PS.
Her er mer om dette, (fra Vesterålens Avis 12. juli 2012):
Stikkord: Mobilbilder
-
Her kan man se min morfar Johannes, (selv om det kanskje ligner litt på han som sa ‘bob bob bob ikke sant’, i the Julekalender), da han var i slutten av 30-åra. (Fra Morgenposten 29. desember 1952)
PS.Morgenposten bruker navnet: ‘John Ribskog’.
Men siden at det står kontorsjef i Nittedal, (og overrettsakfører).
Så skjønner jeg, (og jeg ser det også på bildet), at det er snakk om, min morfar Johannes Ribsskog.
(Som noen ganger ble kalt ‘Johs.’, (det var litt mangel på papir osv., i gamle dager, så folk forkortet mer).
Så det er nok derfra misforståelsen er.
Og etternavnet er også stavet feil, (med kun en ‘s’)).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Den tevann-kokeren, øverst til høyre, på bildet ovenfor.
Det er visst en russisk samovar.
Og de søkte jeg om på nettet.
Og de finnes visst også i keramikk.
Og jeg har blogget om at min farmor Ågot, hadde en bolle/pokal, (på hedersplassen i stue-reolen), i fajanse antagelig, (med gulldekor, hanker og lokk).
Men det kanskje også ha vært en samovar, (tenker jeg nå).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Mer fra artikkelen:
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
Enda mer om dette:
PS 7.
Og enda mer om dette:
PS 8.
Og enda enda mer om dette:
PS 9.
Og enda enda enda mer om dette:
PS 10.
Og enda enda enda enda mer om dette:
PS 11.
Jeg har vel skrevet om, i mine memoarer.
At bestefar Johannes, hadde en bestefar-klokke, (som man vel nå sier), i sin TV-stue/salong, (i Blombakken), i Nevlunghavn, (på 70/80-tallet).
(Det var på grunn av denne klokka.
At jeg kalte noen jenter i klassen, (på Berger skole, hvor jeg gikk fra høsten 1979 til våren 1983), for veggklokker, (som jeg trodde at bestefar-klokker het), når vi spilte fotball, (på grusbanen nedenfor Berger skole), i gymmen, (var det vel).
For disse jentene, (Sissel Tysnes og Tone Heidi Berge, (og muligens Gry Stenberg og Lene Lillevik)).
De stod bare ‘stasjonært’, på en plass, (på fotball-banen), hele gym-timen, (må man vel si).
De bevegde seg bare, hvis ballen kom bort til dem.
Som om de var spillere, på et sånt fotballbord-spill, (fra 70/80-tallet).
Noe sånt).
Det var muligens Mora-klokka han hadde der.
Men jeg tørr ikke å si det helt sikkert.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Når det gjelder den samovaren, (et ord jeg ikke har hørt før), i PS 10.
Så står det, at den er, et stykke arvegods.
Og det tror jeg, at muligens kan være, etter min oldefar Johan Ribsskog.
(Hvis ikke det er etter Johannes sin onkel Asbjørn Dørumsgaard).
For Ingeborg, (min danskfødte mormor), sin far, døde først, i 1969.
Og avisartikkelen ovenfor, er fra 1952.
Og jeg har sett en liste, over de tingene, som Ingeborg sin tante/moster Magna Adeler f. Gjedde Nyholm og hennes ektemann Holger Adeler eide.
(På slutten av 70-tallet.
Da den siste av de, (de hadde noe slags testament-uskifte-særeie), nemlig Holger Adeler, døde).
Og Magna og Holger Adeler, eide ingen samovarer, (såvidt jeg kan huske ihvertfall).
Så den tevann-kokeren, er nok muligens, etter min morfar sin slekt.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Min morfar sin søster, blir også nevnt, i artikkelen ovenfor.
Og det må da være snakk om Dagny Holmsen f. Ribsskog, (min morfars storesøster, og eldste søsken).
(For min morfar hadde bare en søster.
Nemlig Dagny Holmsen f. Ribsskog, (som vant NM i fårikål, i sin tid, på Nitimen, på radio)).
Og min morfars søster, fikk en datter, som het Anna Holmsen.
Og hu bytta seinere navn til Annikken Holmsen, (av en eller annen grunn).
Men før hu bytta navn, så rakk hu, (blant annet), å være fadder, for meg.
(Sammen med min farmor Ågot og min onkel/morbror Martin).
Men denne dåpen husker ikke jeg noe av.
For jeg var vel bare et halvt år, tror jeg.
Noe sånt).
Men hu Annikken Holmsen, prata jeg med, på telefon, mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool.
Og hu sa, at de en gang, hadde planer om, å besøke Ingeborg og Johannes, i Nevlunghavn.
Men de, (Johannes og dem), hadde hatt en bilulykke, (eller noe lignende).
(Noe sånt).
Og hu Annikken sa også, at Johannes og dem bodde, på ‘Sørlandet’.
Men de bodde i Nevlunghavn/Brunlanes, (i Vestfold).
Sommeren 1979, så tok min mor Karen Ribsskog og stefar Arne Thomassen, med min lillesøster Pia, min lillebror Axel og meg, til Kristiansand.
Og da kjørte vi gjennom Sørlandsporten, (noe min mor gjorde et poeng av, husker jeg).
Og den Sørlandsporten, lå mange mil, sør for Larvik.
(Man måtte kjøre i en eller to timer, vel.
Noe sånt).
Og Vestfold fylke skal nå slåes sammen med Telemark.
Og ikke med Agder.
Selv om tingretten i Larvik, faktisk ligger under Agder lagmannsrett.
(Hvis jeg ikke husker helt feil).
Så min fadder Annikken Holmsen, har rett i at Nevlunghavn/Larvik ligger på Sørlandet, på minst en måte.
(Selv om man kanskje ikke skulle tro det.
Hvis man hadde hørt, at min mor, (i sin tid), ‘babla’ om, at Sørlandsporten, var grensen mellom Sørlandet og Østlandet,
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Da jeg først så artikkelen ovenfor.
(Hos Nasjonalbiblioteket).
Så tenkte jeg, at her har det gått litt raskt, i trykk-pressen.
Og så har min morfar fått seg noe trykksverte, på haka.
Men er det egentlig snakk om et slags tøystykke, tro.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer fra Norge
På onsdag, så dro jeg, ned til Oslo, for å handle mat og drive med noe slektsforskning osv., på Nasjonalbiblioteket.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Mega Bekkestua har fortsatt ikke bytta sine fillete flagg:
PS 2.
Siden at Nordea og Rema har begynt med hyper-inflasjon, på sine priser.
Så har jeg gått over til reisepenger, denne måneden.
(Det er første gang jeg tester det).
Og det har jeg tenkt litt på.
I ‘gamle dager’, så fikk man en papirbillett.
Så hvis det bare var fem minutter igjen, på den gamle billetten.
Så kunne man kjøpe en ny billett, (og kaste den gamle).
Men nytt reisekort koster 50 kroner.
Så å kaste reisekortet, det er ingen aktuell løsning, (må man vel si).
Så hva gjør man da, når det er fem minutter igjen, til at billetten ens går ut, (på reisekortet).
Jo, man må vel henge, rundt ‘Beep-maskinen’, (eller hva den maskinen heter).
(For å kjøpe/aktivere en ny billett.
Siden at t-banen går om kanskje ti minutter, (fra plattformen, noen titalls meter unna).
Og da vil den første billetten være utgått.
For å si det sånn).
Og er det virkelig vente-område rundt ‘Beep-maskinen’?
Nei.
Det er venteområde nede på plattformen.
Man har nok ikke bygget med tanke på, at folk skal henge, rundt ‘Beep-maskinen’.
Så at tidspunktet er når man går på t-banen.
Sånn kunne man ha det før, når man stemplet et kort, inne på t-banen.
Men nå må tidspunktet når man passerer ‘Beep-maskinen’, være det som gjelder, (mener jeg).
(Og ikke når man går på toget/t-banen).
For å stå der og henge, (ved ‘Beep-maskinen’), det går ikke an, (må man vel si).
Så derfor behøver man ikke tenke på når t-banen går.
Men man istedet tenke på når man passerer ‘Beep-maskinen’.
(Vil jeg si).
Noe som selvfølgelig, kan være et aktuelt tema, hvis det er billett-kontroll, (på t-banen), for eksempel.
Så sånt burde egentlig vært klart, (fra Ruter/NSB/EnTur), vil jeg si.
For det er også aktuelt med overgang.
(Har jeg lært om, av Laila Johansen og de, (på Skøyen), var det vel muligens).
For det er fri overgang, innen en time.
Og hvis man da regner tidspunktet man går på t-banen.
Så kan en time ha blitt passert, (hvis man bytter t-bane/buss, i sentrum).
(Hvis man har vært innom butikken, for eksempel).
Men hvis man regner tidspunktet man går inn på stasjonen.
Så kan det være, at man likevel, ikke har brukt, mer enn en time.
Og som jeg har forklart ovenfor, så kan man nesten ikke stå og lage propp, (og henge), ved ‘Beep-maskinen’.
Så det må vel være ‘Beep-tidspunktet’, som gjelder.
Men prøv å forklare noe sånt, til noen fremmedkulturelle ‘adrenalin-kontrollører’.
Det er kanskje ikke det enkleste i verden.
Selv om jeg har pleid å ha månedskort.
Så jeg har ikke hatt, noen langvarige diskusjoner, med utenlandske kontrollører.
(For å si det sånn).
Selv om jeg har sett, at det finnes, en del av de, (som gjerne opererer i grupper).
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Man kunne kanskje ha sagt, at ‘Beep-maskinen’ skulle ha stått, der man tidligere stemplet, (noe som var da man gikk på t-banen/toget vel).
Hm.
Det er mulig at man stemplet på toget.
Og at man stemplet før plattformen, på t-banen.
(Noe sånt).
Og det er også mulig, at man kan kjøpe billett, (fra automatene), uten å ha reisekort.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Jeg tenkte, at jeg skulle kjøpe meg, en baguette og en flaske cola, (på Kiwi).
Og så ete det, i kantina, som har trapp/inngang fra Nasjonalbiblioteket.
Men det er litt ‘russisk’.
For det henger plakat i den kantina, om at medbragt mat, ikke er ønsket, mellom da og da.
(Og kantine/Sodexo-baguettene er dobbelt så dyre som Kiwi-baguettene, vel.
Så hvis man prøver å være økonomisk.
Så er det ikke lett).
Og jeg huska ikke akkurat når, som det ikke er lov, å spise Kiwi-baguetter, i Nasjonalbiblioteket-kantina.
Så jeg gikk ikke innom butikken på vei til Nasjonalbiblioteket.
Men jeg satt der i et par timer, (foran en PC).
Og så skulle jeg se på en plakat, om når det var lov å spise Kiwi-baguetter.
(Og så hadde jeg muligens dratt på Kiwi, og handla.
Og så gått tilbake til kantina.
En gåtur på hundre meter kanskje.
Noe sånt).
Men de dreiv og bygde der.
Og det er også sånn, at Nasjonalbiblioteket har fått en cafe, (som heter ‘Å’ vel), i andre etasje.
Men det blir også ‘russisk’.
For man må låse inn jakka osv., i et garderobeskap, for å gå opp i andre etasje.
(Ihvertfall var det sånn, høsten 2014, (like etter at jeg flytta tilbake fra England).
Husker jeg).
Og hva koster en baguette, på ‘Å’, liksom.
