PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
Stikkord: Muhammed Özgyr
-
Min Bok 5 – Kapittel 149: Enda mer fra Rimi Bjørndal
På Rimi Bjørndal, så var det også sånn, at Gezim, (fra Kosovo vel), en gang ‘babla’ om, at familien hans, (på Bjørndal), ikke hadde fjernkontroll, til TV-en sin, da.
Og jeg hadde vært en del i butikken Claes Ohlson, i Torggata, da.
Så jeg huska det, at jeg hadde sett en ganske billig universal-fjernkontroll der, da.
Så jeg kjøpte med en sånn fjernkontroll, for Gezim, (en dag etter studiene mine ved HiO IU, eller noe sånt, da), husker jeg.
Og så skulle Gezim og jeg, teste den fjernkontrollen, etter jobben, en dag, da.
(Høsten 2002, eller noe sånt, vel).
Og Gezim og dem, de hadde den største TV-en, som jeg noengang hadde sett, (husker jeg).
For TV-en deres, den dekket en hel vegg, i stua deres da, (som vel muligens var en kjellerstue, hvis jeg husker det riktig).
Hvis jeg husker det riktig, så var den TV-en til Gezim og dem sånn, at den bestod av cirka tjue vanlige TV-er, tilsammen utgjorde en kjempestor TV, da.
Noe sånt.
(Og jeg fikk vel aldri noen penger, av Gezim, for den fjernkontrollen.
Sånn som jeg husker det, ihvertfall.
Selv om den vel virka, på den store TV-en deres.
Men den fjernkontrollen var ikke så utrolig dyr, da.
Så det var vel ikke verdens undergang, akkurat).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, (en del måneder seinere).
Så skulle jeg dra innom Gezim, med en CD, (eller noe sånt), etter jobben, da.
Og da jeg ringte han, på mobilen hans, da.
(Da jeg stod utafor huset deres.
Som lå i Granbergstubben, vel).
Så var det søstera hans som svarte, da jeg ringte da, (husker jeg).
Så det er mulig at Gezim hadde gitt mobilen sin, til lillesøstera si, da.
Etter at han hadde gitt meg mobilnummeret sitt, året før, eller noe sånt, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg hadde jobba som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, en stund.
Så begynte også Songül sin omtrent jevnaldrende bror Muhammed, å jobbe der, (husker jeg).
Muhammed sa at Songül hadde spilt håndball, på Holmlia.
Og at han holdt med Galatasaray, (mener jeg å huske).
Muhammed spurte også hvilket lag jeg holdt med, da.
(En gang vi gikk på bussen, etter jobben, husker jeg).
Og jeg svarte at jeg holdt med Everton da, (husker jeg).
Og Muhammed fortalte meg på bussen, at han likte en film, som het ‘Mafiabrødre’ da, (var det vel).
Og jeg fortalte at jeg også likte andre filmer, i samme genre.
Men Muhammed likte ikke de andre filmene da, (husker jeg), men kun den Mafiabrødre, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Lome og Songül, de pleide forresten å møte noen folk, i rånebiler vel, ved lagerrampa, til Rimi Bjørndal der, (husker jeg).
Dette var vel den første tida, som jeg jobba der.
Og jeg syntes det virka som at dette var noe de var vant med å gjøre.
Og jeg var jo bare låseansvarlig der.
Så det var ikke sånn at jeg prøvde å ta opp dette med noen, da.
(For det var vel vanskelig å si, at de gjorde noe galt liksom, da.
Eller hvordan dette var igjen).
Men jeg husker bare at jeg la merke til dette hendte, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, på en varetelling, på Rimi Bjørndal, under butikksjef Johan, (husker jeg).
At dem istedet for å bestille pizza, begynte å steike frossenpizzaer, i den ovnen som var ment, for halvstekte brød da, (husker jeg).
Og da husker jeg det, at hu Songül begynte å ‘bable’ om det, at hu hadde fått i seg noe, som det ikke var meninga, at hu skulle få i seg, da.
(Noe sånt).
Og jeg mener at jeg også overhørte det, at hu Songül seinere sa, til noen andre Rimi Bjørndal-folk der.
At jeg hadde ‘dissa’ henne, da.
Men da sa jeg ikke noe, (husker jeg).
For da jeg vokste opp, så var ‘disse’ noe som magen ens gjorde, hvis man var litt feit, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Jeg lurer på om dette er annonsen for den bilen jeg kjøpte, like etter at jeg ble butikksjef, i 1998? Hm
PS.
Sånn her ca., så den bilen ut.
(Bortsett fra at den ikke var like mye ‘styla’, som den på bildet.
Den bilen jeg hadde, så litt kult ut, (syntes jeg selv ihverfall), siden den var svart metallic, men den bilen jeg hadde, var helt ‘plain’ da, i forhold til den på dette bildet, må man vel si.
Men men).
Her er mer om dette:
PS 2.
Det som var litt rart, var at de som solgte denne bilen, de het Özgyr.
(Det var ihvertfall det navnet, som stod i vognkortet, mener jeg ganske sikkert å huske).
Og det var det samme etternavnet, som to søstre, (seinere tre, pluss en bror), som var kolleger av meg, på Rimi Bjørndal, hadde.
(Dvs. Hava, Sema, Songül og Muhammed Özgyr, (fra tyrkisk Kurdistan vel), som alle jobba på Rimi Bjørndal, på den samme tida som jeg jobba der.
Jeg jobba der først som assisterende butikksjef, fra 1996 til 1998.
Og så som låseansvarlig, (etter at jeg slutta som butikksjef), fra 2002 til 2003).
Disse jeg kjøpte bilen av, de bodde i Lørenskog, mener jeg de sa.
Men de hadde en matbutikk, eller nærbutikk, opp mot Ullevål sykehus, eller noe sånt vel.
(Jeg husker ikke nøyaktig hvor den butikken var).
Men jeg ringte, og fikk adressen, og så tok jeg bare en drosje dit, husker jeg.
Jeg var litt sliten, etter 2-3 års slaveri nesten, på Rimi Bjørndal, (som assistent for butikksjef Kristian Kvehaugen).
Så jeg var litt daff og sliten da.
Men dette var fridagen min da.
Så det var vel en fredag, mener jeg.
(Også skulle jeg sikkert jobbe lørdag da, eller lørdagen uka etter).
Men jeg var litt overarbeida, allerede da.
Så jeg orka ikke å fly rundt så mye, å se etter biler.
(Dessuten, så syntes jeg faktisk at den bilen, så ganske kul ut, siden den var svart metallic, osv.
Så jeg ble positiv overraska da, når jeg fikk se den bilen.
Det stod jo f.eks. ikke i annonsen, at den var svart metallic.
Men men).
Så jeg bare kjøpte den første og beste(?) bilen, for å si det sånn.
Men jeg fikk ikke med åtte nye dekk, som det står i annonsen der.
Jeg fikk bare med fire gamle.
Og jeg måtte vel opp i 16.000, tror jeg, for å få kjøpe den bilen.
(For det var visst også noen i Lørenskog, som var interessert i den bilen, skjønte jeg.
Men men.
Og jeg ringte også løsøreregisteret, i Brønnøysund, for å sjekke om det var noen heftelser ved bilen, (som hadde DE-skilter vel).
Men det var det ikke, kunne de opplyse om, fra Brønnøysund.
Så da trodde jeg at den bilen skulle være grei jeg da.
Dum som jeg var, må man vel kanskje si.
Men men).
Og at den bilen hadde passert EU-kontrollen.
Det var vel nesten som et under, vil jeg vel kanskje si.
Men det viste seg at den var fikset, på Sogn Videregående, i Oslo, av ‘mekken’-linja der da.
Noe sånt.
Så sånn var vel det.
Så jeg måtte ut med masse ekstra penger, til nye deler til motoren og det elektriske anlegget, og det som var.
Og det ble ofte innbrudd i bilen også.
Så den bilen kosta jeg nok på en 30-40.000, ihvertfall.
Noe sånt.
Men men.
Så jeg hadde litt uflaks, med det kjøpet, vil jeg nok si.
Men jeg trodde det var i orden med den bilen da, siden den var EU-godkjent osv.
Men der hadde dem nok juksa litt muligens, er jeg nok litt redd for.
Men men.
Jeg kjørte til søstera mi, i Tromsøgata, for å vise henne bilen.
Etter at jeg kjøpte den.
Og da mener jeg at jeg hørte et ‘dunk’, mens jeg var inne hos søstera mi.
Og da hadde bilen en bulk i en av bakdørene vel.
Når vi gikk ut for å se på bilen.
Så hva som hadde skjedd da, det veit jeg ikke.
Men det var vel litt spesielt.
Jeg tror ikke at den bulken var der, da jeg kjøpte bilen, (noen minutter tidligere).
Da hadde jeg vel lagt merke til det, vil jeg vel tro.
(Jeg gikk jo og så på bilen, og sånn, mener jeg).
Men jeg var ikke 100% sikker, så jeg sa ikke noe tilbake, da søstera mi klagde på det da, at det var bulk i bakdøra.
(Den bulken gikk det kanskje ann å rette opp, tenkte jeg.
Jeg hadde tatt opp billån, på 30.000, (var det vel), i DNB.
Sånn at jeg hadde noen penger i reserve, i tilfelle det var en del å fikse, på den bilen da.
Så jeg var litt gardert, ihvertfall, tenkte jeg.
Men jeg kunne jo ikke vite det, at det skulle være så mye galt, som trengtes å fikses på, på den bilen.
Men men).
Så jeg lurer på hva som skjedde da egentlig, siden det plutselig ble bulk i døra.
Men men, man kan ikke vite alt.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Det er vel kanskje forresten en Ford Escort, eller noe, den på bildet.
For den bilen jeg hadde, (en Ford Sierra 86-modell, med 2 liters motor), den hadde fire dører, mener jeg nok ganske bestemt å huske.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
E-mail to Nick Ewans
06
April 200900:27