johncons

Stikkord: NAV

  • Jeg sendte en e-post til Fylkesmannen i Oslo og Viken

    Erik Ribsskog

    Deres brev av 11. april/Fwd: KlageFwd: Vedrørende din henvendelse om innboforsikring

    Erik Ribsskog  27. april 2019 kl. 08:31

    Til: fmovpost@fylkesmannen.no



    Kopi: post , “post@sivilombudsmannen.no” , Politikk Høyre , Akademikerforbundet , “sande.vgs” , post


    Hei,

    Jeg viser til Deres brev fra 11. april, (se vedlegg).

    Og det står der, at dere mottok min e-post, på 30. mars.

    Men det riktig skal vel være 9. april.

    Så jeg lurte på, om dere har hatt julebordet, på forskudd, i påsken, i år.

    Og om dere hadde julebordet, i en utvidet lunsj-pause.

    Før dere fortsatte å jobbe.

    Makan!

    Dette er heller ikke ‘beklagelser’, som dere skriver.

    Men det er klager.

    Det er Nav som skal beklage, (og ikke meg), vil jeg si.

    Skjerpings!

    Det er også merkelig, at dere bruker masse papir, på barnetegninger og
    blanke ark.

    (Må jeg si).

    Da må dere ut og plante trær, hvis dere vil bli klima-nøytrale.

    (For å skøye litt, men likevel).

    Skjerpings!

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: Fri, 12 Apr 2019 13:08:58 +0200
    Subject: Fwd: KlageFwd: Vedrørende din henvendelse om innboforsikring
    To: fmovpost <fmovpost@fylkesmannen.no>
    Cc: Hege Susann Trandal <hege.susann.trandal.aarsheim@tryg.no>, post
    <post@finkn.no>, “post@sivilombudsmannen.no
    <post@sivilombudsmannen.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>,
    Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, “sande.vgs”
    <sande.vgs@vfk.no>, post <post@opo1.no>

    Hei,

    jeg viser til Deres brev, (se vedlegg).

    Nav har tydeligvis blitt stressa, av Deres brev.

    For de har prøvd å ringe meg, i går og i forgårs.

    Selv om jeg ikke har bedt dem om å ringe meg.

    Og de har ikke lagt igjen talebeskjed, for eksempel.

    Så de har litt mye å gjøre, virker det som.

    Kan dere roe ned disse, og be de om å sende meg et skriv/rekvisisjon,
    (som tannlegen ville ha), istedet for å plage meg, med unødvendige
    telefoner.

    (Er det riktig at det offentlige skal ringe folk.

    Det bør kun være hvis borgeren ber om det spesielt.

    Må man vel si).

    Saken gjelder Erik Ribsskog, står det.

    Men det er da en klage som saken gjelder.

    Det er da ikke meg, som saken gjelder.

    Dette må jeg klage på.

    Og også at dere skriver Erik Løvenbalk Ribsskog, (i brevet).

    Jeg søkte Skatt Sør om å få bruke Løvenbalk, Adeler og Gjedde, som
    mellomnavn, for snart ti år siden.

    (For min danskfødte mormor arvet Adeler og var etterkommer av
    adelige/kongelige som Løvenbalk og Gjedde.

    Og jeg ville markere dette, ved å ha et adelig mellomnavn.

    I tilfelle dette var grunnen til at det liksom, er som kladdeføre for
    meg, hver gang jeg prøver å få mine rettigheter/oppreising, i en sak,
    osv.).

    Men Skatt Sør sendte svar-brevene til en ‘random’ onkel av meg, i Kvelde.

    (Jeg har vokst opp i Larvik, for min mor skilte seg fra min far, og flytta dit.

    Og så flytta min mors lillebror til Kvelde, etter at min mor døde,
    (selv om det egentlig var min mor som pleide å bo i Larvik-området).

    Så dette er egentlig en slags fjern onkel.

    Men han flytta tilfeldigvis til/ved et av mine oppvekst-steder.

    Og derfor så har jeg hatt kontakt med han, (etter at min mor døde),
    selv om det egentlig er den av mine onkler, som jeg har hatt minst med
    å gjøre, fra oppveksten osv.).

    Og når jeg da har bedt Skatt Sør, om å sende meg kopier, (av mine egne brev).

    (Noe som vel burde være en grei/enkel sak.

    Så har Skatt Sør nekta å sende meg de.

    Så jeg vet ikke hva de har skrevet, om Løvenbalk/Adeler/Gjedde-søknadene.

    Så jeg har derfor ikke begynt å kalle meg noe annet enn Erik Ribsskog.

    Så da har dere sett i noen ‘storebror ser deg-arkiver’, hvis dere
    kaller meg Erik Løvenbalk Ribsskog.

    Må man vel si.

    Så dette må jeg klage på.

    Også dette med Viken virker litt snodig.

    Jeg bodde i Norge, fra 1970 til 2004, (før jeg bodde ti år i England).

    Og Viken ble bare nevnt i Snorres kongesaker, (som min nevnte mormor
    fikk meg til å lese, under et sommerferiebesøk, som tenåring), og et
    strømfirma brukte vel også dette navnet.

    Så dette Viken er noe islendinger sier, (må man vel si).

    Det er ikke så mye brukt i Norge, (vil jeg si).

    Og jeg er født i Drammen, og er vokst opp på Berger og i Larvik, og
    har seinere bodd i Oslo fra 1989 til 2004.

    Så dette må jeg klage på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: Sat, 30 Mar 2019 02:30:25 +0100
    Subject: KlageFwd: Vedrørende din henvendelse om innboforsikring
    To: fmoapostmottak <fmoapostmottak@fylkesmannen.no>
    Cc: postmottak <postmottak@fmoa.no>, Hege Susann Trandal
    <hege.susann.trandal.aarsheim@tryg.no>, post <post@finkn.no>,
    post@sivilombudsmannen.no” <post@sivilombudsmannen.no>, Politikk
    Høyre <politikk@hoyre.no>, Akademikerforbundet
    <post@akademikerforbundet.no>, “sande.vgs” <sande.vgs@vfk.no>

    Hei,

    på mandag, så dro jeg til Nav i Sandvika.

    For jeg hadde så fæl tannpine.

    (For en fylling falt ut, da jeg var på McDonalds, for et par måneder siden.

    For de har tortilla chips i burgerne, og tuller når jeg bestiller Big Mac).

    Og da skrev jeg en søknad, (se vedlegg), om å få rekvisisjon til tannlege.

    (En usannsynlig monster-aktig Nav-klient-gubbe, gikk bort til meg,
    mens jeg leverte søknaden.

    Og fortstyrra/avbrøt/trakasserte, (så Anita i luka måtte irettesette han).

    Så jeg mistenker gangland-tendenser der.

    For sånn er det hver gang jeg går dit.

    Må jeg si.

    Og det var også noe lignende som skjedde, mens jeg fylte ut søknaden.

    Og under mitt andre besøk der, på mandag, så ble jeg jaget bort, fra
    to benker/sitteplasser, av nye landsmenn, som trakasserte/var
    klamme/ekle.

    Og sånn er det hver gang der.

    Så det er som at Putin har en arme av ekle utlendinger der, for å
    plage HV-folk/nordmenn osv., som meg).

    Hu Anita.

    (Som tidligere har sendt meg til et hjem for narkomane, (på toppen av
    en ‘Flåklypa-vei’, da jeg måtte rømme fra Nav i Trondheim, som for
    cirka et år siden kasta meg ut i kulda for å dø, og etter å ha bedt
    meg handle for 500 på rekvisisjon på Rema og med alt jeg eide i en
    koffert og to bager, på veier som ennå ikke var feiet før 17. mai.

    Og seinere sa de at de måtte være to for å lage kredittkort som Nav i
    Oslo lagde da jeg rømte tilbake til Norge, etter ti år i England, i
    2014.

    Så det var vel bare for å være ondskapsfulle at de sendte meg, til den
    natthjemmet, hvor jeg måtte være, i en hel helg, var det vel.

    Og hu Anita svarte meg en gang mens jeg bodde på Høvik, (hvor jeg
    bodde fra 2015 til 2017), at ‘kjøringa går’, når de ikke hadde sendt
    meg støtte, istedet for å si at pengene kommer inn på konto, da og da.

    Så det var muligens noe ladet, (dette hu sa med ‘kjøringa går’), lurer jeg på).

    Hu Anita sa, at hu skulle skrive ‘Nød’ på søknaden.

    Noe hu vanligvis ikke gjorde, sa hu.

    (Jeg jobber ikke på Nav, så hva de skriver på søknader, det veit jeg ikke).

    Jeg gikk så til biblioteket.

    For Anita sa at de skulle ringe.

    (Istedet for å si at jeg skulle sette meg ned og vente, og så fikk jeg
    snakke med en saksbehandler.

    Men de har kanskje for mye demon-aktige klienter der.

    Så de kan ikke be folk om å vente der).

    Og da jeg så at de hadde ringt, (det var noen som skravla høyt/mye på
    biblioteket).

    Så gikk jeg tilbake.

    Og da skulle hu Anita får hu Nav-dama til å ringe tilbake.

    Og hu ringte, og hu snakka med pakistansk aksent, (vil jeg si).

    Og hu sa at jeg bare skulle be tannlegen om å få faktura, og så ville
    Nav betale for at jeg fikset tennene.

    (Pakistaner-dama ville ikke si navnet sitt, da jeg spurte hvem jeg
    prata med, på slutten av samtalen.

    Hu sa da bare: Nav Bærum).

    Men jeg gikk så til Galleri Oslo Klinikken, (for pakistaner-dama
    forklarte, (da jeg spurte), at man kunne dra til tannleger utenfor
    Bærum, selv om Bærum kommune/Nav Bærum skulle betale).

    (For jeg har lest at de har en tannlege-vakt, på Galleri Oslo.

    Men den var bare åpen på kvelds-kvisten).

    Og ei svensk resepsjonsdame, (ei ung ei med brunt hår og underbitt),
    sa at de måtte ha en mail, eller noe, fra Nav.

    Så de nektet å behandle meg.

    Og hu svenska henviste til: ‘Kommunal’.

    Og da mente hu antagelig Oslo kommune sin tannlegevakt.

    Men de åpna ikke før om kvelden.

    (Så de er ikke døgnåpne, som legevakta).

    Og tannpinen hadde gitt seg, da jeg satt og leste en bok, i sola, på
    Sandvika biblioteket, (i andre etasje der, for jeg ble jagd fra PC-ene
    i første etasje av noen støyende ‘kebab-ungdommer’, må man vel kalle
    de).

    Så jeg tenkte, at jeg fikk heller klage på Nav.

    (For på den kommunale tannlegevakten.

    Så var det veldig klamt.

    Da jeg dukket opp der, så var det gateteater, (virka det som).

    Ei dame gikk ut derfra uten tanke på å låse/lukke.

    Så døra stod på vid gap der.

    Og legevakta er jo døgnåpen.

    Så jeg gikk inn.

    Men ei negerdame med unge, sa at det var stengt.

    Så hu fikk visst lov til å sitte der.

    Og hu venta da, fra 15/16 til 19, på at det skulle åpne.

    Og det ville vært for klamt, å sitte der, sammen med hu negerdama, vil jeg si).

    I 2017 så fikk jeg rekvisisjon av Nav, for å fikse en lignende problem-tann.

    (Onkel Runar Mogan Olsen som er tannlege i Ås, (og som har snytt meg
    for arv, etter min farfars søsken, som døde barnløse, for min far
    frasa seg arv, etter to av min farfars brødre, av en eller annen
    grunn), fylte ‘alle’ jekslene mine med amalgam, på begynnelsen av
    90-tallet.

    Selv om jeg syntes at det virka rart, at det skulle være hull i alle jekslene.

    Men men).

    Og da begynte en tannlege på Bekkestua, å bølle/homse med meg.

    Noe jeg klage på.

    Og en tannlege i Liverpool, (hvor jeg bodde i andre halvdel av 2017,
    etter at Drammen tingrett hadde nektet meg å oppløse et sameie, i
    mange år, før jeg endelig fikk en brøkdel av pengene, gjennom Runar,
    etter at tingretten ignorerte papirer fra en Hurum-advokat som blant
    annet Runar hadde skrevet under).

    De fiksa den tanna fem ganger, eller noe, høsten 2017.

    Så det var også muligens noe tull.

    Og den skallet seinere av.

    Men den er rotfylt, så den gjør ikke vondt nå.

    Men tanna bak får jeg tannpine i, (sånn paracet ikke hjelper), nå og da.

    Og sånt bør man vel fikse.

    Men Nav lager bare kladdeføre for meg, (må jeg si).

    Så dette må jeg klage på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg bodde i England fra 2004 til 2014.

    Og etter finanskrisen, så var jeg arbeidsledig.

    Og det var da bare å gå til tannlegen, og så sendte de regninga til
    DWP/The Jobcenter.

    Så her har Norge litt å lære.

    I Norge er det bare kaos, for sosialklienter osv., når det gjelder
    tannlege-behandling.

    Det var bare flaks at tannpinen ga seg.

    Så vi har noe firkanta/byråkratiske systemer, når det gjelder tannlege.

    Dette er ikke en velferdsstat verdig, (vil jeg si).

    Her burde vi se vestover til England.

    For de har mer velferd, (og mindre byråkrati), på dette området, vil jeg si.

    Så dette må jeg klage på.

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: Wed, 24 Oct 2018 15:08:08 +0200
    Subject: Re: Vedrørende din henvendelse om innboforsikring
    To: Hege Susann Trandal <hege.susann.trandal.aarsheim@tryg.no>
    Cc: post <post@finkn.no>, fmoapostmottak
    <fmoapostmottak@fylkesmannen.no>, postmottak <postmottak@fmoa.no>,
    post@sivilombudsmannen.no” <post@sivilombudsmannen.no>, LbF
    Leieboerforeningen <lbf@lbf.no>

    Hei,

    jeg vet ikke om Nav kan ha rota bort brevet, (jeg leverte det i en
    ‘krok-postkasse’, som jeg har blitt instruert i, å bruke, av en
    Steinar i resepsjonen, (istedet for å gå i resepsjonen)).

    Ellers så kan det være, at Nav ikke likte, at de fikk KID-nummer osv,
    i en e-post.

    De ønsker kanskje en original faktura.

    Ville det vært et problem for dere, å sende en faktura, sånn at Nav
    blir fornøyd?

    Har hun forrige slutta, forresten.

    Eller er du sjefen?

    Erik Ribsskog

    PS.

    Fant dere ut om erstatningssaken, (at hun advokat Ida Valen Rukke, som
    var forsikret hos dere vel, svek meg, (hu bytta jobb, og ‘skeit’ i min
    sak), og at jeg derfor ha rett til erstatning, ettersom jeg har
    forstått det).

    PS 2.

    Jeg bodde i England, fra 2004 til 2014.

    Og en gang jeg var innom Barclays Whitechappel i Liverpool, i 2006 var
    det vel, så stod det en ekstra-kar, i skranken, og han prakka på meg
    innboforsikring og pluss-konto.

    Men Nordea var helt forskjellig, fra Barclays, for de prøvde ikke å
    selge meg forsikring i det hele tatt, snarere tvert imot.

    Og Barclays ville heller ikke erstatte, at jeg mista en del eiendeler
    i forbindelse med en urettmessig utkastelse, ettersom at
    innboforsikringen da hadde utløpt.

    Så jeg er litt lei av sleipe banker og forsikringsselskap.

    For å si det sånn.

    24.10.2018 skrev Hege Susann Trandal <hege.susann.trandal.aarsheim@tryg.no>:
    > Hei,
    >
    > Viser til mottatt henvendelse vedrørende din innboforsikring.
    > Vi har ikke mottatt noen innbetalinger eller informasjonsskriv fra NAV.
    > Innboforsikringen vil ikke bli aktiv før vi har mottatt betaling på dette.
    >
    > Ha en fin dag!
    >
    > Vennlig hilsen
    >
    > Hege Trandal Aarsheim
    > Kunderådgiver Salg og Service Vest Chat&Mail
    >
    >
    > [cid:1__=4EBB09B9DFAF29128f9e8a93df938690@tryg.no]
    >
    > Tryg | Kontaktsenter NO, 2a6 | Postboks 7070 | Folke Bernadottesvei 50 |
    > 5020 BERGEN
    > Telefon: (+47| Fax: (+47) *
    > E-post:
    hege.susann.trandal.aarsheim@tryg.nohege.susann.trandal.aarsheim@tryg.no

    >
    > | Sentralbord: 915 04040 | Besøk oss på www.tryg.no
    >
    > Tryg Forsikring | Postboks 7070 | Folke Bernadottesvei 50 | NO-5020 Bergen |
    > Foretaksregisteret | NO 989 563 521 MVA
    > Filial av Tryg Forsikring A/S | Erhvervsstyrelsen | CVR-nr. 24260666 |
    > Klausdalsbrovej 601 | DK-2750 Ballerup | Danmark
    >
    >
    >

    9 vedlegg
    IMG_20190427_0001 paint.jpg
    436K
    IMG_20190427_0002 paint.jpg
    462K
    IMG_20190427_0003.jpg
    465K
    IMG_20190427_0004.jpg
    419K
    IMG_20190427_0005.jpg
    463K
    IMG_20190427_0006.jpg
    432K
    IMG_20190427_0007.jpg
    424K
    IMG_20190427_0008.jpg
    433K
    IMG_20190427_0009.jpg
    246K

    PS.

    Her er vedleggene:

  • Jeg sendte en e-post til Sivilombudsmannen

    Erik Ribsskog

    Klage/Fwd: KlageFwd: Vedrørende din henvendelse om innboforsikring

    Erik Ribsskog  9. april 2019 kl. 18:42

    Til: “post@sivilombudsmannen.no”



    Kopi: fmoapostmottak , postmottak , post , Politikk Høyre , Akademikerforbundet , “sande.vgs” , fmovpost@fylkesmannen.no


    Hei,

    i dag, så fikk jeg en tekstmelding, fra Nav.

    Og i dag er det 9. april.

    Samme dato som Hitler-Tyskland angrep Norge på i 1940.

    Og hvorfor sender Nav kryptiske tekstmeldinger?

    (Som om de er tenåringsjenter, eller lignende).

    Da jeg var arbeidsledig en kort periode etter førstegangstjenesten i
    1993, så klarte de seg med min postadresse.

    Her har man blitt albanske, (eller noe lignende), med denne
    besatt-heten av kryptiske tekstmeldinger, (må man vel si).

    Dette må jeg klage på.

    Og at de maner meg til å spare.

    Jeg fyller 50 år neste år.

    Min mor lærte meg om å spare, da jeg var cirka fem år.

    (Og en irriterende onkel, (Runar Mogan Olsen), skulle lære meg å
    spare, cirka ti år etter min mor.

    Dette var muligens del av slektsfeide, siden at jeg er gromgutt/eldste
    sønn av eldste sønn, og Runar er min fars yngste bror.

    Og det har kanskje vært vanskelig for Runar å svelge, at jeg liksom,
    er mer grom enn han, da.

    For å si det sånn).

    Prøver Nav her å være mora mi, (og blander de fem år og 50 år), lurer jeg.

    (I England så kalle de dette ‘nanny state’.

    Det vil si ‘bestemor-staten’, vel.

    Og jeg har tidligere, (da jeg bodde i England), bedt om å få min
    pensjonsbeholdning.

    Men da var Nav babushkaer, og kom bare med et kveme-svar).

    Det er også samrøre mellom Husbanken og Nav her, (vil jeg si).

    Nav forteller meg i tekstmeldingen, noen kryptiske greier, om hva
    _Husbanken_, skal sende meg.

    Her går de bak ryggen min, (må man vel si).

    Det er jeg som skal fortelle Nav, hva Husbanken har skrevet til meg,
    (og ikke omvendt).

    Det er som at Husbanken og Nav er en stor ‘black box’.

    Og Nav er også en ‘black box’, bestående av arbeidsformidlingen og
    sosialkontoret.

    Det heter seg, at det skal være åpenhet i samfunnet.

    Men her blir det mindre og mindre åpenhet/gjennomsiktighet, ettersom
    at Nav vokser og vokser.

    (For å si det sånn).

    Dette må jeg klage på.

    (Samt at dere har tullet med mange titalls klager som jeg har sendt
    dere i årenes løp).

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: Sat, 30 Mar 2019 02:30:25 +0100
    Subject: KlageFwd: Vedrørende din henvendelse om innboforsikring
    To: fmoapostmottak <fmoapostmottak@fylkesmannen.no>
    Cc: postmottak <postmottak@fmoa.no>, Hege Susann Trandal
    <hege.susann.trandal.aarsheim@tryg.no>, post <post@finkn.no>,
    post@sivilombudsmannen.no” <post@sivilombudsmannen.no>, Politikk
    Høyre <politikk@hoyre.no>, Akademikerforbundet
    <post@akademikerforbundet.no>, “sande.vgs” <sande.vgs@vfk.no>

    Hei,

    på mandag, så dro jeg til Nav i Sandvika.

    For jeg hadde så fæl tannpine.

    (For en fylling falt ut, da jeg var på McDonalds, for et par måneder siden.

    For de har tortilla chips i burgerne, og tuller når jeg bestiller Big Mac).

    Og da skrev jeg en søknad, (se vedlegg), om å få rekvisisjon til tannlege.

    (En usannsynlig monster-aktig Nav-klient-gubbe, gikk bort til meg,
    mens jeg leverte søknaden.

    Og fortstyrra/avbrøt/trakasserte, (så Anita i luka måtte irettesette han).

    Så jeg mistenker gangland-tendenser der.

    For sånn er det hver gang jeg går dit.

    Må jeg si.

    Og det var også noe lignende som skjedde, mens jeg fylte ut søknaden.

    Og under mitt andre besøk der, på mandag, så ble jeg jaget bort, fra
    to benker/sitteplasser, av nye landsmenn, som trakasserte/var
    klamme/ekle.

    Og sånn er det hver gang der.

    Så det er som at Putin har en arme av ekle utlendinger der, for å
    plage HV-folk/nordmenn osv., som meg).

    Hu Anita.

    (Som tidligere har sendt meg til et hjem for narkomane, (på toppen av
    en ‘Flåklypa-vei’, da jeg måtte rømme fra Nav i Trondheim, som for
    cirka et år siden kasta meg ut i kulda for å dø, og etter å ha bedt
    meg handle for 500 på rekvisisjon på Rema og med alt jeg eide i en
    koffert og to bager, på veier som ennå ikke var feiet før 17. mai.

    Og seinere sa de at de måtte være to for å lage kredittkort som Nav i
    Oslo lagde da jeg rømte tilbake til Norge, etter ti år i England, i
    2014.

    Så det var vel bare for å være ondskapsfulle at de sendte meg, til den
    natthjemmet, hvor jeg måtte være, i en hel helg, var det vel.

    Og hu Anita svarte meg en gang mens jeg bodde på Høvik, (hvor jeg
    bodde fra 2015 til 2017), at ‘kjøringa går’, når de ikke hadde sendt
    meg støtte, istedet for å si at pengene kommer inn på konto, da og da.

    Så det var muligens noe ladet, (dette hu sa med ‘kjøringa går’), lurer jeg på).

    Hu Anita sa, at hu skulle skrive ‘Nød’ på søknaden.

    Noe hu vanligvis ikke gjorde, sa hu.

    (Jeg jobber ikke på Nav, så hva de skriver på søknader, det veit jeg ikke).

    Jeg gikk så til biblioteket.

    For Anita sa at de skulle ringe.

    (Istedet for å si at jeg skulle sette meg ned og vente, og så fikk jeg
    snakke med en saksbehandler.