Nei, det er nok kjempedyrt, (hvis jeg skulle tippe).
Så det endte med, at jeg bare kjøpte en sjokolade, (og en brus), på Kiwi.
(Hvor jeg skulle uansett, liksom.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
Enda mer om dette:
PS 8.
Og enda mer om dette:
PS 9.
Jeg liker ikke sånn kaldt:
PS 10.
Pallene er glatte, på Kiwi Solli Plass:
PS 11.
Kundene før meg, (et russisk par, kunne det virke som), klarte ikke å pante flaska si, (selv om de brukte lang tid), så her er det snakk om dårlig patent, fra Tomra, (må man vel si):
PS 12.
Patenten ‘i våre dager’, er vel sånn, at strekkoden må være hel, for at man skal få pant.
Men kan kundene noe for, om strek-koden er utydelig?
Da må det være sånn, at man kan få butikk-folka, til å lage en ekstra pantelapp, (for kronglete flasker), må man vel si.
Se på vrakpanten på bil.
Hvis vindusviskeren ikke virker perfekt.
Så får man ikke vrakpanten.
Nei, sånn er det ikke.
Og hvis man går tilbake i tid.
Så leste ikke panteautomaten strekkoden.
Men den brukte en slags sensor, for å lese flasken.
Og dette var muligens før noen hadde hørt om strekkode, til og med.
(Og før det igjen.
Så var det butikkfolk, som telte tomflaskene, og man fikk noen mynter tilbake, (hvis man ikke skulle ha noen varer).
Og de brydde seg ikke noe om strekkoden på flasken.
Det var ikke sånn, at de fin-gransket strekkoden.
For å si det sånn.
De bare telte flaskene.
Og da burde det nye systemet også være sånn.
Må man vel si.
Men det er det kanskje.
For det er visst mulig, å pante tomflasker, på kiosker/bensinstasjoner, osv.
De ser da bare på pantemerket.
Så problemet var kanskje, at russerne, ikke gadd å mase, på butikkfolka, om sin flaske.
Noe sånt).
Så her snyter systemet kundene, på en daglig basis, (må man vel si).
Så dette er et slags ‘skrot-system’, (fra Tomra/myndighetene), må man vel si.
(Noe sånt).
Her må folk få pant for flaskene sine, (må man vel si).
Og pante-systemet gir muligens rom for det.
Butikkene kan vel ikke nekte, å ta imot flasker.
Men flaskeautomatene er nå så vanskelige.
At de nekter å ta imot flasken, hvis det er en slunk i den.
Så panteautomatene har blitt mer vrange.
Og folk har kanskje fått litt bakoversveis, av de.
Og derfor så står de kanskje ikke, så på krava, når det gjelder panten sin lenger.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Her er mer om dette:
PS 14.
Denne butikken, har også, en del varer, som andre Kiwi-butikker ikke selger.
(De selger de på basar-vis.
Må man vel si).
Og da blir det som, at man ikke er lojale, til Kiwi-konseptet, (må man vel si).
For Kiwi-butikkene er vel ment å ha det samme sortimentet.
For hvis de har noen billige varer, i en Kiwi-butikk.
Så vil vel folk regne med, at de også har det, i andre Kiwi-butikker.
(Må man vel si).
Og så sliter de seg kanskje ut, (i Kiwi-butikken borti gata, (i Bygdøy Alle for eksempel)), mens de prøver, å finne, de samme varene.
(Noe sånt).
Ellers så tror de kanskje at de har vært hos en annen kjede.
(Selv om man vel da muligens må til Mars, (eller noe lignende).
For å finne, noen andre butikker, som ligner, (når det gjelder farge-bruk, osv.)
For å tulle litt, men likevel).
Og man kan også se, på bildet ovenfor, at de har tatt inn veldig mye avocado og amerikanske søt-poteter, (var det vel).
Og så lurer de på hvorfor de får mye matsvinn.
Det er jo gale-matias, (må man vel si).
Selv om de riktignok ikke, har avocado, i de nederste eskene.
Men kundene kan se, at det er falske bunner/tomme esker.
Noe som ser ‘jukse-aktig’ ut, (må man vel si).
Jeg husker at jeg så en kirke, i Weymouth en gang, (da jeg satt på bussen sammen med Kenneth Sevland).
(Da jeg var på språkreise der, sommeren 1986.
Må det vel ha vært).
Og den kirken, hadde en fasade, som det ikke var noe bak, (til en stor del).
(Noe man så, når bussen, kjørte rundt et hjørne.
Var det vel).
Så bygget blåste seg opp, liksom.
Og da sa jeg vel noen negative gloser, om dette ‘jukse-bygget’, til Kenneth Sevland.
(Mener jeg å huske).
Og det kan det vel hende, at noen Hvermansen-kunder også sier.
Når det ser denne ‘amatør-aktige’ eksponeringen.
(Må man vel kalle den).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Siden at man ser de tomme eskene under avocadoene.
Så vil kanskje folk tenke negativt, om denne eksponeringen.
Og de tomme eskene, fører til, at varene, kommer 5-10 centimeter, nærmere ‘ideal-salgshøyden’, (som er skulderhøyde, (ihverfall hvis det er snakk om en hylle)).
Men da er det kanskje bedre, å fjerne de tomme eskene, fra eksponeringen.
Så ser ikke eksponeringen så falsk/simpel ut.
Selv om jeg må si, at det er, en tulle-eksponering.
Hvis de tar inn så mye avocado, (som forbindes med Israel vel), så er det noe politisk, (fra russerne for eksempel), må man vel si.
(Spesielt ved siden av de amerikanske søtpotetene.
For å si det sånn).
I Rimi så var avocado, en gang et tema, da jeg jobba som butikksjef, (noe jeg gjorde fra 1998 til 2002).
