Tremenningen min, Øystein Andersen, og kameraten hans, eller vår, Glenn Hesler, pleide å høre på det her.
Stikkord: Musikkvideoer
-
Marius Müller – Carmen
Han her, var visst kunde, på Rimi Bjørndal.
Jeg husker han såvidt, han var ikke noe ovenpå, eller noe, såvidt jeg kan huske.
Det var Thomas, sønnen til butikksjefen Kristian, som fortalte meg at det var Marius Müller osv.
Men jeg var så opptatt av å få butikken bra, så jeg brydde meg ikke så mye om sånt.
Det var bandidos i butikken, og alt mulig der.
Det synes jeg kanskje var litt rart.
Men jeg tenkte bare på å prøve å holde butikken i bra stand jeg da.
Men jeg likte ikke helt det, at folka skulle gå med bandidos-jakker i butikken osv.
Så jeg var kanskje ikke blidest på dem.
Så jeg tror ikke dem følte seg så hjemme der da, så etterhvert så slutta dem vel å handle der, uten at jeg skal si om det var min skyld, eller ikke.
Jeg bare ble litt irritert, vi måtte liksom ha kontroll på butikken vi da, jeg og Irene og Kristian.
Og dem klagde så fælt, da jeg begynte der som assistent, at det var så mye tull med personalet osv.
Så da ble det bare sånn, at man ble irritert, for alle ting, som ikke var som det skulle da.
Så det var vel ikke så kult å være medarbeider der alltid, da jeg jobbet, kan jeg tenke meg, i hvertfall ikke hvis dem tok lange pauser osv.
Selv om jeg var vel sivilisert nok fra før jeg begynte der.
Men Irene og Kristian, var så fortvilte over situasjonen i butikken da, så det ble sånn at man ble veldig engasjert, og ble motivert for å få butikken bra og i orden osv. da.
Noe sånt.
-
Jannicke – Svake Mennesker
Her er den første singelen jeg kjøpte vel, på Lyche platebar, i Drammen, vel, og som vel Erland, eller noen i klassen, skulle låne og ta opp osv.
Hvis det ikke var Ole da, det er mulig.
Omtrent på den tida her, så dro jeg og Peter og Christian, en gang til Larvik, for dem skulle være med, da jeg skulle besøke Pia og muttern osv., og da hadde dem faktisk pønkere i Larvik, med lilla eller grønt hår, eller noe da.
Hvis jeg husker riktig.
Vi bare så dem, da vi kjørte forbi.
Så sånn er det.
-
Japanese boy
Det her er egentlig ikke den riktige sangen da.
Eller, det er den riktige sangen, men det er feil versjon.
Altså, jeg kom på den her sangen.
Fordi, rundt 1980, eller 1981, så dro jeg og fattern og Petter og Christian, og kanskje Pia eller Christell.
Vi satt på med fattern da, inn til Oslo, var det vel.
Av en eller annen anledning.
Kanskje fattern skulle levere køyesenger, eller noe.
Og da spilte fattern, en kassett, som den sangen her osv. var på da.
Så dreit jeg meg skikkelig ut.
Jeg sa vel, at hun sang ‘japanese born’, eller noe sånt noe.
Nei, det var ikke det.
Det var ‘boy’, sa alle sammen.
Så da ble jeg rimelig flau, for jeg var ikke vant til å drite meg ut så mye.
Så det blir jeg nesten flau over, når jeg tenker på enda.
Det var ikke så smart kanskje.
Det var det kanskje ikke.
Det er mulig.
-
Hey You – The Rock Steady Crew
Viggo, sønnen til Haldis, han flytta til Danmark, til Køge, på begynnelsen av 80-tallet.
Men der hadde de MTV, var det vel.
Så han, tok opp en tre-timers kassett, med musikkvideoer.
Det var vel Madness Our House og sånn.
Og det var også den videoen her da.
Og det var hip-hop da.
Og fattern, kjøpte en videospiller, Akai, til 9000, eller noe, helt på begynnelsen av 80-tallet, siden jeg hadde mast, så fattern var veldig kul da, og hadde kul bil osv. og, og jeg var rimelig bortskjemt da.
Jeg vet ikke om han kjøpte videospilleren, fordi jeg maste, eller om han hadde dårlig samvittighet, eller hva det var.
Kanskje han bare skulle være grei, eller at vi skulle ha alt osv.
Det var liksom sånn, at vi skulle ha alt mulig da.
Ny bil, og alt sånt.
Men jeg skjønner meg ikke helt på fattern, jeg må innrømme det, så hvorfor jeg fikk videospiller, det er jeg ikke helt sikker på, det må jeg innrømme.
Så sånn er det.
Men da satt jeg og Pia og Christell da, oppe hos meg, i Leirfaret, og så på de her musikkvideoene da.
Og den her, med Rock Steady Crew, den synes vi var så kul, så den så vi mange ganger.
Og da var også Ulf, fra klassen, der, tror jeg.
Det var kanskje andre gangen, som vi så gjennom de her videoene.
Og da husker jeg, at jeg overhørte at Ulf, Havmo that is, dreit vårs ut da, ovenfor andre i klassen, at vi var så spesielle.
Fordi da var det sånn, at vi så på alle videoene.
Også plutselig så var det en sang vi skulle se mange ganger.
Så det var skikkelig flaut av oss, husker jeg.
Det var vel da jeg gikk i 7. klasse, eller noe, det her, tror jeg.
Men jeg husker Ulf, han var ikke alltid helt på høyden han heller.
Jeg husker den her ‘Our House’ sangen da, med Madness.
Den spilte vi, i store-fri, i 6. klasse, var det vel.
Noe sånt.
Og en gang, så begynte Ulf, å synge på den her sangen.
Og da sang han ‘o a’, eller noe sånt.
Han trodde det bare var noen lyder.
Han skjønte ikke at det var ‘Our House’.
Og dette hørte også hun Linda Moen, mener jeg å huske.
Så hu sa fra til Ulf, og lo da.
Jeg bare så på det her da.
Jeg sa ikke noe.
Bare noe jeg kom på nå.
Det er mye rart man kommer på.
Det er helt sikkert.