PS.
Her er mer om dette:
Stikkord: Mortensrud
-
Mer om Kristian Kvehaugen som ansatte meg som deltids-butikkmedarbeider på Rimi Nylænde i 1993 og som assisterende butikksjef på Rimi Bjørndal i 1996. (Fra Nordstrands Blad 13. september 2007)
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Etter at jeg flytta/flykta til England, for andre gang, i 2005.
Så var det sånn, at jeg etter noen år ringte Rimi/ICA, for å få tilsendt kopien av et skryte-brev som jeg fikk (fra Rimi-Hagen) etter å ha vunnet drifts-konkurransen Rimi Gullårer, som butikksjef på Rimi Langhus, i 2001.
(Siden at original-brevet lå på gården til min mors yngre bror Martin (og de) i Kvelde.
For å si det sånn).
Og da fikk jeg snakke med Kristian Kvehaugen sin datter Therese, som da jobba på Rimi/ICA sitt hovedkontor (på Sinsen).
Men hu begynte bare å tulle, og ville ikke sende meg noe dokumentasjon på at jeg vant den drifts-konkurransen (som var ganske høyt-hengende, sånn som jeg husker det).
Så hva disse Kvehaugen-folka (som er fra Gudbrandsdalen) driver med.
Det kan man kanskje lure på.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 3.
Som jeg vel har skrevet om i Min Bok 5.
Så prøvde Kristian Kvehaugen å prakke på meg en Lada (som muligens hadde tilhørt hans mor) da jeg måtte skrote min Toyota HiAce, i 1997.
Og Kristian Kvehaugen var muligens en av de første som sa, at Rimi-Hagen var homo.
(Dette var lenge før Rimi-Hagen selv sa noe lignende, i media.
For å si det sånn).
Jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, fra 1996 til 1998.
Og et av de første årene, så kom Kristian Kvehaugen og min assistent-kollega Irene Ottesen tilbake fra et butikksjef-seminar (antagelig på Storefjell).
Og da hadde Rimi-Hagen fornærmet Kvehaugen (som hadde jobba lenge i Rimi/dagligvarebransjen).
Kristian Kvehaugen hadde sagt hei til Rimi-Hagen, men Rimi-Hagen ville da ikke hilse tilbake.
(Noe sånt).
Og Kvehaugen sa, at Rimi-Hagen nok var homo.
For Rimi-Hagen smilte sånn og sånn, på bildene i avisene/ukebladene, osv.
(Var det vel).Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Mer om Therese Kvehaugen (fra Aftenposten 12. august 2008):
PS 5.
Da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Så fulgte jeg jo ikke med, på dødsannonsene, i Aftenposten, osv.
(For å si det sånn).
Så jeg visste vel ikke, at Kristian Kvehaugen var død, når jeg ringte om disse ‘attest-formalitetene’, fra England.
(For enkelte britiske arbeidsgivere (som Clinton Cards) lurte på hva jeg hadde utrettet i livet.Da jeg prøvde å få min tredje jobb der (under finanskrisen).
Så da ville jeg gjerne ha litt dokumentasjon, angående det jeg nevnte, i jobb-søknadene.
For å si det sånn).
Så det er mulig at Therese Kvehaugen ble fornærma.
Siden at jeg ikke kondolerte, angående at hennes far var død.
Hm.
Men man må vel si, at det var uprofesjonelt av henne, hvis det var sånn det var.
For hu skal vel klare å gjøre jobben sin, selv om en i slekta hennes er død.
(Jeg ringte jo som en tidligere ansatt/borger.
For å si det sånn).
Hvis ikke så burde hu vel sykmelde seg (eller noe lignende).
(Må man vel si).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Både Therese og hennes storesøster Tonje pleide å jobbe enkelte vakter, på Rimi Bjørndal, på den tida jeg jobba som assisterende butikksjef der.
(Sånn som jeg husker det).
Og Tonje er nå gift med en Morten.
(Kan man se i dødsannonsen i PS 4.).
Og han Morten, det er Magne Winnem sin kamerat (og tidligere Bergkrystallen-nabo) Morten Jenker (som også jobba som Rimi-butikksjef og seinere jobba med internkontroll (eller noe lignende) på Rimi/ICA sitt hovedkontor).
Og jeg husker at Magne Winnem dro meg med, til Morten Jenker sitt 30 års-lag (på Bergkrystallen).
(I 1993 eller 1994.
Kan det vel ha vært).
Så Morten Jenker var 6-7 år eldre, enn Magne Winnem og meg.
(Og han så enda eldre ut.
Siden at han var delvis skalla og også var rimelig feit/utrent.
Må man vel si.
Hvis man skulle ha laget en film, om tegneserie-figuren Rhesus, fra Pyton.
Så kunne muligens Morten Jenker ha spilt han.
For å si det sånn).
Og Morten Jenker klagde på, at jeg forsynte meg feil, av gryteretten som han hadde laget (husker jeg).
Det var vel biff stroganoff.
Og da skulle man legge på ris først på asjetten, og så toppe med gryterett.
(Husker jeg at Jenker (som tydligvis åt mye strogranoff) sa).
Og denne gryteretten, ble servert, som en slags buffet.
(Må man vel si).
Siden at man skulle forsyne seg, fra to gryter, som stod (og muligens putret litt) på Jenker sin komfyr.
(Var det vel).
Og sånn serverte ingen i slekta mi.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.På cirka den samme tida, som Jenker hadde 30 års-lag.Så dro også Magne Winnem meg med, på en fest (muligens en bursdag-fest) hos sin Rimi Karlsrud-assistent Geir Solberg.
Og da var også Jenker der.
Samt Magne Winnem sin ansatte Sophie Gauguin.
(Som er tippoldebarn av en veldig kjent fransk kunstner.
Har jeg funnet ut seinere).
Og da dro jeg hjem først, fra festen.
(Selv om det hadde blitt ganske seint (for festen varte i mange timer, for å si det sånn).
Det var ei nord-norsk Rimi Karlsrud-dame på festen også (husker jeg).
Så det er mulig at jeg gikk hjem som nummer to.
Noe sånt).
Og da jeg sa hadet (jeg var ganske pussa).
Så sa Sophie noe.
(Jeg pleide å chatte med Sophie på t-banen, siden at vi tok de samme t-bane-linjene til og fra jobb, og jeg kjente henne fra ekstrahjelp-jobbing på Rimi Karlsrud, som jeg dreiv med, ved siden av deltids-jobbing i to andre Rimi-butikker på Lambertseter (før jeg ble forfremmet til Rimi-leder sommeren 1994)).
Og så hørte jeg ikke hva hu sa.
Og da sa Jenker, at Sophie (som var ferdig med videregående året før) hadde sagt, at hu skulle suge meg.
(Noe sånt).
Og året etter (dette må vel ha vært i 1994 eller 1995).
Så arrangerte Magne Winnem fotball-sparking (for Rimi Karlsrud-ansatte og bekjente) på Lambertseter (på en slette like ved Lambertseter Gård og de kommunale tennis-banene).
Og da apet Jenker min morfar sin måte å løpe etter meg på, da jeg var i fem-års-alderen (når min mor dro meg med til sine foreldre i Nevlunghavn).
Jenker løp som en robot, liksom.
Beina hans løfta seg ikke fra bakken.
Men han subba bortover (som en leke-robot, eller noe lignende).
Og når Jenker da løp meg ned bakfra.
(Siden at det var en del klynge-fotball, osv.
Må man vel si).
Så lurte jeg på, om han prøvde å klippe av akilles-scenene mine (med sin rare løpe/subbe-måte) husker jeg.
Så da klinte jeg til Jenker (som av en eller annen ‘mongo-grunn’ hadde bøyd seg forover) i ryggen (på ‘Seoul-Øystein-vis’, med armen/albuen) husker jeg.
For da ble det litt for mye for meg.
Med både den Sophie-blowjob-pratinga og den bestefar Johannes-subbinga.
(For å si det sånn).Og det var også sånn, at Jenker en gang ville (en gang Winnem dro meg med, til en eller annen fest) at jeg skulle bære øl-en hans.
(Husker jeg).
Noe som vel var litt rart.
(Må man vel si).
For jeg er vel ikke noen slave heller.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Når det gjelder gryterett.
(Som Morten Jenker serverte i sitt 30 års-selskap).
Så er vel det en rett, som var mest moderne, på 70-tallet.(Må man vel si).
Og jeg lurer på om min mor (som hadde vært au-pair, i England).
Serverte gryterett sånn, at hu la risen, på en siden av tallerkenen, og sjølve gryteretten ved siden av.
(Noe sånt).
Men å legge gryteretten sånn.
Det er kanskje ikke så lett, hvis man må holde asjetten, i hånda.
(Som man måtte, hjemme hos Jenker.
Siden at han hadde en slags ‘buffet-aktig’ serverings-løsning.
For å si det sånn).
Men hvis man legger man tallerknene på et bord (sammen med bestikk og en serviett).
(Og har grytene stående, på sånne kork-plater, eller noe lignende.
For å beskytte bordet).
Så er det enklere å dandere maten (sånn og sånn) på tallerkenen, da.
(For å si det sånni).
Men sånn gjør tydeligvis ikke tyskere det (Jenker er vel et tysk-klingende navn, må man vel si).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det at Jenker løp rundt på ‘subbe-vis’, når Magne Winnem arrangerte fotball-sparking (på Lambertseter) i 1994/1995.
Og det at Jenker plutselig bøyde seg forover (som om han var en dame, som ga en avsuging) midt under fotball-sparkinga.
Det var muligens noe ‘mongo-greier’ (fra Jenker).
(Må man vel si).Og at Jenker muligens lot som, at han var Sophie Gauguin (som visst hadde lovet meg en blowjob (ifølge Jenker) noen måneder tidligere).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.Det var forresten sånn, at hu Sophie Gauguin (som var en veldreiet skjønnhet, på den tida, må man vel si).Hu hadde noe som nesten må kalles et slags party-triks.
En gang jeg jobba, som ekstrahjelp, på Rimi Karlsrud.
(Dette var muligens vinteren 1993/1994.
Noe sånt).
Så hadde de felles utpassering (om kvelden).
(Dette var en regel fra Rimi sin sikkerhetsavdeling.
For de tenkte at det var mindre fristende for ranere, å angripe, hvis alle gikk ut av butikken samtidig (istedet for å gå ut en og en).
Noe sånt).
Og mens Sophie og jeg, stod og hang.
(Mens vi venta på at Magne Winnem, skulle bli ferdig med dagsoppgjøret.
Eller noe lignende).
Så la jeg merke til, at Sophie sin ene kåpe-lomme, ikke var kneppet igjen.
Jeg var nettopp ferdig med min førstegangstjeneste i infanteriet.
Og der var det veldig strengt, når det gjaldt sånt.
Alle lommer skulle til enhver tid være kneppet igjen, når man gikk rundt, i og utenfor leiren.
(For å si det sånn).
Og da klarte ikke å Sophie å forklare, om hvorfor hu ikke hadde kneppet igjen lomma.
Men hu viste meg hva grunnen var.
Hu knepte igjen knappen.
Og så stramma hu puppen litt (eller noe lignende).
Og så spratt knappen opp igjen.
Så det kunne muligens ha vært et slags party-triks.
(Må man vel si).
Hu skyldte på, at det var venninna si kåpe.
(Så hu venninna hadde tydeligvis litt mindre pupper, da.
Noe sånt).
Men det er mulig at hu fleipa.
Og at det var en kåpe, som hu hadde vokst litt fra.
(Ettersom at hu fikk større og større pupper.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Sophie klarer nok ikke det party-trikset sitt lenger nå (hvis jeg skulle tippe):
https://www.kreativtforum.no/arbeider/nye-takter-for-pianoPS 12.
Når det gjelder hvem den nevnte ‘partytriks-kåpa’ tilhørte.
Så sa ikke Sophie noe om det.
Men det kan kanskje ha vært hu Cathrine Eriksen (som var med på en leder-middag, som Rimi Bjørndal (butikksjef Kristian Kvehaugen) og Rimi Karlsrud (butikksjef Cille) arrangerte sammen, på Karlsrud (hos en biff-restaurant i Raschs vei) i 1997).
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Her er Sophie og Cathrine rundt 2008 (man kan se at Cathrine (som vel egentlig er blondine) har mindre ‘fordeler’, for å si det sånn):
-
Min tidligere ‘Rimi-undersott’ Sobia, har visst gått konkurs, med tidligere Rimi Bjørndal. Noe sånt. (Fra Aftenposten 28. februar 2013)
PS.
Denne butikken hadde en omsetning, på cirka 35 millioner, i 2005, (da den vel ble drevet, som Rimi Bjørndal), så dette var en stor Rimi-butikk, som lå langt over snittet, på cirka 27 millioner, i årsomsetning, (og ‘min’ Rimi-butikk Rimi Kalbakken lå litt høyere igjen, (enn Rimi Bjørndal), sånn som jeg husker det, fra 2000/2001):
PS 2.
Det som har skjedd på Bjørndal, (siden jeg jobba der), er at Rema har starta butikk der.
Og den har kanskje tatt noen av kundene fra Rimi/Sobia Hussain, da.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Noe annet som har skjedd, er jo at Rimi/ICA Norge ble kjøpt opp, av Coop.
Så Rimi sine franchise-tagere, fikk det kanskje ikke så lett, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Denne butikken het Rimi 3126 Bjørndal, da jeg jobba der, (jeg jobba der som assisterende butikksjef fra våren 1996 til høsten 1998 og som låseansvarlig fra sommeren 2002 til høsten 2003):
https://www.regnskapstall.no/informasjon-om-norsk-butikkdrift-as-coop-prix-bjoerndal-100029183S1
PS 5.
Nå har de både Rema og Prix på Bjørndal, (men da jeg jobbet der, så var det bare Rimi):
PS 6.
Da jeg jobbet som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, (noe jeg jobbet som fra våren 1996 til høsten 1998), så stengte Klemetsrud senter, (for å bli bygget om til Mortensrud senter), så i en del måneder, så var nok da Rimi Bjørndal, en av Oslo’s største Rimi-butikker.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer om Nina ‘Nasse Nøff’ Monsen
Jeg så jo Nina Monsen, siste gang, våren 1993.
(Da jeg møtte henne, (og typen hennes, fra Vestlandet).
En gang, som jeg tilfeldigvis var, på Stovner Senter, for å prøve å finne meg en ny barbermaskin).
Og jeg visste ikke det, (før nå nylig), at hu Nina Monsen bodde, på Mortensrud, (like ved der jeg jobba, på Rimi Bjørndal), i 1996.
Men jeg tenkte mer på dette nå.
Og David Hjort, han begynte jo å jobbe, på Rimi Bjørndal.
Like før jul, i 1997, (var det vel).
Og han kjente ei dame, (som het Bente, muligens).
Og hu Bente.
Hu oppførte seg besynderlig, (vil jeg si).
Hu gikk innom butikken.
Og ville prate med meg.
Og lagde en scene, (må man vel si).
Enda dette var ei dame, som jeg knapt, hadde møtt.
(Kun på en fest eller på et utested, vel.
En gang, som David Hjort, hadde dratt meg med.
Må det vel ha vært.
Noe sånt).
Jeg lurer nå på.
Om hu Bente, (eller hva hu het), spilte, at hu var, Nina ‘Nasse Nøff’ Monsen.
For hu oppførte seg rart ihvertfall, (må jeg si).
(Som om hu kjente meg bedre, enn det hu gjorde, da.
Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Her ser vi min første sex-partner: Nina ‘Nasse Nøff’ Monsen
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Jeg syntes egentlig ikke det, at Nina Monsen, så så værst ut.
(Hu så vel ut, sånn midt på treet, liksom).
Selv om min tidligere klassekamerat, (som også er død nå, som Nina Monsen), Carl Fredrik Fallan, ikke syntes det, at Nina Monsen var noe pen/attraktiv, (husker jeg, at han sa en gang, på 80-tallet).
Men hvis man plasserte Nina Monsen, ved siden av hennes venninne Christell.
Så syntes jeg jo det, at Christell, var en del finere, da.
(For å si det sånn).
Men hu var jo ikke stygg, Nina Monsen heller, da.
(Må man vel si).
Hu var ganske slank og sånn, ihvertfall.
(Noe sånt).
Men jeg hørte ikke så mye nyheter, om Nina Monsen.
Etter at jeg møtte henne, og typen hennes fra Ålesund, (må det vel ha vært), på Stovner Senter, våren 1993.
Før min søster Pia, fortalte meg det, (sommeren år 2000, var det vel), at Nina Monsen, var død.
Så jeg ante ikke det, at Nina Monsen bodde, på Mortensrud.
Kun noen få kilometer unna Rimi Bjørndal, hvor jeg selv jobbet, på den tida.
(Avisartikkelen er fra september 1996.
Og jeg jobba, på Rimi Bjørndal.
Som assisterende butikksjef.
Fra våren 1996 til høsten 1998.
Og så igjen, (som låseansvarlig, ved sider av studier, ved HiO IU), fra sommeren 2002 til desember 2003).
Jeg visste ikke det, at Nina Monsen ble skilt, fra han vestlendingen.
Det fikk jeg vel aldri høre.
Selv om Pia vel ‘babla’ om det, (en eller to ganger), at Nina Monsen hadde flytta, til Bergeråsen.
Men jeg trodde vel da, at hu da hadde, mer enn en unge.
(Men fra avisartikkelen, så virker det som, at hu bare fikk en unge, med han vestlendingen.
Noe sånt).
Så jeg regna vel med det, at Nina Monsen var ‘opptatt’, (for å si det sånn).
Så jeg prøvde aldri å kontakte henne igjen, etter at jeg møtte henne, (på Stovner Senter, våren 1993), og så ringte henne, (den samme dagen), om å gå ut på byen, sammen med henne og han vestlendingen.
(Noe Nina Monsen ikke hadde lyst til, (sa hu), da jeg ringte.
Av en eller annen grunn.
Og hu hadde vel da skifta mening.
For dette var noe vi egentlig avtale, på Stovner Senter, (hvor vi møtte tilfeldig, for jeg trengte ny barbermaskin, og tenkte at de antagelig hadde det, på Stovner Senter).
Og så ringte jeg, noen timer seinere.
For å avtale hvor, vi skulle gå ut, på byen, da.
Men den byturen, ble det aldri noe av.
Eller, det ble ikke noe av, at jeg festa sammen med Nina Monsen og han vestlendingen.
For jeg ringte fra Oslo City, (så jeg kom meg ned til Oslo sentrum ihvertfall, og gikk sikkert på et eller annet utested, og tok meg noen øl, aleine).
Men Nina Monsen og han vestlendingen, de ville visst ikke gå ut på byen, sammen med meg, likevel.
Av en eller annen grunn).
Og jeg trodde vel, (på den tida, som avisartikkelen er fra), at disse to, (Nina Monsen og vestlendingen), fortsatt var et par.
Pia fortalte meg jo det, (mot slutten av 90-tallet vel), at Nina Monsen hadde flytta, til Bergeråsen.
Men jeg hadde ingen bolig, på Bergeråsen, (eller i nærheten), selv.
Og jeg var derfor ikke, på Bergeråsen, mellom cirka 1993 og 2014, (må det vel ha vært).
(Noe sånt).
Så hvorfor Pia fortalte meg det, (mot slutten av 90-tallet, må det vel ha vært), at Nina Monsen bodde, på Bergeråsen.
Det veit jeg ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Fra da jeg bodde, på Bergeråsen.
Så mener jeg å huske det, at Nina Monsen, hadde lyst hår.
Men det ser ut som, (på bildet, i avisartikkelen), at hu har farga håret sitt, mørkere.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her kan man se det, at Nina Monsen døde, i år 2000:
-
Min Bok 5 – Kapittel 252: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXV
På den tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
(Nemlig fra våren 1996 til høsten 1998).
Så var det sånn, at Hava Özgyr, (som var kurdisk og fra Tyrka vel), flørta en del, med meg, på jobben, (må man vel si).
En gang, så hadde hu med en Whooper Cheese-burger, fra Burger King, med til meg, på jobben.
(En burger hu vel må ha kjøpt i sentrum.
For hu bodde på Holmlia.
Og så tok hun toget ned til sentrum, vel.
Og så tok hun buss og/eller t-bane, til Bjørndal, da.
Så hun hadde en litt kronglete reisevei, da).
Og jeg visste ikke hva skikken var, i Tyrka, osv.
(For jeg hadde jo hørt historier om det.
Fra Bergeråsen, eller hvor det kan ha vært.
At de som hadde ansatt pakistanere, på jobben.
De pleide å få tepper osv., fra Pakistan, når disse ansatte dro på ferie dit, om somrene, osv).
Så jeg bare spiste den burgeren da, (må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og hu Hava Özgyr, hu hadde også med jordbær på jobben, en gang, (husker jeg).
Som hu ga til meg, på bussen, (ned til sentrum), etter jobben.
(Hu stappa til og med noen av jordbærene inn i kjeften på meg, (husker jeg).
Så hu flørta rimelig mye, da.
Må man vel si.
Men det var ikke så lett for meg å komme unna dette.
Siden vi satt på den samme bussen, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så ble Hava Özgyr så sur.
Siden vi ikke rakk den ‘vanlige’ bussen, ned til sentrum, etter jobben.
(Siden det hadde tatt ekstra lang tid, å telle kassene, den dagen, da.
Av en eller annen grunn).
Så jeg måtte ta en drosje, ned til sentrum.
Og la Hava Özgyr sitte på, da.
For at hu skulle bli fornøyd da, (husker jeg).
For det var vanskelig å få tak i nok arbeidskraft, i Rimi, på den her tiden.
For det var oppgangstider, på slutten av 90-tallet.
Og omtrent ingen hadde lyst til å jobbe i butikk, da.
Av en eller annen grunn.
Så jeg syntes nesten at jeg måtte ‘dulle’ litt, med hu Hava Özgyr, da.
Siden hu pratet om å slutte.
Og da ville vi ha fått får få ansatte, (på seinvaktene, som jeg pleide å ha de fleste av), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, mens vi satt på bussen, ned til sentrum, (etter jobben).
Så sa Hava Özgyr til meg det.
At hu hadde sett noe på en fest.
Noen som gjorde et eller annet, da.
Og en annen gang, så sa Toro, (fra Rimi Bjørndal), til meg, at Hanna Østberg, (fra Rimi Bjørndal), hadde sagt eller gjort noe ‘rått’, (var det vel), på en fest, da.
Så jeg lurer på om Hava Özgyr kan ha ment noe Hanna Østberg, (fra Rimi Bjørndal), hadde gjort, på en eller annen fest, da.
Hvem vet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, som Hava Özgyr og meg.
Satt på en litt mindre buss vel, som gikk mellom Bjørndal og Mortensrud.
Etter at t-banen ble forlenget, til Mortensrud, rundt 1998, vel.
Så var det sånn, at på hvert nytt stoppested.
Så gikk det ei ung tenåringsjente, på bussen, da.
Og hver gang ei sånn tenåringsjente, gikk på bussen.
Så satt Hava Özgyr ved siden av meg, og sa.
‘Se på henne’.
Og: ‘Hva synes du om henne’, osv.
Jeg hadde vel ikke for vane, å se på alle de unge tenåringsjentene, som gikk på bussen, liksom.
Men hu Hava Özgyr, hu ville absolutt det, at jeg skulle se på dem, da.
Av en eller annen grunn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, mens jeg bodde på St. Hanshaugen.
(Rundt årtusenskiftet, må det vel ha vært).
Så dro jeg på McDonald’s, i Nedre Slottsgate, for å kjøpe en hamburger, (etter jobben vel), husker jeg.
Og da husker jeg det, at han Gaute Grøtta Grav, fra Farmen, var på den McDonalds-restauranten, da.
Og han hadde noen sånne kule Oslo-karer, som han var i følge med han der, da.
Og som var sånn, at de liksom dro litt rundt på han, (kunne det kanskje virke som), da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, mens jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 244: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XVII
Det var også sånn husker jeg.
At da David Hjort, Erik Dahl, Kristian fra Rimi Ryen og Linn Korneliussen, var på Arvika-festivalen, i Sverige, sommeren år 2000.
Så babla hu Linn Korneliussen om at jenter, (eller damer), likte å bli sett på, (husker jeg).
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang mens jeg jobbet som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.
(Må det vel ha vært).
Noe jeg jo jobbet som, fra sommeren 2002 til desember 2003.
Så dukket det en gang opp ei utenlandsk dame der, (husker jeg).
Som spurte meg, om vi hadde fler barberhøvler, for damer.
(Noe sånt).
Og det hadde vi ikke, da.
Men Rimi hadde jo lært oss, at hvis vi var utsolgt for et produkt.
Så skulle vi prøve å finne en annen vare, som gjorde den samme nytten, da.
Så jeg forklarte at vi hadde sånn hårfjerningskrem, da.
(Hvis det ikke var omvendt.
At kunden så etter hårfjerningskrem.
Og at vi var utsolgt for det.
Og at jeg derfor anbefalte Gillette Venus, (eller noe sånt).
Noe sånt).
Men da var jeg ikke helt sikker i min rolle, som butikkleder/medarbeider, (husker jeg).
Siden denne ganske intime samtalen, (om hårfjerningsmetoder).
Jo gikk på tvers av diverse grenser.
Som kjønn, hudfarge, og vel sikkert religion.
(Siden jeg regner med at hu kunde-dama antagelig var muslim, (eller noe sånt), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg jobba som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.
(Noe jeg jo jobba som, fra sommeren 2002 til desember 2003).
Så måtte jeg ta bussen til Mortensrud, og så t-banen videre ned til sentrum, (etter jobben), husker jeg.
(Etter at jeg avskilta Sierra-en.
Etter at jeg begynte å studere, sommeren 2002).
Og en gang, mens jeg satt på t-banen, på Mortensrud t-banestasjon det, (var det vel).
(Dette var vel antagelig en lørdagskveld, tror jeg).
Så kom det ei ung tenåringsjente, og satt seg på fanget mitt, (hvis jeg husker det riktig).
(Ei med hvit hudfarge og brunt hår, vel.
Noe sånt).
Av en eller annen grunn.
Dette var vel mens t-banen stod og venta, (før den skulle kjøre ned til sentrum), på Mortensrud t-banestasjon, (tror jeg).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg overhørte det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, i desember 2003.
Så tok det jo en dag eller to, før jeg gikk ut, for å kjøpe mat, husker jeg.
Og da gikk jeg ut midt på natta da, (husker jeg).
Og da stod det en bil, (med motoren i gang vel), på parkeringsplassen, (bak bussholdeplassen), som var rett utafor Rimi-bygget, (husker jeg).
Så da lurte jeg på om det var noen som spionerte på meg, (eller noe sånt), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 161: Mer fra de tre første semestrene, som jeg studerte, ved ingeniørhøyskolen
Et av de tre første semestrene, (må det vel ha vært), som jeg studerte, ved HiO IU.
(Første semesteret mitt, ved HiO IU, det startet forresten i august 2002.
Og tredje-semesteret, det var ferdig, i desember 2003).
Så dro min leder-kollega Fredrick, fra Rimi Bjørndal, meg med på å kjøpe pizza, etter jobben, (etter en torsdag-seinvakt, på Rimi Bjørndal, må det vel ha vært).
Og dette behøvde vel ikke nødvendigvis å ha vært så rart.
For Fredrick og meg, (og også en eller to ganger Toro aka. Thor Arild Ødegård), vi pleide jo noen ganger å dra på Burger King, i Grensen, for å spise burgere, etter jobben.
(Alltid på Fredrick sitt inisjativ, vel.
Så han Fredrick, han var litt som David Hjort, Magne Winnem og min fetter Ove, da.
På den måten at han ‘alltid’ fant på ting, å gjøre, og at han maste på meg, om å være med på disse tingene, da.
Så han Fredrick, han kunne være litt innpåsliten, da.
På samme måte som Magne Winnem, David Hjort og Ove da, (må man vel si)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det som var rart, med denne pizza-spisinga.
Det var at Fredrick ville at vi skulle gå av T-banen, på en stasjon, som lå mellom Mortensrud, (som var så langt som ‘Bjørndal-ring-bussen’ gikk), og sentrum, da.
(På Østensjøbanen, da.
Som også er kjent som linje 3.
Og som på den her tida gikk fra Mortensrud og til Sognsvann, (eller noe sånt), vel.
Noe sånt).
Kan det ha vært på Godlia stasjon, (at Fredrick dro meg av T-banen, på vei ned til sentrum), tro?
Hvem vet.
Dette var ihvertfall en T-banestasjon, som jeg aldri hadde vært på før, husker jeg.
Og dette var fordi at Fredrick kjente de som dreiv denne bydels-pizzeriaen, (som jeg mener å huske at lå i tilknytning til den nevnte t-banestasjonen), da.
Og dette var noen barske muslimer fra Pakistan, (eller noe sånt), vel.
Så hvordan Fredrick kjente disse barske ‘pizzeria-muslimene’, det veit jeg ikke.
Var han kanskje i noen slags hemmelig avdeling av Al-Quaida, (eller noe sånt)?
Hva vet jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Irene Ottesen, hu jobba jo som butikksjef, på Rimi Bjørndal, til rundt årsskiftet 2002/2003 en gang, (var det vel).
(Noe sånt).
For da begynte hu jo istedet som assistent, på den store ‘nabo Rimi-en’, nemlig Rimi Mortensrud, da.
Etter at jeg husker at jeg overhørte, (en tirsdag eller torsdag, som jeg skulle jobbe, på Rimi Bjørndal, må det vel ha vært), at distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, klagde på, til Irene Ottesen, at hu ikke fikk helt dreisen, på å drive Rimi Bjørndal, da.
(Noe sånt).
Og en gang, iløpet av 2003, (må det vel ha vært).
(Noen måneder etter at Irene Ottesen, hadde slutta, som butikksjef, på Rimi Bjørndal).
Så var Irene Ottesen innom, på Rimi Bjørndal, (sammen med en eller to andre Rimi-folk, fra Rimi Mortensrud, eller noe sånt), da.
Og da, så spurte hu meg, husker jeg.
Om jeg ville være med henne og Ivan, og en del andre Rimi-folk, ut på byen, lørdagen etter, (mener jeg at det må ha vært).
Og på den her tida, så var det sånn, at jeg ikke festa noe særlig, med hverken David Hjort, Magne Winnem eller broren min Axel, (husker jeg).
(Det her var vel kanskje etter at David Hjort hadde dratt meg opp til Ammerud, for å fikse PC-en hans, som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Ihvertfall, så var det sånn, at jeg ikke hadde vært ute på byen, på en stund, da.
Så jeg slo faktisk til, på å bli med de her Rimi Mortensrud-folka, (må man vel kanskje kalle dem), ut på byen, da.
Og dette visste seg å være et utested, (som jeg ikke husker navnet på lenger nå), som lå i en sidegate, som gikk mellom Karl Johan og Grensen vel.
Like ved Egertorget cirka, vel.
Og der, så husker jeg at hele gjengen av oss, satt nede i første etasje, og drakk øl, da.
Og jeg sa vel ikke stort, for jeg kjente vel ingen av de her folka så utrolig bra.
(Jeg kjente vel Irene Ottesen best.
Men hu er litt ‘dundrete’ og sånn, da.
Må man vel si.
Så jeg var vel litt sånn ambivalent, (må man vel si), overfor henne, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ivan, som jo jobbet som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
Han hadde jo blitt ansatt, i den stillingen, av nettopp Irene Ottesen vel, noen måneder tidligere, da.
(Ihvertfall så hadde Irene Ottesen vært sjefen hans, noen måneder tidligere, da).
Men på den her tiden, så var altså disse to assistent-kolleger, i Rimi, da.
Ivan var forresten fra Mandal, (mener jeg å huske).
Jeg mener ihvertfall å huske det, at Ivan var veldig begeistret, fordi at fotball-laget Mandalskameratene, gjorde det så bra, på den her tida.
(Noe sånt).
Og Ivar var også Rimi sin nye Casanova, (eller noe sånt), visste det seg.
For hvis jeg skjønte det riktig.
(Og dette fikk jeg vel også halvveis bekreftet, av Irene Ottesen, mener jeg å huske).
Så hadde Ivar pult ei Rimi-dame, på dassen der, (eller noe sånt).
De to ble ihvertfall borte veldig lenge, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg måtte i minibanken, for å ta ut penger, (ganske tidlig på kvelden), mens jeg var, på det her utestedet, da.
(For jeg er ikke så glad i å betale med visa eller kredittkort, på utesteder, da.
For jeg har ikke lyst til å la visakortet mitt ligge i baren, liksom.
For det synes jeg at virker litt risikabelt da, for å si det sånn).
Og da gikk jeg litt nedover, i Karl Johan, og tok ut penger, ved Nordea der, (tidligere Kredittkassen), ved Stortorvet.
(Like ved utestedet Broadway der, vel.
Noe sånt).
Og der, så møtte jeg faktisk Jan-er’n aka. Jan Henrik, fra Rimi Nylænde, (husker jeg).
Han gikk rundt der, i lag med to-tre andre karer, i 20-årene, vel.
Jeg fortalte Jan Henrik, at jeg var ute på byen, sammen med Irene osv., (som jeg regna med, at han visste, hvem var).
(Siden de begge to hadde jobba i det samme Rimi-distriktet, på den samme tida, da).
Og jeg spurte vel sikkert Jan Henrik, om hvordan det gikk, i hans nye jobb, som dørvakt, på Onkel Donald.
(Som han tydeligvis hadde fri fra, den her kvelden, da).
Men det var ikke sånn, at jeg spurte, om Jan Henrik og dem, hadde lyst til å bli med, tilbake til det utestedet, som Irene og dem var på, da.
For så bra kjente jeg ikke Jan Henrik.
Og Jan Henrik hadde også gjort narr av meg, en gang som jeg prata med han, utafor Onkel Donald der da, (husker jeg).
For han gadd ikke å stå utafor Onkel Donald der, mens noen, (nemlig meg), stod og ringte, med en Nokia 3330 da, (var det vel).
(At han sa til en kollega, (eller noe sånt), da.
Mener jeg at jeg overhørte, ihvertfall).
Og Jan Henrik og kameratene hans, de hadde nok helt sikkert andre planer.
Jeg husker at jeg en gang så Jan Henrik, sitte sammen med noen kamerater, (ganske edru vel), inne på et ganske lite rom, inne på Stedet der.
(Den gangen som jeg jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken.
Og vi var på Peppe’s Pizza, nederst i Karl Johan, for å spise pizza.
Før noen av oss, dro videre, til Stedet, (som seinere skifta navn til Tiger Tiger), da.
Noe sånt).
Og jeg kunne vel ikke ha invitert Jan Henrik og dem, heller.
Siden det ikke var jeg, som arrangerte, den her byturen, da.
Det var jo Irene som hadde bedt meg med, på den her byturen, liksom.
Så da kunne vel kanskje ikke jeg ha bedt med noen andre folk dit heller, liksom.
Men nå kjente jeg jo ikke Jan Henrik og dem så bra, heller.
Og de hadde nok helt sikkert andre planer for kvelden også, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ut på kvelden, så gikk Irene Ottesen og jeg, (og vel muligens også noen andre av de folka som var med ut), opp i andre etasje, på det her utestedet.
Der var det dansegulv, (husker jeg).
Og jeg er jo ikke noe danseløve akkurat, men jeg stod og drakk øl, (delvis sammen med Irene Ottesen), og så på noen pene damer som dansa osv., da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg stod vel ikke så nær Irene Ottesen, oppe i andre etasje der, (tror jeg).
For hu forsvant plutselig, og la igjen veska si, på det bordet, som hu stod ved der, da.
Og så ba hu meg, om å passe på veska hennes, da.
(Mens hu ble borte i 15-20 minutter, (eller noe sånt), kanskje).
Og mens Irene var borte, så dukka det plutselig opp et rimelig voksent par der, (må man si), som tok plassen til Irene, da.
(For jeg stod vel en meter eller to unna den plassen, da.
Noe sånt.
For jeg ville vel markere at jeg var på dette utestedet som singel, og ikke som typen til Irene, (eller noe sånt), liksom.
Og jeg syntes vel kanskje at det var litt flaut, å stå ved siden av en dameveske.
Så da stod jeg heller litt unna, liksom.
Noe sånt).
Og da måtte jeg jage bort det her høye paret, i 40-årene, (eller noe sånt da), husker jeg.
Og jeg forklarte dem det, at de stod på plassen til Irene, da.
Og jeg måtte vel peke på veska til Irene osv., for å få det her voksne paret til å skjønne dette, da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, så dukka Irene Ottesen opp der igjen.
(Uten at jeg veit hva hu hadde drivi med).
Og enda litt seinere, så begyntedet å nærme seg stengetid, på det her utestedet, da.
Og da, så husker jeg at jeg gikk ut av det her utestedet, sammen med Irene Ottesen, da.
Som begynte å si at: ‘Nå fikk jeg lyst på sånn bakt potet, jeg’.
(Noe sånt).
Og jeg hadde ikke lyst til å bli med hjem til Irene, (på Bjørndal), på nachspiel, (eller noe sånt).
(Som jeg mener litt vagt å huske, at Irene muligens hadde hinta om.
Jeg hadde jo for eksempel ikke giddi å blitt med David Hjort, på nachspiel, på Bjørndal, heller.
Den gangen som søstera til David Hjort, Linn Korneliussen og dama til Erik Dahl, ble jaget, av en jentegjeng, ned Karl Johan.
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel.
For det er noe litt kjedelig ved det, å dra til Bjørndal, på nachspiel, når man bor i sentrum, vil jeg si.
Noe sånt).
Så jeg stakk fra Irene da, (må jeg innrømme).
Før det ble noe bakt potet-kjøping, taxi til Bjørndal og eventuell pulings.
For Irene er jo litt ‘dundrete’, som jeg har skrevet ovenfor.
Og jeg var jo med på den her byturen, som en singel kar, som ble med en Rimi-gjeng, ut på byen, liksom.
Og ikke som typen til Irene, (eller noe lignende).
Og Toro aka. Thor Arild Ødegård, han hadde visst prata dritt om meg, etter at Irene Ottesen, lå over hos meg, etter den Rimi Bjørndal-personalfesten, som jeg hadde arrangert, i Rimi-leiligheten min, i 1997.
Ifølge Vanja Bergersen, så hadde visst Toro sagt noe stygt om meg da, siden jeg lot Irene ligge over, på Ungbo-sofaen min, (en sofa som jeg jo hadde tatt med, da jeg flytta, til St. Hanshaugen).
(Noe sånt).
Uansett, så bare stakk jeg av, da.
For jeg hadde vel blitt litt vill og gal muligens, siden Ivan og ei Rimi-dame, hadde pult på dassen, på det utestedet, som vi nettopp hadde vært på, da.
Så jeg måtte nesten prøve å være morsom selv og, tenkte jeg vel.
(Noe sånt).
Og jeg var nok ganske full og, på det her tidspunktet.
Jeg hadde nok drukket ganske mange halvlitere, iløpet av den kvelden, (vil jeg tippe på).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg gikk tilbake, inn på det her utestedet, da.
Og fant to pene blondiner, som hadde dansa hele kvelden, foran Irene og meg, da.
Og de to damene, de viste seg å være irske, da.
Og de jobba muligens på det her utestedet, som promo-babes, (eller noe sånt), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg hadde veksla noen ord, med de her pene irske blondinne-promo-babes-ene, inne på det utestedet.
Så ble det til at de to irske blondinnene, og jeg, gikk i samlet flokk, ut av dette utestedet, og bort til Karl Johans gate, (i nærheten av Egertorget, vel), husker jeg.
Og der møtte vi en walisisk sykkeltaxi-sjåfør, (husker jeg).
Og de irske damene sa hei til han da, (husker jeg).
Og jeg hadde nok sitti for mye, å lest om diverse mytologi osv., på nettet.
For jeg begynte å si at det walisiske flagget, var kult, for de hadde en drage, i flagget.
Og så ble jeg litt slem.
For jeg hadde tv-kort, på PC-en min, på den her tida.
Så jeg pleide jo å bruke PC-en, til å ta opp videofilmer, (fra sportssendinger, på TV), av Everton og Wayne Rooney-mål for England, (for han spilte jo for Everton, på den her tida, og var liksom et lysglimt, for Everton-fans, etter en del middelmådige sesonger, da).
Og så sendte jeg noen ganger disse videofilmene, til en kar, i England, som drev et nettsted, som het Nil Satis da, (husker jeg).
Etter at jeg hadde blitt bannet derfra først, fordi jeg ikke skrev ‘takk’, (på engelsk), etter å ha sett på noen målvideoer, på det nettstedet, da.
(Og etter en krangel, på det Nil Satis-forumet, hvor jeg klaget over denne banningen, da).
Men det engelske flagget, som ble visst mye, på de nevnte England-fotballkampene, da.
Det heter jo ‘St. George’s Cross’.
Og det fortalte en gang faren, (nemlig Rick Hudson), i den vertsfamilien, i Brighton, som min adoptiv-tremenning Øystein Andersen og jeg, pleide å dra til, i sommerferiene, på slutten av 80-tallet, meg, (husker jeg).
For han var så fotballinteressert, da.
Og jeg hadde innimellom noen rolige dager, på den her tida, da.
Så jeg hadde lest litt om mytologi osv., på nettet da, (i månedene før den her byturen).
Så jeg hadde litt om mytologi, i huet, under den her byturen, da.
Så etter å ha skrytt av det walisiske flagget.
(Og at det var kult, siden det var det eneste flagget i verden vel, som hadde drage-motiv).
Så ble jeg litt slem, da.
(Siden jeg ikke ville miste de her to irske skjønnhetene, til han waliseren, da).
Så jeg spurte så han walisiske sykkeldrosjesjåføren, (på engelsk), om: ‘Is it the same dragon, that was killed by St. George?’.
Og da svarte han waliseren: ‘No’, og ble litt paff, vel.
Så jeg dreit han kanskje litt ut, da.
Så jeg var litt slem, da.
Og de irske damene, de ble vel kanskje litt imponert over mine ‘drage-kunnskaper’, da.
Det er mulig.
For de gikk så bare videre nedover Karl Johan, sammen med meg, da.
(Selv om jeg nok fikk en walisisk uvenn, på grunn av det her, da.
Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og mens de to irske promo-babes-ene, og jeg, gikk nedover Karl Johans gate, (i retning av Østbanen).
Så ble de to irske blondinene sure på meg, (husker jeg), siden jeg hadde kalt de britiske, da.
For da ropte de nesten, at de var: ‘Irish’, (husker jeg).
Og da klagde jeg litt, (husker jeg).
For jeg hadde jo hatt valgfaget ‘de britiske øyer’, mens jeg gikk i fjerde eller femte klasse, (eller noe sånt), på Berger skole.
Og det valgfaget, det sa lærer Leif Tangen, at han hadde med vilje kalt for ‘de britiske øyer’, for da kunne han også snike med noe stoff om Irland, (husker jeg).
Så jeg sa da, noe om ‘the British Isles’, til de her irske damene, da.
Og da lo de litt, (mener jeg å huske).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, når vi kom litt lenger ned i Karl Johan der.
(Cirka utafor Scotsman, vel).
Så begynte de her irske damene, å prate med noen andre folk.
(Mener jeg å huske ganske vagt, ihvertfall).
Men jeg så noen litt små rom-damer, (må det vel ha vært), som solgte roser der.
Og kjøpte ihvertfall en oransje rose.
(Som var den siste rosen, som hu ene rom-dama hadde.
Og den rosen var nesten en knopp, må man vel si).
For 25 kroner, (eller noe sånt), kanskje.
Og ga den rosen, til hu ene irske blondina, da.
Og hu ble glad for den rosen, og sa til hu andre irske promo-babe-dama, at hu var så glad i fargen oransje, da.
Og jeg, jeg var jo full.
Og jeg hadde jo ikke så lenge før det her, vært på ‘harry-tur’, til Svinesund, sammen med David Hjort og Melina.
Og da hadde Melina sagt til meg det, (enten på den her harry-turen, eller like før eller like etter), at oransje boksershorts, var så kule, da.
Så jeg begynte jo da å bable om, (i fylla), til hu ene irske dama, at oransje underbukser, var så fint, da.
(Noe sånt).
Og da ble hu sur, (husker jeg).
For hu mente vel da, at det ble vulgært, å prate om favorittfargen hennes oransje, og underbukser, i den samme setningen, (tror jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kjøpte vel også en rose, til hu andre pene promo-dama, (tror jeg).
Men så kom Röyksopp, (tror jeg at må ha vært).
Ihvertfall så var det fire nordlendinger, kledd i kule boblevester, (eller noe lignende klær vel), som kom gående nedover Karl Johan, da.
Og det gikk ikke så raskt, med de to irske blondinene, og meg.
For de ble vel hele tida sjekka opp, av andre karer, da.
(Noe sånt).
Og når de to irske promo-damene, møtte Röyksopp.
Så begynte jo jeg å lure på, om de her blondinene, egentlig var promo-damene til Röyksopp, da.
Og hu ene irske dama, (som hadde fått den oransje rosen, av meg, var det vel).
Hu sa til meg det, at jeg så mer ut som folk i Sverige, for jeg så så perfekt kledd og stylet ut, med gele i håret, osv.
(Noe sånt).
Mens de nordlendingene, så litt mer røffe ut, i stilen da, (mente hu).
(Noe sånt).
Og det dukka også opp en kineser, i Karl Johan der.
Som gjorde meg flau, (husker jeg).
For han begynte å skulle sjekke opp disse promo-damene, selv om han prata veldig dårlig engelsk, da.
Så da ble jeg litt flau, (husker jeg).
For det var jo nesten sånn jeg selv holdt på, (tenkte jeg da).
Så da Røyksopp, de to promo-damene og jeg, gikk til venstre, inn Kirkegata der, (heter vel den gata), og bort til taxi-køen, ved Stortorvet der.
Så prøvde jeg ikke engang å sette meg inn i taxiene, sammen med Røyksopp og de her to promo-damene, da.
For jeg ville ikke trenge meg på, da.
(Jeg ville liksom ikke drite meg ut, ved å få beskjed om, at jeg var ikke var ønsket, i de her taxi-ene, da).
Så jeg bare gikk videre bort Kirkegata, (uten å vel se inn i taxiene engang), og så til venstre opp Grensen, og så hjem, vel.
(Hvis jeg ikke dro en tur innom So What, på veien hjem, da.
Hvis ikke det stedet var stengt, for kvelden, da.
Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.