johncons

Stikkord: Morten Lersbryggen

  • Jeg sendte en Facebook-melding til Svein Kjetil Lersbryggen

    statens kartverk hønefoss lersbryggen

    PS.

    Her er mer om dette:



    Erik Ribsskog

    for 2 minutter siden

    Erik Ribsskog


    • Hei,

      jeg ringte Statens Kartverk, på Hønefoss, om et hus, på Sand, som jeg har hevd på, som Ågot Mogan Olsen, hadde festerettighetene på, fra 60-tallet, og som en Guldbrandsen vel nå har.

      Jeg disponerte noen skuffer der, i reolen i stua til Ågot og Øivind, så jeg mener det, at jeg har bruksretten, som jeg har sendt om til Tingretten i Drammen.

      Statens Kartverk, sa at du eier grunnen, til det huset på Sand, ved Jensen Møbler, som er gulmalt nå.

      Jeg lurte på hvorfor farfaren min ikke eide verkstedet?

      Det lå et jorde ved siden av, hvor jeg leika som barn, og som vi kalte 'Jordet til Lersbryggen', og der har Jensen Møbler nå bygget, og jeg ser nesten på det jordet som mitt, må jeg si, siden jeg fanga humler og seinere gresshopper, og leika og skøyt med luftgevær, og hadde sånn tomflaske-bane der om vinteren.

      Så da ble jeg litt vonbroten gitt, når jeg så at Jensen hadde bygget der.

      Jeg synes at jordet og verkstedet og huset, hører sammen, og at jeg har hevd der.

      Jeg var på besøk på verkstedet, sommeren 1996, da noen leide der og lagde kjøkkener, året før det ble solgt til Berger Bil.

      Og ingen nekta meg å gå inn, jeg bare sa at farfaren min hadde bygget det.

      Og da Ågot døde, så fikk jeg ingenting av boet, som jeg mener ikke burde vært flytta fra det huset, som jeg har bruksrett på, mener jeg.

      Så jeg prøver nå å rydde opp, og få det som jeg mener egentlig er mitt da.

      For her har slekta mi og Jebsen tulla fælt mener jeg.

      Hvorfor er det at Lersbryggen har tomta enda, er det noe som er nøye for dere.

      Kanskje dere vet at jeg har hevd, sånn at jeg kan få kjøpe den tomta, på avbetaling, 1000 kroner i året, i så og så mange år?

      Hadde vært artig å fått noe tilbakemelding.

      Og nybygget til Jebsen er på jordet mitt, mener jeg, har du skjøte på det og?

      Det er vel noe tull med det, at det jordet heter Bråtan, som Svelvik kommune sier?

      Det er vel bare noe de har finni på, tenker jeg, og det er fortsatt sånn at jeg har litt hevd på det jordet, og du har skjøte?

      Stemmer dette, sånn som jeg ser for meg at det nok kan være?

      Håper dette er i orden.

      Jeg har aldri møtt deg, så jeg sender dette litt i blinde.

      Har tidligere sendt til dine slektninger Morten Lersbryggen og Linda Lersbryggen, men har ikke fått svar.

      Jeg har heller ikke fått svar fra Jensen Møbler.

      På forhånd takk for eventuelt svar!

      Mvh.

      Erik Ribsskog








  • Jeg sendte en ny e-post til formannen i Baskomti Hytteeierforening







    Gmail – Problemer med eiendommer kjøpt av Bøhmer, under/etter krigen, på Søndre Høyen







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Problemer med eiendommer kjøpt av Bøhmer, under/etter krigen, på Søndre Høyen





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, May 22, 2011 at 4:56 PM





    To:

    Frank Flåm <frank.flam@bluezone.no>



    Hei,

    ja, jeg er enig i det, delvis.
    Jeg har i mellomtiden ringt Statens Kartverk, på Hønefoss, og fikk vite at grunneieren, for det huset til farmora mi, (det gule huset), det er Svein Kjetil Lersbryggen.

    Og jeg sjekka nå, og jeg har sendt til feil Lersbryggen virker det som, (nemlig Morten og Linda), så jeg skal prøve å sende til riktig Lersbryggen nå.
    Jeg har også prøvd å sende til Jensen Møbler, men han har ikke svart.

    Og jeg klarer ikke å finne ut hvilken Bøhmer, som er grunneier etter Maren Bøhmer.
    (For farfaren min leide av Bøhmer, sammen med en Philip Eastwood.

    Mens farmora mi leide det gule huset av Lersbryggen da.

    Jordet var visst også av Lersbryggen, og sikkert verkstedet og, selv om Statens Kartverk sa at grunneier nå var Berger Bil).
    Men jeg mente også dette som en advarsel til Baskomti.

    At festerettighetene deres, går ut, om cirka 30 år, hvis jeg har forstått det riktig.

    Hadde også vært interessant å vite hvorfor hu Bøhmer kjøpte dette under krigen og leide det ut så billig.

    Hu kan jo ikke ha tjent noe penger på det.

    Har det vært noen vikingfunn i området?
    Uansett mange takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2011/5/22 Frank Flåm <frank.flam@bluezone.no>

    Hallo

    Det som kommer frem i din hendvendelse synes jeg har kommet til feil

    person.

    Det er mulig at en del av dine påstander stemmer, men da synes jeg du skal

    kontakte grunneiere.

    Så du får sende en henvendelse dit.

    Mvh

    Frank Flåm

    Formann

    Baskomti hytteeierforening

    Sent: Thursday, May 19, 2011 9:55 PM

    Subject: Problemer med eiendommer kjøpt av Bøhmer, under/etter

    krigen, på Søndre Høyen

    Hei,

    jeg er barnebarn, av Øivind Olsen, som bygde den første fabrikken på Sand,

    Strømm Trevare, etter krigen.

    Jeg har funnet ut, hos Arkivverket.no, heter det vel, at den tomta bare var

    leid ut, for 50 år.

    Maren Bøhmer kjøpte en stor tomt av en Lersbryggen, i 1943, og begynte å

    leie ut, for 99 år vanligvis.

    Jeg mener jeg så en tomt som ble leid ut til en papirfabrikk,

    Birkebeinerhytta(?), for 99 år.

    Den ligger vel innenfor området til deres hytteforening?

    Jeg så en god del tomter, fra den Lersbryggen-tomta, hvor det var 99 år

    leietid.

    Da skjer vel det som skjedde med Hong Kong, at Kina tok over, for noen

    år siden.

    Maren Bøhmer leide ut billig, men det var vel kanskje bondefangeri?

    Dette var vel del av en gammel storgård fra vikingtiden, som jeg leste på

    deres og Krokåsen hytteforening sin webside vel.

    Vet dere hvor det ble av hun Maren Bøhmer?

    Jeg lurer også på om hva som skjedde, da Jensen Møbler bygde ut.

    For det jordet han bygde på, det kalte vi 'Jordet til Lersbryggen', og

    der leika jeg under oppveksten.

    Så det har jeg nesten sett på som mitt/vårt.

    Og jeg disponerte noen skuffer i reolen, til farfaren og farmora mi, så jeg

    har liksom bruksretten til det huset, har jeg tenkt.

    (Strømm Trevare heter vel nå Berger Bil, mener jeg.

    Og det huset jeg snakker om, er det gule huset, ved innkjøringa fra

    riksveien, ved Jensen Møbler der.

    Det huset som var hvitt på 80-tallet og grønt på 70-tallet).

    Så jeg lurer på om hvordan Jensen kunne få den tomta, når jeg hadde hevd på

    det jordet liksom, har ihvertfall jeg tenkt på det som.

    Det skjemmer fælt og, synes jeg, sånn som han har bygd.

    Da bodde i Oslo, så hadde jeg en tidligere kamerat, Magne Winnem, som

    var i Høyre, og han dro meg med på noen møter, hvor jeg lærte om fortetning

    osv., og jeg synes Jensen har bygget litt for fortetta der, muligens.

    Men men.

    Du har kanskje noen kommetar til dette med at tomtene er leid ut på 99

    års basis.

    Så på nettstedet deres, at du var formann i Baskomti Hytteforening

    nå.

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Jeg sendte om ‘Jordet til Lersbryggen’, til en Lersbryggen, i Svelvik



    Erik Ribsskog 15. juli kl. 07:28

    jeg er barnebarn av Øivind Olsen, fra Holmsbu og Berger, (eller Strømm kanskje), som bygde Strømm Trevare, på Sand.

    Og han fikk visst da lov å bygge, på tomta til en Lersbryggen.

    Og da var det et jorde der, som farmora mi Ågot, kalte 'jordet til Lersbryggen'.

    Og der har visst Jensen Møbler bygd nå, (så jeg på Google Maps).

    Men jeg driver med noe slektsforskning, og lurer fælt på hvordan det foregikk, at farfaren min, på 60-tallet vel, kunne slå seg opp, med eget snekkerverksted, på Sand, etter å ha jobba for Jebsen, med å spikre stamper, til tekstilproduksjon, på fabrikken hans.

    Er du i slekt med han Lersbryggen som eide/eier tomta, som Strømm Trevare, og huset til besteforeldrene mine ble bygget på?

    Har du noe kjennskap til hva som har foregått her.

    For jeg bodde hos faren min på Bergeråsen, og han var litt som en jobbe-nerd, så Ågot og Øivind ble nesten som foreldra mine, for jeg gikk til dem, på Sand, hver dag etter skolen, og spiste middag og prata med alle som jobba der osv., og løste kryssord, (som farfaren min gjorde), og leste avisa osv.

    Så jeg disponerte også noen skuffer, til å ha tinga mine i, i det huset, i reolen i stua.

    Så jeg mener jeg har et krav på bruksrett, til det huset.

    Som jeg har sendt om til Tingretten i Drammen.

    Så jeg lurer fælt på hvordan det er med tomta også.

    For det er vel ikke noe artig å ha hevd på et hus, også er det en som heter Lersbryggen, et eller annet sted, som eier tomta.

    Har det blitt noe 'årnings' der?

    Mvh.

    Erik Ribsskog








    PS.

    Så den første vinteren jeg bodde på Berger.

    Dvs. høsten 1979 og vinteren 1980.

    Så satt jeg mye inne i stua, i huset til besteforeldrene mine på Sand, og løste kryssord.

    Men jeg hadde også ski der, (som jeg hadde fått av stefaren min, Arne Thomassen, noen gule glassfiberski, som var litt trå, å gå på).

    Så jeg pleide også å gå på ski, på jordet, som tilhørte gården på Høyen, som jeg tror at Gøril og dem bodde på.

    Noe sånt.

    For farmora mi sa at jeg fikk lov å gå på ski der.

    Og jeg lagde meg også gevær, på snekkerverkstedet.

    Som var laget av en list, med en klesklype på.

    Og da skulle jeg skyte noe greier, i et spor, eller noe, på det geværet, sa onkelen min Håkon, at de hadde gjort.

    (Eller om det var faren min som sa det).

    Så syltestrikken, (som Ågot gikk ned i kjelleren og henta vel, fra noen Norgesglass der), den skulle også spikres på.

    Men det fikk jeg ikke til å funke.

    Så jeg brukte bare de geværene, til å skyte syltestrikk med.

    Og da satt jeg opp en blink, på jordet, som tilhørte gården på Høyen.

    (Som man kan se i den nest forrige bloggposten, ovenfor huset til farmora mi.

    Og det var en papp-plate, med hull i, hvor jeg festa et A4-ark.

    Så hvis jeg traff, så gikk syltestrikken gjennom A4-arket da.

    (Jeg var litt inspirert av skiskyting, som jeg hadde sett på TV da.

    Eirik Kvalfoss og gutta.

    Eller det var kanskje Halvdan Bøgseth, på den tida.

    Men men).

    Så da gikk jeg en runde på jordet på Høyen da, med det geværet i hånda.

    Også skøyt jeg på den blinken da.

    Og traff ganske ofte vel.

    Så jeg fant på ting å gjøre aleine, den første tida på Berger, for jeg kjente ikke så mange.

    Og faren min hadde advart meg mot Geir Arne (Jørgensen), som var nærmeste nabo, (som bodde i en slags hytte, i veien ned mot Snippen, som man også kan se på det kartet, i den nest forrige bloggposten).

    Ellers leika jeg bare med fetteren min Tommy, de første månedene på Berger.

    Men han var en god del yngre enn meg.

    Så det kutta jeg ganske raskt ut, å henge med han.

    Men jeg var mye sammen med farmora og farfaren min da, i huset på Sand.

    Og jeg pleide å bli med faren min, inn til Oslo, for å levere køyesenger.

    Som dem averterte om, i Aftenposten.

    Direkte fra produsent.

    Så sånn var det.

    (Men bunnene til køyesengene, dem kjøpte dem ferdige, tror jeg.

    Det skal jeg ikke si sikkert).

    Men men.

    Men så en dag, våren 1980 kanskje.

    Så dukka mora mi opp, fra Larvik.

    Stressa og ganske aggressiv vel.

    (Nesten som om hu var på noe dop som amfetamin, eller noe?)

    Nesten noe sånt.

    Så sa hu, at jeg ikke fikk lov å bare sitte i stua til Ågot og Øivind, å lese avisa og løse kryssord, sammen med dem.

    (Som jeg syntes var fredelig, og som ga meg litt ro, etter noen masete år, da jeg bodde hos mora mi, og min daværende stefar, Arne Thomassen, på 5-6 forskjellige steder i Larvik-området, fra 1973 til 1979).

    Da sa mora mi, at jeg måtte begynne å spille fotball.

    Istedet for å sitte inne og lese avisa og løse kryssord, som en gammel gubbe.

    Hu sa ikke ‘gammel gubbe’, men det var like før.

    Og Ågot og Øivind, de ga seg, for mora mi.

    Og jeg syntes vel jeg hadde det kjempefint egentlig, med å lese tegneserier og avisa, i fred og ro, hver ettermiddag, og så i butikken på Sand, med faren min, og så godteri og snacks ofte, foran TV-en om kvelden.

    Det var kjempefint, syntes jeg.

    Men men.

    Men så måtte jeg begynne å spille fotball også, borte på Berger skole, hvor vi trente om vinteren, og så på Berger-banen, om våren og sommeren og høsten.

    Men det ble vel egentlig aldri det samme igjen, i huset til besteforeldrene mine, på Sand.

    Etter at mora mi dukka opp der og begynte å sjefe og styre og kommandere.

    (Hu banka vel ikke på døra dems engang, tror jeg.

    Plutselig stod hu bare i gangen der.

    Og så seg kanskje i speilet, noen sekunder, før hu braste inn i stua da.

    Hvor jeg og Ågot og Øivind satt og leste i hver vår avis, eller dreiv med hvert vårt da.

    Og hvor det var stille og fredelig og sivilisert.

    Før mora mi dukka opp der, mer herskinga si, må jeg vel nesten kalle det.

    Og hu var liksom ‘stålsatt’ da, mer eller mindre, eller hva man skal kalle det).

    Men i noen få måneder, så var det ganske trivelig å bo på Sand der da.

    Så jeg fikk vel litt roen på meg, på det kanskje første halve året, som jeg bodde på Berger.

    Ihvertfall når ikke Runar og dem var der.

    For kona til Runar, Inger, fra Sande, var jo i Jehovas Vitner.

    Så i jula så kom Runar og Inger, og tre-fire unger, på besøk, til Ågot.

    Og også i mange helger.

    Så det ble jo som natt og dag, i huset til Ågot og Øivind, når Runar og dem var der.

    Så da var det ikke så lett å beholde roen.

    For da var fetteren min Ove der.

    Og onkelen min Runar, han var jo den yngste broren, og var nesten som en eldre fetter han og.

    Kan man nesten si.

    Noe sånt.

    Så da ble det leven.

    Men til hverdags, så var det ganske rolig og sivilisert, i det huset.

    Men en av grunnene til at jeg ville flytte til faren min, var jo at jeg hadde masse annen slekt, på farsida og.

    Dvs. at faren min hadde to brødre, Håkon og Runar, som hadde masse unger, så jeg hadde masse fettere og kusiner.

    Og det hadde jeg ikke i Larvik.

    Så det husker jeg, da jeg bodde på Østre Halsen, i Mellomhagen.

    At jeg ikke tenkte så mye på kamerater der, osv.

    Men at jeg kjøpte julegaver, til Ove og dem.

    Såpebobler og sånn, i en butikk som var på Østre Halsen.

    For det ble jo litt kjedelig for meg, som ikke kjente så mange folk, den første tida på Berger.

    Så når ungene til Runar dukka opp, så ble de som lekekamerater da.

    Som jeg kunne leke med, i huset til Ågot og Øivind, og hoppe på flisene, rundt om i huset, som vi pleide å gjøre inne der, på 70-tallet.

    Og som Ågot og Øivind og Runar og faren min såvidt tolererte.

    Eller spille fotball, i hagen til Ågot, som hu noen ganger ihvertfall, tolererte.

    For det gikk veldig hardt ut over blomstene hennes, (i et veldig fint, om en halvmåne-formet vel, blomsterbed der), og buskene/trærna, som hun hadde der.

    Nå skreiv jeg meg litt bort.

    Men den første tida, som jeg bodde på Berger, var vel den mest harmoniske tida, som jeg hadde under oppveksten, tror jeg.

    Så jeg fikk på en måte en pause, hvor jeg kunne samle meg litt kanskje.

    Mellom det helvete, må jeg vel si, og maset, som det var å bo hos mora mi i Larvik.

    Og det helvete det var, å bo aleine, på Bergeråsen, etter at faren min ble sammen med Haldis, våren 1980, (etter at jeg hadde bodd på Berger, i ca. et halvt år).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog