johncons

Stikkord: Mobilbilder

  • Her kan man se min grandonkel Gunnar Bergstø, (som jeg var i begravelsen til i 2001), sammen med sin lærermester, den kjente kunstmaler Henrik Sørensen. (Fra Svelviksposten 13. august 1954)

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Det er kanskje ikke så lett å lese artikkelen om min grandonkel, fra fotografiene ovenfor, så jeg skal prøve å skrive artikkelen, (fra Svelviksposten), med litt mer leselig skrift:

    ‘“Jeg slutter aldri med å male – går helt inn for det . .”

    Sier Støas egen maler, som fikk S i tegning til avgangseksamen ved Holmsbu folkeskole

    Det er neppe noen som har opplevet Støa – dette koselige lille stedet mellom Holmsbu og Rødtangen – en sommerdag med sol fra en nesten klar himmel, bare med noen hvite skydotter over Bergeråsen i syd, som kan fortenke kunstmalerne i at de ‘trekker’ til stedet. Her er det motiver i fleng, gammel, koselig bebyggelse nede ved sjøen og fjellrabber på oversiden av veien, som bukter seg frem. Denne veien som er temmelig sterkt trafikert på sommertiden, men som nok gir adskillig tilbake å ønske når det gjelder veibredde, selv her i Norge. Her kan man hente motiver fra skog og sjø, fiskerne i arbeide, eller et parti med veien og bebyggelsen langs denne som motiv. For ikke å glemme fjorden med Kroksfjellet og Bergerkollen som bakgrunn. Disse fjellpartier som har vært festet til lerretet mer enn én gang. Ja, det er vel nær sagt ikke en av kunstmalerne i Støa som ikke har malt nettopp dette partiet.


    Dette med motiver bekrefter Støas lokale kunstmaler Gunnar O. Bergstø da vi forleden dag – forresten en av de få herlige solskinnsdager vi har hatt i sommer – får en prat med han i hans atelier. – Det er massevis av motiver her omkring, sier han. Og jo mer jeg vandrer omkring her, jo mer og mer glad blir jeg i naturen. – Et motiv utenom det som vi allerede har nevnt, er låven som ligger like ved veien. Den har også Bergstø malt, likesom alle andre malere i Støa. Men den store eika derimot, som står ikke langt fra låven, er det liksom Henrik Sørensen som har monopol på, så den har Bergstø og andre holdt seg vekk fra å male.

    For å begynne med begynnelsen. – Når var det De begynte å interessere Dem for kunstmaling, Bergstø?

    – Det var i 1947 at jeg begynte litt. Jeg drev tidligere med fiske og arbeide ved Canningen, men en sykdom gjorde at jeg måtte slå inn på noe annet, sier denne forholdsvis unge kunstmaler, hvis enestående gode smil, ikke akkurat vitner om at han har blitt ‘slått ut’ av sykdom. – Jeg er nå 34 år gammel, sier han videre, og forsåvidt kan en jo si at jeg er ung som maler fordi jeg begynte så sent.

    – Hvem ga Dem den idéen å slå inn på kunstnerbanen?

    – Det var nok Sven Sørensen, som er sønn av Henrik Sørensen. Vi har vært kamerater helt fra vi var smågutter. Ellers har jeg tegnet en del før om årene og alltid hatt interesse for tegning. Ved avgangseksamen ved folkeskolen i Holmsbu fikk jeg således S i dette fag. Og i årene etter 1947 har jeg hatt privatundervisning av flere. Rosati har således vært en god støtte for meg. Og ellers har jeg drevet med privatstudier. Henrik Sørensen var forresten en av de første som hjalp meg.

    – Deres første maleri, hvilket motiv har det?

    – Det er fra veien ved Støa med Krok i bakgrunnen. Det maleriet har jeg på veggen på soverommet mitt.

    – Og det maleriet er De vel glad i?

    – Ja, det kan henge der, sier han uten å direkte svare på vårt spørsmål.

    – Og hvilket motiv synes De er penest her ute?

    Bergstø tenker seg om et lite øyeblikk, så kommer det helt kontant:

    – Det må bli fjellene ovenfor Støa. Men også nede i Støa, legger han til, liksom for ikke å støte de som bor her nede og som selvfølgelig synes at nettopp stedet der de bor, er det peneste.

    – Hvordan er det med portretter, har De vært noe borti denne genre?

    – Ja, jeg har drevet en del med det, og jeg synes det nesten er morsommere å male mennesker, men man må jo male begge deler. Forresten har jeg en masse tegninger av personer. Det å tegne er forresten ikke så helt liketil, det er å tegne om og om igjen skal man lære det ordentlig.

    – Men det er vel heller ikke gjort i en bråvenning å male et maleri?

    – Å nei, det er ikke alltid like fort gjort å male et bilde. Det er mye arbeide på enkelte av dem, og jeg synes for min del at farver og form er like vanskelig. Det hender ofte at jeg maler langt utover kvelden for å bli ferdig med et bilde.

    – Og de maler hver dag?

    – Nei, ikke hver dag. Det er forresten bare siste året det har gått for fullt.

    – Er det ikke vanskelig å drive selvstudium når det gjelder kunstmaling?

    – Å jo, det går ihvertfall senere når man er henvist til å lære på denne måten, enn om man får daglig veiledning.

    – Og de synes det går rette veien med fremgangen?

    – Det sier ihvertfall alle de andre malerne her i Støa, sier han beskjedent. Henrik Sørensen uttrykte seg ihvertfall slik sist han var her, at han var meget godt fornøyd både med malingen og tegningen. Det er forresten meningen at jeg skal inn til Oslo for å studere.

    – De har ikke stilt ut noen bilder ennå?

    – Nei, jeg føler meg ikke sikker nok ennå, men om et par år kanskje…. Men i alle tilfelle har jeg tenkt å fortsette på den bane jeg nå har slått inn på. Slutte med det gjør jeg aldri, sier han med overbevisning. Jeg går nå helt inn for det.

    Vi sitter og småprater i dette koselige atelieret til Bergstø, som en bror av han satte opp for han i 1952, og som han nå har planer om å kle innvendig for å gjøre det tjenlig også for vinterbruk. Langs veggene står det hel- og halvferdige malerier i forskjellige formater. På et bord borte ved vinduet ligger det en del påbegynte malerier sammen med penaler og annet ‘verktøy’, som disse kunstnere er avhengig av. Og foran bordet står en gammel koselig stol med armlener og med sirlige utskjæringer. Vi tenker tilbake på den gang vi for vår del ‘oppdaget’ Bergstø, det var i forbindelse med utsmykningen av Holmsbu kirke, og vi spør ham hvordan han er fornøyd med de bildene han malte til kirken.

    – Jo, jeg må si at jeg er godt fornøyd med dem, svarer han.

    – og Bergstø kjenner så godt som alle kunstnerne fra Støa. Han nevner navn som Henrik Sørensen, som er nærmest som en far for malerne der ute. Midelfart, Storstein, Hermod Knutsen, Anita Greve, Carl Høgberg, Lowén, som er Stockholmer, kjenner han også. Det var forresten han som dekorerte klokkerstolen i Holmsbu kirke.

