johncons

Stikkord: Moss Sykehus

  • Jeg sendte en e-post til the Home Office

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Freedom of information request (IR2024/01641) (FOI2024/01498)
    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 14. mars 2024 kl. 13:27
    Til: FOI Responses <FOIResponses@homeoffice.gov.uk>
    Kopi: Public.Enquiries@homeoffice.gov.uk, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, “emb.london” <emb.london@mfa.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, FOI Requests <FOIRequests@homeoffice.gov.uk>
    Hi,
    while I was your neighbour (more or less) in Liverpool City Center (from 2006 to 2011).
    I actually contacted a hospital in Norway, to do with this.
    (I thought it was a bit much odd ‘stuff’ to do with my mothers death.
    Most cancer-patients lose their hair, but my mother didn’t.
    And that was just the top of the iceberg).
    So I actually have my mothers death-certificate from before.
    So I attach that.
    (Since you don’t believe what I’m writing, it seems.
    You aren’t in good faith (like they say on Wikipedia) when I tell you that my mother is dead.
    (Even if I used to be your neighbor almost.
    In Liverpool City Center).
    So this I have to complain about.
    I want a reply from a superior about this.
    Erik Ribsskog
    tir. 12. mars 2024 kl. 14:17 skrev FOI Responses <FOIResponses@homeoffice.gov.uk>:
    Please see attached
    Regards
    S.Wilson
    **********************************************************************
    This email and any files transmitted with it are private and intended
    solely for the use of the individual or entity to whom they are addressed.
    If you have received this email in error please return it to the address
    it came from telling them it is not for you and then delete it from your system.
    This email message has been swept for computer viruses.
    **********************************************************************
    500147_7896393d58338lhi0n35z2_W.jpg
    337K

    PS.

    Her er vedlegget:

    PS 2.

    Her er e-brevet fra the Home Office:

  • Her kan man se min fars yngste bror Runar (som er/var tannlege i Ås) og hans kone Inger, på besøk hos deres datter Heidi (min kusine) i Spania (som hu visst har flytta ned til, sammen med sin ektemann Steinar)

    runar og inger

    PS.

    Jeg synes det ser ut som, at Runar har operert armen.

    Hm.

    Runar har visst vært litt sykemeldt, fra sin tannlege-praksis.

    (Selv om han muligens har blitt pensjonist nå).

    Min fars nest yngste bror Håkon (eller Haakon som han kaller seg nå).

    Han har også operert armen (husker jeg).

    Men det var på grunn av en bilulykke (på første halvdel av 80-tallet).

    Da Håkon kræsja min fars bil, på Mosseveien (på vei til Son, for å jobbe med å bygge huset til Runar).

    Sånn at både min far og Håkon havna på sykehus (i Moss).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra irc

    mors sykdomhistorie

    PS.

    Her var det mange temaer som Tommen tok opp.

    Og mye av det reagerte jeg på, (som tull/feil).

    Jeg kan ta det med min mors sykdomshistorie.

    Hu var på sinnsykehus, på andre halvdel av 80-tallet, (visstnok tvangsinnlagt av min lillesøster Pia, som fyller 50 første juledag, men som da bare var en liten ‘fjortiss-jente’, så hvordan dette egentlig kan ha gått an, det kan man kanskje lure på, for å si det sånn).

    Men der var hu ikke i tvangstrøye, (såvidt meg bekjent).

    (Vi var innom der på vei til min mormor sitt 70 års-lag, (i Stavern), sommeren 1987.

    Og min mor var også i Tønsbergs Blad, mens hu var der.

    Da var hu med på et malerkurs, sammen med en som muligens ligna litt på Ingvar Ambjørnsen, må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og når min mor døde så var hu heller ikke da i tvangstrøye.

    Men hu fikk brystkreft.

    Jeg var på Rimi-butikksjef-seminar, på Storefjell, høsten 1998.

    Og så fikk jeg en telefon, fra min lillesøster Pia.

    Og hu fortalte at min mor hadde fått brystkreft, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og cirka et år etter at min mor fikk diagnosen brystkreft.

    Så døde hu, på Moss sykehus.

    Det var vel hennes lillebror Martin, som hadde funnet henne.

    Hu hadde vært hjemme, i sin Drøbak-leilighet, uten å være i stand til å ta vare på seg selv, (på grunn av svakhet/tæring), var det vel.

    (Selv om min mor leide et slags anneks, (et lite hus, som lå i/ved hagen til et større hus), av noen naboer.

    Jeg kjørte min mor til visningen, (i 1996, var det vel).

    Så hvordan det kunne ha seg, at disse naboene ikke merket dette.

    (At min mor var så syk, at hu ikke klarte å komme seg opp av senga.

    Eller hvordan det egentlig var).

    Det kan man kanskje lure på.

    Men det var kanskje sånn, at naboen/husvertinnen ringte Martin.

    Noe sånt).

    Og så har Martin fått min mor innlagt på Moss sykehus, da.

    (For å si det sånn).

    Og Pia ringte meg, og sa at min mor muligens ikke hadde lang tid igjen.

    Og så dro vi, (en søndag vel), og besøkte henne, (på Moss sykehus).

    (Jeg kjørte, og mine yngre søsken Axel og Pia satt på.

    Og muligens Pia sin mulatt-sønn Daniel, (som da bare var 4-5 år gammel)).

    Og noen dager seinere, så var min mor død.

    Pia, (var det vel), ville at vi skulle gå en tur, med min mor, i rullestol.

    Og det var kanskje ikke så lurt.

    For det var jo høsten, (og ganske kaldt).

    Og min mor ville også at vi skulle kjøpe iskrem, (i kiosken).

    (En sykepleierske kom plutselig for å hente min mor, (mens vi gikk tur, på sykehus-området).

    Så jeg fikk ikke sagt ordentlig hadet.

