Og det var sånn at jeg kjeda meg litt på tilbakereisen.
(Jeg skulle egentlig fått 300 fra Nettbonus.no (som visst er drevet av en sørlending).
Men de pengene dukka ikke opp.
Av en eller annen grunn).
Og så tenkte jeg på noe som skjedde i Larvik, på 70-tallet.
Det var sånn (som jeg har skrevet om tidligere) at jeg bodde på Berger, til jeg var tre år.
Og så skilte min mor seg fra min far.
Og hu dro med min lillesøster Pia og meg til Vestmarka (utafor Larvik).
Og så møtte min mor en nordlending ved navn Arne Thomassen.
Og mye på grunn av han, så flytta vi så til Østre Halsen, Brunlanes og Mellomhagen/Gloppe.
(Og vi bodde også noen måneder i Skreppestad-blokkene.
Mens Arne Thomassen pussa opp i Mellomhagen.
For å si det sånn).
Og så var det sånn, at Arne Thomassen vel gikk konkurs.
Ihvertfall så kjøpte min morfar Johannes, et gammelt hus (med hage) i Larvik sentrum (Jegersborggate 16) til min mor.
Og vi flytta inn der våren 1978.
Og så sa min mor, at jeg skulle lære min lillesøster Pia å sykle.
(Midt i Larvik sentrum).
Og vi endte opp (den andre dagen) oppe ved Larvik sykehus/sykehjem.
Og noen gutter (som også hadde sykler) flokka seg rundt oss.
Og vi ble (mer eller mindre motvillig) kjent med disse gateguttene (eller hva man skal kalle de).
Og jeg begynte å henge med disse.
(Noe Pia også noen ganger gjorde).
Og disse gateguttene (eller hva man skal kalle de) pleide å spille fotball, på en liten hage/park-flekk, som lå, utafor en lang blokk (Greveveien 9A-C) som lå ovenfor sykehuset/sykehjemmet.
(Ett steinkast unna der Pia og jeg først møtte disse.
For å si det sånn).
Og en gang så var det sånn.
(Noe jeg muligens har skrevet om i ‘Min Bok’).
At midt i fotballsparkinga, så var det sånn, at en kar (som muligens kan ha vært kameraten til Ambjørnsen, for alt hva jeg vet) plutselig begynte å rope, ned til oss, fra en balkong (eller om det var en veranda).
‘Masse tomflaskær hær guttær’, ropte han.
(Noe sånt).
Og guttane gikk opp i blokka to og to.
(Var det vel).
Men jeg hadde en slags radar, som sa til meg, at jeg kanskje burde være litt skeptisk.
For dette virka litt svett.
For det første, å gå inn i leiligheten til en fremmed kar (som tydeligvis drakk mye øl/brus).
Det var kanskje ikke det lureste.
Og jeg hadde bare bodd i Larvik sentrum noen måneder.
Så jeg hadde vel ikke akkurat førsteretten liksom, til disse tomflaskene.
(Man måtte vel si at dette var tomflaskene til de som hadde bodd der hele livet.
Noe sånt).
Jeg så ihvertfall for meg, at det kunne bli krangling om hvem som skulle få de og de tomflaskene.
Så dette orka/gadd jeg ikke.
(Må jeg innrømme).
Men etterhvert, så ble det sånn.
At det var for det meste Frode Kølner, Jarle Kristiansen og meg, som spilte fotball der.
Og på den tida, så ble det til, at jeg stod mye i mål.
(Husker jeg).
Og vi spilte bare mot ett mål.
(Sånn som jeg husker det).
Så det er mulig, at cirka halve gategutt-gjengen (inkludert Egil ‘Tin-Tin’ Hansen) ble med i en slags pedo-gjeng.
(Eller hva det kan ha vært).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her (eller i en av nabo-leilighetene) bodde kameraten til Ambjørnsen (sånn som jeg husker det):
PS 2.
Han som bodde her (må det vel ha vært) hadde noe sånt som ti fotballer i boden (for jeg drista meg til å spørre om jeg kunne få fotballen min (en bursdaggave som jeg fikk i Kristiansand sommeren 1979) tilbake, husker jeg):
PS 3.
