Jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, fra 1996 til 1998.
Og ettersom ryktene sa.
Så var visst Egil onkelen til en kollega, av Toro og meg (på Rimi Bjørndal).
Kollegaen vår var ei ung dame (ei blondine vel) fra Gamlebyen.
Og hu hadde jobba som assistent, for Leif Jørgensen (som nå har tatt sin kone Hilde Resvoll sitt etternavn) på Rimi Siggerud (på midten av 90-tallet).
Og jeg husker at hu ‘Egil-niesa’ en gang sa til meg.
(På Rimi Bjørndal).
At hu hadde blitt skvisa, på Rimi Siggerud.
For distriktssjef Anne Kathrine Skodvin hadde sagt til henne, at Erik på Rimi Nylænde (meg) rakk å rydde hele butikken hver dag/kveld.
(Jeg pleide å jobbe seinvakter (som assisterende butikksjef) på Rimi Nylænde.
For å si det sånn).
Og det å rydde hele butikken hver dag, det hadde blitt for mye, for hu ‘Egil-niesa’.
Så hu ble muligens et slags vrak, da.
(Kunne det virke som).
Og så ble det til at hu kun jobba, et par dager i uka, på Rimi Bjørndal.
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
En gang rundt årtusenskiftet.
(Mens jeg jobba som butikksjef på Rimi Nylænde).
Så skulle jeg kjøpe meg en ny mobil (var det vel muligens).
(For mobilen min hadde falt ut av Rimi-buksa.
En gang jeg satt meg inn i bilen (en kveld) på parkeringsplassen (som ikke hadde blitt brøyta) utafor Rimi Nylænde.
Noe sånt.
Og hvor jeg hadde mista mobilen, det visste jeg ikke de første dagene.
Men Jan Henrik i kassa, fikk mobilen, av en kunde.
Som hadde skjønt at det var min mobil, ved å se på kontakt-lista.
Noe sånt.
Men da hadde jeg allerede kjøpt meg en lik mobil.
En Nokia 3210.
En mobil som kosta et par tusen, på den tida.
For å si det sånn).
Og da dro jeg til en el-butikk, eiet av Coop vel, i Storgata.
(For jeg syntes at det var litt flaut, å ha mista, den relativt nye Nokia-mobilen.
Så jeg gikk til en butikk på den andre sida av byen nærmest (i forhold til min ‘faste’ mobil-butikk, i Grensen).
For å kjøpe ny mobil).
Og etter å gått ut av butikken (med ny mobil) så så jeg hu ‘Egil-niesa’, gå inn på Gunerius, sammen med halve Taliban sin ungdoms-organisasjon (for å si det sånn).
Tom-Atle driver visst også å produserer musikk (blant annet):
PS 2.
Da jeg jobba den andre perioden på Rimi Bjørndal.
(Da jeg jobba som låseansvarlig der (ved siden av studier ved HiO IU).
Noe jeg gjorde fra sommeren 2002.
Etter at jeg før det hadde jobba som butikksjef (på Rimi Nylænde, Rimi Kalbakken og Rimi Langhus) fra 1998 til 2002).
Så var det sånn en gang, at Toro.
(Som jobba som vanlig butikkmedarbeider, den første perioden jeg jobba på Rimi Bjørndal.
Dette var da jeg jobba som assisterende butikksjef der.
Noe jeg jobba som fra 1996 til 1998.
Det var faktisk sånn, at det var jeg (og min leder-kollega Irene Ottesen) som ansatte Toro.
Dette var under mitt første jobbintervju (som leder/personal-ansvarlig).
Og dette kan muligens ha vært sommeren 1996 (mens butikksjef Kristian Kvehaugen var på ferie, og derfor ikke kunne ta seg av Toro sitt jobbintervju selv).
Noe sånt.
Dette har jeg skrevet mer om i Min Bok 5.
For å si det sånn).
Toro hadde (en eller annen gang mellom 1998 og 2002) blitt forfremmet til låseansvarlig.
(Noe sånt).
Og en gang (ute i butikken).
Så ba Toro meg om å hilse på Tom-Atle (husker jeg).
(Tom-Atle syntes kanskje det var kult, at jeg pleide å finne mp3-filer og filmer, på nettet.
Noe sånt).
Men jeg syntes at dette var litt pinlig.
For Tom-Atle var bare en liten pjokk.
(Må jeg si).
Så det var ikke sånn at jeg snakka så mye med Tom-Atle.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Tom-Atle forteller, i videoen overfor.
At han (og Toro) også har vokst opp, på Holmlia og i Rælingen.
(Og ikke bare på Bjørndal).
På Tom-Atle sin Facebook-side, så står det, at han gikk på videregående, i Strømmen.
Så det er mulig at de flytta, fra Bjørndal til Rælingen.
(Og at de bodde på Holmlia, før det igjen.
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Tom-Atle forteller også, at faren, dro han med til New York, da han var ti.
(Noe sånt).
Og jeg husker faren.
Faren hadde ‘ryggsekk’ (som folk sier).
For Toro (og Tom-Atle) sin mor, hadde flytta fra dem.
Dette var også litt pinlig (syntes jeg).
For onkelen til ei kollega-dame (hu som bodde i Gamlebyen, og som hadde vært Leif Jørgensen (aka. Leif Resvoll) sin assistent på Rimi Siggerud).
Han hadde visst stjålet Toro sin mor (ifølge Thomas Sæter eller ‘Gokk-Hilde’ eller om det ka ha vært Thomas Kvehaugen, for eksempel).
(Og Toro sin mor var litt sånn utagerende nesten (eller ‘kaut’) i butikken.
En gang hu handla, så sa hu til butikksjef Kristian Kvehaugen (eller hvem det var) at:
‘Se på Erik, blodet bruser’.
(Noe sånt.
Dette var mens jeg la opp kjølevarer (noe jeg hadde som en av mine faste arbeidsoppgaver der).
Husker jeg).
Så jeg syntes også, at det med Toro sin mor, var rimelig pinlig.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Tom-Atle Ødegaard er visst født i 1985, så han var kanskje 17-18 år da Toro ville at jeg skulle hilse på han (men han så litt yngre ut, må man vel si):