    – Ja, Henrik Sørensen er en snill mann, sier Bergstø der han sitter i atelierets eneste stol og drømmer. Dessuten har han et humør som få, og jeg har hatt mye hygge ut av ham. Han kommer ikke her ut til Støa før han kommer heropp. Men, sier Bergstø med ettertrykk, de er greie alle sammen. De kvinnelige kunstnere innbefattet. Det er ingen forskjell på det!

    – Sørensen har holdt til i Støa i mange år?

    – Jeg har sett et bilde herfra som er signert 1915 såvidt jeg husker. Og i 30-årene kjøpte han eget hus i Støa og holder til her av og til både sommer, høst og vinter.

    – – – –

    En sølvstrime strekker seg tvers over fjorden fra Bergerkollen til Støa. En skute passerer akkurat gjennom sølvstrimen, og gir oss et utmerket motiv for vår fotolinse, mens Bergstø sikkert sitter og tenker på det motiv han holdt på å feste på platen borte på åsen ovenfor Støa da vi kom og forstyrret ham. Han gleder seg til å ta fatt der han slapp og da vi fulgte med ham bort til stedet, var han ikke sen om å få stafeliet fram fra buskene og fortsette der han slapp. Vi knipser et bilde av ham mens han er ivrig opptatt av sitt arbeide, som vi ønsker han fortsatt lykke til med, og rusler stien oppover mot storveien, en sti som i seg selv er noe av et motiv der den slynger seg frem gjennom krattskogen……

    Og mens vi slik rusler avsted, faller tankene tilbake på den mann som vi nettopp forlot. En mann som i sin beste alder ble ‘slått ut’ av sykdommen, men som til overmål har bevist at han hadde viljekraft og styrke til å ta opp kampen og fortsette livet, riktignok på et annet plan enn fra først av bestemt. Han har slått inn på kunstens tornefulle vei, men med de forutsetninger han har, greier han ganske sikkert å gå veien helt frem.

    Det gjør godt å treffe slike mennesker som, tross sykdom og motgang, smiler til hele verden og som ikke lar seg affisere av livets grå hverdag….

    E. M. E.‘.

  • Mer fra Norge

    På tirsdag, så dro jeg, til Nav i Sandvika, for å levere en husleie-faktura.

    (Siden at jeg får livsopphold og husleie dekket, av sosialen/Nav, for tida).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Utafor Løkketangen senter, så var det ei gammel dame, (med blå lue), som stod sånn, at hu brukte hele fortauet, (da jeg skulle gå forbi henne), må jeg si.

    Og hu flytta seg ikke, når jeg gikk mot henne.

    Så det var antagelig noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Frelsesarmeen driver og roter fælt, på Løkketangen senter, (kan det virke som):

    PS 4.

    Toget, (tilbake til Oslo), hadde på varmen for mye, (vil jeg si).

    Det var fire varmegrader _ute_, (stod det på en skjem).

    Men de ‘fyrte’ som at det var fire varmegrader _inne_.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    Jeg dro til Deichman Majorstua, (for jeg hadde sett på ‘Bokhylla’ at Nasjonalbiblioteket hadde digitalisert noen nye avis-artikler om min mor osv.).

    Men der hadde de stengt, i en måned, (på grunn av oppussing).

    Så det ble jo den bomturen.

    Sånn var det i Sandvika i sommer og, (at de stengte biblioteket).

    Og også i Liverpool sentrum, (da jeg bodde i Keith Court, (hvor jeg bodde fra 2012 til 2014)).

    Da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, (noe jeg jobba som fra 1998 til 2000).

    Så gjorde vi unna sånne ombyggingsprosjekt på søndager, (mener jeg å huske).

    Så jeg lurer litt, når bibliotekene tuller sånn, (må jeg innrømme).

    Hva med å heller gjøre brorparten av arbeidet på en søndag, (kanskje folk fra nabo-bibliotekene har lyst til å tjene en ekstra slant og).

    Sånn hadde man vel gjort det, i næringslivet, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    PS 8.

    Jeg dro istedet til Nasjonalbiblioteket, (hvor jeg ikke har vært på et halvt år, grunnet en frekk afrikansk vekter, som hetset meg der, i sommer, (noe jeg vel blogget om)).

    For det var ikke noe fristende å dra til Hoved-Deichman.

    (Hvor de, (ihvertfall tidligere), har hatt problemer med lommetyv-bander bestående av nye landsmenn, osv.

    For å si det sånn).

    Og så dro jeg til Kiwi Hoffsveien.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    På Kiwi Hoffsveien, så er det sånn, når man går inn i butikken.

    At det er to veier å gå, liksom.

    Og man har, (som kunde), lite innsyn, (når man går inn i butikken).

    Så man kan fort bli lurt, til å havne, i fruktavdelingen, (som er en slags blindvei).

    Og tro at det er den vanlige veien, som kundestrømmen går.

    Dette er muligens på grunn av, at de har hyller, ved den innerste kassa, som går forbi kjøpepunktet/kassa.

    (Noe jeg blogget om for noen dager siden).

    Så det blir nesten som et slags ‘synsbedrag’, når man går inn, i denne butikken, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Noe som vel er dårlig kundeservice.

    (For å si det sånn).

    En inngangsport, (som Rimi pleide å ha), hadde kanskje vært en ide.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    PS 11.

    På Rema Hoffsveien, så var det ‘propp-bonanza’.

    Det var to-tre kunder som stod og sjekka mobilen, i området foran handlevognene.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    PS 14.

    Utafor butikken.

    Så var det forresten sånn.

    At de hadde, et brostein-fortau, som var litt vel bratt, (må man vel si).

    Så det kan være skummelt, når man skal gå bort/ned, til denne butikken, (fra Hoffsveien).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Da ‘propp-bonanza-folka’ endelig var ferdige.

    Så kom det en kunde, ut fra butikken, med _tre_ handlevogner.

    Da lurte jeg, (må jeg innrømme).

    Og da jeg hadde fått tatt en handlevogn.

    Så var det sånn, at jeg nesten ikke kom inn i butikken.

    For det stod 4-5 kunder i kø, foran post-i-butikk-skranken.

    Jeg vet at butikken på Sand, (i Svelvik/Strømm), hadde post-i-butikk, på 60-tallet.

    (For det har min farmor Ågot fortalt meg.

    På 70/80-tallet en gang.

    Hu viste meg et brev, som var poststemplet Sandbu).

    Men butikken på Sand, var et landhandleri, (må man vel si).

    Og landhandleri i hovedstaden.

    Det er jo den nye trenden, (å ha post-i-butikk), må man vel si.

    Men hva med å heller ha egne postkontor.

    Det må vel være bedre.

    I matbutikker, så må man ofte, bare ansette, de som lurer på om man har ledig jobb.

    (For matbutikk-jobber har kanskje ikke så høy status.

    For å si det sånn).

    Og det er jo noe som heter spesialisering.

    Så hva er Rema Hoffsveien spesialister på, liksom.

    Er det post.

    Eller er det mat.

    Det kan man kanskje lure på.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Her er mer om dette:

    PS 17.

    Som i forrige uke, så var denne butikken utsolgt, for billig håndsåpe, (av merket Prima):

    PS 18.

