johncons

Stikkord: Nasjonalbiblioteket

  • Dette er Albert Bøe, (faren til Anette Bøe). Han blir kalt jernvarehandler, (i avisa), men de hadde et stort varemagasin, med blant annet supermarked, kafeteria og lekebutikk, (hvor jeg en gang, (etter at jeg flytta, til faren min, og var på helgebesøk, hos mora mi, på Tagtvedt), rappa et stempel-sett, av lillesøstera til Anette Bøe, (som satt i kassa), var det vel antagelig)

    dette er albert bøe

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/03/fler-mobilbilder_14.html

    PS.

    Det var også sånn, i forkant, av at jeg rappa, det stempel-settet.

    (Som jeg brukte, til å lage, et falsk stempel, for Svelvik ungdomsskole, (for ungdomsskole-sekretær-dama tulla, og la fram, et rosa ID-kort, (for niende klasse-elever), da jeg gikk, i sjuende/åttende-klasse, (mens hu gikk, for å finne, et ID-kort, som ikke var rosa), husker jeg)).

    En gang, som mora mi bodde, i Jegersborggate.

    (Hvor hu bodde, fra 1978 til 1980.

    Og fra 1981 til 1982, vel).

    At da jeg kom inn døra der, (i Jegersborggate), på helgebesøk.

    (Etter å ha tatt buss og tog, fra Berger til Larvik).

    Så satt mora mi, og prata, med Albert Bøe, i telefonen, på fredags-ettermiddagen, (husker jeg).

    Og mora mi sa da, (til Albert Bøe), mens hu lo og/eller fniste litt, (må man vel si), at: ‘Hvordan kan min sønn Erik være så god i matematikk, når jeg selv ikke er det’.

    (Noe sånt).

    Dette var mens min stefar Arne Thormod Thomassen også var i stua, (mener jeg å huske).

    Og min yngre søster Pia, var vel også der, (i stua), sånn som jeg husker det.

    Men det var ikke sånn, at jeg selv prata, med Albert Bøe, liksom.

    Så om mora mi tulla, (og bare lot som, at hu prata, med Albert Bøe).

    Hva vet jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det ble forresten aldri til, at jeg turte, å bruke, det falske ID-kortet, (som jeg lagde), for Svelvik ungdomsskole.

    For jeg så så ung ut, for alderen.

    (Da jeg gikk, på ungdomsskolen, osv.).

    Syntes jeg selv, ihvertfall.

    Så at jeg, skulle være seksten år gammel.

    (Og gammel nok, til å komme inn, på kino, i Drammen).

    Da jeg var, 14-15 år gammel.

    Det syntes jeg ikke selv, at virka, så sannsynlig, da.

    Jeg tenkte nok, at risikoen, for å bli ‘ferska’, (av kino-vaktene), var ganske høy.

    (Siden at jeg så, så ung ut, for alderen, da).

    Dessuten, så hadde jeg video hjemme.

    Og tanken, på å dra, på kino, i Drammen.

    (For å se filmer, som var, for litt eldre folk).

    Den var egentlig ikke, så utrolig fristende, da.

    (For å si det sånn).

    Så det var mest, for moro skyld, (og for å se, om jeg klarte det), at jeg lagde, det falske stempelet, (og ID-kortet), i sin tid, da.

    Så det ble aldri til, at jeg brukte det.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min mor bodde, i Hedrum, Tjølling og Brunlanes, fra 1973 til 1978. Men cirka en gang, i uken, så dro hu med Pia og meg, på handletur, til Larvik sentrum. Og denne kafeen, (Cafena), som ble åpnet, i 1975, den hadde Pia og jeg, vært på, (med vår mor og stefar), kanskje 10-15 ganger, da vi flytta, til Larvik sentrum, (og Jegersborggate), våren 1978

    larvik sentrum

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/03/fler-mobilbilder_14.html

    PS.

    Det var, på denne kafeen, at min mor, lot meg prøve kronespill, for første gang, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    (Det var ikke sånn, at dette, (å spille på kronespill), var noe, som jeg hadde bedt om, å få lov til.

    Men det var, etter forslag, fra mora mi, da.

    Sånn som jeg husker det).

    Og etter dette, så pleide jeg, å få lov til, å få et kronestykke, hver gang, som vi var, i nærheten, av en sånn knipsekasse, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var også sånn, at min mor, reagerte på, at det stod: ‘Adam’ og ‘Eva’, (av en eller annen grunn), på toalett-dørene, på denne kafeen, (istedet for: ‘Herrer’ og ‘Damer’).

    (Noe sånt).

    Min mor ble litt beveget, (eller noe i den duren), da hu så disse skiltene, og kommenterte om de, til min stefar, (sånn som jeg husker det).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    En gang, på 80-tallet, etter at min søster Pia, også flytta, til min far, (eller hu flytta egentlig, til min fars nye samboer Haldis Humblen), i Svelvik.

    Så beordret min far, Pia og meg, til å bli med, en italiener og mora vår, på en slags campingferie.

    Italieneren hadde liksom campingbil.

    Men det var bare en folkevognbuss.

    Og det var trangt, å ligge, bak i den folkevognbussen, (italieneren parkerte bilen, (på/ved en slags rasteplass vel), ved fjorden, ved Sandefjord/Tønsberg, et sted).

    (Og mora mi ville ikke ligge, ved siden av, sin kjæreste, (om natta), husker jeg.

    Så jeg måtte ligge ved siden av han, husker jeg).

    Og det var bursdagen min, dagen etter.

    Og jeg ønsket meg en kassett, med bandet: Rock Steady Crew, (husker jeg).

    (Noe jeg fikk, (av min mor vel), i en musikkforretning, i Larvik).

    Før italieneren kjørte videre, mot Skien og Lekeland, (husker jeg).

    Et sted, som jeg var litt for gammel for, vel.

    Så jeg var nok, i 13-14 års alderen, da dette hendte.

    (Så dette var nok sommeren 1984, eller noe sånt.

    Noe sånt).

    Og mora mi slo litt seinere opp, med han italieneren.

    Men en gang, som Pia og jeg, var på besøk, hos vår mor, på Tagtvedt.

    (Dette var kanskje påsken 1985, eller noe sånt).

    Så var han italieneren, på Cafena, (sammen med en kamerat, vel).

    (Da Pia og jeg, ’tilfeldigvis’ var innom der.

    For å spille, på kronespill, (eller noe sånt), vel).

    Og da ropte han italieneren, etter oss, mens vi gikk ut, av kafeen.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og han ba oss, om å be vår mor, om å kontakte han igjen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det var også mange andre kafeer, som mora vår, pleide å være på, (i Larvik), på den her tida, (fra 1973 og framover).

    Det var en kafe, som het Carina, (eller noe sånt), som lå, der hvor det tidligere hadde vært bryggeri, (sånn som jeg har forstått det).

    (Ved siden av Thorfinn Kreken sitt supermarked Thorfinn’s).

    Og på varehuset Albert Bøe, så var det også, en kafe, (men den likte ikke mora mi, så bra, sånn som jeg husker det).

    Og på varehuset Domus, (som var et slags stort Samvirkelag), så var det også kafe, i andre etasje.

    Det var også en liten kafe, på Thorfinn’s, (hvis jeg ikke husker helt feil), i samme lokale, som supermarkedet, liksom.

    (Noe sånt).

    Og mora mi pleide også, noen ganger, å gå, på et konditori, som lå, i Prinsegata, (heter vel den gata, som går, mellom torget og jernbanestasjonen).

    Og det var også en kafe/restaurant, på jernbanestasjonen, (husker jeg).

    Og også ved rutebilstasjonen.

    Og det var også en kro, (som het Ferdinand), som min mor, pleide å gå en del på, (husker jeg).

    (Og hu jobba også der, som serveringsdame, i en relativt kort periode, i 1978, (var det vel)).

    Og restauranten Blomsterhagen, på Grand hotell, (var mora mi på, ihvertfall en gang, (på min åtte års-dag vel), husker jeg.

    Og mora mi, (og stefaren min), dro også ganske ofte, på det svære utested-bygget Hvalen, (på Østre Halsen), hvor de hadde ihvertfall to restauranter.

    Så min mor, (og stefar), spiste mye ute, blant folk, da.

    Selv om det ikke var hovedregelen.

    Det var mest et kakestykke og en kopp kaffe, som mora mi, pleide å kjøpe, vel.

    (Noe sånt).

    Og så gikk vi en sjelden gang, på restaurant, da.

    (Kanskje 2-3-4 ganger, i året, (eller noe i den duren).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • I dag, så var jeg, på Nasjonalbiblioteket, for å prøve, å finne et intervju, med min mor, (fra midten av 70-tallet), i en Larvik-avis. Det fant jeg ikke, men jeg fant noe, om hennes foreldre, (og deres antikvitets-geskjeft)

    mer om mors foreldre

    PS.

    Enda mer om dette:

    mer om dette ankerita

    PS 2.

    Når man tenker på, hva dette huset, (som mine besteforeldre, kun hadde bodd i, i noen få måneder, på den tida, som dette var om, i avisa), er verdt, i våre dager.

    Og når man tenker, på alle antikvitetene osv., som min mors foreldre hadde.

    (Dette var før de fikk tingene etter Adeler, for eksempel).

    Så er det litt rart, at jeg bare fikk 3000 kroner, i morsarv liksom, (da boet ble gjort opp, etter min mormor, (som døde, cirka ti år etter min mor)).

    Og de 3000, var egentlig rest-beløpet, av noen penger, som min søster, ønsket å oppbevare for meg, (på Løvås), i 2005, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 8 og Min Bok 9), må jeg si.

    Så her har jeg blitt kraftig snytt, (må jeg si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Dette må nok, ha vært etter, at min mormor, arvet sin far, (og mor), i Danmark.

    Men det at min mormor, var etter adelige slekter, (som Gjedde og Adeler), i Danmark, det blir ikke forklart om, (i avis-artikkelen).

    (Av en eller annen grunn).

    Så her har muligens noe arvegods, blitt solgt, som del av antikvitetsgeskjeften.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Men min mormor solgte ihvertfall ikke, det sølvølkruset, (etter Gjedde/Gedde-slekten), fra 1700-tallet, som jeg fikk i bursdaggave, i 2004.

    Så min mormor prøvde ihvertfall, (må man vel si).

    (Og jeg husker også, at en gang, som jeg var på besøk, hos Ingeborg, (og Johannes ikke var der, under hele besøket mitt, av en eller annen grunn), i Blombakken, (på slutten av 70-tallet, var det vel antagelig).

    Så kom det noen folk, som skulle se, på antikviteter.

    Og da sa vel bestemor Ingeborg, at de og de tingene, ikke var til salgs, (sånn som jeg husker det).

    Og det virka kanskje litt rart.

    Men de antikvitetskundene, forstod nok ikke det, at min mormor, var etter fine overklasse/adels-familier, i Danmark.

    Så de syntes nok, at dette, var litt rart.

    Så man må vel si, at det antagelig, var min morfar, som tulla.

    Siden at han begynte, med antikviteter.

    (Må man vel si).

    Når han hadde en kone, som fikk masse fine antikviteter, etter sine slektninger, i Danmark.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Den bil-ulykken, som nevnes, i avis-artikkelen.

    Det var visst, mens min mors foreldre bodde, i Hurum.

    Min mormor fortalte meg, en gang, (muligens en gang, da jeg ringte, fra Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool).

    At hun hadde bedt Johannes, om å slippe henne ut, av bilen.

    (For Johannes var så trøtt, eller noe).

    Og så hadde Johannes, kjørt av veien, og muligens ut i vannet, (eller noe i den duren).

    Men jeg husker godt, at Johannes løp etter meg, (mens han subbet, for moro skyld liksom, må man vel si), i hagen, utafor dette huset, i Nevlunghavn.

    (På midten av 70-tallet.

    Da jeg bare var, cirka fem år gammel).

    Så at Johannes hadde noen varige men, etter denne ulykken, det kan ikke jeg forstå.

    (For å si det sånn).

    Og de viste meg heller ikke noe Picasso-maleri, (på soveværelset), sånn som jeg husker det.

    De hadde forresten hvert sitt soverom.

    (I andre etasje, i dette huset).

    Bestemor Ingeborg hadde et soverom, (med himmelseng osv.), ut mot Blombakken.

    (Et rom, som det var et kammers, (hvor min lillesøster Pia og jeg, pleide å sove), på innsiden av, liksom).

    Og Johannes hadde et soverom, (med dobbeltseng vel), ut mot naboen, et hus nærmere Nevlunghavn gjestgiveri og Nevlunghavn havn, da.

    (Hvor han ihvertfall en gang, snorket veldig høyt, (på morgenkvisten vel), husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Og den som ledet arbeidet, med å bygge sammen, det nevnte bryggerhuset med hovedhuset.

    Det var min stefar Arne Thormod Thomassen.

    (Som jeg har skrevet om, på bloggen, tidligere).

    Han jobbet, på dette bygget, før mine besteforeldre, flyttet inn der, (husker jeg).

    (For mora mi, flytta ned til Larviksdistriktet, (fra Svelvik), et par år, før Ingeborg og Johannes flyttet dit, (fra Hurum).

    Og på den tida, som Ingeborg og Johannes flytta, til dette huset.

    Så flytta mora mi, stefaren min, søstera mi og jeg, til en hytte, i Brunlanes, som min stefar også hadde ledet arbeidet med, å bygge, (sånn som jeg husker det).

    (Før dette, så bodde vi, på Østre Halsen, i Storgata der.

    Og før det igjen, så bodde vi, i Vestmarka, i et tidligere skolebygg, som het Urdheim, vel.

    I forbindelse med Rømminga gård, (og Granum), var det vel.

    Og dit flytta mora mi, etter at hu separerte/skilte seg, fra min far, i 1973, (da jeg var tre år gammel)).

    Og i den hytta, (i Brunlanes), som vi flytta til, i 1975, så var det ikke innlagt vann.

    (Eller det var litt vann, i springen der, som rant, med veldig lite trykk, (mener jeg å huske), sånn at man kunne ta litt vann, på tannbørsten osv., liksom.

    Men det var kanskje sånn, at det ikke var dusj/badekar, i den hytta, da.

    Noe sånt).

    Så mora mi, kjørte hver søndag, (med Pia og meg i bilen), til Nevlunghavn, da.

    Og så badet vi, i dette huset, til Ingeborg og Johannes, da.

    (Ihvertfall på den tida, av året, som vi ikke, dro til Lydhus-stranda osv., for å bade).

    Og vi fikk også søndagsmiddag.

    (Vi måtte spise veldig pent, siden at bestemor Ingeborg, var fra dansk overklasse/general/adels-slekt.

    Så det var omtrent, som å spise, i en offisersmesse, (vil jeg si).

    (Hvis ikke enda strengere).

    Og det var jo ikke Pia og jeg vant med, fra når vi spiste, hjemme hos våre foreldre, (for å si det sånn).

    For de var ikke like strenge, når det gjaldt bordskikk da, (vil jeg si).

    Selv om spesielt vår mor, også kunne være, rimelig streng).

    Og etter maten, så var det, å gå søndagstur, for eksempel til/mot Mølen eller et område, (med masse skog, mark og stier), som lå, ut forbi Oddane Sand.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Jeg mener også, at denne avisartikkelen, (som jeg fant, på Nasjonalbiblioteket, på fredag), den beviser, at det som står, i bygdeboka, ikke er riktig.

    (Som jeg har forklart om, på bloggen, tidligere).

    I bygdeboka, så står det, at Ingeborg og Johannes brukte denne boligen, som sommerbolig.

    (Og det nevnes ikke, at de bygget sammen bryggerhuset og hovedhuset.

    Og at de drev med antikvitets-forretning der.

    Osv.).

    Og det at de brukte dette huset, som sommerbolig, er ikke riktig.

    De var fastboende der.

    Dette var hjemmet/basen deres, liksom.

    Det ville ikke gått an selvfølgelig, å drive antikk-butikk, fra en sommerbolig.

    (Vil jeg si).

    Mener bygdebok-forfatteren da, at Ingeborg og Johannes, liksom dro ut, til Nevlunghavn, med bil, (fra Holmenkollen for eksempel), hver gang noen ønsket, å se, på antikvitetene?

    Det blir selvfølgelig bare tull.

    Det er riktig, at Ingeborg og Johannes, bodde i Spania, et par-tre vintre, på midten av 80-tallet, (før Johannes døde).

    Men det var ikke sånn, at dette huset, (i Nevlunghavn), var feriehuset deres, i Norge.

    (Sånn som det kan virke som, fra bygdeboka).

    Feriehuset deres, var en bolig, (av noe slag), som de vel leide, nede _i Spania_.

    (Og for alt hva jeg vet, så kan det ha vært sånn, at de leide, hos forskjellige spanjoler liksom, hvert år.

    Noe sånt).

    Og ‘hoved-residensen’, (eller hjemmet/basen deres), var dette bygget, i Blombakken, (i Nevlunghavn), da.

    Så her har nok bygdebok-forfatteren, snudd ting, litt på hodet, må jeg si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    sommerbolig ikke riktig

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2014/10/mer-om-min-mors-foreldres-hus-i.html

    PS 9.

    Så det kan kanskje virke som, at den bygdeboka, (i PS-et ovenfor), har blitt skrevet, av noen innflyttere.

    Som flytta, til Nevlunghavn, på 90-tallet, (for eksempel).

    (Noe sånt).

    Hvis ikke, så er det kanskje sånn, at Nevlunghavn, Helgeroa og Brunlanes, liksom er, som tre forskjellige steder.

    (Og at denne bygdeboka, er skrevet, av noen, som _ikke_ er, fra Nevlunghavn, da.

    Noe sånt).

    Sånn tenker jeg på det som, ihvertfall.

    (Selv om jeg egentlig, er fra Berger.

    Et sted, som ligger, 8-10 mil lenger nord, i Vestfold, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Det var forresten, i den samme peisestua, (på bildet, i artikkelen, (fra Østlands-Posten), øverst i bloggposten), at bestefar Johannes liksom ‘kalte meg inn’, til et slags ‘besøk/møte’.

    Like før jeg flyttet, til min far, høsten 1979.

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Jeg tok da buss alene, fra Larvik, (hvor min mor bodde), til Nevlunghavn.

    Og så satt Johannes og jeg, i peisestua, og snakket om løst og fast, liksom.

    (Johannes sa vel ikke noe, annet en vanlige høflighetsfraser, tror jeg.

    Noe sånt).

    Og bestemor Ingeborg, serverte oss, horn med brunost, (husker jeg).

    (Så bestemor Ingeborg behandlet meg også, som om jeg var en fremmed, nesten.

    Hun satt ikke i peisestua, sammen med Johannes og meg, for eksempel.

    Ingeborg var ofte i kjøkkenet, og prøvde, å liksom være en god husmor.

    (Under våre søndagsbesøk der, (tidligere på 70-tallet), for eksempel).

    Men det var litt rart, at hun _bare_ var husmor/vertinne liksom, (synes jeg), under dette besøket mitt.

    Noe sånt).

    Og det var også sånn, at det var noe, som jeg ville spørre, min morfar om.

    (Under dette besøket mitt).

    For jeg hadde fått invitasjonen, (til denne ‘audiensen’, eller hva man skal kalle det), en ukes tid, (eller noe i den duren), i forveien.

    Og da viste jeg bestefar Johannes, en lapp, (husker jeg).

    (En lapp, som jeg vel, hadde brettet sammen.

    Og som jeg hadde, i en av buskelommene, (siden at jeg bare var ni år gammel), vel).

    For min ‘Larvik sentrum-kamerat’ Frode Kølner og jeg, hadde lekt avis, hjemme hos Kølner.

    (For vi, (eller om det var bare meg), var litt lei av, å ‘alltid’ leke butikk, liksom).

    Noen dager før, mitt besøk, i Nevlunghavn.

    Og da hadde Frode Kølner skrevet: ‘Pent brukte hvite underbukser med gule farts-striper selges’.

    (Noe sånt).

    Og det mente Johannes, at vi ikke kunne skrive, i vår avis.

    For det var: ‘Usømmelig’, (eller noe i den duren), sa bestefar Johannes.

    Og det var vel også derfor, at jeg viste denne lappen, til Johannes.

    For jeg syntes nok selv, at det var litt rart, at Frode Kølner, ville skrive noe merkelig, om møkkete underbukser, osv.

    (Noe som jeg vel egentlig ikke forstod, hva som var så morsomt med.

    For Frode Kølner hadde smilt og ledd mye osv., mens han diktet dette ‘platte’ da, som danskene vel, ville ha kalt det).

    Og det vel egentlig meningen, at vi skulle skrive, om mer normale/’seriøse’ ting, liksom.

    (Må man vel si).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mne men.

    PS 11.

    Dette, at min mors foreldre, dro til Spania, om vinterne, på 80-tallet.

    Det kan muligens ha vært, noe med bestefar Johannes sin helse, å gjøre, (tenker jeg nå).

    For han ble kanskje svakere, med årene.

    (Etter mye arbeid, i hagen, osv.).

    Og det er mulig, at han kanskje hadde noen men likevel, etter den bilulykken, som nevnes, i artikkelen ovenfor.

    Både Ingeborg og Johannes var lidenskapelige ‘langrenns-folk’.

    Det var vel sånn, at de møttes, i skisporet, (på Geilo, eller noe sånt), hvis jeg ikke tar helt feil.

    Så det var kanskje litt rart, at de begynte å reise, til Spania, om vintrene.

    Men det kan ha vært, noe med Johannes sin helse, å gjøre, (vil jeg kanskje tippe på).

    (Noe sånt).

    Det var også sånn, (fortalte bestemor Ingeborg meg, en gang).

    At bestefar Johannes, aldri liksom, ble helt akseptert, av de andre ‘gubbene’, i Nevlunghavn.

    Så det kan også ha vært, at det var mer sosialt, (for min mors foreldre), nede i Spania.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Min mormor, fortalte meg også det, en gang.

    (Dette var muligens, en av de gangene, som jeg ringte, fra England).

    At Johannes en gang, hadde ringt, til staten.

    (Like etter, at de flytta, til Nevlunghavn).

    Og så hadde Johannes sagt, at: ‘Ble det ikke mer’.

    (Noe sånt).

    Og den samtalen gjaldt visst pensjonen, som bestefar Johannes skulle få, (etter at de flyttet, fra Hurum), sa bestemor Ingeborg.

    (Noe sånt).

    For bestefar Johannes, ble førtidspensjonert.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og det meste av formuen deres, gikk nok med, til dette huset, i Nevlunghavn.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Og det står, i artikkelen ovenfor, at disse, var pensjonister, (som kanskje kjedet seg).

    Og det var muligens derfor, (for at det nye livet deres, i Nevlunghavn, ikke skulle bli for kjedelig), at de begynte, å selge antikviteter, osv.

    For da kunne de også dra, på reiser til England, osv., da.

    (Og ihverfall Ingeborg, var veldig glad i, å reise, husker jeg, (fra 00-tallet)).

    Og det kan også ha vært sånn, at bestemor Ingeborg, (som jo var dansk), kan ha blitt lurt, (av de lokale), i forskjellige transaksjoner, etter at Johannes døde.

    (Tenker jeg nå).

    Hun fikk ikke så mye penger, for dette store huset, for eksempel.

    (Det var vel bare mellom 100.000 og 200.000 som hun fikk, vel, (på midten av 80-tallet).

    Noe sånt).

    Og det kan også være, at Ingeborg ble lurt, når hun solgte antikviteter, (etter at Johannes døde).

    (For hun nevnte det, en gang, det andre stedet hun bodde, i Nevlunghavn, (den eldreleiligheten, hvor hun bodde, fra midten av 90-tallet).

    At en slektning av henne, (muligens Magna ‘Meme’ Adeler), bare solgte en sølvskje, nå og da, hvis hun trengte penger.

    (Noe sånt).

    Så Ingeborg kan også ha solgt slekts-antikviteter osv., etter at Johannes døde.

    (For å finansiere, sine mange reiser, (rundt i Europa), osv.).

    For alt hva jeg vet).

    Så dette kan muligens, være grunnen, til at de lokale, (i bygdeboka osv.), liksom ‘dysser’ ned dette, at mine besteforeldre, har bodd, i dette huset.

    (Tenker jeg nå).

    Fordi at ‘de’, har lurt bestemor Ingeborg, (som var en enslig dansk kone), i eiendomshandler osv., (etter at hun ble enke), da.

    Og det var også sånn, at før Johannes døde.

    Så nevnte han en gang, (på 70/80-tallet), Ulving, (en antikvitetshandler i Tønsberg), i dette huset, (fra artikkelen ovenfor), husker jeg.

    Så de solgte muligens en del antikviteter, gjennom han også.

    Og min mor solgte brukte sofaer osv., (som muligens kan ha vært, fra Ingeborg sin slekt, i Danmark), i en brukthandel, i Larvik, (som lå cirka midt i ‘politi-bakken’ der, litt nedenfor Hamsun sitt tidligere hus), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Ingeborg fortalte også, en gang, at det var konflikter og uvennskap, i Ribsskog-slekten.

    Så Ingeborg har nok ikke, fått noe hjelp, av Johannes sine brødre, (og deres familier), etter at Johannes døde.

    (Og Ingeborg sin slekt, i Danmark.

    De er ikke så mye, å regne med, (vil jeg si).

    For det har jeg selv, fått erfare.

    Da jeg prøvde å få hjelp av de, da jeg flyktet, fra ‘lobotomi-trusler’ og tvangsinnleggelse, i Norge, i fjor).

    Så Ingeborg har nok vært, litt ‘fanget’ liksom, i de lokale Larvik/Brunlanes/sørlending-folka, sitt samfunn/nettverk.

    Etter at Johannes, (som hadde vært rådmann osv.), døde, (på midten av 80-tallet).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Jeg tenker også det nå.

    At det møtet, til Johannes, i peisestua, (i den delen av dette huset, (i Blombakken), som tidligere hadde vært bryggerhus).

    Det kan ha vært, fordi at Johannes liksom, ville ta opp, en episode, fra Jegersborggate, (hvor jeg bodde, hos min mor).

    For jeg hadde kranglet med min mor, en dag.

    (Noe vi ganske ofte gjorde.

    For det hadde vært, en vond skillsmisse, (mellom mine foreldre), noen år tidligere.

    Og jeg ønsket aldri, å flytte, fra Berger).

    Og da, så var jeg liksom opprørt/’vonbråten’, og ville vekk, fra huset, da.

    Og så gikk jeg, for å hente sykkelen min, (i full fart).

    Og da, så stod ‘plutselig’ bestefar Johannes der, (i hagen vår, like ved sykkelen).

    Og det var overraskende for meg.

    Og vanligvis, så ville min mor si fra, hvis min morfar, var på besøk, (vil jeg si).

    Og min morfar spurte, om jeg kunne ta på meg, den arbeidsoppgaven, å stelle, den store hagen.

    Men dette var litt utidig/upassende, (må jeg si), for meg.

    (For jeg hadde jo nettopp hadde vært, i en krangel, med min mor).

    Og sånt, (hvilke plikter, som jeg skulle ha, i ‘heimen’), burde vel også gå, gjennom min mor, (skulle en vel tro).

    Så jeg sa bare: ‘Nei’, og fortsette å rømme liksom, (vekk fra huset), med sykkelen min.

    Så kan det ha vært sånn, at bestefar Johannes, ønsket å diskutere, denne ‘hagearbeid-episoden’, (med meg)?

    Og derfor kalte meg inn, til et slag ‘audiens-møte’ liksom, i Nevlunghavn?

    Men så var Johannes vag, og tok likevel ikke opp denne episoden, (i møtet).

    Men pratet istedet, om været, osv.

    (Noe sånt).

    Kan det ha vært noe sånt, som foregikk?

    Bestefar Johannes, var jo utdannet jurist.

    Og som del av den utdannelsen, (var det vel), så jobbet han også, en stund, i politiet.

    (I tida etter andre verdenskrig, var det vel).

    Og han var visst også aktor, under landsviker-oppgjøret, (ifølge bestemor Ingeborg).

    Så bestefar Johannes, var kanskje litt, som en ‘purk’, da.

    (I Sverige, så har de jo, et nettsted, som heter: ‘Snutnavn’, (av en eller annen grunn).

    Og der skriver de det, at etternavnet: ‘Ribsskog’, er et ‘snutnavn’, (av en eller annen grunn).

    Noe sånt).

    Men da jeg flyttet til min far.

    Det var, i oktober, i 1979.

    Og jeg fylte ni år, i juli, i samme år.

    Så jeg var såvidt fyllt ni år da, (på den her tida).

    Så at noen slags ‘snuter’/’purker’, tuller med barn, på ni år.

    Det blir vel feil, (må man vel si).

    Det er til, å bli kvalm av, isåfall, (må en vel si).

    Og hvis dette samtidig, er ‘gubber’, som ikke klarer, å kommunisere, (for eksempel).

    Så har det vel lett, for å bli, bare tull og tøys.

    (Noe sånt).

    Så kan det være, at det er på grunn av dette ‘innavla’ greiene, (som hendte, da jeg var barn/guttunge), at jeg ikke får mine rettigheter, i ‘våre’ dager.

    (Hva vet jeg).

    For det var ikke egentlig, noe agenda, for dette ‘bryggerhus-møtet’, (i Nevlunghavn), mellom Johannes og meg, (i 1979), da.

    (Sånn som jeg husker det).

    Min mor sa bare til meg, (en dag), at min morfar ville, at jeg skulle reise ut, og besøke han, (og bestemor Ingeborg), i Nevlunghavn, (noen dager seinere, denne høsten, året 1979), for Johannes ville prate med meg, (eller møte meg da), var det vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Det var også sånn, at bestefar Johannes, en dag, (på den her tida, i 1979), kom kjørende, i ‘snegle-fart’, opp Herregårdsbakken, (i Larvik).

    En dag, som jeg gikk, i den bakken, på vei hjem fra skolen, (og samtidig kranglet litt, med en ukjent gutt).

    (Noe som var rart, for jeg hadde jo da bodd, i Larvik sentrum, en stund.

    Og jeg kjente vel, de fleste gutta, fra Larvik-sentrum/Rønningen, liksom.

    For å si det sånn).

    Så det kan ha vært noe ‘gateteater’ her, fra bestefar Johannes og mora mi, og de, (mistenker jeg litt).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Bestefar Johannes, var kanskje ikke, fra overklassen, (som min mormor Ingeborg var fra, i Danmark).

    (Bestefar Johannes hadde kanskje et ur, som han arvet, fra sin far.

    Eller fra sin onkel Asbjørn Dørumsgaard).

    Men som det står om, i biografien, til John H. Stamnes, (heter han vel).

    Så var Johannes Ribsskog, sin onkel Bernhof Ribsskog, (en bror av Johannes sin far Johan).

    Fra fattige kår, i Flatanger, (i Nord-Trøndelag).

    Det eneste Bernhof og Johan, (og de andre Ribsskog-brødrene), kunne gjøre, for å få seg et levebrød.

    Det var, å bli lærere.

    Så Johannes var fra en lærerslekt.

    (Begge hans foreldre, var lærere.

    Og de, (Helga Dørumsgaard og Johan Ribsskog), traff hverandre, på lærerskolen, i Elverum, i sin tid).

    Så Johannes kan man nok ikke si, at var, fra overklassen.

    (Som bestemor Ingeborg jo var.

    Hun var datter, av en fabrikkeier, (som hadde eiet, en av Danmarks største fabrikker, (jernverket i Frederiksværk), i sin tid).

    (Selv om han måtte selge denne fabrikken, etter noen konflikter, osv.

    Men Ingeborg, (og hennes brødre Anker og Louis), vokste opp, i Frederiksværk, i en stor direktørbolig, med privatlærer, osv.

    Har jeg lest om, på nettet.

    Og da senerer flyttet, til København.

    Så hadde de speil på mange av veggene, og en dame, som spilte piano, under måltidene.

    Fortalte min mormor meg, da jeg ringte, fra England, (mens jeg bodde, i Leather Lane).

    Og hennes bror Louis, ble amtmann for Fyn, og bodde, på Odense slott, på 70/80-tallet).

    Og hennes morfar var forsvarssjef.

    Og hennes mormor, (Mary Eva Carla Fog), var generaldatter.

    Hennes morfars foreldre var Maren Gjedde og hofjægermester L. C. Nyholm.

    (Og Maren Gjedde vokste opp, på slottet Højriis, på Jylland, mener jeg å huske.

    Og L. C. Nyholm eide herregården Bangsbo, i Frederikshavn, i sin tid).

    Og bestemor Ingeborg sin tante, Magna ‘Meme’ Adeler, var gift, med den siste baron Adeler, (etter Cort Adeler), i Danmark.

    (Og Mary Eva Carla Fog, var etterkommer, etter Løvenbalk, (og de gamle danske kongene og Cesar, Farao og Odin, blant annet).

    Og hennes fars farfar var Anker Heegaard, en veldig kjent dansk industriherre.

    Som kanskje var, som Danmarks ‘Rimi-Hagen’, i sin tid.

    Noe sånt).

    Men Johannes sine slektninger, gjorde det ofte, veldig bra.

    (Selv om de kom, fra små kår, liksom).

    Johannes sin onkel Ole Konrad Ribsskog.

    Ble stortingsmann og ordfører i Trondheim.

    En annen av Johannes sine onkler var den kjente pedagogikk-pioneren Bernhof Ribsskog, (som var mannen, bak normalplanen for grunnskolen).

    Og Johannes var også nevø, av Asbjørn Dørumsgaard, (hans mors bror), som var dikter, redaktør, ordfører og leder av mange lokallag osv., i Rælingen-traktene, på Romerike.

    Og Johannes var vel også fetter, (eller om det var tremenning), av den kjente komponisten Arne Dørumsgaard.

    Osv., osv.

    Og Johannes var også litt, som sin tids Fredrik Skavlan.

    (Kan man vel kanskje si).

    Siden at Johannes var programleder, (og hadde kåserier), på radio, (før fjernsynet kom, til landet).

    Og Johannes var også rådmann, i Hadsel kommune, i Vesterålen.

    Og kontorsjef i Hurum kommune.

    Så om Johannes ikke var, i overklassen.

    Så var han ihvertfall, i den norske eliten, (må man vel si).

    Og bestemor Ingeborg, var vel også, i den danske eliten, (må man vel si).

    Så min mors foreldre.

    Det var skandinavisk, (eller europeisk), elite og/eller overklasse/adel, (må man vel si), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Jeg kan også ta med om, at bestefar Johannes, til daglig, røkte pipe, (inne i TV-stuen/salongen).

    (Og ikke sånne ‘cigarillos’, (eller hva man skal kalle det), som han røyker, på bildet).

    Så her er det nok noe tull, (fra bestefar Johannes), må man nok si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Her er mer om dette:

    ankerita 1

    PS 19.

    Enda mer om dette:

    snutnamn hm

    http://snutnamn.blogspot.no/2015/02/ribsskog.html

    PS 20.

    Jeg kan også ta med om, noe annet, som jeg har funnet, på nettet, (om bestefar Johannes), mens jeg har drevet, med slektsforskning.

    Og det var, at bestefar Johannes, også tulla litt, (må man vel si), i et festskriv, til ære, for hans mors bror Asbjørn Dørumsgaard, (som var Rælingens første ordfører vel, blant annet).

    Og da skrev bestefar Johannes, om noe han kalte, for: ‘Skrømt’, i dette festskrivet.

    Og det var nesten, som han Otto Jespersen, (på 90-tallet), da han på TV, hadde et program, hvor han ‘hele tiden’ sa: ‘Vart du skrømt nå’.

    (Noe sånt).

    Så om bestefar Johannes, kan ha vært med, i en slags ‘skrømt-gjeng’, som dreiv med gateteater osv., allerede på 70-tallet.

    Hm.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Her er mer om dette:

    hilsen fra skogen skrømt johannes ribsskog

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2014/10/min-morfar-johannes-ribsskog-skrev-en.html

  • Jeg sendte en e-post til Nasjonalbiblioteket

    Erik Ribsskog


    Ny klagings/Fwd: Klage/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage

    Erik Ribsskog Sat, Feb 6, 2016 at 8:17 AM

    To: nb@nb.no

    Cc:
    Kulturdepartementet , Nasjonalbiblioteket –
    veiledningen , Postmottak Sivilombudsmannen , Vernepliktsverkets
    kontaktsenter ved Wenche Molstad

    Hei,

    jeg var i går, på Nasjonalbiblioteket, for å lete, i noen mikrofilmer,
    etter et intervju, med mora mi, (i Østlands-Posten), fra 70-tallet.

    Jeg har kikket, i denne avis-årgangen, flere ganger nå, og har kommet,
    til november cirka.

    Og da jeg bestilte denne, fra deres lager, (ved å fylle ut og levere
    skjema), i går, så fikk jeg bare tre av fire mikrofilmer.

    Og så sa hu ‘dåsa’, (må man vel kalle henne), at hu skulle lete litt
    her og der, etter den fjerde.

    Og så lå visst den fjerde rullen, på Mikrofilm-rommet, og ikke på lageret.

    Men er Østlands-Posten så populær?

    Da burde vel Østlands-Posten ha stått, i de ‘vanlige’ arkiv-hyllene,
    sammen med VG og Dagbladet og Drammens Tidende, osv.

    Og er det virkelig mulig, å bare låne, en mikrofilm?

    Det går vel på årganger, gjør det ikke det?

    Sånn har jeg forstått det, ihvertfall, etter at jeg fikk råd, fra
    Hoved-Deichmanske, angående hvordan man brukte mikrofilm-lesere, i
    forfjor høst, og liksom ble sendt, til Nasjonalbiblioteket.

    Eller tulla dere, (som vanlig).

    Små barn, små gleder, som min stesøster Christell Humblen pleide å si.

    Er det fordi at jeg er kvart dansk, så skulle jeg bare få 75% av
    mikrofilmene, (siden at jeg liksom bare, er 75% norsk).

    Sånn var det ikke i militæret.

    Jeg måtte være der, et helt år.

    Og slapp ikke unna, med bare 75% av tjenestedagene.

    Og heller ikke når jeg har betalt skatt, har det vært sånn, at jeg
    bare har behøvd å betale 75% skatt.

    Så dette må jeg klage på, synes jeg.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2015-12-16 3:41 GMT+01:00
    Subject: Klage/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage
    To: nb@nb.no
    Cc: Kulturdepartementet <postmottak@kud.dep.no>, Nasjonalbiblioteket –
    veiledningen <veiledningen@nb.no>

    Hei,

    bruker e-post-adressen som stod på den engelske versjonen, av deres nettsted.

    Jeg ser at dere har svart meg, fra en e-post-adresse, som heter noe
    med ‘veiledningen’.

    Men dette er altså en klage, og ikke et spørsmål om veien hit eller dit.

    Så lette etter en e-post-adresse for generelle henvendelser, som jeg
    må klage på at ikke fantes, på deres nettsted sine norske sider.

    Så om dere kan be deres nett-redaktør, (med russisk navn og det hele),
    om å legge til noe sånt?

    Jeg var på biblioteket deres i dag, (tirsdag).

    Og jeg fikk lyst på en kald brus.

    Men i brusautomaten deres, så var det bare lett-brus.

    Så jeg gikk på Kiwi.

    Og når jeg skulle inn igjen, (inngangen ovenfor Solli Bowling og
    Peppes Pizza), så var det en snodig fyr, som ikke ville gå ut.

    Han hadde vel ikke lest, det som står på toget, at de som skal ut, må
    få gå først.

    Det er ofte krøll, i dørene deres, virker det som, hva med bedre
    løsninger, for eksempel egen dør for de som skal inn og egen dør for
    de som skal ut, (eller spørr noen eksperter).

    Og så skulle jeg drikke den kalde cola-en.

    Men det var så dårlig luft, i kantina deres.

    For den brukes som lesesal, av studenter, virker det som.

    Så jeg prøvde å ta med cola-en opp i andre etasje, hvor jeg skulle
    lese i en mikrofilm, for jeg prøver å finne et intervju, av min mor, i
    en Larviks-avis, fra midten av 70-tallet.

    Og på et skilt, så står det: ‘Ikke ta med vesker og jakker opp’.

    Men cola er hverken veske eller jakke, tenkte jeg.

    Så brummer to vakter synkront.

    En eldre og en ung mulatt.

    (Begge med uniform).

    Mulatten peker på noe nesten usynlig.

    Og det så jeg når jeg skulle hjem, (for da var det ingen vakt der), at
    var et bilde, av en brus-flaske, i et slags forbudt-skilt.

    Men dette må være noe fra Sovjet, tror jeg.

    Hvorfor kan dere ikke skrive dette på vanlig norsk, på skiltet?

    Det skiltet står forresten ved garderoben, så første gang man skal opp
    der, så ser man det ikke.

    Så da får man også mulatt-vakten på seg, (husker jeg, fra ifjor).

    Og da sa han at man skulle henge fra seg jakka nede, og informerte
    ikke, om at det fantes garderobeskap.

    De fant jeg så neste gang, ved trappa.

    Men så fant jeg en seinere gang, den egentlige garderoben, og trodde
    da, at skapene ved trappa var noe skrot, som var midlertidig lagret,
    ved trappa.

    I den egentlige garderoben, så stod det, at hvis man ikke hadde
    tier-mynt, så hent polett i resepsjonen, (se mine tidligere e-poster,
    som er videresendt, i denne e-posten).

    En gang spurte jeg om det.

    Jeg fikk da en fagforenings-polett, som ei ‘Stasi-dame’, ga til
    resepsjonsdama, (etter at hu ga tegn), som så ga den
    ‘ikke-Nasjonalbiblioteket’-poletten videre til meg.

    Hvis dere skriver at dere har poletter, så burde det vært noen, som
    det stod for eksempel Nasjonalbiblioteket på.

    Og ikke en som ei utenforstående, plutselig gir dere, og som jeg så får låne.

    Det virka som noe fra Øst-Tyskland, eller noe sånt, må jeg si.

    Og dere hadde også i dag, gratis plakater, for en tsjekoslovakisk julefilm.

    Og plakaten var på tsjekoslovakisk, og ikke på norsk.

    Så det ble også som noe øst-blokk, må jeg si.

    Det het seg, i gamle dager, i en vits, at: ‘Hvilken by ligger midt i
    Tsjek_oslo_vakia?’.

    ‘Oslo’, var svaret.

    Jeg trodde ikke dette var ment å tas bokstavelig.

    Nå har dere bytta ut tier-låsene med kode-låser.

    Men skiltingen er amatør-messig.

    Ark kopiert på kopi-maskin, som er teipet opp.

    Ta dere en tur på Ikea og se hvordan de gjør det.

    Ordentlige skilt, på hvert skap.

    Og to garderober, er bare forrvirring, mener jeg.

    Og dere har også en tredje garderobe, til høyre for film-salen, når
    man står, med ryggen mot resepsjonen.

    (Jeg har tidligere kalt dette ‘Kafka-garderoben’.

    En garderobe som dere noen ganger har åpen, og da må en stol stå i
    døra, for at den skal bli stående åpen.

    Så dette er muligens en garderobe, for de ansatte.

    Men da må dere lukka døra, sånn at kundene til biblioteket, ikke blir
    tulla med/gjort forvirrede.

    For det er dårlig kundeservice, vil jeg si’.

    Så bedre skilting, har jeg etterlyst før.

    Dette skiltet, (hvor det står at jakker ikke får taes med opp), bør
    stå ved trappa og ikke gjemt bort, i et hjørne.

    Og hvis brus ikke er lov, så skriv nå dette, på det samme skiltet da,
    (på norsk og ikke med ‘sovjet-symboler’).

    Og det symbolet, er vanskelig å se.

    For mulatt-vakten (og de andre vaktene), pleier å stå, like ved der
    det ‘ikke ta med brus-symbolet’ står, så de vil kanskje tro, at man
    kikker på deres fysiske nedre fremtoning, (siden at dette tegnet, er i
    cirka ben/lår-høyde, må man vel si).

    Så det blir nesten som noe usømmelig, vil jeg si, når deres mange
    vakter, samtidig peker, på dette, (mer eller mindre), usømmelig
    plasserte skiltet.

    Så jeg må igjen klage til dere, synes jeg.

    Det får være måte på hvor elendig og uprofesjonell, som skiltingen
    deres, skal være.

    På bygget står det også forresten ‘Universitetsbiblioteket’.

    Men dette er da Nasjonalbiblioteket.

    Så her har det gått galt, fra første stund, vil jeg si.

    Det er kanskje vanskelig, å fjerne ‘Universitetsbiblioteket’, fra fasaden.

    Men hvis man blir behandlet, som en fersk student der, av vakter som
    kjefter, (uten at man har blitt informert, om reglene, av fornuftlig
    plasserte skilter, for eksempel).

    Så er ikke dette, et nasjonalbibliotek verdig, vil jeg si.

    Jeg har vært på mange bibliotek og museer, i Norge og spesielt i
    England, (og også i Frankrike for eksempel), og det eneste stedet jeg
    forstod mindre, var i Berlin, når jeg så på muren, må jeg si.

    Så dette er for dårlig, må jeg si.

    Så dette må jeg igjen klage på, synes jeg.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2015-07-29 16:14 GMT+02:00
    Subject: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage
    To: Nasjonalbiblioteket – veiledningen <veiledningen@nb.no>
    Cc: Kulturdepartementet <postmottak@kud.dep.no>

    Hei,

    i dag, så var jeg igjen, i garderoben deres.

    (Eller, hovedgarderoben, må man vel si).

    Og på hvert skap, så står det et hvitt klistremerke, med teksten:
    ‘Skapet må låses. Pollett hentes i resepsjonen’.

    Og så når man går til resepsjonen, så får man _kanskje_ låne en
    ‘fagforenings-pollett’, hvis man er heldig.

    Da er det dårlig opplegg, mener jeg.

    Da kan dere ikke skryte av at man kan låne polletter i resepsjonen,
    hvis dere bare har noen ‘tulle-polletter’ der, som ofte er utlånt,
    (som da jeg lånte pollett av dere, (en studinne?), ifjor).

    Dessuten, så er mange av garderobeskapene ødelagt.

    De henger og slenger, mange av de, i en hengsel.

    (Og noen skap mangler både dør og hengsler).

    Og ikke nok med det.

    Men dere har også en ‘skrot-garderobe’, ved trappa, virker det som.

    I den garderoben, er også mange av skapene ødelagte.

    Og på de skapene, så står det ikke noe ‘info-klistremerke’, om polletter.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og så har dere en tredje ‘Kafka-garderobe’, med kodelåser, i et rom,
    hvor en stol må stå foran døra, for at den ikke skal smekke
    igjen/låses.

    Så det er et fælt kaos, når det gjelder garderoben(e) deres, vil jeg
    fortsatt si.

    (Selv om dere ikke har sendt noe nytt svar).

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2015-07-28 15:33 GMT+02:00
    Subject: Oppdatering/Fwd: Klage
    To: Nasjonalbiblioteket – veiledningen <veiledningen@nb.no>
    Cc: Kulturdepartementet <postmottak@kud.dep.no>

    Hei,

    i dag, (etter å ha vært i kantina deres), så så jeg det, at dere også
    har et slags ‘hemmelig Kafka-rom’, med garderobe-skap, som har
    kode-låser.

    (Døra til det rommet var holdt oppe av en stol, eller noe, som hindret
    døra fra å låses/lukkes).

    Dette er et kaos.

    Den polletten jeg fikk låne av dere, (ifjor var det vel), stod det
    heller ikke Nasjonalbiblioteket på.

    Det var vel en pollett fra en fagforening, eller noe.

    Så det virker amatørmessig, måten dere driver garderoben på, må jeg si.

    Det er noe som heter ISO-sertifisering, (som jeg har lært om, på NHI,
    i sin tid).

    Men jeg tviler på om Nasjonalbiblioteket hadde klart å blitt
    ISO-sertifisert, med en slik ‘potitland-løsning’, (som jeg tidligere
    har kalt det), for garderobene.

    Bare som en oppdatering.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2015-07-22 14:07 GMT+02:00
    Subject: Re: Klage
    To: Nasjonalbiblioteket – veiledningen <veiledningen@nb.no>
    Cc: Kulturdepartementet <postmottak@kud.dep.no>

    Hei,

    takk for svar, må jeg si.

    Men som tidligere butikksjef, så pleide jeg, (ihvertfall da jeg ble en
    litt erfaren butikksjef), å passe på, at alle hadde garderobeskap, og
    sånn.

    Hvis dere skal tilby polletter, til brukerne av biblioteket.

    Så burde dere gjøre det ordentlig, synes jeg.

    Det blir som noe litt halvveis, å si det, at ‘vi prøver å ha nok polletter’.

    Hvis jeg hadde sagt noe så dumt, (eller hatt et så dumt ‘system’, når
    det gjaldt et eller annet), som Rimi-butikksjef, så hadde jeg nok fått
    sparken, vil jeg tippe på.

    Noe sånt.

    Så her burde dere skjerpe dere.

    Sjekk ut hvordan IKEA eller Statens Museum for Kunst, (i København),
    gjør dette, med garderobeskapene.

    (Eller World Museum i Liverpool).

    Bare for å ta et par eksempler.

    (For her ble det litt sånn ‘pottitland’, (som dem vel sier), synes jeg.

    Noe sånt).

    Erik Ribsskog

    2015-07-22 13:59 GMT+02:00 Nasjonalbiblioteket – veiledningen
    <veiledningen@nb.no>:
    > Hei,
    >
    > Det stemmer at lesesalen er vårt stilleområde. Dette fordi
    lesesalen også er hvor vårt fysiske arkivmateriale benyttes.
    Temperaturen i dette rommet kan dessverre svinge noe, ettersom bygget er
    hundre år gammelt.
    >
    > Vi prøver så godt vi kan å alltid ha nok polletter tilgjengelig, men tidvis vil det dessverre være tomt. Dette beklager vi.
    >
    > Med vennlig hilsen
    > Veiledningen
    > Nasjonalbiblioteket
    > Henrik Ibsens gate 110
    > 0255 Oslo
    > Tlf: 23 27 60 11
    > E-post: veiledningen@nb.no
    >
    >
    >
    >
    >
    >
    > —–Opprinnelig melding—–
    > Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    > Sendt: 22. juli 2015 12:55
    > Til: nb@nb.no
    > Kopi: Kulturdepartementet
    > Emne: Klage
    >
    > Hei,
    >
    > igår så var jeg på Nasjonalbiblioteket.
    >
    > (Ved PC-ene i andre etasje).
    >
    > Og da dukka det opp en pustende og pesende gubbe, (Blomster-Finn?),
    som satt seg, ved nabo-PC-en, (cirka en halvmeter unna).
    >
    > Han bråkte så mye, at jeg ikke klarte å konsentrere meg, ved ‘min’ PC.
    >
    > Så spurte jeg personal-dama om dere har en stille-sone her, (som på biblioteker i Danmark).
    >
    > I lesesalen var det stille-sone og PC-er sa personal-dama.
    >
    > Men der var det så kaldt, at jeg ble forkjøla, (må jeg si).
    >
    > Og det klagde jeg på, ifjor høst også, (at det var kaldt, i lesesalen).
    >
    > Hjelper det ikke å klage her?
    >
    > (Jeg klagde til ei resepsjons-dame, i 40/50-åra, med Østlandsdialekt vel.
    >
    > Da jeg klagde på dette, ifjor høst).
    >
    > Med hilsen
    >
    > Erik Ribsskog
    >
    > PS.
    >
    > Men det rareste var, da jeg ifjor en gang, (var det vel), gikk til resepsjonen, for å låne en polett, til ‘jakke-skapene’.
    >
    > Og da ga ei student-jente, (så hu vel ut som), en polett til resepsjonen.
    >
    > Og så fikk jeg låne den poletten.
    >
    > Det var veldig rart, synes jeg.
    >
    > Det står at man får låne poletter, i resepsjonen, hvis man ikke har en ti-kroning.
    >
    > (Jeg glemte, de første gangene her, at jeg hadde polett selv, fra Akademikerforbundet).
    >
    > Men så når man så trenger polett, så sier de, at de ikke har poletter.
    >
    > Og man må få låne polett via underlige omveier, virker det som.
    >
    > At dere ikke kan ha noe mer ordentlig opplegg, (enn noe sånt tøys/underlig opplegg), da.
    >
    > Dette må jeg klage på.

  • Mer fra Norge

    I dag, så hadde jeg først, litt problemer, med husvert-firmaet, (som jeg har skrevet om, i en e-post, til Leieboerforeningen, som jeg postet, på bloggen, tidligere i dag).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Etter dette, så dro jeg, til Nasjonalbiblioteket.

    Og jeg var vel der, i 16-17-tida.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    På Nasjonalbiblioteket, så fylte jeg ut, et skjema, for å lese, i Østlands-Posten, fra 1975, (på mikrofilm).

    (For jeg ser blant annet etter, et intervju, med min mor, i den Larviks-avisen).

    Og da, så må man levere, dette skjemaet, til noen folk, som sitter, ved noen skrivebord.

    Jeg spurte to damer, om hvem som ville ha skjemaet.

    Og kun hu ene ville ha det, (virka det som).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Da hu dama, (som ville gjøre denne jobben), kom opp, fra et slags mikrofilm-lager.

    Så fikk jeg boksen, med Østlands-Posten-mikrofilmer, fra 1975.

    (Denne boksen, har jeg bestilt flere ganger tidligere, (siden at jeg leter, etter det nevnte intervjuet).

    Og jeg har kommet til november cirka, i den avis-årgangen).

    Men i dag, så manglet det, en mikrofilm, i boksen.

    Og da sa hu bibliotek-dama, at hu skulle lete litt her og der, for å se, om hun fant den mikrofilmen.

    (Noe sånt).

    Og så lå visst den rullen, i mikrofilm-rommet, (og ikke på lageret).

    Men da var det noe tull, mistenker jeg.

    Så jeg sa til disse to damene, (rett før jeg gikk hjem), at det var bra, at Larviks-aviser, var så populære.

    For det går ikke ann, å bestille, kun en mikrofilm, (fra lageret).

    (Sånn som jeg har forstått det).

    Man må bestille, en hel årgang, da.

    Så her tullet de, hvis de mente, at noen hadde lånt, en mikrofilm, (når det gjelder Østlands-Posten, fra 1975), mener jeg.

    Og hvor sannsynlig er det, at to folk, ønsker å lese, den samme Østlands-Posten årgangen, (fra 70-tallet), i Oslo, (på den samme dagen), liksom.

    Net, dette virka rart, syntes jeg.

    Jeg lurte på, (mens jeg satt der, og leste, på mikrofilme), om det var, fordi at jeg var kvart dansk, at de tulla.

    For jeg fikk først bare, 75% av mikrofilmene, liksom.

    Og det kan kanskje ha vært, fordi at jeg bare er, 75% norsk, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Etter at jeg var, på Nasjonalbiblioteket.

    (Hvor jeg fant ut, at Cort Adeler, (som var i slekt, med min danskfødte mormor, siden at hu arvet sin tante Magna Adeler f. Nyholm, som var gift, med Holger baron Adeler, som var direkte etterkommer, etter Cort Adeler), hadde vært forpakter, av Fritzøe sag, (i Larvik), i gamle dager, (noe som var nytt, for meg)).

    Så dro jeg, for å handle mat, på St. Hanshaugen.

    Rimi-butikken, på St. Hanshaugen, ble Prix, denne uka.

    Og Prix har tilbud, på Pepsi blant annet, denne uka, (og neste vel).

    Så jeg hadde ikke så mye, på handlelappen, når det gjaldt, hva jeg skulle handle, på Rema.

    Så istedet for å ta en handlevogn der, (som jeg vanligvis bruker), så tok jeg istedet, en handlekurv.

    Men denne Rema-butikken, (som også var Rimi forresten, i 2004, da jeg flytta, fra St. Hanshaugen), de hadde ikke, noen ‘vanlige’ handlekurver.

    De hadde bare, sånne ‘hjul-kurver’, da.

    Og de, er jeg ikke helt sikker på, hva jeg mener om, (må jeg si).

    For når det finnes vanlige handlevogner, handlevogner for unger, handlekurver og ‘hjul-kurver’.

    Da blir det vel litt slitsommere, å handle, (i butikken), skulle man vel tro.

    For da er det liksom, ikke bare ‘handlevogn-kunder’ og ‘handlekurv-kunder’, å ‘se opp for’, i butikken.

    Men det blir liksom, litt mer, som en ‘jungel’, (med ‘hjulkurv-folk’, som ‘plutselig’ dukker opp, rundt hjørnet liksom, før man vet ordet av det).

    Det lurer jeg litt på, ihvertfall, (om det da ikke, har lett for å bli, mer kaos, i butikken, når det finnes ‘kjempemange’ forskjellige handlevogner/kurver.

    Hm.).

    Så jeg har fortsatt ‘juryen litt ute’, når det gjelder, disse ‘hjul-kurvene’, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    På Prix, så var det åpningstilbud, på _fire_ store flasker Pepsi, (til 49 kroner, pluss pant).

    (De andre Prix-butikkene, har tilbud, på _to_ store flasker Pepsi, (til 39 kroner, pluss pant, var det vel)).

    Og jeg tok derfor, en handlevogn.

    Og den Prix-butikken, var ganske trang, syntes jeg.

    Og de hadde vel bare fire handlevogner, i butikken.

    Hvordan var dette, da Magne Winnem jobba, som assisterende butikksjef der, på begynnelsen av 90-tallet, prøvde jeg, å huske.

    Da var det vel mange fler handlevogner, (mener jeg å huske).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    De ansatte, i denne Prix-butikken, var for det meste negere og ‘pakkiser’, viste det seg.

    Og denne Prix-butikken, (som åpnet, i går vel), hadde ikke, den billige Coop-pizzaen, som jeg har pleid å kjøpe, på Prix Oslo S. og Prix VG-huset.

    Men jeg turte ikke, å klage, til afrikanerne og pakistanerne, om dette, (husker jeg).

    For da får man vel, hele slekta dems, etter seg.

    (Mener jeg å huske, at Dag Furuheim, fortalte meg, noe lignende av, (en gang, som han jobba, for min far, på Strømm Trevare), på 80-tallet.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Da Magne Winnem, jobba i denne butikken, (Rimi Waldemar Thranes gate 5), på begynnelsen av 90-tallet.

    Så var det vel sånn, at det omtrent bare jobba hvite der, (mener jeg å huske).

    Og nå, så var det vel ikke, en eneste hvit ansatt der, (tror jeg).

    (Bortsett fra ei kassadame, (var det vel), forresten).

    Så det kan virke som, at østkanten i Oslo, beveger seg vestover.

    (Noe sånt).

    Så om dette, at jeg blir tulla med, av noe gateteater.

    Det er kanskje noe ‘pakkis-greier’.

    For da jeg kom hjem, fra Oslo.

    Så var det en politibil, som snudde, og kjørte inn, mot parkeringsplassen, utafor der jeg bor.

    Så det kan virke som, at også politibilene, er med, på dette gateteater/’gangland Steinrøysa’-greiene.

    Som det virker som, at foregår, hver gang, jeg går ut døra.

    Jeg begynte å blogge, i 2007.

    Og etter at min første norske blogg, ble slettet, (var det vel), så fikk jeg meg, en Trykker-blogg.

    Og han som drev, med de bloggene, han hadde også nettstedet Xiandos Information.

    Og der, så stod det, om Street-theater/Gang-stalking, (husker jeg).

    Og det virker som, at dette er noe, som det foregår mye av, i Oslo, nå for tida, (må jeg si).

    Men jeg er oppvokst, på 70-tallet.

    Og på den tida, så var alle, redde for Sovjetunionen.

    Og det var det, liksom.

    Så dette ‘bokstavgjeng-greiene’, det er ikke min ting, må jeg si.

    Dette må være den ‘yngre garde’, sin ting, (må man vel si).

    Så dette skjønner ikke jeg, så mye av, (må jeg si).

    Min generasjon, er kanskje mer innstilt på, å stå opp, mot kommunisme, osv.

    Men dette som foregår, i Oslo, nå for tida.

    Det blir som noe rart, for meg, må jeg si.

    (Med alle disse kunstige ‘gate-teater’-episodene, må man vel kalle det).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    xiandos første side

    http://en.xiandos.info/Gang-stalking

    PS 9.

    Enda mer om dette:

    mer fra xiandos

    http://en.xiandos.info/Surveillance,_Psychotronics_and_%28Gang-%29Stalking_Operations

  • På den tida, som jeg gikk, på datalinja og NHI, så var det ganske dyrt, med PC. Så det var egentlig aldri aktuelt, for meg, å ha PC, på den tida, (for det hadde jeg ikke råd til, rett og slett, må jeg innrømme)

    pc

    PS.

    Kontorland, (sin avdeling i Drammen), var forresten også, det firmaet, som jeg jobbet for, i arbeidsuka, det første året, på handel og kontor, (på Sande videregående).

    (En jobb, som min far, (som var Kontorland-kunde, når han handlet kontormaskiner, til Norske Vannsenger, var det vel antagelig), skaffet meg, (mener jeg å huske).

    Etter at jeg, vel antagelig, først hadde spurt min far, om jeg kunne få jobbe, på Strømm Trevare eller Norske Vannsenger, i arbeidsuka.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog