
https://www.nb.no/items/cd6da5efc62c7b7da67dba924cecbbc3?page=7&searchText=mogan

PS.
Mer om min oldemor, (fra Kongsberg Dagblad 30. november 1950):

PS 2.
Det står at min oldemor var i Amerika, i sin ungdom.
Sånn som jeg husker det, fra bygdebøkene, (til Rollag), så ble hu med sin onkel, (som seinere fant Tråen-skatten), og fille-tante, over til Amerika.
Og så var det vel sånn, at foreldrene også etterhvert dro over til Amerika.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Her er mer om dette:

https://www.nb.no/items/5ee8cf5d6a604207215b5db7f2b07d54?page=201&searchText=”bergit%20mogan”
PS 4.
Det står også i PS-et overfor.
At min tippoldefar Tov Pedersen kjøpte gården Mogan. (av Ola Hølgjesen), i 1892.
Og da hadde de nettopp kommet tilbake, fra Amerika, (står det også).
Og min oldemor Birgit Mogan, var født, i 1880.
Så hu var i 11-12 års-alderen, da de kom tilbake fra Amerika.
(Noe sånt).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 5.
Min oldemor ble med sin onkel og fille-tante til Amerika rundt 1885, da hu var i fem års-alderen, (så hu bodde der visst i 6-7 år, fra hu var 5 til hu var 11-12):

PS 6.
Som jeg har blogget om tidligere, så står det i bygdeboka at min oldemors mor, var Jøran Gulliksdotter Gulleksrud.
Men hu var født i 1831, (står det i PS-et overfor).
Så hu var nesten 50 år, da min oldemor ble født.
Så det kan man kanskje lure litt på.
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg lurer forresten på, om det var sånn.
Høsten 1979, (etter at jeg flytta fra min mor i Larvik til min far på Berger).
At min farmor Ågot sa, at de hadde vært i Canada, lenge før de og de.
(Noe sånt).
Og så spurte jeg, om det var sånne rødjakker der, (som jeg hadde sett i Kaptein Miki).
(For jeg syntes ikke at dette med Canada hørtes så morsomt ut.
Dette var lenge før EØS, så det var mest gjevt å være norsk, i Norge, på den tida.
Men dette husker jeg veldig vagt.
Så jeg tørr ikke å si det helt sikkert.
Men jeg mener at Ågot sa, at indianerne pleide å grave ned folk, sånn at bare huet stakk opp.
(Noe sånt).
Med litt forbehold, siden at dette er mange år siden.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.

PS.
Det med Sandbu.
Det hadde seg sånn, at min fars foreldre flytta, fra Berger til Sand, på 50/60-tallet.
Og butikken på Sand, (Oddmund Larsen sin landhandel), hadde da post i butikk, (som det heter nå).
Min farmor viste meg, på 80-tallet, at hu hadde et postkort liggende, (på soverommet sitt), som var poststemplet: ‘3076 Sandbu’.
(Noe sånt).
Og så forklarte hu meg, at det postkortet var sendt, fra butikken til Odmund Larsen.
(For å si det sånn).
Og det hadde jeg aldri hørt om før, (at en butikk hadde postkontor).
I Larvik så hadde vi et flott postkontor, (med frimerke-utstillinger osv.), i begynnelsen av Jegersborggate, (i Larvik sentrum), i samme bygg som en bank, blant annet.
Men på 80-tallet, så hadde de slutta, med post i butikk, på Sand.
Alle sa: ‘På Sand’, (sånn som jeg husker det).
Selv om min farmor sin bolig-tomt og min farfar sin fabrikk-tomt, (Roksvold I og Roksvold II), visst var skilt ut, (har jeg funnet ut seinere), fra Søndre Høyen gård.
Og at man derfor sa Sand/Sandbu, (som var nabogården/nabostedet), istedet for Høyen.
(For å si det sånn).
Og Roksvold-tomtene ligger oppå det samme platået, som butikken til Odmund Larsen.
(Så vi så ned på Høyen, (fra noen store stuevinduer osv.).
For å si det sånn).
Og det platået er muligens en svær sandhaug/morene da, (selv om den morenen vel må ha vært bebodd ganske lenge, for min farmor hadde plommetrær osv., så det ligger nok en del jord, oppå morene-sanda, isåfall).
Nå ligger det en morene, i Svelvik, en halv mil lenger nord.
Men der må de mudre, for at ikke Svelvikstrømmen skal tettes.
(Noe sånt).
Så det er kanskje sånn, at folk, i mange hundre år, har mudret i Svelvikstrømmen, og så frakta sanda, en halv mil lenger sør, til Sand, og laget en svært sandhaug der.
Hm.
Eller om isbreen fortsatte litt, på den ene sida.
Sånn at det ble to morener, (en i Svelvik, (på Verket), og en litt mindre på Sand).
(Noe sånt).
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:

PS 3.
I bygdeboka (‘Strømms Historie’) så står det ikke noe om Sandbu (kun Sand/Sanndt/Sannd) så det er mulig at det var kjøpmenna som syntes at Sandbu hørtes finere ut:

PS 4.
Nå er det forresten sånn.
De ligger litt ‘nedi lia’ der.
(Nesten nede ved fjorden).
De ligger ikke oppe på det platået hvor butikken til Odmund Larsen (som nå er innvandrer-butikk) lå.
Så det er mulig at det heter Sandbu oppe ved riksveien (som nå er fylkesvei).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Når det gjelder poststed-navnet Sandbu, (istedet for Sand).
Så kan det kanskje ha vært sånn, at de ikke ville at det stedsnavnet skulle bli blanda, med for eksempel Sand i Rogaland.
(Et poststed som jeg fant, når jeg søkte litt på nettet nå).
Og de ville kanskje heller ikke ha det tungvinte: ‘Sand i Vestfold’, som poststed-navn.
Og derfor så valgte de heller Sandbu, da.
(Noe sånt).
Og det var også sånn, at Bjørn Havre, (som døde for noen år tilbake), kalte sin teppe-butikk, for Sandbu Tepper.
Så det kan være, at stedsnavnet Sandbu, har vært i bruk.
Men at bygdeboka ikke har fått det med seg.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Når det gjaldt hvorfor de ikke brukte ‘Sand i Vestfold’ som poststed-navn, (istedet for Sandbu).
Så kan det ha vært på grunn av, at det da ville ha blitt for likt ‘Sande i Vestfold’, (som ligger et par mil lenger sør).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Rundt 1980, så fortalte min farfar Øivind Olsen meg, (av en eller annen grunn), at når det gjaldt byene Kristiansund og Kristansand.
Så måtte man skrive ‘Kristiansund N’ og ‘Kristiansand S’ som poststed-navn.
Og hvis man da skulle ha brukt ‘Sand i Vestfold’, (som poststed-navn), så ville man kanskje ha måttet skrevet: ‘Sand i Vestfold N’, (og ‘Sande i Vestfold S’).
(Noe sånt).
Men nå er ikke Sand og Sande like kjente steder, som Kristiansund og Kristiansand.
Så å forvente at folk skal huske hva som ligger lengst nord, (av Sand og Sande).
Det er kanskje for mye forlangt.
(For å si det sånn).
Og nå, (i våre dager), så ligger forresten Sand, (i Svelvik kommune), i Viken fylke.
Mens Sande ligger, (i Holmestrand kommune), i Vestfold og Telemark fylke.
(Siden et par år tilbake.
Blir det vel).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her står det at Kristiansund/Kristiansand-problemet opphørte når man begynte med postnummer, (men sånn som jeg husker min farfar, så var det fremdeles meningen at man skulle skrive ‘Kristiansand S’ og ‘Kristiansund N’, rundt 1980):



PS 2.
Er dette samme person som i PS-et overfor, (fra DT/BB 18. april 1998):

PS 3.
Nils Bendik kunne kanskje ha starta systue, sammen med Jenny Skavlan, (som prata dritt om meg i TV-programmet Tweet 4 Tweet, i 2012):
PS 4.
Nils Bendik, (som er barnebarn av bestemor Ågot sin lillebror Nils), er en del yngre enn meg, så det er kanskje derfor at jeg ikke har møtt han, selv om vi bodde i nærheten av hverandre, på 80-tallet, (fra DT/BB 30. mai 1989):

PS 5.
Nils-Bendik sin mor Signe, ligner litt på bestemor Ågot, (hennes tante):

PS 6.
Nils Bendik samler på platene til Herodes Falsk og Tom Mathiesen, (som har hytte på Bjerkøya):