    Og når sykepleiersken gikk mot oss, så forsvant Axel og Pia bort fra min mor.

    Så de fikk ihvertfall ikke sagt hadet.

    For å si det sånn).

    Og så døde visst min mor i en stol, (muligens den nevnte rullestolen), en kveld, på rommet sitt, (på Moss sykehus), da.

    Men Pia insisterte på at vi skulle se liket.

    (Så jeg kjørte ned til Moss enda en gang.

    Selv om jeg jobba som butikksjef på Rimi Nylænde på den tida.

    Med en fersk assistent, (Stian Eriksen), så dette var lettere sagt enn gjort.

    Blant annet så var det sånn, at like etter at Pia og jeg hadde vært på sykehuset.

    Så ringte min assistent Stian Eriksen, og fortalte, at jeg måtte forte meg tilbake igjen til Oslo/Lambertseter.

    For Thor Arild Ødegaard, (som jeg/vi hadde fått låne, av butikksjef Irene Ottensen, fra Rimi Bjørndal).

    Han måtte forte seg tilbake igjen til Rimi Bjørndal.

    Av en eller grunn).

    Og da så min mor mye eldre ut, (og som at hu hadde lidd/hatt en hard død), husker jeg.

    Jeg har nesten lurt litt på, om det kan ha vært liket til min oldemors søster Astrid Dørumsgaard, som Pia og jeg fikk se.

    (For det liket så mye eldre ut.

    Enn min mor, noen dager før.

    Tørr jeg nesten å påstå).

    Og at sykepleierskene har tullet, (på en eller annen måte), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Mer om det nevnte malerkurset, (som min mor var på, som tvangsinnlagt):

    marlerkurs

    https://johncons-blogg.net/2021/09/min-mor-drev-med-forskjellige.html

    PS 5.

    Dette er fra papirene som Moss sykehus sendte meg i 2010, (hu blondina på bildet er forresten min tremenning ‘Burger-Anita’ fra Lørenskog, (og ikke min mor), det må snakk om en slags bug, (mer eller mindre), fra MyHeritage, må man vel si):

    dødsattest

    https://www.myheritage.no/photo-1500148_67419522_67419522/451472203692a93d7fe2b

    PS 6.

    Her kan man se at min mor bodde i Holterveien 8, (i Drøbak), da hu døde:

    holterveien 8

    https://www.myheritage.no/photo-1500147_67419522_67419522/451472203849ed685178b

    PS 7.

    Min mor averterte etter leilighet i Follo, (hu ville muligens bort fra Vestfold), i 1996, (fra Akershus Amtstidende 19. september 1996):

    annonse drøbak

    https://www.nb.no/items/9ab45293e229edb35880f9f165765a31?page=41&searchText=”karen%20ribsskog”

    PS 8.

    Det var forresten sånn, at min mor ikke fortalte meg noe, om hvorfor hu ville flytte til Drøbak/Follo, (hvor hu ikke var fra).

    Hu spurte om jeg kunne kjøre henne, på visning.

    Og jeg sa at det var greit.

    (Dette var muligens en søndag, (høsten 1996).

    Noe sånt).

    Men jeg hadde vel aldri vært i Drøbak før, (jeg hadde ihvertfall ikke kjørt dit).

    (Og jeg måtte vel stoppe, for å se på noen kart osv., (på noen rasteplasser), på veien.

    Noe som vel gjorde min mor, litt irritert, (sånn som jeg husker det).

    Hu mente visst at jeg skulle kunne veien dit utenat.

    Men jeg hadde jo aldri vært i Drøbak før.

    (Annet enn når jeg var med onkel Runar og dem, (som bodde i Vestby og Son), på ferie-besøk, på 80-tallet.

    Da pleide Runar å dra, fra Strømm til Follo, ved å ta ferjene, som går fra Svelvik til Hurum og så fra Hurum til Drøbak, vel.

    Noe sånt.

    Men vi stoppa aldri i Drøbak.

    Sånn som jeg husker det).

    Og fra min ekstrajobb, som budbil-sjåfør, for Chinatown Expressen Eiksmarka, (noe jeg jobba som fra januar/februar 1996 til april/mai 1996).

    Så var jeg vel vant til å gjøre det sånn, (og stoppe, for å se på kartet, nå og da).

    Noe sånt).

    Så hvorfor min mor absolutt skulle bo i Drøbak.

    Det kan man kanskje lure på.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det kan virke som at min mor fikk nok av Holterveien, etter å ha bodd der i et par år, men dette kan ikke jeg huske å ha hørt noe om, (fra Akershus Amtstidende 2. april 1998):

    ville flytte hm

    https://www.nb.no/items/1b557821a0f08ac8d85d27d6f922cc9f?page=25&searchText=”karen%20ribsskog”

    PS 10.

    Jeg tror forresten at Holterveien 8 må være feil, (hu bodde litt lenger unna senteret, sånn som jeg husker det):

    holterveien 8 feil

    At jeg jobba som butikksjef i Rimi, (som nevnt).

    Og som jeg forklarte om, i PS 3, så var det noen ganger vanskelig å komme fra.

    Og derfor ble min lillesøster Pia og jeg enige om, at hu skulle styre med begravelsen/boet osv., etter min mor.

    For Pia var arbeidsledig, (på den tida).

    Og jeg var mye opptatt med jobb, da.

    (For å si det sånn).

    Så Pia husker nok mer om, nøyaktig hvilket hus i Holterveien, som min mor bodde i, da hu døde.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg vet ikke om dette kan ha vært onkel Håkon sin ulykke. (Fra Akershus Amtstidende 20. november 1980)

    https://www.nb.no/items/8dccb2bb267647e2304270356c54324f?page=19&searchText=”amerikansk%20stasjonsvogn”

    PS.

    Nå var det jo sånn, at både min far og onkel Håkon, måtte på sykehuset, (Moss sykehus), da Håkon kjørte ut.

    (Jeg vet ikke hvorfor det var Håkon som kjørte.

    For det var min fars bil, (og min far var med).

    For å si det sånn).

    De skulle kjøre til Son, for å jobbe med husbyggings-arbeid, på huset til sin yngre bror Runar, (et arbeid, som de dreiv med, i et par års tid, på begynnelsen/midten, av 80-tallet).

    Og det står i annonsen, at føreren var uskadd.

    Men Håkon fikk jo ødelagt armen.

    Og det står ikke noe om, noe passasjer, i artikkelen overfor.

    Og hvis de hadde kjørt ut, ved Oppegård.

    Så hadde kanskje sykebilen, kjørt dem, til Ullevål sykehus, (eller noe lignende).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var vel også sånn, at Håkon sovna ved rattet.

    Og ikke kjørte ut, fordi at det var glatt, (som i ulykken i avis-artikkelen overfor).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg mener også, at det var sånn.

    At onkel Håkon og min far, kjørte ut, på morgenkvisten, (og ikke om ettermiddagen).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det var også sånn.

    At onkel Runar vel henta min far, på sykehuset, (i Moss).

    (I sin oransje Mercedes, (som han kjøpte på 70-tallet).

    Eller om det var i hans blå Geländewagen, (også kalt ‘børs-traktor’).

    Som han kjøpte, vinteren 1980, vel.

    Noe sånt).

    Og så kjørte Runar min far, til min farmor og farfar, på Roksvollshøgda/Sand, (hvor jeg også var, for jeg pleide å gå dit, etter skolen, for å spise middag osv.).

    Og så kjørte Runar, min far og jeg, til butikken på Sand, (noen hundre meter unna).

    (Noe sånt).

    Og så kjøpte jeg svisker, lakris og øl, til min far, som hadde forstoppelse, (men som ellers kom greit fra ulykken).

    Og onkel Runar måtte hjelpe meg, med å få med ølen, (til min far), ut av butikken.

    (Siden at jeg bare var 10-11-12 år, på den tida.

    For å si det sånn).

    Og så sier min far, borte på Roksvollshøgda.

    (Muligens etter at Runar har dratt, (tilbake til Vestby/Pepperstad).

    Men mens min farfar Øivind var der.

    Onkel Håkon lå fortsatt på sykehuset vel, med brukket arm, osv.).

    At om jeg kunne dratt, til Mosseveien, og så knust glasset, foran speedometeret.

    Og så skrudd tilbake kilometer-telleren, (på min fars amerikanske stasjonsvogn), noen tusen kilometer.

    (Noe sånt).

    Men jeg var ikke kjent, langs Mosseveien.

    Det var vel over ti mil dit, (det var vel sju-åtte mil bare til Oslo).

    (Så det ble litt langt å sykle.

    For å si det sånn).

    Og jeg hadde aldri skrudd, på sånne kilometer-tellere før.

    For det var noe, med forsikringa, (forklarte min far).

    Min far hadde nok ikke regna med, at han kom til å kjøre, tur-retur Son, (fra Berger), fem dager i uka.

    (Noe som var femten mil hver vei.

    Eller noe i den duren).

    Så derfor hadde min far brukt bilen, mye mer, enn forsikringa dekte.

    Så det kan ha vært sånn, at det var min far, som kjørte bilen.

    Men at de lot som at det var onkel Håkon, (som også satt i bilen), på grunn av noe med forsikringa.

    For da jeg kom bort til Roksvollshøgda, (etter skolen), på ulykkesdagen.

    Så sa min farmor Ågot, at min far, (og onkel Håkon), hadde vært i en bilulykke og at de lå på sykehuset.

    Og så ringte jeg sykehuset.

    (Moss sykehus).

    Og ba om å få prate med min far, (Arne Mogan Olsen).

    Og jeg fikk da prate med onkel Håkon, (husker jeg).

    Og han forklarte, at de ikke så forskjell på dem der.

    (For å si det sånn).

    Men det kan kanskje ha vært sånn, at de tulla, med sykehus-folka.

    For å late som, at det var Håkon som kjørte bilen, på grunn av noe med forsikringa.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Dette med, at min far ville, (muligens mens han drakk øl), at jeg, (som 10-11-12-åring), skulle dra, til Mosseveien, for å skru tilbake kilometer-telleren, på vraket, av hans amerikanske stasjonsvogn.

    (Noe som rant ut i sanden.

    For å si det sånn).

    Det minna om noe min farfar Øivind sa til meg, (i den samme stua, på Roksvollshøgda), noen måneder/år tidligere.

    Nemlig at jeg, (som 9-10-åring), skulle dra, på dresin-sommerferie, (til Rollag osv., hvor min farmor Ågot var fra), på den nedlagte Numedals-banen.

    Uten at jeg veit, hvorfor min farfar, ønsket dette.

    (Jeg hadde aldri hørt om dresin før.

    For å si det sånn).

    Men det også rant ut i sanden, (husker jeg).

    (Hvor mange 9-10-åringer, er det, som drar på dresin-sommerferie aleine, 20-30 mil unna der de bor, (på et sted de aldri har vært før).

    Ikke så veldig mange vel, hvis jeg skulle tippe.

    Hm).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg lurer på om det her er mora mi, (noen måneder før hu døde). Men jeg tørr ikke å si det sikkert

    PS.

    Det at hu er mora mi.

    Det stemmer med, at hu har på seg, en fin/forseggjort kjole.

    Det siste min mor sa til meg, var at hu ville at jeg skulle ta med en bestemt kjole, til Moss sykehus, (hvor hu var pasient).

    Men jeg visste ikke hvilken kjole hu mente.

    Og min lillesøster Pia og onkel Martin, virka helt uinteresserte, i å høre noe, om noen kjole, (som skulle hentes).

    Så det ble ikke noe av, at jeg fant, noen kjole.

