Tremenningen min, Øystein Andersen, og kameraten hans, eller vår, Glenn Hesler, pleide å høre på det her.
Stikkord: Musikk
-
Marius Müller – Carmen
Han her, var visst kunde, på Rimi Bjørndal.
Jeg husker han såvidt, han var ikke noe ovenpå, eller noe, såvidt jeg kan huske.
Det var Thomas, sønnen til butikksjefen Kristian, som fortalte meg at det var Marius Müller osv.
Men jeg var så opptatt av å få butikken bra, så jeg brydde meg ikke så mye om sånt.
Det var bandidos i butikken, og alt mulig der.
Det synes jeg kanskje var litt rart.
Men jeg tenkte bare på å prøve å holde butikken i bra stand jeg da.
Men jeg likte ikke helt det, at folka skulle gå med bandidos-jakker i butikken osv.
Så jeg var kanskje ikke blidest på dem.
Så jeg tror ikke dem følte seg så hjemme der da, så etterhvert så slutta dem vel å handle der, uten at jeg skal si om det var min skyld, eller ikke.
Jeg bare ble litt irritert, vi måtte liksom ha kontroll på butikken vi da, jeg og Irene og Kristian.
Og dem klagde så fælt, da jeg begynte der som assistent, at det var så mye tull med personalet osv.
Så da ble det bare sånn, at man ble irritert, for alle ting, som ikke var som det skulle da.
Så det var vel ikke så kult å være medarbeider der alltid, da jeg jobbet, kan jeg tenke meg, i hvertfall ikke hvis dem tok lange pauser osv.
Selv om jeg var vel sivilisert nok fra før jeg begynte der.
Men Irene og Kristian, var så fortvilte over situasjonen i butikken da, så det ble sånn at man ble veldig engasjert, og ble motivert for å få butikken bra og i orden osv. da.
Noe sånt.
-
Jannicke – Svake Mennesker
Her er den første singelen jeg kjøpte vel, på Lyche platebar, i Drammen, vel, og som vel Erland, eller noen i klassen, skulle låne og ta opp osv.
Hvis det ikke var Ole da, det er mulig.
Omtrent på den tida her, så dro jeg og Peter og Christian, en gang til Larvik, for dem skulle være med, da jeg skulle besøke Pia og muttern osv., og da hadde dem faktisk pønkere i Larvik, med lilla eller grønt hår, eller noe da.
Hvis jeg husker riktig.
Vi bare så dem, da vi kjørte forbi.
Så sånn er det.
-
Shut up YOUR face!
Den her var mye på radio rundt 1980, mener jeg å huske.
Onkel Håkon, broren til fattern, synes den her var så kul.
-
Blå Ballong
Den her var på radioen, da jeg og muttern og Pia og stefaren vår, Arne Thormod, bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, i Larvik, husker jeg.
En annen versjon da.
Det er mulig denne sangen er enda eldre, enn fra 1976 ca., men det er i hvertfall fra da jeg husker den her sangen.
Et par år før det her, så var jeg og søstra mi, og muttern og stefattern, på høyfjellshotell, på Bergsjø Høyfjellshotell, mener jeg det het.
Det var vel kanskje i 1975, eller noe sånt.
Der hadde dem en jukeboks, husker jeg, og da pleide muttern og gi meg en krone, og da pleide jeg å sette på en sang som het, du og jeg og vi to, seilte i en tresko osv., men den klarte jeg ikke å finne her.
-
Norske Jenter – The Kids
Mer musikk fra storefri i 6. klasse, på Berger skole osv.
-
Jeg vil ha en liten hund
Nå husker jeg hvordan det var med meg og Christell.
Fattern flytta jo ned til Haldis og Jan og Viggo og Christell, vinteren 1980, vel.
Og sommeren 1980, så dro jeg og Christell og fattern og Haldis, på sommerferie, til Jugoslavia.
Og da vi kom hjem, så bestemte vi vel oss, for at vi skulle være som søsken da.
Dette var samme sommeren, tror jeg.
Så hadde Haldis, tror jeg, funnet en haug med gamle singler, på loftet da.
Så sa jeg da, at hvis vi skulle være som søsken, da kunne vi kanskje dele de platene da, til Christell.
Så da bestemte vi hvem som skulle ha den singelen og hvem som skulle ha den singelen osv.
Men jeg tror ikke jeg tok med de hjem, de som liksom var mine da.
Men neste gang jeg kom ned dit, da fikk jeg streng beskjed, at da hadde Christell prata med faren sin vel, og de hadde sagt at det var hennes plater da, eller deres plater, så de kunne ikke jeg få noen av.
Så etter det, så var vi vel ikke som søsken lengre.
Men vi var i hvertfall som søsken i en dag.
Det er i hvertfall mer enn ingen dager.
Det er det vel.
-
Japanese boy
Det her er egentlig ikke den riktige sangen da.
Eller, det er den riktige sangen, men det er feil versjon.
Altså, jeg kom på den her sangen.
Fordi, rundt 1980, eller 1981, så dro jeg og fattern og Petter og Christian, og kanskje Pia eller Christell.
Vi satt på med fattern da, inn til Oslo, var det vel.
Av en eller annen anledning.
Kanskje fattern skulle levere køyesenger, eller noe.
Og da spilte fattern, en kassett, som den sangen her osv. var på da.
Så dreit jeg meg skikkelig ut.
Jeg sa vel, at hun sang ‘japanese born’, eller noe sånt noe.
Nei, det var ikke det.
Det var ‘boy’, sa alle sammen.
Så da ble jeg rimelig flau, for jeg var ikke vant til å drite meg ut så mye.
Så det blir jeg nesten flau over, når jeg tenker på enda.
Det var ikke så smart kanskje.
Det var det kanskje ikke.
Det er mulig.