![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Gjedde-slekten/Fwd: Sølvølkrus antagelig etter Didrik Galtrup
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Aug 12, 2009 at 3:40 AM | |
|
To: ORPO@thisted.dk | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Gjedde-slekten/Fwd: Sølvølkrus antagelig etter Didrik Galtrup
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Aug 12, 2009 at 3:40 AM | |
|
To: ORPO@thisted.dk | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sølvølkrus antagelig etter Didrik Galtrup
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Jul 29, 2009 at 4:42 PM | |
|
To: "dueholm@museum.dk" <dueholm@museum.dk> | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sølvølkrus antagelig etter Didrik Galtrup
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Jul 29, 2009 at 3:42 AM | |
|
To: ORPO@thisted.dk | ||
| ||
Altså,
jeg har lest den avhandlingen, må det vel kalles, som heter noe sånt som ‘den gamle adelige familien Gjedde’, som ble skrevet av en norsk dame, Ingeborg Flood, under krigen. Her kommer det frem, at det finnes to stamtre, for Gjedde-familien.
Et hvor slekten etter den berømte Trankebar-farer og admiral Ove Gjedde, er utdødd.
Og et slektstre, hvor de levde videre på en øy som er i Sjælland, kallt Mån.
Det siste viste seg å være en forfalskning. (Jeg skal forklare dette nærmere i et PS).
Disse falske Gjeddene, må man vel kalle dem, de ble mektige innefor det militære, og bygget infanteribrakka, i Fredrikstad, et stort bygg, som kanskje sementerte tapet av Bohuslen i Norge, siden vi bygget et så sterkt forsvarsverk, langt inne på den norske siden av den daværende grensen, hvor Norge hadde tapt Bohuslen?
Hvem vet.
Uansett, så ble denne falske Gjedden beskyldt for å være årsaken til at britene kunne vinne i København, og ødelegge hele den dansk-norske flåten, på mange hundre skip.
En av Nelsons største seire, ved siden av Trafalgar.
Her hadde visst ikke den falske Gjedden varslet ordentlig, om at festningene trengtes å pusses opp, og han hadde også sagt at festningene var så svake, at de ikke kunne motstå et angrep.
Så øverskommanderende general, han trengte støtte av den falske Gjedden, men fikk ikke dette, og kunne derfor ikke spille alle sine kort riktig, og København, og hele den dansk-norske flåten, gikk tapt.
Uten mellomkrigstiden, mellom 1. og 2. verdenskrig, så kom en falsk Gjedde, helt til toppen, som chef for generalkommandoen, dvs. han var som en preusisk general, som rådet over alle Danmarks stridskrefter.
Denne falske Gjedden var min tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm.
Denne første bølgen av falske Gjedder, dukket opp på øyen Mån, som regnes som en del av Skjælland.
Så vi har den første familien Gjedde, som er utdødd, etter Ove Gjedde, som oppdaget Trankebar osv.
Så har vi den andre familien Gjedde, med Anders Christensen Gjedde, i spissen, som også var veldig berømt, og som gjorde at Danmark tapte det viktige slaget om København, og den dansk-norske flåten, som var en av europas største vel, ble ødlagt, og den falske Gjedde-generalen, ble dømt til døden pga. sine utsagn som gjorde at danskene ikke kunne bruke sine festninger, siden han ble bedt om råd om de, og han ble også senere benådet, men denne dødsdommen henger fortsatt i luften som et sterkt indisium, om at noe denne falske Gjedden nok må ha gjort noe alvorlig galt, for danskene dømmer vel ikke folk til døden i hytt og pine?
Så har vi den tredje familien Gjedde, som er en av familiene, som min danske mormor, Ingeborg Ribsskog født Heegaard, stammet fra.
Hun døde for noen uker siden, så hun slipper å lese at jeg kaller disse Gjeddene for falske Gjedder.
Men men.
