Var danskene som ‘gutta på skauen’ under 2. verdenskrig?
Neida, de dro på ferie til Hamburg de, og kjøpte skumsukkertøy, som de importerte i store mengder fra Bonn, under krigen. (Og det skriver de om uten å rødme):
Jeg vet at danskene hadde en mur, på grensen mellom Danmark og Tyskland, i vikingetiden og vel også før det, og frem til etter middelalderen vel, som vel stoppet romerne blant annet, mener jeg å huske, men det har nok gått ganske bratt nedoverbakke etter at Danevirke falt, kan det kanskje virke som.
Da jeg var i Brighton, sammen med tremenningen min, Øystein Andersen, sommeren 1990, på ferie hos den vertsfamilien, som vi bodde hos, da vi var på språkreise i Brighton, i 1988.
Da hadde jeg fått låne en sånn Mercedes-stjerne, som noen hadde rivd av en bil, av hun Lill Gustavsen vel, som var fra Svelvik, som bodde på Grønland, skoleåret 1989/90.
Hun var litt sånn frikete, og hadde flere sånne Mercedes-stjerner.
Så mente hun at jeg skulle låne en sånn Mercedes-stjerne da, og ha med til England.
‘Så slapp jeg å risikere å få problemer med politiet hvis jeg reiv av en sånn stjerne selv’.
Men, jeg tror jeg egentlig var litt vel voksen til det greiene der.
Jeg tror nok ikke at jeg ville revet av en sånn stjerne akkurat.
Det er nok mindre sannsynlig.
Men det er visst en hobby for folk som gjør innbrudd i biler osv., å rive av sånne stjerner.
Selv på 2000-tallet.
For det overhørte jeg, på St. Hanshaugen, at to unge biltyver sa. (Blitzere?). Da jeg gikk tur om kvelden, rundt St. Hanshaugen og ned den veien ved den synagogen der, husker jeg, og W. Thr. gt, og hjem igjen da.
For de Rimi-leilighetene var så små, så man måtte nesten gå ut en gang i blant, og strekke litt på beina.
Og det var ofte så mye folk i parken på St. Hanshaugen, så jeg likte å gå tur om natta og sånn, for det ser litt rart ut å gå tur aleine.
Så jeg pleide å ta en runde, rundt parken, bare for å få litt frisk luft, sånn i 2-3 tida om natta.
Og da dukka det opp både grevlinger og biltyver, husker jeg.
Så sånn var det.
Men hvor hun Lill Gustavsen, eller hva hun het, fikk de Mercedes-stjernene fra, det veit jeg ikke.
Jeg var egentlig dum, og kjøpte ikke den billigste ølen.
Det hadde noe som het Carling Gold, til £1.90.
Så det er helt sikkert mulig at de hadde enda billigere øl også.
Det er mulig.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Hvordan musikk de spilte der?
Omtrent som gamle So What i Oslo kan jeg tenke meg.
Alternativ musikk, som f.eks. de sangene her, som jeg husker de spilte igår.
Den første her har jeg ikke hørt før, men jeg bare søkte på ‘hunting for witches’ for det var litt catchy refreng, eller hva det heter:
Og en White Stripes sang husker jeg, det er mulig det var den her, selv om den kanskje har litt rar video, (pyramider og solstråler, ser litt Illuminati-aktig ut for meg, white stripes betyr vel også kokain):
Den her var det noen som gikk og sang på, og den pleide de også å spille på So What husker jeg. (Jeg var på So What en gang på slutten av 90-tallet vel, så hørte jeg den sangen her, så huska jeg bare refrenget. Så sendte jeg e-post til So What for de hadde egen webside osv. allerede på den tida, så fikk jeg svar av DJ-en at det var PJ Harvey. Jeg var litt stressa med mye jobbing osv. på den tida så jeg tenkte jeg kunne gjøre det da antaglig. Jeg gikk der nokså ofte og drakk øl og hørte på musikk, (på So What), men det var liksom en stor klikk, syntes jeg. Det var bedre på det stedet her i Liverpool, der var det mer sånn at alle prata med alle. Ikke sånn at det var en klikk bare, som jeg synes det virka som på So What. Det er sikkert mye studenter som går på stedet her i Liverpool. Men på de andre stedene i byen, så er det mer klikker og sånn igjen da. Men men, jeg har jo ikke akkurat vært på alle stedene her i byen, så det kan jo være andre bra steder. Vi får se, hvis jeg mot formodning får meg mer penger, så kanskje jeg skriver fra andre steder og. Vi får se):
Became blue eyed whore
Er det noe Illuminati-greier og eller. Er det øyefargen det går på? Hm.
“Down By The Water”
I lost my heart Under the bridge To that little girl So much to me And now I’m old And now I holler She’ll never know Just what I found
That blue eyed girl (that blue eyed girl) She said “no more” (she said “no more”) That blue eyed girl (that blue eyed girl) Became blue eyed whore (‘came blue eyed whore) Down by the water (down by the water) I took her hand (I took her hand) Just like my daughter (just like my daughter) Won’t see her again (see her again)
Oh help me jesus Come through this storm I had to lose her To do her harm I heard her holler (I heard her holler) I heard her moan (I heard her moan) My lovely daughter (my lovely daughter) I took her home (I took her home)
Little fish. big fish. Swimming in the water. Come back here, man. gimme my daughter. Little fish. big fish. Swimming in the water. Come back here, man. gimme my daughter. Little fish. big fish. Swimming in the water. Come back here, man. gimme my daughter ….