    Men de har kanskje for mye demon-aktige klienter der.

    Så de kan ikke be folk om å vente der).

    Og da jeg så at de hadde ringt, (det var noen som skravla høyt/mye på
    biblioteket).

    Så gikk jeg tilbake.

    Og da skulle hu Anita får hu Nav-dama til å ringe tilbake.

    Og hu ringte, og hu snakka med pakistansk aksent, (vil jeg si).

    Og hu sa at jeg bare skulle be tannlegen om å få faktura, og så ville
    Nav betale for at jeg fikset tennene.

    (Pakistaner-dama ville ikke si navnet sitt, da jeg spurte hvem jeg
    prata med, på slutten av samtalen.

    Hu sa da bare: Nav Bærum).

    Men jeg gikk så til Galleri Oslo Klinikken, (for pakistaner-dama
    forklarte, (da jeg spurte), at man kunne dra til tannleger utenfor
    Bærum, selv om Bærum kommune/Nav Bærum skulle betale).

    (For jeg har lest at de har en tannlege-vakt, på Galleri Oslo.

    Men den var bare åpen på kvelds-kvisten).

    Og ei svensk resepsjonsdame, (ei ung ei med brunt hår og underbitt),
    sa at de måtte ha en mail, eller noe, fra Nav.

    Så de nektet å behandle meg.

    Og hu svenska henviste til: ‘Kommunal’.

    Og da mente hu antagelig Oslo kommune sin tannlegevakt.

    Men de åpna ikke før om kvelden.

    (Så de er ikke døgnåpne, som legevakta).

    Og tannpinen hadde gitt seg, da jeg satt og leste en bok, i sola, på
    Sandvika biblioteket, (i andre etasje der, for jeg ble jagd fra PC-ene
    i første etasje av noen støyende ‘kebab-ungdommer’, må man vel kalle
    de).

    Så jeg tenkte, at jeg fikk heller klage på Nav.

    (For på den kommunale tannlegevakten.

    Så var det veldig klamt.

    Da jeg dukket opp der, så var det gateteater, (virka det som).

    Ei dame gikk ut derfra uten tanke på å låse/lukke.

    Så døra stod på vid gap der.

    Og legevakta er jo døgnåpen.

    Så jeg gikk inn.

    Men ei negerdame med unge, sa at det var stengt.

    Så hu fikk visst lov til å sitte der.

    Og hu venta da, fra 15/16 til 19, på at det skulle åpne.

    Og det ville vært for klamt, å sitte der, sammen med hu negerdama, vil jeg si).

    I 2017 så fikk jeg rekvisisjon av Nav, for å fikse en lignende problem-tann.

    (Onkel Runar Mogan Olsen som er tannlege i Ås, (og som har snytt meg
    for arv, etter min farfars søsken, som døde barnløse, for min far
    frasa seg arv, etter to av min farfars brødre, av en eller annen
    grunn), fylte ‘alle’ jekslene mine med amalgam, på begynnelsen av
    90-tallet.

    Selv om jeg syntes at det virka rart, at det skulle være hull i alle jekslene.

    Men men).

    Og da begynte en tannlege på Bekkestua, å bølle/homse med meg.

    Noe jeg klage på.

    Og en tannlege i Liverpool, (hvor jeg bodde i andre halvdel av 2017,
    etter at Drammen tingrett hadde nektet meg å oppløse et sameie, i
    mange år, før jeg endelig fikk en brøkdel av pengene, gjennom Runar,
    etter at tingretten ignorerte papirer fra en Hurum-advokat som blant
    annet Runar hadde skrevet under).

    De fiksa den tanna fem ganger, eller noe, høsten 2017.

    Så det var også muligens noe tull.

    Og den skallet seinere av.

    Men den er rotfylt, så den gjør ikke vondt nå.

    Men tanna bak får jeg tannpine i, (sånn paracet ikke hjelper), nå og da.

    Og sånt bør man vel fikse.

    Men Nav lager bare kladdeføre for meg, (må jeg si).

    Så dette må jeg klage på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg bodde i England fra 2004 til 2014.

    Og etter finanskrisen, så var jeg arbeidsledig.

    Og det var da bare å gå til tannlegen, og så sendte de regninga til
    DWP/The Jobcenter.

    Så her har Norge litt å lære.

    I Norge er det bare kaos, for sosialklienter osv., når det gjelder
    tannlege-behandling.

    Det var bare flaks at tannpinen ga seg.

    Så vi har noe firkanta/byråkratiske systemer, når det gjelder tannlege.

    Dette er ikke en velferdsstat verdig, (vil jeg si).

    Her burde vi se vestover til England.

    For de har mer velferd, (og mindre byråkrati), på dette området, vil jeg si.

    Så dette må jeg klage på.

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: Wed, 24 Oct 2018 15:08:08 +0200
    Subject: Re: Vedrørende din henvendelse om innboforsikring
    To: Hege Susann Trandal <hege.susann.trandal.aarsheim@tryg.no>
    Cc: post <post@finkn.no>, fmoapostmottak
    <fmoapostmottak@fylkesmannen.no>, postmottak <postmottak@fmoa.no>,
    post@sivilombudsmannen.no” <post@sivilombudsmannen.no>, LbF
    Leieboerforeningen <lbf@lbf.no>

    Hei,

    jeg vet ikke om Nav kan ha rota bort brevet, (jeg leverte det i en
    ‘krok-postkasse’, som jeg har blitt instruert i, å bruke, av en
    Steinar i resepsjonen, (istedet for å gå i resepsjonen)).

    Ellers så kan det være, at Nav ikke likte, at de fikk KID-nummer osv,
    i en e-post.

    De ønsker kanskje en original faktura.

    Ville det vært et problem for dere, å sende en faktura, sånn at Nav
    blir fornøyd?

    Har hun forrige slutta, forresten.

    Eller er du sjefen?

    Erik Ribsskog

    PS.

    Fant dere ut om erstatningssaken, (at hun advokat Ida Valen Rukke, som
    var forsikret hos dere vel, svek meg, (hu bytta jobb, og ‘skeit’ i min
    sak), og at jeg derfor ha rett til erstatning, ettersom jeg har
    forstått det).

    PS 2.

    Jeg bodde i England, fra 2004 til 2014.

    Og en gang jeg var innom Barclays Whitechappel i Liverpool, i 2006 var
    det vel, så stod det en ekstra-kar, i skranken, og han prakka på meg
    innboforsikring og pluss-konto.

    Men Nordea var helt forskjellig, fra Barclays, for de prøvde ikke å
    selge meg forsikring i det hele tatt, snarere tvert imot.

    Og Barclays ville heller ikke erstatte, at jeg mista en del eiendeler
    i forbindelse med en urettmessig utkastelse, ettersom at
    innboforsikringen da hadde utløpt.

    Så jeg er litt lei av sleipe banker og forsikringsselskap.

    For å si det sånn.

    24.10.2018 skrev Hege Susann Trandal <hege.susann.trandal.aarsheim@tryg.no>:
    > Hei,
    >
    > Viser til mottatt henvendelse vedrørende din innboforsikring.
    > Vi har ikke mottatt noen innbetalinger eller informasjonsskriv fra NAV.
    > Innboforsikringen vil ikke bli aktiv før vi har mottatt betaling på dette.
    >
    > Ha en fin dag!
    >
    > Vennlig hilsen
    >
    > Hege Trandal Aarsheim
    > Kunderådgiver Salg og Service Vest Chat&Mail
    >
    >
    > [cid:1__=4EBB09B9DFAF29128f9e8a93df938690@tryg.no]
    >
    > Tryg | Kontaktsenter NO, 2a6 | Postboks 7070 | Folke Bernadottesvei 50 |
    > 5020 BERGEN
    > Telefon: (+47| Fax: (+47) *
    > E-post:
    hege.susann.trandal.aarsheim@tryg.nohege.susann.trandal.aarsheim@tryg.no

    >
    > | Sentralbord: 915 04040 | Besøk oss på www.tryg.no
    >
    > Tryg Forsikring | Postboks 7070 | Folke Bernadottesvei 50 | NO-5020 Bergen |
    > Foretaksregisteret | NO 989 563 521 MVA
    > Filial av Tryg Forsikring A/S | Erhvervsstyrelsen | CVR-nr. 24260666 |
    > Klausdalsbrovej 601 | DK-2750 Ballerup | Danmark
    >
    >
    >

    6 vedlegg
    IMG_20190409_164023.gif
    1116K
    IMG_20190409_164036.gif
    1075K
    IMG_20190409_164051.gif
    1062K
    IMG_20190409_164107.gif
    1071K
    IMG_20190409_164121.gif
    1046K
    IMG_20190409_164137.gif
    959K

    PS.

    Her er vedleggene:

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 5.

    Og enda enda enda mer om dette:

  • Jeg fikk en tekstmelding fra Nav

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 5.

    Og enda enda enda mer om dette:

  • Mer fra Norge

    På mandag, så fikk jeg plutselig, veldig tannverk, i en jeksel.

    (Jeg har blogget om, at det var noe bein, i en El Maco-burger, som jeg åt, på McDonalds Klingenberg, for en drøy måned siden, (var det vel).

    Men etter å ha hatt tannverk, (blant annet da jeg dro til København, for en drøy måned siden).

    Og også nå på mandag.

    Så har jeg tenkt, at det på McDonalds, må ha vært, en liten fylling, som har falt ut.

    Og derfor så gjør det noen ganger veldig vondt, i den aktuelle tanna.

    (Som er ved siden av en tann, som jeg fiksa i England, i 2017, (de de tulla med meg, siden at jeg måtte gå til tannlegen cirka fem ganger).

    Men som seinere har skallet av.

    Men den tanna ble visst rotfylt, (i England, av ei usikker tannlege-dame, som lurte på om hu hadde funnet alle røttene).

    Så den gjør ikke vondt.

    Men den tanna bak, gjør veldig vondt.

    Tannlegene i England, har muligens boret et dypt/tynt hull i den, (i forbindelse med at jeg var der om noen andre tenner).

    Og så har de satt i en fylling.

    Og den falt ut, da den møtte tortilla chipsen, i El Maco-en, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg åt nesten et brett med Paracet.

    Men tannpinen gikk ikke bort.

    Jeg prøvde å drikke varm te.

    (For det hjalp forrige gang, som jeg hadde vondt, i den tanna).

    Men tannpinen gikk ikke bort.

    Og jeg drakk også noe whiskey, (fra Danmarksturen i februar), og noe Koskenkorva Salmiakki, (fra Kiel-turen i forrige uke).

    Men tannpinen gikk ikke bort.

    Og det gjorde så vondt, at jeg var redd for, at jeg skulle få hjertestans, (eller noe).

    Jeg har drevet med slektsforskning.

    Og jeg har lest, at onkel Runar, (som er tannlege), har blitt intervjuet, av en Follo-avis, (var det vel), om tannlege-kontorer.

    Og der siterte de onkel Runar om, at man kunne dra, til en tannlegevakt, i Oslo.

    Og den fant jeg, på nettet.

    Den ligger i Galleri Oslo.

    Men det koster penger, å få nød-tannlege-behandling.

    (I England, så sender de bare regninga til the Jobcenter.

    Dersom man kun får ‘benefits’/sosialhjelp.

    Men så ikke i Norge).

    Men jeg mener å ha skjønt, at man har krav på, å få dekket tannlege-behandling, på sosialen, (hvis man går på sosialen).

    Så jeg dro til Nav, for å få en rekvisisjon, (som i 2017, da en annen fylling falt ut, en gang jeg dro med DFDS, til København).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    På Nasjonalteateret stasjon, så var det noe slags filmopptak, som foregikk.

    Men hva skulle dette skiltet bety?

    Trekant-skilt er vel et varselskilt.

    De med elg på er vel også trekanta.

    Så det var fare for å bli løpt ned av skuespillere?

    Da får de heller spille inn, om natta, når det er stengt for publikum, (må man vel si).

    Eller hva har de film-studioer til?

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    PS 4.

    Jeg tok Drammens-toget til Sandvika.

    (For det var det første toget som dukka opp).

    Og jeg gikk på en vogn, med oransje dører, (som vel betyr månedskort/ubetjent).

    Men da jeg reiste meg, for å gå av toget.

    Så så jeg, ei konduktør-dame, (som vel solgte billetter), i øye-kroken.

    Så å bare gi NSB nytt navn, er ikke nok, (vil jeg si).

    De burde selge hele ‘dritten’.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    Mens jeg fylte ut en søknad, hos Nav, så fikk jeg ikke stå i fred, det dukket opp ‘nye landsmenn-elger’, som skulle tafse til seg skjemaer, (og lignende), fra min ‘skrivebord-bås’, for å si det sånn:

    PS 7.

    Etter å ha fylt ut skjemaet, så stilte jeg meg i kø.

    Det stod en hær av kvinnfolk/’vimse-resepsjonister’, med klype-foldere, (eller noe lignende), på en rekke, i bakgrunnen.

    (Uten at jeg vet hva de drev med).

    Og et lavt kvinnemenneske, som åpenbart stod i kø, (foran luka til Anita).

    Hu stod bare der, når Anita sa: ‘Jeg vet ikke hvem som er nestemann’.

    (Noe sånt).

    For kølapp-systemet var i ustand.

    Og det stod også en slags homse, foran kopimaskinen.

    Så jeg orka ikke å ta kopi, av søknaden.

    (For å si det sånn).

    Hu dama sa, (til meg), at hu ikke stod i kø.

    (Noe sånt).

    Noe som ikke ga noen mening, (vil jeg si).

    Og mens jeg prata med hu Anita.

    (Som for cirka et år siden sendte meg, til et hjem for narkomane, (istedet for å gi meg støtte til hotellrom), som ligger på Kolsås, som er oppå toppen av en dalside, fra Sandvika.

    Med alle mine ting fra England/Trondheim, i en koffert, (og to bager).

    Og veiene var ennå ikke feiet, for 17. mai.

    Og de ga meg en rekvisisjon på 500 kroner, hos Rema Sandvika, som jeg måtte bruke, på kun en handel.

    Så de prøvde å sprenge/ødelegge meg, ved at jeg skulle dra på en koffert, to bager, og masse mat, opp en dalside, (nesten som i Flyklypa), på ‘kjempe-koffert-kladdeføre’, etter at det ble kaldt/mørkt, uten kart, og med uoversiktlige veier dit, og jeg har egentlig ikke noe tilknytning til Bærum, men ei Martine hos Nav Skullerud, sendte meg til Bærum, (av en eller annen grunn), i 2014, etter at jeg hadde bodd ti år i England.

    (For å si det sånn).

    Så at hu Anita fortsatt jobber med mennesker/Nav-klienter.

    Det er en ide, som Hitler ville ha vært stolt av, (vil jeg si).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Mens jeg forklarte situasjonen, til hu Anita.

    Så gikk en gubbe bort til meg.

    Og så stilte han seg inntil meg.

    Og begynte å avbryte meg.

    Ved å si noe uforståelige greier, til hu Anita, da.

    Så det var åpenbart noe slags gateteater, (vil jeg si).

    Og det var helt hinsides.

    Og som noe som bare kunne ha skjedd i helvete.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    Etter at han ‘demon-gubben’, hadde blitt irettesatt, av ‘Hitler-Anita’.

    Så sa hu ‘Hitler-Anita’, at de skulle sende meg en rekvisisjon.

    (Noe sånt).

    Men jeg forklarte at det hastet, for jeg hadde tannpine der og da.

    Og jeg forklarte at det ikke hjalp med paracet engang.

    Og da sa hu Anita, at de skulle ringe meg.

    (Istedet for å be meg om å sette meg ned, og så skulle jeg få snakke med en saksbehandler.

    For eksempel.

    Men det må man vel si, at muligens hadde vært, som en slags straff.

    Med alle gærne ‘demonene’ som de har der.

    For å si det sånn).

    Anita sa, at hu sjelden skrev noe på søknadene.

    Men denne ville hun skrive ‘nød’ på, (sa hu).

    (Noe sånt).

    Og hvilke søknader Nav skrive noe på, det kjenner ikke jeg noe til.

    Så jeg svarte vel ikke noe særlig angående det.

    Men Anita sa at de skulle ringe meg.

    Og jeg sa at jeg gikk bort på biblioteket, og så dro jeg dit igjen, cirka en halvtime før stengetid, hvis jeg ikke hørte noe, i mellomtida.

    (Det er det samme som jeg vanligvis sier der.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    På biblioteket, så var det, en ung pakkis, som elga på meg, (og som liksom gikk sånn ‘kuk i ræv’, rett bak meg), mens jeg gikk mot ‘datasalen’, (i første etasje).

    Og jeg tok et hælspark, på en stol, for å markere, at jeg syntes, at han pakkisen gikk for nærme.

    (Og liksom pakket meg inn, (eller sprengte meg/var tunet til meg), da.

    Noe sånt).

    Og da så han pakkisen bare frekt/rart på meg.

    Så disse innvandrerne eier ikke skam, (kan det virke som).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    PS 13.

    Da jeg gikk på datalinja, (hvor jeg gikk skoleåret 1988/89), på Gjerdes videregående, i Drammen.

    Så hadde vi kanskje 15-20 PC-er.

    I en datasal.

    Og så var det vel et kateter, som muligens stod på et slags platå, noen centimeter over PC-ene.

    (Noe sånt).

    Og sånn har de det også, på det nye biblioteket, i Sandvika.

    Bak der folk sitter.

    Så har de ‘kateter-benker’, som er noen centimeter høyere, enn PC-plassene.

    Og der sitter pakkisene, og skravler og muligens ‘disser’, (som de sa på Rimi Bjørndal), siden at de liksom sitter høyest, og med utsikt til baken til folk, da.

    (For å si det sånn).

    Og disse pakkisene/’hjemme-pakkisene’ skravla så mye, (det var muligens noe slags ‘kaut’/aggressiv skravling).

    At jeg måtte gå derfra.

    For jeg syntes at det ble som noe ekkelt, å sitte der, (i nærheten av disse ‘selv-hevderne’).

    (For å si det sånn).

    Og mens jeg logga av, så stakk vel halvparten av ‘pakkisene’.

    Men jeg tok et bilde av de, etter at halvparten hadde gått.

    (For å dokumentere om dette.

    For å si det sånn).

    På filmer og sånn, så ser man jo, at det hysjes, på bibliotekene.

    Men dette er tydeligvis noe, som har gått, i glemmeboka.

    Noen biblioteker, (som hoved-biblioteket i København), har noe de kaller: ‘Stille-soner’.

    Men er dette noe ny-moderne?

    Hvordan var dette i gamle dager.

    Og hvor mye støy skal man finne seg i, på et bibliotek.

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    PS 15.

    Jeg gikk opp i andre etasje.

    (For å komme meg bort fra ‘pakkis-skravlerne’).

    Og da måtte jeg gå forbi et skilt, hvor det stod: ‘Voksenopplæring’.

    Så det var også muligens noe slags ‘dissing’, (som de sier).

    Og jeg tenkte, at jeg kunne jo prøve å finne noen bygdebøker, (fra for eksempel Rollag eller Hurum).

    For å drive med slektsforskning.

    (Som jeg har som hobby).

    Men jeg fant ikke noen bygdebøker, (oppe i andre etasje).

    (Og jeg fant ikke noen aviser heller).

    Men jeg fant en bok, (av Lars-Lillo Stenberg), om Nini Stoltenberg, som jeg leste litt i.

    (For jeg har lest et sted, (i en nettavis vel), at disse dro på hytteturer til Ula, (på 70-tallet).

    Og dit dro jeg selv, på den samme tida, med Østre Halsen barneskole.

    For vi dro på en dagstur til Ula badestrand, istedet for å dra til svømmehallen.

    Den siste svømmetimen, (i første klasse), våren 1978.

    Var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Her er mer om dette:

    PS 17.

    Å gå på Steiner-skole, (som min sveitsisk/italiensk/dansk/norske kusine Rahel har gått på), betyr visst at man er frika, (eller noe i den duren):

    PS 18.

    Mens jeg så etter bygdebøker, (før jeg fant Nini Stoltbenberg-boka).

    Så var det sånn.

    At ei kvinnelig Securitas-vekter.

    Hu patruljerte rundt, i andre etasje der.

    Og de hadde også en slags resepsjon, i andre etasje.

    Og da jeg gikk fordi der.

    Så hilste Securitas-dama, (som gikk motsatt vei), på resepsjonsdama.

    Og da snakka de liksom gjennom meg.

    Som om jeg ikke var der.

    Så det var rimelig uhøflig, (må jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Men jeg satt, (i sola), og leste litt, i Nini Stoltenberg-boka.

    Så gikk faktisk tannpinen min over.

    Men jeg hadde jo drukket litt whiskey osv., mot tannpinen.

    Så jeg var muligens litt pussa.

    Og da jeg så på mobilen, (for å se hvor mye klokka var vel).

    Så så jeg, at Nav, hadde prøvd å ringe meg.

    (Klokka var vel kanskje fjorten.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Jeg gikk så, de få hundre meterne, bort til Nav.

    Og jeg forklarte til Anita.

    At jeg ikke hadde mer penger på mobilen.

    (Jeg pleier å prioritere internett.

    Jeg synes at det finnes så mange rare teletorg-nummer, osv.

    (Det vil si telefonnummer, som ikke tidligere, hadde retningsnummer 02 og 03, osv.).

    Og man blir også satt på hold.

    Så penger på kontant-kort-mobiler.

    De blir borte, før man vet ordet av det.

    Er mitt inntrykk.

    Men prøv å forklare om noe sånt, til ei ‘Hitler-dame’.

    Da blir man nok avbrutt, før man blir ferdig.

    Hvis jeg skulle tippe).

    Og da skulle jeg sitte og vente.

    Og så skulle Anita få noen til å ringe meg.

    Og jeg forklarte at det var noen som hadde skravla så mye, på biblioteket.

    Og at det muligens var derfor, at jeg ikke hadde hørt, at mobilen ringte.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Mens jeg satt der, (hos Nav).

    (Demonene hadde mye gått hjem.

    Virka det som).

    Så sjekka jeg, at mobilen, ikke stod på lydløs.

    Og det gjorde den ikke.

    Men lyden var likevel skrudd av.

    Så mobilen kan være uten lyd, selv om lydløs-ikonet ikke dukker opp, på skjermen.

    (Virker det som).

    Så Nokia er muligens litt ‘russiske’.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Rett etter at jeg satt meg ned, for å vente.

    Så ringte mobilen.

    (Så jeg på skjermen).

    Og det var ei, som snakka, med pakistansk aksent, (eller noe lignende).

    Og jeg spurte, (på slutten av samtalen), om hvem jeg snakka med.

    Men hun sa bare: ‘Nav Bærum’.

    Så det var nok noe tull, (for å si det sånn).

    (Selv om hu ringte fra Nav sitt telefonnummer.

    Det vil si 55553333).

    Og hu sa, at jeg ikke trengte rekvisisjon.

    Jeg skulle bare be om å få faktura.

    Og så levere fakturaen.

    Og så ville Nav betale.

    (Noe sånt).

    Og jeg spurte om jeg da også kunne dra til tannleger i Oslo.

    Eller om det måtte være i Bærum.

    (Siden at det var Nav Bærum som skulle betale).

    Det bestemte jeg selv, sa ‘pakkis-dama’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    Det var også sånn, at da jeg satt med ned, hos Nav.

    Så begynte en ‘flokk’ pakkiser å elge.

    (De gikk til den skrivebord-båsen, som var nærmest meg.

    Selv om den båsen som var lengst fra, også var ledig).

    Og da flytta jeg meg bort, fra ‘pakkis-flokken’.

    Og da dukka det opp noen negre der, med en liten unge, som fløy rundt, der jeg satt.

    Så jeg måtte flytte meg, til den andre siden av rommet.

    Så jeg ble jaget rundt der, av en haug svartinger, (eller om man skal si demoner).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Her er mer om dette:

    PS 25.

    Ruter sin automat, skulle ha nærmere 60 kroner, for en billett, til Oslo.

    Og da tenkte jeg, at jeg tar heller Ikea-bussen.

    Og da tenkte jeg, at jeg må vel kanskje ha noe drikke, på veien.

    Og da tenkte jeg, at de pisser jo oppi iste-en, på Ikea, (for å si det sånn).

    (Noe jeg har blogget om tidligere).

    Så jeg tenkte, at jeg kjøper en stor flaske selters, (som butikkene selger veldig billig, for tida, av en eller annen grunn).

    Og jeg gikk forbi Rema.

    (For det er ‘pakkis-sjappe’ liksom, (hvis det er lov å si det).

    Og jeg så inn der, og han som satt i kassa, ligna på han studiekameraten min, (Roar het han vel muligens), fra NHI Helsfyr og Rema Skårersletta.

    Noe sånt).

    Og så gikk jeg, til Kiwi Sandvika Kino.

    Og så fant jeg en halvannen liter First Price-selters, til 4.90 pluss pant.

    Og jeg hørte ikke hva hu kassadama sa.

    (Når hu skulle si prisen).

    Men jeg tenkte, at jeg har jo en tier i lommeboka.

    Jeg kan betale med den.

    Og så kom det ikke ut noen vekslepenger.

    Og det viste seg, at 4.90, (for seltersen).

    Pluss panten og en bærepose.

    Det ble akkurat ti kroner.

    (Eller det ble 9.50.

    Men Norge har slutta med 50-øringer.

    Så det ble runda opp til ti kroner).

    Så det var litt merkelig.

    (For å si det sånn).

    At pant, bærepose og avrunding.

    Kosta mer enn selve varen.

    (For å si det sånn).

    Så hu kassadama, kunne kanskje ha investert, i noen halspastiller, (eller noe lignende).

    Så hadde det kanskje vært mulig å høre, hva hu sa.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Min kusine Susanne jobber visst på Norges beste arbeidsplass:

    PS 27.

    Den tsunamien, som ødela en trapp blant annet, på Bekkestua, i romjula, den har visst også herjet, (på en lignende måte), utafor Galleri Oslo:

    PS 28.

    Tannlegevakten skulle være i Schweigaardsgate 6, (inne på Galleri Oslo), hadde jeg sett, på nettet.

    Og jeg gikk opp der.

    Og ei dame gikk ut.

    Og jeg gikk inn.

    Og ei negerdame, (med en unge), satt og venta der.

    Og sa, (til meg), at det var stengt.

    Så det var jo som noe fra Molboland.

    (Hvorfor satt negerdama der, hvis det var stengt, liksom.

    Og hvorfor gikk det folk ut derfra, (uten å liksom låse/lukke etter seg), hvis det var stengt.

    Nei, dette var nok noe gateteater, hvis jeg skulle tippe.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 29.

    Det stod at tannlegevakten åpnet, klokka 19.

    Og klokka var ikke 16 engang.

    Men jeg tenkte, at hva med de som får tannpine, før på ‘kvelds-kvisten’.

    Og så gikk jeg opp noen fler trapper.

    Og der var det, en privat tannlege.

    (Jeg tok med et visitkort.

    Og det står det Galleri Oslo Klinikken på).

    Og der satt det, et par unge voksne.

    (En mann og en dame vel).

    Og venta.

    Og bak disken, så var det, ei brunette, med underbitt.

    Og hu viste det seg, at var svensk.

    (Klarte jeg etterhvert å høre.

    Når de norske orda stokka seg litt, for henne.

    For å si det sånn).

    Og hu skulle spørre tannlegen, om hvordan det var.

    (For jeg lurte på om det var sånn, at man kunne få med faktura.

    Sånn som Nav mente at det var).

    Og etter at hu gikk inn til tannlegen.

    Så var det ei blondine, (som minna om min stekusine Isa), som sa hei til meg, der jeg stod.

    Og jeg forklarte blondina, (som hadde på seg, en grønn frakk, som om hu dreiv og opererte, på et sykehus, eller noe lignende).

    At jeg fikk hjelp av hu svenske.

    Og hu blondina forsvant inn den samme døra, som hu svenske.

    (Jeg vet ikke hvorfor hu sa hei.

    Men hu trodde kanskje at jeg ikke fikk hjelp.

    Noe sånt.

    Og hvorfor hu hadde på seg sånn ‘sykehus-antrekk’.

    Det kan man kanskje lure på.

    Hm).

    Og så kom hu med underbitt ut igjen.

    Og hu sa at de måtte ha noe skriftlig, fra Nav.

    For eksempel en mail, (eller noe lignende).

    Og så sa jeg, at jeg syntes at det var rart, at jeg ikke hadde fått noe rekvisisjon, (fra Nav).

    Og så sa jeg, at jeg fikk spise mye paracet.

    Og da sa hu med underbitt, at: ‘Hva med de kommunale?’.

    Og da regna jeg med at hu mente tannlegevakta.

    Men den åpna ikke på mange timer, (forklarte jeg).

    (Og der satt det jo også, ei klam negerdame, med unge.

    Så der kunne vel nesten ikke en hvit mann ha venta.

    For å si det sånn.

    Og det var jo også ‘klamme-stengt’ der.

    Eller hva man skal kalle det).

    Så jeg tenkte, at siden at tannpinen hadde gitt seg.

    Så kunne jeg heller klage til Nav, og så få rekvisisjon, (eller noe lignende), seinere.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    Da jeg skulle ta t-banen til Haslum.

    Så virka ikke reisekortet.

    (Da jeg skulle kjøpe billett).

    Selv om jeg prøvde det, på flere automater.

    (Og jeg gikk vel også, til en annen t-bane-inngang).

    Så jeg måtte kjøpe en billett, som ikke ble lagret på reisekortet.

    Og det ble da, en såkalt: Impulsbillett.

    Så det var altså en impuls, at jeg skulle reise hjem.

    Det hørtes litt rart ut, (må jeg si).

    Så det er visst, noen slags ‘pakkiser’, som har tulla med t-banen osv., siden jeg flytta til England, (i 2004).

    (Noe sånt).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 31.

    Her er mer om dette:

    PS 32.

    Enda mer om dette:

    PS 33.

    Da jeg skulle gå av t-banen.

    Så trykte jeg på knappen.

    (På ‘bruntrikken’, (den t-bane-typen som man hadde på 80/90-tallet), så måtte man ikke trykke på noen knapp.

    Men alle dørene åpna seg, på alle stasjonene.

    Noe de visst gjør på Majorstua fortsatt.

    Som på fredag, (da jeg skulle til Torshov).

    Hvis ikke det var noe tull).

    Og så skrudde t-bane-sjåføren, (muligens en ‘pakkis’, for det er det vel ofte), av strømmen, (til knappene), eller noe lignende.

    Og da var det et kvinnemenneske, som absolutt skulle trykke, på knappen.

    Selv om jeg allerede hadde trykka.

    (Og hu ville ikke la meg trykke (igjen), da.

    For å si det sånn).

    Så dette var nok noe slags gateteater, (som også involverte Ruter), kunne det virke som.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 34.

    Her er mer om dette:

  • Mer fra Norge

    På mandag, så dro jeg, til Nav i Sandvika, for å levere en husleie-faktura.

    (Som jeg får dekket av Nav.

    Siden at jeg går på sosialen.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    På veien til t-banen.

    Så var det sånn, at jeg måtte gå, en spesielt glatt/skummel vei.

    Siden at ei blondine, dukka opp på fortauet, (ved et kryss/fotgjengerovergang), akkurat da jeg skulle gå over fotgjengerfeltet.

    For hu blondina, gikk sånn, at hu brukte hele fortauet, (må man vel si).

    Og det fortauet er kanskje litt smalt.

    Men at hu skulle dukke opp sånn, (i synsfeltet mitt), akkurat da jeg skulle gå over til den andre siden av veien.

    Da virka det nesten, som noe slags ‘nudge-ing’/gateteater, for meg, (må jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Det var det samme, litt nærmere t-banen/Bekkestua sentrum.

    En gubbe gikk over et fotgjengerfelt.

    Og jeg gikk bare på fortauet, (langs veien).

    Og gubben gikk rett mot meg, (må jeg si).

    Han markerte ikke om han skulle til høyre eller venstre, etter fotgjengerfeltet.

    Han gikk mot området rett foran der jeg gikk.

    (Og som han var en pensjonert purk, for eksempel).

    Så jeg måtte gå over fotgjengerfeltet, (istedet for å fortsette å gå på fortauet).

    For å komme bort fra ‘villstyring-gubben’.

    For han gikk som om han var blind, (må jeg si).

    Og det ville blitt som en slags ‘kollisjon’, på fortauet da, (for å si det sånn).

    (Hvis jeg ikke hadde gått bort fra vedkommende.

    Som liksom var ‘tunet’ til meg, på gate-teater/nudgde-vis, (kunne det nesten virke som)).

    Og jeg måtte da gå en annen vei, til t-banen.

    Nemlig forbi en tigger/sigøyner.

    Og forbi brannstasjonen.

    (Hvor jeg egentlig ikke liker å gå.

    Hva hvis brannbilen skal ut og slokke en brann.

    Da er det kanskje best å gå på fortauet på den andre siden av gata.

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    PS 5.

    Sånn har denne trappa, (må man vel kalle den), sett ut, i nesten to måneder nå, (blir det vel):

    PS 6.

    På Nasjonalteateret stasjon.

    Så skulle jeg kjøpe tilleggsbillett.

    (Siden at jeg skulle til Sandvika.

    Som er utenfor ‘Oslo-sonen’).

    Og et eldre par, surra/kvema, rundt billettmaskinene.

    Jeg gikk bak hu til venstre, (da hu var ferdig).

    Og da gikk hu oldemora bort til meg, som om hu var tilbakestående, (må jeg si).

    Så hu jagde meg, (må jeg si).

    Men egentlig var hu i lag med han gubben, (noe det også først virka som).

    Så dette var nok noe gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    PS 8.

    Enda mer om dette:

    PS 9.

    Jeg gikk på Drammenstoget.

    Men jeg satt meg på noen nymoderne klappseter.

    (Muligens fordi at noen virra foran meg.

    Og jeg skulle jo ikke så langt).

    Og en slags forretningsmann, (som gikk av på Skøyen eller Lysaker vel), satt og prata høyt, med ‘bassvibrato-stemme’, i telefonen.

    (Som om han hadde, en sånn mobil, til en krone.

    Ville vel kanskje min halvbror Axel ha sagt.

    På midten/slutten av 90-tallet).

    Så det var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    PS 11.

    Da jeg gikk av toget i Sandvika, så la jeg merke til, at toget, hadde en konduktør, som opererte, fra ubetjent-vogna, (noe som vel må sies, å være fremmedgjørende):

    PS 12.

    Inne på Nav, så var det teatralsk, (må jeg si).

    Det var ikke noe ledige skrivebord der.

    Så jeg gikk heller ut i senteret, og fant en ledig plass der, mens jeg fiska fram en slags perm/mappe, (fra Extra vel), i bagen min.

    Og så fiska jeg fram regninga, (som Nav absolutt skal ha, i sin ‘russiske’ postkasse, virker det som), fra mappa/permen.

    Og mens jeg gjorde det.

    Så var det noe teatralsk, som skjedde, foran meg.

    Et ungt par, (i 30-åra muligens).

    De gikk da ut i senteret, (de og).

    (De stod først og chatta, inne på Nav).

    Og det virka rimelig rart.

    At de først stod og chatta inne på Nav.

    Og så ute i senter-gangen.

    Og så sa hadet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Jeg dro til Nasjonalbiblioteket, (etter å ha vært i Sandvika).

    Og jeg kjøpte med en halvliter cola, på Kiwi Solli Plass.

    (For jeg skulle handle der uansett).

    Men på mikrofilm-rommet/datasalen, (eller hva det rommet heter), i første etasje.

    Så er det et klistremerke, hvor det står, at det ikke er lov, å drikke og spise, på biblioteket.

    Men klistremerket står på vinduet til mikrofilm-rommet/datasalen.

    Men det skiltet burde stått ved inngangen, til biblioteket.

    Hvis ikke så blir det ‘russisk’, (vil jeg si).

    Er det strengere med mat/drikke i mikrofilm-rommet/datasalen.

    Hm.

    Det er ikke forklart om.

    Så her tuller Nasjonalbiblioteket.

    (Må man vel si).

    Og de bygger også om, i kantina.

    Så hvor skal man gå for drikke brus der, (kan man kanskje lure på).

    Det blir ‘russisk’ med cafe i andre etasje, (som jeg har blogget om tidligere).

    (Og den cafeen er også rimelig trang/klam, vel).

    For da jeg skulle opp i andre etasje der, første gang, (høsten 2014).

    Så var det sånn, at en neger, (i vekter-uniform), nekta meg, å gå opp der, uten å henge fra meg jakka.

    Men er det samme regler nå, (etter ombyggingen).

    Det er det heller ikke forklart om.

    (Og ikke var det noe særlig skilting, om dette, i 2014 heller.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Men jeg satt, ved en av fire PC-er der.

    Så kom det ei bibliotek-dame, med en gubbe.

    Og hu plasserte han, på stolen ved siden av meg.

    Selv om det var to plasser ledig, ovenfor meg.

    Så det ble rimelig klamt/ekkelt/’homsete’, (må jeg si).

    Så dette var noe slags mobbing, fra Nasjonalbiblioteket.

    (Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Han ‘hjelpeløse’ gubben, fra PS 14.

    Han fikk et slags anfall.

    (Må man vel si).

    Han henta bibliotek-dama.

    Og hu sa til han, at: ‘Du er jo inne’.

    (Noe sånt).

    Så det var ikke noe galt, (med PC-en).

    (Kunne det virke som).

    Men jeg hørte da, at han gubben, prata gebrokkent/dårlig norsk.

    Så han var kanskje mellom-europeisk, (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Etter å ha søkt litt, om min morfar Johannes Ribsskog, osv.

    (For mange avis-artikler kan ikke leses hjemmefra, på ‘Bokhylla’.

    Folk blir dratt til biblioteket, (og spesielt Nasjonalbiblioteket).

    For å si det sånn).

    Så tenkte jeg, at jeg skulle prøve å finne et intervju, (et slags fem på gaten-intervju), med min mor, fra Østlands-Posten, på midten av 70-tallet.

    (For en Janke Mürer, (en pensjonert Larvik-journalist), hadde skrevet til meg, på Facebook.

    Om at dette interjuet, (som min mormor hadde et utklipp av, i sin omsorgsbolig/eldreleilighet, i Nevlunghavn, rundt årtusenskiftet), nok var fra Østlands-Posten).

    Og da jeg dreiv og leste den mikrofilmen.

    Så var det sånn, at dataprogrammet, plutselig slo seg av.

    Og jeg prøvde å re-starte PC-en.

    Og logget inn på nytt.

    Men det var nytteløst.

    Så jeg måtte rulle tilbake mikrofilmen for hånd.

    (Det var nesten som med kassetter, på 80-tallet.

    For det ble da noen ganger båndsalat, liksom.

    Og da kunne man fikse kassetten, ved å putte en blyant, inn i et av hjulene/hullene, på kassetten.

    Og så snurre blyanten rundt.

    Og så kom magnetbåndet etterhvert på plass igjen.

    Noen ganger med masse hakk).

    For jeg vet at Securtias osv., patruljerer der, ved stengetid.

    Og man må skrive navn og adresse, på en lapp, som skal ligge, ved mikrofilmene, (som ei ‘troll i eske-dame’ henta).

    Så jeg turte ikke å bare la ‘rotet’ mitt ligge der.

    Selv om det kanskje hadde vært mest ‘handel og kontor’.

    (For å si det sånn).

    Bibliotek-direktøren, (Aslak Sira Myhre), er visst kommunist.

    Så det er mulig, at det var han, som satt og trykka, på noen knapper der, (på bakrommet).

    (Hva vet jeg).

    Og da jeg begynte å lete etter min tid, fra Osloløpet, i 1993.

    (Noe som viste seg å være umulig å finne).

    Så var det mer mekaniske mikrofilm-maskiner, på Nasjonalbiblioteket.

    (Hoved-Deichman sendte meg til Nasjonalbiblioteket.

    For de hadde fler mikrofilmer der.

    Var det vel).

    Så det var ‘russisk’, at de kjøpte nye mikrofilm-maskiner, (som er PC-baserte), må man vel si.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Her er mer om dette:

    PS 18.

    Enda mer om dette:

    PS 19.

    Jeg gikk så til Rema Parkveien.

    Og bak slottet.

    Så var det sånn, at Märtha, (eller hvem det kan ha vært), gikk på cirka samme måte, som han blinde, pensjonerte purken, på Bekkestua.

    Så jeg måtte gå over gata, også i Parkveien.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    På Rema Parkveien.

    Så var de utsolgt, for Nordfjord-kjøttpølser.

    Og de hadde heller ikke Nordfjord-karbonader.

    Og mange folk ‘elga’/klenga på meg der.

    (Må jeg si).

    Det var vanskelig å finne på andre ting å handle.

    (Enn de som stod på handlelappen min).

    For jeg fikk ikke stå i fred der.

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Her er mer om dette:

    PS 22.

    Når han på bildet ovenfor, endelig var ferdig med å prate i telefonen der.

    Så kom det fler og fler folk, som absolutt skulle gå, der jeg kikka etter middagsmat.

    (Selv om dette var etter klokka 18.

    Så det burde egentlig vært ganske stille.

    For rushet er, mellom klokka 15/16 og 17/18.

    Når folk kommer hjem fra jobb.

    Vil jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    På grunn av alle ‘mafisoene’, (eller hva man skal kalle de), på Rema Parkveien.

    Så gikk jeg heller til Rema Sporveisgata.

    For der hadde de blant annet tilbud, på 800 gram Nordfjord-karbonader, til 49 kroner.

    (Dette var muligens noe slags åpningstilbud.

    For den butikken har nokså nylig blitt bygget om).

    Og der, så var det, en butikkleder, som la opp varer.

    Men han la papp, i en av kjølediskene, (mener jeg å huske).

    (Istedet for å ha en vogn til å ha papp i).

    Men dette var ikke franchise-tageren.

    For han har det vært bilde av, (på en stor plakat), utafor butikken.

    Og han er skalla, (mener jeg å huske).

    Mens han med pappen, fortsatt hadde hår, på hue.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Forrige gang jeg var på Rema Sporveisgata.

    Så hadde de ikke hjul-handlekurver der.

    Men det hadde de, på mandag.

    Men det var møkk/jord, i en av de.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Her er mer om dette:

    PS 26.

    Det stod prisen på Prima-bananer der.

    Men de er det visst rasjonering på.

    For de klarte ikke jeg å finne noen av der.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 27.

    Her er mer om dette:

    PS 28.

    Denne butikken, hadde også satt noen urter, foran de billige karbonadene:

    PS 29.

    Denne Rema-butikken hadde heller ikke billige Nordfjord-kjøttpølser.

    De hadde noen litt dyrere Nordfjord-kjøttpølser.

    Men de var med skinn/tarm.

    Og også med hodekjøtt/skoltekjøtt.

    Hvis jeg ikke tar helt feil.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    Det var også en svær og skummel/herja albaner, som handla, i denne butikken.

    Så det var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 31.

    Denne butikken, var også utsolgt, for en sterk Dr. Oetker-pizza, (med pepperoni), som jeg har begynt å kjøpe.

    (For jeg synes at den pizzaen som bare heter ‘Pizza’, har litt ekkel pizzaost.

    Så jeg lurer på om de har forandret oppskriften, eller noe lignende.

    Noe sånt).

    Så jeg ‘måtte’ kjøpe en mildere Dr. Oetker-pizza.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 32.

    Da jeg kom fram til kassa.

    Så er det nå sånn der.

    At de har en ‘vanlig’ kasse.

    Og også en ‘selvbetjenings-jungel’.

    Og kassadama hadde gått ut, av kassa si.

    Og hu stod rett opp og ned, i bakkant av ‘selvbetjenings-jungelen’.

    (Av en eller annen grunn).

    Så selv om handlekurven min var nesten full, (for jeg handla for en del dager).

    (Siden at jeg blogger om handleturene.

    Så er det greit å ikke handle hver dag.

    For å si det sånn.

    For jeg har annet å drive med, enn å bare blogge om butikker, for å si det sånn).

    Så handla jeg, i en selvbetjenings-kasse.

    Og et ungt par, dukka etterhvert opp, i kassa ved siden av min.

    Og dama kasta et Visa-kort på gulvet, (kunne det virke som).

    Så det var muligens noe gateteater.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Og hu sa noe om, (til sin kjæreste), at man ikke fikk kvittering.

    Og det var muligens noe ‘mind-games’, (tenkte jeg etterhvert).

    (Ihvertfall så ble jeg litt distrahert av disse.

    For disse selvbetjeningskassene står ganske nærme hverandre.

    For å si det sånn).

    For jeg fikk heller ikke ut kvittering.

    Selv om jeg egentlig ville ha det.

    (For jeg pleier å be om det.

    Min farmor Ågot, satt alltid og gransket handlelappen, etter å ha handla, (noe hu gjorde to ganger i uka vel).

    For hu sjekka om kassadama hadde slått for mye.

    Noe som det nok er mindre problemer med, når man har scannere.

    Men likevel.

    Det kan være greit å ha kvitteringa.

    Hvis man skal innom en annen butikk, for eksempel.

    Så det kan være en grei rutine, å be om kassalappen.

    Selv om kassamedarbeideren egentlig skal spørre, om man vil ha kvittering.

    For å si det sånn).

    Men da har Rema dårlig programvare, i sine selvbetjeningskasser, (vil jeg si).

    Det er noe som heter _intuitivt_.

    Og det er noe som heter _brukervennlig_.

    For første gang jeg var der, så fikk jeg ut kvittering, (fra selvbetjeningskassa), husker jeg.

    Men da må måtte jeg vel merke en sånn ‘tick-box’, muligens.

    (Noe sånt).

    Men det er mulig at de har forandra programvaren, (for selvbetjeningskassene), mellom den første og andre gangen, som jeg handla der, (på Rema Sporveisgata), etter at de ny-åpnet.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 33.

    Kiwi Solli Plass  hadde fortsatt tomme esker underst, i frukt/grønt-avdelingen.

    (Eller om det er en ‘koloni’ av frukt-avdelinga).

    Det kan kanskje være, for å få varene litt opp i høyden.

    (Hyllevarer selger mest når det er i skulderhøyde, (lærte jeg som butikkleder i Rimi).

    Men fruktdisker pleier ikke å være like høye som reoler.

    (Man pleier å ha baldakiner, (med pris-plakater), over frukt-disker, osv.

    For å si det sånn).

    Så hva grunnen er, til at de har disse tomme eskene, under frukta.

    Det er kanskje for å få varene litt opp i høyden.

    Hm.

    Men det ser litt simpelt/falskt ut, (må man vel si).

    Og man kan se, at eskene da, (når det ikke er noe i dem), sklir lett fra hverandre, sånn at eksponeringen ser rotete ut, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 34.

    Her er mer om dette:

    PS 35.

    Rimi var flinkere med frukt/grønt, enn Rema osv., (synes jeg).

    Jeg var butikksjef på Rimi Kalbakken, fra høsten 2000 til våren 2001.