(På et butikksjef-møte).
En butikksjef-dame spurte, om hva man skulle si, hvis kundene lurte på, om avocadoene var fra Israel.
‘Jeg sier alltid at de er fra Kypros’, svarte en annen butikksjef-dame.
Så avocado er en slags ‘politisk ladet’ vare, (som forbindes med Israel), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Det kan også være, at det er en lov/regel, (eller en intern Kiwi-regel), som sier.
At man ikke kan ha frukt, rett oppå en pall.
Men at man må ha en tom eske, (eller et display), under.
Fordi at det er fare for kryss-forurensing, (som Rimi kalte det).
Siden at pallene også brukes til andre varer enn frukt.
Men nå som vi har disse ‘bakterie-diskene’, (hvor alle kjølevarer blandes, uansett hva det er vel).
Så virker vel det veldig firkanta.
Men det var vel sånn, at frukt og kjøtt, ikke skulle deles, med samme kniv, osv.
For da var det fare for kryss-forurensing.
Og det er mulig, at butikkene ikke har frukt, i ‘bakterie-diskene’ sine.
Hm.
De har vel bare dato-varer, (når jeg tenker på det).
(Noe sånt).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Jordbær-selgere, (langs veikanten), har kanskje, sånne eksponeringer, med tomme esker under, nå og da.
Men i butikker, så har man jo tilgang, til et lager, (med en papp-presse).
Men det ser kanskje litt ut som, at noen helt fremmede, har gått inn i butikken, og stabla opp noen kasser med frukt.
Og så har de ikke hatt noe sted å gjøre av tomkassene.
Så de har bare satt de underst.
Som om de var noen jordbær-selgere, (langs en landevei), eller noe lignende.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
I Rimi så brukte vi ikke sånne tre-kasser, som på bildet ovenfor.
Men jeg har jobba med emballasje, (for Packaging Europe, (fra 2007 til 2008)).
Og de kasse-pallene, (eller hva man skal kalle det), har vel samme mål, som europaller.
Så man får nok kjøpt de, på noen av de stedene, hvor man kjøper paller.
Så de er ikke så skreddersydd, for Kiwi, (vil jeg si).
Rimi brukte kasse-skjørt, (med Rimi-logo på), som man kunne sette aktiviteter på.
Og røde palleskjørt, (som man satt på 1-3 vanlige europaller vel, og de kunne man gjerne ha fler av i høyden).
Og sånne grønne gittere, som man ser øverst, på noen av kassene.
Det er vel kanskje ikke så selgende.
Jeg flytta en grå sjokkselger, (i metall), som Rimi hadde smågodt i, fra frukt-avdelinga, på Rimi Langhus, da jeg jobba som butikksjef der, (fra 2001 til 2002).
Og så satt jeg sjokkselgere/display, (i papp), fra Norgesfrukt, der hvor smågodtet hadde stått.
(Noen sjokkselgere, som jeg hadde brukt, nokså flittig, (i nærheten av frukt-disken), på Rimi Nylænde, (hvor jeg var butikksjef, fra 1998 til 2000).
Etter at vi flytta frukta til ved inngangen.
Et prosjekt jeg arvet/tok over der.
For å si det sånn).
Og da jeg begynte, som låseansvarlig der, (ved siden av studier), i 2003.
Så hadde noen bygget, en flott tre-disk, der hvor jeg hadde hatt sjokk-selgere.
Så disse uprofilerte grønne kassene, (på bildet i PS 13).
Med jern-beslag, (heter det vel), og gitter.
Det gir kanskje et litt røft/’kinky’ preg, (må man vel si).
Så Kiwi har vel, på mange måter, ikke tatt igjen Rimi enda, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Mer om at denne butikken har ‘snodige’ varer, (som de andre Kiwi-butikkene vel ikke har):
PS 20.
Jeg gikk inn på Nasjonalteateret stasjon, (inngangen ved den tidligere amerikanske ambassaden), for å drikke litt av den nevnte brusen, (var det vel), og der hadde NSB reklame/profilering, fra mange tiår tilbake, (kunne det virke som):
PS 21.
Før jeg flytta til England, i 2004.
Så så man aldri rasfare-skilt, (i Oslo).
(Ihvertfall ikke skreddersydde rasfare-skilt.
Vil jeg si).
Men nå ser man mange sånne skilt, hver vinter.
Men er det ikke sånn, at gårdeierne, har plikt til, å fjerne farlige istapper, osv.
Er disse rasfare-skiltene, en unnskyldning, (for gårdeierne), for å ikke fjerne istapper, (lurer jeg).
For hva skal man egentlig gjøre, når man ser disse skiltene?
Skal man gå over på motsatt side av gata?
Ifjor vinter, (var det vel), så var det kjempemange av disse skiltene, (på Grunerløkka), mener jeg å huske.
Man våkner ikke av de, når det er så mange av de, (må man vel si).
Så man må vel nesten si, at sånne skilt, er noe tull.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Her er mer om dette:
PS 23.
Jeg dro til Rema Sporveisgata.
For den butikken, har vært stengt, på grunn av oppussing.
Og jeg lurte litt på, hvordan denne butikken hadde blitt.
Og det første jeg la merke til, var at hjul-handlekurvene, hadde forsvunnet.
(De har ikke pleid å ha handlevogner, i denne butikken.
Det er vel for trangt mellom hyllene).
Kun ‘vanlige’ handlekurver hadde de nå.
Så dette er nå en butikk, for folk, som handler, hver dag.
(Må man vel si).
Selv om andre Rema-butikker har handlevogner, (og det som er).
Så her blir det noe lignende av, at Kiwi Solli Plass, har varer, (som de godteposene i PS 19), som andre Kiwi-butikker ikke har.
(Må man vel si).
For her er det ikke likt, i alle Rema-butikkene.
Så folk som skal gjøre helge-handel osv., (for en hel familie), får muligens ødelagt helga, siden at de også må handle, på lørdagen, (istedet for å koble av), for å si det sånn.
Så man jo blir jo litt skuffet, (over butikker som Rema Sporveisgata), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 24.
Her er mer om dette:
PS 25.
Hvis man ser på han butikksjefen/franchise-tageren, på bildet ovenfor.
Så kan man kanskje si at det er dårlig barbering.
Hvis jeg hadde hatt sånn skjegg, da jeg avtjente førstegangstjenesten, på Terningmoen, (jeg var juli 1992-kontingent).
Så hadde jeg ikke fått lov til, å gått ut av leieren, før jeg hadde fått helskjegg.
Man skulle enten være velbarbert eller ha helskjegg, (sånn som jeg husker det).
(Hvis det ikke har kommet nye regler, siden da.
Det er mulig, at kjøpmannen på bildet ovenfor, har en skjeggtype, som vi på Terningmoen, ikke hadde hørt om, i 1992.
Det er vel det som kalles ‘smultring’.
Men den skjegg-typen hadde ingen hørt om, i 1992/1993, (vil jeg si).
Det var ingen som spurte om det var lov å ha smultring, (sånn som jeg husker det).
Ingen, (av soldatene i tropp/kompaniet), hadde skjegg.
Diskusjonstemaet, (fra min medsoldat Henriksveen), var om det var lov for modeller, å ha langt hår/kant i nakken.
(Noe sånt).
Men andre skjeggtyper enn helskjegg, ble ikke nevnt.
(Sånn som jeg husker det).
Og det hang bilder, av våre ‘forgjenger-soldater’, på kompani-brakka, (hvor jeg bodde som ukehavende, i 3-4 dager, under rekrutten).
Og på slutten av 60-tallet, så hadde så og si alle helskjegg, (sånn som jeg husker det).
Men da var det hippie/’68-er’/’raddis’-tida.
En livsstil, (eller om det er snakk om flere livsstiler), som gikk av moten, på 80-tallet.
Må man vel si).
Men det skjegget, (til kjøpmannen ovenfor), er ikke et ‘næringsliv/forretningsmann-skjegg’, (må man vel si).
(Ihvertfall ikke under jappetida.
Må man vel si).
Man må vel si, at det nevnte skjegget, virker litt kinky/’new age’/russisk.
(Noe sånt).
Og vedkommende kjøpmann, bruker heller ikke navnskilt.
(Kan det virke som.
Fra bildet ovenfor).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 26.
Når de har hatt butikken stengt, så lenge, (det er vel snakk om flere uker), så kunne de vel kanskje ha rydda litt der og:
PS 27.
Billig dopapir hadde de kun på topphylla, (de som er lavere enn 1.70, må bruke venstrehånda, (noe min stesøster Christell visst hadde gjort, på en jorda rundt-reise, på første halvdel av 90-tallet)):
PS 28.
Denne butikken, var også utsolgt, for store/vanlige Grans-cola, (noe Rema-butikker ofte er, har jeg inntrykk av, (selv om Rema/Reitan eier en stor prosentdel, av Grans-bryggeriet)):
PS 29.
Denne butikken, har nå fått selvbetjeningskasser.
Og det har jeg aldri sett før, i en Rema-butikk.
(Såvidt jeg kan huske).
Og jeg handlet hele handlekurven full.
(For jeg skriver jo ‘Mer fra Norge’.
Og det er så mye tull, i butikkene, (må jeg si).
Så for å få tid til å skrive om alt.
Så kan jeg ikke handle hver dag.
For jeg har andre ting å gjøre og, (enn å blogge om matbutikker).
For å si det sånn).
Og så skulle jeg pakke varene.
Og da skjedde det noe kjemperart.
Ei kundedame, (ei brunette i 30-åra muligens).
Hu gikk bort til ‘min’ selvbetjeningskasse.
(Hvor jeg stod og pakka).
Selv om det var andre selvbetjeningskasser, som var ledige.
(Mener jeg at jeg la merke til).
Og så la hu bare varene, oppi en handlekurv.
(Som stod i ‘min’ selvbetjeningskasse).
Etter å ha scannet varene.
Og så gikk hu ut, (av butikken), før jeg var ferdig med å pakke.
(For jeg handla fire bæreposer.
For å si det sånn).
Så det var jo ny verdensrekord, i ‘elging’, (må jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 30.
Her er mer om dette:
PS 31.
Det var også en scene, i kassa.
En kunde, (som muligens var litt spesiell, må man vel si).
Han stod faktisk, inne i den ‘vanlige’ kassa.
(Der kassamedarbeideren også stod).
Så jeg lurte på, om jeg så feil.
Og at kunden stod, på riktig side.
(Og at kassa var litt rar).
For det stod en eller to Rema-ansatte til, på ‘kunde-kø-plassen’, i kassa.
Og kunden stod på ‘kassamedarbeider-plassen’.
Så det var bakvendt-land der.
(For å si det sånn).
Og en av de Rema-ansatte, (som ligna på Erik Ancona vel).
Han gikk bort til selvbetjeningskassene, (på en litt rask/brå måte vel), og kikka/snoka, nå og da.
Så det var en eller flere scener der, (må jeg si).
Han ‘bakvendt-kunden’, hadde hatt noe problemer med Visa-kortet muligens.
(Noe sånt).
Og de snakka om dette problemet osv., da.
(For å si det sånn).
Og Rema hadde ikke kontroll, på han kunden, (virka det som).
For han var overalt, (også hvor det egentlig bare var for butikk-folk), i kassa, (så det ut som).
Så jeg måtte nesten gni meg i øynene, for å skjønne, hva som foregikk, i den ‘vanlige’ kassa der.
Selv om jeg har jobba en mannsalder i butikk, (og mange av disse årene i kassa).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 32.
Denne butikken ligger, på den andre siden av gata, for en skole.
Og tre gutter som snakka tysk vel, kom ut fra skolen.
(Og de skulle også inn på Rema).
Men ligger Oslo i Tyskland.
Nei, sånn er det selvfølgelig ikke.
Så dette var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 33.
Det var også sånn, at denne butikken, var utsolgt, for Nordfjord-kjøttpølser.
(De jeg har blogget om.
Som er uten skinn/tarm og hodekjøtt/skoltekjøtt.
Og som selges i rimelige stor-pakninger).
Men de hadde noen lignende pølser, som var del av Rema sitt ‘program’: Middag for hele familien for under hundre kroner.
Men de pakkene, måtte man lese det med liten skrift på, for å skjønne, at de var laget, av Nordfjord-kjøtt.
(Husker jeg).
Og når jeg åt de, så merka jeg, at kvaliteten nok ikke, var like bra, på de, (som de ‘vanlige’).
Og jeg kjøpte også noen billige karbonader der, (som også var laget av Nordfjord, noe de skrev med stor skrift, på denne pakken).
Og de karbonadene var gode.
Men de skinnfrie pølsene, ble jeg nesten kvalm av.
(Må jeg si).
Selv om jeg ikke ble kvalm av karbonadene.
Så det var ikke fordi at det tok en time cirka, å komme meg hjem, med varene, (at kvaliteten på pølsene var dårlig).
(For da ville vel karbonadene også vært dårlige).
Og folk drar jo på harry-tur til Sverige, og kjøper ferskvarer.
Så ferskvarer skal vel tåle, at man ikke bor hundre meter, unna butikken, liksom.
(For å si det sånn).
Så Nordfjord-varene har litt ymse kvalitet, (kan det virke som).
Men de pølsene jeg kjøpte, på Rema Skøyen, (i fjor), som jeg ikke kunne spise.
De stod det Nordfjord på, med store bokstaver.
Så de skulle være av beste kvalitet, (må man vel si).
Så de var nok bedervet/forgiftet, (med vilje), kan det virke som.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 34.
Da jeg gikk til Majorstua t-bane-stasjon.
Så var det nesten som, å være med, i vinter-OL, (må jeg si).
Det var mange folk, på fortauet, (som var nokså dårlig brøyta/måket, må jeg si.
(Danske turister tror visst noen ganger at Bogstadveien er hovedgata i Oslo.
Sånn som jeg har forstått det, (fra avis-innlegg).
Så varmekabler i fortauet hadde kanskje vært en ide.
Det har man vel andre steder.
For å si det sånn).
Og på grunn av det var mange, på fortauet.
Så måtte jeg gå slalom cirka, (rundt noen slags ‘gjerde-stenger’, som stod, utafor Espresso House).
Og så var det plutselig som, at jeg var med på skøyteløp.
For det var ‘plutselig’ veldig glatt, på fortauet, (husker jeg).
(Sånn at jeg mer eller mindre sklei bortover.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 35.
PS 36.
Her er mer om dette, (noen damer som var inne på Espresso House stilte seg litt i veien for de nevnte ‘gjerde-stengene’, når jeg skulle ta bilde):
PS 37.
Før det ‘vinter-OL-greiene’.
Så var det, et eldre par, som ‘elga’/kvema, (like ved meg), på fortauet.
Gubben sa at det var glatt, osv.
(Til kona).
Og de kom fra ingensteder, liksom.
Så det var nok noen pensjonerte politifolk, (eller noe lignende).
(Noe sånt).
Og da jeg kom fram til Majorstua t-banestasjon.
Så det stod det samme paret, (hvis jeg ikke tar helt feil), og ‘kvema’, ved EnTur-maskinen.
(Som de muligens skjønte, at jeg skulle bruke.
Noe sånt).
Så det var nok noe gateteater, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 38.
Her er mer om dette:
PS 39.
‘Beep-maskinen’ stod, på venstre hånd, (en ‘duo-beep-maskin’), når man gikk under skjermen, på bildet ovenfor.
Men på høyre hånd, så stod det ikke noen ‘beep-maskin’.
Ikke før noen meter lenger framme.
Men den ‘beep-maskinen’ var i forbindelse med en annen inngang, (for noen som kommer med buss muligens, som det pleier å stå en hel rad av, langs t-banestasjonen).
Og det er lite plass, der jeg tok bilde fra.
Og når jeg skulle bruke ‘beep-maskinen’.
Så kom det to lubne damer, rett bak/mot meg.
Og de trakk mot ‘beep-maskinen’.
Selv om de vel ikke skulle bruke den.
Så det er et helvete, å aktivere/’beep-e’ reisekortet, (på Majorstua), må jeg si.
Så hva med flere ‘beep-maskiner’.
Og litt mer sterke farger kanskje, på ‘beep-maskinene’.
Sånn at babushka-er, (som kanskje helst ikke vil se hvor de går), også ser de.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 40.
Rema Sporveisgata, var også utsolgt, for Rema sine billige ostepop.
(La jeg merke til).
Det virka ikke som, at de engang førte denne varen.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Her kan man se min tidligere klassekamerat Magne Winnem sin datter Hanne Kristine, som jeg satt barnevakt for, sommeren 2000, da hennes lillebjørn Bjørn, (som visst hadde hjertefeil), ble født. (Fra Glåmdalen 26. august 2000)
PS.
Jeg mener å huske, at Magne Winnem sa, at de skulle til Ullevål sykehus, for å føde.
(Noe jeg syntes at var rart, (husker jeg).
For de bor vel nærmere Drammen sykehus.
For å si det sånn).
Men ovenfor så står det Rikshospitalet.
Så det har kanskje oppstått komplikasjoner, ved fødselen.
