Hovedformålet med mitt besøk, i Nevlunghavn, denne sommeren.
Bestemor Ingeborg forklarte at Gjedde, (som henne morfar, Anders Gjedde Nyholm, var etter, på morssiden), hadde hatt en herregård, på Mors, (i Danmark), som het Højris.
Og en løve, med krone, på toppen, (av lokket).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia oppførte seg ganske underlig, under dette besøket mitt, (i Nevlunghavn), husker jeg.
Ikke så lenge etter at jeg hadde kommet inn døra, (hos bestemor Ingeborg), på lørdagen, (må det vel ha vært).
Så dro Pia meg ned, til selve havna, i Nevlunghavn.
Og der ville hu at jeg skulle fiske krabber, sammen med hennes unge mulatt-sønn, Daniel.
(Av en eller annen grunn).
Dette var ytterst på brygga, forbi gjestgiveriet der, (husker jeg).
Og det var vel mens Pia dro meg med på det her, at jeg la merke til det, at det hadde dukket opp en ny pub, (som muligens var på en slags lekter, eller noe sånt), i vannkanten, nede i havna der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Plutselig, så ville Pia det, at vi heller skulle gå bort på Omrestranda, (like ved der maleren Odd Nerdrum bor), for å istedet fange krabber der, da.
Og mens vi gikk mot gjestgiveriet, så husker jeg det, at ei tenåringsjente, som nettopp hadde vært på do, (så det ut som), dreiv og dro på seg buksa si, mens hu gikk, like foran oss, da.
(For det hadde hu visst ikke tenkt på å gjøre, mens hu var på do, da.
Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker at Daniel og meg, fiska krabber, på Omrestranda, da.
Mens det begynte å nærme seg kveld, vel.
Muligens på et sted, som jeg selv kan ha fisket krabber, som gutt, på 70-tallet, (på et av mine Nevlunghavn-besøk, da bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, bodde i Blombakken).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På søndagen, så pakket bestemor Ingeborg inn det nevnte sølv-ølkruset, i en skoeske, (uten lokk), husker jeg.
(Sølv-ølkruset fikk vel ikke helt plass, i skoesken.
Så lokket ville vel bare ha falt av, tror jeg).
Og så stappet bestemor Ingeborg den skoesken, oppi bagen min, (hvor jeg hadde hatt reine klær, for søndagen, vel).
Og den bagen, den var ikke så stor.
Så den bagen bulte liksom, (på grunn av skoesken), da.
(Der den stod, i gangen, hos bestemor Ingeborg.
Hvor hu hadde plassert den, etter å ha lagt sølv-ølkruset oppi den).
Og jeg husker at jeg gikk ut i gangen der, og lurte litt på hvordan det kom til å gå, med det sølv-ølkruset, (etter at bestemor Ingeborg nevnte at hu hadde pakka det ned i bagen min), siden det kunne virke som at det sølv-ølkruset, hadde fått litt tøff behandling, (av bestemor Ingeborg), da.
Men jeg tenkte vel det, at jeg fikk bare finne ut hvordan det hadde gått med sølv-ølkruset, når jeg kom tilbake, til Oslo, da.
Siden bestemor Ingeborg kunne være litt vanskelig, å liksom prate fornuft med, noen ganger, da.
Vi hadde vel krangla allerede, under dette besøket, (dagen før vel), da bestemor Ingeborg mente at det var min feil, at søstera mi hadde fått en negerunge, da.
Som jeg skrev om i det forrige kapittelet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg fikk bortimot tusen kroner, i ‘ekstra-bursdaggave’, av bestemor Ingeborg, (under dette besøket mitt i Nevlunghavn), husker jeg.
Dette stusset jeg litt over, (husker jeg).
Jeg hadde fått gaver av bestemor Ingeborg tidligere.
(Blant annet noen papirer og fotografier etter Anders Gjedde Nyholm, (generalen, som ble Chef for Generalkommandoen, (det vil si en slags forsvarssjef), i Danmark, i mellomkrigstiden), og hans eldre bror, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, (som var dommer i Egypt og i folkedomstolen i Haag).
På den tiden som jeg hadde klart artium, og blitt dataøkonom, etter at jeg gikk tre år på handel og kontor, på 80-tallet.
En gave som bestemor Ingeborg seinere ville ha tilbake.
(Litt ut på 90-tallet).
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2, vel).
Men jeg hadde aldri fått noe så fint, som det sølv-ølkruset, i bursdaggave.
Vanligvis ville jeg kanskje ha fått en konvolutt, med en tohundrelapp i, (i posten), i bursdaggave, (av bestemor Ingeborg).
(Noe sånt).
Så et så fint sølvøl-krus, (som var taksert til 20.000, eller noe sånt, lå det vel en lapp om, oppi kruset), det var veldig spesielt, å få i bursdaggave, må jeg si.
(Jeg har seinere tenkt det, at bestemor Ingeborg kanskje var redd for å dø.
For hu fikk etterhvert underlivskreft, vel.
Så hun ville kanskje gi meg denne gaven, før hun eventuelt døde, da.
Hva vet jeg).
Men at jeg så i tillegg skulle få nærmere tusen kroner, i penger, i bursdaggave, (denne sommeren), av bestemor Ingeborg.
Det ble nesten litt for mye av det gode, (må man vel si).
Så jeg stusset litt over dette, (husker jeg).
Men jeg har egentlig aldri forstått meg helt, på bestemor Ingeborg.
(Og jeg syntes jo at det var greit, å få noen ekstra lommepenger, (denne sommeren), også).
Så jeg klagde jo ikke noe, (da jeg fikk denne ekstra bursdagsgaven da), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg skulle jo tilbake igjen til Oslo, (og min sommerbutikksjef-jobb, på Rimi Langhus), på søndagen, (altså dagen etter at jeg hadde dukket opp der).
(Så jeg var der ikke så lenge, da).
Men før jeg skulle ta bussen tilbake igjen, til Larvik.
Så skulle bestemor Ingeborg, (og muligens Pia), lage noe slags spesiell middag, da.
Og den middagen, den bestod av noe slags kjøtt, som var blandet med masse spesielle krydder, (var det vel).
Og jeg har aldri spist noe så sterk mat, hos bestemor Ingeborg før, (vil jeg si).
(Uten at jeg husker nøyaktig hvordan mat dette var.
(Altså hva denne middagsretten ble kalt).
Noe som kanskje er litt merkelig, for jeg pleier vel å ha ganske god ‘husk’, når det gjelder mat, mener jeg.
Men men).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer om hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