Denne andre bølgen av falske Gjedder, de dukket også opp på en øy, en øy av omtrent samme størrelse som Møn, bare at nå dukket de falske Gjeddene opp på Mors, i Limfjorden, på Jylland.
Ut fra ingensteder nærmest dukker de opp, som den første familien av falske Gjedder.
Denne første Gjedden, i denne tredje Gjeddeslekten, (den andre falske), som dukker opp på øyen Mors, har jeg søkt og søkt om på internett, han het Anders Christensen Gjedde, og han dukker opp, nærmest fra ingensteder, han var en ganske vanlig bondesønn, sier mine kilder, som slo seg opp som forpakter, og blir en rik og mektig mann, på Mors.
Dette kan man se på slektstreet som jeg har publisert på bloggen, og jeg skal også vise dette, i et PS, at denne Gjedde-familien også er en falsk Gjedde-familie, må man nok si, siden den stammer fra en bondesønn, og man kan ikke finne noen linker, på internett, som linker denne tredje Gjeddefamilien, til hverken den første Gjeddefamilien, med Ove Gjedde osv., og man kan heller ikke finne noen linker, som linker denne Gjeddefamilien, på Jylland, til den første falske Gjeddefamilien, på Sjælland.
Så dette Gjedde-trikset har altså lurt danskene to ganger.
(Og vel også nordmennene?)
Vi har den kjente og vel nesten kjære, Ove Gjedde, som dro nesten som en Christoffer Colombus, rundt halve jorden og koloniserte Trankebar, for Danmark-Norge, og senere dro han til Norge, hvor han startet opp sølvgruvene i Kongsberg, og var danskekongens lennsherre, (nesten som en slags småkonge), først i Brunlanes og Numedalen, så i Skiens-området og også i Tønsberg-området.
Det er mulig han holdt til enda flere steder.
Men hans slekt er altså utdødd, det skal jeg vise i et PS.
Så dukker det opp to falske Gjedde-familier, som jeg altså mener, at nok må ha spekulert, i å bruke dette kjente Gjedde-navnet, for å oppnå suksess i samfunnet, og også altså for å svekke dette nordiske samfunnet, da.
(Så et lurt triks, som Black Adder og Balderick nok ville ha vært stolte av, med andre ord.)
Den første ødelegger for Danmark-Norge under Napoleonskrigene.
Og i den andre falske Gjeddefamilien, så ødelegger min tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, for Danmark, under mellomkrigstiden, hvor han er chef for Generalkommandoen, (som jeg skal vise i et PS), og han gjør den samme feilen, som den første falske Gjedden, Anders Christensen Gjedde.
Anders Gjedde Nyholm, gjør den samme feilen, han sier ikke fra til politikerne at forsvaret trenger mer penger.
Så begge disse falske Gjeddene, Anders Christensen Gjedde og Anders Gjedde Nyholm, de er den viktigste sjefen for militæret.
Den første for København, like før slaget om København, og den andre for hele Danmark, noen år før 2. verdenskrig.
Og de roper ikke ‘ulv’.
Neida, de bare lar det skure og gå.
Og vi så hvordan det gikk.
Danskene tapte slaget om København, og danskene lot tyskerne innvadere Norden, under 2. verdenskrig, uten å omtrent løse et skudd.
Dette minner ikke om Danmark, fra unionstiden med Norge, da Danmark var en maktfaktor å regne med, i Nord-Europa.
Og Norge, lot seg vel lure eller mistet motet, av at danskene ikke rustet opp og ikke forsvarte seg.
Så disse falske Gjeddene har også lurt og svekket Norge, vil jeg si.
Ihvertfall Danmark og Norden.
Nå har jeg med vilje satt det litt på spissen her, men jeg mener jeg har nok til å angripe begge disse Gjedde-familiene.
Den første falske Gjedde-familien, (den fra Møn, på Skjælland), den mener jeg at jeg kan angripe, siden:
– Den var falsk. (Dette skal jeg vise i et PS).
