johncons

Stikkord: Mogan-familien

  • Hu var hyggelig hu tremenningen min i slekta til Ågot, som jeg fant på Facebook. Men Ågot pleide også å være snill, så det ligger nok i slekta




    Hei,

    Erik Ribsskog 16 October at 11:23

    har du hørt den historia, om da farmora mi, Ågot, ble tulla med av fabrikkeier Jebsen, under krigen, og han bestilte ei flaske brennevin i navnet til Ågot, (som var tjenestepike på Berger gård), uten å si fra til Ågot på forhånd?

    Jeg skreiv om det på blogg, bare i tilfelle du var interessert.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er linken til den bloggposten, i såfall:

    http://johncons-mirror.blogspot.com/2009/10/nick-ewans-hadde-rett-faren-min-er-nok.html

    Source: johncons-mirror.blog…


    Fordi, jeg har jo skrevet om det, at da faren min hadde 60-årsdag, ringte søstra mi og sa fra om det vel, da jeg studerte i Sunderland.Og det var høsten 2004.Så da ble han født høsten 1944, vil jeg si.Og …

    Stine Mogan Olsen 21 October at 20:33 Report

    Hei, nei det har jeg aldri hørt om. Det er sikkert sant at Ågot ble tulla med av han fabrikksjefen, men jeg vet ikke om jeg tror helt på resten av teorien din der altså. Men hva vet vel jeg, vanskelig å uttale seg om noe som skjedde mange år før jeg ble født.

    Jeg har ikke glemt slektstreet som jeg skulle prøve å skaffe, beklager at det tar sånn tid. Jeg har nevnt det flere ganger for han som skulle ordne det, men han sier at han har noen problemer med å skrive det ut sånn som det skal være. Jeg vet ikke helt hva det vil si.

    En ting som er litt artig, eller litt skremmende, ettersom hvordan man ser på det, er at sjefen min nylig fortalte meg litt om sin fortid i Rimi. Han har vært butikksjef bl.a. i Asker og en butikk i Oslo for en del år siden. Han sier at Rimi-systemet er helt råttent, og at det var mange damer som "plutselig" fikk sjefsstillinger helt ut av det blå. De hadde altså hatt seg med de rette sjefene høyere opp i systemet. Sånt er kvalmt, og han orket ikke å være vitne til hvordan forfremmelsene foregikk. Så da tenkte jeg på det du har fortalt, om at det er mye gærne mennesker i Rimi…

    Hilsen Stine

    Erik Ribsskog 21 October at 15:18

    Hei du,

    hyggelig å høre fra noen fra Sand og Berger igjen osv.

    Du tror ikke at faren min er sønnen til Jebsen altså?

    Det kan jo forklare det, at faren min lot meg bo alene da.

    Faren min er også høyere enn meg, enda vanligvis så er sønnen høyere.

    Og både mora mi og faren min hadde brunt hår, men jeg har mørk blondt hår.

    Men men.

    Det er sikkert at det er mange gærne folk i Rimi ja, det er helt sikkert.

    Jeg har jo en arbeidssak mot Rimi, og prøver å ta det med Arbeidstilsynet og LO.

    Men jeg tror det er fult av kommunist-mafia, eller noe, så man kommer jo ikke noen vei ofte, med myndigheter o.l., ihvertfall gjør ikke jeg det.

    Jeg har skrevet en tegneserie, hvor jeg forklarer litt om hva som skjedde i Rimi:

    http://johncons-mirror.blogspot.com/2009/09/idag-tar-jeg-det-litt-rolig-sa-jeg.html

    Han som skaffa meg jobb i Rimi, det var en som het Magne Winnem, fra Røyken, som jeg gikk i samme klasse med, på Gjerdes vgs. i Drammen.

    Og han jobba på Rimi Asker, og han fant ei død dame, ei eldre kone, som hadde falt i grøfta og død av hjerte-attack, også ringte han politiet, så kom ikke politiet, og han gadd ikke å vente, for å sjekke om de kom, så hu kona lå der seinere i uka og.

    Men men.

    Men han var sånn, at på et julebord, da han jobba som butikksjef på nabobutikken, Rimi Karlsrud, jula 1994 vel, så satt han og flørta med ei av medarbeiderne hans, som vel knapt var 18, ved utgangen i Bekkelagshuset, tror jeg det het, mens julebordet holdt på i etasjen over da.

    Jeg tenkte jeg skulle ta det rolig, siden jeg var leder, så jeg dro hjem tidlig, og da ferska jeg Winnem med ei 17 år gammal lagerjente, tror jeg det var, ei med mørkt hår, da jeg skulle gå hjem ganske tidlig, enda han var gift.

    Det hadde jeg ikke trodd om han, så da fikk jeg litt sjokk og gikk opp igjen, så dro jeg hjem igjen en time seinere eller noe.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    Det jeg lurer på av familie egentlig nå, det er familien til Øivind, som var gift med Ågot.

    Var du i begravelsen til Ågot forresten, jeg måtte bære foran sammen med faren min, og onkel Håkon og Runar, bærte bak.

    Da hadde visst faren min krangla hele natta med Runar og Håkon, sa Susanne, dattera til Runar, om jeg skulle bære foran eller bak, og faren min vant, så jeg bærte foran.

    Men, var ikke det litt rart da, at jeg skulle bære foran, når det var farmora mi, og sønnene hennes skulle bære bak?

    Jeg visste ikke at jeg skulle bære båra engang, så jeg fikk litt sjokk, når dem sa det, midt under begravelsen.

    Men men, bare noe jeg kom på.

    Takk for svar igjen, jeg er ganske glad for at jeg kom meg ut av Rimi ja, selv om jeg er arbeidsledig i England, så slipper jeg ihvertfall det slitet og åket og å bli tulla med av sjefene oppover i systement der, så det er bra at det er noen som holder med meg!

    Takk igjen for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Source: johncons-mirror.blog…


    Her er rute 1:PS.PØF heter egentlig Per Øivind Fjellhøy, og var en disktriktsjef, som jeg hadde fra januar til oktober år 2000.(Dette var på Rimi Nylænde, på Lambertseter.PØF var ikke distriktsjef, på …








  • Jeg sendte en ny e-post til Vinmonopolet, som har satt en av sine fremste rasjoneringskortarkivarer på saken







    Google Mail – Rasjonering av juledram under krigen







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Rasjonering av juledram under krigen





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Fri, Oct 16, 2009 at 12:02 PM





    To:

    "Kundesenter, Vinmonopolet" <kundesenter@vinmonopolet.no>



    Ok,

    husk at hu het Ågot Mogan da.
    For hu het vel ikke Mogan Olsen da, for dette her med fabrikkeier Jebsen, det var vel før hu traff farfaren min tror jeg, siden hu gikk til 'n Ola med flaska, og ikke til farfaren min.

    Mvh.
    Erik Ribsskog
    2009/10/16 Kundesenter, Vinmonopolet <kundesenter@vinmonopolet.no>

    Hei!

    Morsom historie :o)

    Har videresendt henvendelsen til arkivaren vår som skulle se på

    saken. Du får svar hvis han klarer å finne ut av det.

    Ha en god helg!

    Med hilsen

    Elsbeth

    Vinmonopolets kundesenter

    Besøksadresse: Akersgata 51, 0180 Oslo

    Postadresse: Postboks 6953, St. Olavs plass, 0130

    Oslo

    Telefon: 04560

    www.vinmonopolet.no

    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 16. oktober 2009 10:07

    Til: Kundesenter, Vinmonopolet

    Emne: Rasjonering av juledram under krigen

    Hei,

    farmora mi, Ågot Mogan Olsen, hu fortalte meg på 80-tallet,

    en historie fra krigen.

    Hu jobba som tjenestepike, på Berger gård, for fabrikkeier Jebsen, som hadde de

    berømte Berger-fabrikkene, hvor det ble produsert tepper og tekstil da.

    Farmora mi fortalte, at like før jul, var det vel, et

    krigsår, så hadde fabrikkeier Jebsen, bestilt en flaske juledram, i farmora mi

    sitt navn, og brukt hennes rasjoneringskort, da.

    Og farmora mi, hu var fra Rollag i Numedal, og hu stemte

    KRF, så hu drakk aldri.

    Men hu ble så sinna, når de andre folka på postkontoret på Berger osv.,

    fortalte hu det her da, at fabrikkeieren hadde brukt hennes rasjoneringskort,

    for å bestille juledram, uten å spørre henne.

    Så farmora mi fortalte at hu tok med juledramflaska, til en som het Ola, som

    jeg tror var i familien hennes, siden de var mange søsken, fra gården Mogan da,

    i Rollag, og flere av de flytta til Berger, hvor de sikkert jobba på fabrikken

    først da, før søstrene hennes Margit og Anne for eksempel, begynte med egen

    systue da, på Sand, nabobygda, eller en annen del av bygda.

    Så sånn var det.

    Men jeg lurte på hva som skjedde med 'juledram'-arkivet, hadde jeg nær sagt,

    etter krigen.

    Var det amerikanerne som fikk tak i det arkivet, hvor det stod hvem som

    bestilte juledram og annen dram, under krigen?

    For jeg lurte litt på hvilket år det var, som farmora mi bestilte

    juledram.

    For jeg vet jo at NRK-arkivet, blant annet, har blitt

    digitalisert og gjort søkbart, på EDB.

    Så jeg lurte på om 'juledram'-arkivet også har blitt gjort søkbart, eller må

    jeg ringe Vinmonopolet i Drammen da?

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Her er mer om slekta til farmora mi, Mogan-slekten, fra Rollag







    Google Mail – Stine Mogan Olsen sent you a message on Facebook…







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Stine Mogan Olsen sent you a message on Facebook…





    Facebook

    <notification+ay44a_96@facebookmail.com>





    Sat, Jul 25, 2009 at 7:50 PM





    Reply-To:

    noreply <noreply@facebookmail.com>


    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>



    Stine sent you a message.

    ——————–

    Re: Hei,

    Hei hei, nå befinner jeg meg i Rollag. Har lånt mobilt bredbånd av pappa, men det kutter ut hele tiden, det blir visst så som så med internettilgangen da.

    Hyggelig å høre at du synes jeg er god i rettskrivning. Det med grammatikk og språk har egentlig alltid vært min sterkeste side. Men slikt som mattekunnskaper og historie er det verre med, hehe.

    Jeg har drevet og bladd litt i en bok i dag, det er en sånn bok om slektene som har bodd i bygda her. Men det var ikke så lett å finne ut så mye om Mogan-slekta, siden bestefaren til Ågot faktisk kom fra Flesberg, som er en kommune litt lenger sør. Da står det jo ikke noe om slekta lenger bakover enn det. Men samboeren til mamma har noe papirer for han har forsket litt på slekta til mamma, men han må finne dem hjemme. Vel, det jeg fant ut var:

    Foreldrene til Ågot og min bestefar het altså Nils og Birgit. Men det er mulig at det ble skrevet Bergit. Hun het Tovsdatter til etternavn, og hennes biologiske foreldre het Jøran Gulliksdotter Gulleksrud (Jøran var et jentenavn før i tiden) og Tov Pedersen Toeiet, med Mogan i parentes, dette er vel fordi de kjøpte gården på Mogan etter hvert. Men det jeg ikke skjønner er at faren til Ågot egentlig het Nils T. Dalen, og det står Mogan i parentes på han også. Så det virker som om Nils og Birgit overtok Mogan-gården, sånn at Nils Dalen tok gårdsnavnet. Det var visst vanlig på den tiden.

    Men hun Birgit, hun vokste visst opp hos fosterforeldre så jeg tror at disse jeg har nevnt her ikke er hennes biologiske foreldre, men hun arvet likevel gården. Det hele er veldig innviklet, så ta det med en klype salt.

    Mamma vet hvor de to søstrene hadde systue i Drammen, hun skal vise meg det en gang for jeg skjønner ikke nøyaktig hvor hun mener.

    De Zachariassen-folka som bodde nederst på Sand, var søstra til Ågot, hun het Ingeborg (eller Ingebjørg, vi er litt usikre) og var gift med en som het Thorleif. Jeg har litt kontakt med ett av barnebarna deres, hun er altså vår tremenning. Hun heter Live Bruserud og er fra Bekke, du kan jo kontakte henne på Facebook, kanskje hennes gren av slekta vet enda mer?

    Skal lese mer i boka og se om jeg kommer med en oppdatering snart.

    🙂

    ——————–

    To reply to this message, follow the link below:

    http://www.facebook.com/n/?inbox/readmessage.php&t=1119581463300&mid=d5511cG3f243760Gb21b19G0

    ___

    This message was intended for eribsskog@gmail.com. Want to control which emails you receive from Facebook? Go to:

    http://www.facebook.com/editaccount.php?notifications&md=bXNnO2Zyb209NTQwODg3NjA5O3Q9MTExOTU4MTQ2MzMwMDt0bz0xMDU5MzM4MDgw&mid=d5511cG3f243760Gb21b19G0

    Facebook’s offices are located at 1601 S. California Ave., Palo Alto, CA 94304.






    PS.

    Her er svaret jeg sendte:

    rollag 1

    rollag 2

  • Oppdatering fra Mogan-familien og Sand, osv. (In Norwegian)

    oppdatering 1

    oppdatering 2

    oppdatering 3

    oppdatering 4

    oppdatering 5

    oppdatering 6

    PS.

    Det er litt flaut å si, hva som skjedde, da jeg fikk penger av Margit og Anne, til bussen.

    Da jeg var sånn 14-15 år, og hadde vært i Drammen.

    Men det var, at de hadde sagt til Ågot, at jeg hadde sett ut som en jente, eller noe, virka det som, for meg.

    Så det syntes jeg var veldig flaut.

    Så det var siste gang, at jeg oppsøkte Margit og Anne.

    Det kan kanskje ha vært at de reagerte fordi jeg hadde lyst hår?

    Hva vet jeg.

    Men jeg er litt var for Margit og Anne.

    Jeg tror de hadde en sjef, som styrte bedriften deres, men jeg husker ikke helt nøyaktig hvordan dette var.

    Og jeg var vel ikke så velkommen, innendørs, i hytta dems, nede ved Snippen.

    Så jeg lurer på om de var noe Illuminati, eventuelt, eller hva som kan ha forekommet.

    Ågot var jo glad i stjernetegn og i å legge kabal.

    Men var ellers kristen og gudfryktig.

    Men jeg skal ikke si noe sikkert.

    Det var også ei dame, som het Liv, som jobba på kiosken.

    Som var bygget av tre, med et overbygg, hvor folk kunne sitte, og som var malt lys blå vel.

    Hvor folk fra hyttene, på Krok, som ofte dro ut fra Drammen og kanskje helt fra Oslo, om sommerne.

    De hytteturistene, de dro sikkert på kiosken til Liv, for å kjøpe godteri osv., på 70-tallet.

    Men det kiosken, stengte sånn rundt 1975 kanskje.

    Noe sånt.

    Og den ble revet sånn rundt 1980, eller noe, da Sandbu Tepper, ble bygget på tomten.

    Men Ågot besøkte hun Liv, noen ganger, tror jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Min mormors slekt, i Danmark, er så fin, at jeg kunne sittet oppe hele natta, og funnet fler navn. Min morfar hadde også ganske fin familie, i Norge

    slektstre10

    PS.

    Som man kan se, så var nok tanta mi, Ellen Savoldelli f. Ribsskog, hun var nok det man kan kalle en ‘urokråke’, i Ribsskog-familien.

    Jeg og søstra mi, var nede hos dem, i Aesch, ved Basel, i Sveits, på besøk, sommeren 1987.

    Og da hadde Ellen en hund kalt Moses, som jeg pleide å gå tur med, langs elven i Aesch.

    Jeg lurer på om den hunden var oppkalt etter Moses Hess, sionismens stamfar?

    Han sa jo det, at hele historien, egentlig bare hadde vært en kamp, mellom jødene, og arierne.

    Og Ellen, har jo blondt hår, men hun var sammen med en med mørkt hår, Reto Savoldelli.

    Som bodde på en slags herregård.

    Hvor jeg og Pia var med en dag.

    Rahel dro i snora, på bussen, for tidlig, så Reto måtte hente oss, ti minutter å kjøre fra der han bodde, med flere norske og engelske koner vel.

    Jeg og Pia, fikk ikke mat.

    På veien tilbake til Ellen, så satt det en transvestitt, foran, med blondt hår, som Pia lot som at hun ikke så.

    Kan det ha vært noe greier, for å mobbe meg, fordi jeg hadde ganske langt lyst hår, har jeg lurt på.

    Hvorfor fikk vi ikke mat?

    Hvorfor fikk vi ikke komme inn i bygget?

    Dette var merksnodig.

    Men men.

    Noe annet rart den sommeren, var at jeg ikke fikk lov å drikke cola der.

    Jeg kjøpte cola og annet, i den lokale matbutikken i Aesch.

    Men det fikk jeg ikke lov til av Ellen, som sa at hun måtte betale, hvis jeg skulle drikke cola.

    Så kunne vi ikke drikke vannet der.

    Jeg og søstra mi, og kusina vår, Rahel, ble plassert sånn at vi bodde på loftet der.

    Alle tre, måtte sove på noen madrasser, på loftet.

    Så jeg fikk altså ikke eget rom, selv om jeg var gutt.

    Så det var litt hippie-aktig vel.

    Men men.

    Først fikk vi ‘flatt’ vann, altså vann uten kullsyre.

    I 3-4 dager.

    Det var varmt, vi fikk ca. en stor flaske hver dag.

    Som vi ikke var vant med fra Norge, hvor vi drakk vann fra springen.

    Så byttet Ellen, så vi fikk vann fra flasker som hadde kullsyre i vannet.

    Så det var vel litt rart.

    Men da våkna vi opp da sikkert.

    For det hjelper enn vel å våkne opp.

    Så at hun ville at jeg og søstra mi, og kusina vår, skulle våkne opp, som bodde sammen på loftet.

    Det var vel litt rart?

    Det var sommeren jeg fylte 17.

    Søstra mi, var Madonna-fan, og fylte 16, seinere det året.

    Hun røyka, og jeg syntes at jeg også måtte prøve, for at ikke søstra mi skulle virke mer voksen.

    Søstra mi bodde i Haldis-huset, så jeg kjente ikke søstra mi så bra, egentlig, på den her tida.

    Søstra mi lot også Rahel røyke.

    Rahel, er like gammel som Axel ca.

    Så Rahel var vel da født i 1978.

    Så hun var bare ni år.

    Så søstra mi er ikke helt god.

    Men jeg kunne nesten ikke gå mellom søstra mi og kusina mi, syntes jeg, siden de var jenter.

    Så var de nærmere hverandre.

    Så sånn var det.

    Så jeg tror sånne gamle ‘hippie’-rever, som tante Ellen, de har en god del sånne hippie-triks, under ermet.

    F.eks. så fortalte Ellen, om at hun kjøpte fuglefrø, i Sveits.

    Så kunne man plukke ut et slag frø, og plante disse, så ble det en slags mild marijuana.

    Og dette pleide hun å sende i posten, til venner i Danmark, og skrev ‘urtete’, på pakken, så kom det frem uten problemer.

    Så hvilke andre ‘hippie-triks’, kjente tante Ellen?

    Hund ved navn Moses, ikke lov å kjøpe cola, dyrke marijuana i hagen, og sende det til andre land.

    Hm.

    Nei, her var det nok for mye.

    Så sånn var nok det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Familier jeg er fra. (In Norwegian)

    På farfar-siden, så er jeg fra en familie fra Holmsbu, i Hurum, som heter Olsen.

    Farfaren min het Øivind, og han hadde en bror som het Otto, husker jeg, og mange andre søsken.

    Øivind pleide nesten alltid å si noe uhøflig ved matbordet, spesielt på julaften.

    Så noe var kanskje galt.

    En av tingene han sa, var at foreldrene hans hadde egentlig tenkt å kalle han Øystein.

    Men de var redde for at han skulle bli mobba, og bli kalt aue-stein.

    Så da døpte dem han Øivind istedet da.

    På farmora mi sin side, så var dem fra Rollag, i Numedalen.

    Dem så vel kanskje ikke så norske ut på den sida der, tror jeg, dem hadde vel mer mørkt hår enn lyst hår vel.

    Men dem hadde veldig norske navn, synes jeg.

    Farmora mi het Ågot, og søsknene hennes hadde navn som Margit, Anne og Nils, og jeg tror også at en kanskje het Ola.

    Både Øivind og Ågot, kom fra store søskenflokker, hvor de var rundt 8-9 søsken kanskje.

    Noe sånt.

    Så foreldra til faren min, de var nok vanlige folk, eller bønder, fra gårder, siden de hadde så mange søsken.

    Mens foreldra til mora mi, de var nok mer snobbete.

    Faren hennes Johannes Ribsskog, han er fra en vanlig norsk slekt i Trøndelag.

    I Flatanger, så ligger gården Ribsskog.

    På samme måte, som at i Rollag, så ligger gården Mogan, hvor farmora mi hadde navnet sitt fra.

    Men foreldra til morfaren min, var lærere, så de var litt høyere i status, enn faren mins besteforeldre, som nok var bønder.

    Så såvidt jeg vet, så hadde Johannes, vel bare to søsken, to brødre.

    Hvis han ikke han hadde noen søstre da, som jeg ikke visste om.

    Og Ribsskog-familien, det er nok en familie som nok er så norsk som dem kan bli, tror jeg.

    Fra Flatanger i Nord-Trøndelag osv.

    Selv om navnet kanskje ikke høres så norsk ut.

    Men det var egentlig Resskog, har jeg lest.

    Og et Ress, det var visst et kort landområdet, som adskilte to sjøområder, som man bar båten over da, istedet for å ro rundt en halvøy.

    Så den gården Ribsskog, den ligger kanskje på en halvøy, eller i nærheten av en halvøy da, i Flatanger, hvor de nok har atlanterhavsklima, med mye nedbør og også et ganske vilt hav, kan jeg tenke meg.

    Så jeg har ikke bare aner fra Østlandet, hvor det er et mer rolig klima, hvor været ikke skifter så raskt, og hvor det er mindre nedbør, og mer barskog osv., så kanskje folk blir litt roligere på Østlandet, enn i Trøndelag, det er mulig.

    Hvem vet.

    Mer da.

    Jo, så er det en som ikke passer inn i det hele tatt.

    Og det er mormora mi, Ingeborg Ribsskog, som døde, i forrige uke.

    Hun ble vel født Ingeborg Ankerita Heegaard vel.

    Og var fra København.

    Og var fra veldig fine danske familier, som Gjedde, (som er en adelslekt), Nyholm og også Heegaard da, og sikkert noen jeg har glemt.

    Min morfar var også fra en berømt slekt i Norge, på morssiden, som heter Dørumsgård vel.

    Men også Ribsskog-slekten er kjent, gjennom bl.a. en som het Bernhof Ribsskog, som var en pioner innen pedagogikken, og reformerte det norske skolesystemet etter krigen.

    Men om det var bra eller dårlig, det skal jeg ikke si så mye om.

    Men når man ser hvor mange ‘idioter’ det er i Norge nå, som nekter å gi folk som meg rettighetene sine.

    Så tror jeg kanskje dette med ‘enhetsskolen’, eller hva den het igjen, den skolen han bygde opp, kanskje ikke var en så god ide.

    Men jeg skal ikke si dette sikkert.

    Men men.

    Folk i Norge virker ikke like ‘hjernevaska’ som folk i England enda, i hvertfall, så kanskje denne skolen var en god ide.

    Hvem vet.

    Jeg skal vel ikke skrive så mye mer om det nå.

    Men min mormor er et mysterium, vil jeg si.

    Hvordan kan det ha seg, at hun, som var fra så fine familier, nede i Danmark, flyttet til Norge, og ble en av mine besteforeldre, hadde jeg nær sagt.

    De andre besteforeldrene mine, de kan man se, at kommer fra bondegårder, i Norge, på Holmsbu, på Hurum, i Rollag, i Numedal, og fra Flatanger i Nord-Trøndelag.

    Helt vanlige norske bondefamilier, alle tre, vil jeg si.

    Det er jo nesten bare folk fra bondegårder i Norge, hvis man går tilbake til før industrialiseringen, fordi vi hadde jo ikke noe særlig adel osv., i Norge, og Norge lå jo i mange år under Danmark.

    Og det merker man vel i Norge, at nesten ingen, tror at de er mer verdt enn andre.

    Ihvertfall ikke før på 90-tallet, når vi fikk Ari Behn og Røkke og Gjeldsten og Rimi-Hagen og de her.

    Så Norge er et land, hvor folk har blitt sett på, å være like mye verdt, og alle har en stemme.

    Har dette forandret seg i det siste, samtidig med at Norge har blitt styrtrik, pga. høy pris på olje?

    Jeg vet ikke helt, hvem vet.

    Men min morfar og min mormor var begge interessert i å gå på ski da.

    Så de hadde felles interesser.

    Begge gikk lange skiturer.

    Og bestemor, hun var veldig tøff, på den måten at hun badet i sjøen, ved Nevlunghavn, nesten hele året.

    Altså at hun isbadet omtrent, som om hun var fra Russland nesten.

    Så det var vel litt merkelig.

    Hun vokste også opp et år eller to, i Tyskland, etter at hennes far hadde gjort det dårlig som industriherre, i Fredriksværk, hvor han hadde en fabrikk som het Dansk Jernstøperi, tror jeg.

    Så min søster Pia, sa at bestemor pleide å si ‘doch’, eller noe slikt.

    Så om Pia nok da skulle ha det til at Ingeborg var som om hun var tysk.

    Det er nok mulig.

    Doch istedet for akk, eller men, da.

    Noe sånt.

    Så her ga kanskje Pia oss et hint om bestemors Illuminati-tilknytning?

    Siden Illumianti kom fra Bayern i Tyskland, og har arbeidet seg nordover vel, i sin systematiske og hemmelige krig mot de blonde.

    Nå kontaktet jeg to damer, i 20-30 års alderen, som er i familien min.

    Ei som het Ribsskog, og hun kunne man se at hadde lyst hår.

    Og ei som het Mogan (Olsen), og hun kunne man se at hadde mørkt hår.

    I Norge, så tenker vi vel ikke så mye på sånt som hårfarge, men tenker på familieslektskap vel.

    Vi tenker på at den og den er vår tremenning, og blåser i om hår og øyefargen er sånn og sånn.

    Men nedover i Europa og kanskje nedover der ‘jødene’ er fra.

    Der tror jeg de tenker på hårfarge.

    At de mørkhårede, som er sånne kabalister og illuminister, har en krig mot de lyshårede.

    Og da utnytter disse nok dette nordiske familiesamholdet.

    Og sender en ‘spion’ inn i en familie da, og begynner å tulle med de lyshårede.

    Nå husker jeg kun min mormors hårfarge som grå, med litt mørkt i vel.

    Men kan min mormor, Ingeborg Ribsskog, ha vært en sånn ‘illuminati-spion’ da, som har blitt sendt, for å kontrollere min morfar Johannes Ribsskog, som jeg vel tipper må ha vært ganske norsk, og kanskje ikke så innstilt på å innordne seg sionismen, som man vel må si styrer mye av verden gjennom USA og Nato osv?

    Hvem vet.

    Men jeg lurer ihvertfall.

    Hun er et mysterium, vil jeg ihvertfall si, bestemor Ingeborg, fred være med henne.

    Så får vi se om det er mulig å finne ut mer om dette da, hva det kom av, at bestemor Ingeborg, tok turen nordover til Norge, og endte opp med å bli bl.a. min mormor.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog