Stikkord: Morten Jenker
-
Det her er hu butikksjefdama, på Rimi Ryen, som Jon Bekkevoll, Jan Graarud og Anne-Katrine Skodvin, i Rimi, ikke likte. Morten Jenker er også med i Min Bok 4, mm.
http://www.sak.oslo.kommune.no/dok/Bys%5C1988%5CF%5C0095059918-1-WSG-1-559-0.htm
PS.
Hu er visst dau nå:
PS 2.
Det var forresten hu Kirsten Sørhagen, som Rimi-Hagen hadde jobba sammen med, og som hadde vært med siden starten, i Rimi.
Som han fortalte om, på Oslo Plaza, i år 2000, (var det vel).
Han nevnte navnet hennes mange ganger, mens han holdt en tale for alle Rimi-butikksjefene i Oslo-området, (eller noe sånt), da.
Og regionsjef Jon Bekkevoll, han stod oppreist, under hele talen, til Rimi-Hagen, (husker jeg).
Og da Rimi-Hagen sa at hu Kirsten Sørhagen hadde jobba som butikksjef, på Rimi Ryen, (eller noe sånt).
Så svarte Jon Bekkevoll, tørt ut i lufta, (husker jeg), at: ‘Hu gjør ikke det nå lenger’, (eller noe sånt).
Så det var tydelig at det var noen slags fronter her da, (vil jeg si).
Og at Rimi-Hagen nok var på den ene sida.
Og at regionsjef Jon Bekkevoll nok var på den andre sida, da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Min Bok 5 – Kapittel 1: Innflyttingsfesten
På innflyttingsfesten min, i leilighet 303, i Rimi-leilighetene, i Waldemar Thranes gate 5, på St. Hanshaugen.
Så dukka Magne Winnem opp, med sin kone Elin, (husker jeg).
Og Andre Willassen, (fra Gjerdes videregående), og hans dame, (som jeg kun så denne ene gangen vel, og ikke husker hva heter nå, dessverre), dukka også opp, husker jeg.
(Hu dama til Andre Willassen, hu jobba vel på CC Matsenter, i Drammen, hvis jeg husker det riktig.
Der hvor Andre Willassen selv jobba som assisterende butikksjef.
Men Rimi kjøpte opp CC Matsenter og CC Storkjøp, (hvor jeg jo hadde jobba, skoleåret 1988/89, da jeg gikk på Gjerdes videregående), på den her tida.
Så jeg mener at Andre Willassen, fortalte meg det, på den her innflyttingsfesten, (må det vel ha vært), at CC Storkjøp nå hadde blitt til en Rimi-butikk, (den også).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde jo vært i 30-års dagen, til Morten Jenker, (fra Rimi), i Avstikkeren, på Bergkrystallen, noen år før det her.
Og jeg huska jo det, at han bød på gryterett da.
Så det var kanskje derfor at jeg kjøpte med et par Diva Grandama-pizzaer.
(Som jo butikksjef Elisabeth Falkenberg hadde sagt, at det var så bra kvalitet på, da).
Og stekte de, under den her innflyttingsfesten, da.
(For jeg fant vel en gammel steikeovn, i kjelleren, i Rimi-bygget der, mener jeg å huske.
En kjeller som var noe lignende av den boden, på Ungbo, da.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Nemlig at det var sånn, at det var lov å ta det som stod der, av møbler osv., som folk hadde satt fra seg der, da.
For han vaktmesteren, han hadde vel visst meg rundt der, den dagen jeg fikk nøklene til leiligheten, da).
Noe vel Andre Willassen, hinta litt om, at han ikke syntes var så gildt, vel.
Kanskje fordi at dette var de billigste pizzaene.
(Hvem vet).
Men jeg hadde ikke så god råd, for jeg hadde nettopp kjøpt meg den Toyota HiAce-en, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 4), og jeg måtte også kjøpe noen nye deler, (som måtte byttes), til den, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Andre Willassen klagde også over musikken jeg spilte, husker jeg.
For da han skulle gå hjem, så la han merke til det, at jeg hadde en CD med DumDumBoys, som het ‘Splitter Pine’, (et album som vi hørte mye på, i Geværkompaniet), stående i CD-stativet, da.
Og da sa Andre Willassen noe sånt som, at ‘har vi sitti og hørt på den dårlige musikken, i hele kveld, mens du har hatt den CD-en, stående i CD-stativet, hele tida?’.
Noe sånt.
Så Andre Willassen, han var sur på meg da, husker jeg.
Men det var ikke sånn, at jeg hadde nekta han, å kikke gjennom CD-ene mine.
Så det kunne han vel gjort, hvis han ville det, egentlig.
Og forresten så mener jeg å ha lest det, i avisa, eller noe.
At på fester i Norge, så er det vanlig, at verten bare byr på potetgull, eller noe lignende.
Så jeg slo vel egentlig litt på storetromma da, syntes jeg.
Siden jeg stekte pizza, i tillegg til å vel også ha kjøpt potetgull, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Magne Winnem, han klagde også, på den her festen.
For han mente det, at jeg var for diskret, når det gjaldt, å vise frem ‘godsakene’.
Eller, det han mente, var at jeg ikke burde gjemme bort de to videospillerne mine.
For de stod i et skap, (som jeg hadde hatt med fra Ungbo vel), under TV-en, (som fortsatt var den Mitsubishi-TV-en, som jeg kjøpte, på Spaceworld, (i Drammen), på midten av 80-tallet, som jeg har skrevet om, i Min Bok).
For Magne Winnem, han mente det, at jeg burde være macho, (eller ‘harry’), og liksom ikke ‘gjemme bort’ video-spillerne mine, og videofilmene mine, bak noen skap-dører, da.
Og seinere, så tok jeg vel av de skapdørene.
Og jeg monterte også på noen hjul, under det hylle-møbelet, da.
Sånn at man kunne rulle TV-en, (og de video- og DVD-spillerne som etterhvert stod under TV-en), nærmere sitteplassene, i stua der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Elin og Magne Winnem.
Og Andre Willassen og dama hans.
De gikk hjem, mens kvelden, (eller ihvertfall natten), ennå var ung da, (må man vel si).
Og jeg var vel kanskje litt rastløs, da.
Og jeg hadde vel kanskje ikke drukket så mye, innimellom all pizzasteikinga, osv.
Men jeg huska jo det, at jeg nå bodde i Oslo sentrum, da.
(Og jeg følte meg vel kanskje litt kul, på grunn av det her, da).
Så jeg gikk i cirka 10-15 minutter, da.
Nedover Ullevållsveien, som ble til Akersgata, da.
(For jeg visste nemlig veien ned til Oslo sentrum, fra St. Hanshaugen.
For jeg hadde jo liggi over, hos Magne Winnem, 4-5 år, før det her.
Da vi gikk den samme veien, for å hilse på Jan Tore Sanner & Co., i Unge Høyre, under valgkampåpninga, i Spikersuppa, høsten 1991.
Siden Magne Winnem og jeg, jo hadde vært med på å jobbe med Unge Høyre sitt valgkampprogram, for dette kommunevalget da, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 2)).
Og forbi regjeringskvartalet da, til jeg kom fram til Grensen.
Og når jeg gikk til venstre, i Grensen.
Så var det bare noen meter å gå, så lå det smuget som ledet inn til So What der, på min venstre side, da.
Og jeg var jo blakk, etter å ha kjøpt meg bil, osv.
(Det her var vel helt i slutten av januar, (i 1996), vil jeg vel tippe på.
Så jeg venta vel på februar-lønninga, da).
Og derfor, så bestemte jeg meg for å dra på So What, (som lå i det samme lokalet, som diskoteket Marylin tidligere hadde ligget i), da.
For jeg mistenkte vel at det var gratis å komme inn der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg stod i køen, utafor So What der, da.
Mens jeg overhørte at noen folk dreiv og baksnakka meg, vel.
For jeg gikk i noen litt dølle klær, (en chinos-bukse og en skjorte), som jeg hadde kjøpt på tilbud, på Dressmann, vel.
(De samme klærne, som jeg hadde på meg, på dansketuren, med Rimi Nylænde, forresten.
Da jeg dansa med hu afrikanske dama, på dansegulvet, på Stena Saga der, (var det vel).
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).
For jeg hadde brukt mesteparten av pengene mine, på kjøretimer, i månedene før det her, da.
Så jeg så nok ikke så kul ut, i klesveien, da.
Så jeg overhørte at noen folk babla om meg, og sa noe sånt som, at hvis ‘sånne folk’, skal dukke opp her, så må vi kanskje ha cover-charge her.
Noe sånt.
(Uten at jeg vet hva de mente med ‘sånne folk’, liksom.
Men de mente vel kanskje folk som ikke gikk i kule nok klær, da.
Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vel inne på So What der, så gikk jeg ned i kjelleren der.
(Der hvor jeg møtte søstera til Gøril, (fra CC Storkjøp og Høyen), den gangen vel, som jeg var ute på byen, (da So What fortsatt het Marylin), for dimmepengene mine, sammen med søstera mi).
So What var helt annerledes enn Marylin da, (for å si det sånn).
Det var gratis inngang, på So What.
(Noe det ikke hadde vært, på Marylin.
Selv om Magne Winnem og jeg, pleide å komme inn gratis der, av dørvaktene da, siden vi var stamgjester, eller hva grunnen kan ha vært).
Og musikken, som ble spilt, på So What, det var alternativ rock og indie-musikk, da.
Og brit-pop, som var på frammarsj, på den her tiden.
Jeg ble stående ikke så langt unna dansegulvet, mens jeg drakk av en halvliter, og hørte på den gode musikken, mens jeg så meg litt rundt der, og på folka som dansa osv., da.
Ved siden av meg, så stod det ei dame, som jeg begynte å prate med, om forskjellig, da.
Vi prata vel litt om musikk, tror jeg.
Hu hadde litt former da, (må man vel si).
Men ikke så mye at man kunne si at hu var feit, vel.
Og jeg hadde jo drukket, så.
Så det endte med det, at hu dama, ble med meg hjem, til St. Hanshaugen, for å høre på musikk, da.
Og jeg viste henne den ‘nye’ Toyota HiAce-en min, når vi gikk forbi den, på parkeringsplassen, utafor Rimi-leilighetene der, da.
Og vi så igjennom CD-ene mine, da.
Og hu likte Nirvana-albumet mitt, (nemlig ‘Nevermind’).
Og jeg hadde også noen andre sanger, som hu syntes at var kule vel.
Nemlig Nick Cave, med sangen ‘Do you love me’.
Og Renegade Soundwave, med en sang som het nettopp ‘Renegade Soundwave’, vel.
(Som var på en CD, som hadde fulgt med et musikkblad, som jeg hadde kjøpt, på Drammen jernbanestasjon, den jula, (jula 1994 vel), som Pia og jeg, hadde feira jul, i vannsengbutikken, i Drammen, (mener jeg å huske)).
For hu dama her, hu var så glad i alternativ musikk, da.
Og jeg var jo litt bevandret, i den musikk-sjangeren, selv.
For jeg kjente jo Cecilie Hyde, og Lyche-gjengen, fra Drammen, (fra da jeg var russ, på Gjerdes videregående), som jo stort sett hørte på alternativ musikk, med band som Depeche Mode og the Cure, (og det som verre var, hadde jeg nær sagt).
Så det var ikke sånn at alternativ musikk, var noe helt nytt for meg, akkurat.
Og jeg hadde jo også prøvd å følge meg litt, på musikk-fronten, i de årene, som hadde gått, siden jeg hadde blitt kjent med Cecilie Hyde, og de her folka, da.
(Jeg hadde jo kjøpt noen the Cure bootleg-kassetter, på Kensington Market, i London, blant annet, på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var jo en stund siden, for meg, (nemlig cirka fem år vel), siden jeg skikkelig hadde pult, (nemlig med hu Ragnhild fra Stovner, da).
Så jeg, jeg var jo rimelig desperat, da, (må jeg vel si).
Så derfor, så var jeg vel også rimelig forsiktig, (mener jeg å huske).
(Jeg ville liksom ikke gjøre noe ‘galt’ da, når jeg først hadde fått ei dame med meg hjem, liksom).
Men plutselig, når vi så gjennom musikken min, så ville hu dama elske, da.
(Eller hva man skal kalle det).
Da hu syntes at jeg hadde god musikksmak, kanskje.
Noe sånt.
Og da endte vi opp i senga mi, da.
(Som jo var den gamle rammemadrassen, til Magne Winnem).
Og vi klinte og sånn, da.
Og hadde skikkelig forspill da, (heter det vel).
Og det ble ganske hett da, å ligge oppå henne der vel.
Og tilslutt, så var vi så avkledde osv., at jeg bare stakk pikken min inn i fitta hennes, da.
Men da reagerte hu litt, etter et par minutter, (eller noe), da.
Og sa at hu ville at jeg skulle bruke kondom, da.
Og da gikk jeg og fant det, i hylla, som var ovenfor kjøleskapet der, liksom, da.
Og så lå vi å pulte hele natta, da.
Mens vi hørte på Nirvanas Nevermind-album, kanskje fire eller fem ganger, da.
(Noe sånt).
Og mens vi pulte så hørte jeg nesten hele tida piercingen hennes, som hu hadde i tunga.
For den klirra mot tennene hennes da, (husker jeg).
Og så sovna jeg, med kondomen på meg, husker jeg.
Og når jeg våkna, etter et par timer, (eller noe sånt).
Så begynte vi å pule igjen da, husker jeg.
Og da følte hu dama på pikken min, for å sjekke at det var en kondom på den, da.
For aids-frykten, (som hadde begynt på 80-tallet), den var vel fortsatt rimelig i live, på 90-tallet, vel.
(Eller hva det her kan ha kommet av).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker det, at jeg så på hu dama, mens hu gikk nedenfor nedenfor terrassen min, (over parkeringsplassen der), på vei mot Bjerregårdsgate og Ullevållsveien, da.
Jeg hadde vel spurt henne, om hu ville ha frokost.
Men det ville hu ikke, da.
Og hu så ikke feit ut, (vil jeg si), fra terrassen min der.
Men hu så kanskje litt frika ut, da.
Hu gikk vel kanskje i svarte olabukser istedet for blå olabukser, (og sånn), da.
(Litt den stilen der, liksom).
Og hu gikk litt rart da, (vil jeg vel si).
Så man kunne nesten se at hu hadde blitt pult da, (vil jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg trengte bare å bo noen få dager, på St. Hanshaugen, før jeg klarte å få med meg ei dame hjem.
Noe jeg ikke hadde klart, en eneste gang, på de 4-5 åra, som jeg hadde bodd, på Ungbo, (på Ellingsrudåsen), da.
Så jeg var rimelig fornøyd, da.
Og da Magne Winnem og Andre Willassen dukka opp på døra mi.
(Av en eller annen grunn.
Andre Willassen, (og dama hans), hadde vel kanskje liggi over hos Magne Winnem og dem, på Bergkrystallen.
Det er mulig.
Og det var sikkert Magne Winnem sin ide, at jeg skulle ha innflyttingsfest der og.
Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Så fortalte jeg dem det, da.
At det var flaks, at dem ikke hadde dukka opp der tidligere.
For jeg hadde hatt ei dame der, da.
Og jeg forklarte også det, at vi hadde hatt sex omtrent hele natta, da.
Og jeg var litt sånn daff, på grunn av det her, da.
Og at jeg ikke hadde fått somla meg ut døra, for å kjøpe meg en avis, engang.
Og Magne Winnem og Andre Willassen var kanskje litt morske og alvorlige, (eller sjalu), eller noe sånt, da.
Det er mulig.
Før de stakk igjen, omtrent like raskt som de hadde dukka opp der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 4 – Kapittel 93: Fler erindringer fra den tiden jeg bodde som den lengstboende beboeren på Ungbo XXXII
Etter den ombyggingen, som var, på Rimi Nylænde, på den tida, som ICA Lambertseter ble åpnet.
(Som vel må ha vært, mellom januar 1995 og sommeren 1995 en gang.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
Da kasse 4 ble hevet ut, (som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken)).
Så ble jeg satt, til å bestemme hvordan safta skulle stå plassert, i en av de nye hylle-seksjonene, (husker jeg).
(En hylle-reol som stod der, hvor frukta senere ble plassert, (i 1998, da jeg jobba som butikksjef der), i inngangspartiet, på Rimi Nylænde.
Og som det ble plass til, siden vi heiv ut kasse 4, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det her tror jeg må ha vært en 90-, (centimeter), hylle, for jeg hadde vel ikke noe planogram, når jeg drev med den her jobben, vel.
Og det hadde kommet en ny safttype, fra Delight, (var det vel), en av Rimi sine egne merkevarer, da.
(Som for eksempel Diva og Hakon også var, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg syntes at denne nye safttypen.
Som var to-litere med Delight husholdningssaft vel, var artige, da.
(For de så ut som de to-liters kartongene med melk, som fantes i gamle dager, husker jeg).
Så jeg satt de to esker i bredden, i hylla, da.
Sånn at det ble fire saft-kartonger, i bredden da.
Men da ’tilta’ Elisabeth Falkenberg, (husker jeg).
For hu ville bare ha to saft-kartonger i bredden, da.
Men da gadd ikke jeg å gjøre om det igjen, husker jeg.
For jeg syntes at det var greit å ha fire kartonger i bredden, da.
(Og egne merkevarer, (eller EMV), det var jo noe jeg hadde hørt om, at Rimi skulle satse på og, vel.
Kanskje i ‘Rimi-nytt’, eller på møter for assistenter, på Hakons hovedkontor, på Sinsen).
Så Elisabeth Falkenberg og meg, vi hadde en konflikt da, husker jeg.
Og jeg hadde fått så bra selvtillit, etterhvert, etter å ha jobbet der en stund, mens vi bare hadde vært to ledere.
Så jeg ville ikke la meg kommandere for mye da, av Elisabeth Falkenberg, (husker jeg).
(Uten at jeg husker nøyaktig hvorfor jeg ikke ville det.
Men jeg mener å huske at det var sånn.
Og jeg fikk henne jo også til å sette den motorsykkelen sin, (som hu hadde nede i kjelleren, på Rimi Nylænde, fordi hu skulle selge den vel), opp på den kampanje-plassen, i butikken, hvor kundene kunne vinne en motorsykkel, da.
Så det var nesten sånn at jeg tok over litt, på Rimi Nylænde, på den tida som vi bare var to ledere der.
Enda jeg bare var assistent der, da.
For jeg var ganske sterk, utholdende og i god form, da.
Så jeg ble vel ganske selvsikker, i butikken der, etterhvert som jeg ble mer ‘varm i trøya’, og vant til å jobbe, som leder der, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var kanskje fordi, at jeg først ville se, hvor mye de to-literne med Delight husholdningssaft solgte, da.
Før jeg lot de få mindre plass.
For dette var jo Hakons egne merkevarer, liksom.
Som Hakon tjente mer penger på, enn de andre varene, da.
(Selv om de ble billigere for kundene, også.
Siden denne typen varer ikke ble reklamert så mye for).
Og Rimi hadde som mål å selge mer EMV, da.
Men butikksjef Elisabeth Falkenberg, hu visste visst hvor mye, som den saft-typen kom til å selge, med en gang, da.
Og det syntes nok jeg, at hørtes litt rart ut.
Jeg ville vel la den saft-typen få sjansen til å ha to face-inger, siden det var en ny EMV-vare, da.
Og så kunne vi heller minske plassen, hvis de solgte lite, (tenkte vel kanskje jeg, da).
(Og safta fikk så mye plass, når vi fikk inn den ekstra reolen, så noe måtte liksom ha ekstra plass også, da).
For jeg shina jo alle hyllene i butikken, hver kveld, uansett.
Og da hendte det at jeg samtidig foretok små justeringer, på hvordan varene stod i hylla.
Hvis det var noe som så litt ‘harry’ ut, for eksempel.
Og jeg bestilte, (eller lagde), nye labler, hvis det for eksempel var labler som manglet, osv.
Så jeg hadde jo oversikten over det her uansett.
Så det var kanskje derfor at jeg syntes at butikksjef Elisabeth Falkenberg var ‘dum’, da.
Siden hu ikke lot meg styre det her, da.
Noe sånt.
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg må også ta med det.
At butikksjef Elisabeth Falkenberg, hu så ikke på klokka, når hu skulle hjem.
Hu så på hvordan ‘ståa’ i butikken var da, (må man vel si).
Og så pleide hu å si noe sånt som, at ‘nå rekker dere å ta resten av varene selv’, (og rydde butikken da, men det var liksom inneforstått), ganske lavt, (og muligens litt innsmigrende vel), til meg, da.
Også dro hu hjem da, når hu trodde det, at jeg ville klare å få tatt ferdig alle varene, og rydde alle hyllene, (sammen med de ‘vanlige’ medarbeiderne), da.
Så det var ikke sånn at butikksjef Elisabeth Falkenberg hver dag dro hjem på slaget klokka 14, liksom.
Nei, det hørte nok heller med til sjeldenhetene vel, tror jeg.
Men hu pleide vel oftere å dra hjem i 15-16-tiden, for eksempel, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og fordi at butikksjef Elisabeth Falkenberg og jeg, heller så på ‘ståa’ i butikken, (istedet for å se på klokka). da.
(Og jeg pleide jo også å komme cirka en time for tidlig, på jobben, hver dag, på den her tida).
Når vi bestemte oss for når vi skulle gå hjem.
Så var kanskje dette grunnen, til at butikksjef Magne Winnem, på Rimi Karlsrud, kalte oss for ‘strebers’, da.
For det mener jeg å huske, at jeg overhørte, at Magne Winnem kalte oss Rimi Nylænde-lederne, ovenfor Morten Jenker, (som på denne tiden jobba som butikksjef på Rimi Askergata, vel), eller hvem det kan ha vært igjen, (på en eller annen fest, eller noe), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var ikke bare en Kjell fra Ringnes, forresten, (som jeg har skrevet om, i det forrige kapittelet, av denne boken), på Rimi Nylænde.
Det var også ei Ina, fra Ringnes, (eller om hu kalte seg ‘Ina på Ringnes’), som pleide å ringe hver fredag, (eller noe sånt), for å få lest opp Ringnes-bestillinga, da.
Og hu var visst sur og fæl, skjønte jeg, på Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud og butikksjef Elisabeth Falkenberg, da.
Selv om jeg selv vel ikke merka noe særlig til at hu skulle være så forferdelig da, (hvis jeg skal være ærlig, ihvertfall).
Men det var visst noe spesielt med henne da, (sånn som jeg skjønte det, på butikksjef Elisabeth Falkenberg og Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud, da jeg jobba som ny leder, på Rimi Nylænde), ihvertfall.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nå har jeg igjen seks stikkord-linjer her, på A4-arket mitt, med notater, (for denne boken).
(For jeg har kommet på et par nye ting, og også ta med om da, siden i går).
Så det blir vel et par-tre kapitler til, av denne boken da, antagelig.
(Avhengig av om hvor mange andre ting, som jeg også kommer på, å eventuelt ta med om).
Så vi får se når jeg klarer å få skrevet de siste kapitlene.
Vi får se.
-
Min Bok 4 – Kapittel 10: Skøyenåsen badmintonklubb
Etter at Glenn Hesler flytta inn på Ungbo, (må det vel ha vært).
Så foreslo jeg det, at vi kanskje kunne drive med badminton, om vinteren.
(For vi spilte nemlig mye fotball og tennis, om sommeren).
For jeg hadde jo vært på en trening, med Skøyenåsen badmintonklubb, det første året, som jeg jobba, på OBS Triaden.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).
Så jeg kjente til den klubben da.
Og jeg ringte vel antagelig dem da, og spurte når treningstidene var, osv.
Så etter dette, så begynte Glenn Hesler og jeg, (og noen ganger Magne Winnem), å trene badminton, med Skøyenåsen badmintonklubb, i Ekeberghallen, (på tirsdagkveldene), og i Haugerudhallen, (på lørdagene).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når det gjaldt tennis, så dro Magne Winnem med meg, en del ganger, for å spille tennis, på noen kommunale asfaltbaner, like ved Lambertseter Gård, (eller hva det heter der).
Der var det gratis å spille, og det passet meg bra, som var delvis arbeidsledig, etter militæret, da.
Og jeg mener at vi begynte å spille tennis der, allerede de siste månedene, som jeg var, i Geværkompaniet.
For jeg husker det, at en pakistansk tenåring, på sykkel vel, begynte å mase på meg, om jeg hadde spilt fotball, like ved T-banen, på Lambertseter.
Når jeg vel hadde spilt tennis og lånt racket av Magne Winnem.
Og dette mener jeg at var mens jeg fortsatt var i Geværkompaniet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etterhvert, så pleide jeg å dra med Glenn Hesler og/eller halvbroren min Axel, for å spille tennis, på Lambertseter da, for eksempel i helgene, osv.
Og vi pleide også å spille fotball der, noen ganger.
Og jeg var så god i fotball, før jeg skada kneet, at jeg klarte å drible både Glenn Hesler og Axel, så lenge jeg ville, oppe på en gressplen, ved Lambertseter Gård der, husker jeg.
Og Magne Winnem, han ville også noen ganger samle sammen en gjeng, med Rimi Karlsrud-folk, for å spille fotball der, på søndager.
Og en gang, så spurte han assistenten der, Geir, (som seinere fikk sparken, for å ha tulla med safen), meg, om jeg var fotballspiller.
Siden han syntes at jeg spilte så bra da.
Og hu andre assistenten der, Liv, hu hadde en gang tårer i øynene og var veldig nølende, husker jeg, en gang som hu dukka opp der, for å spille fotball, med Rimi Karlsrud, en søndag, (husker jeg).
Og Morten Jenker, han prøvde å skade meg der, en gang, virka det som for meg.
Han liksom subba inn i akillesene mine, på en veldig bemerkelsesverdig måte, da.
Som for å skade meg, husker jeg.
Så da tok jeg og klinte til han i ryggen, husker jeg, med armen/albuen.
(For han stod med ryggen mot meg da.
Og subbet vel baklengs mot akillesene mine, tror jeg.
Noe sånt).
Så da ljomet det ganske høyt, (husker jeg), sånn at man kunne høre det, på hele Lambertseter omtrent vel.
For jeg var fortsatt forbanna på han, fra noe som hadde skjedd tidligere, da.
For han hadde nemlig kødda, en gang, da jeg sa hadet, til hu Sophie, fra Rimi Karlsrud, på en fest hos Geir, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Og sa at hu hadde sagt det, at hu skulle ‘suge pikken min’.
Noe som jeg syntes at hørtes rart ut, (at hu skulle si noe sånt, foran alle folka der).
Og Jenker hadde også brukt meg som en slags slave, for å bære øllen sin, husker jeg, den kvelden.
Så jeg var rimelig forbanna på han, før han i tillegg begynte å prøve å skade meg der, da.
‘Er det krig eller’, (eller noe), sa Jenker da etterhvert, når han fikk bøyd seg opp igjen, (etter det slaget mitt da), husker jeg.
Men jeg sa ikke noe da.
For da hadde jeg vel fått ut frustrasjonen min, da.
Og holdt kjeft da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Magne Winnem og Elin fra Skarnes.
De var jo naboer, med Morten Jenker, på den her tida.
De hadde kjøpt seg en to roms leilighet, (var det vel), i Avstikkeren, på Bergkrystallen, like før jeg dimma, fra militæret, (tror jeg at det var).
Og Winnem dro Glenn Hesler, Axel og meg, opp dit, for å spille fotball, (husker jeg).
For Winnem hadde en grus-fotballbane, rett utafor blokka han bodde i, da.
Og da var jeg i bra form, husker jeg.
For Axel og jeg, vi slo Magne Winnem og Glenn Hesler, 10-0, i en fotballkamp, i Avstikkeren der, like etter at jeg hadde dimma, fra militæret da, husker jeg.
(Selv om Axel, (som vel bare var 14-15 år, på den her tida), ikke hadde spilt så utrolig mye fotball, før det her, vel.
(Så han spilte forsvar, da).
Men Axel var også i god form, for han hadde trent en god del karate osv., i to-tre år, før det her, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Glenn Hesler, han også, dro meg forresten med, på å spille fotball.
Dette var sammen med noen Lørenskog-folk, (som jeg visste hvem noen av var, fra før, siden tremenningen min Øystein Andersen, var fra Lørenskog, og siden jeg hadde jobba, på OBS Triaden), på en del søndager.
De her folka, (lederen var vel forresten Tom, som jeg hadde spilt remis mot, i sjakk, en god del år før det her vel, mens jeg fortsatt bodde på Bergeråsen vel, men var med Øystein Andersen, på besøk til han, da), de spilte, på Ellingsrud, da.
Ellingsrud, det lå like på nedsida, av Ellingsrudåsen.
Så Glenn og jeg pleide vel å gå ned dit, noen ganger.
(Og Axel var vel også med å spille der, noen ganger, tror jeg).
Men Glenn, han var litt snobbete kanskje, siden han eide automatfirma, sammen med Øystein Andersen, da.
Så Glenn tok taxi ned dit, en gang, (mener jeg å huske).
Og da fikk han ‘tyn’, av Tom, (var det vel).
Som mente at det ikke var sporty, å ta taxi, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg pleide å score en del mål, når jeg spilte fotball, sammen med de her folka, (husker jeg).
Og Tom og dem kalte meg for ‘Giraffen’, (av en eller annen grunn).
Jeg skjønte ikke hvorfor de kalte meg Giraffen, så jeg sa ingenting, når de kalte meg det, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han karen, med det mørke håret, som jeg hadde jobba sammen med, i ferskvareavdelingen, på OBS Triaden.
Det siste halve året, (eller noe), som jeg jobba der.
Han var også med å spille fotball, forresten.
For han var i samme gjeng, som Tom da, (mer eller mindre, ihvertfall vel).
Og en gang, som han hadde ballen, helt på sida av banen.
Så tok jeg, (som hadde blitt litt sterkere, og i litt bedre form, av å være i Geværkompaniet, et år, vel), en skikkelig skuldertakling, på han tidligere ‘sjefen’ min nesten, da.
Sånn at han mer eller mindre spratt ut av banen, (må man vel si).
Og bare ga opp å kjempe om ballen, (hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så det var litt artig da, husker jeg.
At jeg liksom hadde blitt sterkere enn han tidligere kollegaen min nesten, da.
(På det året i Geværkompaniet).
Enda han vel hadde vært litt spydig mot meg, og bedt meg om å holde meg unna, da han med blond hockeysveis, i ferskvaren der, hadde vist han jeg taklet, om hvordan et kjøttstykke, kunne bli som en fitte, hvis man skar et bestemt snitt i det, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også en god del mer som hendte, dette året, som jeg jobba, i Rimi.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 4 – Kapittel 5: Mer fra Rimi
Etterhvert, etter at jeg fikk de tre vaktene, i uka, på Rimi Nylænde.
Så mista jeg vel, av en eller annen grunn, (som ikke ble forklart), den lørdagsvakta mi, annenhver lørdag, på Rimi Munkelia.
(Ihvertfall sånn som jeg husker det nå).
Så jeg lurer fortsatt på hva det var som egentlig skjedde da.
(Hvis ikke dette var, da jeg begynte å jobbe heltid, på Rimi Nylænde, da.
Det er kanskje mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Kristian Kvehaugen, ikke var butikksjefen min, særlig lenge, på Rimi Nylænde.
Han fikk ny jobb, som butikksjef, på Rimi Munkelia, (mener jeg at det var), bare noen få uker vel, etter at jeg hadde begynt å jobbe, på Rimi Nylænde.
Ny butikksjef, på Rimi Nylænde, det var Elisabeth Falkenberg, som var lesbisk samboer med Liv Undheim, som allerede da var høyt oppe i LO, og som jeg så på nettet nå, (når jeg sjekket stavingen av navnet), at døde ifjor, 61 år gammel.
Hu var vel nestleder i et av de største LO-forbundene, (om ikke det største), Industri Energi, (mener jeg å ha lest på nettet), og vi på Rimi Nylænde fikk møte henne, et par ganger, når Falkenberg hadde personalfester, hjemme hos seg selv.
Da ville Undheim vanligvis sitte for seg selv, i en lenestol, og gjøre noe LO-arbeid, da.
Akkurat som at hu var voksen og vi var barn, omtrent.