(Noe sånt).
Og Magne Winnem, kom tilbake, fra sykehuset, utpå kvelden/natta, (husker jeg).
(Det var kvelden da jeg dukka opp der og.
For Hanne Kristine så jeg ikke noe til.
Hu lå og sov hele tida.
For å si det sånn).
Og da sa han, at de hadde hatt problemer med hjertefeil, (for Bjørn).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Onkel Runar har drevet med bordtennis, som bedriftsidrett, kan det virke som. (Fra boken ‘Oslo tannlegeselskap gjennom 100 år’).
PS.
Onkel Runar sa også, (på Sand/Roksvold), på begynnelsen av 80-tallet.
At han muligens skulle ha bordtennis-bord, i et hobby-rom, nede i kjelleren, (ved svømmebassenget), i sitt nye hus, (som min far og onkel Håkon skulle bygge), i Son.
Men om de fikk bordtennis-bord der, det veit jeg ikke.
Jeg ble ikke visst rundt der, da jeg var på besøk der, i romjula 1996.
(På en veldig forsinket innvielsesfest, (for svømmebassenget/huset).
Må man vel kalle det).
Men man må vel regne med at de fikk det.
Hm.
Før den nevnte festen/slektstreffet i 1996, så hadde jeg vel ikke vært der, (i Son), siden sommeren 1990, (da jeg var på besøk der, i noe sånt som en uke, var det vel antagelig).
(Min fetter Ove møtte meg på togstasjonen, (på sykkel).
Mener jeg å huske).
Men da spilte vi ikke bordtennis der, (sånn som jeg husker det).
Men Ove og jeg, pleide å spille badminton, (ihvertfall hos bestemor Ågot), på den tida, (husker jeg).
Og Ove hadde vel masse tegneserie-blader, som jeg leste, i kjelleren, i Isdamveien, (hvor ungene til Runar, hadde min fars gamle sofa, (som var grønn), fra Hellinga/Leirfaret, (på Bergeråsen), husker jeg).
Og Ove hadde også et klistremerke, på rommet sitt, (ved klesskapet vel), hvor det stod: ‘Alt kler den smukke’, (husker jeg).
Så Ove er kanskje litt innbilsk/’bøg’ da, (må man vel si).
(Noe sånt).
Selv om han seinere, (på den tida jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, (noe jeg jobba som fra våren 1996 til høsten 1998)).
Dro meg med, til utestedet Underwater Pub, på St. Hanshaugen, (noen titalls meter fra der jeg bodde, i Waldemar Thranes gate 5).
Og der satt Ove, og fortalte noe han kalte ‘røverhistorier’.
(Ove møtte også to Follo-kamerat der, (var de vel).
Og han ene av de skaffet jeg faktisk jobb, på Rimi Bjørndal, (for vi trengte arbeidskraft, (for rett før årtusenskiftet, var det nesten ingen som ville jobbe i butikk)).
For Ove sin kamerat, klagde på at han var arbeidsledig, (mens vi satt på puben), mener jeg å huske.
Men etter at jeg skaffet han jobb, (ved å prate med butikksjef Kristian Kvehaugen).
Så ville han ikke jobbe der likevel.
Så Ove sin kamerat, fikk meg til å se dum ut, ovenfor Rimi/Kvehaugen, (må jeg si).
Noe sånt).
Og de røverhistoriene var om, at Ove, hadde pult så og så mange tenåringsjenter i Follo.
Og han hadde gått rundt med ereksjon, hjemme hos de.
Uten at fedrene hadde sagt noe, når han møtte de, mens han ranet kjøleskapet, osv.
Og hu ene hadde han tatt bakfra, mens han gjorde ‘no hands-ablegøyer’, osv.
(Som en slags ‘sex-akrobat’.
Må man vel si).
Så det er mulig at Ove tuller litt, med sånt som seksualitet, (han har vært Norgesmester i både aerobic og amerikansk fotball).
(Hva vet jeg).
Han hadde muligens fått informasjon, fra sin Jehovas Vitner-mor Inger, angående hvilke Son/Follo-jenter, som det var mulig, å få seg et one night stand med, (på pikerommet), har jeg tenkt.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Ove hadde også funnet, noen veldig jålete ‘raggar/hallik-dresser’, (etter sin far Runar muligens, (for han leste vel også Frøken Detektiv, tror jeg, (hvis ikke det var min far eller onkel Håkon)).
På Sand/Roksvold.
(Uten å falle ned på stuegulvet, (fra ‘tapet-loftet’ der).
For å si det sånn).
Og disse dressene hadde han på seg, minst en gang, når han besøkte meg, på St. Hanshaugen, (hvor jeg bodde fra 1996 til 2004), husker jeg.
Før han ble utålmodig/rastløs, og heller ville besøke noen andre.
(Var det vel).
Etter å ha drukket opp noe vin, som jeg hadde fått, i julegave, fra Rimi, (var det vel).
(Dette var noe vin Rimi-Hagen hadde planer om å selge, i Rimi sine butikker.
Men det kom ikke noen ny ‘EU/EØS-lov’, om dette, (som vel noen hadde forventet).
Så Rimi-Hagen ga heller vinflaskene, som julegaver, til de ansatte.
Var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Mer om vinsalg i butikk, (på 90-tallet):
PS 4.
Mer om Rimi-vin:
https://vgd.no/forbruker/mat-og-drikke/tema/543842/tittel/rimi-roedvin-anno-1996
-
Mer om fryseboks-temperaturer i Midt-Norge
Jeg hadde med et digitalt inne-termometer, (kjøpt på Clas Ohlson i Liverpool), tilbake til Norge.
Da jeg flykta tilbake til Norge, i romjula, i 2017.
Og det termometeret, har maks og minimum.
Og minimum stod lenge, på cirka minus 30 grader.