PS.
Stolpestad Camping ligger bare noen få kilometer unna Hvattum.
Hvor min mor Karen, stefar Arne Thomassen, lillesøster Pia og jeg bodde, fra sommeren 1975 til våren 1976.
(Min mor pleide å dra med Pia og meg til Lydhusstranda, (blant annet), på den tida.
Og den stranda ligger visst bare et par hundre meter fra Stolpestad Camping.
Ser det ut som, på Google Maps).
Og mens vi bodde, på den hytta, i Hvattum.
Så var det sånn, at plutselig en dag, så dukka min far opp der, (en gang jeg var utafor hytta, hvor det ikke var så mye å gjøre egentlig, for å si det sånn).
(Min far hadde en brukt Mercedes, (muligens rød), sånn som jeg husker det.
Og han ba meg om å si til min mor, at han hadde med penger, (han skyldte vel forsørger-bidrag).
Men min mor nekta meg, (og Pia), å gå ut igjen.
(Arne Thomassen var vel på jobb, i Larvik.
En snau halvtimes kjøretur unna.
Eller om han jobba på min mors foreldre sitt hus i Nevlunghavn.
En kjøretur på 15-20 minutter, vel.
Noe sånt).
Og min far kjørte igjen, etter å ha stått parkert utafor hytta, i en halvtimes tid, (kan det vel kanskje ha vært).
Noe sånt).
Og min farmor Ågot hadde visst dukka opp der, (muligens sammen med Gullik og Rigmor da), en gang som Pia og jeg, ikke var der.
(Min stefar Arne Thomassen dro med Pia og meg på en skogtur en gang, (bort til noen hauger, eller noe lignende).
Det kan muligens ha vært den gangen, som Ågot var der.
Hvem vet).
Og da hadde visst min mor dytta Ågot, ned trappa, (til hytta).
Sånn at Ågot brakk armen.
(For å si det sånn).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Hos Folkeregisteret så står det at jeg bodde i Kongegata i Larvik, på den tida, (fra sommeren 1975 til våren 1976), som vi egentlig bodde på Hvattum.
Så jeg lurer på om min mor og stefar prøvde å gjemme seg, for min far.
Og at min far ikke fikk vite hvor vi bodde, (mens vi bodde på den hytta).
Men at min far likevel fant ut hvor vi bodde, da.
(På en eller annen måte.
Muligens gjennom Gullik og Rigmor, (som visst pleide å feriere på campingplassen like ved, siden 60-tallet).
Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Grunnen til at min farmor ville besøke min mor.
(Ute i Hvattum/Brunlanes.
På 70-tallet).
Det var vel fordi, at min mor, (på den tida), nekta min far samværsrett, med Pia og meg.
Noe sånt).
Så min farmor prøvde vel, å få min mor, til å endre mening, om dette, da.
(Noe sånt).
Sånn at Pia og jeg, igjen fikk besøke min far og de, (i Svelvik/Strømm).
(Som da vi bodde i Vestmarka, (rett utafor Larvik sentrum).
Hvor vi bodde fra høsten 1973 til våren 1974, (før min mor tok med Pia og meg, og flytta inn hos Arne Thomassen, (som hu hadde blitt kjent med, siden at hu pleide å gå ut på nattklubber, i helgene), på Østre Halsen).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det var også sånn, at Pia og jeg, på enkelte (lør)dager, ble med vår stefar på jobb.
(Han hadde kontor i Nansetgata, i Larvik sentrum.
Rett overfor et bakeriutsalg, (hvor Pia og jeg pleide å få Solo og boller, i lunsjpausen).
Noe sånt).
Så det kan ha vært, på en av disse lørdagene, (var det vel), at min farmor Ågot besøkte min mor.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.

https://indremedisineren.no/2015/11/sovnapne-og-hjertesvikt/
Hu er datter av bestemor Ågot sin nevø Narve:

PS 2.
Disse har visst klart å brenne ned hovedhuset på gården hvor bestemot Ågot vokste opp, (fra Drammens Tidende 21. mars 1960):

PS 3.
Det er også en Rollag-gård, som heter Søre Traaen.
Og det har også bodd folk på Me-Tråen før min farmor sin slekt kjøpte gården.
Så om for eksempel hu Hotell Cesar-skuespillerinnen Marita Traaen, er i slekta mi, eller ikke.
Det har jeg ikke klart å finne ut, (må jeg innrømme).
Det kan godt være, at det er noe slags rivaleri, inne i bildet, (med flere slekter som kaller seg Traaen).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog