Stikkord: Muhammed (fra University of Sunderland)
-
Min Bok 6 – Kapittel 30: Enda mer om festen i vår leilighet
Etterhvert, så begynte Iwo og jeg, (var det vel), å krangle om vi burde gå inn i lounge-en, hvor Federica og Rosario hadde cirka 50 gjester, (hvis ikke enda flere), da.
Men Iwo ville ikke dette, da.
(Av en eller annen grunn, som jeg ikke fikk med meg, hvis jeg skal være ærlig.
Jeg hadde vel drukket en del, kanskje.
Noe sånt).
Men jeg mente det, at siden denne festen liksom var i ‘vår’ leilighet, da.
Så burde vi også liksom vise trynene våre, i lounge-en, (hvor alle menneskene var), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Federica, (må det vel ha vært), introduserte meg, for sin venninne Claire, (husker jeg), som var en vever, (er vel det riktige ordet), ung studinne, fra Paris, (med halvlangt mørkt, krøllete hår, vel).
(Noe sånt).
Og henne vekslet jeg såvidt noen ord med da, (på engelsk), husker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Rosario og Federica, de hadde vært på kontinentet, (tror jeg).
Ihvertfall så hadde Rosario noe Ballantine’s-whiskey der, (på kjøkkenet vårt), husker jeg.
(Som hu vel forklarte om, at hu hadde kjøpt, på en eller annen tax-free-butikk, da.
Noe sånt).
Og Rosario, hu lurte på om jeg ville ha whiskey og cola da, (husker jeg).
Noe jeg sa ja til, da.
(Selv om jeg vel hadde mer vodka osv., inne på rommet mitt, (eller om den vodka-flaska mi kan ha stått inne på rommet til Iwo, på den her tida).
Men det ville vel kanskje vært uhøflig å si nei, tenkte vel jeg, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, så kom jeg i prat, med ei ganske høy tysk blondinne, (som stod og hang i kjøkkenet vårt, sammen med en gjeng med tyskere vel), husker jeg.
Hu blondinna, hu spurte meg om hvordan Norge var da, (eller noe lignende).
Og jeg sa at det var fint med nordlyset, om vinteren, osv.
Og jeg spurte hu dama, om hu ville være med inn på rommet mitt, for å se på et bilde av nordlyset, som en eller annen kar på irc, hadde sendt meg, noen uker tidligere vel, (av en eller annen grunn).
(Noe sånt).
Og det ville hu tyske blondinna da, (som vel var noen og tjue år gammel).
Og etter at jeg hadde visst henne noen bilder, av noe grønt nordlys, på den LCD-skjermen, som jeg hadde kjøpt til den stasjonære PC-en min, den første uka, (var det vel), som jeg var, i Sunderland.
Så kyssa jeg ihvertfall en gang, (husker jeg), med hu tyske dama, da.
(Inne på rommet mitt der, da.
Mens vi stod, på gulvet, like ved skrivebordet mitt, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og når hu tyske dama, og jeg, skulle gå inn, på rommet mitt.
Så måtte vi tråkke over masse bein, (husker jeg).
For i gangen vår, (fra cirka ved lounge-en og vel forbi rommet mitt).
Så satt det masse tenåringer, (var de vel), som vel må ha vært britiske, (tror jeg).
Og de satt liksom med ryggen inntil en vegg da, og så med føttene mot den andre veggen, da.
(Av en eller annen grunn).
Så det var jo nesten som å være med i en slags hinderløp-konkurranse, (eller noe lignende), når jeg skulle inn på rommet mitt, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var jo en slags ‘data-guru’, den tida som jeg bodde, på the Forge.
(Ihvertfall for de fleste utvekslingsstudentene i blokk 3, (og Leyla), da).
Så folk, (spesielt Dörte), spurte meg ‘hele tida’, om å fikse et eller annet data-problem, da.
Og Muhammed, (fra nabo-leiligheten), var det vel.
Han ville at jeg skulle vise han et eller annet, som hadde med data å gjøre, (inne på rommet mitt), da.
(Noe sånt).
Så jeg måtte derfor gå enda en tur inn på rommet mitt, (gjennom denne ‘urskogen’ av jeans-kledde britiske tenåringsbein da), husker jeg.
(Siden at Muhammed, (var det vel), ville at jeg skulle brenne en CD for han, eller noe lignende, da).
