PS.
Thomas Sanne og jeg, vi var assisterende butikksjefer, i Rimi, på samme tida.
Det vil si på midten av 90-tallet.
Og, høsten 1995, tror jeg det her kan ha vært, så var vi begge med på Rimis årlige assisterende butikksjeftur, i Oslofjorden.
Med avgang fra Aker Brygge, med en eller annen stor båt da, som Rimi hadde leid.
Sanne, han var med i ‘fancluben’, til Jon Bekkevoll.
Så prata jeg litt med Sanne, på båtturen, (for jeg kjente ingen andre der, enn Sanne, som hadde jobba på Rimi Nylænde, siden 1991 ihvertfall, tror jeg, jeg mener jeg så Sanne en gang, da jeg var innom å handla på Rimi Nylænde, for en kamerat av meg, Magne Winnem, han leide leilighet, av Rimi, i etasjen over Rimi Nylænde), og vi fikk noen øl og sånn da.
Så kvelden var ennå ung, når vi kom i land.
Så jeg ble med Jon Bekkevoll og Thomas Sanne og dem, på the Dubliner.
Der la Bekkevoll kreditkortet sitt i baren, og de av butikkassistentene, som var med, de sang Jon Bekkevoll-sangen, på the Dubliner.
Den gikk sånn:
‘Hvem er denne karen, med sekk og lue på.
Det ligner litt på nissen igrunn.
Det er ikke han, det er Jon Bekkevoll.
Han besøker store og små’.
Jeg var ikke med på den synginga, men jeg regner med at han Thomas Sanne antagelig var det.
Og jeg drakk heller ikke på Bekkevolls kredittkort.
Nei, jeg hadde vel en hundrelapp, eller to, i lommeboka, som jeg heller drakk på.
(Jeg vet heller ikke hvordan man skal bestille i en bar, på noens kredittkort).
Men men.
Men jeg begynte å prate med en ung irsk dame der da.
Som var med i folkemusikkbandet, som underholdte, og spilte fløyte, viste det seg, hu måtte plutselig spille fløyte, mens vi prata.
Men men.
Men så skulle Thomas og dem dra.
Så kom de bort til meg og hun irske dama.
Også sa de, at de stakk på Tors Hammer.
Og da jeg sa det til hu irske dama, så ville ikke hu være med.
Så gikk jeg ned til Tors Hammer da.
Men da var ikke Thomas og dem der.
Så her skjedde det nok noe ‘lurings’.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