Liverpool One, det er det nye kjøpesenteret, i Liverpool.
Det ser ut som gater da, mellom butikkene i området som utgjør Liverpool One da.
Men gatene eies av senteret og Grosvenor, et eiendomsfirma, da.
Så jeg vet ikke om man kan si at dette er noe New World Order-greier?
Grosvenor har egne vakter, som jeg har lest om i lokalavisa her.
Så tiggere og sånn, det ser man ikke i Liverpool One-‘gatene’, eller hva man skal kalle dem.
Mange synes vel det er fint, så dem driter vel i det.
Hva vet jeg.
Bare noe jeg hengte meg opp i etter å ha lest om det i Liverpool Echo eller Daily Post, var det vel.
Man ser også at det er mer vanlig å tulle med flagget i Storbritannia, enn i Norge, som man kan se at en klesbutikk i Liverpool One gjorde.
(Siden dette var et tema på bloggen igår).
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Det er mye folk i gatene, etter klokka 12 er det vel, tror jeg, at lunchen begynner kanskje.
Men men.
(Som man kan se på bildene over).
Mer da.
Dette er sang som jeg så på Super Channel, må det vel ha vært, i 1989, da jeg bodde på Bergeråsen.
Da viste jeg vel ikke hva Dalek-er var akkurat.
Jeg husker jeg spilte den her sangen for Espen Melheim, fra Bergeråsen, som var på besøk hos meg i Leirfaret, like før faren min solgte leiligheten.
Han tålte visst ikke den sangen her.
Men sånn er det.
Jeg vet ikke hva det var han tenkte på.
Han dro meg med på løpetur i skogen, nesten mot min vilje, og prata nedsettende om søstra mi og vennene hennes.
Så han skulle vel bestemme livsstilen min, tror jeg.
Som om han hadde noe med det.
Jeg hadde jo bodd aleine siden jeg var ni år, så det siste jeg trengte var en idiot av en nerd, unnskyld uttrykket, som skulle bestemme livsstilen min for meg.
Hva faen er det for noe piss?
Men men.
Her er ihvertfall videoen til sangen, som gikk på Super Channel i 1989, var det vel:
PS 3.
Espen Melheim, han trodde Timelords-sangen var musikken til søstra mi.
Også trodde han vel at musikken sneik seg inn i huet mitt, og vaska bort alle hjernecellene mine, sånn at jeg ikke klarte å tenke selv.
Så han tror jeg også er del av noe nettverk som har kødda med meg.
Noe norsk ‘mafian’?
Faren hans var i HV husker jeg.
Og han Espen har kødda med meg i noen plott som involverte stesøstra mi og Anne Uglum og Annika Horten, husker jeg ihvertfall.
Og jeg tror det var noe kødd med den jakka som faren min kjøpte i Karlstad, i 1981 eller noe, som ble borte, og Espen fant den igjen våren 1982, husker jeg, og var der med en voksen person, tror jeg, ei dame vel, og ga meg jakka i en plastpose, som jeg ga til faren min, og han ble skuffa vel.
Så her må det ha vært noe Espen Melheim-plott, vil jeg si.
Han var egentlig ganske nerd, iforhold til gjennomsnittet, så han har nok lett for å ta feil av ting som har med mennesker tror jeg.
Så han burde kanskje holde seg mer til sånne tekniske ting, som datamaskiner osv., enn å begynne å bruke dømmekraften sin til å dømme mennesker, for det tror jeg ikke han egner seg så bra til, skal jeg være ærlig.
Han var vel ikke noe interessert i musikk heller så.
På 80-tallet så var det vel sånn at alle som ikke hørte på mainstream-musikk fikk merkelapper kanskje.
Men det er ikke sånn, som noen vel tror, at hvis du leser f.eks. klassekampen, så er du kommunist.
Eller sosialist da.
Det er ikke sånn at hva du leser og hører på nødvendigvis bestemmer hvem du er.
Folk har vel en dømmekraft da, som de kan bruke, til å gjøre seg opp en mening, om hva de leser og hører.
Det er ikke sånn at Dagbladet eller Klassekampen eller Dagens Næringsliv, går rett inn i huet ditt, og programmerer deg.
Men kanskje enkle mennesker, som Espen Melheim, tror det.
Det er mulig.
Så har han drivi og kødda med meg, for at jeg hørte på musikk som han trodde var søstra mi sin.
Men det er faktisk sånn at folk har rettigheter.
Og hvis jeg finner ut at noen har kødda med meg så skal jeg faen meg ta å rive ut innvollene dems, eller noe lignende, passende straff, for det er lite som gjør meg så forbanna som at hvis folk kødder med rettighetene mine.
Det skal dem faen meg få angre, hvis jeg får sjansen.
Det er snakk om en jobb, for et stor europeisk flyselskap, i et firma hvor jeg mener å huske at noen av jentene som jobba på Arvato jobber nå.
Så jeg synes det er litt rart kanskje, at den eneste jobben det virker som at jeg kan få, er der hvor det jobber folk jeg har jobba sammen med før osv.