Mer om det med Nettbonus.no:
PS 4.
Da jeg var på Vippetangen (på tirsdag).
Så sjekka jeg noe på mobilen.
Så stod det: ‘Fikk ikke plass i pakkeboks’.
Og det var en pakke fra IKEA, som veide ganske mange kilo.
(For jeg fikk en mail fra IKEA om.
At jeg fikk 200 i rabatt, hvis jeg handla for mer enn 1000 kroner).
Og da bestilte jeg blant annet et _lite_ Lack-bord.
Nettopp fordi at pakken skulle få plass i pakkeboksen.
(For da jeg prøvde å bestille et _vanlig_ Lack-bord (som jeg fikk min far til å kjøpe to av (han ville absolutt til IKEA Slependen, to ganger) til leiligheten ‘min’ i Leirfaret (på Bergeråsen) på 80-tallet).
Så kom ikke ‘pakkeboks’ opp som leverings-alternativ).
Så når jeg kom hjem fra Danmark.
Så måtte jeg gå ned på Rema Signaturgården (som har post i butikk) for å hente pakka.
Og jeg prøvde å klage til hu vietnamesiske i posten der (etter å ha blitt gått ned av en skjeggete Rema-ansatt).
Men hu sa bare at pakke var for stor.
Jeg sa at den skulle få plass i pakkeboks ifølge IKEA.
Men da svarte hu ikke noe.
Og da jeg gikk inn på Rema, så var det ingen i posten.
Det var ei kjærring som stod og fikla med mobilen, på sida av post-luka.
Så jeg trykte på en ringe-knapp de har der.
Og da gikk han skjeggete Rema-lederen meg rett ned (eller snitta meg) må jeg si.
Så det ble som en ‘nær homo-opplevelse’ (som folk sa før).
Så det var ekkelt (må jeg si).
Og Posten tuller ofte sånn.
Sist var det en pakke fra AliXpress som jeg bestilte sånn og sånn, for at den skulle få plass i postkassa.
Men da satt postmannen pakka utafor døra.
Og det vare bare flaks at jeg så det, før noen rappa den pakka.
(Må jeg si).
Så jeg har nå også begynt å bestille fra Shein.
(Når jeg handler tannbørste-hoder, osv.).
For Shein har ikke inngått en like ‘åndssvak’ avtale med Posten.
AliXpress har visst inngått en avtale om, at ‘dritten’ dems _aldri_ skal til post i butikk.
Den skal enten i postkassa eller utafor døra.
Mens når det gjelder Shein, så kan man velge (i Posten sin app) å få varene på Rema istedet.
(For det er uting, at varene står (som fristelser for kriminelle) utafor døra ens, vil jeg si.
Hvis kriminelle begynner å se sånt (at det står pakker utafor døra) så tenker de kanskje også på andre kriminelle ting, rundt min bolig.
Har jeg tenkt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Nå kom pengene fra Nettbonus.no (cirka en uke forsinka):
PS 6.
Det med Nettbonus.no er egentlig litt lugubert.
(Må man vel si).
Noen ganger er det sånn, at man kan kjøpe gratis-abonnement (på lydbøker for eksempel) og så får man likevel bonus.
Men mye av de pengene jeg har fått i bonus-utbetalinger.
Det har vært på grunn av, at jeg har prøvd å kvitte meg med Pluss Mobil (etter at de tukla med data-bruk-statistikken, mens jeg var på et København-cruise (noe jeg har blogga om)).
Og når jeg da prøver å bytte, til for eksempel One Call.
Så kommer det en velkomst-mail.
Og så en ny mail, om at kredittsjekken gikk dårlig (på grunn av at Nav tuller når de skal betale mine strøm-regninger (noe jeg også har blogga om)).
Og så får ikke jeg ikke bytta mobil-abonnement.
Men jeg får likevel bonus-poeng/penger.
(Ihvertfall som regel).
Og siden at jeg må ha på kredittsperre (til vanlig).
(Siden at noen nett-troll bestiller masse ‘dritt’ i mitt navn (på nettet) fra firmaer med dårlige rutiner.
Noe jeg har blogget om).
Så tester jeg da som regel, å bestille, en gang til, med kredittsperrene (hos Dun & Bradstreet og Experian) slått av.
(Noe som er litt heft.
For jeg må da logge meg inn både hos Experian og Dun & Bradstreet.
Og så vente en times tid.
Før jeg prøver å bestille på nytt).
Og da skjer som regel det samme.
(At jeg først får en velkomst-mail.
Og så en avslag-mail).
Og da får jeg også bonus-poeng/penger, for bestilling #2 (som regel).
Og disse pengene kommer kanskje fra firmaene sine markedsførings-budsjetter.
Så de er kanskje ikke så nøye med (hvis de har mye igjen på budsjettet) om de betaler ut for mye bonus, til noen.
(Hva vet jeg).
Men litt lugubert blir det likevel (må man vel si).
At jeg noen ganger får bonus, selv om jeg ikke får lov å kjøpe de aktuelle tjenestene/abonnementene.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det var vel forresten sånn.
At de nevnte gateguttene (Jarle og Frode og de).
(Som jeg tidligere har kalt: ‘Rønningen-gjengen’.
På bloggen).
De redda (mer eller mindre) Pia og meg, fra en gutt (som muligens het Olav eller noe) som var et par år eldre, enn meg.
Olav (eller hva han het) ‘elga’ nemlig på meg/oss, før de andre folka.
(Sånn som jeg husker det).
Og han Olav (eller hva han het) bodde opp mot Nanset (på den andre sida av Nansetgata).
Og min mor mente etterhvert (når han Olav dukka opp på døra vår, selv om jeg egentlig ikke kjente han).
At jeg måtte være med han Olav (eller hva han het) på noe som het Triangelguttene (eller noe lignende).
Som var en gutteklubb, som holdt til, i et bedehus, som ligger, nederst i Herregårdsbakken.
Og der var det sånn, at noen tenåringer (som var ledere) talte i tunger, osv.
Så det var sånn, at jeg bare ble med dit, når han Olav kom på døra vår (og min mor sa at jeg måtte bli med).
Olav og Frode Kølner hadde forresten like sykler.
(Sånn som jeg husker det).
Blå DBS-sykler (eller om de het Diamant-sykler, eller noe lignende) som var litt mer gammeldagse, enn den Apache-sykkelen, som jeg fikk av min morfar (jeg var ikke med i butikken) på den tida vi flytta til Larvik sentrum (våren 1978).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det at min mor fikk et hus i Larvik sentrum, av min morfar Johannes, våren 1978.
Og at jeg (på den samme tida) fikk en Apache-sykkel.
(Også av min morfar).
Og at det var min morfar, som henta min mor på sykehuset (i Sandefjord, selv om min morfar mente at det var i Tønsberg) etter at hu hadde født min yngre halvbror Axel Nicolai Johannes (i november 1978).
Det kan kanskje tyde på, at det var min morfar, som var far til Axel.
Vi var på en hyttetur (til Telemark) sammen med min mors foreldre, i påsken (eller om det var i vinterferien) i 1978.
(Noe sånt).
Og da var ikke Arne Thomassen med.
(Husker jeg).
Og etter at vi hadde kjørt en par timer, på veien hjem igjen.
Så stoppa vi på den bensinstasjonen, som ligger mellom herregården og togstasjonen, i Larvik.
Og da måtte jeg på do.
Og så fikk jeg en femtiøring (var det vel) av min mor.
Og når jeg la på den, og åpna døra.
Så var det sånn, at min mormor Ingeborg satt på doen der.
(Hu hadde ikke låst døra.
For å si det sånn).
Så når hu tulla sånn,
(Eller hva man skal kalle det).
Så var det kanskje noe som hadde skjedd.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Etter at de ble kjent med han ‘kameraten til Ambjørnsen’.
Så var det vel sånn, at Tin-Tin og de ofte heller ville leke politi og røver.
Eller cowboy og indianer.
(Enn å spille fotball).
Og jeg mener sånn halvveis å huske, at det noen ganger ble litt rart, når de kidnappa Pia.
(Nede i kjelleren.
Under den lange Greveveien-blokka).
Så det er mulig at Tin-Tin og de, ble sodomert (eller noe lignende) av han ‘kameraten til Ambjørnsen’.
Og så prøvde de muligens å tåkelegge dette.
Ved å gjøre noe lignende mot Pia.
Og min mor var veldig gammeldags.
Så å prate om noe sånt.
Det kunne man bare glemme.
(For å si det sånn).
Så jeg var ikke helt med (men kun opptatt av å ikke bli fanget selv) når dette skjedde.
Som jeg postet om på Facebook (og bloggen) her om dagen.
Så var det sånn, at min mors yngre bror Martin, ble gift med Einar Kjerulf-Hansen (som var kasserer på Engene Dynamittfabrikk, som ble grunnlagt av Alfred Nobel) sin eldste datter Ann, i 1980.
Og jeg skrev i Facebook-posten (på Hurum Historielag sin Facebook-side).
At disse var et par, i flere år, før de gifta seg.
Og jeg husker dette paret, fra 70-tallet.
Dette var da jeg bodde hos min mor (og stefar Arne Thomassen) i Mellomhagen, på Østre Halsen.
Noe jeg/vi gjorde, fra våren 1976 til våren 1978.
(Var det vel).
Så denne episoden jeg husker, kan for eksempel ha vært, fra høsten 1977 (da jeg nettopp hadde fylt sju år).
(Noe sånt).
Martin og Ann kom på døra.
Og de ville at jeg (og min lillesøster Pia) skulle være med dem, på stranda Hvittensand (cirka en kilometer unna).
For å leke med en drage.
(Husker jeg).
Og disse folka (Martin og Ann) var veldig høye (sammenlignet med meg, som sju-åring).
(Husker jeg).
Jeg husker at jeg nesten fikk kink i nakken, når jeg prøvde å glane opp på de, for å skjønne, hvem disse folka egentlig var.
(Jeg visste egentlig hvem Martin var.
Men besøket deres (og at min mor ikke skulle være med) kom kanskje litt brått på meg, da.
Noe sånt).
Og jeg kikka opp på trynet/huet til Martin (husker jeg).
Og så kikka jeg opp på trynet/huet til Ann.
Og da blei det nesten kjedelig, å kikke opp på Ann (mens vi gikk) husker jeg.
For Martin og Ann så nesten like ut.
(Sånn som jeg husker det).
Begge hadde den samme hårfrisyren (langt hår som flagra i vinden).
Og begge hadde den samme mørke hårfargen.
(De kunne kanskje ha passert for å vært to italienske søstre (hvis man bare så på huene dems).
Noe sånt).
Og begge hadde langt hår.
(Som nevnt overfor).
Og begge (eller ihvertfall Ann) gliste (med en mer eller mindre feilfri perlerad) mener jeg å huske.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det med sjølve dragen, var forresten en historie for seg.
For snøret (til dragen) røyk.
(For det var ganske mye vind den dagen.
For å si det sånn).
Og dragen fortsatte å stige/gli høyere og høyere, på himmelen.
Nesten som en ørn.
(Noe sånt).
Så den dragen havna kanskje i huet på en danske (eller en svenske) til slutt.
(Når den etterhvert falt ned igjen, da.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Ann sin mor (som visst var fra Stockholm) hadde kortere hår enn Ann (men cirka samme hårfarge) vil jeg si (fra Fremtiden 18. januar 1972):
Det var jo sånn, at jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.
Og så ble min far stjålet av en slags tater-familie (lurer jeg på om de kan være) ved navn Brekke/Humblen/Snoghøj.
(Som bodde et steinkast unna den Strømm Trevare-leiligheten (i Hellinga, på Bergeråsen).
Hvor min far bodde, på den tida jeg flytta tilbake igjen til Berger.
Høsten 1979).
Og så ble det sånn, våren 1982 (var det vel) at min lillesøster Pia, også skulle bo, hos disse taterne (Haldis Humblen og de) etter å ha rømt fra min mor i Larvik (husker jeg).
Og mens både Pia og jeg bodde på Berger (et steinkast unna hverandre).
Så ble det avtalt (av min far) at Pia og jeg, skulle besøke Martin og Ann, på Sætre.
Og det kan kanskje ha vært sommeren 1982 (eller noe).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Da Pia og jeg, var på besøk, hos Martin og Ann (på Sætre).
Så var det sånn, at den populære TV-serien: ‘I ville vesten’ ble visst, den første eller andre kvelden.
Og da kunne man muligens merke, at Ann hadde svensk mor (og at Martin hadde dansk mor).
(Må man vel si).
For Martin og Ann mente, at Pia og jeg, skulle få lov til å se en oppsummering (for nye seere) som var, på begynnelsen av TV-programmet (og som varte, i kanskje et kvarter).
Og så måtte vi legge oss (før hoved-delen av programmet begynte).
Mente Martin og Ann.
Men da forklarte Pia og jeg, at hjemme på Berger, så fikk vi lov til, å se hele programmet.
(Jeg fikk ikke forklart, at jeg ble tvunget til å bo aleine.
Og at Pia bodde nede hos taterne.
For det var sånn, at jeg var nesten som et vrak, da Pia flytta etter meg til Berger (etter å ha bodd aleine, fra jeg var ni år, til jeg var elleve år).
Så derfor spurte jeg Pia, om hu ville bo i lag med meg, i Leirfaret (hvor min fars nye jobb-leilighet (hvor jeg bodde aleine) lå).
Og da svarte ikke Pia noe (sånn som jeg husker det).
Men det ble til, at hu ble boende, nede hos taterne, i 6-7 år (før hu så flytta opp til meg (i lag med Cecilie Hyde) skoleåret før jeg flytta til Oslo, for å studere (høsten 1989)).
For å si det sånn).
Og da ga faktisk Martin og Ann seg.
Pia og jeg fikk lov til å se hele TV-programmet.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette (fra Arbeiderbladet 31. juli 1982):
At når jeg var på besøk, hos min mor i Larvik (for eksempel).
(På begynnelsen av 80-tallet).
Så pleide jeg å gå rundt, hele lørdags-formiddagen, i butikkene, i Larvik sentrum.
(Og bruke opp noen lommepenger (20-40 kroner kanskje, noe som tilsvarer cirka 100-200 kroner, i dagens pengeverdi) som jeg pleide å få, av min far.
For å si det sånn).
Men jeg var ikke noe kjent, på Sætre.
Men Martin og Ann, hadde visst kjøpt noe smågodt (på en kiosk) dagen før (eller noe) at Pia og jeg dukka opp der.
Og smågodtet lå, i en skål.
En skål som minna litt, om en hundeskål.
(Må man vel si).
Og Martin og Ann sa, at dette godteriet kunne Pia og jeg ete.
For de var ikke så glad i søtsaker.
(Sa de).
Men jeg husker at jeg lurte på, om bikkja (som Ann muligens kan ha arvet etter sin far) hadde sleika, på godteriet (som var for tilsvarende hundre kroner kanskje, i dagens pengeverdi).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg har tidligere blogget om.
At hunden til Martin og Ann, muligens kan ha vært en engelsk setter-hund, ved navn Rex, som min stefar Arne Thomassen (og min mor) kjøpte rundt 1975 (da vi bodde i en hytte, i Hvattum/Brunlanes).
Men det var visst også sånn, at Ann sin far (Einar Kjerulf-Hansen) drev og avlet opp hunder (eller ihvertfall hadde de, på hunde-utstillinger).
Så den nevnte hunden (som Martin og Ann hadde, rundt 1982) kan også ha vært en av faren (som døde i 1975) sine gordon setter/setter-hunder (som han hadde dødd fra).
Hunden til Martin og Ann, var en hann-hund (husker jeg).
For den var sånn, at den liksom begynte å ‘hump-e’ på folk.
(Husker jeg, at min lillesøster Pia lo av (utafor huset til Martin og Ann).
For å si det sånn).
Nå har ikke jeg hatt hund selv.
(Det var min stefar og mor, som hadde hund (på 70-tallet).
Og ikke jeg selv.
Og den hunden (Trixie) som min yngre halvbror Axel hadde, på 90-tallet (som han fikk det året jeg leide av hans far og stemor).
Det var en tispe.
For å si det sånn).
Så dette er ikke så lett å blogge om.
(Må jeg si).
Men man kan kanskje lure på, hvorfor Martin og Ann, ikke fikk noen avkom, iløpet av de årene (det var ihvertfall fra 1978 til 1982) som de var sammen.
Jeg vet ikke om Ann og/eller Martin likte bedre, å kose med bikkja.
(For å si det sånn).
Det var vel antagelig ikke sånn.
Dette (at Ann og Martin var sammen/gift) var i overgangen mellom hippie-tida og jappe-tida.
Og under hippie-tida (på 60/70-tallet) så sa jo folk/damene: ‘Make love not war’, osv.
Så det var nok ikke sånn, at Ann (og Martin) var pripne (med sine ‘hippie-frisyrer’ osv.) hvis jeg skulle tippe.
Så de er/var nok ganske sofisitikerte.
Og Ann kan muligens ha brukt p-piller (eller noe lignende).
(For å si det sånn).
Og Martin er liksom ‘stuck’ i denne tida (60/70-tallet) kan det virke som.
For han har fortsatt sin hippie-frisyre.
(Ihvertfall sist jeg så han.
Noe som var sommeren 2005).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Grunnen til at jeg ikke veit, om hunden til Martin og Ann (i Sætre) var Rex (som min stefar/mor kjøpte i 1975) eller ikke.
Det var, at det var en slags morsk tone (må man vel si) i hjemmet til min mor (og stefar) på 70-tallet (da vi bodde på forskjellige steder i Larvik-området).
Min stefar Arne Thomassen kunne være rimelig morsk.
(For å si det sånn).
Og min mor kunne være nokså streng/gammeldags, da.
(Noe sånt).
Så man måtte noen ganger, liksom hale ordene ut av de.
(For å si det sånn).
Og det var ikke alltid, at man kom så veldig langt, da.
(Må jeg si).
Men jeg mener å huske, at min mor en gang sa (rundt 1976) at Martin hadde fått Rex.
Og jeg lurer på om det var sånn, at Martin og Rex, en periode (rundt 1976) bodde sammen, i etasjen over Arne Thomassen sitt kontor, i Nansetgata (i Larvik).
(Og at Martin brukte Rex, på jakt.
Eller noe lignende).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Jeg husker bare Martin og Ann (som par) fra to episoder.
(Nemlig i 76/77/78.
Da de ville leke med drage, på Hvittensand.
Og i 82/83.
Da Pia og jeg besøkte de, i Sætre).
Men det var jo sånn (som jeg har blogget om tidligere).
At Martin (etter å ha kjørt ihjel en ‘MC-kamerat’) gikk på noe slags skogbruks-utdannelse i Telemark (like ved der Ann og de hadde hytte/slekts-bolig).
Og Martin ble etter Ann sammen med Helle Biseth.
(Min mormor Ingeborg (Martins mor) sendte noen penger, til Helle Biseth, i mai 1987.
Ifølge min mormors testamente).
Og Ann ble konfirmert, i 1971.
(Ifølge ‘Bokhylla’/Fremtiden 28. april 1971).
Så det er mulig, at Martin og Ann, var et par, fra cirka 1971 til cirka 1987.
I Ville Vesten (muligens en slags sesong to) ble også vist, på NRK, sommeren 1983, så det kan også ha vært det året, som Pia og jeg, besøkte Martin og Ann (fra Samhold-Velgeren 28. juli 1983):
Jeg har funnet ut at min tidligere stefar Arne Thormod Thomassen, var
med å drive et firma som het Bo-Konsulenten A/S, (se vedlegg), i
Larvik, på 70-tallet.
Jeg lurte blant annet på om dere har noe om hvor de hadde kontor/lokale?
(Har søkt hos Nasjonalbiblioteket.
Men fant ikke noe der).
Jeg mener å huske, at det var i Nansetgata, (fra da jeg var 3-4-5 år gammel).
Min lillesøster Pia og jeg, pleide å få boller og Solo, fra et
konditori, som lå på den andre sida av gata, (når vi var med vår
stefar på jobb).
Det holdt også til en annen kar der, (som muligens kan ha hatt
bolig-oppussing-butikk der, tenker jeg nå).
Og min mor besvimte der en gang, (rundt 1975-1976), husker jeg.
dette strider mot alt jeg har lært på handel og kontor, (på Sande
videregående), i sin tid.
Det må da være det samme, om man skriver noe i et skjema eller med vanlig norsk.
(Det mener jeg at var et av mantraene til handel og kontor-lærerinne Helle).
Og om man skriver til dere i et brev eller i en mail, det må da bli det samme.
Dette gir ingen mening for meg, (må jeg si).
Den forrige klagen sendte jeg kopi av til Sivilombudsmannen.
Så jeg få si at denne mailen er en purring til de.
Erik Ribsskog
PS.
Dette med Casa Leonardo er ikke bare-bare.
For de har visst innbilt min stesøster Christell, at de er en lignende
virksomhet, av McDonalds.
Og hu Christell ba meg skrive en søknad for henne, til McDonalds i
Drammen, på slutten av 80-tallet.
Og hu klagde til meg, på at hu ikke fikk jobben.
(McDonalds-sjefen hadde spurt henne, om hvorfor de skulle ansette henne.
Og da visste ikke Christell hva hu skulle svare.
Og hvorfor sa hu dette til meg.
Det var muligens sånn, at bebreidet meg, at hu ikke fikk jobben, siden
at jeg hadde skrevet søknaden.
Noe sånt).
Så disse i Casa Leonardo som Norsk Dusteforbund harselerte med.
De kunne det vært greit å finne ut hvem var.
Min søster Pia hadde ei venninne, som også het Pia, og som var
adoptert fra Korea vel.
Og hu jobber nå i Casa Renhold, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Så dette Casa-greiene, hadde det vært greit å funnet ut mer om.
(Min stesøster ville også at jeg skulle være med henne, på jobb, på
Casa Leonardo Gulskogen Senter, da hu telte kassa, nyttårsaften 1988.
Så jeg har kanskje vært brukt som noe slags sikkerhetsansvarlig der,
(mens de faste lederne var på julebutikken på Aker Brygge), uten at
jeg fikk lønn.
Så det hadde vært å vite, hvem jeg har jobba for liksom, må jeg si).
Jeg lurer på om det kan ha vært i Nansetgata 64, at min tidligere stefar Arne Thomassen sitt firma hadde kontor/lokale, (selv om det huset muligens var brunt, på 70-tallet):
PS 3.
‘Konditoriet’ som jeg husker, var visst et bakeriutsalg, som hørte til dette huset:
Jeg fant Nansetgata 64A/’Solvang’, i gammel grunnbok, (en selvbetjeningsløsning hos Digitalarkivet), og der var min tidligere stefar Arne Thormod Thomassen eier, fram til 1977:
PS 5.
Det er mulig, at min stefar, kan ha tatt over Bo-Konsulenten A/S, (fra de tre andre eierne).
For våren/sommeren 1975, så solgte Arne Thomassen et stort hus, i daværende Storgata, (nå Halsegata), på Østre Halsen.
Og vi måtte flytte, til en ‘øde’ hytte, i Brunlanes, (som Bo-Konsulenten A/S nok hadde bygget, ihvertfall ledet min stefar arbeidet med å bygge denne hytta, husker jeg).
Og da kan Arne Thomassen ha brukt pengene, fra Storgata, (på Østre Halsen), til å kjøpe Bo-Konsulenten A/S, (det vil si halve Nansetgata 64-bygget), og den nevnte hytta, (i Brunlanes).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
I det øverste PS-et, så står det, at min stefar, bodde på Steinsnes, (på Østre Halsen), i 1972.
Men det var ikke sånn, at min stefar tok med meg, (og min lillesøster Pia), dit.
(Etter at han møtte min mor, (på Grand hotell i Larvik muligens), vinteren/våren 1974).
Min mor, min lillesøster Pia og jeg.
Vi bodde, (fra høsten 1973), i et lite hus, i Vestmarka, (etter at min mor hadde rømt fra min far).
(Dette var visst et tidligere skolebygg, ved navn Urdheim).
Og Arne Thomassen flytta vel inn der, (mer eller mindre), vinteren/våren 1974.
(Etter at jeg liksom hadde vært mannen i huset, (og satt ut grøt til nissen osv.), jula 1973).
Og så flytta vi, (min mor, min lillesøster Pia, Arne Thomassen og jeg), til Storgata på Østre Halsen, (i et stort hus der), våren/sommeren 1974.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Nansetgata 64A, var vel en vertikalt-delt tomannsbolig, (som det heter).
Og da var det nok soverom i andre etasje.
Men jeg var aldri oppe i andre etasje der, (sånn som jeg husker det).
(Arne Thomassen hadde et ganske lite kontor, (uten så mange vinduer), i første etasje.
Og der måtte Pia og jeg bare sitte stille, (var det vel), mens min stefar gjorde kontorarbeid, (noe han muligens bare gjorde på lørdager)).
Men da vi bodde i den nevnte hytta, i Brunlanes, (fra sommeren 1975 til våren 1976).
Så hadde vi, en engelsk setter, som het Rex.
Og den fikk plutselig Marin, (min mors yngre bror), mener jeg å huske.
(Han brukte den som jakthund, (eller noe lignende).
Var det vel).
Og da lurer jeg på, om Martin kan ha bodd, i andre etasje, over Arne Thomassen sitt kontor.
(Før min mors foreldre, fikk seg hus i Nevlunghavn, (like utafor Larvik), sommeren 1975.
Var det vel).
Men det tørr jeg ikke å si sikkert.
(Onkel Martin jobba visst også en del, for min far og de, (på Strømm Trevareindustri).
Den første tida, som min mor, var gift/samboer, med min far.
Og Martin var også gjest hos oss, (i Storgata, på Østre Halsen), husker jeg.
Så Martin fulgte kanskje litt med på kjøpet, for de to ‘Arne-folka’, (min far Arne Mogan Olsen og min stefar Arne Thormod Thomassen), som ble gift/samboer, med min mor.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Solvang var visst ‘bare’ hele første-etasjen.
Så det er mulig at ingen bodde på Solvang, da Pia og jeg, var med dit.
(Våren/sommeren 1974.
Var det vel antagelig.
At Pia og jeg fikk boller og brus der, (et par-tre lørdager).
For å si det sånn).
Det er mulig, at det bare var kontorer/’boliginnredning-butikk’ der, (på den tida).
Rex hadde bitt av øret, på min bamse, (‘Bamse Brakar’, som min mor kalte den), som jeg hadde fått, av baronesse Magna ‘Meme’ Adeler f. Nyholm vel, (min mormors tante), i dåpsgave.
(Noe sånt).
Og det er mulig at Rex etter dette, liksom ble ‘utvist’, fra hytta i Brunlanes.
Og at den måtte bo, i Nansetgata.
Og hvis den da, dreiv og løp, rundt beina, på de kundene, som skulle innom salgskontoret der.
Så var det kanskje ikke rart, at Arne Thomassen gikk konkurs, med denne virksomheten.
(Våren 1978.
Så flytta vi til et lite, hvitt trehus, i Jegersborggate 16, i Larvik sentrum.
Og det huset var eiet, av min morfar Johannes Ribsskog, (for å si det sånn).
Så da hadde nok Arne Thomassen gått konkurs, (hvis jeg skulle tippe).
Og han begynte å jobbe i Oslo-området osv., i perioder.
For å si det sånn.
Min mor visste en gang Pia og meg, på TV, (i Jegersborggate 16, hvor min mor bodde fra 1978 til 1980 og fra 1981 til 1982 vel), at Arne Thomassen, dreiv og malte nye navn, (mens han hang i noen tau), på noen tankskip, som da hadde ligget lenge i opplag, utafor Holmestrand).