johncons

Stikkord: Napoleon

  • Min Bok 9 – Kapittel 6: Goodison

    I ‘det afrikanske huset’, i Toxteth, så så jeg litt på TV, (på rommet), husker jeg.

    Og jeg var på do, (på gangen), et par ganger.

    Og den andre gangen, som jeg var, på do.

    Så la jeg merke til det, at både såpestykket og dopapiret, var i fargen rosa, (sånn som jeg husker det).

    Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).

    For da trodde jeg, at noen hadde bytta, på såpestykket, (eller noe i den duren).

    (For jeg ville nok ha husket det, hvis disse ‘do-tingene’, begge var rosa, under det første toalettbesøket mitt der, (tenkte jeg).

    Noe sånt).

    Så derfor, (siden at jeg mistenkte, at disse afrikanerne, dreiv og tulla), så gikk jeg bare ut, av huset, (uten å si hadet), på morgenkvisten, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg gikk bortover, den veien, som jeg trodde, at drosjen hadde kjørt, dagen før.

    Og jeg så på husene, i denne bydelen.

    Det var typisk britisk, på den måten, at det var snakk om to-etasjes rekkehus, (i stein/mur).

    Men foran alle butikkvinduene, så var det spikret treplater, (la jeg merke til).

    Så det fantes visst ikke, en eneste butikk lenger, i denne bydelen, (Toxteth), kunne det virke som.

    (Noe sånt).

    Og jeg mener også å huske, at jeg så en del folk, i typisk pakistanske klær, (var det vel).

    Og muligens noen afrikanske unger.

    Mens jeg gikk, ut av bydelen.

    Men hvite folk, så jeg vel ingenting til der, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det kjørte heller ikke drosjer rundt, i denne bydelen, (Toxteth).

    Men når jeg kom meg ut, av bydelen, så var det sånn, at det passerte, en del drosjer, på en vei, som gikk, mellom sentrum og Wavertree cirka, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg var i Berlin, noen måneder tidligere.

    Så hadde jeg jo dratt, for å se, på muren.

    Og da jeg var i Paris, (like etter at jeg var, i Berlin).

    Så dro jeg for å se, på invaliderdomen, (hvor Napoleon var gravlagt), blant annet.

    Så når jeg først var, i Liverpool, (uansett grunnen liksom), så hadde jeg lyst til, å se, på Goodison, (hjemmebanen til mitt favorittlag Everton).

    (For jeg hadde aldri vært, i Liverpool før.

    Så Goodison Park, hadde jeg ikke, hatt mulighet, til å se før.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg så stoppet en drosje, og ba sjåføren, om å kjøre, til Goodison.

    Men så ombestemte jeg meg.

    For jeg hadde sett det, at det også fantes blå ‘Everton-drosjer’, (i byen), da.

    Så jeg syntes, at det virka morsomt, å dra til Goodison, med en sånn Everton-drosje, da.

    (For å si det sånn).

    Så derfor, så ba jeg sjåføren, om å heller kjøre ned, til sentrum, da.

    (Noe sånt).

    For så, å heller ta, en blå drosje, til Goodison, da.

    Etter at vel kjøpte meg, en burger-meny, på Wimpy’s, ved Williamson Square.

    Og jeg kjøpte meg vel også, en mobil, i Liverpool, den første tida der.

    Og det var vel muligens, denne søndagen, (nemlig 31. august).

    Jeg gikk da, i ‘the high street’, altså handlegaten, (som var en gate, som skifter navn, fra Lord Street til Church Street, lærte jeg seinere.

    Så gaten heter altså Lord street, i den ene enden.

    Og Church street, i den andre enden, da.

    Noe sånt).

    Og i den delen, av Church/Lord Street, som var nærmest, Williamson Square.

    Så gikk jeg innom, en Carphone Warehouse-butikk, (husker jeg).

    Og der, så var det ikke, like lett, å få kjøpt seg, en ‘kontantkort-mobil’, som i Gent, (eller i Norge), husker jeg.

    (Den mobilen, som jeg kjøpte i Gent, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), ble forresten liggende igjen, i leiebilen, (der jeg sist parkerte den, i Utrecht), hvis jeg ikke husker helt feil).

    For Carphone Warehouse-betjeningen, ville ha postnummeret mitt.

    Og jeg hadde jo bodd, i Sunderland, cirka et halvt år tidligere.

    (Og jeg var jo egentlig student der ennå, (må man vel si).

    Siden at det neste studieåret, ikke hadde begynt ennå, (for å si det sånn).

    Og jeg hadde vel derfor ‘formelt’, denne adressen ennå, (antok jeg, ihvertfall).

    Selv om det vel bodde, ei spansk skjønnhet, på rommet ‘mitt’, i Sunderland.

    For hu ville absolutt bytte rom med meg, den siste dagen, som jeg bodde, på the Forge.

    (Av en eller annen grunn).

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6).

    Og jeg husket bare, den første halvdelen, av postnummeret mitt, (fra Sunderland).

    (Og det var: ‘SR4’).

    Og så måtte jeg gå ut, av butikken, (uten å få kjøpt meg, noe mobil), siden at jeg ikke husket, resten av postnummeret, da.

    Men så tenkte jeg, på dette, med postnummeret, (mens jeg gikk litt rundt, i handlegaten, (Church/Lord Street), osv.), da.

    Og gikk så tilbake, til mobil-butikken, en time eller to seinere.

    (Noe sånt).

    For da hadde jeg kommet på det, (etter å ha tenkt, så det ‘knaket’, hadde jeg nær sagt), at den siste delen, av postnummeret, skulle være: ‘6PL’, (eller noe i den duren), da.

    Og da, så fant endelig, ‘mobil-folka’ meg, på data-en sin.

    (For å si det sånn).

    Og så fikk jeg kjøpt meg, en ny ‘engelsk’ mobil, (noe som jeg tenkte, at nok, ville være kjekt å ha), da.

    (For den engelske mobilen, som jeg kjøpte meg, i London, under ‘Min Bok 7-tida’.

    Den ble liggende igjen, etter meg, på Løvås, (mener jeg å huske).

    For den rakk jeg vel ikke, å få med meg, (i alt kaoset), på bursdagen min, (sånn som jeg husker det)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg tok etterhvert, en blå drosje, til Goodison.

    Og der, så ringte jeg, (fra en telefonkiosk), til Kripos, (husker jeg).

    Og fortalte dem, om dette, med ‘mafian’ osv., da.

    I en samtale, som vel varte, i 40-45 minutter, (eller noe i den duren), da.

    Og jeg gikk ‘hele tiden’, til en kiosk/gatekjøkken, og kjøpte sigaretter og veksla, (for å få nok mynter, å ringe med), med en innvandrer, (må man vel kalle han), i 20/30-åra, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg ringte, til Kripos, (og snakka blant annet, med en kar, i 40/50-åra, med grov stemme, må jeg si), fra den telefonkiosken, som lå nærmest, der Dixie Dean-statuen, seinere dukka opp.

    Men samtalen, med Kripos, (hvor jeg fortalte, om alt dette ‘mafian’/Løvås-greiene), den ledet ikke, til noe, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg hadde ringt, til Kripos.

    Så gikk jeg, og så litt, rundt Goodison.

    Og mange folk, gikk inn, en spesiell dør der, (la jeg merke til).

    Jeg lurte på, hva dette var, og skjønte vel etterhvert, at det var en slags omvisning, arrangert av Everton FC.

    Jeg ble nysgjerrig, og gikk bort, for å se, hvor mye det kostet, å bli med, på dette.

    Og ei Everton FC-dame sa, at jeg bare kunne gå inn døra.

    Og jeg ble så med, på denne omvisningen, på Goodison, da.

    Og vi fikk høre et foredrag.

    Og vi fikk se medaljeskapene, (hvor det blant annet, stod en vikingskip-gave, (i sølv vel), fra både Vålerenga og Rosenborg, (så jeg)).

    Og garderobene, fikk vi se.

    Og vi fikk også lov til, å gå, gjennom spillertunellen, (fra garderoben og ut til tribunene).

    (Men å gå ut, på selve banen, (altså på selve ‘gress-teppet’), det fikk vi ikke lov til, å gjøre.

    Det var det samme, som da Kenneth Sevland og jeg, dro til Wembley, i 1986.

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Nemlig, at det var noen slags rettigheter, (eller noe i den duren), forbundet med det, å oppholde seg, (eller ihvertfall ta bilder), ute på selve banen, da.

    Noe sånt).

    Så dette var veldig morsom opplevelse, (for meg, som har vært Everton-supporter, siden 70-tallet), må jeg si.

    (Uten at jeg vet nøyaktig, hvorfor jeg fikk lov til, å være med, på dette, (selv om jeg ikke, hadde billett).

    Men mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool.

    Så ble jeg med, på denne omvisningen, på Goodison, enda en gang.

    (Som jeg vel har blogget om, på min fotball-blogg:

    http://johncons-fotball.blogspot.no/2009/10/her-er-fra-en-omvisning-pa-goodison.html).

    Og da kjøpte jeg billett, hos adminstrasjonen da, (må det vel ha vært), i forkant.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg egentlig hadde planlagt, å ringe, til onkel Runar.

    Så derfor, så gikk jeg ut, en kort stund, under det innledende foredraget, (på Goodison).

    Men så ombestemte jeg meg, (for jeg var ikke sikker på, hvor smart det var, å dra inn onkel Runar, i den her ‘mafian-saken’ da, må jeg innrømme).

    Så derfor gikk jeg, bare cirka halvveis bort, til telefonkiosken.

    (Noe sånt).

    Før jeg snudde, og gikk tibake igjen, inn på Goodison, da.

    (Og da ble vel noen briter, som var med på omvisningen sure, (sånn som jeg husker det).

    Og begynte å pirke på, at jeg hadde rødt skjedd, osv.

    (Og rødt er egentlig fargen, til Everton sin rival-klubb, Liverpool FC.

    Men så nøye, var jeg ikke, når det gjaldt, dette ‘fotball-hysteriet’.

    At jeg farget skjegget mitt blått, (for å si det sånn)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

    Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 30: Enda mer fra Paris

    En gang, som jeg tok Metro-en, fra ved et av hotellene som jeg bodde på, (som alle lå, ikke så langt unna togstasjonen Gare du Nord), og til O’Sullivans, (eller noe i den duren), vel.

    Så var det sånn, at på en Metro-stasjon, så gikk det på en kar, som så akkurat ut, som Jesus, (med noen rare sko og langt skjegg osv.), på toget.

    Og han ‘Jesus-en’, ble stående, ikke så langt unna meg, (noen stasjoner), da.

    Og han lukta ikke så godt, (for han lukta rimelig stramt, av armsvette, (var det vel antagelig)), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En dag, i Paris.

    Så gikk jeg og så litt, ved Invalidedomen, (husker jeg).

    (Det var kanskje den dagen det var streik).

    Og der, så var det en hall, hvor det hang mange flagg, som det franske militæret, liksom hadde tilkjempet seg, i årenes løp.

    (Det hang vel blant annet et eller to danske flagg der, sånn som jeg husker det).

    Så Invalidedomen, var på en måte, et slags militær-museum, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var ikke så lett for meg alltid, å finne fram, i Paris.

    (Siden at jeg ikke kunne språket, osv.).

    Men jeg skjønte vel, på en eller annen måte, at det var noe spesielt, ved dette stedet, (Invalidedomen), da.

    (Det er mulig at jeg husket, fra #quiz-show, (eller noe i den duren), at Napoleon var begravet der.

    Noe sånt).

    Så jeg gikk litt rundt der, da.

    Og så ut av et vindu, at det stod et hvitt kors, i en liten hage der.

    (Noe sånt).

    Og det var Napoleons grav, fra St. Helena, vel.

    (Noe sånt).

    Og jeg slo meg først til ro med, at jeg nå hadde sett, Napoleons grav.

    Men så tenkte jeg det, at de andre, som gikk forbi det korset, ikke så så fornøyde ut.

    Så jeg hendvendte meg, til ei ung og pen blondinne, som jobba, i en kafe, (eller noe sånt), inne i Invalidedomen.

    Og så sa jeg bare: ‘Napoleon’, (på en litt spørrende måte), da.

    Og da pekte hu unge fransøsen, i den retningen man skulle gå, (det var vel rundt et hjørne, eller noe i den duren), for å finne Napoleon sitt gravkammer, da.

    Og det var et storslått monument, med tolv svære engle-statuer rundt, (blant annet).

    Og alt var pusset, sånn at det skinte.

    Og masse stedsnavn, for Napoleon sine slag, (var det vel), var liksom gravert inn, i gulvet, da.

    Så Napoleons gravkammer, var vel verdt et besøk, (vil jeg si).

    Selv om franskmennene vel kanskje prøver å gjemme, denne sarkofagen litt, for turistene, (må man vel kanskje si).

    Men storslangent, er vel uansett et riktig ord, om dette gravstedet.

    Og jeg tenkte med meg selv, (husker jeg), om det var riktig, at Napoleon, fikk et så fint gravsted, etter at han tapte, i Napoleonskrigene.

    Men stedet het jo: ‘Invalidedomen’, så.

    Og ‘invalid’, er vel ikke akkurat, et positivt ladet ord.

    Så helhetsinntrykket, av denne ‘avgudsdyrkelsen’, (eller hva man skal kalle det), til franskmennene.

    Det blir vel kanskje, litt mer nøytralt da, av at stedet hvor dette foregår, heter noe med ‘invalid’.

    (Det er mulig).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tiden ettet at jeg flyttet, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok.

    Så var det sånn, under et av mine besøk, hos min mor, på Tagtvedt, (hvor hun bodde, på første halvdel av 80-tallet, var det vel).

    (Dette besøket, var vel før min søster Pia, flytta til Bergeråsen, (mener jeg å huske).

    Og det gjorde hun vel, våren/sommeren 1982, (hvis jeg ikke tar helt feil)).

    Jeg var egentlig ikke, så utrolig glad, i å besøke min mor, på Tagtvedt.

    Siden at jeg likte meg bedre, i Jegersborggate, i Larvik, (hvor min mor bodde, før hun flytta til Tagtvedt), siden at jeg hadde vokst opp der, et par år, på 70-tallet, (før jeg flyttet til min far, høsten 1979).

    Og jeg husker, at det var sånn, (under dette nevnte besøket mitt, på Tagtvedt).

    At min far, Arne Mogan Olsen, (som min mor kalte: ‘Pappa Arne’).

    Han kjørte inn, i et garasjeanlegg, på Tagtvedt, (husker jeg).

    (Det fulgte nok med en garasjeplass, med min mors rekkehus-leilighet, i Hestehavna, på Tagtvedt.

    Hvis jeg skulle tippe).

    Og i garasjeanlegget, så dukket også min tidligere stefar Arne Thormod Thomassen opp, (husker jeg).

    (Min mor kalte han, for: ‘Arne Thormod’).

    Og mens jeg satt i min fars Ford Lincoln Continental, (var det vel).

    Så så jeg det, at Arne Thormod, dreiv og rota, i en haug av bøker, (var det vel), som lå, på garasjeplassen, til min mor, da.

    (Noe sånt).

    Og så ga Arne Thormod et par bøker, til Pappa Arne, da.

    (Jeg bruker min mors navn, på disse.

    Siden at de begge het Arne, da).

    Og dette var noen bøker, på dansk, om Napoleon, (husker jeg).

    Og min far ville, at jeg skulle lese disse, (husker jeg).

    (Og jeg leste disse, i ‘vannseng-rommet’, i Leirfaret 4B, husker jeg.

    Og den leiligheten, (i Leirfaret 4B), den kjøpte min far, i mai 1981, husker jeg).

    Så jeg leste altså noen bøker, om Napoleon, i 1981 eller 1982, kanskje.

    (Hvis det ikke var noen år etter dette, igjen).

    Og disse bøkene, har jeg seinere tenkt om.

    (Etter at jeg så min mormors testamente, etter at hun døde, i 2009).

    At kan ha vært, etter Holger baron Adeler.

    Som døde, i 1979.

    Og min mormor arvet da en god del penger og ting.

    Og min mor fikk da disse pengene, som forskudd på arv, (har jeg lest, i min mormors testamente).

    Så leiligheten i Hestehavna, kjøpte min mor, for arven, etter Holger baron Adeler.

    (Denne arven, var også etter min mors ‘moster’ Magna Adeler f. Nyholm, som også var veldig fin, må man vel si.

    Men hun Magna Adeler, døde en del år, før Holger baron Adeler, da).

    Som jeg har dokumenter om, på mitt nettsted.

    For jeg bestilte skifte-papirene, etter disse, fra Danmark, etter at min mormor døde, i 2009.

    Og jeg husker fortsatt en del, som stod, i disse danske bøkene, (som muligens hadde vært Holger baron Adeler sine), om Napoleon.

    Og det var, at Napoleon lo litt, av sine offiserer, hvis de leste romaner, (noe Napoleon mente, at var for damer).

    Og jeg husker også det, at Napoleon sin kone, het Josefine.

    Og at Napoleon vant kriger, både her og der, da.

    Og også ble keiser, vel.

    Så det var litt spesielt for meg, å se Napoleons grav.

    Siden at både min far og stefar ville, (og også min mor, må vel ha ‘godkjent’ dette), at jeg skulle lese, om Napoleon, (på dansk), som barn, (må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 7 – Kapittel 27: Enda mer fra Paris

    På den her tida, (studieåret 2004/05), så var jeg jo vant med, å gå på byen, i byene Sunderland og Newcastle, (hvor utestedene noen ganger, hadde for eksempel, bikini-damer, bak bardisken), osv.

    Og i Paris, (for eksempel i området Bastillen, som jeg skrev om, i det forrige kapittelet), så var jo ‘alt’, rimelig ‘romlemantisk’, (må man vel si).

    Paris er nok mer, for forelskede par, enn for ungkarer, (vil jeg nok si).

    Så å finne et kult utested, i Paris, det var ikke så lett, (husker jeg, at jeg syntes).

    Men etterhvert, så fant jeg en irsk pub, i Grand Boulevard, (var det vel), som het O’Sullivans, (husker jeg).

    Og der kunne man stå ved baren, og drikke halvlitere, uten å bli uglesett, liksom.

    (Noe man vel kunne risikere å bli, på de andre utestedene, i Paris, (sånn som jeg husker det), av fransk ungdom, som vel oftest foretrakk, å drikke vin, (istedet for øl)).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som jeg var, på denne puben, (O’Sullivans).

    Så stod jeg, ikke så langt unna bardisken, (og drakk øl), husker jeg.

    Dette kan vel ha vært en fredagskveld eller lørdagskveld.

    Det var ihvertfall fullt av folk der, (husker jeg).

    (Det var blant annet, en svær neger der, som hadde plassert seg, like ved der jeg stod, (husker jeg).

    Av en eller annen grunn).

    Og plutselig, så dukka det opp, ei pen, (og også ganske høy, slank og langbeint vel), blondinne, i baren.

    Og jeg skulle også bestille mer å drikke.

    Så jeg sa hei til hu lyshåra dama, (som stod ved siden av meg i baren), da.

    Og spurte henne, hvor hu var fra.

    ‘Faroe Islands’, svarte hu.

    ‘Forstår du norsk da?’, sa jeg.

    ‘Ja’, svarte hu.

    (Noe sånt).

    Dette var altså en færøysk skjønnhet, som studerte kunst, i Paris, (fortalte hu).

    Hu inviterte meg til, å sette meg ned, ved det samme bordet, som henne og hennes danske medstudenter, satt ved.

    Men jeg orka ikke så mange dansker, på en gang, (må jeg innrømme).

    Så jeg sa: ‘Nei takk’, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg traff istedet, noen damer, fra Sør-Frankrike, (eller om de var fra Sør-Spania), husker jeg.

    (Dette må nok ha vært en lørdagskveld, mistenker jeg.

    For jeg husker det, at puben ble veldig full, utover kvelden.

    Og det ble jeg og, for å si det sånn).

    Så jeg var litt for rastløs, til å orke, å sitte sammen med de kjedelige danskene, (må man vel si at de var, de bare satt der helt stille, liksom hele kvelden), ved deres bord, da.

    (Noe sånt).

    Og det var vel også denne kvelden, at jeg prata litt, (i fylla), med ei ung engelsk blondinne.

    Som var fra Coventry, (eller noe sånt), vel.

    (Eller om det var sånn, at hu var, fra en by, på vest-kysten, av England.

    Noe sånt).

    Og hu husker jeg, for hu gikk liksom, med puppene ute da, (husker jeg).

    (Altså, at hu gikk med en slags kjole, som var veldig utringet, da.

    Sånn at man så, cirka halvparten, av de ganske store puppene hennes da, (for å si det sånn).

    Sånn at det var litt vanskelig nesten, å konsentrere seg, mens man snakket med henne, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, sent en natt til søndag, (var det vel), på O’Sullivans.

    At jeg kom i prat, med en ‘flokk’, med unge folk, fra Geneve.

    (Disse satt, ved et bord, i første etasje der, på utestedet, var det vel).

    Og ei ung dame blant dem, spurte meg, (på engelsk), om jeg visste, hvor Geneve var da, (husker jeg).

    Og det visste jeg ikke, (for å være ærlig).

    (For hu sa ‘Geneva’, (på engelsk liksom), da.

    Og ikke ‘Geneve’, liksom).

    Og da lo de av meg, (siden at jeg ikke hadde vært, i Geneve), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg en kveld, traff en liten gjeng, med norske damer, på O’Sullivans, (husker jeg).

    (Dette var en kveld, som det ikke var så mange folk, på O’Sullivans, sånn som jeg husker det.

    Så det kan kanskje ha vært, en natt til mandag, eller noe sånt.

    Noe sånt).

    Dette var noen folkehøyskole-elver, (eller noe i den duren), som var på klassetur, (til Paris), vel.

    Disse var vel fra Grenland, (altså Skien/Porsgrunn-området), i Telemark, (hvis jeg ikke husker helt feil).

    Og jeg ble sittende, å prate, med disse damene, i et par timer, kan det vel kanskje, ha vært.

    (I første etasje, på O’Sullivans der, (var det vel).

    Hvis det ikke var sånn, at vi også byttet bord der.

    Noe sånt.

    Og hu peneste av dem, dro vel hjem, nesten med en gang, (sånn som jeg husker det).

    Så dette var nesten litt, som noe ‘luremus-greier’, kan man vel muligens si.

    Noe sånt).

    Og jeg husker, at jeg fortalte, til disse Telemark-damene.

    At jeg muligens, var innblandet, i Munch-ranet, (på Tøyen).

    For jeg hadde jo tatt masse bilder, av Munch-museet, og sendt, ned til min oppvekst-kamerat, Christian Grønli, i Barcelona.

    (Etter at han, hadde bedt meg, om å hjelpe han, med å få tatt disse bildene, da.

    For han trengte disse bildene, (fortalte Grønli meg, på nettet), til en slags obligatorisk oppgave, i forbindelse med hans studier, (innen grafisk design, var det vel), nede i Spania.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

    Hu ene Grenland-dama, var imponert over, at jeg hadde vært, innom Invalidedomen, og sett på Napoleons sarkofag, (altså Napoleons grav, må man vel kalle det), husker jeg.

    Og det var også sånn, at hu ene Grenland-dama spurte meg, om jeg ville dele taxi, med dem, (tilbake til hotellet), da.

    (Litt utpå natta, når det begynte å nærme seg stengetid, på O’Sullivans.

    Må det vel ha vært).

    Men disse unge damene, skulle en annen vei, (i Paris), enn meg, husker jeg.

    (For deres hotell lå, i en annen bydel, da.

    Noe sånt).

    Så jeg stod over det, å dele drosje med disse damene da, (for å si det sånn).

    Det kunne vel hende, at jeg kanskje kunne ha fått tigget meg til, å fått blitt med, disse unge damene, inn på hotellrommet deres, (eller noe sånt).

    Men med lærere og sånn, ikke langt unna, (for alt hva jeg visste).

    Så ville vel dette blitt, som noe stress, antagelig.

    (Forestilte jeg meg, ihverfall).

    Og å dumme meg ut, ved å ikke fått blitt med, (inn på hotell-rommet deres), liksom.

    Nei, det hadde jeg ikke noe lyst til.

    Så derfor, så tok jeg bare, min egen taxi, tilbake til hotellet, (og sa hadet, til disse norske damene), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida, etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Mer fra Facebook

    facebook napoleon

    https://www.facebook.com/groups/202539529900643/

  • Jeg sendte en ny e-post til Dansk Adelsforening







    Gmail – Mer baron-spørsmål/Fwd: Gjedde-slekten/Fwd: Feilopplysning om slekten Adeler







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Mer baron-spørsmål/Fwd: Gjedde-slekten/Fwd: Feilopplysning om slekten Adeler




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Sun, Aug 1, 2010 at 4:50 PM





    To:

    ww@bruunhjejle.dk



    Hei igjen,

    og de bøkene, som jeg fikk om Napoleon og Josefine osv., het hun vel.
    De var på dansk som sagt.
    Og de lå sammen med noen andre bøker, i garasjen der.

    Men de var nok da etter Holger baron Adeler, vil jeg tro da.
    Og at min mor og Arne Thomassen, fikk de av bestemor Ingeborg da.
    Så man kan nok også si at jeg arvet noe etter baron Adeler da.

    For jeg fikk jo de danske bøkene om Napoleon, mener jeg.
    Så da ble vel jeg kanskje baron da.
    Siden jeg også fikk arv etter baron Adeler, mener jeg.
    Så da blir det riktig at jeg får eventuelt være med i dansk adelsforening, får man håpe.

    Vi får se.
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


    Date: 2010/8/1
    Subject: Mer baron-spørsmål/Fwd: Gjedde-slekten/Fwd: Feilopplysning om slekten Adeler
    To: ww@bruunhjejle.dk

    Hei,

    jeg tenker mer på dette, med Holger baron Adeler.

    Og min mormor og morfar, arvet jo baron Adeler.
    Og satt pengene inn i min mors hus, på Tagtvedt, i Larvik.

    Og da var min mor samboer med min tidligere stefar, Arne Thormod Thomassen.

    Og han ga meg noen bøker om Napoleon, på dansk, (til og med), som lå i garasjen, som tilhørte det huset.
    Så da ble kanskje Arne Thomassen baron da, etter min morfar.

    Og så ble jeg baron etter Arne Thomassen.
    Kan det stemme?
    Faren min var også der, da jeg fikk de bøkene om Napoleon.
    Så faren min godkjente også det her, virka det som.

    For man kan ikke arve baroni-skap fra sin mor.
    Men jeg kan vel arve det fra min stefar, nå i vår moderne verden, mener jeg?
    Bare et spørsmål.
    Beklager at det blir mange e-poster!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/6/25
    Subject: Gjedde-slekten/Fwd: Feilopplysning om slekten Adeler
    To: Henrik Wedell-Wedellsborg <ww@bruunhjejle.dk>

    Hei,

    nå har jeg vært i kontakt med Finn Gaunaa, som har nettstedet Roskildehistorie.dk.

    Og han sier at man ikke kan utelukke, at min tippoldefar, øverstkommanderende general, Anders Gjedde Nyholm, er i den adelige Gjedde-slekten.

    Skal jeg få lov å være medlem hos dere hos Dansk Adelsforening da, siden dette ikke kan utelukkes?
    Mvh.
    Erik Ribsskog


    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/4/21

    Subject: Feilopplysning om slekten Adeler

    To: finn@gaunaa.com

    Hei,

    da jeg fikk min mormor, Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, sitt testamente, (hun døde ifjor sommer, og var født i Danmark, som oldebarn av Anker Heegaard og Maren Gjedde, bl.a.).


    Det stod i testamentet, at hun arvet sin onkel, (min oldemors svoger), Holger baron Adeler, og satt pengene inn i et hus for min mor, (som døde i 1999, Karen Ribsskog).
    Og jeg er min mors eldste barn, så jeg prøver å rydde opp litt og følge med litt.

    Jeg har også overhørt at jeg er forfulgt av noe de kaller 'mafian', i Oslo, i 2003, (uten at jeg vet hvorfor, jeg jobbet som butikksjef, og har aldri vært kriminell), uten at jeg får noe hjelp av politiet.

    Men, jeg ser at står feil årstall, på en i Adeler-slekten.
    Holger baron Adeler, var jo i slekt med meg gjennom inngifte, (han var gift med min oldemors søster Magna Adeler f. Nyholm).

    Så jeg har lagt inn fra deres nettsted, og inn på mitt slektstre, på MyHeritage.
    Og jeg fant ut at dere har feil fødsels og dødsdato, på en baron Adeler da.
    Jeg skal finne ut hvilken igjen.

    Det er Christian Herman, baron Adeler og godseier.
    Det står at han var født i 1777 og død i 1842, men det skal visst være datoene for hans far.
    Det riktige, (som jeg har funnet andre steder på nettet), skal visst være at han er født 14 juli 1828.

    (Dødsdato hadde jeg visst dessverre ikke).
    Jeg lurte på om dere kunne være så snille og rydde opp i litt i dette, sånn at folk ikke tror at jeg er en form for 'lurendreiere', når jeg sier dette som står i min mormors testamente, at hun arvet Holger baron Adeler, og at vår familie da er i slekt med den kjente norske sjøhelten Cort Adeler, som jeg tror regnes som veldig fint i Norge, (selv om det bare er gjennom inngifte da).

    Så ser det kanskje at datoene ikke stemmer, på deres websted, og da tror de kanskje at det er noe jeg finner på, (tenker jeg).
    Så jeg håper at dere har mulighet til å rydde opp i dette.

    Jeg er vel kanskje Cort Adelers nærmeste slektning i Norge da.

    Og kanskje også han Christian Herman, sin nærmeste slektning.
    (Ihvertfall som følger på slike ting som dette).
    Så da tenkte jeg at jeg måtte nesten si fra.

    For Holger baron Adeler, døde dessverre uten å få barn, (så min slekt burde kanskje være flaue over dette, selv om jeg ikke har hørt noenting om hva som skjedde, som forårsaket at Magna og Holger Adeler ikke fikk barn).

    Jeg er jo norsk statsborger, og i familie med Magna Adeler, så jeg holder litt med begge to, siden Adeler jo opprinnelig er en norsk familie, fra Brevik i Telemark, så må jeg nesten holde litt med Adeler og.

    Så jeg vil ikke legge skylden på noen her.
    Kanskje det var noen i Danmark som ikke likte norske adelsslekter, (for disse bodde jo i Danmark).
    Min mormor var altså oldebarn av Maren Gjedde.

    Men hun klarer jeg ikke å spore tilbake til Ove Gjedde.
    Hennes far, Anders Christensen Gjedde, skal visst ha vært 'bondesøn', ifølge årbog for Thy og Mors, som var sitert på Thisted museum sine nettsider.

    Han skulle visst hatt en tønne gull i kjelleren, ifølge min mormors tremenning, fra Klampenborg, i Danmark, (ifølge et sagn).
    Så jeg tror kanskje at min mormors Gjedde-linje, ikke var så fin.

    Det kan ha vært den Gedde-linjen, fra Sjælland og Charlotte von Geideren/Gelderen, fra 'kurlands adel', så jeg på nettet.
    Så kanskje noen i den 'falske' Gjedde-linjen, saboterte for Adeler-linjen, sånn at denne skulle dø ut, som ledd i en kamp mot de nordiske, som jeg synes jeg har sett litt konjenkutrene av, etter å ha lest mye på nettet, og pratet med en del folk her i England, hvor jeg lever som flyktning, men ikke får lov å være det offisielt.

    Noe sånt?

    Ihvertfall hadde det vært veldig fint hvis dere kunne rette opp denne feilen!
    Mvh.

    Erik Ribsskog





  • Jeg sendte en anmeldelse av drapsforsøk, fra ei kone på Bergeråsen, til Politiet i Drammen







    Gmail – Anmeldelse av kone på Bergeråsen, for drapsforsøk







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Anmeldelse av kone på Bergeråsen, for drapsforsøk




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Mon, Jul 5, 2010 at 7:55 PM





    To:

    post.sondre.buskerud@politiet.no



    Hei,

    da jeg var ca. 10-11 år, på begynnelsen av 80-tallet, så hadde jeg dratt inn til Svelvik, på julaften, for jeg ble rastløs av å tenke på julegaver osv.
    Jeg bodde for meg selv i Hellinga 7B og seinere Leirfaret 4B.

    Min far, lot meg bo alene(!), og bodde nede hos sin nye samboer, Haldis Humblen, nesten nederst i Havnehagen.
    Haldis sin sønn, Jan Snoghøj, var et par, sammen med nabojenta, (ei med mørkt, krøllete hår).

    De var 6-7 år eldre enn meg, (ihverfall var Jan det).
    Jeg var på Kafeterian aka. Terian i Svelvik og spilte kronespill, (for det var jeg glad i, fra jeg bodde i Larvik. Mora vår lot oss alltid spille en krone, på Røde Kors-automatene, da jeg bodde i Larvik, og vi var med henne på en av kaffeteriaene der, jeg og søstra mi, for mora vår var så glad i Napoleons-kake, osv).

    Men men.
    Da jeg gikk ut fra Terian, så møtte jeg broren til hu dama til Jan.
    Og han spurte da automatisk mora si, om jeg kunne få sitte på tilbake til Berger.

    Og da kunne ikke mora nekte, men jeg skjønte det var noe.
    Og jeg skulle til farmora mi, på Sand, (Rokksvoll, heter eiendommen vel, ved siden av der Jensen Møbler er nå. Det huset som er vel Berger Bil der, (gamle Strømm Trevare, vår familiebedrift), et hus som var grønt på 70-tallet og hvitt på 80-tallet for onkelen min Runar i Son, ville ha det malt hvitt, husker jeg).

    Men men.
    Så slapp hu Bergeråsen-kona, meg av, midt i svingen.
    Så jeg kunne ikke se ordentlig, om det kom noen biler.

    Så det var pga. hat mot meg, skjønner jeg nå, og tenkte jeg også delvis da.

    Min fars stesønn, Jan Snoghøj, må ha løyet noe om meg.
    Og så har dama hans fortalt noe dritt til mora si.
    Også prøvde mora å få meg drept, ved å slippe meg av, sånn at hu håpa at jeg ble overkjørt.

    For hu kjørte også sakte, før hu slapp meg av, (mener jeg å huske, ihvertfall).
    Som for å 'time' overkjøringa.
    Så hu vil jeg gjerne anmelde for drapsforsøk, hu mora til tenåringsdama til Jan.

    Min fars stedatter Christell Humblen, viste meg, da jeg var ti år, og hu var åtte år vel.
    Noe sånt.
    At Jan hadde et gigant-lager, av kondomer, under senga, (fra postordre tror jeg, for jeg pleide å lese de katalogene, borte hos besteforeldrene mine på Sand).

    Så kanskje Jan var sur på meg, fordi han fant ut at Christell hadde visst meg de.
    Uten at jeg hadde bedt om å se dem, Christell bare dro meg inn på rommet til Jan, uten at det var noe spesielt.

    Jeg var bare der fordi faren min var der.
    Og jeg likte ikke i begynnelsen å gå ned til Haldis.
    For jeg var litt sånn at jeg var nesten i sjokk, fordi faren min slutta å komme hjem om kvelden, da jeg var ni år.

    I sjokk eller sorg kanskje, noe sånt.
    Men faren min sa at det var to jenter der, på min alder.
    Og det var Christell, og hennes venninne, Nina Monsen, som mer eller mindre bodde der.

    Og som søstra mi, Pia Ribsskog, (som også senere flytta til 'Haldis-huset', fortalte meg i år 2000, at hadde tatt selvmord, i Ulvikveien vel, på Bergeråsen).
    Så det kan ha vært noe med den kondomvisinga til Christell?

    Hva vet jeg.
    Dere får se om dere får tid til å etterforske.
    Jeg ønsker gjerningskona tiltalt og straffet.
    Mvh.

    Erik Ribsskog