Noe sånt.
Og de viste oss også kolonihagen sin, på Nordstrand/Ekeberg, (eller hva det heter der igjen), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da Kristian Kvehaugen ble ny butikksjef, på Rimi Munkelia, så ble skjedde det jo også forrandringer der.
Jeg husker ikke om det var på den samme tiden.
Men Magne Winnem ble jo ny butikksjef, på Rimi Karlsrud.
Og Leif Jørgensen, han ble ny butikksjef, på Rimi Ljabru.
Hvor han tok med seg Terje Sjølie, som jeg fikk inntrykk av at var hans betrodde nøkkelmedarbeider, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Selv om jeg også lurer på det, om Leif Jørgensen var butikksjef en stund, på Rimi Munkelia, før han begynte på Rimi Ljabru.
(Eller om han var assistent, under Kristian Kvehaugen?).
Det husker jeg ikke helt sikkert, hvordan dette var igjen, dessverre.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Rimi Nylænde, så jobba det ei dame, i kassa, som het Solveig.
Hu var fra Sogndal-området, mener jeg.
Hu var vel i 40-50-åra, vil jeg tippe på.
Og hu ville oftest sitte i kassa da, mens jeg satte opp varer.
En gang, så klikka det for Solveig, og hu angrep meg i kassa, og sa til meg noe sånt, som at ‘du aner ikke hvordan det er å være alene’, (eller noe).
Men Solveig var jo en generasjon eldre enn meg, må jeg vel nesten si.
Hu hadde jo en tenåringsdatter, som het Belinda, (som Falkenberg kalte for Bellona).
Så det ble litt rart, syntes jeg.
Så jeg svarte ikke noe da, når Solveig klikka, og var så kåt og gæern da, i kassa, den gangen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu som var assistenten til Falkenberg.
Det var ei dame, i begynnelsen av 20-årene, fra Haugerud-området, (mener jeg å huske).
Hu het Hilde, og hadde jobba i en butikk, som het Rimi Hellerud, eller Rimi Trosterud, eller noe sånt.
Og der var butikksjefen sånn, at han sette prestisjen sin i, å få sparket flest mulig selgere, husker jeg, at Hilde fortalte.
Hilde fortalte også, at hu hadde vært i Jehovas Vitner, og at hu syntes hu ble plaga av dem, etter at hu hadde slutta der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Istedet for å prøve meg på Solveig eller Hilde, (som jeg begge hadde sjangs på, tror jeg, men som ikke var så fine kanskje da), så prøvde jeg meg heller på hu Sophie, som jobba, på Rimi Karlsrud.
Jeg spurte Magne Winnem, (som var butikksjef der), om jeg kunne få telefonnummeret, til hu Sophie, da.
Og Winnem sa det, at vanligvis, så ga han ikke bort telefonnumre, men han trodde det var i orden, denne gangen her.
(Av en eller annen grunn).
Men da jeg ringte hu Sophie, så sa mora hennes, (må det vel ha vært), at de ‘ikke kjente igjen jenta si lengre’.
Så da ringte jeg ikke noe mer, etter det her, (for å si det sånn).
Men jeg spurte hun Sophie, en gang, på T-banen om hu ville bli med på kino, å se en actionfilm, som het ‘True Romance’, husker jeg, (som jeg syntes at virka kul, da).
Men det ville hu ikke, husker jeg.
Selv om vi pleide å prate på T-banen og sånn, og hu syntes at den maten jeg pleide å lage, som var spagetti, kjøttdeig og hermetiske tomater, (sånn som Mette Holter pleide å lage, på Furuset), var god, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også at Magne Winnem, Morten Jenker, Andre Willassen og jeg.
(Var det vel).
Vi var på en fest, hos Geir, i Rimi-leilighetene, på St. Hanshaugen.
Og da, så ville Morten Jenker at jeg skulle bære øllen hans, på deler av veien, fra Bergkrystallen og ned til St. Hanshaugen, husker jeg.
(Av en eller annen grunn).
Og jeg husker også at Sophie prata dritt om meg, siden favorittsangen min, var ‘Until the end of the World’, med U2.
Men det hu ikke skjønte, det var at det var en av mine kanskje hundre favorittsanger da, (eller noe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg dro fra den festen.
(Hvor Sophie blant annet sa at Willassen ikke ligna på Richard Gere.
Noe Winnem mente at Willassen hadde begynt å gjøre, da).
Så sa Sophie noe, da jeg sa hadet.
Så spurte jeg hva hu sa.
Så sa Morten Jenker, at hu hadde sagt det, at hu ‘skulle suge pikken min’.
Men det var jeg ikke helt sikker på, om var det, som hu egentlig hadde sagt.
Eller om Jenker kødda.
Så jeg sa hadet enda en gang, må jeg innrømme.
Og da sa ihvertfall ingen noe sånt da.
(Selv om jeg lurer på hva som skjedde der, etter at jeg gikk.
For å tulle litt.
Om de hadde noe orgie eller noe sånt der kanskje.
Geir, Morten Jenker, Sophie og venninna.
Hvem vet).
For jeg er ikke den som vanligvis pleier å dra sist hjem, for å si det sånn.
Men nå kjente jeg jo ikke han Geir, så bra.
Og jeg var jo ikke leder ennå, i Rimi, på den her tida.
Så jeg følte meg kanskje ikke så høy i hatten, omringet av alle de her butikklederne, da.
(For Willassen ble jo leder, på CC Matcenter, i Drammen, etterhvert og).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, de årene, som jeg jobba, i Rimi.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 3 – Kapittel 16: Nyttårsaften 1992
Nyttårsaften 1992, så husker jeg det, at jeg var i Avstikkeren, på Bergkrystallen, (ved Lambertseter), på fest da.
Det var vel hos Magne Winnem, tror jeg.
Ihvertfall så var han og hans seinere kone Elin der.
Men det kan også ha vært hos Morten Jenker, siden han var både naboen til Winnem og hans kollega i Rimi da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnems storvokste kamerater, fra Røyken vel, var også der.
(Jeg lurer på om en av dem het Kalle?).
Det ble drama, da en av de plutselig kjørte avgårde derfra, i fylla, av en eller annen grunn.
Mens blant annet Elin vel, stod utafor og skreik, at han ikke skulle gjøre det da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hele festen endte opp, på utestedet Scotchman, i Karl Johan.
(Et sted som egentlig Winnem og meg pleide å se på som å være ganske harry vel).
Jeg var ikke helt på topp, husker jeg.
Like før tolvslaget, så stod jeg utafor der vel, (for å se etter raketter sikkert), og da spurte en gubbe, (som gikk oppover gågate-delen, av Karl Johan), om jeg skulle kjøpe hasj, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det som Andre Willassen sa, et par år før det her, da han selv var i militæret, og han, Magne Winnem og jeg, dro på en dansketur, med Petter Wessel, (eller om det var Magne Winnem, som sa det her).
(Da vi satt på toget, på Vestfoldbanen).
Om at man ble så kåt, av å være i militæret.
Det viste seg å stemme ganske bra da, (må jeg vel si).
Så jeg var fornøyd, når jeg fant meg ei helt flatbrysta dame, (som vel antagelig må ha vært anorektisk), inne på Scotchman der da, (husker jeg).
For jeg var ikke så kresen da, (husker jeg), siden jeg var i militæret og sånn da.
Og selskapet vårt, det bestod vel bare av masse karer, og Elin fra Skarnes vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Venninna til hu flatbrysta, hu hadde vel vanlige pupper og sånn vel, (mener jeg å huske).
Men hu klarte jeg ikke å få så bra kontakt med.
Kanskje jeg reagerte for sterkt, på puppene hennes, (eller noe).
(Det er mulig).
Eller om det var det, at jeg traff hu flatbrysta først.
Vi endte opp i en taxikø ihvertfall, ovenfor Hotel Royal Christiania der, (hvis det hotellet var bygget, på den her tiden).
Det var meg og de to damene da, (som var fra Alnabru vel).
Hu med puppene, hu klagde på at hu hadde vondt i ryggen, husker jeg.
Jeg fortalte om noen sånne strekkøvelser, som vi pleide å ta, i militæret, eller noe vel.
Og da hu begynte da å klage om, at det var noe lignende av ‘trim for eldre’, (et TV-program), eller noe.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En drita full kar, gikk forbi oss der.
Og hu med puppene, hu sa det, at sånne karer, det likte hu.
(Sånne ‘her jeg jeg liksom’-karer, sa hu, at hu likte, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En veldig storvokst kamerat, av Magne Winnem, han begynte å egle seg innpå oss tre, i drosjekøen der da.
Han fortalte meg det, at han ikke hadde noe sted å være, for natten da.
Så jeg måtte nesten si det, at han kunne bli med meg, hjem til Ungbo da, (husker jeg).
(Hva annet kunne jeg si liksom.
Jeg var full også, forresten, (for man skulle jo egentlig si fra, på forhånd, hvis man skulle ha overnattingsgjester, på Ungbo).
Men hva skulle jeg gjøre liksom da.
Hm.
For han kameraten til Winnem, han var vel fra Røyken og, tror jeg.
Så det var vel ikke så lett for han, å komme seg noe sted.
Men men).
Så vi ble fire folk i taxien da.
De damene, de ville ikke være med, til Ungbo, (hvor jeg bodde), på Ellingsrudåsen.
Så de gikk av nede ved Alnabru, (eller om det var Alfaset), et sted, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og han kameraten til Winnem, han sa jeg at kunne ligge, på sofaen, i stua der, på Ungbo.
(Det hvor hu døve venninna, (og typen hennes), til Inger Lise, hadde liggi, et år eller noe, før det her, vel).
Og jeg tror at han storbygde karen, såvidt kom i prat, med Inger Lise, (var det vel), første nyttårsdag, på Ungbo da.
(Hvis jeg skjønte det riktig da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter militæret, så begynte jeg jo å jobbe i Rimi.
Og en gang, så ble jeg invitert, på fest, hos Morten Jenker, i Avstikkeren.
(Av Magne Winnem da).
Jeg jobba hele lørdagen, på Rimi Nylænde, (på Ellingsrudåsen), og så dro hjem, og dusja, og tok på meg ‘sivile’ klær da.
Før jeg dro tilbake til Lambertseter/Bergkrystallen da.
Og da, så stod jeg og ringte på lenge, på dørklokka, til Morten Jenker da.
Men ingen åpna.
Jeg gikk rundt blokka.
Og jeg hadde jo nettopp vært i Geværkompaniet, og var i veldig bra form da.
Så jeg fant ut det, at jeg kunne klatre, fra en terrasse, og opp til den neste, på utsiden av bygget der da.
(Uten at dette var noe særlig farlig, sånn som jeg skjønte det).
For jeg skjønte jo hvilken leilighet, som festen var i.
Siden det kom prat og musikk ut, fra den terrassen da.
(Jeg syntes at det ble litt dumt å bare stå utafor der liksom.
Jeg var jo invitert, og de visste jo cirka når jeg ville dukke opp der, liksom).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jenker og kameratene til Winnem, de likte ikke det, at jeg hadde klatra opp der, (siden dem dem ikke hadde åpna døra, da jeg ringte på).
Så de begynte å spørre meg om masse rare ting da.
Som om jeg var for eller imot EU.
Og hvorfor.
Jeg svarte at jeg var for, fordi at matprisene ville bli lavere, blant annet.
Og da nesten skreik han som spurte, og sa ‘matprisene?’, (eller noe).
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og han storvokste karen, som hadde ligget over, hos meg, på Ungbo, nyttårsaften, i 1992.
Han spurte meg det, om hvorfor de to damene, fra Scotchman, den kvelden, ikke endte opp på Ungbo der, (hvor vi havna da).
Jeg svarte, (jeg trodde at han måtte ha vært full, og glemt det her), at det var fordi at dem gikk av drosjen, på Alfaset, (eller om det var Alnabru).
‘Men hvorfor det?’, spurte han storvokste karen, (et par ganger vel), med høy, (og nesten aggressiv stemme), og på en vel bebreidende måte vel.
Men jeg forstod ikke helt hvor han ville hen.
Så jeg svarte ikke noe da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 2 – Kapittel 96: Fler erindringer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo II
Jeg var også ute på byen, med Andre Willassen, Magne Winnem og Elin fra Skarnes, på nyttårsaften, i 1991.
Jeg husker ikke helt hvor vi var hen, på byen.
Men vi var kanskje på Radio 1 Club/Hit House da.
Det jeg husker best, det var at vi stod i taxikø, (for vi skulle vel alle sammen, på et slags nachspiel, oppe hos Winnem, i leiligheten over Rimi Nylænde, på Lambertseter), nede ved Oslo Plaza der.
Og det som skjedde, det var at to unge damer, kom ut fra Oslo Plaza, (var det vel).
Og spurte taxi-køen om hjelp, (sånn som jeg skjønte det).
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
De hadde noen kåte, unge, svenske herremenn etter seg.
Og ville ha hjelp til å slippe unna dem da.
Ingen hjalp dem, så jeg sa til de svenskene, at hu ene var søstera mi.
Noe som var en røverhistorie da.
Men de svenskene ga seg etterhvert da.
De to damene gikk så videre opp i Karl Johan vel.
Og de spurte først Willassen og meg, om vi ville være med de.
(Siden vi hadde hjulpet dem, med å bli kvitt de svenskene da, antagelig).
Men jeg sa ‘nei takk’, for jeg syntes at det hadde vært nok dramatikk, den kvelden, for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker ikke helt hvordan, men Willassen og jeg, vi fant Elin fra Skarnes og Magne Winnem sitt sæddrepende glidemiddel, (mener jeg å huske ihvertfall), i leiligheten, til Winnem der, dagen etter denne nyttårsaftenen.
Willassen og jeg, vi sov vel på hvert vårt sted, i stua der vel.
Og Winnem og Elin fra Skarnes, de sov vel på et annet rom, eller noe, tror jeg.
(Uten at jeg husker det nøyaktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Willassen fortalte også, før vi gikk ut på byen vel.
At han hadde så lyst til å kjøpe hore.
‘Hvor mye koster det for det billigste’, pleide han visst å spørre horene om da, (fortalte han).
Jeg husker at vi andre tre reagerte, for å kjøpe horer, det var liksom tabu, i våre kretser da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, seinere på 90-tallet, (var det vel), så fortalte forresten Willassen det, til Winnem og meg, at han hadde fått seg et stamsted i Drammen.
Han pleide nemlig å sitte i baren på Park Hotell der, og dra med seg en ny dame hjem, hver lørdagskveld, (var det vel).
Noe jeg syntes at var litt rart, for jeg huska jo godt den dårlige ånden, til Andre Willassen, fra russeåret, på Gjerdes videregående, hvor jeg satt ved siden av han, hver dag, i et skoleår da.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Et drøyt år etter denne nyttårsaftenen, så fikk jeg forresten vite svaret, på hvorfor Magne Winnem og Elin fra Skarnes, dreiv og kjøpte seg sæddrepende glidekrem.
Både Magne Winnem og Elin fra Skarnes, de var begge to, fra veldig religiøse familier.
(Ihvertfall så var Winnem det).
Så de ville ikke ha barn, før ekteskapet da.
Så hver gang, som kondomen til Magne Winnem sprakk.
Så pleide han å kjøre nærmest i sjokk, (fortalte han), ned til det døgnåpne apoteket, på Jernbanetorget der.
For å kjøpe mer sæddrepende glidekrem da.
Og så tredde han en kondom, utapå tørkerullholderen deres da.
(Som var laget i tre, mener jeg å huske).
Også tok han sæddrepende krem, på kondomen, og kjørte den skikkelig langt oppi fitta på Elin da.
Sånn at kremen skulle drepe sædcellene hans der da.
Sånn at det ikke ble noe uønskede graviditeter, før ekteskapet, osv.
Dette husker jeg at Magne Winnem fortalte meg, (utafor sammenhengen vel), når han og Elin fra Skarnes, ganske nylig hadde flytta til Oberst Rodes vei, på Nordstrand der, (mens jeg var i militæret, må vel dette ha vært).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Magne Winnem og Elin fra Skarnes, de ba meg til og med på rekemiddag, utendørs, våren 1993 vel, (eller noe sånt), i Oberst Rodes vei der.
Og da måtte Elin hente tørkerullholderen, under måltidet, husker jeg.
Mens vi spiste reker der da.
Det var vel Magne Winnem, som ville at hu skulle hente den vel.
Og da hadde jo Magne Winnem, under det forrige besøket mitt, (var det vel), fortalt meg den historien, om den tørkerullholderen da.
Så dette ble et litt spesielt måltid, husker jeg, (for å si det sånn).
Med den tørkerullholderen, foran oss på bordet der da.
Og vel uten at hu Elin fra Skarnes, visste det, at jeg visste hvor den tørkerullholderen hadde vært hen da, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at de bodde i Oberst Rodes vei, så flytta Elin og Magne Winnem, til Avstikkeren, på Bergkrystallen.
(Til en OBOS-blokk der, var det vel).
Et sted hvor de var nabo, med Morten Jenker, som på den tiden jobbet som ambulerende butikksjef, i Rimi vel.
Og jeg husker at på nyttårsaften, i 1992, så var jeg oppe i Avstikkeren der.
Så da hadde vel Elin og Magne Winnem muligens flytta dit.
Enten det, eller så var vi på fest hos Morten Jenker der, i nabooppgangen, eller noe.
Så Elin og Magne Winnem, de bodde nok ikke så lenge, i Oberst Rodes vei der.
Bare i noen få måneder vel.
Mens jeg var i militæret, så fikk Magne Winnem og Elin fra Skarnes, låne videoen min.
For jeg ville ikke at den skulle stå framme, i stua på Ungbo der, mens jeg var i militæret.
For jeg var redd for at den skulle bli ødelagt da, eller noe.
Men etter militæret, når jeg fikk tilbake videospilleren min.
Så var den blitt så mye brukt, av Elin og Magne Winnem.
At det var nesten bare å kaste den.
Ihvertfall så hadde spillehuet blitt slitt ut da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så Elin og Magne, de må ha leid videofilm hver kveld omtrent, (vil jeg tippe på, ihvertfall), mens de bodde i Oberst Rodes vei der da.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en del mer som skjedde, det andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Jeg sendte en e-post til Ine-Marie Eriksen i Høyre
Gmail – Unge Høyre-møte hjemme hos Magne Winnem, på Bergkrystallen, rundt 1994 vel
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Unge Høyre-møte hjemme hos Magne Winnem, på Bergkrystallen, rundt 1994 vel
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Mon, Aug 8, 2011 at 8:38 PM
To:
ine-marie.eriksen-soreide@stortinget.no
Hei,bare lurte på om det var du som holdt foredrag om fortetning, hjemme hos Magne Winnem på Bergkrystallen, rundt 1994.Har problemer med å få tak i kursbevis og attest for rådgivingsarbeid, for valgkampprogrammet til Unge Høyre, i 1991, så prøver å finne ut mer om dette var i regi av Unge Høyre eller Winnem.Jeg så nå at du vel bodde i Troms, på denne tiden.Er det ei i Unge Høyre som ligner litt på deg, og er ekspert på fortetning og som kanskje er 2-4 år eldre enn deg, eller noe?Bare prøver å finne ut hvem jeg har vært på møte sammen med, og advare mot Winnem som har tøffe kamerater, (Morten Jenker og gutta, som jeg lurer på om er noe Yakuza, eller noe, ihvertfall taoister. Men men).Mvh.
Erik Ribsskog