    Denne butikken, har så mye rot på gulvet, (de sprer varene istedet for å sette de rett i hylla).

    Og en vogn, med kun tørrvarer, (så det ut som), stod ved ‘rotet’.

    Og noen ganger, så selger jo butikken varer, fra en handlevogn, (som de bruker, som display).

    (Jeg husker at min forgjenger-butikksjef Elisabeth Falkenberg på Rimi Nylænde, gjorde dette, med nedpriset julemarsipan, osv.

    Og det gjorde vel muligens også Prima, (på Sand).

    Mener jeg å huske).

    Men ‘plutselig’ så dukka det opp, en kunde, (som var nærgående), som brukte handlevogna.

    Men den handlevogna kjøpte ikke jeg.

    (Og jeg har jobba en mannsalder i butikk).

    For det var liksom bare pent danderte tørrvarer øverst.

    (Men det kan kanskje ha vært en som kjøpte inn varer til et skolekjøkken, for eksempel.

    Noe sånt).

    Og jeg lurte på denne oppførselen/nærgåenheten.

    (For det virka som noe gateteater).

    Og jeg la seinere merke til, at det lå noen grønnsaker, under laget av tørrvarer.

    (I den nevnte handlevogna).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Her er mer om dette:

    PS 20.

    Da jeg kom fram til kassene.

    Så satt det to pakistanske menn, i 30-åra, i hver sin kasse.

    (Noe sånt).

    Og disse hadde på seg svarte ‘jøde-hansker’, (som jeg har kalt det tidligere).

    Og den ene pakistaneren, kjørte varene mine ned, sammen med varene, til ei kundedame.

    Så jeg måtte bare hive varene oppi vogna.

    Så dette virka veldig spesielt, (for å si det sånn).

    Og jeg har skrytt mye, av Nordfjord sine varer, (på bloggen).

    (Siden at de som regel har bra kvalitet og er billige).

    Men denne butikken, hadde tulla med Nordfjord-pølsene, (som er på tilbud, til 20 kroner, per pakke).

    (Tørr jeg å påstå).

    For jeg kunne ikke spise de pølsene.

    De var helt klart bedervede.

    (De hadde veldig ekkel konsistens).

    Og kjøkkenet lukta så vondt, at jeg måtte la vifta, (over komfyren), stå på, i en time.

    (Etter å ha stekt de pølsene).

    For å få bort lukta.

    Det var kanskje derfor, at hu same-kassadama, (med piercingen), spurte om ketsjupen, (som jeg kjøpte der i forrige uke), var sterk.

    For hu prøvde kanskje å drepe meg, med matforgiftning.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Her er mer om dette:

    PS 22.

    Da jeg skulle gå ut av butikken.

    Så var det sånn, at det stod en ‘propp-kunde’ og sperret, den ene veien.

    (Sånn som jeg husker det).

    Mens ved den andre veien, (ved handlevognene), så hadde noen bundet, en hund.

    Og den hunden, stod da for nærme, de som gikk forbi, (vil jeg si).

    Det skal vel være sånn, at når man binder en hund sånn, så skal det være mulig, å gå forbi hunden, uten at den, skal ha mulighet, til å bite folk.

    Men sånn var det ikke, i denne butikken.

    Hunden kunne ha bitt noen.

    For den var ikke bundet, på skikkelig vis, (vil jeg si).

    Utenfor butikken/senteret, er kanskje et bedre sted, å plassere en hund.

    (Noe sånt).

    Hvis de er redd for, at hunden, skal bli stjålet.

    Så burde de kanskje la den være igjen hjemme.

    Og hunden virket stressa/kuet, (må jeg si).

    Så den likte nok heller ikke, å bli plassert, så nærme der menneskene gikk, (ved handlevognene).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    Her er mer om dette:

    PS 24.

    Da jeg gikk tilbake mot togstasjonen.

    Så var det sånn, at akkurat etter at jeg passerte en bom.

    Så begynte et rødt lys å blinke.

    Og et lydsignal varslet.

    Og hvis jeg da, hadde fortsatt, rett fram.

    (For å prøve å komme under bommen).

    Så ville jeg fått bommen i huet, (vil jeg si).

    Og den bommen kom også, veldig raskt ned, (nesten som en giljotin).

    (For å si det sånn).

    Og jeg måtte gå rundt hele ‘bom-systemet’.

    For å komme meg vekk fra trikkeskinnene.

    Så dette virka rimelig skummelt.

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Her er mer om dette:

    PS 26.

    På Skøyen stasjon.

    Så hadde de noen skilter, hvor det stod: ‘Tog retning Oslo’, osv.

    Mens på andre skilter, så stod det: ‘Spor 1-2’, osv.

    Og da blir det to systemer.

    (Må man vel si).

    Og da blir det ‘russisk’/’Kafka-aktig’, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 27.

    Her er mer om dette:

    PS 28.

    Enda mer om dette:

    PS 29.

    Disse lagde forresten propp, da jeg skulle ta t-banen, fra Majorstua til Nasjonalteateret:

    PS 30.

    Da jeg gikk fra Nasjonalteateret til Nasjonalbiblioteket, så var det, en svær/rund gubbe, som stod og venta lenge, i et kryss, til at jeg var like bak han, sånn at han kunne sperre for meg, på fortauet, (virka det som), ved å gå foran meg sånn og sånn, (så jeg gikk etterhvert heller en omvei):

    PS 31.

    Det var også sånn, at da jeg tok t-banen ned til sentrum, (fra Bekkestua).

    Så satt jeg meg, på klappsetene, ved inngangsdørene.

    (For det var ganske få seter ledig, på t-banen).

    Og på en av de neste stasjonene.

    Så gikk det på en, som så ut, som en yngre Knausgård.

    Og han satt seg, kun et sete, fra meg.

    Og han stinka dritt/møkk, osv.

    Så jeg flytta meg etterhvert til en sete-gruppe, i en annen vogn.

    (For jeg ble litt kvalm, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer om min fars samboer Haldis Humblen. (Fra Dagsavisen Fremtiden 17. november 2018)

  • Min oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard ble visst kasta ut av kommunen, og fikk visst kun et slags ‘skambeløp’ i erstatning. (Fra Romerike 23. september 1924)

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Nå kjenner ikke jeg denne saken.

    Og jeg vet ikke hva de andre lærerne fikk i lønn/bostøtte, (på den tida).

    Men dette var like etter at min oldefar Johan Ribsskog døde, (cirka 47 år gammel), i 1922, (altså cirka to år tidligere).

    Og min oldemor levde fram til 1974, (var det vel), altså i cirka 50 år etter dette.

    Men min morfar Johannes fikk det muligens ikke så morsomt.

    Når bostøtten ble lav.

    For han var bare elleve år gammel, (han var yngstemann), i 1924.

    Så det var kanskje min morfar som dette gikk mest ut over.

    Og det er kanskje på grunn av dette, at min morfar, ikke ofte, dro tilbake til Romerike igjen, (på ferie/besøk), etter at han ble voksen/giftet seg.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Og det at min oldemor kalte seg Dørumsgaard-Ribsskog.

    (Som man kan se i en av de forrige bloggpostene:

    https://johncons-blogg.net/2018/12/min-mormor-ingeborg-ribsskog-sa-en-gang.html).