– Deres mest kjente representant for slekten, Anders Christensen Gjedde, ble dømt til døden, for at han fikk den øverstkommanderende general, for Danmark, til å gjøre feil, under slaget om København. (Dette skal jeg vise i et PS).
Den andre falske Gjedde-familien, (den fra Mors, på Jylland), den mener jeg at jeg kan angripe, siden:
– Den var falsk. (Dette skal jeg vise i et PS).
– Dere mest kjente representant for slekten, må man vel si, Anders Gjedde Nyholm, fikk kritikk, etter 2. verdenskrig, for ikke å ha mast nok på politikerne, sammen med etterfølgende øverstkommanderende general Erik With, har jeg lest i et dansk leksikon, som min mormor viste meg, (uten at jeg spurte, hun var litt spesiell).
(Det er mulig at det bare stod With, eller at det bare stod Gjedde Nyholm, i leksikonet, det husker jeg ikke, men dette kan man lese av historien, vi så hva som skjedde i 1940, tyskerne bare marsjerte inn. Her har nok ikke generalene mast nok på politikerne om nok penger til hæren).
Så jeg slår fast, som ganske sikkert, at falske Gjedder, nok med vilje, har svekket Norden, må man vel si at det er grunnlag for å si, hvis man setter det litt på spissen, som grunnlag for en debatt på johncons-blogg f.eks., for å se om andre har noen bedre forklaring, på disse fenomenene.
Så da burde jeg kanskje ikke spekulere i, om hvorfor disse falske Gjeddene ønsket å svekke Norden.
Nei, jeg kan jo si det sånn, at det vel kan tenkes å ha vært svenskene som ville svekke Danmark og Norge.
Det kan vel kanskje ha vært britene f.eks.
Det kan vel også ha vært folk som hørte på den kjente sionisten Moses Hess, som mente at hele historien var en kamp mellom semitter og ariere, og at semittene var den overlegne rasen.
Det kan vel kanskje mest sannsynlig ha vært det bayeriske illumianti og Rotschilds-familien, som er en av disse 12 rike familiene, som sies å styre verden, gjennom Bilderberg-gruppen, blant annet.
Her vil jeg ikke si noe sikkert.
Vi får bare la dette være det usikre punktet X i ligningen, som jeg setter opp.
Noen (X) har svekket Norden ved hjelp av falske Gjedder i to store kriger. (Napoleonskrigene og 2. verdenskrig).
Hvem var denne ukjente faktor X, det kan kanskje leserne av johncons-blogg si sin mening om.
Jeg mener at jeg har ganske bra argumenter/bevis for at en slik svekking av Norden, ved hjelp av falske Gjedder, har forekommet, så jeg regner med at jeg nok står ganske trygt på mine argumenter her, når jeg får skrevet ferdig de aktuelle PS-ene, som jeg nevner ovenfor.
Så sånn er nok det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er beviset på at Gjeddene fra Sjælland var falske:
http://www.scribd.com/doc/17720098/gjedde
Dette er også forklart på en annen måte, ved at det finnes to stamtavler, som sammenlignes, og hvor man finner personen som er ‘forfalsket’, det falske bindeleddet mellom Gjeddene fra Skåne og Gjeddene fra Sjælland:
(Samme link som ovenfor).
Man må nesten lese den delen av heftet, ‘Gjedde – Stamtavle over den gamle adelige slekt’, som begynner på side 14, og som heter ‘Noter og tillegg’.
Der har forfatteren, (en norsk dame, som skrev dette under krigen, bemerkelsesverdig nok), tatt med et leserinnlegg, fra et tidsskrift i Danmark, hvor dette spørsmålet blir besvart.
Dette er et tidsskrift, som er eksperter på slektshistorie.
Og der blir det vist og forklart på flere måter, (som i eksemplene ovenfor), at Gjeddene fra Sjælland må være falske.