Og i forbindelse med at jeg gikk inn på rommet mitt, for andre gang, etter at jeg hadde forlatt festen på rommet til Iwo, denne kvelden.
Så overhørte jeg det, at en av de britiske damene, (var det vel), som satt i gangen vår.
Hu kommenterte det da, at jeg først hadde gått inn på rommet mitt, sammen med ei dame, og så sammen med en mann, da.
(Noe sånt).
Og det så kanskje litt rart ut, (såpass seint på lørdagskvelden da), det er mulig.
Men det var vel antagelig Brusk som hadde mast på meg, angående om jeg kunne brenne en CD, (eller noe lignende), for han Muhammed, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter dette igjen så spurte Federica meg om noe, (husker jeg).
(Jeg husker at hu var kledd, i en trang oransje t-skjorte, vel.
(Noe sånt).
Og hu hadde vel ikke bh på seg, under t-skjorta, mener jeg å huske.
Så man kunne se at hun hadde noen faste, neste halvkule-formede pupper, da.
(Noe sånt).
Og at hu ikke hadde noe særlig overflødig fett, på kroppen da, (for å si det sånn).
Selv om hu var en god del kraftigere, enn f.eks. sin venninne Claire da, (må man vel si).
Federica var vel litt over gjennomsnittet kraftig, (må man vel si).
Ihvertfall for en dame, i begynnelsen av 20-årene, (vil jeg si, at man kunne se, når hu gikk rundt, i sin åletrange t-skjorte, denne kvelden, da).
(Noe sånt).
Men Federica var ikke lubben da, (for å si det sånn).
Og hu hadde vel også et pent ansikt, (må man vel si).
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Selv om hu ‘alltid’ nesten ‘sagget’, når hu gikk med busker, (mener jeg å huske).
Så det var ikke sånn at hu alltid prøvde å se sexy ut, (vil jeg si).
Hu hørte jo også mye på Nirvana, husker jeg.
Så det er mulig at hu hadde en slags ‘grunge-aktig’ stil, da.
(Hva vet jeg).
Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Federica ville at jeg skulle gå inn på rommet mitt, (igjen!), for å hente høytalerne, til PC-en min, da.
For hu fortalte meg det, at noen gutter, som danset, der spisebordet vårt vanligvis stod, i lounge-en.
De ville gjerne ha litt høyere musikk, da.Og jeg hadde noen ok svarte PC-høytalere, (med forsterkere), inne på rommet mitt, da.
(Som jeg vel må ha kjøpt, på Dixons, eller noe sånt, vel.
Og som Federica av en eller annen grunn visste at jeg hadde.
Hu hadde kanskje vært inne på rommet mitt en gang, for å høre på musikk, eller noe sånt.
Hvem vet).
Og Federica hadde også noen lignende høytalere, (som hadde blitt brukt, til å spille musikk, på denne festen, så langt, denne kvelden, da).
Men hu ville at jeg skulle koble på mine høytalere, til hennes laptop, (som hu spilte ‘mp3-musikk’ på da, i lounge-en).
Og som sagt, så gjort.
Jeg måtte vel da enda en gang gå gjennom denne ‘underskogen’, av unge jeans-kledde britiske bein.
(For å hente PC-høytalerne mine, da).
Og så kobla jeg på disse, (til Federica sin laptop), mens ‘alle’ på festen, fulgte med, på hva som hendte, da.
(Noe sånt).
Og dette gikk vel greit, selv om jeg var rimelig full, vel.
(Og Federica hjalp vel også til litt, med denne ‘koblingen’, tror jeg.
Noe sånt).
Men lyden, på mine PC-høytalere, den var ikke noe særlig høyere, enn det lyden på Federica sine høytalere var, (tror jeg).
(Så det var vel egentlig ikke noe særlig poeng, ved denne høyttaler-byttingen, vil jeg si).
Men lydstyrken var vel egentlig grei nok, (må man vel si).
For dette var jo høyttalere, som jo ble koblet til strømnettet, og som hadde innebygde forsterkere, da.
Så lyden ble vel greit nok, for en studentfest, i en leilighet, som var eiet av University of Sunderland liksom, (må man vel si).
(For dette var jo ikke akkurat noe diskotek heller.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 6 – Kapittel 27: Den norske festen
Etter at jeg hadde bodd, i et par måneder, (eller noe sånt), i Sunderland.