    For jeg hadde ikke nøklene, til der mora mi bodde.

    Og det med nøklene, kan kanskje ha vært grunnen til, at Pia og Martin, ikke ville hjelpe meg å hente den kjolen.

    For de ville kanskje ‘snoke’ rundt der, i fred og ro.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Man skulle kanskje tro, at hvis det var noe med en kjole.

    Så ville mora mi ta det, med sin datter, (min lillesøster), Pia.

    Men så ikke.

    Og det var også sånn, at Pia og Axel, plutselig gikk bort fra min mor og meg.

    (Uten å engang si noe).

    Og så dukka det opp en sykepleierske, som begynte å rulle min mor, tilbake til sykehuset.

    Så min mor rakk ikke å forklare noe mer, om den nevnte kjolen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Min mor hadde forresten grått hår, våren 1999.

    (Noen få måneder etter at dette bildet ble tatt).

    For mora mi hadde brystkreft, på den her tida.

    Og hu på bildet har vel ikke fått operert bort puppene.

    Så det er mulig, at mora mi, er hu alvorlige, som står litt lenger bak til venstre på bildet.

    (Noe sånt).

    Eller om det er hu i midten.

    (For hu ligner også litt på min kusine Rahel, (som er min mors niese), må jeg si.

    Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    PS 5.

    Enda mer om dette:

    PS 6.

    Denne artikkelen var fra Akershus Amtstidende, 18. november 1998.

    Jeg var på Rimi butikksjef-seminar, på Storefjell, i oktober 1998, vel.

    (Dette var bare noen få dager etter jeg ble forfremmet til butikksjef).

    Og da ringte min lillesøster Pia meg, og fortalte at vår mor, (som hadde vært tvangsinnlagt på sinnsykehus, i mange år), hadde fått brystkreft.

    Og mindre enn en et år seinere, så var vår mor død.

    Så når jeg tenker på dette, på nytt, i dag.

    Så er det vel muligens hu i PS 4, som er min mor.

    For hu ser ikke så blid ut, (må man vel si).

    Og det kan passe med min mor.

    For denne feiringen, (på bildet), var i begynnelsen av november, i 1998.

    Det vil si, kun noen få uker etter, at min mor fikk vite, at hu hadde fått brystkreft.

    Så da ville hu antagelig ikke være så blid, (hvis jeg skulle tippe).

    Samtidig så var hennes egen 50 års-feiring, (i juni samme år).

    Den var rimelig mislykka.

    (Må man vel si).

    Siden at min søsters venninne Siv, plutselig stakk av, med sin unge sønn Dennis.

    (Mens hun ‘sippet’/klagde over at noen hadde vært rasister/nedlatende, mot hennes halvt asiatiske sønn Dennis, (som også var litt handicapet vel).

    Uten å si hadet.

    Så det ble drama der, (i mors hage i Drøbak), da.

    For å si det sånn).

    Så min mor ville kanskje dra, på denne ‘ekstra-feiringen’, for å glemme litt, at hennes eget hageselskap/verandaselskap/feiring, ble litt mislykka.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

  • Jeg sendte en oppdatering, om min mor, Karen Ribsskog, sin død, til Helsetilsynet







    Gmail – Oppdatering/Fwd: Til Helsetilsynet Østfold







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Oppdatering/Fwd: Til Helsetilsynet Østfold





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, Nov 7, 2010 at 10:30 PM





    To:

    postmottak@helsetilsynet.no


    Cc:

    post.sor-trondelag@politiet.no



    Hei,

    nå har jeg nettopp funnet ut, (via mye slektforskning, på nettet), at mora mi, Karen Ribsskog, var etter Gefion, som lagde Sjælland, (ifølge sagnet fra Edda av Snorre vel), av en bit av Sverige.

    Så at en svensk lege har skrevet dødsattest, det synes jeg var rart.
    Jeg kjenner også ei svensk sykepleierske, ved Radiumhospitalet, hvor mora mi fikk cellegift, som ikke virka, hun fikk grått hår, men mista ikke håret.

    Jeg møtte ei svensk dame utafor Studenten, hvor jeg hadde vært sammen med broren min Axel, mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, i år 2000 var det kanskje, (det var mens jeg drev med opplæring av en som het Jostein vel).

    Det var noen svenske damer, som vel også hadde vært på Studenten, trodde jeg ihvertfall, og de ba meg med hjem på nachspiel, og hun som hadde leiligheten var sykepleierske ved Radiumhospitalet, mener jeg.

    Men det var vel etter at mora mi døde.
    Men men.
    Og Moss tenker jeg også på som den 'svenskeste' byen i Norge.
    Beleiringer av Kristiania/Oslo, fra svenskene har skjedd med base i Moss ofte, har jeg lest på Wikipedia.

    Og 'Mosselukta' er jo kjent.
    Det er vel ikke for ingenting at folk advarer mot Mosselukta, osv.
    Så at min mor, som var etter Gefion, døde på Moss sykehus, som 50-åring, med dødsattest skrevet av en svensk lege.

    Det synes jeg ikke er tillitsvekkende, alt tatt i betraktning.
    Mora mi så også helt jævlig ut, som død, husker jeg, for søstera mi fikk meg til å kjøre ned til Moss Sykehus dagen etter at mora vår døde da.

    Og vi var jo der noen dager før og, men da så mora vår ikke så jævlig ut.
    Så hu ble plutselig 50 år eldre, (eller noe), virka det som.
    Så det var kanskje litt rart, vil jeg si.

    Vi vet at i Japan så har de nesten ikke kreft, mens i Vesten har vi mye kreft.

    Er det bare noe Bilderberger-plott dette med kreften?

    Jeg bare lurer.
    Med hilsen
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/7/16
    Subject: Til Helsetilsynet Østfold
    To: postmottak@helsetilsynet.no
    Cc: post.sondre.buskerud@politiet.no

    Hei,

    jeg viser til brev fra Sykehuset Østfold, fra 7.5.2010, som jeg fikk i posten i dag(!), og ikke før, av en eller annen grunn.
    Med Deres referanse: 10/533.

    Det er angående min mor, som døde på sykehuset i Moss, i 1999.
    Min søster ringte meg, og sa at mora vår hadde havna på sykehuset.
    Hun fikk brystkreft året før, men jeg trodde ikke det skulle gå så fort.

    Men hun fikk behandling på radiumhospitalet, i Oslo.
    Men håret hennes falt ikke av, men det ble grått.
    Så det var ganske noe galt med den behandlingen på Radiumhospitalet?

    Det får være klage 1.
    Klage 2, det er på Sykehuset i Moss.
    Jeg kjørte ned, med min søster Pia og bror Axel.
    Min mor satt i rullestol.

    Vi kjøpte is i kiosken, for mora mi ville gjerne ha is.
    Jeg skjønte hun var dårlig så fikk også litt av en is som jeg hadde kjøpt til meg selv, for hun spurte om det.

    Sjokoladepinne, eller hva det var.
    Men jeg fikk ikke sagt 'hadet', for da kom det ei brysk dame, fra sykehuset, og trilla mora mi tilbake til sykehuset.
    Mora mi prata om en kjole, som hun ville jeg skulle hente.

    (Antagelig for å bli gravlagt i).
    Men det dreit onkel Martin og søstra mi i, etter at hu døde.
    Det var den dagen hu døde.
    Søstra mi ringte, og sa vi måtte dra til sykehuset, for mora mi hadde dødd.

    Så jeg regna med det var vanlig da.
    Jeg vokste opp hos min far, så farmora mi var egentlig nærmere meg enn mora mi, under oppveksten.
    Men jeg tenkte at hu var jo tross alt mora mi.

    Så jeg ringte Irene, butikksjef på Rimi Bjørndal, og sa at hu måtte få noen til å jobbe min vakt.
    Jeg var butikksjef, men hadde av en eller annen grunn kassavakt, den dagen, antagelig pga. at vi hadde sykmeldinger.

    Og de andre assistentene, de likte ikke å sitte i kassa.
    Så hvis vi var mange leder, på Rimi Nylænde, så hendte det at butikksjefen måtte sitte i kassa.
    For sånn som aspirant Hilde, fra Nordstrand, hun likte ikke å sitte i kassa, så det hendte at jeg måtte sette meg i kassa, og la hu styre butikken da.

    Det var bare sånn det blei, for ellers så hadde vi ikke hatt noen i kassa.
    Men det ble jo vanskelig for da kom det selgere, og de ville jo da prate med meg.
    Så da måtte jeg jo be hu Hilde sette seg i kassa.

    Og da ble hu sur da, husker jeg.
    Eller grinete.
    Og det skjønner jeg jo.
    Men det var jo ikke lett for meg heller, når det kom folk som ba om å få prate med meg.

    Men jeg prøvde å ha dette mer i bakhue, etter at jeg så at det gjorde henne grinete, å sitte i kassa når noen spurte etter meg.
    Men det var jo selvfølgelig ikke noen ideell situasjon.

    Det ble bare sånn, siden vi manglet vanlige ansatte som kunne sitte i kassa, noen dager i enkelte ferier, og lignende.
    Hu var sammen med en italiener forresten.
    Så dette kan ha vært noe hevn fra hu Hilde fra Nordstrand og den italienske mafiaen kanskje?

    Hvem vet.
    Siden dette skjedde på en sånn dag, når jeg egentlig skulle ha sittet i kassa, mener jeg.
    Så måtte jeg ringe Irene på Rimi Bjørndal.
    Så fikk hun Toro til å jobbe, i noen timer.

    Men han fikk Stian til å ringe å mase, så det var liksom ikke noe ro over den her dagen.
    Eller verdighet da.
    Før jeg måtte sette meg i kassa da, før Toro dro til Bjørndal, for han hadde vel en vakt der og.

    Noe sånt.
    Toro het egentlig Thor-Arild Ødegaard.
    Nå ble det litt avsporing her kanskje.
    Men mora mi så kanskje ut som om hu var 50 år, da hu var på sykehuset.

    Så så hu ut, som at hu var 150 år kanskje, den dagen hu døde, og jeg og søstra mi kjørte ned for å se på den døde, på sykehuset, som søstra mi ville.
    (Broren min spurte hun vel ikke tror jeg.

    Hva vet jeg).
    Så jeg lurer på om mora mi ble torturert?
    Jeg har funnet ut at hennes (fille-)tante, i Danmark, Unse Heegaard f. Heegaard, var direkte etter folk som Karl den Store, Pippin den Lille, Gorm, Valdemar Seier, Valdemar den Store, Gange-Rolv, og til og med også Odin(!), etter en dame av Nogodrod, Bruno av Sachsen, Sigbjørn Ring, osv.

    Så dette kan også ha vært noe ritual-mord, i den forbindelse, er en annen teori jeg har.
    Siden jeg har masse mystiske frimurere, (min morfar Johannes Ribsskog sin nevø Ola Øyvin(d) Ribsskog), og Johanitterorden, (min fars nye stedatter Christell Humblen sin halvbror på Vestlandet, Bjørn Humblen og hans ekskone Nadine Humblen), i slekta, og det som er.

    For søstra mi, Pia Ribsskog, hu fikk meg sommeren etter at mora mi døde, til å feste bordplata på et rundt bord, hos min bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn.
    Og den midtstanga, som bordplata skulle festes på, den var flekket av noe jeg nå lurer på om var blod.

    Så om min mor døde av å bli spiddet på den bordstanga, som et ritualmord, lurer jeg på nå.
    Min mor fikk bare en gråstein til grav, av søstra mi, som var arbeidsledig, og skulle ordne med det her.

    Jeg hadde alrede tøyet Rimi-strikken litt vel mye vel, ved å ringe hun Irene på Rimi Bjørndal, og be henne ordne det, sånn at jeg fikk fri, for jeg måtte på sykehuset, siden mora mi døde.

    Så jeg lot søstra mi ordne med begravelsen av mora mi, ellers så hadde kanskje Rimi begynt å klage.

    Hvis jeg hadde spurt om fri fra jobben som butikksjef på Rimi Nylænde til det.
    Søstra mi ordna sånn at mora mi ble kremert, og ikke fikk ordentlig grav.
    Søstra mi skulle liksom forklare veien til Moss krematorium, da jeg og hu og halvbroren vår Axel, skulle dit.

    Men søstra mi forklarte ikke veien til krematoriumet.
    Enda hu sa at onkelen vår Martin hadde forklart henne veien, så hun kunne gi meg direksjon dit.
    Så vi ble kjørende rundt i Moss-distriktet i nesten en time vel.

    Før vi havnet tilbake i sentrum, og en taxi, kjørte foran oss.
    Og de skulle ikke ha betalt engang.
    Så det var bra av Moss taxi.
    Men her ser man at det nok var urent trav, fra søstra mi og onkelen min.

    De som satt i værelse ved siden av resepsjonen, på den avdelingen på Moss sykehus, der mora mi døde.
    De damene, de kvakk til, alle som en, som skremte høns vel, når jeg og søstra mi dukka opp der, den dagen mora mi døde.

    (Eller det må ha vært dagen etter, for søstra mi ringte kvelden før, og sa at mora mi var død).
    Så jeg tror at mora mi ble torturert til døde.
    Og det vil jeg gjerne anmelde.

    Så jeg sender en kopi av denne e-posten, til Politiet i Drammen, som bruker, siden jeg er fra Drammensområdet opprinnelig.
    Så jeg ønsker at gjerningspersonene blir tiltalt og straffet.

    Så jeg får ta dette med politiet i Drammen, fra nå av, tenker jeg er smartest.
    Men da har jeg ihvertfall oppdatert dere i Østfold og.
    Siden jeg startet en sånn prosess, hos dere, med å klage på det som skjedde, da mora mi døde, på Moss Sykehus, i 1999.

    Håper dette er i orden!
    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Jeg sendte en anmeldelse til Politiet i Drammen, angående om jeg lurer på om mora mi ble torturert, da hun døde på Moss sykehus, i 1999







    Gmail – Til Helsetilsynet Østfold







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Til Helsetilsynet Østfold





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Fri, Jul 16, 2010 at 7:08 PM





    To:

    postmottak@helsetilsynet.no


    Cc:

    post.sondre.buskerud@politiet.no



    Hei,

    jeg viser til brev fra Sykehuset Østfold, fra 7.5.2010, som jeg fikk i posten i dag(!), og ikke før, av en eller annen grunn.
    Med Deres referanse: 10/533.

    Det er angående min mor, som døde på sykehuset i Moss, i 1999.
    Min søster ringte meg, og sa at mora vår hadde havna på sykehuset.
    Hun fikk brystkreft året før, men jeg trodde ikke det skulle gå så fort.

    Men hun fikk behandling på radiumhospitalet, i Oslo.
    Men håret hennes falt ikke av, men det ble grått.
    Så det var ganske noe galt med den behandlingen på Radiumhospitalet?

    Det får være klage 1.
    Klage 2, det er på Sykehuset i Moss.
    Jeg kjørte ned, med min søster Pia og bror Axel.
    Min mor satt i rullestol.

    Vi kjøpte is i kiosken, for mora mi ville gjerne ha is.
    Jeg skjønte hun var dårlig så fikk også litt av en is som jeg hadde kjøpt til meg selv, for hun spurte om det.

    Sjokoladepinne, eller hva det var.
    Men jeg fikk ikke sagt 'hadet', for da kom det ei brysk dame, fra sykehuset, og trilla mora mi tilbake til sykehuset.
    Mora mi prata om en kjole, som hun ville jeg skulle hente.

    (Antagelig for å bli gravlagt i).
    Men det dreit onkel Martin og søstra mi i, etter at hu døde.
    Det var den dagen hu døde.
    Søstra mi ringte, og sa vi måtte dra til sykehuset, for mora mi hadde dødd.

    Så jeg regna med det var vanlig da.
    Jeg vokste opp hos min far, så farmora mi var egentlig nærmere meg enn mora mi, under oppveksten.
    Men jeg tenkte at hu var jo tross alt mora mi.

    Så jeg ringte Irene, butikksjef på Rimi Bjørndal, og sa at hu måtte få noen til å jobbe min vakt.
    Jeg var butikksjef, men hadde av en eller annen grunn kassavakt, den dagen, antagelig pga. at vi hadde sykmeldinger.

    Og de andre assistentene, de likte ikke å sitte i kassa.
    Så hvis vi var mange leder, på Rimi Nylænde, så hendte det at butikksjefen måtte sitte i kassa.
    For sånn som aspirant Hilde, fra Nordstrand, hun likte ikke å sitte i kassa, så det hendte at jeg måtte sette meg i kassa, og la hu styre butikken da.

    Det var bare sånn det blei, for ellers så hadde vi ikke hatt noen i kassa.
    Men det ble jo vanskelig for da kom det selgere, og de ville jo da prate med meg.
    Så da måtte jeg jo be hu Hilde sette seg i kassa.

    Og da ble hu sur da, husker jeg.
    Eller grinete.
    Og det skjønner jeg jo.
    Men det var jo ikke lett for meg heller, når det kom folk som ba om å få prate med meg.

    Men jeg prøvde å ha dette mer i bakhue, etter at jeg så at det gjorde henne grinete, å sitte i kassa når noen spurte etter meg.
    Men det var jo selvfølgelig ikke noen ideell situasjon.

    Det ble bare sånn, siden vi manglet vanlige ansatte som kunne sitte i kassa, noen dager i enkelte ferier, og lignende.
    Hu var sammen med en italiener forresten.
    Så dette kan ha vært noe hevn fra hu Hilde fra Nordstrand og den italienske mafiaen kanskje?

    Hvem vet.
    Siden dette skjedde på en sånn dag, når jeg egentlig skulle ha sittet i kassa, mener jeg.
    Så måtte jeg ringe Irene på Rimi Bjørndal.
    Så fikk hun Toro til å jobbe, i noen timer.

    Men han fikk Stian til å ringe å mase, så det var liksom ikke noe ro over den her dagen.
    Eller verdighet da.
    Før jeg måtte sette meg i kassa da, før Toro dro til Bjørndal, for han hadde vel en vakt der og.

    Noe sånt.
    Toro het egentlig Thor-Arild Ødegaard.
    Nå ble det litt avsporing her kanskje.
    Men mora mi så kanskje ut som om hu var 50 år, da hu var på sykehuset.

    Så så hu ut, som at hu var 150 år kanskje, den dagen hu døde, og jeg og søstra mi kjørte ned for å se på den døde, på sykehuset, som søstra mi ville.
    (Broren min spurte hun vel ikke tror jeg.

    Hva vet jeg).
    Så jeg lurer på om mora mi ble torturert?
    Jeg har funnet ut at hennes (fille-)tante, i Danmark, Unse Heegaard f. Heegaard, var direkte etter folk som Karl den Store, Pippin den Lille, Gorm, Valdemar Seier, Valdemar den Store, Gange-Rolv, og til og med også Odin(!), etter en dame av Nogodrod, Bruno av Sachsen, Sigbjørn Ring, osv.

    Så dette kan også ha vært noe ritual-mord, i den forbindelse, er en annen teori jeg har.
    Siden jeg har masse mystiske frimurere, (min morfar Johannes Ribsskog sin nevø Ola Øyvin(d) Ribsskog), og Johanitterorden, (min fars nye stedatter Christell Humblen sin halvbror på Vestlandet, Bjørn Humblen og hans ekskone Nadine Humblen), i slekta, og det som er.

    For søstra mi, Pia Ribsskog, hu fikk meg sommeren etter at mora mi døde, til å feste bordplata på et rundt bord, hos min bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn.
    Og den midtstanga, som bordplata skulle festes på, den var flekket av noe jeg nå lurer på om var blod.

    Så om min mor døde av å bli spiddet på den bordstanga, som et ritualmord, lurer jeg på nå.
    Min mor fikk bare en gråstein til grav, av søstra mi, som var arbeidsledig, og skulle ordne med det her.

    Jeg hadde alrede tøyet Rimi-strikken litt vel mye vel, ved å ringe hun Irene på Rimi Bjørndal, og be henne ordne det, sånn at jeg fikk fri, for jeg måtte på sykehuset, siden mora mi døde.

    Så jeg lot søstra mi ordne med begravelsen av mora mi, ellers så hadde kanskje Rimi begynt å klage.

    Hvis jeg hadde spurt om fri fra jobben som butikksjef på Rimi Nylænde til det.
    Søstra mi ordna sånn at mora mi ble kremert, og ikke fikk ordentlig grav.
    Søstra mi skulle liksom forklare veien til Moss krematorium, da jeg og hu og halvbroren vår Axel, skulle dit.

    Men søstra mi forklarte ikke veien til krematoriumet.
    Enda hu sa at onkelen vår Martin hadde forklart henne veien, så hun kunne gi meg direksjon dit.
    Så vi ble kjørende rundt i Moss-distriktet i nesten en time vel.

    Før vi havnet tilbake i sentrum, og en taxi, kjørte foran oss.
    Og de skulle ikke ha betalt engang.
    Så det var bra av Moss taxi.
    Men her ser man at det nok var urent trav, fra søstra mi og onkelen min.

    De som satt i værelse ved siden av resepsjonen, på den avdelingen på Moss sykehus, der mora mi døde.
    De damene, de kvakk til, alle som en, som skremte høns vel, når jeg og søstra mi dukka opp der, den dagen mora mi døde.

    (Eller det må ha vært dagen etter, for søstra mi ringte kvelden før, og sa at mora mi var død).
    Så jeg tror at mora mi ble torturert til døde.
    Og det vil jeg gjerne anmelde.

    Så jeg sender en kopi av denne e-posten, til Politiet i Drammen, som bruker, siden jeg er fra Drammensområdet opprinnelig.
    Så jeg ønsker at gjerningspersonene blir tiltalt og straffet.

    Så jeg får ta dette med politiet i Drammen, fra nå av, tenker jeg er smartest.
    Men da har jeg ihvertfall oppdatert dere i Østfold og.
    Siden jeg startet en sånn prosess, hos dere, med å klage på det som skjedde, da mora mi døde, på Moss Sykehus, i 1999.

    Håper dette er i orden!
    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Jeg sendte en klage på Sykehuset Østfold, til Helsetilsynet i Østfold, angående at jeg tror at mora mi må ha blitt drept av Johanitterordenen, e.l.







    Gmail – Klage på Sykehuset Østfold







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Klage på Sykehuset Østfold





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, May 17, 2010 at 8:57 PM





    To:

    helsetilsynet@fmos.no


    Cc:

    post.sondre.buskerud@politiet.no



    Hei,

    jeg fikk et brev fra Sykehuset Østfold, idag, hvor de skriver at de ikke vil endre dødsattesten for min mor, som døde i 1999.
    Men nå er det ikke så viktig for meg, om de endrer dødsattesten, eller ikke.

    Det jeg ønsker, er at de skal undersøke hva som har foregått, (og gjerne bringe politiet inn i dette).
    Fordi, da jeg så mora mi, dagen etter hu døde, på Moss Sykehus, så så det ut for meg, som om hu hadde blitt torturert, hu var helt forvridd og jævlig i trynet, og så ut som om hu var 150 år kanskje.

    Søstra mi ba meg noen måneder etterpå å feste bordplata på et rundt bord, hos min mormor Ingeborg, i Nevlunghavn, som jeg lurer på om var i Johanitterordenen.
    Kan disse ha straffet mora mi, som satt i rullestol, og 'inpaled' henne?

    For jeg mener at det var noe som nok må ha vært blod, på det bordet. på den midtstanga, som jeg skulle feste plata på.
    Hvordan hadde min 85 år gamle mormor klart å ødelegge et bord, hva foregikk i eldreboligen i Nevlunghavn?

    Derfor ønsker jeg at dette skal etterforskes.
    Jeg blåser egentlig i hva dødsattesten sier, jeg vil at de ansvarlige skal straffes, for her på hele sykehuset ha vært med på dette.

    Jeg husker at damene som jobber der var som skremte høns, dagen etter at mora mi døde.
    Og det tok også veldig lang for de, å hente mora vår, og da så hu helt fæl ut i trynet og munnen var formet som en sirkel, som om hu hadde dødd en veldig vond død.

    Hu virka ikke som om hu var døden nær, 3-4 dager tildigere, da vi var og besøkte henne.
    Johanitterordenen kalles jo også Hospitalordenen, altså Sykehusordenen, så de kan nok ha vært straffere og dommere og torturister her, mistenker jeg.

    Jeg vet at min fars stedatter, Christell Humblen, sin halvbror Bjørn Humblen, fra Vestlandet, og hans ekskone Nadine Humblen, er/var i den norske Johanitterordenen.
    Men min mormor var fra Danmark, og adelig, sa hun, (i en difus Gjedde-familie, som jeg kun klarte å spore til min tipptippoldefar, Anders Christensen Gjedde, som Thisted museum skrev var en 'bondesøn', så jeg tror ikke min mormor var fra den kjente Gjedde-familien, som i Ove Gjedde og Tybring-Gjedde, men at hun kun fremstilte det sånn).

    Så jeg lurer på om min momor kan ha vært i f.eks. den danske Johanitterordenen.
    For hun var litt sånn morsom når hun fortalte om hvordan det danske flagget fikk navnet sitt, Danebrog, det falt ned fra himmelen, sier sagnet.

    Men det var under en krig, borte i Estland, eller noe, sa min mormor, og Danebrog er jo egentlig Johanitterorden-flagget.
    Så danskene og Johanitterordenen kriga sammen borte i de baltiske landene da.

    Så dette her var nok noe tortur av mora mi, vil jeg gjette på.
    Min mormor Ingeborg Ribsskog og min tante Ellen Savoldelli, smilte også under kremasjonen hennes, husker jeg, da jeg pratet til de om pianostykkene under kremasjonen osv.

    Og det var også antroposofer fra Moss tilstede der, min tante Ellen er jo antroposof, etter Rudolf Steiner.
    Så jeg mistenker urent trav her, så jeg ber dere undersøke hva som har skjedd.

    Jeg sender også kopi av denne e-posten til politiet i Drammen, som en anmeldelse, og ønsker gjerningsmennene tiltalt og straffet.
    Håper dette er iorden!
    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Jeg sendte en e-post til Sykehuset i Østfold, angående min mors død på Moss sykehus, i 1999







    Google Mail – Dødsattest for min mor Karen Ribsskog







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Dødsattest for min mor Karen Ribsskog





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, Mar 15, 2010 at 11:51 PM





    To:

    postmottak@so-hf.no



    Hei,

    er det mulig å få en dødsattest, for min mor, Karen Ribsskog, som døde på Moss sykehus, høsten 1999?
    En lege i Helgeroa, (Dr. Næss), trodde visst at hun tok selvmord.

    Men jeg fikk opplyst at det var brystkreft, som ble oppdaget i 1998, året før hun døde, og hun gikk jo og fikk behandling, på radiumhospitalet i Oslo, var det vel.

    Så sånn var det.

    For min onkel, Martin Ribsskog, fikk meg til å gå til han legen i Helgeroa, da jeg var på flukt fra noe de kaller 'mafian', i Oslo, (enda jeg aldri har vært kriminell, jeg var bare butikksjef i Rimi).
    Og han legen var min mormors fastlege.
    Så skulle de ha det til at jeg var paranoid da, og skrev i min journal, at min mor tok selvmord, (eller legen skrev noe sånt som dødsårsak suicid(?)).

    Så jeg skulle gjerne ville hatt en dødsattest.

    Jeg synes også at mora mi så så fæl ut.
    Vi tre barna hennes hadde jo vært å besøkt henne, to-tre dager før hun døde.
    Men da så hun ikke så ille ut.

    Men søstra mi ville at vi skulle kjøre ned til Moss sykehus, den dagen etter at hun døde.
    Og da så hu helt fæl ut, som om hun var blitt torturert, og hu så ut som at hu hadde blitt hundre år eldre, på noen få dager.

    Jeg har også ringt Moss sykehus om dødsattest, for et par år siden, men ikke fått noe svar.
    Personalet der, så ut som skremte høns, vil jeg si, da jeg og søstra mi dukka opp på Moss sykehus, dagen etter at mora mi døde.

    Så jeg tror det var noe galt rundt min mors død, vil jeg si.
    Søstra mi kjøpte bare en gråstein til gravstein og, og hu kremerte bare mora vår, så ble ikke gravlagt.
    Så morskjærligheten til søstra mi var kanskje ikke så stor.

    Søstra mi ordna med begravelsen siden jeg var travel Rimi-butikksjef.
    Håper det er mulig å ordne dette!
    Mvh.

    Erik Ribsskog