    Og der hadde vi to flotte disker, (husker jeg).

    Og de var skråstilte, (og dobbelt-sidede).

    Og så var det en disk for frukt.

    Og en disk for grønnsaker.

    Men på Kiwi Solli Plass, så har de visst ikke en disk, for grønnsaker.

    Så det er muligens varer som er på kampanje, de på bildet ovenfor.

    Agurker har vel sesong, om sommeren.

    Og det brukes til salater osv., (sammen med tomater), i grillsesongen, vel.

    (Selv om de vel selger nokså jevnt, gjennom hele året).

    Det burde vel kanskje være, mer artige frukt/grønt-varer, å ha på kampanje nå.

    (Skulle man vel tro).

    Men de har kanskje litt dårlig fantasi.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 36.

    Da jeg jobba i Rimi.

    Så pleide vi å få, et/flere ark, hver uke.

    Og der stod det frukt-priser, osv.

    Og det pleide også å stå forslag, til hvordan frukt/grønt, som vi kunne ha kampanje/aktivitet på.

    (Hvis vi hadde ‘ånden’ over oss, liksom.

    Og ville være flinke.

    For Rimi ville selge mye frukt/grønt.

    Men hvis det var mye sykmeldinger, for eksempel.

    Så kunne man holde seg til, å ‘bare’ ha grunnsortimentet av frukt/grønt.

    Det vil si noen varer som stod, på et bestillings-skjema, (og ikke alle de varene, som lichi osv., var i grunn-sortimentet vel, men de var likevel mulig å bestille).

    Sånn som jeg husker det).

    Det var da som oftest varer som hadde sesong, (som vi fikk forslag om å ha på aktivitet).

    (For å si det sånn).

    Appelsiner har nok sesong nå, (hvis jeg skulle tippe).

    Men de venter kanskje til påske, med å ta de inn.

    (Eller, det er vel kanskje sånn, at appelsiner har sesong om sommeren/høsten, (som mye annet).

    Men at de selger mye før/i påskeferien.

    Siden at folk skal på påskeferie.

    Og da pleier de å ha appelsiner i ryggsekken, (sammen med Kvikk-Lunsj).

    Som en slags tradisjon.

    For å si det sånn.

    Og klementiner har jo sesong om vinteren.

    (Hvis jeg ikke tar feil).

    Selv om man kanskje skulle tro, at de hadde sesong om sommeren/høsten.

    Hm.

    Det er vel sånn, at noen appelsiner/sitrusfrukter, har sesong, da og da.

    Sånn at det alltid er appelsiner som har sesong, liksom.

    Men at de kommer fra forskjellige land, til forskjellige tider av året, da.

    For å si det sånn).

    Og epler som Red Delicious osv., kunne man kanskje hatt på aktivitet.

    For om høsten, så er det mye toll på utenlandske epler.

    (For å støtte norske frukt-bønder).

    Så utenlandske epler osv., (som har jevne/fine farger), kunne de kanskje ha solgt en del av nå.

    (Selv om det er en del år siden jeg jobba i butikk.

    For å si det sånn.

    Og jeg handler ikke så mye frukt, heller.

    Så jeg pleier ikke å studere frukta til Kiwi og Rema så nøye.

    Må jeg innrømme.

    Men Rema og Kiwi er nok ikke ment å være frukt-eksperter.

    Rema går for å være litt harry, vel.

    Og Kiwi har en slags ‘storebror’, som heter Meny, som vel er ment å ha de flotteste fruktavdelingene.

    Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 37.

    Det som var tema, i Rimi, angående fruktdisker.

    Da jeg jobba som leder der, (fra 1994 til 2004).

    Det var kjøledisker kontra tre-disker.

    Og det ble sagt, at kjøledisker tørka ut varene.

    Sånn at varene holdt seg bedre.

    Hvis man hadde de, i tre-disker.

    Og da måtte man huske på, å ta inn mye av frukta, på kjøle-lager, om kvelden.

    Og man skulle også dusje varene med en vann-kanne/sprøyte.

    Og man skulle være flinke til å ta bort dårlig frukt.

    Og når frukta lå sånn varmt.

    Så var det viktig at det ikke lå for mye frukt der.

    Så man bygde opp disken, (med sammenslåtte IFCO-kasser, som lå mellom frukt-disken og frukt-kassene).

    Sånn at man slapp å ha, mer enn en eske, i høyden, i disken.

    Men man hadde en toppet eske gjerne, med grønne IFCO-kasser under, da.

    Og dess lavere esker, (for eksempel så var ikke drue-eskene like høye som appelsin-eskene), dess fler sammenslåtte IFCO-kasser under.

    Sånn at alle eskene, nådde like høyt, (i høyden).

    Da fikk man en fin/høy disk, med bra varetrykk, (må man vel si).

    Og vi pleide også å ha noen røde tre-plater, foran/under eskene.

    (Som en Norgesfrukt-konsulent tipsa meg om, på Rimi Langhus.

    Hvor jeg jobbet som butikksjef, fra våren 2001 til sommeren 2002).

    Sånn at man kunne toppe eskene skikkelig mye, (uten at frukta rulla ned på gulvet).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 38.

    I tillegg til det jeg har nevnt ovenfor.

    Med å bygge opp disken.

    Og med å ha aktiviteter/kampanjer.

    Og å ta bort dårlig frukt.

    Og spraye frukta med vann.

    (Og man måtte også rullere).

    Så lærte jeg også om selgende fargemønstre.

    Man hadde en rad med grønne varer, (for eksempel agurk), helt til venstre i disken.

    Og så en rad med røde varer, (for eksempel tomater).

    Og så grønne varer, i den neste raden.

    Og så røde varer, (for eksempel rød paprika).

    Og så grønne varer, (for eksempel isberg-salat).

    Og så røde varer, (jeg pleide da å ha to ekstra kasser tomater, på grunn av rødfargen).

    (Dette var på Rimi Langhus).

    Og så skulle det etterhvert ligge frukt der vel.

    Og da hadde jeg også røde varer, (i annenhver rad).

    Det var røde epler.

    Og det er ikke så mye rød frukt.

    Men det var ikke en så stor fruktdisk heller.

    (For å si det sånn).

    Men bananer, (som er gule), kan man ha på enden, (istedet for rødt).

    (Noe sånt).

    Og da, (når man har mange sånne rader, med rød-fargede frukt/grønnsaker).

    Så selger de grønne radene, (som er til høyre for de rød), mye mer.

    (Av en eller annen grunn).

    Dette lærte jeg om, på et frukt/grønt-kurs, hos Gartnerhallen, (på Økern), i 1994, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    På tirsdag, så dro jeg, til Nav i Sandvika, for å levere en faktura.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Bekkestua Handelshus hadde fortsatt ikke fiksa trappa si, (som har vært sånn i over en uke vel):

    PS 2.

    På Nasjonalteateret togstasjon.

    Så stod det, en innvandrer, med en vaskevogn, og sperret veien, og jeg måtte gå tilbake, for å unngå ‘bøtte-balletten’, og der satt det en kar med en hund, (ved ‘sideveien’), så jeg måtte gå tilbake enda en ‘sidevei’.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    PS 4.

    Jeg kjøpte en tilleggsbillett, (for å komme meg til Sandvika, som er i sone 2V vel).

    Og jeg la merke til, at det var kronglete/stressende, å få ut kvitteringa, fra maskinen.

    Så her burde man kanskje finne en annen patent, (som ikke kun er for kvinner, med små hender, liksom).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg gikk på Drammens-toget, (siden at det kom først, og det var ikke så mange info-skjermer der, (de var muligens bak ‘bøtte-balletten’)), men jeg gikk av, på første stasjon, (Skøyen), for det var så innestengt luft, på det nevnte Drammens-toget:

    PS 6.

    Frelsesarmeen driver fortsatt og skroter ned Løkketangen Senter, (i Sandvika), må man vel si:

    PS 7.

    Det står også, en plakatbukk, ved siden av Frelsesarmeen-skiltet.

    Men det ser vel rart ut, at den plakatbukken står inne, (i vindfanget).

    (Når senteret er åpent).

    Så det er ikke bare Frelsesarmeen som tuller.

    (Må man vel si).

    Selv om Frelsesarmeen er ‘verstingen’, (må man vel si), med sitt ‘ligge på gulvet-skilt’.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    På Nav så var det, litt som en negerlandsby, (må man vel si).

    (Hvis det er lov å si).

    Det tok ganske lang tid, før det ble et ledig skrivebord der, (der hvor hu med den grønne jakka står).

    Og da jeg fikk ledig skrivebord, så begynte ei negerdame, å ‘elge’.

    Så jeg flytta meg.

    Men den fakturaen, (husleie-regninga fra Bærum kommune), var litt ‘russisk’, for det var både en konvolutt og en faktura i en, liksom.

    Så Nav sin ‘skjema-konvolutt’ fikk jeg ikke limt igjen sånn ‘handel og kontor’ liksom, (hvor jeg gikk fra 1986 til 1989), siden at jeg limte den igjen mens jeg stod ute på gulvet.

    (Var det vel).

    Så jeg måtte bruke enda en konvolutt, (av Nav sine ‘skjema-konvolutter’), da ‘elge-negerdama’ endelig var ferdig, (ved ‘mitt’ skrivebord).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    Enda mer om dette:

    PS 11.

    Og enda mer om dette:

    PS 12.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 13.

    Mens jeg stod, ved det nevnte bordet, for andre gang.

    (Etter at ‘elge-negerdama’, (fra PS 10), hadde flytta seg).

    Så var det sånn, at ei mørkhuda dame, kasta noe søppel, i søppelkassa, ved føttene mine.

    Så det var kanskje litt nærgående.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Her er mer om dette:

    PS 15.

    På toget tilbake til Oslo.

    Så hoppa jeg på det første toget, (et som gikk til Lillehammer vel).

    Og der hadde de ‘stille-vogn’.

    (Det var den døra, som var nærmest, der jeg stod på plattformen).

    Og etter at jeg flytta, til min far, på Berger, i 1979.

    Så pleide jeg å ta toget, fra Drammen/Holmestrand, til Larvik.

    Cirka en gang i måneden.

    (For å besøke min mor).

    Og da var det røyke-vogn, som var de ‘rare’ vognene, og ikke ‘stille-vogn’.

    Og de har nå også ‘komfort’ vel, (istedet for første og andre klasse).

    Da jeg bodde i Oslo, (hvor jeg bodde fra 1989 til 2004), og dro på helgebesøk til Sand/Berger, (noe jeg gjorde fra 1989 til 1995 cirka).

    Så var det ikke stille-vogner og denslags.

    Man kunne ta både lokaltog og region-tog, mellom Oslo og Drammen.

    Så jeg er vant til å bare hoppe på et tog, (og noen ganger byttet jeg tog, for jeg var blakk, og måtte snike noen ganger, på slutten av det første studieåret).

    (Mellom Oslo og Drammen).

    Men vogna hadde oransje dører.

    (På tirsdag).

    Og det betyr ubetjent/månedskort-vogn, (vil jeg si).

    Og likevel så gikk en konduktør bort til meg.

    For å sjekke billetten min.

    Men hvis det er kontroll, så er det vel mer enn en kontrollør?

    Så hva som egentlig skjedde, det veit jeg ikke.

    Kan han konduktøren likte kanskje ikke at jeg hørte på walkman?

    Men den hadde jeg jo på før jeg gikk på toget.

    (Og den bråker vel ikke så mye.

    Og det satt heller ingen andre, i nærheten).

    Og det at det stod: ‘Stille’, på en oransje dør.

    Det blir vel litt russisk.

    For da er det _både_ månedskort og stille-vogn, liksom.

    (Hvis ikke det er både månedskort, stille-vogn og komfort.

    Hm.

    Da blir det vel verre en russisk.

    Da blir det vel som noe molbo-greier.

    Må man vel si).