Så dro Brusk meg med, (husker jeg), til en såkalt norsk fest, (eller ‘Norwegian Party’), på en pub som het Royalty, vel.
(En pub som lå på veien mellom the Forge og the City Campus, da.
Men mye nærmere the City Campus enn the Forge, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde ikke hørt om denne festen, før Brusk fortalte meg, om den.
Og hvordan Brusk hadde fått høre om denne festen, det veit jeg ikke.
Men det viste seg, at det var mange norske studenter, ved University of Sunderland, (på den her tida), da.
Men på the Forge så bodde det bare tre norske studenter, (såvidt jeg visste om, ihvertfall).
(Nemlig Magnar, Brusk og meg selv, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var vanskelig å bli kjent, med de andre norske studentene, (som var på den her puben), syntes jeg.
Det virket som at de fleste av dem kjente hverandre fra før.
Og at de var liksom en nesten lukket klikk, da.
(Noe sånt).
Og denne klikken, (som bestod for det meste av studenter i begynnelsen av 20-åra, vel).
De hadde noe slags underholdning, da.
Dette var en slags flau forestilling, (må man vel si), hvor ei dame, (var det vel), leste noen setninger, da.
Og så krøp alle de norske studentene liksom rundt på gulvet, og fløy mellom beina på hverandre, (og sånn), da.
(Noe sånt).
Som om det var noe slags teater for barn, (eller noe lignende), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siden jeg var den eneste nordmannen liksom, av oss fra the Forge der.
(Brusk er jo fra Syria.
Og jeg tror ikke at Magnar var med på den her festen.
Hvis jeg husker det riktig).
Så syntes jeg det, at jeg liksom måtte ‘mingle’ litt der, da.
(Siden det ikke var noen norske damer, på the Forge, (for eksempel).
Selv om det liksom krydde, av tyske studinner der, da.
Av en eller annen grunn).
Og jeg klarte såvidt å få litt kontakt, med to norske kunststudinner, (var de vel), som liksom stod og hang, i baren der, da.
(Men jeg husker ikke navnene, til disse to norske damene lenger, (må jeg innrømme).
Jeg husker bare at ihvertfall hu ene av dem studerte kunst, da.
Og at disse to norske damene var sånn i midten av 20-årene kanskje, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg satt ved siden av Brusk, (og noen andre folk fra the Forge), i et hjørne, på den her puben, og drakk noen halvlitere, vel.
Så kom det ei britisk, (eller om hun kan ha vært amerikansk), studinne, bort til meg, (husker jeg).
Dette var ei som ikke kjente noen der, og lurte på om hu kunne få lov til å sitte, sammen med oss ‘the Forge-folka’ der, da.
(Noe sånt).
Hu lurte ihvertfall på hvem de folka jeg satt ved siden av der var, (husker jeg).
Og jeg introduserte da disse folka, siden jeg regna med at hu dama, var en studentkollega liksom, (av oss the Forge-folka), ved University of Sunderland, da.
(Noe sånt).
Og jeg husker at jeg forklarte det, (til hu britiske dama), at Brusk, var fra ‘Syria and Norway’.
Og at Muhammed var fra ‘Marocco and Germany’, da.
(Noe sånt).
Og det var også en del fler the Forge-folk der, som jeg også introduserte, for hu britske dama da, (husker jeg).
(Folk som vel muligens også kan hadde blitt dratt med dit, av Brusk, da.
For alt hva jeg vet).
Jeg husker ikke akkurat hvem de andre the Forge-folka, (som satt sammen med Brusk, Muhammed og meg der), var nå.
Men vi var ihvertfall en internasjonal gjeng, (fra the Forge), som dukka opp, på den her puben, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter en stund, (på den her puben), så begynte hu britiske dama, (var det vel).
Å klage på det, at den norske ‘klikken’ der, (som satt bort mot inngangsdøra liksom), var så stille, da.
(Noe sånt).
Og Brusk svarte da, at: ‘Wait one hour’, (eller noe lignende).
For han kjente vel til den norske helgefylla, da.
Og regna vel med det, at disse her studentene, etterhvert kom til å bli drita fulle, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 6 – Kapittel 23: Enda mer fra Sunderland
Etter at jeg hadde vært noen uker, (eller noe sånt), i Sunderland.
Så ringte Pia meg, (på mobilen min), husker jeg.
Hu sa det, at bestemor Ingeborg.
(Eller om hu bare sa ‘bestemor’.
Siden at farmora vår, (Ågot), allerede var død, på den her tida, (mener jeg).
Som jeg jo har skrevet om, i Min Bok 5).
Pia sa at bestemor, gjerne ville ha adressen min, da.
(Noe sånt).
Og jeg måtte si adressen min, i Sunderland da, (syntes jeg).
Selv om jeg egentlig ikke hadde tenkt, å gi adressen min, (i England), til noen i Norge.
(Siden jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, da).
Men jeg var ikke forberedt på det, at bestemor Ingeborg ville ha adressen min, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia sa til meg det, (i denne telefonsamtalen), husker jeg.
At: ‘Skulle du ikke studere i Newcastle, da?’.
(Noe sånt).
For jeg hadde jo sagt det, på min mors dødsdag, i Drøbak, noen uker før.
(Til Pia, bestemor Ingeborg, onkel Martin og hans datter Liv Kristin).
At jeg skulle flytte til England, for å studere, i Newcastle, da.
Men det sa jeg fordi, at jeg ikke ville fortelle det, til noen i Norge, at jeg skulle studere, i Sunderland, da.
(Siden jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, da).
Og jeg hadde ikke tenkt på det, at Pia og dem, ville ringe meg, om å dra til Drøbak, (dette året), da.
Siden dette, (å besøke min mors grav, på dødsdagen hennes), vel var en tradisjon, som vi hadde slutta med, (og bare hadde hatt, de to første årene, etter at mora mi døde, vel).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så da Pia spurte meg, om det ikke var i Newcastle jeg hadde sagt, at jeg skulle studere.
Så svarte jeg det, at det var ‘samme t-bane’, da.
(Noe sånt).
Siden Sunderland og Newcastle, lå så nærme hverandre, at de delte det samme t-bane-nettet, (eller Metro-nettet, som de sa der), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noen uker etter dette igjen, (må det vel ha vært).
Så ringte Pia igjen.
Og hu fortalte det, at hu gjerne ville besøke meg, i jula, da.
Sammen med sin sønn Daniel, sin venninne Siv og hennes sønn Dennis.
(Noe sånt).
Og jeg syntes ikke at jeg kunne si nei til det, da.
Siden jeg jo selv hadde fått lov, til å feire jul, hos søstera mi, hver julaften, fra 1995, (var det vel), til 2003, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg dro til Accommodation-avdelingen, på University of Sunderland.
(Som da holdt til i et nytt kontor, (på the City Campus), virka det som for meg.
Enn der jeg hadde blitt kjørt til, av den drosjen, som jeg tok, fra flyplassen i Newcastle).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Accommodation-avdelingen, de sa det, at siden at søstera mi og Siv, (fra Sætre vel), begge hadde barn, i 8-9 års-alderen.
Så kunne de ikke få leie rom, i Clanny House, (var det vel)..
For dette var rom som var til leie, for tidligere studenter og bekjente av studenter, vel.
(Noe sånt).
Men det var ikke lov for unger, å bo der, da.
(Noe sånt).
Så jeg spurte disse ‘Accommodation-konene’.
Om de hadde noen råd, om hva jeg skulle gjøre da.
Og da sa de at jeg burde høre på Travelodge, som lå noen kvartaler nærmere sentrum, da.
Jeg hadde ikke hørt om Travelodge før.
Men jeg gikk dit likevel, da.
Og det visste seg å være et hotell, da.
Og de sa at det kostet cirka 20-30 pund døgnet, å bo der, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så ringte jeg vel Pia, (tror jeg).
Og hu sa det, at hu hadde ikke råd, til å bo, på det hotellet, da.
Så det endte med at jeg avtalte med Brusk, (som skulle til Oslo, (eller om det var Tyskland), i juleferien), at søstera mi, (og Daniel), kunne få låne, hans rom, (i naboleiligheten), da.
Og Muhammed, (var det vel), som også bodde, i naboleiligheten.
(Og som også skulle hjem, i juleferien).
Han gikk med på å leie ut sitt rom, (i jula), til Siv, (og hennes sønn Daniel), for 100 pund, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