    Det kan tyde på, at hu da, egentlig ikke likte Ribsskog.

    For da min morfar Johannes Ribsskog døde, på midten av 80-tallet.

    Så var det ikke sånn, at min mormor, kalte seg Heegaard-Ribsskog.

    Og da min farfar Øivind Olsen døde, et par år før min morfar.

    Så var det ikke sånn, at min farmor, kalte seg Mogan-Olsen.

    Tybring-Gjedde har vi jo, (det er et ‘bindestrek-navn’).

    Men de begynte nok ikke å kalle seg Tybring-Gjedde, før alle som het Gjedde, (i Norge), var døde.

    Men sønnene til min oldemor, (Øyvin, Helge og Johannes), het jo Ribsskog.

    De kunne/ville nok ikke hete Dørumsgaard-Ribsskog.

    Så man kan kanskje lure på, hvorfor min oldemor, brukte den bindestreken sin, (hvis det ikke var en ‘trykkleif’).

    Hu ville kanskje ikke være Ribsskog.

    Men hu ville kanskje være en spesiell type Ribsskog.

    Nemlig Dørumsgaard-Ribsskog, da.

    (Noe sånt).

    Og da likte hu kanskje ikke Ribsskog.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Man kan også lure på.

    Om det Lars Erik Koritov gjorde, på OBS Triaden, (våren 1993, var det vel).

    At han dro meg ut av kassa, og brukte meg, som sikkerhetsrådgiver, (eller hva man skal kalle det), når det gjaldt åpningen av den nye sommerbutikken, til OBS Triaden sin spesialvare-avdeling.

    At det var for å liksom spille, (på ‘gangland-vis’), det at min oldemor, fikk en lærerinne-jobb, (som jeg blogget om, for noen timer siden), på bekostning, av ei fra Sylling, (blant annet), som ble forbigått.

    Og at Koritov da skulle ta hevn for dette, (som jeg ikke engang visste om, og som skjedde mange tiår før jeg ble født).

    (Noe sånt).

    For både min oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard sitt hjem/jobb-sted og OBS Triaden, lå på Romerike.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Nana ‘Mor’ Hyde har visst to døtre. Så Cecilie Hyde har også en tante, kan det virke som. (Fra Aftenposten 26. juli 1949)

    PS.

    Min lillesøster Pia, flytta jo inn, hos meg, i Leirfaret 4B, skoleåret 1988/89, (og bodde der, i en del måneder).

    Og da dro hu med seg Cecilie Hyde, som er en ‘freak’, (som de vel ville ha sagt, i England).

    For hu var visst på min alder, (nemlig 18-19 år).

    Men hu så ut som ei lita jente, da.

    (For å si det sånn).

    Og hu gikk bare i svarte klær, liksom.

    (Var det vel).

    Og det var sånn, den første kvelden, som Cecilie Hyde bodde hos meg, (som Pia sin gjest, må man vel si).

    At hu ville at Pia og jeg, skulle fortelle alt, om vår vanskelige/sørgelige oppvekst, hos vår mor, (i Larvik), osv.

    (For Cecilie Hyde hadde også hatt en vanskelig oppvekst.

    Fortalte Pia og Cecilie meg).

    Og så ble det Cecilie Hyde sin tur til å fortelle.

    (Etter X antall timer.

    Eller om det var dagen etter).

    Men Cecilie Hyde trakk seg.

    (Når det ble hennes tur).

    Og så ville hu ikke fortelle noe likevel.

    Så det ble jo som noe slags avtalebrudd, (må man vel nesten si).

    (Noe sånt).

    Så da ble jeg litt paff, (husker jeg), når Cecilie Hyde tok den u-svingen sin, (må man vel kalle det).

    (For det ble jo som et slags overgrep nesten.

    Når Pia og jeg fortalte alt om hos selv, (og liksom utleverte oss selv), til denne ‘freaken’, (som Pia fortalte om, at var datter av en venninne, som vår da tvangsinnlagte mor hadde hatt, før hu ble gift, med min far).

    Og så ville ikke Cecilie Hyde si _noe_, om seg selv.

    Selv om det liksom var avtalen.

    At alle vi tre skulle fortelle om vår oppvekst.

    For å si det sånn).

    Og etterhvert så ble vel Pia og Cecilie litt lei av, å bo, hos meg.

    (Noe sånt).

    Og rundt da russetida mi tok av, (i mai 1989), så overnatta jeg, en del ganger, hos Cecilie Hyde.

    For hennes mormor, (som vel må være hu Nana ovenfor), var da på ferie/reise, (muligens til England).

    Og Cecilie Hyde ville muligens, at hu liksom ikke skulle skylde meg noe.

    Og derfor sa hu, at hu ønsket, at jeg skulle bo litt hos dem, mens ‘Mor’ var bortreist.

    Og det var sånn, (den våren/sommeren).

    At jeg en gang spurte Cecilie Hyde, om hvor moren hennes holdt til.

    (For det var jo sånn, at Cecilie Hyde bodde hos sin mormor, som hu kalte ‘Mor’).

    Og da svarte Cecilie Hyde noe vagt noe, vel.

    Så det er mulig at moren, er død.

    (Har jeg tenkt tidligere).

    Men det skal også være en tante.

    (Fant jeg ut nå).

    Er hu også død, da.

    (Tenker jeg nå).

    Og hvorfor flytta hu fru Nana ‘Mor’ Hyde tilbake igjen til Norge.

    Skjedde det noe tragisk, (med moren og tanten til Cecilie Hyde), borte i England, (lurer jeg)?

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Moren og tanten til Cecilie Hyde.

    (Med forbehold om at dette ikke er en annen Hyde-slekt.

    Men jeg har sett i Aftenpostens arkiv, at ei Anne Cecilie Hyde, på den samme adressen, (Cherries Horley), ble gift, med en brite, (John Strathearn Gordon), i 1960).

    De var ti og syv år, i 1949.

    Så de var født i 1939 og 1942.

    (Noe sånt).

    Mens min mor var født i 1948.

    Så hvis moren min var venninne, med Cecilie Hyde sin mor, (som tenåring/før hu ble gift).

    Så var hu, en god del år yngre, (enten cirka seks år yngre, eller cirka ni år yngre), enn Cecilie Hyde sin mor.

    Så hvordan det venninne-forholdet var.

    Det kan man kanskje lure på.

    (For det skulle visst ha vært et sånt venninne-forhold.

    Selv om min mor aldri sa noe om dette.

    Sånn som jeg husker det).

    Men min mor var jo au-pair, i Surrey, (ifølge min søster), like før jeg ble født, (sommeren 1970).

    Og Nana ‘Mor’ Hyde bodde jo i Surrey.

    Så var min mor au-pair/hushjelp for Nana ‘Mor’ Hyde, (kan man kanskje lure på).

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Nå hadde ikke jeg så mye med ‘Mor’ å gjøre.

    Den første gangen jeg var der, så var det vel sånn, at Stian, (fra Drammen/Depeche-gjengen/Lyche-gjengen/Gjerde), lagde brunost-pizza der.

    (Av en eller annen grunn).

    Og da var det vel sånn, at Pia dro meg med dit, for å spise denne ‘rare’ pizzaen, da.

    (Noe sånt).

    Men når jeg tenker på det nå.

    (Og vet alderen på ‘Mor’).

    Så kan man jo lure, om min lillesøster Pia lurte meg.

    Og om ‘Mor’ var en gammel mor eller en ung bestemor.

    Hm.

    Hu Nana var vel ikke så ung.

    Så det var kanskje sånn, at ‘Mor’, faktisk var moren, til Cecilie Hyde.

    Dette var i 1988 eller 1989.

    Så hvis ‘Mor’ var den eldste dattera, til Nana Hyde.

    (Hu som var født i 1939).

    Hu ville da vært, cirka 50 år, i 1989.

    Jeg så ikke så nøye på ‘Mor’.

    Men om ‘Mor’ var ei på 50 år eller ei på 70 år, liksom.

    Hm.

    Det kan man kanskje lure på.

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Hadde ‘Mor’ en Miguel, tro:

  • Her kan man se at Gøril Kjos, (fra CC Storkjøp og Høyen), sin lillebror Øistein, var ungkar, da morfaren døde. (Fra Aftenposten 12. april 2005)

    PS.

    Her kan man se at Gøril, Frank Eastwood, Kristine Brunmark og kronprinsens kamerat Trond Johan Venger, er i slekt:

    PS 2.

    Gøril sin tippoldefar Marcelius Laurens Larsen, (svigerfar til min farfars onkel Johan Fredrik Brunmark Olsen), er også faren til en oldemor, som Kristine Brunmark har forklart om, i en e-post til meg:

    PS 3.

    Her er første halvdel av artikkelen ovenfor, (fra Svelviksposten 4. april 1961):

    PS 4.

    Min firemenning Kristine Brunmark skriver at hennes tippoldemor Anna Larsen ble født i Sande, men hu ble nok egentlig født på Hovet/Håvet, på/ved Berger, (som sin bror Hans Larsen, fra PS-et ovenfor), hvis jeg skulle tippe.

    Berger er mitt hjemsted/oppvekststed.

    Så jeg synes jeg kan klage litt, hvis Kristine Brunmark sier Sande, og ikke Berger.

    (Selv om deler av Berger riktignok ligger i Sande kommune.

    Så er _stedet_ sitt navn Berger.

    For Berger ligger både i Svelvik kommune og i Sande kommune.

    Men er likevel et eget tettsted, med sitt eget navn.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2014/02/jeg-sendte-en-ny-e-post-til-kristine.html

    PS 6.

    Her er mer om Berger:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Berger

    PS 7.

    Wikipedia-artikkelen ovenfor, er litt unøyaktig, når det gjelder det gamle industristedet Berger.

    De skriver at forsamlingslokalet bevares gjennom fortsatt bruk.

    Men sånn er det ikke.

    Da jeg bodde på Bergeråsen, (noe jeg gjorde på 70/80-tallet), så kunne man gå til forsamlingslokalet Samhold, (og det var helt greit å ta med hjemmebrent, hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og jeg var inne på Samhold, en gang.

    Og det var skoleåret 1988/89.

    Og det var min lillesøster Pia og hennes venninne Cecilie Hyde, som dro meg med.

    Og jeg begynte å rote meg ei brunette fra Svelvik.

    Vi hadde vel med alt for lite øl og sigaretter, (sånn som jeg husker det).

    Og Cecilie Hyde og Pia, satt bare, og fortalte (litt usannsynlige) sex-historier, sammen med en for meg ukjent kar.

    (Eller Cecilie Hyde fortalte sex-historier.

    Mens min lillesøster Pia hørte på, vel.

    Og han nevnte karen fortalte også sex-historier).

    Og jeg hadde ikke så mange sex-historier på lager, som attenåring, (for jeg var seint i puberteten).

    Så det å kline med hu nevnte brunetta, (som jeg ikke har sett hverken før eller siden), det var kanskje det minst pinlige, som jeg kunne gjøre der, da.

    (For å si det sånn).

    Dette var på den tida som min lillesøster Pia og Cecilie Hyde bodde hos meg.

    Noe de gjorde, i en del måneder, (det nevnte skoleåret).

    (Var det vel).

    Pia bodde lengst hos meg, og hu bodde også litt hos Cecilie Hyde sin mormor/’mor’ i Svelvik.

    (Før Pia og jeg måtte flytte til vår farmor på Sand.

    Da faren min solgte ‘min’ leilighet).

    Og jeg lå også over hos Cecilie Hyde, (og hennes bestemor), en håndfull netter, det nevnte skoleåret.

    (Husker jeg).

    Men Samhold ble revet, for noen få år tilbake, (husker jeg at jeg leste om, i Svelviksposten).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    https://www.svelviksposten.no/nyheter/nyheter/samhold-pa-berger-rives/s/2-2.1781-1.5524578

    PS 9.

    Bruserud AS, (som rev Samhold).

    Det er et kjent navn for meg.

    Min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen.

    Han har en fetter, fra ved Kommersøya/Sando, som heter Bruserud.

    Og Øystein sin adoptivmor Reidun sin mor Ingeborg Zachariassen f. Mogan, var søster av min farmor Ågot Mogan Olsen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min morfar Johannes Ribsskog var visst motstander av flyplass på Hurumlandet. (Fra DT/BB 15. juni 1995)

  • Jeg lurer på om det her er mora mi, (noen måneder før hu døde). Men jeg tørr ikke å si det sikkert

    PS.

    Det at hu er mora mi.

    Det stemmer med, at hu har på seg, en fin/forseggjort kjole.

    Det siste min mor sa til meg, var at hu ville at jeg skulle ta med en bestemt kjole, til Moss sykehus, (hvor hu var pasient).

    Men jeg visste ikke hvilken kjole hu mente.

    Og min lillesøster Pia og onkel Martin, virka helt uinteresserte, i å høre noe, om noen kjole, (som skulle hentes).

    Så det ble ikke noe av, at jeg fant, noen kjole.

    For jeg hadde ikke nøklene, til der mora mi bodde.

    Og det med nøklene, kan kanskje ha vært grunnen til, at Pia og Martin, ikke ville hjelpe meg å hente den kjolen.

    For de ville kanskje ‘snoke’ rundt der, i fred og ro.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Man skulle kanskje tro, at hvis det var noe med en kjole.

    Så ville mora mi ta det, med sin datter, (min lillesøster), Pia.

    Men så ikke.

    Og det var også sånn, at Pia og Axel, plutselig gikk bort fra min mor og meg.

    (Uten å engang si noe).

    Og så dukka det opp en sykepleierske, som begynte å rulle min mor, tilbake til sykehuset.

    Så min mor rakk ikke å forklare noe mer, om den nevnte kjolen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Min mor hadde forresten grått hår, våren 1999.

    (Noen få måneder etter at dette bildet ble tatt).

    For mora mi hadde brystkreft, på den her tida.

    Og hu på bildet har vel ikke fått operert bort puppene.

    Så det er mulig, at mora mi, er hu alvorlige, som står litt lenger bak til venstre på bildet.

    (Noe sånt).

    Eller om det er hu i midten.

    (For hu ligner også litt på min kusine Rahel, (som er min mors niese), må jeg si.

    Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    PS 5.

    Enda mer om dette:

    PS 6.

    Denne artikkelen var fra Akershus Amtstidende, 18. november 1998.

    Jeg var på Rimi butikksjef-seminar, på Storefjell, i oktober 1998, vel.

    (Dette var bare noen få dager etter jeg ble forfremmet til butikksjef).

    Og da ringte min lillesøster Pia meg, og fortalte at vår mor, (som hadde vært tvangsinnlagt på sinnsykehus, i mange år), hadde fått brystkreft.

    Og mindre enn en et år seinere, så var vår mor død.

    Så når jeg tenker på dette, på nytt, i dag.

    Så er det vel muligens hu i PS 4, som er min mor.

    For hu ser ikke så blid ut, (må man vel si).

    Og det kan passe med min mor.

    For denne feiringen, (på bildet), var i begynnelsen av november, i 1998.

    Det vil si, kun noen få uker etter, at min mor fikk vite, at hu hadde fått brystkreft.

    Så da ville hu antagelig ikke være så blid, (hvis jeg skulle tippe).

    Samtidig så var hennes egen 50 års-feiring, (i juni samme år).

    Den var rimelig mislykka.

    (Må man vel si).

    Siden at min søsters venninne Siv, plutselig stakk av, med sin unge sønn Dennis.

    (Mens hun ‘sippet’/klagde over at noen hadde vært rasister/nedlatende, mot hennes halvt asiatiske sønn Dennis, (som også var litt handicapet vel).

    Uten å si hadet.

    Så det ble drama der, (i mors hage i Drøbak), da.

    For å si det sånn).

    Så min mor ville kanskje dra, på denne ‘ekstra-feiringen’, for å glemme litt, at hennes eget hageselskap/verandaselskap/feiring, ble litt mislykka.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

  • Mer fra Norge

    På fredag, så dro jeg, til Nav i Sandvika, for å fylle ut et nytt søknadsskjema, (siden at det nåværende vedtaket om sosialstøtte kun gjelder ut året).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    I båsen ved siden av ‘min’, (hvor jeg fylte ut det nevnte skjemaet).

    Så stod det, en pakistaner, (var det vel), som gikk på krykker.

    Og han lagde mye bråk, da.

    Og han begynte også å glo, på hva som lå, på ‘mitt’ bord.

    (Hvor det kun lå et tomt DVD-cover.

    Og noen ‘russiske’ konvolutter som lå ‘overalt’.

    For å si det sånn).

    Så han ‘pakkisen’ var nærgående, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    På Kiwi Hoffsveien så dreiv de med kjølevarer, (en farget ansatt vel).

    Og de spredde kjølevarene, på gulvet, før de la de opp.

    Og da ligger varene i veien for kundene.

    Og det er muligens sånn, at varene da, kan bli liggende for lenge.

    Jeg drev mye med kjølevarer, da jeg jobba i Rimi, (fra 1992 til 2004).

    Og jeg spredde aldri kjølevarene.

    Jeg ble lært opp til, å ta de, fra pall/bur.

    (Eller om det bare ble sånn).

    Og da er kjølevarene stabla sånn, fra grossisten.

    At de varene som tåler varme minst, (som uspeket/urøkt kjøttpålegg for eksempel), som regel ligger, på toppen av pallen/buret.

    (Hvis jeg ikke tar feil).

    Og så er varer som tåler varme litt mer, (som ost og smør), nederst på pallen/buret.

    Og det er vel også sånn, at når kjølevarene ligger samlet, på en pall/et bur.

    Så taper de vel mindre varme, enn hvis eskene spres, og legges hver for seg, (på gulvet)

    (For å si det sånn).

    Og mat skal vel heller ikke ligge på gulvet, (siden at det kan være møkkete der).

    (Noe sånt).

    Selv om det meste av matvarer, har barriere-emballasje, (av forseglet plast), som eventuell møkk ikke trenger gjennom.

    Men hvem vet hvordan mikroorganismer osv. oppfører seg.

    (Hvis det er møkk på pakningen.

    Så kan muligens den møkka gå over på innholdet i pakningen.

    Når man åpner pakningen hjemme.

    For eksempel).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    PS 5.

    Denne butikken, har også en løsning, hvor hyllene fortsetter, forbi kassene/kjøpepunktet, (så her blir man vel beskyld for butikktyveri, hvis man skal ha lyspærer, for eksempel):

    PS 6.

    Utafor inngangen til Rema Hoffsveien, (som ligger inne i et slags senter), så stod det noen folk, og hadde et slags møte, (eller om man skal si at de lagde propp), ved handlevognene:

    PS 7.

    Her er det ikke lov å kjøpe mer enn tre frossenpizzaer, så her er vi tilbake til krigens dager, da det var rasjonering, (må man vel si):

    PS 8.

    Denne butikken var også utsolgt for Prima håndsåpe (til ti kroner) og det stod noe som het Savon (med ukjent pris) der istedet:

    PS 9.

    I kassa, så var det sånn, at de hadde to kasser åpne.

    Ei dame stod i kassa lengst til høyre.

    Og en neger satt i kassa til venstre.

    (Noe sånt).

    Dette var en duo-kasse.

    (Med felles kø-område.

    For å si det sånn).

    Og så skjedde det, at ei med mørkt hår, og piercing under munnen, (som snakka nord-norsk).

    Hu fikk negeren til å flytte seg, og åpne, en tredje kasse.

    (Hvis de ikke hadde to nesten like negre der, da.

    Og han som ble bytta ut med samejenta skulle ha spisepause.

    Selv om det vanligvis er tidligere på dagen, enn klokka 15-16.

    Vil jeg si).

    Istedet for at hu selv åpna den tredje kassa.

    Noe som vel ville vært mest naturlig.

    For at fler slår på samme kasse.

    Da er det ikke lett å finne ut hvem som har skylda, for eventuell diff, osv.

    (For å si det sånn).

    Og hu lille samejenta, (eller hva man skal kalle henne).

    (Dette var ei som minna litt om min søsters tidligere venninne Cecilie Hyde, (på 90-tallet).

    Bortsett fra at Cecilie Hyde ikke hadde piercing.

    Og Cecilie Hyde snakka heller ikke nord-norsk.

    For å si det sånn).

    Hu samejenta spurte meg, om jeg hadde kjøpt den ketsjupen før, (dette var Prima ketsjup).

    Og jeg svarte at det hadde jeg.

    (Uten å tenkte meg noe særlig om.

    For jeg er ikke så vant til å handle, i denne butikken.

    Må jeg si.

    Så jeg var kanskje mer stressa, i kassa, enn jeg vanligvis pleier å være).

    Og så spurte samejenta meg, om den ketsjupen var sterk.

    (Noe sånt).

    Og jeg måtte tenkte meg litt om.

    (For jeg er ikke vant til å bli forhørt når jeg handler.

    For å si det sånn).

    Og så svarte jeg at den var middels sterk.

    (Noe sånt).

    Men hva dette skal bety.

    At man blir forhørt sånn, når man handler.

    Det kan man kanskje lure på.

    Det er mulig at hu samejenta var på sjekker’n.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Og etter at jeg hadde pakka varene.

    Så var det sånn, at en neger, gikk mot meg, mens han spurta vann på gulvet.

    (Var det vel).

    Dette var like ved der, der hvor det ‘propp-møtet’ hadde vært, (på bildet i PS 6), da jeg gikk inn i butikken.

    (Noe sånt).

    Og jeg så også, at det stod, en tralle med mopper osv., like ved.

    Så de skulle vaske senteret, midt i ettermiddagsrushet.

    (Kunne det virke som).

    Og da må man vel nesten lure på, om de er vel bevarte, (som min mor pleide å si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette:

    PS 12.

    Det var forresten også sånn.

    At det lukta ‘hest’/’stall’, i denne butikken.

    Og lukta kom muligens, fra noen av de som jobba, i post-i-butikk-avdelingen.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Jeg pleier ikke å dra fra Skøyen stasjon, så ofte.

    Og jeg skjønte ikke så mye, av NSB/Jernbaneverket sine info-skjermer, (i farta).

    (Dette var jo i rushet).

    Det så ut som, (mens jeg gikk forbi skjermene), at det var en TV-skjerm, for hver kjøre-retning.

    (Fra hvordan disse skjermene hang).

    Men etter å ha studert et bilde jeg tok.

    Så ser jeg, at disse TV-skjermene, nok skulle ha stått under hverandre.

    Så her surrer NSB/Jernbaneverket, (vil jeg si).

    Her burde man kanskje hatt dedikerte skjermer, (for jernbanestasjonene), for å unngå, at ‘lokale helter’, henger de opp feil.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Her er mer om dette:

    PS 15.

    Det var også sånn.

    At øverst i trappa.

    (Fra der hvor skjermene i PS-et ovenfor henger).

    Så stod det, en ‘bøling’, med folk.

    Selv om det var venterom, like ved.

    Og selv om det ikke var kaldt ute, (vil jeg si).

    Så det stusset jeg litt over, (må jeg innrømme).

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    På mandag kveld, så dro jeg, ned til Oslo, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg kjøpte nytt 30 dagers-kort.

    (Eller, jeg ladet reisekortet med et nytt 30 dagers-kort.

    Heter det kanskje).

    På Bekkestua stasjon.

    Og da ble det ekkelt, å stå der.

    Først så var det gateteater, (kunne det ihvertfall virke som), fra ei dame med en puddel, (som snakka høyt med puddelen), utafor Extra-butikken.

    (Dette var i 22-tida).

    Og så stod en nordmann og røyka, (og lagde propp), sånn at jeg måtte gå en liten omvei.

    (Mellom Extra-butikken og t-bane-stasjonen).

    Og så var det sånn, at mens jeg kjøpte månedskort, (fra en automat).

    Så var det en pakkis-gjeng der, (som delvis hang, like ved der jeg stod og kjøpte billett), som snakka høyt arabisk, (eller noe lignende).

    Og seinere så var nesten hele den første vogna, på t-banen, fra Stortinget mot Karlsrud/Bergkrystallen, fylt med pakistanske gjengmedlemmer.

    Og det var også sånn, at fire pakkiser, (var det vel), gikk inn på Rema Lambertseter, da jeg gikk ut derfra.

    Så det er mulig, at det var siste dag, i Ramadan, på mandag.

    Det kunne ihvertfall virke sånn, (siden at det var mange høyrøstede/brautende/påtrengende/utagerende/truende pakistanere overalt).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    På Kiwi St. Olavs Plass så var det sånn, at ei norsk dame, stod og lagde propp, ved julebrusen.

    Og jeg vcnta en stund, men dama ville ikke flytte seg.

    (Man kunne kanskje tenke seg, at vedkommende, kunne ha plassert seg, inntil noen varer eller en disk.

    Sånn at det ikke ble klamt, å gå forbi.

    For det er noe som heter intimgrenser, er det vel.

    Mener jeg at vi lærte om, på ungdomsskolen.

    For å si det sånn).

    Men dama manglet visst sosial intelligens.

    For hu ble bare stående og lage propp, (må jeg si).

    Og jeg er vokst opp, med en farmor, som var med, i et slags nettverk, av sladrekjærringer.

    Så å oppføre seg klamt/nærgående, det har jeg ikke for vane, (må jeg si).

    Så jeg fikk meg ikke til å gå forbi hu ‘basket case-dama’.

    Og de hadde fylt opp så mye, med julevarer der.

    At jeg måtte gå en omvei, gjennom halve butikken, for å komme meg fram, til flaskeautomaten.

    (For å si det sånn).

    Da jeg jobba som butikksjef, i Rimi, fra 1998 til 2002.

    Så hadde Rimi faste aktivitetsplasser, som vi hadde aktiviteter på.

    Men Kiwi fyller visst bare opp, sånn at kundene får hjerteattakk til slutt, fordi at det blir for trangt, i butikkene.

    (Noe sånt).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    PS 5.

    Denne butikken, var også utsolgt, for Mr. Parker barberblader.

    Eller utsolgt.

    Denne varen hadde ikke engang plass i hylla, (så det ut som).

    Det er noe som heter Kiwi XL.

    Men dette er muligens Kiwi XS.

    Siden at de ikke har alle varene, som Kiwi-butikkene pleier å ha.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Jeg gikk så til Stortinget t-banestasjon, (via Akersgata).

    Og noen hadde skrudd av rulletrappa, (for å si det sånn).

    Det var _to_ rulletrapper som gikk oppover.

    (Av en eller annen grunn).

    Og _en_ som gikk nedover.

    Og den var slått av.

    Og jeg måtte derfor gå ned, den lange rulletrappa.

    Og mens jeg gikk ned rulletrappa, (og tok noen bilder osv).

    Så kom det to folk, som skulle rekke Amerika-båten, liksom.

    Og de lagde ikke en lyd, (vil jeg si).

    Og jeg skvatt skikkelig.

    For plutselig så kjente jeg en hånd, på ryggen min.

    Og det var en som hørte på walkman, som ville forbi meg.

    Og han trippet ned rulletrappa, som om det var noe han pleide å gjøre, på Sats, (eller noe lignende).

    Og t-banene i Oslo, går hvert kvarter.

    (Og dette var om kvelden, (i 23-tida).

    Og ikke på morgenkvisten.

    Når folk skal rekke jobben, osv.).

    Så dette to-spannet.

    (Det var en som hørte på musikk, med en rosa/lilla frakk/kåpe.

    Og en med hvitt hår, som også skulle rekke Titanic, liksom).

    De kjøpte jeg ikke.

    (Må jeg innrømme).

    Og jeg prøvde å ta et bilde, for å dokumentere disse ‘gangland-folka’.

    Men på en eller annen måte, så har min kinesiske smart-telefon, (fra Elkjøp Slependen), fått nytt ‘skin’, på hovedmenyen, osv.

    Så jeg fant ikke riktig ikon, (for kamera), i farta.

    Og den Huawei-mobilen har også et litt tregt operativsystem, (muligens på grunn av litt lite RAM-minne).

    Så jeg rakk ikke å ta bilde, av disse ‘Sats-folka’.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    PS 8.

    Her kan man se, hvordan ‘skin’, som smart-telefonen min hadde, da jeg kjøpte den, (sommeren/høsten 2015):

    PS 9.

    Og så plutselig, (etter nesten tre og et halvt år), så har smart-telefonen min, fått nytt skin:

    PS 10.

    Jeg fant ut av det nå, forresten.

    Jeg måtte gå på ‘Innstillinger’, og så på ‘Startsidestil’.

    Og så endre der.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Når det gjelder, å ta folk, på ryggen.

    Så har jeg lest et sted.

    (Dette er vel noe jeg har lest i et av ukebladene til min farmor Ågot, på 80-tallet.

    Noe sånt).

    At hvis man _må_ berøre noen fremmede, så kan man berøre de, på skulderen.

    For det er visst, det _minst_ intime stedet, på kroppen.

    (Noe sånt).

    Men å ta folk på ryggen sånn, (med hele håndflaten).

    Det blir veldig ekkelt, (må jeg si).

    Det var nok noe gateteater.

    Men den nye bagen min, (som jeg kjøpte, i den ‘russiske’ G-sport-butikken, for noen dager/uker siden).

    Den har en litt rar reim.

    Som fører til, at jeg ikke kan ha den bagen, over skulderen.

    For den reima, er så tjukk, på midten.

    At den ikke gnager noe liksom, (over skulderen min), når jeg har på meg, en vinterjakke.

    (Så bagen faller av, hele tida, liksom.

    For å si det sånn).

    Så jeg må muligens bruke reima, til sandesokningen sin bag.

    (Den Nike-bagen som jeg fant, utafor et massasjeinstitutt, i København.

    Våren 2015).

    For den reima passer, (på den nye bagen), kunne det se ut som.

    Men reima til Pro Touch-bagen min, (som jeg kjøpte, i 2015/2016), den kan ikke brukes, på en annen type bag.

    For den bagen, er litt ‘russisk’, når det gjelder reim-festet, da.

    (Må man vel si).

    Så er spørsmålet, om han nevnte sandesokningen, blir sur, hvis jeg nå begynner å bruke reima, til bagen hans, igjen.

    Hm.

    Han sandesokningen har ikke svart meg, på Facebook.

    Når jeg har spurt, om han vil ha tilbake, sin sportsbag.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Da jeg skulle gå, bortover plattformen.

    (For å ta t-banen, til Rema Lambertseter).

    Så var det en kar, som stod, på ‘elge/homse-plassen’, liksom.

    Midt mellom benkene og skinna.

    Så det ble jo som noe klamt/ekkelt, (igjen!), å ta t-banen, (må jeg si).

    (For vedkommende stod der, som om han var limt fast.

    Og vurderte ikke engang å plassere seg, på en ‘normal’ måte.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    PS 14.

    På Rema Lambertseter, så var det, et mareritt, å handle.

    De vaska der, (med en gulvvask-maskin).

    Og de satt også opp varer.

    Og det var sånn, at jeg gikk inn i en annen midtgang, for å slippe å være i samme midtgang som han ‘nye landsmannen’ med gulvvask-maskinen.

    Og så hang det, en tynn Rema-ansatt, i den neste midtgangen, (i ‘krysset’ mellom midtgangene liksom).

    Så jeg gikk tilbake igjen til den første midtgangen.

    Og så venta jeg litt.

    Og så gikk jeg tilbake igjen, til den andre midtgangen.

    Og da var han ‘Rema-spjælingen’ der enda vel.

    (Noe sånt).

    Så det minnet meg etterhvert mest om Pac Man, å handle der.

    Og at han med gulvvask-maskinen, var et sånt spøkelse, (som er med i Pac Man), da.

    (Og at han tynne/unge Rema’n med varene også var det).

    Og fler spøkelser.

    Det var et ‘FN-par’ der, (en norsk dame og en farget mann).

    Og disse gikk rundt, og bar varer, i lanken.

    Og de spredde seg.

    Og de glodde også, (virka det som).

    (De stakk hue inn i en midtgang, og glodde.

    Og så stakk de igjen.

    Noe sånt).

    Så dette var kanskje vektere, som spilte kunder.

    (Noe sånt).

    Men tilsammen, så ble det, så mange ‘spøkelser’, at det ble som, et mareritt, å handle.

    (Vil jeg si).

    Og jeg har jo blogget om det, X antall ganger tidligere.

    At å vaske gulvet, mens det er kunder i butikken.

    Det var synd og skam, på den tida, som jeg jobba i butikk.

    (Blant annet så husker jeg, at det var sånn, på Matland/OBS Triaden, (hvor jeg jobba fra 1990 til 1992).

    At vaskerne fikk skjenn, (av Eivind Thorstad vel), hvis de begynte å vaske, før gitteret var nede.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Her er mer om dette:

    PS 16.

    Enda mer om dette:

    PS 17.

    Da jeg gikk til kassa.

    Så hadde kassa-mannen plassert seg, i ‘Pac Man-gangen’.

    Så jeg kunne jo ikke gå til kassa, likevel.

    Men en neger dukka opp.

    Og da flytta kassa-mannen seg tilbake til kassa.

    Og så gikk jeg til kassa, da negeren, var ferdig, (noe som man såvidt kunne se i et speil der).

    Og kassa-mannen stod i kassa, og hadde ikke navnskilt.

    Han minna litt om Frederick fra Rimi Bjørndal og Bygger’n Bjørndal, (må man vel si).

    Og han sa: ‘Hei-hei’.

    Og så sa jeg: ‘Jeg skal ha fire poser’.

    Og akkurat da, så gikk det, et par ‘Ramadan-folk’, inn i butikken.

    Og de snakka høyt, på arabisk.

    Så kassa-mannen måtte spørre meg igjen, angående hvor mange poser jeg skulle ha.

    (For å si det sånn).

    Og da jeg hadde betalt.

    Så sa kassa-mannen: ‘Du får ha en forsatt fin dag’.

    Og så sa han: ‘Eller kveld’.

    Og så rettet han det, og sa: ‘Du får ha en fortsatt fin kveld’.

    Så det var som at kassamannen, (som var cirka 30 muligens), aldri hadde sitti/stått i kassa før.

    Siden at han hadde, et så dårlig ‘script’, liksom.

    (For dette er noe, som en kassamedarbeider sier, flere hundre ganger, hver dag/uke, liksom.

    Så at kassamedarbeidere roter, (og er usikre), når de kommer med sine konformiteter.

    Da kan man begynne å lure.

    Vil jeg si).

    Og ikke visste når på døgnet det var.

    Og dette brautende/nedlatende ‘hei-hei’.

    Det er vel heller ikke noe, som man lærer å si, på Varehandelens Høyskole, (hvis jeg skulle tippe).

    Og ekstragloser til ungkarer, (om kvelden/natta).

    Det har jeg blogget om X antall ganger tidligere.

    At da burde kanskje Rema sine kassa-menn, holde seg, til det mest nødvendige, (som å si ‘takk’ og ‘værsågod’, når de tar imot penger og gir tilbake veksel).

    Istedet for å komme, med masse ‘ekstra-gloser’, som Tove på Matland, ikke lærte meg å si, da jeg fikk opplæring, som kasamedarbeider der, høsten 1990.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.