johncons

Stikkord: MyHeritage

  • Jeg har visst en firemenning som heter Annette Valen f. Dørumsgaard. Noe sånt

    PS.

    Annette Valen er visst datter av min mors tremenning Terje Dørumsgaard, (som jeg har chattet med på Facebook, (noe jeg har blogget om)), og hun er barnebarn av den kjente komponisten/platesamleren Arne Dørumsgaard, (min morfars fetter), som var mannen bak Norsk Lydinstitutt, og som også har oversatt mange tradisjonelle japanske bøker/diktsamlinger:

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1501253-info

    PS 2.

    Nationen skriver ikke at de som Anette Valen f. Dørumsgaard og ektemannen solgte sauemelka til, var hennes far Terje Dørumsgaard, (som blant annet produserte en nokså kjent blåmuggost, som het: ‘Blå fra Bø’, på sitt ysteri):

    https://www.nationen.no/article/nyfrelst-pa-sauemelk/

    PS 3.

    Arne Dørumsgaard, (min morfars fetter), har visst vært vert for Dalei Lama, (som min eks Laila Johansen, (fra Skøyen), en gang dreit seg ut ovenfor, (fortalte hu), da hu skulle be om autografen hans, (i forbindelse med en fredspris-utdeling vel), for hu hadde gått bort til feil ‘lama’/munk liksom, for å si det sånn):

    https://no.wikipedia.org/wiki/Arne_Dørumsgaard

  • Her kan man se foreldrene til min avdøde mors venninne Liv Gran. (Disse Gran-folka er visst i slekt med de som eier Grans Bryggeri, ifølge min mor på 70-tallet)

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-201727491/liv-gran

    PS.

    Det var visst sånn, at Livs onkel Guttorm Gran (født i 1908), kjøpte Sandefjords Bryggeri i 1949, (og navnet ble etterhvert endret til Grans Bryggeri):

    http://www.grans.no/den-usminka-historien/guttorm-gran-sr/

    PS 2.

    Liv Grans far Finn døde visst, i 1975.

    Og det var på den tida, at min mor, ble venninne med henne.

    (Noe sånt).

    Og Liv Gran er vel også fraskilt, (siden at hu fortsatt bruker pikenavnet sitt).

    (De het Gran Pedersen en stund på midten/slutten av 80-tallet.

    Så det er mulig at Livs mann het Pedersen.

    Men han husker ikke jeg noe til.

    (Så de var muligens skilt allerede, på midten av 70-tallet.

    Hvis ikke han Pedersen jobba mye.

    De hadde jo noen nyfangede krabber der, en gang min mor dro til London.

    (Noe jeg blogget om, for noen timer/dager siden).

    Så det er mulig, at han Pedersen, hadde fanga de.

    Liv og Cathrine besøke oss også, i Mellomhagen, på Østre Halsen, (hvor vi bodde fra våren 1976 til våren 1978), husker jeg.

    Og da skulle Cathrine sove i fotenden, i min seng, (Pia og jeg hadde hvert vårt rom der), av en eller annen grunn, (husker jeg).

    Og da var det sånn, at jeg skulle ligge, (ifølge mødrene våre), med mitt høyre bein, mellom beina til Cathrine, (husker jeg).

    (Og hu hadde også, sitt høyre bein, mellom mine bein.

    For å si det sånn.

    Dette var vel noe mødrene våre fant på.

    For at begge skulle få plass i den smale senga.

    Noe sånt).

    Og så sa kanskje Cathrine noe slemt, (eller gjorde noe slemt).

    (Det er mulig at hu kløyp meg i beinet, eller noe lignende.

    Det er jo over 40 år sida.

    Så det er ikke slå lett å huske nøyaktig nå).

    Og så flytta jeg litt på det høyre beinet mitt.

    Og da hoppa Cathrine ut av senga mi, og ropte til mødrene våre, at jeg hadde sparka henne i tissen.

    Men det var tull, (vil jeg si).

    (Jeg var kanskje såvidt nær låret hennes, (eller noe i den duren).

    Men hvis jeg hadde sparka henne ordentlig/hardt i fitta.

    Så hadde hu ikke klart å løpe/sprette rundt sånn, (og rope/prate, med vanlig stemme).

    For å si det sånn).

    Og hvorfor skulle hu sove sånn, (i min seng).

    Hadde det ikke vært mer naturlig, at hu sov i samme seng som Pia, for eksempel.

    Hm).

    Og min mor kalte Livs datter for Cathrine Gran, (eller om hu bare sa Cathrine), mener jeg å huske.

    Men disse Gran-folka forsvant ut av mitt liv, på slutten av 70-tallet.

    (Da jeg flytta til min far på Berger).

    Med unntak av at Cathrine, (som er på min alder), en gang rundt årtusenskiftet, vel kontakta meg, (som lyn fra klar himmel liksom), på en internett-chat, (muligens #sol.20ognoe).

    Selv om jeg vel chatta med nick der, (john_cons).

    For å si det sånn).