Og så lenge det ikke finnes bevis, som viser at tidsskriftet tok feil, så må man nok si det, at tidsskriftet har rett, og at Gjeddene fra Sjælland er falske, vil jeg si, hvis man bruker de vanlige prinsippene som gjelder for forskning, som jeg har vært litt borti, da jeg studerte ved universitetet i Sunderland f.eks.
Det er egentlig bare, at tidskriftet viser hvordan det må ha vært, så må man si at det er rett, siden de har best bevis.
Og de bevisene synes jeg virker overbevisende ihvertfall, enda jeg har stamfedre som heter Gjedde selv, og jeg syntes at det var artig, å ha stamfedre, som stammet fra denne kjente Ove Gjedde.
Men da jeg leste det heftet, eller boken, i linken ovenfor, så måtte jeg nok dessverre innse, at det nok ikke var sånn, at de Gjeddene i Danmark, stammet fra slekten til Ove Gjedde, fra Skåne.
Siden de var dødd ut.
Så sånn var nok det dessverre.
Men folk kan jo bare lese selv, fra side 14, eller hele dokumentet, så kan de gjøre seg opp en mening selv, om det er de samme slektene.
PS 2.
Her er beviset på at Gjeddene på Jylland var falske:
Her står det om den eldste av de kjente Gjeddene på Jylland, og han het Anders Christensen Gjedde, og var en bondesønn, som jobbet seg oppover i samfunnet, og som gikk fra å være vanlig bondesønn, til å på slutten av sitt liv sitte på to herregårder, på Mors, (Højriis ble også bygget om til slott, senere).
Her kan man se at denne Anders Christensen Gjedde, var en bondesønn:
Denne Anders Christensen Gjedde, var i min mormors slekt fra Danmark, derfor har jeg søkt om dette på nettet.
Her kan vi se på mitt stamtre, at disse Gjeddene på Jylland, også var ‘falske’ Gjedder, som ikke hadde noen forbindelse til Gjeddene på Sjælland, eller til Gjeddene fra Skåne, (de med Ove Gjedde osv.), og at den kjente øverstkommanderende general, i mellomkrigstiden, som hadde kontroll over alle danske stridskrefter, i flere år da, Anders Gjedde Nyholm, han stammer fra denne falske Gjeddefamilien, (den samme familie som min mormor stammer fra, han var hennes morfar, (og var dermed også min tippoldefar)):
http://www.myheritage.com/FP/family-tree.php?s=67419522&familyTreeID=1
PS.
Altså, så her langt klarer jeg å spore familien til bestemor Ingeborg, og de andre besteforeldrene mine på nettet.
(Jeg har ikke tatt med min farfars, Øivind Olsens, foreldre osv., fordi jeg vet ikke hva de heter, for å være ærlig.
Men tre av brødrene hans bodde på Holmsbu, på Bergstø, heter det der, like ved Drammensfjorden, rett ovenfor Bergeråsen omtrent, og en av brødrene til Øivind, lever enda, Idar muligens, heter han, noe sånt.
Han hadde også en bror som het Otto, husker jeg, som jeg arva noen kroner fra, i 2006, og hadde derfor råd til depositum, til den leiligheten jeg bor i nå.
Og jeg husker at min onkel Runar, Øivinds sønn, sa til min far, at de burde egle seg litt innpå brødrene til Øivind, for å opprettholde hevd i arven etter dem osv, siden de her var ungkarer.
Noe sånt sa onkelen min til faren min, på begynnelsen av 80-tallet, husker jeg.
Så sånn var det).
Men jeg kan altså ikke si, at forfedrene til bestemor Ingeborg, var fra de berømte Gjedde-slektene.
Min mormors tippoldefar, Anders Christensen Gjedde, han er den eldste av Gjeddene, som jeg klarer å spore fra min mormors slekt.
Og han var en bondesønn fra Handest ved Hobro på Jylland, som jobbet seg oppover, og fikk kjøpt en herregård, på Mors, og da hans kone, Ane Marie Galtrup døde, så fikk han også Højriis.
Men hvem som er foreldrene til han Anders Christensen Gjedde, det er jeg ikke sikker på.
Selv om faren antagelig het Christian da.
Men om dette er en av de berømte Gjedde-familiene, som var fra Skåne og Sverige og fra Møn i/ved Skjælland, nei det vet jeg ikke.
Men hvis jeg skal ta hensyn, til det min mormor sa, så sa hun at det var en veldig fin gammel adelsslekt, som var mye finere enn Løvenskiold og disse, som kom nordover senere.
Men om det er forbindelse til de to andre Gjedde-slektene, nei, det vet jeg ikke.
Men dette som jeg fant på internett, og som er i slektstreet, det stemmer ihvertfall med det kruset jeg fikk, i 2004, til min 34-årsdag, merkelig nok, som inneholdt et postkort med bilde av Højriis slott, og som det også var gravert inn bl.a. navnet Gedde på lokket av, og kruset innehold også en lapp, hvor det var datert til slutten av 1700-tallet.
Så det kruset kan ha vært i Galtrup-familiens eie først, også ble det i eie av Gjedde-familien senere, siden Gjeddene tok over Højriis, ved at hun Ane Marie Galtrup, ble inngift i Gjedde-familien, med han Anders Christensen Gjedde, som altså var en bondesønn, som jobbet seg oppover i samfunnet, ifølge Thisted museum:
PS.
Jeg vet ikke om det er forfaren min, Anders Gjedde Nyholm.
Jeg trodde han døde før krigen, så han hadde vel ikke noe med holocaust å gjøre, på noen måte vel.
Hm.
Jeg får sjekke når han døde igjen.
PS 2.
Her står det, at Anders Gjedde, hadde Højris slott, i Danmark, på 1800-tallet:
Højriis Slot
Fra Wikipedia, den frie encyklopædi
Højriis i midten af 1800-tallet, før den store ombygning
Højriis slot, 2005.
Højriis Slot (bliver også stavet Højris Slot) et et slot eller herregård ved Sallingsund på Mors ca. 7 km syd for Nykøbing. Højriis Slot er kendt tilbage fra middelalderen.
Den første kendte ejer var en ridder Johan Skarpenberg, som var en af Dronning Margrete 1.s betroede mænd. Han er nævnt i skriftlige kilder fra 1397 og ejede mange andre store gårde bl.a. Spøttrup i Salling. Han ligger begravet i Viborg Domkirke.
Højriis er i tidens løb ombygget flere gange. Dets nuværende arkitektur stammer fra 1859, da godsejer Galtrup Gjedde lod tårnet opføre. I 1865 ombyggede kammerherre C.A.L. Steensen Leth slottet med de karakteristiske takkede gavle.
I det 20. århundrede ramte herregårdenes nedgangstider Højriis hårdt, og allerede i slutningen af 1940’erne var det meste af slottet ubeboet, og det trefløjede bygningskompleks blev ramt af et omfattende forfald.
Siden 1994 har en omfattende restaurering fundet sted. Riddersalsfløj og havefløj er nu tætte, og omfattende skader i fundamenter og murværk er repareret. Senest er et stykke af nordfløjen retableret, tårnets murværk repareret og tårnuret sat i stand.
Højriis er privatejet og ikke fredet. Midlerne til restaurering samt vedligeholdelse af slot og park kommer fra turismen.
Højriis Gods er på 434 hektar.
[redigér]Ejere af Højriis
(1397-1413) Johan Skarpenberg
(1413-1434) Børglum Kloster
(1434-1436) Thomas Pedersen
(1436-1440) Kjeld Pedersen
(1440-1465) Børglum Kloster
(1465-1490) Anders Nielsen Banner
(1490-1510) Erik Andersen Banner
(1510-1535) Erik Eriksen Banner
(1535-1555) Jens Thmosen Sehested
(1555-1579) Anne Maltesdatter Juel gift Sehested
(1579-1592) Malte Jensen Sehested
(1592-1612) Claus Maltesen Sehested
(1612-1636) Anne Nielsdatter Lykke gift Sehested
(1636-1657) Erik Juel
(1657-1664) Niels Benzon
(1664-1670) Mogens Iversen Kaas
(1670-1690) Poul von Klingenberg
(1690-1723) Poul von Klingenberg
(1723-1755) Ulrikka Augusta von Speckhan gift von Klingenberg
(1755) Poul von Klingenberg
(1755-1769) Frederik Hauch
(1769-1776) Albert Winding
(1776-1778) Frederik Hauch
(1778-1799) Didrik Galtrup
(1799-1812) Maren Nielsdatter Kortbech gift Galtrup
(1812-1836) Anders Gjedde
(1836-1863) Didrik Galtrup Gjedde
(1863-1865) Gertrud Kristine Nyborg gift Gjedde
(1865-1918) Carl Louis August Steensen-Leth
(1918-1922) C.M. Bay
(1922) Jysk Landhypotekforening
(1922) J.C. Breum
(1922-1924) Carl Jensen
(1924-1946) Alfred Jensen
(1946-1950) Enke Fru Grethe Jensen
(1950-1951) Marie Luise Clason gift von Schwerin
(1951-1990) Marie Luise Clason / Woldemar von Schwerin
(1990-1995) Vibeke von Schwerin / Iris von Schwerin
(1995-) Vibeke von Schwerin / Ib Smith
[redigér]Ekstern kilde/henvisning
Slottes hjemmeside
http://da.wikipedia.org/wiki/Højriis_Slot
Han hadde sikkert det sølvkruset mitt han, som jeg fikk av bestemor Ingeborg, til 34 års dagen min, i 2004.
Det som det er bilde av øverst til høyre på bloggen nå, på det bildet med bestemor Ingeborg.
Inni det sølvkruset, så er det er sort-hvitt fotografi av Højris Slott, hvis jeg husker riktig.
Og bestemor Ingeborg sier også at kruset har stått på Højris.
Og man kan tyde ‘Gedde’, ble det vel skrevet, viste bestemor Ingeborg meg, at det navnet er gravert inn i kruset.
Flere av krusets eiere har gravert sitt navn inn i kruset.
Og det sølvkruset er fra 1700-tallet husker jeg, for noen har fått det datert, og det ligger en lapp i kruset hvor dette står.
Men at han Anders Gjedde skal ha hatt noe med holocaust å gjøre da, når han levde på 1800-tallet, på Mors i Jylland?
Det hørtes vel litt rart ut.
Men hvis han har drept noen jøder, eller andre, eller vært med på det, så får jeg si unnskyld på vegne av han da, for hva nå enn han har gjort, siden jeg har det ølkruset hans.
Så får vi håpe at det er i orden.
Så får vi se om det er mulig å finne ut noe mer om dette.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 3.
Her er et bilde jeg fant, av Højris Slott, hvor det sølvkruset har stått.
Det er kanskje mer som en herregård men.
Men men.
PS 4.
Jeg må være ærlig, og si, at det slottet er nok ikke så fint.
For jeg har søkt litt på nettet nå, og funnet ut forskjellige ting.
– Det er i delvis gotisk stil vel, ala Cunard Building i Liverpool som vel er i ny-gotisk stil.
– Slottet har en gifthave, (det er et omvisningsslott nå), og det har sikkert hatt gifthave tidligere og, så det er et hekseslott vel.
– Det tårnet, som jeg har lest ble bygget av en Gjedde, tror jeg, der står det ‘G’ ‘G’ ‘G’.
Eller er det 6 6 6 ?
Hvem vet.
I tårnet, som ble bygget på 1800-tallet, så er det et rom, og der står det et _rundt_ bord, ala det i Mandeville St., det på Bumper og det som bestemor Ingeborg har hjemme i stua i Nevlunghavn.
Det tårnet er nok noe Illuminati-greier, tror jeg.
Noe sånt.
Men men.
At de følte seg så overhøyet, at de måtte ha et tårn å sitte i, og lage plott da.
Noe sånt.
Men men, jeg får prøve å finne ut mer om det her senere.
Vi får se.
PS 5.
Ja, det var visst ikke 6 6 6 det stod, men ‘G’ ‘G’ noe, tror jeg.
Men jeg lastet bildet av slottet som var i linken ovenfor, fra dansk Wikipedia:
Så ser man at de har en sånn fin, gammeldags klokke, på det flotte, høye tårnet da.
Trodde jeg.
Ser det her ut som noe klokke?
Det ser ikke ut som romertall for meg ihvertfall.
Det er nok noe heksegreier.
Skal vi si at det en zodiac?
Noe sånn kabalistiske, ‘old school’ New Age-greier da, vil jeg tippe.
Noe sånt.
PS 6.
Her er Højris, sånn som det så ut, i 1861, stod det på dansk Wikipedia.
Da ble det kalt herregård, leste jeg i teksten fra Wiki Commons, som hører til bildet.
Her kan man se at Højris er stilrent, i en klassisk dansk stil kanskje?
Noe sånt.
Det ser ihvertfall mye finere ut, enn det gjør i våre dager, synes jeg:
Så spørsmålet er, hvem har tulla med Højris?
Det ølkruset jeg har, det er visst fra 1700-tallet, så de første som hadde ølkruset, var vel normale i huet, får man kanskje regne med.
Mens de som tulla med Højris, på 1800-tallet, nok ikke var så gode i hue.
Skal vi se om han Anders Gjedde går klar da:
(1812-1836) Anders Gjedde
(1836-1863) Didrik Galtrup Gjedde
(1863-1865) Gertrud Kristine Nyborg gift Gjedde
(1865-1918) Carl Louis August Steensen-Leth
(1918-1922) C.M. Bay
Ja, han eide Højris, mens det fortsatt så normalt ut der.
Hm.
Jeg har lest om det greiene her før.
Men jeg tror jeg får ta og fortsette imorgen, eller noe, med å prøve å finne ut hvem som tulla med Højris.
Vi får se.
PS 7.
Ja, det stod jo på Wiki det:
Dets nuværende arkitektur stammer fra 1859, da godsejer Galtrup Gjedde lod tårnet opføre. I 1865 ombyggede kammerherre C.A.L. Steensen Leth slottet med de karakteristiske takkede gavle.
Men det 1859 stemmer nok ikke.
Fordi, det passer ikke med den teksten som var til bildet av Højris, som herregård, det svart-hvitt bildet ovenfor.
Skal jeg finne teksten:
(”’Højriis slot”’ in Mors Sønder Herred, Thisted Amt, Denmark Image by F. Richardt in ”Prospecter af danske Herregaarde” 1861 Category:Estates in Denmark
da:Højriis slot )
http://da.wikipedia.org/wiki/Fil:Højriis.jpg
Jo, det Wiki-artikkelen skriver kan stemme.
For det fotoet, i svart-hvitt, ble trykket i en bok, i 1861.
Men fotoet kan jo ha vært fra før 1861, men at det ble trykket senere.
Det er mulig.
Så vi får gå ut fra at det var Galtrup Gjedde som ødela Højris, ved å bygge det nevnte tårnet, pluss at også C.A.L. Steensen Leth, ødela Højris, ved å bygge sånne, ganske stygge vel, takkete påbygg, på toppen av veggene.
Men det kan ha vært at Leth ødela Højris, og skyldte på Galtrup Gjedde, angående det med tårnet.
Det er en fjern muliget ihvertfall.
Men vi får stole på Wikipedia.
Galtrup Gjedde, var noe heksemester, eller troll-kar, vil jeg tippe.
Noe sånt.