På lørdag 2. desember i fjor, så dro jeg ned til Oslo sentrum, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Ved Nadderud stadion var det rot:
PS 2.
På Mega Meglergården (den nokså nye Mega-butikken på Bekkestua) så lå svart skokrem på feil plass (og brun skokrem var utsolgt):
PS 3.
Jeg dro etterhvert innom Narvesen Continental (for de hadde tilbud på to sjokolader for 25 kroner, eller noe i den duren (noe det stod om, på store klistremerker, på dørene/vinduene, sånn som jeg husker det)).
Og så lurte jeg på, om de hadde frimerker.
(For det er vel greit å ha noen frimerker i lommeboka.
Tenkte jeg muligens.
Eller om det var noe jeg skulle sende.
Hm).
Men det hadde de ikke (sa ei Narvesen-dame).
Da måtte jeg på postkontoret (Vika postkontor) noen kvartal unna.
Så det var litt rart/merkelig (må man vel si).
At Narvesen har slutta, med frimerker.
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
På Meny Vika så hadde noen gått hjem (eller tatt pause) uten å rydde etter seg (kunne det virke som):
PS 6.
På grunn av tull på Extra-butikkene i Bærum.
Så tenkte jeg, at jeg kunne prøve, å handle på en ny Extra.
Så jeg tok t-banen til Slemdal.
Og så handla jeg på Extra Slemdal.
(Hvor jeg vel forresten handla, da jeg bodde på Voksenåsen hotell og Soria Moria hotell, våren 2018.
Etter at Nav Trondheim nekta å gi meg støtte, til tak over hodet.
Og det endte med, at jeg måtte bo på hotell/vandrerhjem, i Oslo-området, fram til jeg fikk meg kommunal leilighet, sommeren 2018.
Her var det utsolgt for en vare (og det mangler også label-list, på den nederste hylla):
PS 11.
Dette stedet (Slemdal) er kanskje mest for slemme folk (hadde jeg nær sagt):
PS 12.
Før jeg dro på Posten og Meny, osv.
Så spiste jeg på McDonalds Majorstua.
Men der var de beleiret, av masse uteliggere/hjemløse.
(Jeg mener å ha lagt merke til tidligere, at det finnes en såkalt nattkafe (overnattings-tilbud for hjemløse) på Majorstua.
Noe sånt).
Og jeg prøvde derfor å sette meg, i en egen del av restauranten (ved utgangen ut mot Bogstadveien).
(For det var stengt oppe.
Sånn som jeg husker det).
Men det ble litt kleint det og (som de sier).
For der var det for det meste et kjempestort bord (så man kunne risikere at noen satt seg ned ved samme bord liksom, noe som hadde blitt litt klamt, må man vel si).
Og det dukka opp en eskimo, eller noe der.
Som gikk i noen snodige klær.
Det kunne kanskje ha vært eskimoenes svar på Michael Jackson eller min tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen.
(Noe sånt).
Og det var også sånn, at forrige gang som jeg var på denne McDonalds-restauranten.
(Noen uker/måneder tidligere).
Så kjøpte jeg (blant annet) en Dobbel Big Tasty-burger.
Men den burgeren fikk man visst nå kun i enkel utgave (kunne det virke som).
(Selv om jeg kjøpte en sånn burger (Dobbel Big Tasty) på McDonalds i København (McDonalds Nørreport Torv) på søndag.
For å si det sånn.
Selv om dimmiene ved nabo-bordene da sitter og snyter seg, når man eter burgeren, siden at det er bacon på den.
Noe jeg skal blogge mer om etterhvert.
For å si det sånn).
Og at de ikke har doble burgere, er jo ikke det det helt store.
Når for eksempel Burger King Klingenberg reklamerte med (i 2017/2018) at de solgte triple Whooper-burgere (og det var da sånn, at den tredje burgeren, ikke kosta mer enn en drøy tikroning, eller noe i den duren).
Så begynte Sony Xperia-mobilen, på en system-oppdatering.
Og jeg hadde muligens bare et Telenor kontantkort, i den.
(Siden at jeg er mest vant til å bruke PC.
Men jeg kjøpte meg en 5G-router (på avbetaling) fra OneCall sin nettbutikk.
Noen uker/måneder seinere.
For jeg tenkte at den routeren muligens har bedre antenne.
Enn den Samsung Galaxy-mobilen, som jeg før det, hadde brukt, som router.
Og da var det vel sånn, at jeg bestilte et eget data-simkort til routeren.
(Noe sånt).
Og så begynte jeg å bruke det duo-simkortet (fra PlussMobil) i Sony-mobilen (det sim-kortet som hadde stått i Samsung-mobilen, da jeg brukte den som router).
Noe sånt).
Så derfor fikk jeg ikke mobilen til å funke ordentlig, før jeg var på Posten, osv.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Jeg fikk forresten tatt et par bilder på McDonalds (så jeg nå).
Her kan man se, at utgangen ut mot Bogstadveien visst var låst.
(Av en eller annen grunn).
Dette var en veldig kald dag (med 10-15 minusgrader) så det kan kanskje ha blitt kaldt for mobilen.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Her er mer om dette (man kan se ‘Lunch-Bodil-plakatene’ på døra, osv.):
23. oktober i fjor, så dro jeg til København, med Pearl Seaways.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
På veien til t-banen var det en del rot/kaos:
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Og enda enda mer om dette:
PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:
PS 6.
Extra Bekkestua var utsolgt for dusjsåpe av merket Xtra:
PS 7.
Bekkestua Senter feirer ti års-jubileum denne uka, men allerede i fjor, så dreiv de med noe slags oppussing (så man skulle kanskje tro at senteret var eldre):
PS 8.
Det står: ‘Bruk den andre inngangen til Bekkestua Senter’.
Men Bekkestua Senter har ihvertfall noe sånt som 5-6 innganger (vil jeg si).
Så her er det noen tullinger, som har skrevet plakaten.
(Må man vel si).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
De som leser den nevnte plakaten, vil kanskje tro, at det menes, at man skal bruke hovedinngangen, men plakat-skriveren mente muligens ‘nabo-inngangen’, noen få meter unna:
PS 10.
Meny Bekkestua har veldig ofte stikkprøve-kontroll (i selvbetjenings-kassa) må jeg si.
Disse særnorske stikkprøve-kontrollene minner meg om en bok av Axel Jensen (Leonard Cohen sin kamerat) som jeg lånte på Hoved-Deichmann (hvor jeg lånte halve science fiction-hylla) studieåret 1989/90.
Da var det sånn, en gang i fremtiden.
At hvis man kjørte bil, til og fra stranda.
Så kunne man bli tatt, når myndighetenes ‘befolknings-reduserings-tunnel’ lukket seg (på et tilfeldig tidspunkt).
Og disse folka (som da ble fanget) så man aldri igjen.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Her er mer om dette:
PS 12.
Jeg har tidligere skrytt av Rema sine EMV-kjøttboller (må man vel kalle de).
(Nordfjord-varen: ‘Svenske Kjøttboller’).
Dette var en vare, som jeg begynte å spise, mens jeg bodde i Trondheim (vinteren 2018).
For Rema hadde denne varen på tilbud, til 39.90 (eller om det var 44.90).
Og på den tida, så var den varen, i brett-pakning.
Så det var bare å ta av plasten, og helle over et glass salsa-dressing.
Så hadde man 600 gram kjøttboller foran seg (med taco-saus) som man ble stapp-mett av (mer eller mindre).
(For som jeg har blogget om tidligere, så er jo denne varen stekt på fabrikken.
Så den skal det vel være mulig å spise, uten å varme opp.
Sånn som enkelte spiser wienerpølser.
Nemlig rett fra pakken).
Og nå har Norgesgruppen begynt med en lignende vare.
Men smaken på deres ‘kopi’, var ikke så god, synes jeg.
Det er mulig at dyra til Nordfjord (Rema) beiter utendørs (på Vestlandet).
Og at det er derfor, at deres kjøttboller, smaker godt.
(Noe sånt).
Men Norgesgruppen sine (av merket Folkets) smakte veldig kjedelig (i forhold) må jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Jeg hadde ikke månedskort.
Så jeg kjøpte en enkelt-billett, i Ruter sin app.
Og den kjøpte jeg, etter at jeg var på Extra.
(Før jeg dro på Meny).
For man må liksom finne, et sted, hvor man kan stå i fred.
(Hvor det ikke er folk, som går en ned).
Når man skal handle, via en app.
(Vil jeg si).
Så derfor kjøpte jeg billett, i parkeringshuset, til Bekkestua Handelshus.
(Må det vel ha vært).
Muligens for at jeg ikke skulle glemme, å kjøpe billett.
For tidligere så var det sånn, at jeg brukte Reisekort.
Men under pandemien, så fjernet Ruter/Sporveien alle sine billett-automater.
(Av en eller annen grunn).
Så derfor har jeg begynt å bruke app.
(For å si det sånn).
Også fordi at det er sånn, at Narvesen sin Ruter-billett-salg-automat visst aldri virker.
Noe som høres rart ut, vil jeg si.
(Som tidligere NHI-student (som har lært om systemutvikling) osv.).
At Ruter/Oslo/Narvesen har noe så åndssvakt, som det billett-systemet som de har nå.
Det kan man lure på (vil jeg si) hva dette skal bety.
At det har et slags ‘ikke-jordnært/ikke-robust) billett-salg-system, som liksom aldri virker (på Narvesen osv.).
(Aftenposten skrev om noen folk, som skulle prøve å klare seg uten app, på t-banen.
Og da var det også sånn, at det ikke gikk an å kjøpe billett, på Narvesen.
Sånn som jeg husker det).
Og da var det sånn.
At akkurat da jeg gikk av t-banen, på Nasjonalteateret.
Så tok jeg opp mobilen.
Og jeg åpna den riktige appen.
(Selv om jeg hørte på musikk).
Og akkurat i det sekundet, så gikk billetten ut.
Men dette lærte jeg meg, det første året jeg bodde i Oslo (ved å chatte med Kjetil Reinli, som hang utafor Abildsø-kiosken osv., hvor jeg også hang en del, siden at min lillesøster Pia hadde fått meg til å begynne å røyke, når vi ble sendt for å besøke min mors yngre søster Ellen, i Sveits, sommeren 1987).
Og det som teller, er når man går på t-banen.
Så når billetten var gyldig, når jeg gikk på t-banen.
Så behøver den ikke å være gyldig, når man går av t-banen.
Men de nye app-billettene, de er sånn, at de skiller veldig på, om tida på billetten har gått ut.
Tidligere stod det bare et tidspunt (et ‘time-stamp’) på billetten.
Og da la kanskje kontrollørene til en halvtime, til tida på billetten.
(Noe sånt).
Men nå så må man nesten krangle, for å få gjennomslag for, at det er greit å ha en enkeltbillett, som har gått ut, sålenge man gikk på t-banen, da og da.
Det var en godt voksen pakistaner (som hadde kontroll, sammen med 3-4 andre folk).
Som sa bryskt: ‘Greit’ (når jeg viste fram mobilen).
Og så frekke, ville ikke kontrollørene ha vært, 90-tallet, hvis jeg hadde hatt en enkelt-billett (av kartong/papir-slaget) som jeg hadde vart like lenge.
(Vil jeg nesten si).
Og det var også sånn, at ei dame hadde blitt stoppa, av kontrollørene.
Og hu stod og hang der (i en slags ‘limbo-situasjon’) kunne det virke som (uten at det skjedde noe bot-skriving, eller noe, såvidt jeg kunne se).
Men hu dama (ei norsk ei, som ikke hadde billett, kunne det virke som).
Hu fulgte med, på at jeg ble kontrollert.
Og hu ville kanskje si, at jeg slapp unna, selv om jeg ikke hadde gyldig billett.
(På grunn av at kontrolløren begynte å mukke, på en høylydt måte).
Generasjon Z prater kanskje ikke så mye, med generasjon X og 68-er-generasjonen, om sånt som billetter, osv.
Så henger kanskje ikke helt med.
Og sier kanskje bare noe lite gjennomtenkte greier.
(Noe sånt).
Litt styrt av et degenerert billett-system (må man vel kalle det).
Som visst er resultatet av, at en ved navn Reitan, prøvde å få til et lignende system (Flexus) som i London (når det gjelder t-banen osv.).
Men så ble det liksom hverken fugl eller fisk.
Så slutt-resultatet (på de mislykkede prosjektet) ble dårligere, enn det var før han Reitan fikk sine ‘geniale’ ideer.
(Må man vel si).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Her er mer om dette:
PS 15.
Enda mer om dette:
PS 16.
Og enda mer om dette:
PS 17.
Som vanlig, så var det sånn, at nesten ingen av DFDS sine innsjekkings-automater virka:
PS 18.
Jeg fikk lugar i ‘badeland-korridoren’ (Bubble Zone) selv om jeg bare hadde bestilt en vanlig billett:
PS 19.
Mer om Meny sine kjøttboller (av merket Folkets):
PS 20.
Jeg var i København (med DFDS) for to uker siden.
Og da kjøpte jeg en pakke, med 500 gram frikadeller, på Lidl (i Vesterbrogade).
Og de var det fett-klumper i, osv.
Og dette var en vare, som jeg pleide å kjøpe, da jeg bodde i Sunderland (den andre perioden, nemlig fra høsten 2011 til vinteren 2012).
Og da bodde jeg, på et sted, som het Azalea Lodge (etter at University of Sunderland hadde kasta meg ut (i samarbeid med politiet) uten å oppgi noen saklig grunn).
Og på Azalea Lodge så bodde det, masse prøve-løslatte kriminelle, osv.
(Ettersom jeg forstod det).
Og de (ei negerdame som var sjef der) forlangte en del hundre (i norske penger) hver uke, for mat.
For mat (felles-måltider) var inklusivt.
Men jeg ønsket ikke, å bli for godt kjent, med de kriminelle, i Sunderland.
Så jeg åt min egen mat, på rommet mitt.
Så mat-pengene (som var obligatoriske) var som en skatt (kall det kanskje dimmi-skatt) for meg.
Og jeg hadde da bare noen pund igjen (av arbeidsledighetstrygden/livsopphold-støtten min) hver uke (etter å ha betalt ‘mat-skatt’).
Og de pengene, måtte jo da også gå til mat.
Og da hadde jeg, kanskje 2-3 pund, hver dag, til mat/klær, osv.
(Etter å ha betalt regninger.
For jeg skyldte noen penger til noen strøm-firmaer osv., var det vel.
Fra da jeg bodde i Liverpool sentrum.
Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Og da kjøpte jeg noen ganger disse frikadellene (500 grams pakker).
For de kunne man spise rett fra pakka (jeg kjøpte meg seinere et sandwich-jern, til cirka fem pund, fra Argos).
Og da var denne varen av bedre kvalitet.
(Sånn som jeg husker det).
Men det var sånn, at Aldi hadde, en helt lik vare nesten (500 gram frikadeller).
Så det er mulig, at Aldi begynte med denne varen.
(Har jeg tenkt).
Og så har Lidl kopiert varen.
Og gjort den litt ekkel.
Og folk husker kanskje ikke, om det var på Aldi eller Lidl, at de kjøpte det vare-slaget først.
Og så vil de tenke, at Aldi sin vare, også er ekkel.
(Hvis de handler denne varen, både på Lidl og Aldi.
For å si det sånn).
Og her har Norgesgruppen kopiert Rema sin vare.
(Må man vel si).
Nemlig 600 gram svenske kjøttboller.
Og da mister man kanskje smaken, for Rema sine kjøttboller.
Hvis Norgesgruppen/Meny sine kjøttboller (som de har begynt med for å ape/konkurrere, kan det virke som) er vonde.
(Noe sånt).
Hvis man ikke skiller nøye, på hvor man handler denne varen (og kanskje blander Folkets og Nordfjord).
(For å si det sånn).
Så jeg har lurt på, om enkelte kjeder, begynner med ‘ekle’ varer, for å liksom skade konkurrenten.
Hm.
(At Lidl har begynt med ‘ekle’ frikadeller, for at folk skal slutte å handle disse på både Lidl og Aldi.
Og at Norgesgruppen har begynt med ‘ekle’ kjøttboller, for at folk skal slutte å handle disse på både Meny/Kiwi og Rema.
Hm).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Jeg kan også ta med om, at etter at jeg flytta tilbake til Østlandet (fra Trondheim) våren 2018.
Så har jeg nå og da, pleid å kjøpe de samme kjøttbollene (fra Nordfjord).
(For eksempel hvis de har vært på tilbud.
Eller hvis jeg reiser med DFDS (som ikke har hamburger-bar)).
Og noen ganger, så har det vært sånn, at jeg har funnet kjempe-råtne kjøttboller, oppi kjøttbolle-posen (de har byttet emballasje, fra brett til pose).
Så det virker nesten som sabotasje.
(Må jeg si).
Er det sånn, at kjøttbollene setter seg fast, i noen maskiner.
Og så løsner de, etter X antall dager/uker.
Og er da gjennområtne.
Og så blander de seg, med de nystekte kjøttbollene.
Hm.
Det er jo så ekkelt som det går an.
(Må man vel si).
Men varenavnet er jo _svenske_ kjøttboller.
Så det er mulig, at Nordfjord og Norgesgruppen (som begge er norske) liksom skal tulle, med vår arve-fiende Sverige.
Hm.
(Disse kjøttbollene (svenske kjøttboller/Swedish meatballs) er vel noe jeg såvidt begynte å kjøpe (på Tesco osv.) da jeg bodde i England (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).
Hvis ikke så hadde jeg kanskje skydd denne varen (på grunn av navnet).
For å si det sånn).
Og frikadeller er vel Danmarks nasjonalrett nesten.
Så de tyske butikk-kjedene (Aldi og Lidl) lager kanskje frikadellene litt ekle.
For å tulle med sitt naboland i nord.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Jeg søkte på nettet.
Og stekt flesk (med persillesaus) er visst Danmarks nasjonalrett.
Frikadeller er visst egentlig et tysk/italiensk ord.
Det er mulig, at de nevnte fettklumpene smelter, hvis man varmer opp frikadellene igjen.
Og at frikadellene da blir kjempegode.
Jeg har tidligere kjøpt ferdigstekte (og varme) frikadeller, på Føtex (i Vesterbrogade).
Folkets kjøttboller skal visst være milde, men Nordfjord sin identiske vare (må man vel kalle den) har en mye bedre (mer appetitt-vekkende) smak (vil jeg si) muligens på grunn av at de bruker bedre råvarer (dyr som har fått bedre for) i utgangspunktet:
PS 25.
Jeg savnet, at man kunne se underholdnings-programmet osv., på ferja sin info-kanal.
Hvorfor har de en sånn info-kanal, hvis de ikke bruker den?
Og det lå heller ikke noen brosjyre, på lugaren, hvor det stod om hva kveldens underholdnings-program var.
(Var det diskotek (i nattklubben).
Eller var det øst-europeisk folksang.
For å si det sånn).
Men det er vel som regel, ikke noe spesielt, på programmet.
(Tidligere var vel disse ferjene kjent for å huse øst-europeiske band, osv.
For å si det sånn).
Så det er kanskje sånn, at DFDS (som nå forresten har solgt disse ferjene, til et svensk rederi) ønsker å gjemme underholdnings-programmet litt.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 26.
Her er mer om dette:
PS 27.
Det er kanskje sånn, at underholdnings-programmet står, et eller annet sted, på internett.
Men man kan ikke surfe som vanlig, ombord på ferja.
Jeg pleier å skru av mobilen (sim-kortet).
For det har stått skrekk-historier i avisene.
Om at folk har fått mobil-regning, på flere hundre tusen, etter å ha dratt med danskebåten/Kiel-ferja.
For da brukes det en satelitt-linje, hvis man har på roaming (noe man må ha på, for å få mobilen til å virke i København).
Da jeg flytta tilbake til Norge, i 2014.
(Etter ti år i England).
Så dro jeg først, med Stena Saga (til Frederikshavn).
(For de billettene var billigst.
Sånn som jeg husker det).
Og på Stena Saga var det gratis internett.
(Husker jeg).
Men på DFDS (og Kiel-ferja) så koster det et par hundrelapper (eller noe i den duren) for å ha internett (wifi) under hele cruiset.
Og da blir jo cruiset dobbelt så dyrt nesten.
(Siden at DFDS sine billetter ofte er på tilbud/salg.
For å si det sånn).
Og da får man jo et par hundre mindre, å bruke, på ferja (og i København).
Så jeg har ikke pleid å kjøpe wifi, på disse ferjene.
(For å si det sånn).
Men da blir cruiset noen ganger litt kjedelig.
(Hvis man ikke har mye penger å bruke).
Og derfor pleier jeg ikke å bestille cruise, hvis ikke jeg får TV-lugar.
For når man ikke har en formue, å bruke, på ferja.
Så kan det bli litt kjedelig.
Men med danske, svenske, norske og engelske/amerikanske TV-kanaler.
Så blir det overlevbart.
(Må man vel si).
Og jeg pleier også å gå i nattklubben (litt utpå kvelden/natta, sånn at det ikke blir for dyrt, når det gjelder drinker, osv.).
Og i tax free-butikken.
(For å si det sånn).
Og i København så pleier jeg som regel, å handle mat (til tilbakereisen osv.) og jeg pleier også å kjøpe burger på McDonalds (i Danmark er de billigere enn Burger King, har jeg funnet ut).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 28.
Vanligvis bruker jeg ikke noe av vin-kvoten, når drar på Danmark/Kiel-tur, men DFDS hadde en kampanje, hvor man fikk 450 danske (på boarding-cardet) for 450 norske, og da var det sånn, at jeg nesten fikk problemer, med å bruke opp alle pengene (hadde jeg nær sagt) så derfor tenkte jeg, at jeg da kan jeg jo kjøpe en flaske Baileys (selv om den var nesten like dyr, som på polet, av en eller annen grunn):
PS 29.
Det var sånn, at whiskey-en kosta cirka 100 danske (150 norske).
Så den sparer man nesten en 500-lapp på.
Men Baileys-en sparte jeg kanskje bare en 50-lapp på.
(Noe sånt).
Og kildevann og potetgull, er cirka like dyrt på ferja (som i norske matbutikker) av en eller annen grunn.
Snack Chips koster 29 danske (selv om den var på tilbud, to for 45 danske).
Og 29 danske blir cirka 45 norske.
Og den varen koster 46.90 på Meny (sjekka jeg nå).
Så Snack Chips sparer man et par kroner på.
Men den varen kjøper jeg aldri i land.
(For jeg prøver å være økonomisk/flink med penger.
For å si det sånn).
Da kjøper jeg heller to pakker ostepop, på Extra, til 36 kroner (er det vel).
(Hvis ikke Meny har potetgull på tilbud.
Noe de noen ganger har).
Da blir det atten kroner, per pakke.
Og da blir jo det nesten 30 kroner billigere, enn på ferja.
For på ferja så har de bare dyrt potetgull/snacks.
(Vil jeg si).
Og det samme gjelder kildevann.
Og et brett cola koster på Kiel-ferja 129.
Men på DFDS så koster et brett cola det dobbelte.
For et brett koster vel nærmere 200 danske.
Så det vil si nesten 300 norske.
Og det er jo ikke akkurat billig.
(Brus-brett får man noen ganger kjøpt i Norge, til cirka en hundrelapp.
Mener jeg å huske.
Selv om jeg på land kjøper halvannen liters-flasker.
For det blir som regel billigere.
Og et brett cola, kan bli litt mye å bære på noen ganger (for jeg pleier å handle for en uke av gangen, som regel).
Må man vel si).
Så derfor kjøper jeg cola-brett når jeg drar med Kiel-ferja.
Men ikke når jeg drar med DFDS.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 30.
En liter Baileys koster visst nærmere 400 på Polet, og på ferja kosta den 129 danske, så da sparte jeg mer enn jeg trodde (cirka 200 norske):
PS 31.
I nattklubben (Colombus Club) så var det sånn.
At mellom bar-disken og shuffleboard-et.
Så var det en slags bås (som jeg først lurte på om var en slags dj-bås) hvor ei dame satt/gjemte seg.
Så det var litt rart.
At jeg (som har vært så mye på nattklubber osv., som russ og student med mer) ikke skjønte hva som foregikk.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 32.
Her er mer om dette:
PS 33.
Det var også sånn, at når jeg skulle kjøpe en øl, så var det en homse (eller noe) bak disken.
Og han nekta å tappe øl.
(Av en eller annen grunn).
Men det var en annen bartender der.
Og det var en pakkis (som de sier) med ‘talibanist-skjegg’.
(For å si det sånn).
Og det at de bruker muslimer (som hater alkohol) som bartendere.
Det synes jeg, at blir litt merkelig.
Det er vel å be om bråk (fra DFDS).
(Må man vel si).
Og sist jeg reiste med DFDS (for to uker siden) så smakte øl-en pyton.
Så man kan lure på, hva de egentlig driver med, på disse ferjene.
De (DFDS) klarer visst ikke å ansette de riktige folka.
(Må jeg si).
Og sånn var det også på Stena Saga (i sin tid) at de hadde tyrkisk bartender (eller noe) som solgte varm øl (husker jeg).
(Noe jeg har blogget om).
Og på Kiel-ferja har de også hatt muslimske gubber (må jeg kalle det) bak bardisken, i nattklubben.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 34.
Her er mer om dette:
PS 35.
Det var også en homse, som gikk rundt og vaska der, før klokka ett.
Jeg husker fra sommeren 1989.
Da dro min lillesøster Pia og hennes venninne Cecilie Hyde, på ferietur, til Spania.
Og da de kom tilbake (etter en drøy måned).
Så sa de, at de hadde vært mye, på et diskotek, som het Pacha.
Og det stengte visst, klokka 6-7 om morningen (sa de).
(Noe sånt).
Men i DFDS er visst besatt av, å stenge så tidlig som mulig.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 36.
Her er mer om dette:
PS 37.
Det var vel sånn, at jeg flytta meg, fra det ekle/masete ‘homse-greiene’ som de danske sjøfolka begynte med.
Og da var det, ei norsk blondine (ei Rebecca fra Mandal) som ‘skrålte-hilste’ til meg (etter å ha reist seg, fra stolen sin).
(Noe sånt).
Og hu spanderte jeg en drink på etterhvert.
(Husker jeg).
Og da spurte hu, om hu skulle vipse meg penger.
(For å si det sånn).
Men jeg blir jo nekta å ha Vipps.
For noen nett-troll opprettet en falsk Vipps-konto, i mitt navn.
Og når jeg klagde, så fikk Vipps fullstendig mensen (som de sier) på alle måter.
Og de nekter meg, å ha Vipps-konto.
Det funker ikke å opprette Vipps-konto (sist jeg prøvde).
Og deres kundeservice er ræva.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 38.
Her er mer om dette:
PS 39.
Rebecca og venninna.
De satt plutselig og gjorde noe slags arbeid, på mobilene.
Det er mulig at de spilte et slags spill.
Eller om de bare manet/’kødda’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 40.
Da jeg gikk i land i København, så stod det en haug av ‘refleksvest-folk’ og lagde helevete, inne i terminal-bygget:
PS 41.
Den svenske kirken har noe rot (gamle takstein-kasser som har gått i ‘oppløsning’) utafor bygget sitt:
PS 42.
Her er mer om dette:
PS 43.
Min tidligere klassekamerat Jan Ivar Lindseth (fra økonomi-linje-året, på Sande videregående, skoleåret 1987/88) pleide alltid å si: ‘Er det ekko her’ (uten at det ga noe særlig mening) og denne skulpturen (i Kongens Have) heter visst: ‘Ekko’:
PS 44.
Rema har kjøpt opp Aldi sine butikker i Danmark, men de er treige med å få til noe (må man vel si):
Jeg har prøvd å kontakte det sykehuset i Tønsberg, som min mor (som døde i 1999) hadde mest med å gjøre.
Men de nekter å sende meg min mors journal (annet enn noe fra midten av 90-tallet, da min mor visst prøvde å selvmord, siden at min lillesøster Pia, fikk en negerunge (med en arbeidsledig somalier) osv.).
Men min mors mental-pasient-historie begynte mange år tidligere.
Min far sa, på midten av 70-tallet, at min mor var: ‘Gæern’ (husker jeg).
Og min mors samboer Arne Thomassen sa noe lignende (han brukte vel ordet ‘sinnsyk’) da vi bodde i Mellomhagen (hvor vi bodde fra 1976 til 1978).
(Arne Thomassen hadde en kamerat (som kjørte meg til Gulf/Shell-bensinstasjonen en gang) som hadde greie på sånt.
Og han kameraten mente dette.
Sånn som jeg husker det).
Og så var det sånn, da vi bodde i Jegersborggate.
(Hvor jeg bodde, fra våren 1978 til høsten 1979.
Da jeg flytta til min far på Berger).
At min mor var på institusjon, i et par uker.
(Noe sånt).
Og det kan godt ha vært Modum Bad.
(Tenker jeg nå).
Selv om jeg vel innbilte meg (på den tida) at hu var på et sykehus (eller noe) i Porsgrunn eller Skien.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 65.
Mens vi bodde i Mellomhagen.
(Var det vel).
Så var min mor også på et par obskure London-ferier.
(Husker jeg).
Og da bodde Pia og jeg, hos Cathrine Gran og dem (de som eier Grans Bryggeri) i Stavern.
(Husker jeg).
Og det kan godt hende, at min mor da egentlig, var på for eksempel Modum Bad.
For den ene gangen, så hadde hu bare med, en pakke Sor-Bits tyggegummi (den gule) tilbake.
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 66.
Det at min mor var på sinnsykehus (eller noe) i Skien/Porsgrunn.
Det må ha vært før min yngre halvbror Axel ble født (i november 1978).
På den tida vi flytta inn i Jegersborggate.
(Våren 1978).
Så fikk min mor seg, en deltids-jobb, som serveringsdame, på restauranten Ferdinand.
(En litt harry kro/restaurant (like ved Larvik togstasjon).
Må man vel si.
Hvor det seinere har vært strippe-klubb, eller noe.
Noe sånt).
Og Pia og jeg, måtte legge oss tidlig, hver dag.
(Min mor var ganske gammeldags.
For å si det sånn).
Men det var ikke alltid, at vi sovna, med en gang.
Og en kveld hørte jeg, at min mor kom hjem fra jobb.
Og da hadde hu et slags anfall/nervesammenbrudd (når hu fortalte noe som hadde skjedd, til Arne Thomassen).
Så det er mulig at min mor, trengte terapi, etter å ha jobba på Ferdinand.
(En jobb hu slutta i, etter noen få dager/uker.
Var det vel).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 67.
Min mors sammenbrudd (nevnt i PS-et overfor).
Kan muligens vært på grunn av, at hu har skjønt at hu var gravid.
Og så var det kanskje sånn, at Arne Thomassen, ikke kunne få barn.
(For han var en gang forlovet (ifølge ‘Bokhylla’) med ei fra Hadeland.
Uten at han noen ganger nevnte henne.
Såvidt meg bekjent).
Og derfor så klikka min mor (som da måtte forklare om sin graviditet til Arne Thomassen) da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 68.
Arne Thomassen fikk ihvertfall ikke noen barn, med Mette Holter.
(Som han ble samboer med, i 1982.
Var det vel).
Og Mette Holter (som døde tidligere i år) var født i 1939.
Så hu var 43 år, i 1982.
Så det er mulig, at hu var for gammel til å få barn.
Min mor sa en gang, at Arne Thomassen hadde tre barn, med ei mystisk dame, i Larvik.
Men hvem hu dama var.
Det var ikke lett å forstå.
(Må jeg si).
Så det er mulig at min mor tulla.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 69.
Grunnen til at jeg lurer på, hvem som var faren, til min yngre halvbror Axel.
Det var fordi at på den tida, som vi flytta, til Jegersborggate (våren 1978).
Så var min far innom, med noen køyesenger (til Pia og meg) selv om våre foreldre var skilt.
(Arne Thomassen jobba, med å lede et hytte-byggings-prosjekt, i Rauland.
Noe sånt).
Og da tagg min far seg (mer eller mindre) til å få ligge over.
(Han klagde over at han hadde vondt i magen (han måtte sitte med buksesmekken åpen) muligens etter at han kjørte i fjellveggen (på Berger) på vei hjem fra sin yngre bror Håkon sitt bryllup (på midten av 70-tallet) var det vel).
Husker jeg).
Og så bytta min mor (og Arne Thomassen) seinere soverom (i første etasje).
(For å si det sånn).
Og det var sånn, at dagen etter (at min far lå over) så dro jeg med min far, til en lekebutikk (som også var bokhandel) i DNC-bygget (heter det vel) ved Larvik torg.
For jeg lurte på om jeg kunne få et Lego-byggesett.
(Var det vel).
For jeg forbant min far (og de) med gaver (og godteri) og sånn.
(Fra noen tidligere påskeferie-besøk osv. (i 1974 muligens) på Sand.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 70.
Da jeg flytta inn her (sommeren/høsten 2018).
Så måtte jeg kjøpe gardinstang og gardiner til stua.
For det pleide å være persienner der.
Men der hadde Boligbistand (Bærum kommune) fjernet.
Av en eller annen grunn.
Og da ble det skummelt, å bruke, en panelovn, som stod, under vinduene.
Så jeg kjøpte en vifteovn, på Clas Ohlson.
Og sånne vifteovner er visst brannfarlige.
(Ifølge min lillesøster Pia sin venninne Cecilie Hyde.
For jeg kjøpte en sånn vifteovn, mens jeg jobba deltid på CC Storkjøp (det året jeg var russ).
Og så flytta min lillesøster Pia (og hennes venninne Cecilie Hyde) inn hos meg (i Leirfaret, hvor min far tvang meg til å bo aleine, for han bodde hos Haldis Humblen, hvor jeg ikke fikk lov til å bo, av en eller annen grunn).
Og da ville ikke Cecilie Hyde gå og legge seg (hu delte mitt minste soverom der, med Pia, en periode).
Før jeg hadde skrudd av vifteovnen (som jeg kjøpte i en el-butikk ved Drammen rutebilstasjon).
Husker jeg).
Så jeg kjøpte også en billig konvektor-ovn (heter det vel) fra Clas Ohlson.
Men den ovnen røyk, etter noen få måneder.
Og da kjøpte jeg en lignende ovn, på Jula.
Og det samme skjedde med en ovnen.
(Og med enda en sånn ovn (muligens fra samme fabrikk) fra Clas Ohlson).
Og til slutt (dette var vel under pandemien).
Så flytta jeg den gamle panelovnen (som hadde stått under stue-vinduene) til en annen vegg.
(For å slippe å drasse med meg nye konvektor-ovner (til 200-300) hver måned.
Hadde jeg nær sagt).
Men ifjor, så røyk den panelovnen også.
Så jeg bestilte en ny ovn, fra Elektroimportøren.
Som hadde et slags ‘super-tilbud’ på konvektor-ovn.
(Noe sånt).
Og jeg sjekka før jeg bestilte.
Og den ovnen ville ikke få plass, i Pakkeboks.
Så jeg valgte levering hos Rema.
Og på veien hjem fra ferja.
(Jeg tok toget til Stabekk.
Og gikk derfra.
Siden at det ‘Cobra-greiene’ ikke virka.
For å si det sånn.
Og han som satt i Ruter sin lite besøkte bu (med lugubert kø-lapp-system) var så svartmusset.
Må jeg si).
Så sjekka jeg (på mobilen) om varmovnen hadde blitt levert (noe den skulle ha blitt, ifølge noen tidligere mailer/meldinger).
Men den var ikke levert.
(Av en eller annen ‘surre-grunn’).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 71.
Her er mer om dette:
PS 72.
Enda mer om dette:
PS 73.
Og enda mer om dette:
PS 74.
Og enda enda mer om dette:
PS 75.
Her kan man se, at min mor jobba som serveringsdame (på Ferdinand) sommeren 1978:
Det er også litt rart (må man vel si) at Domus (Coop) skriver Mårud (og ikke Maarud) i annonsen overfor.
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Den med amerikansk smak (Sour Cream & Onion) kom visst i 1990 (fra VG 31. mars 1990):
PS 5.
Det var forresten sånn.
At en gang, som Pia og jeg var på besøk hos vår far, på Berger (i en leilighet som min farfars firma Strømm Trevare vel eide, i Hellinga 7B, på Bergeråsen).
Så var Margrethe Surlien (søster av statstråd Rakel Surlien) også der.
(Min far hadde mange damer (må man vel si).
Og et av hans lengste forhold, var med Margrethe Surlien, da.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
For dette var forholdet var vel litt ‘hysj-hysj’.
Ihvertfall etter våren 1980 (da min far ble sammen med Bergeråsen-dama (eller Tysnes-dama) Haldis Humblen)).
Dette kan kanskje ha vært i 1977 eller 1978.
(Noe sånt).
Og det var sånn, at Margrethe Surlien også ga Pia og meg hver vår pose Maarud Potetgull (som vår farmor Ågot) husker jeg.
Men Margrethe Surlien slo ikke på storetromma (som min farmor Ågot).
For Ågot kjøpte 250 grams-poser til Pia og meg.
Men Margrethe Surlien kom ‘rekende’ med to 100 grams-poser.
(Sånn som jeg husker det).
Og det potetgullet var med ost og løk.
Og det potetgullet husker jeg, at jeg sleit litt med.
Dette potetgullet passer kanskje bra, for ungkarer, som drikker øl, foran TV-en.
(For eksempel).
Men unger liker heller godteri.
(Vil jeg si).
Og jeg hadde sikkert likt dette potetgullet (Maarud Potetgull Ost og Løk) hvis jeg hadde fått det servert, på et seinere tidspunkt.
(Når jeg var tenåring (for eksempel).
Kanskje sammen med et glass øl (eller cola).
Noe sånt).
Men jeg fikk dette potetgullet, da jeg var 7-8 år gammel.
Og derfor har jeg aldri seinere fått lyst til, å kjøpe dette potetgull-slaget (Maarud Potetgull Ost og Løk) når jeg har handla mat.
(Må jeg si).
For jeg fikk dette potetgull-slaget litt i vrangstrupen (på grunn av søstera til Rakel Surlien) da.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det kan forresten ha vært sånn.
At Margrethe (fra Bislett) ikke visste, at Pia og jeg, var på besøk, hos vår far, den helgen/ferien.
Og så hadde hu kjøpt med en pose potetgull (med ost og løk) til seg selv.
Og også en pose (med det samme potetgull-slaget) til min far.
(Og så hadde hu tenkt at de to skulle spise dette potetgullet, mens de drakk noen øl foran TV-en (eller noe lignende).
Hu hadde kanskje også med seg noen øl (jeg kan ikke huske at hu hadde med seg brus ihvertfall).
Hvis ikke, så hadde min far som regel plenty med øl (ihvertfall på begynnelsen av kvelden).
For å si det sånn).
Men siden at Pia og jeg var der (og ikke hadde møtt Margrethe før).
Så fikk vi potetgull-posene, da.
(Noe sånt).
Og det potetgullet var jo bedre enn ikke noe (denne litt kjedelige dagen).
(Sånn som jeg husker det).
Det var ikke sånn at jeg spytta ut potetgullet (selv om det var litt beskt).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det var vel sånn (mener jeg å huske).
At min lillesøster Pia og jeg, muligens lo litt eller rista litt på huet (eller okka oss litt) over Margrethe.
(Som hadde kjøpt dette vonde potetgullet til oss.
For å si det sånn).
Og så var vi vel glade for, at vår farmor Ågot, var flinkere med barn.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Min far hadde forresten, en ganske kul/stilig potetgull-bolle, i sotet/farget glass.
(Noe sånt).
Så det kan tenkes, at Margrethe hadde tenkt til, å helle begge potetgull-posene, oppi min fars potetgull-bolle.
(Som min far og mor muligens fikk i bryllups-gave, eller noe lignende (før min mor rømte fra min far (og tok med min lillesøster Pia og meg) i 1973).
Noe sånt).
Margrethe hadde muligens kjøpt potetgull, på Narvesen (eller noe).
Og Narvesen (eller om Margrethe var på en bensinstasjon) solgte muligens bare små potetgull-poser, på den tida.
(For å si det sånn).
Og så hadde Margrethe muligens tenkt, at hu og min far, skulle spise potetgull sammen, fra min fars potetgull-bolle (om kvelden) da.
(Noe sånt).
Men så var Pia og jeg der.
Og så fikk vi disse potetgull-posene istedet.
(Som en slags ‘bli-kjent-gest’.
Eller noe lignende).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det kan forresten ha vært sånn.
At Margrethe gikk av bussen, ved Berger-kafeen.
(Tre holdeplasser for seint.
Noe sånt).
Og så har hu bare bedt om to poser potetgull, fra dama bak disken.
(Jeg husker ikke om Margrethe røkte.
Men hvis jeg skulle tippe, så gjorde hu vel ikke det (siden at min far ikke likte røyking, sånn som jeg husker det).
Men hu skulle kanskje ha en cola eller solo (eller en pastilleske eller en tyggegummi-pakke) eller noe.
Hm).
Og så har hu kafe-dama kanskje ment, at ost og løk, var standard-smaken liksom, når det gjaldt potetgull.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Jeg husker en gang.
(Dette var etter at jeg flytta fra min mor i Larvik til min far på Berger, høsten 1979.
Og antagelig før min far flytta ned til Haldis Humblen (mer eller mindre) våren 1980).
Da satt min far og jeg, i sofaen, i Hellinga 7B, og så på TV.
(En kveld etter skole/jobb antagelig.
Eller om det kan ha vært en lørdag eller søndag).
Og så sa min far plutselig, at han hadde noen sånne rustne spiker liggende.
(Og jeg skjønte vel av sammenhengen, at det måtte være et godteri-slag.
Noe sånt).
Og så dro han meg med (må man vel muligens si) inn på kjøkkenet.
(Det var åpen løsning der.
Mellom stua og kjøkkenet.
For å si det sånn).
Og øverst i et skap (hvor det til vanlig var mest kopper og tallerkener osv.).
Så hadde min far et hvitt kremmerhus, med rusne spiker-godteri.
Og min far pleide vel ikke å kjøpe smågodt.
(Sånn som jeg husker det).
Han kjøpte vel mest øl, peanøtter, reker, biff, potetgull og lakrisbåter.
Til seg selv.
(Sånn som jeg husker det).
Selv om han visst også likte mokkabønner.
(Ifølge min farmor Ågot).
Så de rusne spikerne kan kanskje ha vært noe, som Margrethe hadde hatt med, som gave (etter å igjen ha gått av bussen, ved Berger-kafeen).
Hm.
Det var jo sånn, at jeg var på helgebesøk, hos min mor i Larvik, en gang per måned (mer eller mindre).
(På den tida).
Så det kan ha vært sånn, at min far da fikk besøk, av hu Margrethe (fra Oslo) uten at jeg fikk vite det.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Margrethe var jo ei Svelvik-dame.
Så hvis hu tok bussen til Bergeråsen (fra Drammen) for å ha seg med min far.
(Jeg husker forresten at disse hadde et seksuelt forhold.
For en gang (på første halvdel av 80-tallet) så dro de meg med, på Stena Saga.
Og da sov de sammen, i overkøya.
Og jeg sov i underkøya.
Og før jeg hadde sovna, så begynte de å pule (som de sier) i køya over meg.
For å si det sånn.
Og da var det vel forresten sånn, at min far parkerte bilen vår, på Bislett.
Og så måtte han snakke lenge med Margrethe, som først virka litt sjokkert nesten, over at hu skulle være med på Danmarkstur.
Og det var sånn (hvis jeg har forstått det riktig) at minister Rakel Surlien (Margrethe sin søster) kjørte oss tre, ned til Vippetangen.
(Noe sånt).
Og Rakel Surlien hadde kanskje tatt lappen i Holmestrand (eller noe).
For det å finne en minibank (for Margrethe skulle ta ut penger) det var ikke lett (husker jeg).
Men jeg (som hadde bodd i Larvik sentrum, da jeg bodde hos min mor, noen måneder/år tidligere) så en minibank fra bilen (husker jeg).
Og det var den på St. Hanshaugen (i Bjerregaards gate).
Hvor det seinere het DNB.
Og hvor min kusine Heidi Sundby f. Olsen har jobba (sa hu i min farmors begravelse).
Og hvor jeg selv bodde i mange år (rett rundt hjørnet).
Da jeg leide av Rimi/Hakon-Gruppen (mens jeg jobba i det firmaet) fra 1996 til 2004).
Så ville det kanskje bli pinlig, for Margrethe (å ta bussen forbi Svelvik).
Andre folk på bussen, ville muligens spørre henne, om hu ikke skulle av bussen, der og der.
Men det kan jo ha vært sånn, at Rakel Surlien kjørte Margrethe sin bil.
(Når vi skulle til Vippetangen den gangen.
På første halvdel av 80-tallet).
Og at Margrethe hadde lappen, og kjørte bil, når hu besøkte min far.
(Og derfor slapp å kjøre buss forbi Svelvik (og få pinlige spørsmål fra sine medpassasjerer).
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Hvis det var sånn, at Margrethe tok bussen, når hu besøkte min far.
Så kan hu forresten, ha tatt bussen rundt Sande.
Og så gikk hu kanskje av bussen, tre holdeplasser _før_.
(Ved Berger-kafeen).
For å kjøpe det nevnte potetgullet.
Eller om det kan ha vært sånn, at sjølveste Rakel Surlien kjørte Margrethe (når hu besøkte min far).
Og at de kjøpte potetgullet, i en bensinstasjon, på veien.
På tirsdag 26. september (i fjor) så dro jeg til København, med DFDS Crown Seaways.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Bærum kommune (må det vel være) er treige med å tømme søppelkassene i Bekkestua sentrum:
PS 2.
Vinmonopolet på Bekkestua er ‘pilot-pol’ (noe jeg blogget om under pandemien) og kommunen driver også med noe ‘pilot-greier’:
PS 3.
Apropos piloter.
Da jeg jobba som nest-sjef/assistent på Rimi Nylænde (noe jeg gjorde fra 1994 til 1996).
Så var det noen kunder, som kalte makrell i tomat for: ‘Flykræsj’.
(Husker jeg).
Dette kan muligens ha vært Anne Lise og Lene fra Abildsø (Min Bok 2).
(Tenker jeg nå).
Bare at disse hadde blitt så lubne/’dundrete’, at jeg ikke kjente dem igjen.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Tomme hyller på Meny Bekkestua (er dette Bærum eller Russland, for å si det sånn):
PS 5.
Her driver de fortsatt og bygger (et år seinere):
PS 6.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så har det vært en haug av byggeprosjekter på Bekkestua, siden før pandemien.
Og disse byggeprosjektene har overlappet hverandre.
Så Bekkestua har liksom vært beleiret, av X antall brakkebyer (med polske arbeidere osv.) i noe sånt som fem år nå.
(For å si det sånn).
Så man kan lure på hva politikerne tenker på.
(Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er den noen som klager på, at trikken til Bekkestua, kan bli nedlagt.
Og den har nå blitt nedlagt.
Men de har ikke lagt ned trikke-stasjonen.
(Som man har bygget sammen med t-banestasjonen.
For å si det sånn).
Og t-bane-stasjonen har litt få benker.
(Ihvertfall hvis man skal bort fra sentrum).
Og derfor, så blir det lett til, at man setter seg, på trikken sine seks benker (er det vel).
Men da er det ikke noe liv (folk/Ruter-ansatte) der.
(Det er nesten som å henge utafor en søndags-butikk, på en ukedag.
Noe sånt).
Og så kommer det gjerne noen ekle folk (les: Kommunister/russere) som setter seg, nærmest oppå en.
Og da blir det veldig klamt.
(Siden at det ikke kommer noen trikker, osv.
For å si det sånn).
Så hvis de skal legge ned trikken.
Så fjerne gjerne trikke-stasjonen og.
(Vil jeg si).
Sånn at dette ikke blir russerne sin nye ‘leke-grind’, liksom.
(For å si det sånn).
Og sett heller noen av benkene på t-banen sitt areal.
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her er mer om dette:
PS 9.
Jeg dro innom Vika Postkontor.
(For jeg skulle sende et brev til Nav sin klagenemnd.
Selv om dette ble noe ‘Sovjetstat-aktig’ (må jeg si).
For Sivilombudet (var det vel) mente visst (hvis jeg husker riktig) at det var feil å sende Nav-klager, til Nav sin klagenemnd.
Så de burde kanskje gjort om, til sånn det var i gamle dager.
At Arbeidsformidlingen, Sosialkontoret og Trygdekontoret hadde hvert sitt lokale.
Sånn at klagemulighetene osv., hadde vært mulig for folk, å forstå.
Og det ville vel da også bli mindre Stasi-aktig.
Siden at sånn som det er nå, så vet de liksom alt om en.
Mens dette vel heller burde vært på en ‘need to know-basis’ (som ikke fikk Orwell til å snu seg i graven).
For å si det sånn).
Og hu som var på jobb (i lag med en pakistaner vel) ligna forresten, på Stryn-kassadama Solveig fra Rimi Nylænde.
(Som jeg nokså nylig har blogget om).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette:
PS 11.
Enda mer om dette:
PS 12.
Og enda mer om dette:
PS 13.
Burger King Klingenberg har kun en ganske liten skjerm, hvor det står, når maten er ferdig.
Og på McDonalds Nørreport Torv, i København.
Så har de noe lignende.
Men der har de ihvertfall skjermen over disken.
Sånn som det er nå, så er det ekkelt/klamt.
(Må jeg si).
For sist jeg var der (i forrige uke) så hadde de også satt bestillingsautomater under skjermen (der hvor plakaten med hu med det røde hårbåndet står osv.).
Og det er jo egentlig ikke noe dedikert/egnet sted, å stå å vente, på maten.
Så jeg tenkte (i forrige uke) at jeg står foran bestillings-automaten.
(For det var mange andre automater ledige.
Og de har som sagt ikke noe egnet vente-område.
Argos i England, har for eksempel noen stoler.
Hvor man skal sitte og vente.
Mens noen ansatte driver og finner, de varene man har bestilt, på et lager/bakrom.
Kom jeg på nå).
Men da ble det sånn (når jeg stod ved den bestillingsautomaten, i forrige uke) at jeg ble beglodd, av andre kunder, som hadde bestilt før meg.
Så det ble kjempe-ekkelt, må jeg si.
Så Burger King burde også fått seg en skjerm, over disken der.
(Må jeg si).
De kan jo gå inn på en hvilken som helst sportspub.
Og se der, at det er mulig, å ha mer enn en TV/skjerm (i et lokale).
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Her er mer om dette:
PS 15.
Jeg gikk innom Narvesen Continental.
Og så kjøpte jeg en t-bane-billett (blant annet).
(Jeg tenkte, at det er greit å ha en sånn billett, i lommeboka.
For jeg er vant til å ha månedskort.
Så jeg er ikke vant til å alltid tenke på, at jeg må ha penger, til t-bane-billett hjem.
Når det gjaldt Reisekort-løsningen, som Ruter også har.
Så kunne man laste opp en saldo (reisepenger) på de kortene (på lønnings-dagen, for eksempel).
Men det kan man ikke, på Ruter-appen(e).
Og å bruke Reisekort, er ikke så enkelt lenger.
For Ruter har fjernet (dette var vel under pandemien) mer eller mindre alle billett-automatene sine.
Og Ruter-kiosk-salg-systemet (som vel heter Cobra) virker nesten aldri.
Har jeg inntrykk av).
Og da forklarte Narvesen-dama, at det er mye problemer, med Ruter sine ‘geniale’ systemer.
Så Ruter burde kanskje ‘spole tilbake’ til år 2003 (for eksempel).
Og heller ha de billett-slagene som de hadde da.
(Da hadde de fleksible månedskort i papp/kartong (og flexi-billetter, som kunna ha i lommeboka) osv.
Mener jeg å huske).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Her er mer om dette:
PS 17.
Enda mer om dette:
PS 18.
Og enda mer om dette:
PS 19.
Og enda enda mer om dette:
PS 20.
Det kan forresten virke som, at det gikk en slags djevel, i Narvesen-dama.
For det står jo: ‘Stortingsgtata’ på kvitteringen i PS 17.
Det må vel ha vært noe kødd, fra hu Narvesen-dama.
(Må man vel gå ut fra).
Jeg husker fra da jeg gikk på Svelvik ungdomsskole.
(Hvor jeg gikk fra høsten 1983 til våren 1986).
Da pleide klasseforstander Aakvåg (som visst er fra Oslo) å dra oss med, på et par klasseturer, til Oslo, i året.
(Unntatt et halvår.
Da vi dro til marinemuseet i Horten (med etterfølgende shopping i Tønsberg).
Var det vel).
Så jeg husker denne Narvesen-kiosken (i Stortingsgata) fra 80-tallet.
(På den tida så fantes det forresten enda en Narvesen-kiosk i Stortingsgata (husker jeg).
En som lå nesten oppe ved Stortinget.
Var det vel.
Det var vel forresten der hvor utestedet Børsen lå, på 90/00-tallet (eller i nabobygget).
Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så dette er snakk om en kiosk, som har eksistert, i 40-50 år.
(Hvis ikke enda lenger).
Så at de skal ha sånne skrivefeil, på kvitteringen.
Det virker litt rart.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Det var mye papp i hyllene (må man vel si) på Extra Pilestredet Park:
PS 22.
Extra var utsolgt for alkohol-wipes.
Og seinere har jeg funnet ut, at Extra/Coop har slutta med denne varen.
Og det lurer jeg på, om er, fordi at ‘pakkisene’ (som de ble kalt før) ikke liker, at denne varen, heter noe med alkohol.
Hm.
Jeg husker at på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.
Så solgte Odmund Larsen sin kolonial/landhandel på Sand (sør for Svelvik) denne varen.
(For jeg var med min far og handla (for jeg satt på med han hjem fra min farfars trevarefabrikk, hvor jeg også jobba litt noen ganger, pluss at jeg fikk middag hver dag, i nabobygget, av min farmor).
Og så spurte jeg han, hva den varen var.
Husker jeg).
Men nå for tida (etter pandemien) så får man ikke ta i alko-wipes lenger, i matbutikkene.
(Muligens med unntak av OBS.
For der har jeg ikke handla, siden før pandemien.
For å si det sånn).
Og dette var en vare, som jeg ble vant til å kjøpe, under pandemien (husker jeg).
For når jeg spiser på Burger King eller McDonalds.
Så er det ikke alltid, at jeg kan gå fra brettet/maten, for å vaske henda.
(Da kan det hende at noen tuller med maten.
Må man vel si).
Og håndgel er litt klissete/klinete/flaut å bruke (foran masse andre folk) må man vel si.
Så få tilbake denne varen (alko-wipes) i matbutikkene.
(Som på 70/80-tallet.
Og under pandemien).
Vil jeg si.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 23.
Her er mer om dette:
PS 24.
Her var det rot:
PS 25.
DFDS-ferjene har ikke hamburger-bar.
Så jeg dro på Rema, for å kjøpe noen gode kjøttboller (fra Nordfjord).
(Disse var på tilbud, på den tida jeg bodde på Trondheim Vandrerhjem (vinteren 2018).
Så derfor begynte jeg å ete de.
På den tida ble de solgt i brett (av plast).
Og jeg åt de kalde/uoppvarmede (på samme måte som nordmenn har pleid å spise kalde/uoppvarmede wienerpølser (noe det har stått om i leserbrev i avisene osv., at disse varene er jo stekt/kokt (hos produsenten) så de skal være spisbare, rett fra pakken)).
Og jeg pleide å kjøpe et glass med hot/billig taco-saus, og hele over.
Og så åt jeg dette med plast-gaffel.
(Enkelt, godt, mettende, protein-rikt/næringsrikt og billig (jeg tror det var sånn, at man fikk 600 gram kjøttboller og et glass taco-saus til under femtilappen).
Noe sånt).
Og nå finnes hverken plast-gafler, Nordfjord kjøttboller i brett eller billig tacosaus som er hot, på Rema.
Hvis jeg ikke tar mye feil).
Men Rema Ila var utsolgt for disse kjøttbollene.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 26.
Her er mer om dette:
PS 27.
Så sier kanskje folk, at: ‘Kjøp de XXL-kjøttbollene istedet’.
Men de tror jeg at inneholder noe hjernemasse (eller noe annet rart) istedet.
For de kjøttbollene (‘Nordfjord Svenske Kjøttboller’) som jeg pleide å kjøpe i Trondheim.
De inneholdt mer proteiner.
(Jeg har sjekka bakpå pakkene).
Og de er også laget, av kjøtt, fra gårder, på Vestlandet.
(Må man vel gå ut fra).
Ihvertfall så består de, av både svine- og okse-kjøtt.
(Av ganske bra kvalitet.
Virker det som).
Og det er muligens svinekjøttet som gjør, at smaken blir ekstra god.
(Noe sånt).
Men smaken på de XXL-kjøttbollene er ikke like god.
(Vil jeg si).
Og lunsjkakene og karbonadene smaker litt traust/kjedelig, i forhold.
(Må man vel si).
Så litt rart/dårlig av Rema, at de ikke har de mest næringsrike og velsmakende varene.
(Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 28.
Noen (på nettet) mener at man må varme opp matvarer (som wienerpølser) selv om de er kokt hos produsenten.
Men da jeg bodde på Løvås gård, våren/sommeren 2005.
Så husker jeg, at min mors yngre bror Martin sin samboer Grethe Ingebrigtsen.
Hu pleide noen ganger, å dra med folka på gården, til en plass utendørs.
Og så hadde hu med en pakke wienerpølser (husker jeg).
Og noen ganger, så droppa hu/vi, å lage bål.
Og så spiste vi pølsene rett fra pakka.
(For å si det sånn).
Så det er en slags norsk tradisjon (virker det som).
(Å spise pølser rett fra pakken).
For jeg også lest leserbrev, om dette temaet, i avisene, på 80/90/00-tallet.
(Mener jeg å huske).
Og hva med kjøttpålegg, som kokt skinke.
Skal det også varmes opp, før man spiser det?
Min tremenning (som egentlig er adoptert fra Korea) Øystein Andersen.
Han pleide å lage seg brødskiver med ost, skinke og majones (på 80/90-tallet) husker jeg.
(Dette var hjemme hos hans adoptivforeldre Reidun (min fars kusine) og Kai, i Marcus Thranes vei, i Lørenskog.
For å si det sånn).
Men det var ikke sånn, at Øystein varma opp disse brødskivene.
Sånn mat (som er kokt hos produsenten) det eter nordmenn (og koreanere) ofte rett fra pakka.
(Vil jeg si).
Og det samme med varer som grilla kylling.
(Som man ofte kan finne, i de samme kjølediskene.
Noen meter lenger bort (som regel).
For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 29.
På Vippetangen terminal, så er det som regel sånn, at kun en brøkdel av DFDS sine innsjekkingsautomater virker:
PS 30.
Det var et kuse-hår (eller noe lignende) på brus-begeret (som ei slags pakkis-dame-ansatt ga meg, for å fylle opp selv) på Burger King:
PS 31.
Tidligere solgte DFDS-ferjene Amstel-øl (som var det mest populære merket i Ayia Napa (hvor jeg havna, etter å kjøpt uspesifisert sydentur (etter råd fra Magne Winnem) sommeren 1998)) men det har de visst nå slutta med:
PS 32.
Siden at jeg er sosialklient (og ikke har så god råd).
Så vorsa jeg ganske lenge, på lugaren.
Og da jeg endelig kom meg opp i nattklubben.
(Klokka halv to).
Så var den stengt.
Og jeg har jo bodd mange år i Oslo.
(Fra 1989 til 2004).
Så jeg veit at i Oslo, så stenger øl/drink-salget, klokka tre.
Og så må man gå, før klokka halv fire.
Men da jeg kom opp i nattklubben (klokka halv to).
Så var alt stengt.
(Og man kunne ikke høre noe musikk, eller noe lignende.
For å si det sånn).
Så det er litt som at disse ferjene er drevet av indremisjonen (eller noe lignende).
(Må man vel si).
Jeg husker da min lillesøster Pia kom hjem fra en 5-6 uker lang ferie, til Torrevieja, sommeren 1989.
Da skrøyt hu (og hennes venninne Cecilie Hyde) av at nattklubben Pacha der, var åpen, til klokka 6-7, om morgenen.
Men prøv å forklar det, til noen late dansker.
Nattklubben åpner klokka 24 (eller om det er klokka 23).
Og stenger de en time seinere (kan det virke som).
(Noe sånt).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 33.
Her er mer om dette:
PS 34.
Enda mer om dette:
PS 35.
Det står på plakaten overfor.
At nattklubben er åpen i helgene og på utvalgte avganger.
Det er vel noe nytt (at de bare har åpent på noen ‘hemmelige’ dager).
Sånn var det vel ikke tidligere.
(Såvidt meg bekjent).
Så dette er noe slags ‘russisk’ tull.
(Må man vel si).
Og denne ferja (Crown Seaways) har to nattklubber.
De har også en med live-musikk osv., som ligger i etasjen under.
Men det var ikke sånn, at jeg hørte noe musikk, fra den nattklubben.
Når jeg gikk opp til Sky Club.
(For å si det sånn).
Så alt var helt dødt, på ferja.
(Må man vel si).
Og det var sånn, at jeg prøvde å finne ut når nattklubben(e) åpna og stengte, ved å se på info-TV-kanalen osv. (på lugaren).
Men det mangla informasjon (må jeg si).
Og også informasjon om hvor lenge tax free-butikken er åpen, mangla.
(Sånn som jeg husker det).
Det stod forresten en haug av folk, og menga seg med hverandre, utafor Sky Club (hvor det er røyke-område og dekk-bar (som også var stengt) osv.).
Men om dette var ansatte eller gjester (eller en slags blanding).
Det veit jeg ikke.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 36.
Her er mer om dette:
PS 37.
Jeg skulle til Ballerup.
For å purre på Tryg.
Som skylder meg en erstatning.
(Ifølge norske myndigheter).
Siden at ei advokat-dame (Ida Valen Rukke) sveik meg.
Jeg fikk fem timer fri rettshjelp (fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus) mens jeg bodde i Keith Court (hvor jeg bodde fra 2012 til 2014) i Walton.
(Dette var fordi at jeg har en omsorgssvikt-sak mot min far.
Og da ga Fylkemannen meg istedet litt fri rettshjelp-støtte, til en lignende sak, mot Svelvik kommune.
Sånn som jeg husker det).
Men Ida Valen Rukke bytta arbeidsgiver.
Og hennes tidligere sjef sa da (i en mail til meg) at da tilhørte min omsorgssvikt-sak dem.
(Noe sånt).
Og staten (Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet) sa at da måtte jeg få erstatning fra Tryg.
For Ida Valen Rukke var forsikret der.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 38.
Jeg pleier å ta tog, fra Oslo til Sandvika.
For å levere bilag til Nav.
(Siden at jeg er sosialklient for tida).
Og fra toget, så kan man se, at Tryg har en slags hovedkontor (eller noe lignende) på Skøyen.
(De har vel et svært neon-skilt (eller noe lignende) på et bygg der.
Noe sånt).
Så rett før pandemien.
Så gikk jeg av toget der.
Men det var ikke noe kunde-inngang der (eller resepsjon).
(Såvidt jeg kunne se).
Så det er mulig, at de bare har, et slags kontaktsenter der.
(Noe sånt).
Og derfor tenkte jeg, at Tryg er jo et dansk firma egentlig.
Og siden at det ikke hjelper noe, å sende Tryg mailer.
(De har sluttet å svare.
For å si det sånn).
Så tenkte jeg, at jeg kunne jo prøve, å dra innom dem, i København (Ballerup).
(Siden at jeg pleier å dra en del med danskebåten (siden at den er billigere enn Kiel-ferja, osv.).
Så det er den eneste ferien/avkoblingen (mer eller mindre) som jeg har råd til.
Må jeg si).
For der (i Ballerup) så har Tryg kanskje en resepsjon (hvor man kan prate med noen ansatte).
(Tenkte jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 39.
Nå er det forresten sånn.
At min avdøde mors fetter Steffen Heegaard.
Han har jobba, som direktør, hos forsikringsselskapet TopDanmark, i mange år.
Og deres hovedkontor ligger også i Ballerup.
(Av en eller annen grunn).
Så det var sånn, at jeg lurte på, om jeg skulle dra innom der også, med noe konfekt (fra tax free-butikken) til min grandtante Unse.
(Mens jeg først var i Ballerup.
For å si det sånn).
Men jeg søkte på nettet.
(Før jeg dro).
Og Steffen hadde visst førtidspensjonert seg.
(Eller noe lignende).
Og jeg fant seinere ut, at Unse visst hadde dødd (under pandemien).
(Jeg fikk forresten en sølvskje, i dåpsgave av Unse (på begynnelsen av 70-tallet).
Og det veit jeg.
For det var sånn, at jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.
Og da var det sånn, at jeg pleide å besøke min mor (og de) i Jegersborggate (i Larvik) cirka en helg hver måned.
Og en gang (på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).
Så viste min mor meg, at den sølvskje-dåpsgaven fra Unse, lå i en bestikk-skuff, på kjøkkenet, i Jegersborggate.
Og da visste jeg ikke hva jeg skulle si.
(Når min mor forklarte, at min dåpsgave fra Unse, lå der.
For å si det sånn).
Og min mor ble jo tvanginnlagt (på Granli sinnsykehus, i Sem) på midten av 80-tallet.
Så det er mulig, at tingene hennes ble borte, i forbindelse med det.
For hu nevnte aldri den dåpsgaven igjen.
(Sånn som jeg husker det).
Så hvor den ble av.
Det veit jeg ikke.
For å si det sånn.
Men det er kanskje vanlig, at det mødrene, som liksom eier dåpsgavene, til ungene sine.
Hm).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 40.
På Nordhavn togstasjon, så var det bare en billett-automat.
Og noen folk (muligens italienere) stod kjempelenge foran den.
Og jeg pleier vanligvis bare, å gå til McDonalds (eller Burger King) osv., når ferja kommer fram til København.
Men jeg har også testa, å ta toget.
For eksempel, så var det sånn, før pandemien.
At jeg tok toget til Amager en gang.
For å se der.
(Siden at det ligger ved havet.
For å si det sånn).
Og da var det vel sånn, at jeg kjøpte billett (et dagskort) i 7-Eleven-kiosken.
(Som ligger der trappa opp til plattformen er.
For å si det sånn).
Og da jobba det noen hyggelige danske damer der.
(Sånn som jeg husker det).
Men denne dagen, så var det sånn, at det bare jobba en slags homse der.
(Som ikke sa: ‘Værsågod’, eller noe lignende.
For å si det sånn).
Så det var tull, uansett hvor jeg prøvde å kjøpe billett.
Og tilslutt så fant jeg ut (når automaten ble ledig) at billett til Ballerup, kosta det og det.
Men disse billettene var til et bestemt tog.
Og de gikk hvert tiende minutt.
Og tog (unntatt kanskje i Sveits) er ofte forsinka.
Så jeg forestilte meg, at det ble som noe stress/tull/upraktisk.
(Å kjøpe billett til 10.37 toget, liksom.
For å si det sånn).
Og siden at jeg var skillsmissebarn.
Så er jeg nesten oppvokst på Vestfoldbanen.
(Jeg bodde (fra høsten 1979) hos min far på Berger.
Mens min mor bodde i Larvik.
For å si det sånn).
Og da var det sånn, at man kunne godt gå av toget, og surre litt rundt i Tønsberg.
Og så ta det neste toget (to timer seinere) til Larvik.
(På den samme billetten).
Og jeg hadde tenkt å kjøpe burger, på McDonalds Nørreport Torv.
Så det ble til, at jeg kjøpte et dagskort.
(Som da jeg dro til Amager (og fikk hjelp av hu nevnte 7-Eleven-dama).
Før pandemien).
Men da jeg dro tilbake igjen til København.
(Jeg tok en buss, fra like ved Tryg sitt hovedkontor.
Til Ballerup sentrum).
Og da ble det kontroll på bussen.
Og det viste seg, at det dagskortet, som gjaldt helt til Amager, osv.
Det gjaldt ikke like langt, i de andre retningene.
Så jeg fikk bot.
Og den boten klagde jeg på, til Solvit.
For det stod ikke noe informasjon (for turister osv.) om dette, på togstasjonen (ved billett-automaten).
(Sånn som jeg husker det).
Så dette blir som, at danskene mener, at kun folk fra Sjælland skal dra med toget.
(Vil jeg si).
Når de ikke informerer, til folk (med sone-kart osv.) angående dette.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 41.
Her er mer om dette:
PS 42.
Enda mer om dette:
PS 43.
I London (for eksempel) så hadde de (i 2017) plenty av billett-automater, på en lang rekke (på undergrunnen/t-banen/tuben) men Danmark er visst et uland, på dette området:
PS 44.
Disse brukte kjempelang tid:
PS 45.
Hu her sneik (og han pakkisen som hu var i lag med, lukta kjempevondt):
PS 46.
Her er mer om dette:
PS 47.
Enda mer om dette:
PS 48.
Og enda mer om dette:
PS 49.
Det var forresten to ‘kommune-arbeidere’ der, som absolutt skulle lage propp i trappa (med en slags ‘løv-støvsuger’ osv.) når rushet fra ferja dukka opp:
PS 50.
Mer om han på 7-Eleven:
PS 51.
Mer om kommune-arbeiderne:
PS 52.
Det i trappa (når rushet fra ferja dukka opp) virka litt teatralsk (må jeg si):
PS 53.
Mer om hu som sneik:
PS 54.
På McDonalds Nørreport Torv så var det en gubbe som gikk meg ned.
Så jeg måtte liksom bytte plass.
Da jeg måtte leve som flaskesamler i København (våren/sommeren 2015).
Så var jeg innom denne McDonalds-restauranten, en eller to ganger daglig, og kjøpte billige burgere (til ti kroner).
Og disse åt jeg, i etasjen over.
Sånn at jeg fikk litt varme (og mat) i kroppen, om kvelden.
Før den natt-cafeen (i Hillerødgade) som jeg hadde en fast sovepose hos, åpna igjen for natten.
Og da var det aldri sånn, at noen gikk meg ned der.
(Sånn som jeg husker det).
Men nå er det ofte homsete der.
(Vil jeg si).
Så jeg har helt slutta å spise der.
Jeg eter heller, på en mer eller mindre ‘lur’ plass, som jeg fant ut om (i Botanisk Have) da jeg levde som flaskesamler.
Selv om danskene har begynt å tulle (med ‘russiske’ ombygginger) i Botanisk Have.
Så de siste gangene jeg har vært i København.
Så har det vært litt som et helvete, å dra til Botanisk Have (som ble konstruert av min tipptipptipptippoldefar Frederik Holbøll i sin tid) for å spise burger.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 55.
Her er mer om dette:
PS 56.
Enda mer om dette:
PS 57.
Jeg lurer også på, om de som jobba der (det begynte forresten en ung nordmann der, som snakka ‘tulle-dansk’ i 2015) ropte opp ‘treoghalvfems’ før det tallet kom opp på skjermen, siden at de visste at jeg var norsk (jeg betalte med Visa fra Nordea Norge) og skulle tulle:
PS 58.
I Ballerup så ble de kanskje mer traumatisert av 11. september (enn andre steder) siden at de visst har et eget World Trade Center der:
PS 59.
Det var skiltet til Tryg sin hovedinngang (resepsjon) men det var litt misvisende, for det skiltet ledet mer til Nets/Dankort sin resepsjon (vil jeg si) så det var ikke sånn, at Tryg sin resepsjon, var den eneste jeg var innom:
PS 60.
Jeg fikk snakke med ei gammel dame (som muligens kunne mistenkes for være pensjonist) i Tryg sin resepsjon.
Men det var ikke sånn, at jeg fikk snakke med noen, på et kontor der.
Hu resepsjons-dama henviste meg, til et bakrom.
For å ringe, til de som sikkert jobba, i det samme bygget.
(Noe sånt).
Og i det rommet (ved resepsjonen) så var det homsete (må jeg si).
Det fantes kun to telefoner.
Og disse stod klin inntill hverandre (på et slags bord).
Og fra før, så var det, en dansk gubbe der.
Så det ble til, at man liksom måtte menge seg, med den nevnte gubben, på et lite område (i det egentlig nokså store rommet).
Så Tryg må ha brukt noen interiør-arkitekter, som har vært på fylla (eller noe).
(Muligens de samme, som City Self-Storage (med sitt klamme bord, med to stoler som står kjempenærme hverandre) har brukt i Norge.
Noe sånt).
Og jeg fikk snakke med ei dansk dame (Lotta Holm eller noe) på telefonen.
Men det kom ikke noe ut av det.
Vi ble vel enige om at jeg skulle sende en ny mail, til Tryg i Norge.
Men de har ikke svart på den mailen heller.
Jeg prøvde å klage til Tryg sitt eier-selskap.
(Tryg er vel eiet av en sånn klam stiftelse (som Bertelsmann Arvato, som jeg har en arbeidssak mot).
Så det er muligens sånn, at man blir uglesett, hvis man klager på disse.
Noe sånt).
Men de ville heller ikke svare ordentlig.
(Sånn som jeg husker det).
Så det er mulig at jeg må besøke de og (i en annen del av København).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 61.
Her er mer om dette:
PS 62.
Enda mer om dette:
PS 63.
Og enda mer om dette:
PS 64.
På veien tilbake til ferja, så dro jeg innom Aldi Nordhavn.
(Aldi-butikkene i Danmark er nå forresten kjøpt opp av norske Rema).
Og da var det en tyrkisk butikkleder (eller noe) som gikk meg ned, når han skulle hjelpe, en nazi-kunde (eller noe lignende).
På torsdag 18. august, så gikk jeg ned til Bekkestua sentrum, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her var det rot:
PS 2.
Meny var utsolgt for First Price-tørrmopper (og det stod heller ikke noen pris for denne varen):
PS 3.
Meny var også utsolgt for First Price-te:
PS 4.
Her var det dårlig med pris-merking:
PS 5.
Her har dem ikke tatt inn nok av tilbudsvarene:
PS 6.
Denne søylen har sett sine beste dager:
PS 7.
Her har noen gått fra en handlevogn full av papp, for å ta pause (eller noe lignende) kan det virke som:
PS 8.
Det var forresten sånn, at de hadde en pakke med First Price-tørrmopper igjen (i hylla) men den pakken var åpna fra før (fant jeg ut, når jeg var i selvbetjeningskassa):
PS 9.
Enda en stygg/harry søyle:
PS 10.
Meieriet har satt igjen noe emballasje etter seg (de blå brettene) i parkeringshuset (kan det virke som):
PS 11.
Det at Posten sine pakkebokser står i parkeringshuset, er vel kanskje litt rart (må man vel si).
(For noen måneder siden, så måtte jeg hjelpe ei ung brunette, seint en fredag/lørdagskveld (noe jeg muligens har blogget om).
For hu skulle hente en pakke.
Og hu klarte ikke å finne disse pakkeboksene.
For å si det sånn).
Instabox har fått en slags hedersplass (i forhold) i under-etasjen.
(Må man vel si).
Men disse til Posten er visst litt ‘mongo’.
(Noe jeg har blogget om tidligere).
Man må nemlig ha Bluetooth for å åpne de.
(Ihvertfall ifølge Posten sitt nettsted).
Og da min smart-telefon tok kvelden (etter X antall år) i fjor.
Så bestilte jeg en ny smart-telefon.
(På nettet).
Og den smart-telefonen kunne jeg da ikke hente, i en sånn pakkeboks (fant jeg ut, etter å ha gjort litt research om disse boksene, på nettet).
For uten smart-telefon, så kan man visst ikke åpne disse boksene.
Så det skader vel vår sivile beredskap litt.
(Må man vel si).
For det er vel meningen, at vi skal ha robuste/lavterskel-løsninger (i bånn) i samfunnet.
(For å si det sånn).
Er det Putin som har bestemt, at disse pakkeboksene skal være så ‘russiske’.
(Hadde jeg nær sagt).
Det er kanskje derfor, at Gjelsten (som eier Bekkestua Senter) har satt disse pakkeboksene (til Posten) i en slags ‘skammekrok’.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
På Extra (den i Bekkestua Handelshus) så sleit de litt (for å si det sånn):
PS 13.
Her var det rot:
PS 14.
Mer rot/kaos/utsolgt:
PS 15.
Da jeg stod ved is-disken, så ble jeg løpt ned, av en ‘Narvesen-kunde’, som bare skulle ha en brus-flaske:
PS 16.
Under ‘Omikron-tida’ (i vinter) så fikk denne butikken utgangsport (som man må skanne kvitteringa i) i selvbetjenings-avdelingen.
(Som Meny.
I senteret et steinkast unna).
Og denne dagen, så lukket ikke portene seg.
Men de stod åpne kjempelenge (som om de ble styrt fra en PC med virus, eller noe lignende).
På onsdag 1. september, så dro jeg ned til Bekkestua sentrum, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Bekkestua har fått ny Kiwi-butikk, (kom det reklame om i postkassa):
PS 2.
‘Mars-søppelkassene’, (de for matavfall), hadde ikke blitt ordentlig tømt:
PS 3.
Halve Bekkestua sentrum har vært en kaotisk byggetomt, (med trange ganger hvor folk går på ‘amerikansk’ vis), i flere år nå:
PS 4.
Dette var en spansk parkering, (må man vel si):
PS 5.
Meny Bekkestua har ikke hengt opp melon-skiltet sitt ordentlig:
PS 6.
Her har dem tatt lunsjpause uten å rydde etter seg, (kan det virker som):
PS 7.
Her var det tomt, (som i Øst-Europa under den kalde krigen), i hylla:
PS 8.
Her er mer om dette:
PS 9.
Her var det også ganske tomt:
PS 10.
På Extra så kosta en pose ostepop 18-19 kroner, og to poser kosta visst 40, (da er det bakvendt-land, må man vel si):
PS 11.
Før corona-en så pleide jeg å kjøpe Telenor Kontant-simkort, i Extra-butikkene, i Oslo.
(Det var vel på Extra Pilestredet Park.
Og en Extra-butikk på Bislett.
Samt på en Prix-butikk, (var det vel), i nærheten av Rønningen Vandrerhjem, (hvor jeg bodde når det ikke var noe annet ledig, våren/sommeren 2018, mens jeg venta på kommunal bolig).
Etter at jeg måtte rømme tilbake fra England, (på grunn av tull fra britiske myndigheter), i romjula 2017.
Jeg trengte norske sim-kort både til mobilen, smart-telefonen og PC-en (mobilt bredbånd).
Var det vel.
Eller om det var sånn, at det var noe feil, med et/flere av sim-kortene.
Og at jeg derfor måtte kjøpe ekstra mange sim-kort.
Noe sånt).
Men Extra Bekkestua solgte ikke disse sim-kortene, (svarte en ung nordmann som passa kassa der).
Jeg måtte prøve på Narvesen, (mente han).
Men der var det sånn, at når jeg gikk inn, så gikk ei farga Narvesen-dame, (som vel var rund/svær), og gjemte seg liksom.
Og når hu endelig dukka opp fra bakrommet.
Så forklarte hu, at de heller ikke hadde disse sim-kortene.
(For å si det sånn).
Så det sim-kortet måtte jeg bestille fra nettet.
(Fra Telenor sin nettbutikk).
Sånn at det tok en uke eller to ekstra, å få dette sim-kortet, (i posten).
(For det var noen nett-troll som hadde portert mitt gamle sim-kort.
Og Telenor hadde vel bare telefon-kundeservice.
De hadde ikke chat.
Og de skrev heller ikke sin mail-adresse, på sitt nettsted.
Så dette fikk jeg ikke tatt opp med Telenor.
Så det ble til at jeg kjøpte nytt sim-kort istedet.
Så det at man ikke kan klage til Telenor, per mail, (eller chat), er rimelig åndsvakt.
Må man vel si).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Her er mer om dette:
PS 13.
Her er mer om dette:
PS 14.
Enda mer om dette:
PS 15.
Og enda mer om dette:
PS 16.
Og enda enda mer om dette:
PS 17.
Nå sier kanskje noen, at Telenor har både e-post og chat, på sine kundeservice-sider.
Men de har ikke mail-adressen sin der.
De har bare ‘web-mail’.
Og det har jeg blogget om, i mange år, at det er noe lunefulle greier.
Man vet ikke om man får tilsendt en kopi av sin melding, (eller ikke), på mail.
Så det som kan skje, er nok at man ofte glemmer, hva man har skrevet.
(Man kan sikkert ta et skjermbilde.
Men da blir man jo som en dumrian, (og mister kanskje kona eller noe lignende), hvis web-mail-systemet likevel sender en kopi av hva man skrev.
For det gjør noen av web-mail-systemene.
Men ikke alle.
For å si det sånn).
Og når man bruker web-mail så lagres ikke korrespondansen, i ens epost-program.
(Som hvis man sender en vanlig mail).
Så det som ofte skjer, er at firmaet har oversikt over all korrespondansen.
Mens forbrukeren ikke har det.
Så disse web-mail-systemene fører nok til at firmaene på en måte får tilranet seg overtaket, i de fleste av sine forbruker-klage-saker.
(Må man vel si).
Siden at firmaene har fullstendig oversikt, over korrespondansen/saks-gangen.
Mens forbrukerne ikke har det.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Når det gjelder chat, så har Telenor chat-roboten Telmi.
Men jeg mener en ‘menneske-chat’.
Og ikke en sånn ‘mongo’ robot-chat.
(For å si det sånn).
Jeg tviler på at Telmi klarer å ta i mot klager og sende nytt sim-kort, osv.
(For å si det sånn).
Og det er også irriterende, når chat-roboten ikke forstår hva folk mener.
Man kan like gjerne bruke Google, istedet for å bruke en chat-robot.
(Tørr jeg nesten å si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Det var også sånn.
At mens denne porteringen foregikk.
Så stod det, (i flere uker), på Telenor sitt nettsted, at Telenor hadde problemer, med en sender, i nærheten av der jeg bor.
Men så var det vel sånn, at jeg dro til Kiel.
Og da virka heller ikke mobilen.
Så da skjønte jeg at det var noen som hadde portert, (eller noe lignende).
Og så bestilte jeg nytt sim-kort, når jeg fikk penger, (fra Nav), 1. september.
(Var det vel).
Så hva Telenor har drevet med, (siden at de har hatt en langvarig feil på mobil-nettet, der jeg bor).
Det kan man kanskje lure på.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Denne feilmeldingen har stått på Telenor sitt nettsted i mange måneder nå, (selv om det vel bare er noe tull):
PS 21.
Telenor er både et teleselskap og et kabel-TV-selskap, i våre dager.
Så de burde kanskje slanke seg litt.
Sånn at de bare driver med en av disse tingene, (enten TV eller telefon).
Når det gjelder at jeg ikke har sladda mobil-nummeret, (selv om jeg blir utsatt for bølle-ringing).
Så er det sånn, at det sim-kortet, har slutta å virke.
(Av en eller annen grunn).
Så jeg har kjøpt ny startpakke, (Telenor kontant), fra Telenor.
Og det nye nummeret har vel bare Nav fått foreløbig.
(Pluss firmaer som Color Line og Lean Frisør, blant annet.
Noe sånt).
Og jeg har ikke fått hørt, med Telenor, om hva som var feil, med det forrige sim-kortet.
(Jeg hadde også et Telenor-kontant-sim-kort #2, (til smart-telefonen).
Men det sim-kortet har også tatt kvelden, på samme måte.
Og jeg kommer derfor ikke inn, på min Telenor-konto.
For Telenor har et fullstendig russisk system, for innlogging.
Må man vel si).
En sånn start-pakke, (Telenor kontant), koster bare 49 kroner.
Så jeg kjøpte bare en ny start-pakke, (med sim-kort og 49/50 kroner ringetid), fra Telenor.
Jeg prøvde å kjøpe en sånn start-pakke, på Extra Pilestredet, (for noen uker/måneder siden).
(For jeg har jobba en mannsalder i matbutikker.
Og jeg husker at vi solgte mange sånne sim-kort, (og kontantkort), på Rimi Nylænde, (blant annet), på 90/00-tallet.
Og jeg har også kjøpt disse Telenor kontant-startpakkene, på blant annet Extra Pilestredet Park og en Extra Thereses Gate.
Noe sånt).
Men Extra Bekkestua henviste meg til den lokale Narvesen-kiosken, (som også holder til i Bekkestua Handelshus).
Men de hadde heller ikke startpakker, (fra Telenor kontant).
Så jeg måtte bestille dette, fra Telenor sin nettbutikk.
Og da tok det bortimot to uker, å få dette sim-kortet, i posten.
Så dette var ikke så veldig bra kundeservice, (fra Telenor, Extra og Narvesen), må jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var jo sånn, at Bærum Vaksinesenter.
De sendte kun en tekstmelding, når man skulle få dose nummer to.
Og når begge mobil-sim-kortene streika samtidig.
Så var det sånn.
At jeg måtte logge meg inn, på folkeregister #2, (som jeg har kalt det).
Og da la jeg inn mitt Telia mobilt bredbånd-nummer.
For det sim-kortet klarer å ta imot tekstmeldinger, (som jeg kan lese, på internet-dongelen, (som jeg kjøpte da jeg bodde i Tuebrook/Liverpool, høsten 2017), sin ‘interne’ nettside, på PC-en min).
Og sånn fikk jeg vite om når jeg hadde vaksine-time #2.
På torsdag, så gikk jeg ned til Sandvika, for å gjøre noen ærend.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Kommunen, (blir det vel), hadde ikke tømt ‘Mars-søppelkassene’ ordentlig:
PS 2.
På Haslum, så har de en innvandrerbutikk.
Og en varebil stod klamt parkert utafor butikken.
(Det er liksom alltid noe, utafor den butikken.
Må jeg si).
Varebilen stod sånn, (med bakdøra åpen), at man ikke hadde oversikt, rundt hjørnet, (hvis man skulle gå på fortauet, forbi innvandrerbutikken).
Og det var også et ganske smalt fortau der.
Så jeg valgte å gå en omvei, rundt rundkjøringa.
Og hvis jeg ikke hadde gjort det.
Så hadde jeg blitt gått ned, av ei negerdame, (som plutselig kom gående), bak varebilen.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Jeg skulle til rådhuset.
Eller, rådhuset har et ‘anneks’, på den andre sida av gata, som heter Brambanigården.
(Oppkalt etter Sandvikas ‘far’.
Som var en italiensk industriherre.
Noe sånt).
Og jeg måtte opp til Boligbistand, (for å hente en ny leiekontrakt, for kommunal bolig, (som gjelder i tre nye år)).
Og Boligbistand deler visst nå resepsjon, med: ‘Psykisk helse og rus’.
(Tidligere holdt Boligbistand til hos Nav.
Sånn som jeg husker det).
Så det ble litt merkelig, å gå dit, (må jeg si).
Hva med å ha en egen resepsjon, for Boligbistand.
Og hva med å splitte psykisk helse og rus.
Nå er ikke dette mitt felt, (må jeg innrømme).
Men det virker som noe Taliban ville ha gjort, å opprette en sånn seksjon, (må man vel si).
For de mener vel, at alle som drikker, er gale.
(Noe sånt).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
Enda mer om dette:
PS 7.
De hadde forresten, en veldig ung ferievikar der.
En blond gutt, som nesten så ut som en ungdomsskole-elev.
Og det var sånn, at jeg måtte skrive under tre steder.
Og ei dyktig kontordame, hadde da kanskje lagt fram disse tre dokumentene, en og en.
Men, neida.
Disse ble presentert, i en bunke.
(Og arkene hang litt sammen).
Så å finne ut hvor man skulle signere, var jo enklere sagt enn gjort.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det var muligens litt varmt, denne dagen, for noen hadde glemt igjen metermålet sitt, (kunne det virke som):
PS 9.
Det var visst noen som hadde fått hjerte-attakk, (eller noe lignende), på buss-stasjonen.
Og det skjønner jeg.
For det er egentlig ikke noe sted, som man kan stå der.
Hvis man finner seg en rolig plass.
Så stopper plutselig Flybussen, (eller noe lignende), ved siden av en.
(Og masse folk går en ned).
Og folk går en ned, (ofte mens de har nesa nedi en mobil, for eksempel), uansett hvor man står der.
Og den ‘plattformen’, som er, for Bekkestua-busser.
Den er også for andre busser, (muligens Kolsås).
Så da er det jo naturlig, å flytte seg litt bort.
Sånn at man ikke står i veien, for de som skal til Kolsås.
Men uansett hvor man plasserer seg da, så får man ikke stå i fred, (vil jeg si).
Så at folk får hjerte-attakk der, (hvis det var det som skjedde), i denne buss-stasjonen fra helvete.
Det er ikke noen overraskelse, (vil jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette:
PS 11.
Hos Vinmonopolet i Sandvika så var det rot:
PS 12.
Her er mer om dette:
PS 13.
Jeg har lest på nettet, at Systembolaget i Sverige, ikke får tak i nok vin.
Og det kunne nesten virke som, at det var to fra Systembolaget, på Vinmonopolet i Sandvika, denne dagen.
(For å få tak i mer vin).
For de stod og prata, som om de eide butikken.
(Inne på et kjølerom for vin, (eller hva det kan ha vært).
Det var ihvertfall en automatisk dør der.
Som hele tida åpna seg.
For å si det sånn).
Bare at disse ‘¨homsene’, vel snakka norsk.
Så det var vel ikke akkurat sånn heller.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
I kassa, så satt det ei ung dame, med munnbind.
Og hu fulgte med på meg, (når jeg skulle finne varer i hylla).
(Sånn som jeg husker det).
Så det var ikke sånn at hu dreiv og slo inn noen varer.
Men det stod likevel en tredje gubbe, rett bak henne.
(Ved den innerste pakkebåsen).
Og siden at hu kassadama bare satt der, og speida.
Så tolka jeg det som, at han gubben, hadde betalt, og var på vei ut av butikken.
Men nei.
Jeg kjøpte bare en halvliters-flaske med whiskey.
Og det var sånn, at når jeg skulle tæppe/betale.
Så fikk kortautomaten ‘mensen’.
Man måtte slå koden.
Og da jeg slo inn koden.
Så funka ikke det heller.
Kortautomaten registrerte ikke hva jeg trykte, (selv om jeg trykte normalt, må jeg si).
Jeg trykte kode og klar.
Men kortautomaten hadde bare fått med seg to av tallene.
(Kunne det se ut som, på skjermen til kortautomaten).
Så det var litt ‘merksnodig’, (må jeg si).
Men det rareste var.
At han tredje gubben.
Han ble bare stående der, ved den innerste pakkebåsen.
Som om han var faren til hu kassadama, eller noe.
Han stod bare og hang der, mens jeg sleit med den humørsyke kortautomaten.
Og han stod der også når kassadama spurte om jeg skulle ha med kvitteringa.
Og han stod der også, (og var nysgjerrig liksom), mens jeg gikk ut av butikken.
Så dette var en merkelig opplevelse, (må jeg si), å handle på dette Polet, som var fullt av nysgjerrig-per-er.
(Kunne det virke som).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Her er mer om dette:
PS 16.
Narvesen reklamerte med, at de hadde tilbud på cola.
Og siden at det var en varm dag, (og jeg hadde gått langt), så bestemte jeg meg for å kjøpe en kald cola.
Men da stod det en liten negergutt, ved brus-skapene, og skreiv tekstmelding.
Og de som var på jobb.
(Ei norsk dame som ikke spurte meg om jeg ville ha med kvitteringa.
Og ei pakistansk ei, som også stod bak disken).
De jagde ikke, denne negergutter.
Selv om det ikke virka som, at han negergutten, faktisk kjøpte noe, (mens han var der).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Her er mer om dette:
PS 18.
På Meny Bekkestua så hadde visst noen satt fra seg et feiebrett, ute i butikken:
PS 19.
Disse tannbørstene har ligget der, i flere uker, uten pris-plakat/label:
PS 20.
Her har Meny ‘driti på draget’, (må man vel si):
PS 21.
På Extra, så var hjulet på handevogna, delvis flatt, (sånn at vogna humpa, som i den sangen til Alf Prøysen):
PS 22.
To kvinnfolk hadde et slags ‘syklubb-møte’, (må man vel kalle det), inne i sjølve selvbetjenings-avdelingen, (så disse hadde antagelig medlemskort, for å si det sånn):
PS 23.
Ved den billige krone-isen, så er det alltid noe rot:
PS 24.
Snaue ti minutter seinere, så var fortsatt ikke syklubb-møtet ferdig:
PS 25.
Når det gjelder den nevnte Kolsås-bussen, (fra PS 9).
Så sier kanskje noen, at man kan jo ta den bussen til Kolsås, og så ta t-banen videre til Bekkestua.
Men det går ikke an lenger, (med ‘Bærum-sone-billett’).
For hele t-banen ligger nå, i sone 1.
Og det synes kanskje noen, at høres bra ut, (for da trenger de ikke å kjøpe månedskort for to soner, selv om de bor langt ute i ‘Hutta-Heita’).
Men hvis man bare reiser innad i Bærum.
Så blir det surr.
Da må man ha billett for både sone 2V og sone 1.
Hvis man skal bytte mellom buss og t-bane, innenfor Bærum kommune.
Mens hvis man skal ta t-banen fra Mortensrud, (eller Tøyen), til Kolsås, (for eksempel), så trenger man bare billett for en sone, (nemlig sone 1).
(For å si det sånn).
Så dette kan man kanskje kalle litt ‘Bakvendt-land’.
På fredag 2. oktober, så gikk jeg, til Meny Bekkestua, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Utafor Bekkestua Handelshus, så sendte jeg tilbake ‘troll-post’, til møkka-firmaene:
PS 2.
Billig softis i oktober, hva skal det bety:
PS 3.
Softis er jo en sesong-vare, (vil jeg si).
En sommer-vare.
Det kan nesten se ut som, at Narvesen har funnet fram, en plakat, fra 80-tallet, (da softis muligens kosta femten kroner).
(Noe sånt).
Så dette må man vel nesten si, at er, noe slags tull.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det er forresten sånn, at priser i Norge, (jeg har laget en del plakater, i min tid, som Rimi-leder, (noe jeg jobba som fra 1994 til 2004)), de skrives vel, som 15,- (med komma og bindestrek), ifølge norsk standard, (eller hva man skal kalle det).
15.- (punktum og bindestrek) er muligens sånn de skriver det, i Sverige.