    Selv om NSB vel også hadde, (ifjor sommer, på Gjøvikbanen fra Kjelsås, (til Oslo S), var det vel muligens), et tog, som kun hadde oransje dører, (for tull, eller hva man skal si).

    Så her er det ‘surr-bonanza’, hos NSB, (må jeg si).

    Og jeg så at konduktøren, (som gikk ut døra, fra stille/ubetjent-vogna), også skreiv noe greier på, (eller ihvertfall drev med), sin ‘reisekort-avleser-maskin’.

    Så dette var muligens noe gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Her er mer om dette:

    PS 17.

    Da jeg gikk av toget.

    Så kom jeg borti hatte-hylla, med huet.

    Og da er det muligens snakk om, en slags dum patent, (må man vel si).

    For jeg har reist mye med tog.

    Og jeg pleier ikke å slå hue i taket liksom, (når jeg går av toget), for å si det sånn.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Her er mer om dette:

    PS 19.

    Er det Oslo kommune, som slurver, (ved Solli Plass), når det gjelder å holde sitt ‘street-furniture’, (som britene kaller det), fri for grafitti:

    PS 20.

    På Nasjonalbiblioteket.

    Så var det, en gubbe, som så på danse-videoer, (som om det var noe fra en dårlig Telenor-reklame), på ‘sin’ datamaskin, (før han ble borte en lang stund).

    Og jeg satt meg ikke ved siden av han først.

    (For han virka litt rar).

    Men den andre ledige PC-en, var pålogget.

    Så jeg ‘måtte’ sitte ved siden av ‘danse-gubben’, likevel.

    Og ei middelaldrende dame, spurte meg, om jeg kunne hjelpe henne med å bruke den siste ledige PC-en, (som jeg allerede hadde vraket, siden at den var pålogget, virka det som).

    (Jeg sjekka ikke den PC-en så nøye.

    For det satt en kar, ved siden av den PC-en og.

    Så da hadde han kanskje begynt å lure.

    Selv om han vel muligens visste historien til denne PC-en, (og hvem som hadde brukt den).

    Noe sånt).

    Jeg sa til dama, at hu burde høre med resepsjonen, (og at den PC-en var pålogget).

    (Noe sånt).

    Og han nordlendingen, (som har jobbet der i noen år vel), ble henta.

    (Uten at han vel fant ut så mye.

    Men han ved siden at ‘skrot-PC-en’ gikk.

    Så hu dama fikk bruke den PC-en.

    Var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Hva svarte jeg egentlig ‘Yes’ til, da jeg logget meg ut tro, (her har Nasjonalbiblioteket latt noen nerder tulle, kan det virke som):

    PS 22.

    Nasjonalbiblioteket hadde også endret sitt ‘interface’, (siden desember vel), sånn at det kom ned, en slags plagsom ‘bar’, øverst på skjermen, (mens man søkte på ‘Bokhylla’ osv.).

    Så Aslak Sira Myre, (som er direktør ved Nasjonalbiblioteket), fortsetter med sin ‘omgjørings-bonanza’, (kan det virke som).

    Og når man ser i PS 21, (og det var også en PC som de ikke fikk til å virke der), så er kanskje ikke dette, så vellykket, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    På Nasjonalteateret t-banestasjon, (jeg skulle til Sinsen).

    Så var det en med koffert, som sølte skyllemiddel, (fra en to liters-flaske vel), på benken/gulvet/bakken.

    Så det var muligens noe slags tull/gateteater.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Her er mer om dette:

    PS 25.

    Det stod forresten noen, med et videokamera, (som så dyrt/profesjonelt ut), på en overgang, (som går over t-bane-sporene).

    Så dette var kanskje noe slags ‘hobby-NRK-tull’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Her er mer om dette:

    PS 27.

    Telia har visst nå begynt å selge strøm, (hvis ikke de mener at det er gratis internett i denne USB-kontakten og):

    PS 28.

    Det er vel forresten ‘mongo’, å bare ha USB-kontakter, på et sted, (blir det vel), per vogn.

    Dette burde være, ved hvert sete, (må man vel si).

    (Det hadde de i England/Liverpool, (på Stagecoach-bussene vel, (i 2017)).

    Sånn som jeg husker det).

    Sånn at det ikke skal bli kjegling, om disse lade-punktene.

    (For å si det sånn).

    Og hva er her reglene?

    Kan hvem som helst gå bort, og lade, når noen sitter ved USB-kontaktene?

    Her blir det nok mange klamme/’russiske’ episoder, (på grunn av at man har kun et ladested per vogn).

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 29.

    På Rema Torshovdalen, så hadde de, en gubbe, (uten ytterjakke), i vindfanget, som gikk og leita etter kakkerlakker, (eller noe lignende), på teatralsk vis, (må man vel si):

    PS 30.

    Denne butikken, var igjen utsolgt, for Grans cola, (som de gir for liten plass i hylla, må man vel si):

    PS 31.

    Jeg la merke til, at de hadde, mye rusk/smuler, i pakke-båsen, (i kassa).

    Så denne kassa hadde nok ikke blitt vaska, på morningen, (sånn som vi gjorde det, på Matland/OBS Triaden, (og også på Rimi)).

    Her har de nok slurva, med vaske-rutinen, i en del dager, (kan det virke som).

    (For hvis det er mye rusk/smuler, så har det antagelig, vært slurvet med vaskinga av kassene.

    Husker jeg fra Matland/OBS Triaden).

    Og det er vel, en slags regel, (fra myndighetene), som sier, at kassene skal vaskes, hver dag, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 32.

    Her er mer om dette:

    PS 33.

    Det var også sånn, at hu lubne leder-blondina, (fra nyttårsaften).

    (Ei som minner litt om hu som var butikksjef på Rimi Nesodden vel, (rundt årtusenskiftet).

    Noe sånt).

    Hu velta, et lass med varer, (eller om det var en aktivitet), like ved Grans-colaen.

    (Men jeg prøvde å være litt snill.

    Så jeg tok ikke bilde, av akkurat det.

    For å si det sånn.

    Da hadde jeg kanskje blitt hivd ut og.

    For å ta bilder i en butikk, er vel kanskje ikke helt ‘kosher’.

    Selv om mange vel muligens, tar bilder i butikker, i våre dager, når ‘alle’ har mobilkamera.

    For å si det sånn).

    Det minna meg litt, om da butikksjef Elisabeth Falkenberg, velta en container med melk, (med 160 kartonger a en liter), på lageret, (utafor melkekjøla), på Rimi Nylænde.

    Mens jeg jobba som assistent der.

    (Noe jeg jobba som, fra sommeren 1994 til våren 1996.

    Var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 34.

    På t-banen til Haslum.

    Så var det sånn, at en middelaldrende pakistaner, (med ‘pubertets-bart’), satt seg ned, i midten, på det setet, som jeg satt ytterst på.

    (Jeg satt ovenfor ei dame med hund).

    Så det ble jo veldig trangt der.

    Og pakkisen tok også fram en pose med Malaco-fisker, (var det vel).

    Fra sin høyre jakkelomme.

    Og da satt han albuen i siden på meg.

    Og det samme da han tok fram sin telefon, (litt seinere).

    Så jeg måtte sitte så langt ut på siden, av setet, at jeg nesten falt ned på gulvet.

    (For å slippe å få albuen, (til pakkisen), i sida.

    Noe som er rimelig klamt/ekkelt, må man vel si).

    Så jeg valgte å gå av t-banen, (etter X antall minutter).

    Og da havna jeg på Montebello.

    (Hvor jeg venta på neste t-bane, (i kulda), da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 35.

    Her er mer om dette:

    PS 36.

    Ei farga dame, (med rød lue), satt seg ned, på ‘min’ plass, etter at jeg hadde reist meg, (for å gå av t-banen):

    PS 37.

    Her er mer om dette:

    PS 38.

    Jeg var forresten innom Kiwi i Bygdøy Alle.

    (Etter at jeg var på Nasjonalbiblioteket).

    Og der var det sånn, at jeg nesten måtte løpe, bak kassene.

    For inngangen, (og panteautomaten), er langt unna inngangsporten.

    Så noen kvinnfolk som skulle ut av butikken, begynte å ‘pese’ meg, (må jeg si).

    Og da jeg skulle i kassa.

    Så stod det ei dame der.

    Og jeg hadde ikke hørt noe ‘kassamann-prating’, (fra kassamannen, som stod i kassa istedet for å sitte), på vei bort til kassa.

    (Selv om jeg vanligvis liker.

    At det ikke er så mange kunder, i kassa, når jeg går bort dit.

    En vane jeg har, (å vente ut køen litt liksom), fra da jeg jobba som butikksjef, vel.

    Noe sånt).

    Og kassamannen la varene mine, i pakke-bås #2.

    (den som er lengst fra der kundene står, når de betaler).

    Og ei dame stod, (med masse varer), ved pakke-bås #1.

    Hu stod helt inntil kort-automaten.

    Og jeg hinta.

    Og sa: ‘Betale med kort’, rimelig høyt/klart.

    Men kunde-dama flytta seg ikke.

    Så jeg måtte vente, til at hu var ferdig med å pakke.

    For at det ikke skulle bli klamt/intimt, ved kort-automaten.

    Og jeg klagde, (til den stående kassamannen), om at kort-automaten, nok muligens, burde ha vært plassert, for eksempel der hvor kundene pleide å legge pengene, i gamle dager.

    Og kassamannen var enig.

    Men han ‘dunka’, på ‘hijab-sparebøssa’, (som kassafolka gjemmer seg litt bak, virker det noen ganger som, når de står i kassa), av en eller annen grunn.

    Så det var liksom ikke vestlig, (må jeg si).

    Det var mer som i Afrika/Karibia, med bongotrommer, osv.

    (Må man vel si).

    Og kundedama flytta seg ikke bort fra kortautomaten.

    Uansett hvor mye jeg hinta.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 39.

    Det med bongotrommer, har jeg forresten, fra Liverpool.

    En gang, mens jeg bodde, i Leather Lane.

    (Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

    Så prøvde jeg å finne diskoteket Cream, (det største diskoteket i byen).

    (For det burde jeg vel få med meg.

    Når jeg bodde så lenge i byen.

    Tenkte jeg).

    Og i ‘the High street’.

    (Gata som bytter navn fra Lord Street til Church Street).

    Så ble jeg kontakta, (må det vel ha vært), av to unge damer, fra Birmingham.

    (Noe sånt).

    Ei mørkhåra og ei lyshåra, (som var delvis av svensk slekt, mener jeg at hu sa, selv om hu vel ikke prata så mye svensk).

    Og de skulle på et annet diskotek.

    (Som de spurte meg om veien til).

    Og da ble det til, at jeg heller ble med dem, til ‘deres’ diskotek.

    (Av en eller annen grunn.

    Kanskje fordi at hu ene var litt svensk/nordisk.

    Og jeg hjalp disse, å finne veien, (til deres diskotek), da.

    Var det vel).

    Og da var det en brite, som begynte å si noe, til Birmingham-damene, (som holdt med West Bromwich vel), i diskotek-køen, (et diskotek som det kosta fem pund å komme inn på vel).

    (Jeg hadde ikke så mye penger på den tida.

    Så jeg ble rask blakk, (for ølen var litt dyr der vel).

    Og da gikk jeg hjem, (etter å ha sagt hadet).

    Og disse to damene, hadde i mellomtida, fått en svær pakistaner, (eller om det var en albaner), til å ta et bilde, av oss tre.

    Et bilde som de ikke sendte meg.

    Selv om de vel muligens sa at de skulle sende det.

    Noe sånt).

    Og da svarte de, om meg, (til briten i køen), at: ‘We met him by the bongo-drums’.

    (At de møtte meg ved bongotrommene.

    For det stod en ‘rasta-fyr’, og spilte trommer, i hoved-handlegata, (som britene kaller ‘the High street’), da.

    Noe sånt).

    Men hva hu mente med det.

    Det forstod jeg ikke.

    Men briten slo seg visst til ro med dette.

    (Kunne det virke som).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.