-prinsipper da, hentet fra New Age Wicha hekser kanskje, og vel også ting fra psykologien.
Mange inne på Bumper studerer psykologi, det vet jeg, for Melodi Grand-dagen, det er en dag det er enkelt å sjekke damer, du bare spørr om de så ‘Eurovision’, som de kaller det her.
Selv om jeg er litt gammel til å gå der kanskje, men jeg vet ikke helt hvor jeg ellers skal gå.
Dem har ganske kul musikk der, som gamle So What i Oslo omtrent.
Alternativ rock osv.
Som jeg er ganske vant til å høre på, for jeg hang en del med søstra mi og venninnene hennes, og kjente venninner av dem igjen, som bodde i Oslo, som jeg pleide å feste med, det første året jeg bodde i Oslo, så da begynte jeg å høre på en del sånn alternativ rock og sånn da.
Da ble det litt kjedelig med mainstream, 80-talls samlebånd-musikk, i forhold, så da fikk jeg litt sansen for litt mer rocka musikk da.
Så sånn var det.
-
Idag kjøpte jeg rare isbre-mint, for å mobbe folk i Norge. De koster en pund, på Poundland. (In Norweigan)
PS.
På Poundland så hadde de også XXX-DVD-er, til et pund.
(Det kjøpte jeg ikke for jeg har ikke DVD-spiller annet enn på PC-en, og det er litt flaut å kjøpe, ihvertfall på Poundland, vil jeg tro).
PS 2.
Hun her tror jeg så at jeg tok bilde av XXX-DVD-ene, og hun viste meg den rosa trusa si, når hun stod og stabla varer, like ved XXX-DVD-ene, før hun måtte i kassa.
Så hun tror jeg det er mulig å sjekke opp.
(Jeg får håpe at ingen fra Liverpool som skjønner norsk leser denne bloggen).
PS 3.
Sånn her milkshake, kjøpte jeg her om dagen.
Det var to for prisen av en, på Tesco.
Så de koster ca. fem kroner, på tilbud.
Denne har sjokoladekake-smak, og er faktisk veldig god, selv om jeg kanskje er litt gammel til å drikke sånn her:
PS 4.
I England, så har Kavli også Salsa-dip til tortilla-chips.
(De koster ca. 6 kroner, på Home Bargains.
Jeg går på mange forskjellige matbutikker, og kjøper det som er billigst i de forskjellige butikkene, siden jeg er arbeidsledig, da varer pengene lengre, og jeg kan spise mer mat, har jeg funnet ut.
Jeg har også jobbet mange år på Rimi og OBS og CC Storkjøp, (i Drammen), i Norge, så jeg synes det også kan være litt artig noen ganger, å kikke i utenlandske matbutikker):
-
Her er dagens gatesanger i Matthew St., som ikke var i Matthew St. riktignok, men i Church St. vel. (In Norwegian)
PS.
Han spilte den sangen her:
-
Jeg kjøpte nye sko idag, på St. John-senteret, til 15 pund. Litt snobbete kanskje, men greie å ha på jobbintervju og sånn, tror jeg. (In Norwegian)
PS.
Jeg har hatt to andre par med sko, mens jeg har vært i Liverpool, siden 2005.
Men de brune skoa jeg hadde på meg, da jeg rømte fra Larvik, i juli 2005, de er så utslitt, så det går ikke ann å bruke.
Så kjøpte jeg meg noen blå Puma joggesko, som jeg har brukt etter at de bruna skoa ble slitt ut.
Men nå begynner de joggeskoa å bli rimelig slitt ut og, så nå måtte jeg kjøpe meg nye sko.
Jeg har liksom prioritert, å prøve å få hjelp av politiet i Norge og sånn, i forbindelse med det her ‘mafian’-greiene som jeg har overhørt at jeg har vært forfulgt av.
Så da jeg arvet penger, som jeg gjorde, fra faren mine sine onkler osv., i 2006, så har jeg akkurat brukt alle de pengene på klær, kan man si.
Neida, jeg brukte de på å kjøpe mobiler og på depositum og forskuddsleie på denne leigheten, og sånne ting.
Så det er ikke egentlig sånn at klær og sko har stått øverst på agendaen, nå, etter at måtte flykte fra Norge i 2005.
Neida, det har nok vært å prøve å varsle om hva som forgår, og å få informasjon og råd og hjelp av politiet.
(Det siste har jeg ikke klart å få til, hverken fra politiet i Norge eller England).
Jeg kjøpte de blå joggeskoa, for jeg ble spionert på og sånn, her i Liverpool, i 2005.
Så jeg ble så anspent av den her spioneringa.
Så da måtte jeg trene, for jeg var så anspent som jeg aldri har vært før, for å si det sånn.
For jeg ble spionert på/observert/overvåket, i leiligheten i Walton, på jobb, og i byen når jeg var på vei til eller fra jobb.
Så det var hele tida, så og si.
Så da ble jeg så anspent.
Så da kjøpte jeg meg de blå joggeskoa, og begynte å trene, på begynnelsen av 2006.
Så hadde jeg et ganske tøft treningsprogram.
Jeg trente egentlig alt for hardt, men jeg var så anspent, så det var et forsøk på å roe meg ned da.
Og det funka vel ganske bra, må jeg vel si.
For man får noe endorfiner, eller lignende, i blodet av å trene da, så da slappa jeg ihvertfall litt av.
Jeg pleide å trene før jeg dro på jobben osv., husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så det har ikke vært sånn som da jeg bodde i Oslo, de siste årene, og i Sunderland, at jeg kjøpte masse klær, ganske ofte, for jeg har ikke hatt noe særlig god råd, når jeg har bodd her i Liverpool.
Jeg hadde jo bare de klærna jeg hadde på meg, da jeg måtte rømme fra den gården i Larvik, for jeg ble angrepet av noe slags jaktlag, virket det som for meg, med hunder osv.
Men men.
Så jeg har f.eks. bare en jakke.
Og jeg gikk opp en del størrelser i klær osv., etter all den treninga, så jeg har bare to bukser nå, som er store nok til at jeg orker å bruke dem.
Så det er ikke akkurat noe vanlig liv jeg har levd her de siste årene, når det gjelder klær og at jeg har vært uten varmt vann og vaskemaskin osv, i leiligheten her.
Men men, man kan vel ikke regne med all verden, når man ikke får rettighetene sine, fra politiet og de forskjellige andre myndigheter.
Det kan man vel ikke.
Så sånn er nok det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