    Så det er kanskje på grunn av dette, (at Liv Gran nettopp hadde mista sin far og at hu muligens var skilt), at jeg husker det, som nesten som et helvete, de to gangene min mor dro til London, (eller var hu tvangsinnlagt, for etter den andre London-ferien, så hadde hu bare med en Sor Bits-pakke, til Pia og meg, (og Cathrine), enda hu vel hadde lovet oss gaver), på midten/slutten av 70-tallet.

    Og min lillesøster Pia ble med en gang en Gran, (eller en Pedersen), liksom.

    Under disse feriebesøkene.

    (Sånn som jeg husker det).

    For hu er notorisk svikefull/defaitistisk da, (må man vel si).

    Eller hvordan man skal forklare det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Mer om at Magnhild Sofie Gran f. Jacobsen, (fra MyHeritage-slektstreet øverst i bloggposten), er moren til Liv Gran:

    PS 4.

    Selv om onkelen til Liv Gran, var eieren av Grans Bryggeri.

    Så var det ikke sånn, at vi fikk mye brus osv., mens vi var på besøk, hos Gran-familien, (i Stavern).

    (Sånn som jeg husker det).

    Vi fikk vel ikke noe særlig brus/godteri, i det hele tatt, (tror jeg).

    Da min min mor endelig kom hjem fra London, (den andre gangen), og Pia og jeg fikk en tyggis-pakke, (SorBits, som var sukkerfri), på deling.

    Så var det liksom et høydepunkt, for denne ferien, (sånn som jeg husker det).

    Så det var ikke sånn at de hadde kjøleskap fulle av Grans-brus, (som ungene kunne ta av, når de ville).

    Som noen kanskje ville ha trodd.

    Og derfor var det kanskje ikke så lett å tro på, at Liv Gran, (min mors venninne), var i nær slekt, med han som eide Grans Bryggeri.

    (For å si det sånn).

    Selv om det nok også kan ha vært sånn, at vi noen ganger fikk, en flaske Grans-brus, til søndags-middagen der, (som hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i Nevlunghavn).

    (Uten at jeg tørr å si dette helt sikkert.

    Etter så mange år).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Mer om at disse het Gran Pedersen, (på 80-tallet, blant annet):

    https://johncons-blogg.net/2010/05/da-jeg-vokste-opp-pa-80-tallet-sa-var.html

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    https://www.op.no/nyheter/brann-i-bomberom-ved-minnehallen/s/1-85-5648797

    PS 7.

    Og etter at det med Cathrine skjedde, (da hu sa at jeg hadde sparka henne, i fitta).

    (Som jeg har skrevet om, i PS 2).

    Så skjedde det, at Herman, (eller om han heter Thor Herman).

    (Sønnen til min mor, (og Liv Gran), sin venninne Karin Christensen).

    Han hoppa oppå magen til Pia.

    Etter at hu hadde lagt seg, (på ryggen), i senga hans, (av en eller annen grunn).

    (En gang min mor dro med Pia og meg.

    Til Herman og de.

    I Skreppestad-blokkene, på/ved Østre Halsen).

    Og det kan kanskje ha vært fordi, at Herman liksom skulle ta hevn, (eller noe lignende), for det som Cathrine hadde sagt, (om at jeg hadde sparka henne i fitta).

    Men det var sånn, at Cathrine kødda.

    (Må jeg si).

    Dette var muligens noe hu fant på/konstruerte/dramatiserte.

    For å slippe å ligge, i en rar/pervers stilling, (med mitt høyrebein mellom sine bein), hele natta, i fotenden, i senga mi.

    (Noe mødrene våre ville, at vi skulle gjøre.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Da Pia og jeg bodde, hos Liv Gran, (og ungene hennes), mens vår mor, var i London.

    Så gikk vi også tur, ned til sjøen, (som Liv og Cathrine i PS 6), husker jeg.

    Men vi gikk ned til Skråvika, (tror jeg det må ha vært, når jeg ser på Google Maps nå).

    (Eller om det var sånn at vi gikk nesten til sjøen/Skråvika.

    Jeg husker ihvertfall at vi gikk tur, (Pia, Cathrine, lillebroren, moren og jeg), på noen gårdsveier, ned mot sjøen, (etter at vi først gikk litt langs veien vel).

    Og det var vel muligens også sånn, at vi gikk den turen, en del ganger.

    Noe sånt).

    Men vi gikk ikke så langt som til Minnehallen.

    Jeg ser forresten på Google Maps, at Minnehallen, (som visst ble laget til minne over falne sjøfolk, etter første verdenskrig, og som er formet som en pyramide), ligger i Kakenveien.

    Og kak er visst en slags ‘norsk’ versjon av en gapestokk, (hvis jeg har forstått det riktig).

    (Det var en på irc som kalte seg ‘kak’, da jeg chattet fra Leather Lane, (i Liverpool).

    Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011.

    Hm).

    Så det er kanskje et litt rart sted å legge en minnehall, (og å gå tur).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    Den gangen som min mor, kun hadde med en SorBits-pakke, til min lillesøster Pia og meg.

    Etter å ha vært cirka en uke i London.

    Da gikk hu rett bort til Liv Gran, da hu kom tilbake fra London, (husker jeg).

    (Pia, Cathrine og jeg, var også i stua til Liv Gran, (en stor/’dyp’ stue vel), i andre etasje, (var det vel).

    Noe sånt.

    Og min mor var litt hysterisk/opprørt, (må man vel si).

    Noe sånt).

    Og så begynte min mor å tiske, (må man vel si), med Liv Gran.

    Dette var muligens noe om en mann, som hadde gjort noe, (mot henne), i England.

    (Dette kan muligens ha vært i Surrey.

    Hvor min mor jobbet som au-pair, en del år tidligere.

    Noe sånt).

    Men de tisket, liksom.

    Så jeg hørte bare bruddstykker, av dette.

    Og for å unngå at min lillesøster Pia, liksom skulle bli en Gran eller Pedersen.

    (Eller hvordan jeg skal forklare det).

    Så hadde jeg sagt til henne, (minst en gang), at vi kom til å få mye gaver, av min mor, når hu kom tilbake fra London.

    (For det hadde vi fått den forrige gangen, som mora vår var i London, (og vi var hos Grans)).

    Så derfor måtte jeg gå bort til min mor, og spørre, om hvor det ble av gavene.

    (Og jeg hørte da litt av det hu og Liv Gran ‘babla’ om.

    Det var en slags engelsk ‘lord’, (eller noe lignende), i bestemor Ingeborg sitt store bursdagselskap, (i Gurvika), i 2002.

    Så det kan kanskje ha vært han som forgrep seg, på min mor, (på midten av 70-tallet).

    Noe sånt).

    Jeg hadde ganske bra kustus, på min lillesøster Pia, i perioder, under oppveksten.

    For da min mor skilte seg fra min far, i 1973.

    Så flytta vi til Vestmarka, (utafor Larvik).

    Og min mor hadde soverom i andre etasje.

    Og Pia og jeg sov i ‘gitter-senger’, i første etasje.

    Men jeg likte ikke å være i fengsel, liksom.

    (I ‘gitter-senga’).

    Så jeg tok ut bunnen, av senga, og krøp ut.

    Og jeg lærte Pia å gjøre det samme.

    (Når vi våknet om morgenene).

    Og Pia er halvannet år yngre enn meg.

    Så hu måtte gjøre som jeg sa, liksom.

    (Selv om hu kunne sladre til mora vår.

    Som ofte ba meg passe på Pia, (ihvertfall når vi bodde på Østre Halsen, (noen måneder seinere), osv.)).

    Og jeg hadde ikke hatt noen kurs i ledelse liksom, (eller barneoppdragelse), som 3-4-åring.

    Så jeg var kanskje litt streng mot Pia.

    (For å si det sånn).

    Og når vi var hos Grans.

    Så var det ikke så lett, å ha like bra kustus liksom, på Pia.

    (Lillebroren til Cathrine Gran, gikk på Pia, (må man vel si).

    Og muligens også mora.

    Noe sånt).

    Så da ble det som at Pia ble en Grans eller Pedersen litt, (må man vel si).

    Og da prøvde jeg å nevne for Pia, de gavene, (som jeg tok det for gitt at vår mor skulle ta med fra London), for at Pia liksom ikke, skulle bli, en Grans eller Pedersen, (for mye), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Liv Gran har visst en datter som heter Cecilie Gran, (så jeg på Facebook nå).

    Og jeg kan ikke huske, at Cathrine Gran, hadde noen lillesøster.

    Men jeg husker et leketøy, som kan ha tilhørt en sånn lillesøster, muligens.

    Cathrine og de hadde nemlig, en Fisher Price-TV liggende, blant sine leketøy.

    (Og lillebroren til Cathrine lekte muligens med Meccano.

    Mener jeg vagt å huske.

    Mens jeg vel lekte mest med Lego, osv.

    Og ikke var glad i Meccano.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra MyHeritage

  • Min mor Karen, (som døde i 1999), sin danske fetter Steffen, ble nevnt i Aftenposten, (med litt feilstavet etternavn), i 2011

    https://www.aftenposten.no/okonomi/i/9plxE/Skyhoye-erstatningskrav-etter-uvaret-i-Koben

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1000127-info

  • I dag, (25. juli), så fyller jeg 49 år. Så nå er det jubileum og 50 års-dag, neste sommer. Selv om det nok antagelig blir like ensomt/miserabelt, som i år. Jeg har brukt de siste tolv årene av livet mitt, på å skrive en varsel-blogg, som for det meste blir ignorert, (selv om det vel snart må være snakk om, en slags verdensrekord, når det gjelder å skrive ‘kversveven-runetegn’ liksom)

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1000003-info

  • Mer fra MyHeritage

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Mer fra MyHeritage

  • Min tremenning Christina Malene Ribsskog Moestue ligner litt på min mor, (må man vel si)

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=109500969537115&set=a.109492606204618&type=3&theater

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2019/02/mer-om-min-mor-karen-som-dde-i-1999.html

    PS 2.

    Mer om min tremenning Christina Malene Ribsskog Moestue:

    https://www.myheritage.no/person-1000362_67419522_67419522/christina-malene-moestue-fodt-ribsskog

    PS 3.

    Hennes yngste søster Samasati Margrete ‘Sammi’ Ribsskog, ligner også på min mor, (må man vel si):

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10153561850716513&set=a.449930581512&type=3&theater

    PS 4.

    Det mørke håret, har mine tremenninger Christina Malene Ribsskog Moestue og Samasati Margrete Ribsskog etter vår oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, (som hadde en far fra Oppdal og en mor fra Romerike/Fladeby), tørr jeg nesten si:

    https://johncons-blogg.net/2010/06/jeg-sendte-en-ny-e-post-til-min.html

    PS 5.

    Jeg blogget om, for noen år tilbake, at noen, (det var vel Enebakk historielag), fant en slags ‘ark’, (i Enebakk), for en del år siden.

    Og det kan jo ha vært sånn, (tenker jeg), at indianerne dro over, (muligens sammen med vikingene), fra Amerika.

    Og så endte de opp, i Fladeby.

    Men det er vel for usannsynlig, (må man vel si).

    Selv om jeg også har lurt litt på engelske bynavn, som Wigan.

    Det høres jo nesten ut, som det indianske Wigwam, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Min mor Karen, hennes lillebror Martin og deres far Johannes.

    De har/hadde også mørkt hår, (etter Helga Ribsskog f. Dørumsgaard), forresten.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Mine tremenninger Christina Malene Ribsskog Moestue og Samasati Margrete Ribsskog, har en søster til, som heter Birgitte Ribsskog, og hu er visst gift/samboer/partner med en inder, (noe som kanskje er en vittighet rundt dette med indianere):

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10152318831437848&set=ecnf.591182847&type=3&theater

    PS 8.

    Min tremenning Birgitte Ribsskog er visst et kapittel for seg.

    Blant annet så bor hu i Brighton, hvor jeg var mye, (på språkreiser og ferier), på 80/90-tallet.

    Men hennes avdøde far, (Ola Øyvin Ribsskog, som jeg ringte fra Liverpool, da jeg prøvde å spore opp min fadder, (hans kusine), Anna/Annikken Holmsen, for noen år tilbake), har forresten jobbet med språkreiser, (til Amerika osv.).

    (Noe jeg har blogget om tidligere).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    De norrøne på Grønland, forsvant jo sporløst, for en del hundre år siden.

    De kan kanskje ha dratt til Amerika, (siden at det ble kaldere).

    Og så har de kanskje inngått en avtale med indianerne.

    For min yngre fetter Ove sa at jeg var Manitou, (av en eller annen grunn), rundt midten av 80-tallet, (husker jeg).

    Og ‘tou’ kan bety et sted man drar båter, (som i Svelvikstrømmen).

    Så indianerne kan ha dratt til Norge for å plage Manitou, (som de norske vikingene kanskje skremte med, i begynnelsen).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Min tremenninger sin farfar Øivin Ribsskog, (min morfars storebror), var forresten lensmann, i Aurskog, (før og etter krigen).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Det var forresten sånn.

    At den første gangen, som jeg dro, på språkreise, til Brighton.

    (Med STS, sommeren 1985).

    Så bodde jeg først, hos en familie, med britisk far og indisk mor.

    (Språkreisen varte i tre uker, og jeg måtte bytte vertsfamilie, (de ville splitte opp meg og en svenske ved navn Fredrik Axelsson, som vertsfamilien mente, at hadde dårlig innflytelse på meg), etter snaue to uker).

    Så det var kanskje litt spesielt.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Det var forresten sånn, at på 80-tallet, så var det mote, med tennis-sokker.

    Og de kuleste tennis-sokkene, (hvite med sorte striper), hadde min stesøster Christell og dem.

    (Uten at jeg vet, hvor hu hadde fått de fra.

    For vanligvis så hadde tennis-sokkene blå og røde striper.

    For å si det sånn).

    Christell og dem låste aldri.

    Så jeg var noen ganger der, (og så etter godteri osv.), når jeg skulka skolen, (noe jeg gjorde, kanskje et par ganger i måneden).

    Det var liksom krig, mellom min far og dem og meg.

    (For å si det sånn).

    Og de sokkene, (som jeg hadde rappa av Christell og dem), forsvant, hos den første vertsfamilien.

    Så jeg gikk tilbake dit.

    (Både den første og andre vertsfamilien, bodde i indre by, i Brighton.

    For å si det sånn).

    Og så spurte om jeg kunne få tilbake de de sokkene.

    Og da var det sånn, at hu indiske vertsfamilie-mora sin lillesøster, (var det vel muligens), åpna døra.

    (Hvis ikke hu mora i familien, hadde blitt mer indisk.

    For hu som åpna hadde på seg sjal og hadde rød prikk i panna.

    Noe hu mora i familien ikke hadde, på den tida, som språkreisen begynte.

    For å si det sånn).

    Så det kan ha vært sånn, at den første vertsfamilien, skulle ha besøk, fra India.

    Og så sa de til STS, at Frederik Axelsson og jeg, var så slemme/vanskelige.

    (Noe sånt).

    På grunn av noe med ferie-reiser osv., da.

    (Det er mulig at søstra fra India, skulle låne leiligheten.

    Og at de selv samtidig skulle låne søstra i India sin leilighet.

    Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Sommeren etter.

    Så dro Kenneth Sevland, (fra valgfag-klassen i sjakk/bordtennis), meg med, (sammen med to-tre andre Svelvik-folk), til Weymouth, (med EF-språkreiser).

    Og da ble dette med tennis-sokker igjen et tema.

    (Noe som kanskje kan ha vært noe slags ‘kveming’.

    Rundt det med tennis-sokkene, (til Christell), i Brighton, sommeren før.

    Tenker jeg nå).

    Kona i vertsfamilien, (ei engelsk dame denne gangen).

    Hu lurte på om vi hadde med eget vaskepulver, (muligens Bio-Tex), til tennis-sokkene våre.

    For de forrige språkreise-guttene, fra Norge, som hadde vært hos de.

    De hadde hatt med eget vaskepulver, for tennis-sokkene sine.

    For tennis-sokkene skulle vaskes, sånn at de ikke falmet liksom.

    (Og da sa vel jeg, til Kenneth Sevland, at de språkreise-elevene, måtte ha vært fra Bærum, (eller noe lignende), siden at de var så snobbete.

    Noe sånt).

    For jeg hadde aldri lagt merke til, at tennis-sokker, hadde blitt stygge, av å bli vaska, sammen med andre klær.

    (Selv ikke når det gjaldt de kule, som jeg hadde rappa, av Christell og dem.

    På en av mine ‘ekspedisjoner’, ned til de.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Den indisk-britiske vertsfamilien, i Brighton, sommeren 1985.

    De hadde to unger, (en gutt og en jente), som var i grunnskole-alder vel.

    Og de kan muligens ha vært, inne på rommet, til Fredrik Axelsson og meg, og tulla, når vi var på språk-skolene, osv.

    For Fredrik Axelsson, (som var fra Gøteborg, og som var litt vant til å gå på byen osv. vel).

    Han hadde fått tak i, to forskjellige miniatyr-flasker, med rom og sjokolade-likør, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Og etter at vi måtte flytte, (til hver vår nye vertsfamilie).

    Så fant jeg, de to flaskene, i kofferten min, (i et slags ‘ekstra-rom’, i lokket liksom).

    Og det kan muligens ha vært ungene, til det britisk/indiske paret, som hadde tulla.

    Mens Fredrik Axelsson og jeg, ikke var hjemme.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Og Fredrik Axelsson ringte meg etterhvert, hos den nye vertsfamilien.

    (Var det vel).

    Og han ville møte meg, i ‘Hutta-Heita’.

    For han ville ha tilbake sine miniatyr-flasker, (som kosta kanskje ti kroner, per flaske, liksom).

    Og jeg sa at det var greit.

    Men det ble til at jeg droppa det.

    For det virka litt skummelt.

    For jeg hadde blitt angrepet, av tre engelske gutter/ungdommer, da jeg skulle spille fotball-kamp, med STS.

    (Noen dager tidligere).

    Og de hadde slått meg i hue, med bæreposer, som de hadde fotball-utstyr i.

    Og fotball-støvlene lå underst, og med knottene ut.

    Så de lobotomerte meg nesten.

    For de fløy rundt meg, som ulver.

    Og de slo meg hardt i hue, med ‘fotball-knott-posene’.

    Gjentatte ganger.

    Så jeg måtte rømme, inn i en innvandrerbutikk, (som tilfeldigvis lå der).

    (På vei til fotball-kampen).

    For de guttene reagerte på, (overhørte jeg), at min bærepose, (som jeg hadde gym/fotball-tøy i), var norsk.

    (Det stod Hauk Sport, (i Drammen), vel.

    Hvor jeg kanskje hadde kjøpt luftpistol-kuler.

    Eller noe sånt.

    Etter å ha fått Hobbex-katalogen, i posten, (og blitt dratt med til min klassekamerat Rune Bingen, som hadde lik luftpistol, av Kjetil Holshagen), borte hos min farmor, på Sand).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Og sommeren etter.

    Så møtte jeg tilfeldigvis Fredrik Axelsson, (og en av hans ‘heavy-kamerater’), på Madame Tussauds, i London.

    (Jeg var på språkreise med EF, til Weymouth.

    Og Fredrik Axelsson var også på en eller annen språkreise).

    Og Fredrik Axelsson spurte om jeg hadde stjålet de miniatyr-flaskene.

    Men jeg svarte ikke noe.

    For jeg hadde jo ikke lagt de, oppi kofferten min.

    (For det hadde jeg nok huska.

    Hvis jeg hadde gjort.

    For å si det sånn.

    Og jeg pleide heller ikke å stjele, fra mine kamerater/jevnaldrende.

    Det var heller sånn, at de stjal av meg, (som Tom-Ivar Myrberg som stjal et litt dyrt viskelær av meg, (som jeg hadde kjøpt da onkel Håkon og bestemor Ågot dro meg med til et supermarked i Sande), et av de første årene, på ungdomsskolen)).

    Det må ha vært en av de britisk-indiske, (eller Fredrik Axelsson).

    Og jeg droppa å møte Fredrik Axelsson, i ‘Hutta-Heita’.

    For det virka litt skummelt/svett/klamt, (må jeg si).

    Så jeg svarte ikke noe, da Fredrik Axelsson spurte meg, om dette.

    (På Madame Tussauds, sommeren 1986).

    Og da jeg kom hjem til Bergeråsen, (sommeren 1985).

    Så drakk jeg opp de sprit-flaskene.

    (Husker jeg).

    For å dra til Sverige med to miniatyr-flasker, til ti kroner, per flaske.

    Det ble litt drøyt, liksom.

    Og jeg ønska vel ikke å ha noe mer med Fredrik Axelsson å gjøre heller.

    For jeg regna vel med, at det var han, som hadde kødda, og lagt de miniatyr-flaskene, oppi kofferten min, (for å få meg opp i stry liksom).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Grunnen til at jeg visste, at Tom-Ivar Myrberg, hadde sjålet, det nevnte viskelæret, av meg.

    Det var fordi, at på en klassetur, til Oslo, (og Zoologisk museum), i sjuende eller åttende klasse.

    Så begynte plutselig Tom-Ivar Myrberg, (som satt ved siden av meg, (eller om det var foran meg), på bussen), å ‘sjonglere’, med det aktuelle viskelæret, (som da var litt slitt).

    Og det viskelæret, hadde jeg tatt vare på, som et minne, fra den handleturen.

    (Den handleturen til Sande, (som min farmor og onkel Håkon dro med ‘halve slekta’ på).

    Som jeg skrev om i PS-et ovenfor).

    Og også fordi at det viskelæret var litt kult/stilig/fint.

    For det viskelæret var formet som en liten kortstokk.

    Og det hadde et trykk, av et spar-ess, (var det vel), på forsiden, (og muligens også på baksiden).

    (Noe sånt).

    Sånn var det, med mange ting jeg eide, (på den tida).

    For jeg samlet på ting, fra forskjellige utenlandsreiser og Oslo-turer, (som det var mange av, siden at min far leverte køyesenger/vannsenger), osv., osv.

    (Og det viskelæret, var kanskje, en av de ‘dummeste’ tingene, som jeg sparte på, da.

    Så det hadde jeg ikke merka, (før jeg så at Tom-Ivar Myrberg sjonglerte med det), at hadde blitt borte.

    For det var sånn, at jeg hadde to rom, i min fars leilighet, (min far hadde flytta til Haldis Humblen), i Leirfaret.

    Og disse ‘spare-tingene’ hadde jeg på det første rommet mitt.

    Mens det var sånn, at jeg gjorde lekser osv., (og sov), på det andre rommet, (for å si det sånn).

    Ihvertfall etterhvert, (fra mens jeg gikk på ungdomsskolen), da jeg fikk flytta en skrivebord-plate, fra det første til det andre rommet).

    Og da, (utafor Zoologisk museum), så kjefta jeg, på Tom-Ivar Myrberg, (husker jeg).

    Siden at han hadde rappa viskelæret mitt.

    For det er en ting, å herme etter de andre gutta i klassen, og rappe sjokolade, i butikker, (i Svelvik).

    (Noe som liksom var en ‘Berger-ting’, og da måtte jeg nesten bli med på det, (syntes jeg), for å liksom markere, at jeg ikke var fra Larvik, (hvor jeg hadde bodd, i mange år, (hos min mor), under oppveksten)).

    Men å rappe fra kamerater, det blir noe annet igjen.

    (Vil jeg si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min firemenning Kristine Brunmark er visst en skøyer

    PS.

    Min yngre søster Pia, kunne også være frekk/skøyeraktig/morsom/rappkjefta/spydig, (husker jeg).

    Jeg begynte på datalinja, på Gjerdes videregående, i Drammen, høsten 1988, (som utvekslingselev, fra Nordre Vestfold).

    Og jeg fikk meg deltidsjobb, på CC Storkjøp, ved siden av skolen.

    Og en dag, (høsten 1988), så skulle jeg innom Cafe Lyche, (i Gågata, i Drammen sentrum), for å spise en baguette, (med ost og skinke vel), og drikke et glass cola.

    Før jeg dro på jobb.

    (For det var så mye kø/kaos/trengsel, på konditoriet, ved Gjerdes videregående.

    At jeg sjelden fikk meg til, å kjøpe noe mat der, (i spise-friminuttet).

    For å si det sånn).

    Og da var det sånn, at min lillesøster Pia var på Cafe Lyche, (hu var byvanker, fra Bergeråsen), sammen med ‘Depeche-gjengen’.

    Og da jeg satt meg ned.

    Så ble disse kasta ut, av en kelner, (eller om det var en restaurantsjef).

    Kelneren sa til Pia, (og vennene hennes), at: ‘Nå må jeg nesten si hadet til dere’.

    (Noe sånt).

    Og da sa Pia: ‘Åja, skal du gå?’.

    (Noe sånt).

    Så det smalt jo liksom fra henne.

    (Må man vel si).

    Og Pia og vennene hennes ble så sittende der.

    Muligens fordi at de kjente meg.

    (Eller noe i den duren).

    Og kelneren lot de da få være i fred, (han fikk muligens sjokk, av at min søster, var så frekk).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Mer om Kristine Brunmark:

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1500028-info

  • Mora til Diderik Beichmann var visst fra Stokke

    PS.

    Ekskona, (mora til hans sønn Joakim Nikolai), heter visst Nirvåg:

    PS 2.

    Norvåg skal det visst være:

    PS 3.

    Det var visst også feil, det riktige skal visst være Marit Nørvåg, (og hu døde visst i 2004):

    https://www.myheritage.no/search-records?action=person&siteId=163977261&indId=4046200&origin=profile

    PS 4.

    Diderik Beichmann sin sønn Joakim Nicolai, er visst oppkalt etter sin morfar, (noe som kanskje er litt rart, siden at Beichmann vel, er en kjent general-slekt):

    https://www.myheritage.com/names/joakim_nørvåg

    PS 5.

    Tante Ellen har/hadde jo også en sønn, som heter Joakim.

    (Som var født, i 1969.

    Og som var mongolid, (som min mor vel sa, på 70-tallet)).

    Så det ble kanskje litt forviklinger.

    Men Joakim var visst død, sa tante Ellen, (da jeg spurte), rundt årtusenskiftet.

    Og Joakim bodde forresten, på institusjon, i Sveits.

    (Sånn som jeg husker det, fra sommeren 1987.

    Da min lillesøster Pia og jeg, besøkte tante Ellen og dem, i Sveits).

    Men de sa kanskje Joakim, (om Ellen sin sønn), og Joakim Nikolai, (om Diderik sin sønn).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 6.

    Mer om Beichmann-slekten:

    https://snl.no/Beichmann

    PS 7.

    Når det gjelder hvordan man skal forklare Ellen sin sønn Joakim, (min et år eldre fetter).

    Så husker jeg han, fra den første ferie-dagen, (var det vel), i Sveits, sommeren 1987.

    (De hadde Joakim der, den første dagen.

    Men dagen etter, så var han visst tilbake på institusjonen igjen, (sa Ellen noe lignende av).

    Noe sånt).

    Og Joakim kunne gå.

    (Han løp rundt, som en villmann, inne i stua.

    Sammen med Rahel og Pia.

    Husker jeg).

    Men Joakim kunne ikke snakke.

    (For han var så hjerneskadet/tilbakestående, da.

    For å si det sånn).

    Så Joakim var på et års-stadiet, (og knapt nok det), hele livet.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Men fysisk sett, så var Joakim, (sommeren 1987), som en voksen mann nesten.

    Han kunne minne litt, om onkel Martin, (eller sin far Reto Savoldelli), med sitt halvlange, brune/svarte hår.

    (Joakim hadde vel pasjeklipp, (det vil vel si en slags dame-frisyre), mener jeg å huske.

    Noe sånt).

    Men Joakim kunne ikke snakke, (og heller ikke så mye annet), for å si det sånn.

    Så man kan tenke seg, en baby, som nettopp har lært seg å gå/løpe.

    Men i kroppen til en voksen/halvvoksen mann, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det var vel sånn, (i Sveits).

    At Pia og Rahel, liksom skulle passe Joakim.

    (Eller om de lekte med han).

    Men de hadde skikkelig problemer, med å styre Joakim, (husker jeg).

    Og Pia skrålte og smilte, (hun frydet seg), av nærkontakten med Joakim/det motsatte kjønn, (kunne det virke som).

    Pia strålte.

    Og Joakim var mye kraftigere, enn Pia og Rahel.

    Så de hadde en slags vill kamp, (i stua til Ellen), da.

    (Noe sånt).

    Og jeg var ikke så glad, i fysisk kontakt, (med gutter/menn/’mongoer’), som Pia og Rahel.

    Så jeg trakk meg litt unna, denne ‘seansen’, da.

    (Husker jeg).

    Og jeg holdt meg litt, i døråpninga til stua.

    Og så på Pia, Rahel og Joakim, (som fløy rundt som gærne der).

    (Og så gikk jeg vel i en av butikkene, i Aesch, og kjøpte Pepsi osv., (noe Ellen seinere ble fornærma av).

    Noe sånt.

    Eller om det var sånn, at jeg var i butikken.

    Og så kom jeg tilbake.

    Og så hadde institusjonen vært der med Joakim.

    Og så drev Joakim, Pia og Rahel, med noe slags ville/’kaute’ leker.

    Som de hadde holdt på med, en stund, da jeg kom tilbake fra butikken.

    Noe sånt.

    Og Ellen ville visst, at det skulle være, som en slags ‘all inclusive-ferie’, å besøke henne.

    Så hu nekta meg, å handle mer, i butikkene, i Aesch, (av mat og drikke).

    Og så kjøpte hu først en kasse store kildevann, til Rahel, Pia og meg, (som delte et rom, på loftet).

    Og så kjøpte hu noen dager seinere, en kasse store selters, til oss.

    Og Ellen fortalte, at det var viktig, å drikke mye vann, (i Sør/Mellom-Europa).

    Og hu fortalte, at vi ikke burde drikke vann fra springen.

    (Var det vel).

    Men vi kunne ta hver vår store flaske kildevann/selters, hver dag, (og drasse rundt på den), da.

    Noe sånt).

    For Joakim, (som fylte atten, dette året), var mye kraftigere enn meg.

    Og han virka også litt vill, (husker jeg, at jeg syntes).

    Så jeg tenkte, at det var best, å holde seg litt på avstand, (fra denne ‘mongoen’), da.

    (For å si det sånn).

    For å få ‘mongo-lus’, det var liksom ikke, det helt store.

    (For å si det sånn).

    Selv om Pia og Rahel, tilsynelatende nøt, å få disse ‘mongo-lusene’, (kunne det virke som).

    Og dagen etter, så sa Ellen, (da jeg spurte), at Joakim ikke skulle være der, den dagen, (eller fler dager).

    Og jeg kan ikke si, at jeg ble lei meg da.

    (For det var jo som et mareritt, når Joakim var der.

    Må man vel si).

    Men meningen var vel først, at Joakim skulle der, i flere dager.

    Så jeg husker at jeg tenkte, at det kanskje hadde skjedd noe.

    (Med Pia eller Rahel.

    For eksempel).

    Siden at Joakim måtte så raskt tilbake, til institusjonen sin.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Når det gjelder Joakim.

    Så var det også sånn.

    At tante Ellen fikk sin datter Rahel, (med Reto Savoldelli), for hun håpet, at da ville Joakim bli normal.

    Joakim var jo på et års-stadiet, (som jeg har skrevet ovenfor), hele livet.

    Og Ellen trodde da, (ifølge min fars slekt, i 1979), at Joakim, (som egentlig var ni år eldre enn Rahel), da ville bli som en to-åring, når Rahel ble to år.

    Osv., osv.

    Så når Rahel ble myndig, så ville også Joakim være voksen, da.

    Men det skjedde ikke, (som man kanskje kunne mistenke).

    Og jeg husker at min farfar Øivind, var skeptisk til dette opplegget, (med et barn #2, som skulle brukes for å få barn #1 til å bli normalt).

    Øivind mente, at dette ikke var etisk greit.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Man kan kanskje si, at Joakim, var som en grønnsak, som kunne gå.

    (Eller at han var nesten som en grønnsak).

    Min farfar Øivind, fortalte meg vel, (mener jeg vagt å huske).

    (I 1979 eller 1980.

    Like etter at jeg flytta tilbake til min far på Berger).

    At søskenbarn ikke kunne/burde få barn.

    For da kunne de få sykdommer, (som hadde med genene å gjøre).

    (Noe sånt).

    Og man kan kanskje forestille seg, at hvis Ellen fikk en sønn, enten med sin yngre bror Martin eller med sin far Johannes.

    Så ville den ungen, kanskje blitt, som Joakim.

    For Ellen giftet seg visst ikke, med Reto Savoldelli, før cirka tre år etter at Joakim ble født.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette, (oversatt fra tysk Wikipedia):

    PS 13.

    Det står også, på tysk Wikipedia, (https://de.wikipedia.org/wiki/Reto_Andrea_Savoldelli).

    At Ellen og Reto skilte seg, i 1986.

    (Noe som stemmer, med det jeg husker.

    For Reto bodde, på en slags middelalder-borg, (med mange koner/venner), sommeren 1987.

    Dette var et sted, en halvtime cirka, med buss, (Rahel visste veien), fra Aech.

    Og Ellen bodde i lag, med en afrikaner/neger, som het Dieter, sommeren 1987.

    Husker jeg).

    Så Ellen bodde, i Sveits, i mer enn 30 år.

    Først fra 1972 til 1986, (i fjorten år), som kona til Reto Savoldelli.

    Og så bodde hu der, som ungkarskvinne/’divorcee’, fra 1986 til 2007.

    (Noe sånt).

    Så hu bodde i Sveits.

    (Hu bodde i den tysktalende delen av Sveits.

    Rett utafor Basel).

    Fra 1972 til cirka 2007.

    Det vil si, i cirka 35 år, da.

    Så Ellen kan man kanskje si om, at har blitt tysk, etter at alle disse årene, i/ved Basel.

    (Hennes datter Rahel, trives visst, som plomma i egget, i Berlin, (hvor hu har bodd, i mer enn 20 år nå vel).

    Så det kan tyde på, at disse, (Rahel og Ellen), liksom er tyske, (mer enn sveitsiske/norske).

    Og Rahel har ikke norsk som førstespråk.

    Hun snakker knapt norsk, (sånn som jeg husker det).

    Men hu snakker sveitsertysk, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Basel ligger visst, nesten på grensa, mellom Frankrike, Tyskland og Sveits.

    (Ifølge Wikipedia).

    Og Rahel snakka ikke reint sveitsertysk, (sånn som jeg husker det).

    Hu brukte også franske ord, (som ‘salute’), når hu hilste på naboene, (om kvelden), på nasjonaldagen, (etter at Ellen og dem hadde henta Pia og meg på flyplassen), sommeren 1987.

    Og Basel sin flyplass, ligger i Frankrike.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Det står også, i artikkelen, fra tysk Wikipedia.

    At Reto sine foreldre, var italienske immigranter, (i Sveits).

    Men jeg trodde, at Reto, også var litt sveitsisk.

    Men det er mulig, at jeg blander, med noe jeg lærte, på Berger skole, (av klasseforstander Allum vel), på begynnelsen av 80-tallet.

    Nemlig at språket i Sveits, (et av fire offisielle språk), heter reto-romansk.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.