PS.
Her er vedlegget:

PS 2.
Her er e-brevet fra the Home Office:


PS.
Her er vedlegget:

PS 2.
Her er e-brevet fra the Home Office:



PS.
Jeg synes det ser ut som, at Runar har operert armen.
Hm.
Runar har visst vært litt sykemeldt, fra sin tannlege-praksis.
(Selv om han muligens har blitt pensjonist nå).
Min fars nest yngste bror Håkon (eller Haakon som han kaller seg nå).
Han har også operert armen (husker jeg).
Men det var på grunn av en bilulykke (på første halvdel av 80-tallet).
Da Håkon kræsja min fars bil, på Mosseveien (på vei til Son, for å jobbe med å bygge huset til Runar).
Sånn at både min far og Håkon havna på sykehus (i Moss).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog

PS.
Her var det mange temaer som Tommen tok opp.
Jeg kan ta det med min mors sykdomshistorie.
Hu var på sinnsykehus, på andre halvdel av 80-tallet, (visstnok tvangsinnlagt av min lillesøster Pia, som fyller 50 første juledag, men som da bare var en liten ‘fjortiss-jente’, så hvordan dette egentlig kan ha gått an, det kan man kanskje lure på, for å si det sånn).
Men der var hu ikke i tvangstrøye, (såvidt meg bekjent).
(Vi var innom der på vei til min mormor sitt 70 års-lag, (i Stavern), sommeren 1987.
Og min mor var også i Tønsbergs Blad, mens hu var der.
Da var hu med på et malerkurs, sammen med en som muligens ligna litt på Ingvar Ambjørnsen, må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og når min mor døde så var hu heller ikke da i tvangstrøye.
Men hu fikk brystkreft.
Jeg var på Rimi-butikksjef-seminar, på Storefjell, høsten 1998.
Og så fikk jeg en telefon, fra min lillesøster Pia.
Og hu fortalte at min mor hadde fått brystkreft, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Og cirka et år etter at min mor fikk diagnosen brystkreft.
Så døde hu, på Moss sykehus.
Det var vel hennes lillebror Martin, som hadde funnet henne.
Hu hadde vært hjemme, i sin Drøbak-leilighet, uten å være i stand til å ta vare på seg selv, (på grunn av svakhet/tæring), var det vel.
(Selv om min mor leide et slags anneks, (et lite hus, som lå i/ved hagen til et større hus), av noen naboer.
Jeg kjørte min mor til visningen, (i 1996, var det vel).
Så hvordan det kunne ha seg, at disse naboene ikke merket dette.
(At min mor var så syk, at hu ikke klarte å komme seg opp av senga.
Eller hvordan det egentlig var).
Det kan man kanskje lure på.
Men det var kanskje sånn, at naboen/husvertinnen ringte Martin.
Noe sånt).
Og så har Martin fått min mor innlagt på Moss sykehus, da.
(For å si det sånn).
Og Pia ringte meg, og sa at min mor muligens ikke hadde lang tid igjen.
Og så dro vi, (en søndag vel), og besøkte henne, (på Moss sykehus).
(Jeg kjørte, og mine yngre søsken Axel og Pia satt på.
Og muligens Pia sin mulatt-sønn Daniel, (som da bare var 4-5 år gammel)).
Og noen dager seinere, så var min mor død.
Pia, (var det vel), ville at vi skulle gå en tur, med min mor, i rullestol.
Og det var kanskje ikke så lurt.
Og min mor ville også at vi skulle kjøpe iskrem, (i kiosken).
(En sykepleierske kom plutselig for å hente min mor, (mens vi gikk tur, på sykehus-området).
Så jeg fikk ikke sagt ordentlig hadet.
Og når sykepleiersken gikk mot oss, så forsvant Axel og Pia bort fra min mor.
Så de fikk ihvertfall ikke sagt hadet.
For å si det sånn).
Og så døde visst min mor i en stol, (muligens den nevnte rullestolen), en kveld, på rommet sitt, (på Moss sykehus), da.
Men Pia insisterte på at vi skulle se liket.
(Så jeg kjørte ned til Moss enda en gang.
Selv om jeg jobba som butikksjef på Rimi Nylænde på den tida.
Med en fersk assistent, (Stian Eriksen), så dette var lettere sagt enn gjort.
Blant annet så var det sånn, at like etter at Pia og jeg hadde vært på sykehuset.
Så ringte min assistent Stian Eriksen, og fortalte, at jeg måtte forte meg tilbake igjen til Oslo/Lambertseter.
For Thor Arild Ødegaard, (som jeg/vi hadde fått låne, av butikksjef Irene Ottensen, fra Rimi Bjørndal).
Han måtte forte seg tilbake igjen til Rimi Bjørndal.
Av en eller grunn).
Og da så min mor mye eldre ut, (og som at hu hadde lidd/hatt en hard død), husker jeg.
Jeg har nesten lurt litt på, om det kan ha vært liket til min oldemors søster Astrid Dørumsgaard, som Pia og jeg fikk se.
(For det liket så mye eldre ut.
Enn min mor, noen dager før.
Tørr jeg nesten å påstå).
Og at sykepleierskene har tullet, (på en eller annen måte), da.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Mer om det nevnte malerkurset, (som min mor var på, som tvangsinnlagt):

PS 5.
Dette er fra papirene som Moss sykehus sendte meg i 2010, (hu blondina på bildet er forresten min tremenning ‘Burger-Anita’ fra Lørenskog, (og ikke min mor), det må snakk om en slags bug, (mer eller mindre), fra MyHeritage, må man vel si):

PS 6.
Her kan man se at min mor bodde i Holterveien 8, (i Drøbak), da hu døde:

PS 7.
Min mor averterte etter leilighet i Follo, (hu ville muligens bort fra Vestfold), i 1996, (fra Akershus Amtstidende 19. september 1996):

PS 8.
Det var forresten sånn, at min mor ikke fortalte meg noe, om hvorfor hu ville flytte til Drøbak/Follo, (hvor hu ikke var fra).
Hu spurte om jeg kunne kjøre henne, på visning.
Og jeg sa at det var greit.
(Dette var muligens en søndag, (høsten 1996).
Noe sånt).
Men jeg hadde vel aldri vært i Drøbak før, (jeg hadde ihvertfall ikke kjørt dit).
(Og jeg måtte vel stoppe, for å se på noen kart osv., (på noen rasteplasser), på veien.
Hu mente visst at jeg skulle kunne veien dit utenat.
Men jeg hadde jo aldri vært i Drøbak før.
(Annet enn når jeg var med onkel Runar og dem, (som bodde i Vestby og Son), på ferie-besøk, på 80-tallet.
Da pleide Runar å dra, fra Strømm til Follo, ved å ta ferjene, som går fra Svelvik til Hurum og så fra Hurum til Drøbak, vel.
Noe sånt.
Men vi stoppa aldri i Drøbak.
Sånn som jeg husker det).
Og fra min ekstrajobb, som budbil-sjåfør, for Chinatown Expressen Eiksmarka, (noe jeg jobba som fra januar/februar 1996 til april/mai 1996).
Så var jeg vel vant til å gjøre det sånn, (og stoppe, for å se på kartet, nå og da).
Noe sånt).
Så hvorfor min mor absolutt skulle bo i Drøbak.
Det kan man kanskje lure på.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det kan virke som at min mor fikk nok av Holterveien, etter å ha bodd der i et par år, men dette kan ikke jeg huske å ha hørt noe om, (fra Akershus Amtstidende 2. april 1998):

PS 10.
Jeg tror forresten at Holterveien 8 må være feil, (hu bodde litt lenger unna senteret, sånn som jeg husker det):

PS 11.
Det var jo sånn, på den tida som min mor døde.
Og som jeg forklarte om, i PS 3, så var det noen ganger vanskelig å komme fra.
Og derfor ble min lillesøster Pia og jeg enige om, at hu skulle styre med begravelsen/boet osv., etter min mor.
For Pia var arbeidsledig, (på den tida).
Og jeg var mye opptatt med jobb, da.
(For å si det sånn).
Så Pia husker nok mer om, nøyaktig hvilket hus i Holterveien, som min mor bodde i, da hu døde.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Nå var det jo sånn, at både min far og onkel Håkon, måtte på sykehuset, (Moss sykehus), da Håkon kjørte ut.
(Jeg vet ikke hvorfor det var Håkon som kjørte.
For det var min fars bil, (og min far var med).
For å si det sånn).
De skulle kjøre til Son, for å jobbe med husbyggings-arbeid, på huset til sin yngre bror Runar, (et arbeid, som de dreiv med, i et par års tid, på begynnelsen/midten, av 80-tallet).
Og det står i annonsen, at føreren var uskadd.
Men Håkon fikk jo ødelagt armen.
Og det står ikke noe om, noe passasjer, i artikkelen overfor.
Og hvis de hadde kjørt ut, ved Oppegård.
Så hadde kanskje sykebilen, kjørt dem, til Ullevål sykehus, (eller noe lignende).
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var vel også sånn, at Håkon sovna ved rattet.
Og ikke kjørte ut, fordi at det var glatt, (som i ulykken i avis-artikkelen overfor).
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg mener også, at det var sånn.
At onkel Håkon og min far, kjørte ut, på morgenkvisten, (og ikke om ettermiddagen).
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det var også sånn.
At onkel Runar vel henta min far, på sykehuset, (i Moss).
(I sin oransje Mercedes, (som han kjøpte på 70-tallet).
Eller om det var i hans blå Geländewagen, (også kalt ‘børs-traktor’).
Som han kjøpte, vinteren 1980, vel.
Noe sånt).
Og så kjørte Runar min far, til min farmor og farfar, på Roksvollshøgda/Sand, (hvor jeg også var, for jeg pleide å gå dit, etter skolen, for å spise middag osv.).
Og så kjørte Runar, min far og jeg, til butikken på Sand, (noen hundre meter unna).
(Noe sånt).
Og så kjøpte jeg svisker, lakris og øl, til min far, som hadde forstoppelse, (men som ellers kom greit fra ulykken).
Og onkel Runar måtte hjelpe meg, med å få med ølen, (til min far), ut av butikken.
(Siden at jeg bare var 10-11-12 år, på den tida.
For å si det sånn).
Og så sier min far, borte på Roksvollshøgda.
(Muligens etter at Runar har dratt, (tilbake til Vestby/Pepperstad).
Men mens min farfar Øivind var der.
Onkel Håkon lå fortsatt på sykehuset vel, med brukket arm, osv.).
At om jeg kunne dratt, til Mosseveien, og så knust glasset, foran speedometeret.
Og så skrudd tilbake kilometer-telleren, (på min fars amerikanske stasjonsvogn), noen tusen kilometer.
(Noe sånt).
Men jeg var ikke kjent, langs Mosseveien.
Det var vel over ti mil dit, (det var vel sju-åtte mil bare til Oslo).
(Så det ble litt langt å sykle.
For å si det sånn).
Og jeg hadde aldri skrudd, på sånne kilometer-tellere før.
For det var noe, med forsikringa, (forklarte min far).
Min far hadde nok ikke regna med, at han kom til å kjøre, tur-retur Son, (fra Berger), fem dager i uka.
(Noe som var femten mil hver vei.
Eller noe i den duren).
Så derfor hadde min far brukt bilen, mye mer, enn forsikringa dekte.
Så det kan ha vært sånn, at det var min far, som kjørte bilen.
Men at de lot som at det var onkel Håkon, (som også satt i bilen), på grunn av noe med forsikringa.
For da jeg kom bort til Roksvollshøgda, (etter skolen), på ulykkesdagen.
Så sa min farmor Ågot, at min far, (og onkel Håkon), hadde vært i en bilulykke og at de lå på sykehuset.
Og så ringte jeg sykehuset.
(Moss sykehus).
Og ba om å få prate med min far, (Arne Mogan Olsen).
Og jeg fikk da prate med onkel Håkon, (husker jeg).
Og han forklarte, at de ikke så forskjell på dem der.
(For å si det sånn).
Men det kan kanskje ha vært sånn, at de tulla, med sykehus-folka.
For å late som, at det var Håkon som kjørte bilen, på grunn av noe med forsikringa.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Dette med, at min far ville, (muligens mens han drakk øl), at jeg, (som 10-11-12-åring), skulle dra, til Mosseveien, for å skru tilbake kilometer-telleren, på vraket, av hans amerikanske stasjonsvogn.
(Noe som rant ut i sanden.
For å si det sånn).
Det minna om noe min farfar Øivind sa til meg, (i den samme stua, på Roksvollshøgda), noen måneder/år tidligere.
Nemlig at jeg, (som 9-10-åring), skulle dra, på dresin-sommerferie, (til Rollag osv., hvor min farmor Ågot var fra), på den nedlagte Numedals-banen.
Uten at jeg veit, hvorfor min farfar, ønsket dette.
(Jeg hadde aldri hørt om dresin før.
For å si det sånn).
Men det også rant ut i sanden, (husker jeg).
(Hvor mange 9-10-åringer, er det, som drar på dresin-sommerferie aleine, 20-30 mil unna der de bor, (på et sted de aldri har vært før).
Ikke så veldig mange vel, hvis jeg skulle tippe.
Hm).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Det at hu er mora mi.
Det stemmer med, at hu har på seg, en fin/forseggjort kjole.
Det siste min mor sa til meg, var at hu ville at jeg skulle ta med en bestemt kjole, til Moss sykehus, (hvor hu var pasient).
Men jeg visste ikke hvilken kjole hu mente.
Og min lillesøster Pia og onkel Martin, virka helt uinteresserte, i å høre noe, om noen kjole, (som skulle hentes).
Så det ble ikke noe av, at jeg fant, noen kjole.
For jeg hadde ikke nøklene, til der mora mi bodde.
Og det med nøklene, kan kanskje ha vært grunnen til, at Pia og Martin, ikke ville hjelpe meg å hente den kjolen.
For de ville kanskje ‘snoke’ rundt der, i fred og ro.
(Hva vet jeg).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Man skulle kanskje tro, at hvis det var noe med en kjole.
Så ville mora mi ta det, med sin datter, (min lillesøster), Pia.
Men så ikke.
Og det var også sånn, at Pia og Axel, plutselig gikk bort fra min mor og meg.
(Uten å engang si noe).
Og så dukka det opp en sykepleierske, som begynte å rulle min mor, tilbake til sykehuset.
Så min mor rakk ikke å forklare noe mer, om den nevnte kjolen.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Min mor hadde forresten grått hår, våren 1999.
(Noen få måneder etter at dette bildet ble tatt).
For mora mi hadde brystkreft, på den her tida.
Og hu på bildet har vel ikke fått operert bort puppene.
Så det er mulig, at mora mi, er hu alvorlige, som står litt lenger bak til venstre på bildet.
(Noe sånt).
Eller om det er hu i midten.
(For hu ligner også litt på min kusine Rahel, (som er min mors niese), må jeg si.
Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
Enda mer om dette:
PS 6.
Denne artikkelen var fra Akershus Amtstidende, 18. november 1998.
Jeg var på Rimi butikksjef-seminar, på Storefjell, i oktober 1998, vel.
(Dette var bare noen få dager etter jeg ble forfremmet til butikksjef).
Og da ringte min lillesøster Pia meg, og fortalte at vår mor, (som hadde vært tvangsinnlagt på sinnsykehus, i mange år), hadde fått brystkreft.
Og mindre enn en et år seinere, så var vår mor død.
Så når jeg tenker på dette, på nytt, i dag.
Så er det vel muligens hu i PS 4, som er min mor.
For hu ser ikke så blid ut, (må man vel si).
Og det kan passe med min mor.
For denne feiringen, (på bildet), var i begynnelsen av november, i 1998.
Det vil si, kun noen få uker etter, at min mor fikk vite, at hu hadde fått brystkreft.
Så da ville hu antagelig ikke være så blid, (hvis jeg skulle tippe).
Samtidig så var hennes egen 50 års-feiring, (i juni samme år).
Den var rimelig mislykka.
(Må man vel si).
Siden at min søsters venninne Siv, plutselig stakk av, med sin unge sønn Dennis.
(Mens hun ‘sippet’/klagde over at noen hadde vært rasister/nedlatende, mot hennes halvt asiatiske sønn Dennis, (som også var litt handicapet vel).
Uten å si hadet.
Så det ble drama der, (i mors hage i Drøbak), da.
For å si det sånn).
Så min mor ville kanskje dra, på denne ‘ekstra-feiringen’, for å glemme litt, at hennes eget hageselskap/verandaselskap/feiring, ble litt mislykka.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Oppdatering/Fwd: Til Helsetilsynet Østfold
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sun, Nov 7, 2010 at 10:30 PM | |
|
To: postmottak@helsetilsynet.no Cc: post.sor-trondelag@politiet.no | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Til Helsetilsynet Østfold
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, Jul 16, 2010 at 7:08 PM | |
|
To: postmottak@helsetilsynet.no Cc: post.sondre.buskerud@politiet.no | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Klage på Sykehuset Østfold
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, May 17, 2010 at 8:57 PM | |
|
To: helsetilsynet@fmos.no Cc: post.sondre.buskerud@politiet.no | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Dødsattest for min mor Karen Ribsskog
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, Mar 15, 2010 at 11:51 PM | |
|
To: postmottak@so-hf.no | ||
| ||