(Før jeg nullstilte termometeret, for noen måneder siden).
Og det var fra den bussturen, fra Trondheim til Oslo, (jeg måtte bytte buss på Otta, midt på natta), i slutten av mars, i fjor.
(Dette var den dagen vandrerhjemmet i Trondheim, (hu Elise med svart neglelakk), kasta meg ut.
Og et par uker før Nav Falkenborg heiv meg ut i kulda, for å dø.
For å si det sånn).
Så det var fortsatt vinter, (må man vel si), da Nav heiv meg ut.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.Her kan man se at jeg skrev ‘haster’ på Nav-søknaden 3. april:
PS 3.
Det er mulig at jeg husket litt feil, om det termometeret.
Det stod i mai, (i fjor), på 32 grader, på maksimum.
Og minus fire grader, på minimum.
(Ser det ut som).
Og det med 32 grader.
Det var at jeg satt en ‘ben-løs’ konveksjons-ovn, (som lå i et skap i ‘bofelleskap-stua’), inn på rommet mitt, på vandrerhjemmet, (i Trondheim).
For jeg hadde blitt matforgifta, av en burger, fra bensinstasjonen nede ved krysset mellom Fylkesvei 865 (Stadsingeniør Dahls gate) og Innheredsveien.
Så jeg måtte ha det varmt.
(Husker jeg).
Siden at jeg var rimelig dårlig, (og frøys), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.Enda mer om dette:
PS 6.
Den bensinstasjonen som matforgifta meg, (i mars/april ifjor), heter (nå) YX 7-Eleven Rosendal:
-
Søppel-tull
Nå bladde jeg litt, i en informasjonsavis, som heter Bæringen.
(Fra Bærum kommune vel).
Og der stod det, en stor artikkel, om kildesortering.
Og det stod at små mengder isopor skulle i rest-avfallet.
Og store mengder skulle kjøres til dynga/avfalls-stasjon.
(Tidligere har jeg lest at isopor var rest-avfall.
Noe sånt).
Men hva er små mengder?
Og hva er store menger?
Nei, dette blir vagt, (må jeg si).
Her skvises borgerne.
For det var en fremmedkulturell ‘galning’, som stilte seg i veien for meg, når jeg kasta søppel, (inkludert isopor vel).
Og begynte å forhøre meg.
Noe jeg har blogget om.
(Dette var vel for et snaut halvår siden.
Noe sånt).
Og mest av alt skvises sosial-klientene, (som meg), virker det som.
For det ble presisert, (ei ‘aksent-dame’ manet meg), på Bærum kommune sin ‘bakvendtland-visning’, (som var etter kontrakt-signeringen).
At papp/isopor, (fra innflyttinga), ikke skulle ligge i boder, men måtte kastes.
Og leiligheten var umøblert.
Og jeg fikk møbler og hvite/brune-varer, levert på døra.
Men de ville ikke installere.
Jeg ba om å få vaskemaskinen installert, (siden at det gikk litt fort i svingene, da jeg flytta inn, og jeg hadde ikke fått sjekka hvordan vaskemaskinen skulle kobles til).
Men de fra Elkjøp, (to pakistanere som kjørte en leiebil, fra Bare Bilutleie).
De bare lempa fra seg varene, uten å installere noe.
(Noe som kanskje var like greit.
Siden at disse var fremmedkulturelle.
For å si det sånn).
Så da ble det mye søppel.
Og mye isopor.
Og det fikk man ikke ha i boden, (sa Bærum kommune sitt boligkontor).
Så da kasta jeg det i søpla, da.
Og fikk så veien sperret, av en fremmedkulturell galning, (midt på natta).
Eller mente Bærum kommune at jeg skulle ta med ‘bod-søpla’ til søppelfyllinga.
At jeg skulle leid bil, på den livsopphold-utbetalingen.
(Nå har et forliksråd i Larvik gitt meg kredittanmerkning bak min rygg.
Så da får man vel muligens ikke leie bil).
Og mange sosial-klienter har nok ikke førerkort.
Så hva tenker Bærum kommune med, lurer jeg.
Hm.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Det ‘kildesortering-greiene’ fremmedgjør også folk, som er eldre enn 20 år gamle.
(Må man vel si).
Jeg bodde aleine, fra jeg var ni år, (på Bergeråsen).
Og da hadde jeg min egen søppelkasse, (som ble tømt en gang i uka).
Og der skulle man hive alt av papir, matavfall, glass, osv., osv.
Det var ikke noe som ble kildesortert.
Det kom igloer for glass, på 80-tallet, (var det vel).
Men det var for spesielt interesserte, liksom.
(Sånn som jeg husker det).
Og min farmor Ågot fortalte meg, (av en eller annen grunn).
At hvis man ville kaste noe ekstra, så stilte man bare det, ved siden av søppelkassa si.
Og så la man en ti-krone-mynt, (for eksempel), oppå søppelkassa.
(Dagen/kvelden før søppelbilen dukka opp).
Og så tok søppelfolka med seg den ekstra søpla.
(Noe sånt).
Så søppelbransjen er muligens, litt luguber.
Og den er vel styrt av mafiaen, (eller noe lignende), hvis jeg skulle tippe.
(Noe sånt).
Så vi jobber nok alle for mafiaen, når vi kildesorterer søpla vår.
(For å overdrive litt, men likevel).
For jeg har lest et sted, at det mest miljøvennlige, for samfunnet.
Det er hvis all søpla bringes til dynga, og så blir prosessbehandlet/sortert der.
Istedet legges dette over på borgerne.
Og det er en uting, (vil jeg si).
Alle må ha kildesortering som hobby.
Istedet for at man har hobbyer som man velger selv, liksom.
(For å si det sånn).
Siden at dette med kildesortering stjeler av tiden vår, da.
(Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
