Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>13. april 2022 kl. 18:00
Til: kundeservice@sbanken.no
Kopi: BN Bank <post@bnbank.no>, post <post@finkn.no>
Hei,
jeg har fått to like mailer fra dere, virker det som.
(En fra 09.54 og en fra 09.57.
For å si det sånn).
Jeg fikk Visa-kortet deres i posten i dag.
Og jeg har også fått et fra BN Bank.
Og så prøver jeg å finne ut, om hvilken bank jeg skal bytte til.
(Jeg vet at dere skal selges til DNB.
Så da blir kanskje den kontoen en DNB-konto snart.
Og det er jo Norges største bank.
For å si det sånn).
Hverken S’Banken eller BN Bank er banker som er noe særlig kjente, må man vel si.
Men jeg synes at Sparebank1 er et barnslig navn.
Så de vil jeg helst ikke bytte til.
Men det står mellom dere, BN Bank og Nordea.
Og BN Bank har stygge, røde Visa-kort.
Mens dere hadde et stiligere kort, som var hvitt.
Men som jeg har sendt dere kopi-mailer om.
Så har Nav tulla med meg denne måneden.
Og jeg skulle gjerne hatt en kassakreditt.
Og det jeg får netto inn på kontoen hver måned, det er cirka 6.500 i livsopphold-støtte, (fordelt på to utbetalinger, en fra Husbanken og en fra Nav).
Pluss at jeg får opp til 1.500 i måneden i strøm-støtte.
(Nav betaler husleie og strøm-regning.
Så strøm-støtten blir som en ekstra livsopphold-støtte).
Denne leiligheten som jeg leier av Bærum kommune, har ‘russisk’ standard, på mye som strøm-opplegget og varmtvanns-bereder.
Så jeg har tenkt til å flytte.
Så det hadde vært artig å fått en kassakreditt, sånn at jeg kan bruke den på ting som depositum for ny leilighet, eller nye møbler/hvitevarer, hvis jeg blir her en stund, (jeg skulle hatt en sofa (en billig Jysk-sofa eller noe), en billig vaskemaskin og muligens en billig oppvask-maskin).
Men jeg fikk noen penger fra Power, for en transport-skade, så jeg har fått kjøpt noen matvarer fra Oda, (som jeg fikk i dag).
Så jeg slapp å bare spise makaroni, (for tomflasker jeg hadde stående), fram til jeg får bostøtten, den tjuende.
(Nav lurte meg, for støtte, fra 1. – 20. april.
Så det var derfor at jeg begynte å tenke på dette med kassakreditt, osv.).
Så jeg det er ikke så kritisk med kassakreditt nå.
Det var for 1-2 uker siden jeg trengte dette mest.
Men Nordea hadde ‘mensen’, må man vel si, (selv om jeg har vært en lojal kunde hos de, siden 2014).
Men bra hvis dere kan spe på med en liten kassakreditt og/eller et kredittkort.
Det hadde vært glimrende, isåfall.
På forhånd takk for eventuell hjelp!
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg kjente ei dame, på 80-tallet, som het Lill-Beathe Nilsen.
Og hu hadde en gang en avis, fra Blitz, liggende.
Og så kjeda jeg meg litt, og bladde, i den avisa.
Og da stod det alle hadde krav på sosial-støtte.
Så det er jo en fast inntekt.
Men Nav i Bærum, er kanskje litt ‘nazi’, og tuller litt, noen ganger.
Men i teorien skal det være en fast inntekt, ihvertfall.
For å si det sånn.
ons. 13. apr. 2022 kl. 09:54 skrev <kundeservice@sbanken.no>:
Hei,
Takk for din henvendelse.
For å søke kreditt hos oss må man ha fast inntekt. Hvordan er inntektssituasjonen din? Er du fast ufør eller har du annen stønad på NAV?
Vi har dessverre noe ventetid på epost så kan være raskere om du ringer 55 26 00 00, for en uforpliktet prat om dine alternativer.
Ta gjerne kontakt ved spørsmål.
Med ønske om en fin dag.
Vennlig hilsen
Karl A. Turøy
Kundebehandler, Sbanken ASA
+47 55 26 00 00
Postboks 7077, 5020 Bergen
sbanken.no
Hurra! Norges mest fornøyde kunder 20 år på rad.
https://sbanken.no/aktuelt/info/nkb-2021
Behold historikken i e-posten til saken er avsluttet.
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Til: kundeservice@sbanken.no
Emne: Kassakreditt
Dato: 05.04.2022 22.31
Hei,
jeg har hatt brukskonto hos Nordea siden 2014 (da jeg flytta tilbake fra England)
Men selv om jeg er en lojal kunde hos de, så har de nekta meg kassakreditt.
Nav har nemlig surra med et vedtak (og svarer ikke på klage).
Så jeg får ikke penger (til mat/husholdning) før jeg får bostøtten den tjuende.
Og vaskemaskinen har også røket.
Så jeg trenger egentlig en kassakreditt på cirka 2.000 til mat/husholdning, (fram til 20. april).
Pluss cirka 3.000 til ny vaskemaskin.
Og så overfører jeg da Husbanken-støtte og Nav-støtte gradvis til denne brukskontoen.
Disse banka på døra, og når jeg gikk for se, så hadde de gått inn i hagen.
Og så kom til tilbake til inngangsdøra.
Dama sa hu at det var henne som hadde sendt meg mailer.
Disse vekte meg.
Jeg er vant til å jobbe skift, (fra da jeg jobba som butikksjef osv.), så jeg har ikke noe fast døgnrytme, (jeg pleide å jobbe seinvakter, hvis jeg fikk det til).
Så jeg hadde bare sovet en time eller to.
Så jeg var litt i ørska, (av å ikke få nok søvn).
Og jeg forklarte politiet, (som stod utafor kjøkkenvinduet mitt).
At jeg tar dette med Spesialenheten, og det ønsket jeg å fortsette med.
Det har jeg forklart til gud og hvermann.
Så hva som feiler politiet, det lurer jeg på.
De dukker opp hjemme hos meg, uten av avtale, og vekker meg, og trasker rundt i hagen, osv.
Så det må jeg klage på.
Som butikksjef osv., så er jeg vant til å prøve se representativ ut.
Så jeg pleier å bruke sånn rynkekrem i trynet, osv.
Og jeg sjekka i speilet.
Men når jeg er i ørska, så er det ikke alltid jeg ser, om det er noen rester etter rynkekrem i trynet, om morgan.
Så det er ydmykende.
At dere/de ikke har noen respekt for privatlivets fred.
Og at dere ignorerer det jeg skriver, (om at jeg ønsker å klage, til Spesialenheten).
jeg viser til min mail fra 12. november, (som også er om samme politidame), som dere ikke har svart på.
Og nå får jeg noe tull om VG?
Dette gir ingen mening for meg.
At politiet skal kaste bort tida til folk, på ting, som åpenbart er tull og tøys.
Det må jeg klage på.
Dere må også få ræva i gir, (som folk sier), når det gjelder å etterforske mine klage-saker, fra da jeg bodde i England osv., (noe jeg gjorde fra 2004 til 2014).
Jeg vet at han sjefen deres Presthus er død, (for jeg leser nettaviser som nettopp VG).
Men det er ingen unnskyldning, for at dere skal nekte å gjøre jobben deres, vil jeg si.
Og så får dere be hu tøysete politidama om å ta seg sammen, og slutte med det åndssvake maset sitt, (må jeg kalle det).
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Politiet snur på en sak her.
Det er jeg som har anmeldt VG til PFU, osv.
For de kansellerte meg, på sitt debattforum VGD, mens jeg bodde i England.
Uten noen åpenbar grunn, må jeg si.
(Jeg hadde da vært en aktiv debattant, på VG, i mange år.
Det var en som ble kalt SirSirSir, (en Olafsen), på irc-kanalen #quiz-show, (hvor vi begge var op-er), som hypet VGD, i sin tid).
Og en VG-ansatt ved navn Torry Pedersen, (var det vel antagelig, det var ihvertfall han som da var sjef for VGD), slettet noen debatt-tråder, hvor jeg forklarte om tull fra hovedkontor-sjefene, fra min tid som butikksjef i Rimi, (noe jeg jobba som fra 1998 til 2002).
Så VG/VGD har trakassert meg, (som Nettavisen, Aftenposten og Dagbladet sine debatt-forum), så dette gir ingen mening for meg.
Det er egentlig omvendt, for jeg har liksom ‘anmeldt’ VG/VGD til PFU, (for å si det sånn).
Så dette virker som noen slags apestreker, (fra VG og politiet), må jeg nesten si.
Så dette må jeg klage på.
Skjerpings!
———- Forwarded message ———
Fra: Trine Rydstrøm <Trine.Rydstrom@politiet.no>
Date: tir. 4. jan. 2022 kl. 11:42
Subject: Avtale tid for avhør
To: eribsskog@gmail.com <eribsskog@gmail.com>
Hei igjen,
Politiet ønsker din forklaring i en sak hvor du er anmeldt av VG.
Som mistenkt har du ikke plikt til å forklare deg, men det er fint hvis du tar kontakt for å bekrefte at du evt. ikke ønsker å forklare deg.
I samme avis, så blir det også skrevet om, at min grandonkel Øyvin Ribsskog sin datter Solveig, (min mors kusine), ble valgt ut, til å være terne, i Aurskog-Jente-konkurransen, og hu ble visst seinere gift, med en frontkjemper, (fra Arbeiderbladet 15. juli 1959):
Kopi: statsarkivet oslo , “statsarkivet.kongsberg” , Statsarkivet Trondheim , “Refseth, Kjersti” , “postmottak@sivilombudsmannen.no” , Post Stiftelsen Lillehammer Museum
Hei,
det virker som noe slags oppvigleri/sabotasje, at dere ikke vil finne ut dette, for en som er etterkommer, av en aktor, i landssviker-oppgjøret.
Det virker som at løsningene deres er skreddersydde, for landssvikerne, men når det gjelder de som er etterkommere av landssvikeroppgjør-aktorer, (noe min danskfødte mormor Ingeborg ihvertfall mente at min morfar var), vi blir uglesett, (virker det som).
Så dette må jeg klage på.
Jeg er enig i at det var forferdelig mange landssvikere, (178 esker, som dere skriver), i Lillehammer-traktene, under krigen.
Men når man ser hvor mye som Nasjonalbiblioteket digitaliserer, så tror jeg det er noe, som de hadde klart å gjøre, på en dag liksom, (oppe i Mo i Rana, eller hvor de sitter).
Og jeg har også fått biblioteket i Larvik, (det som nylig brant), til å finne en avis-artikkel, om min nevnte morfar, (Johannes Ribsskog), fra avisen Nybrott, (som min mor, (som var skilt), abonnerte på, på 70-tallet).
Og det var ikke nei i deres munn.
De så gjennom alle Nybrott-avisene til de fant denne nevnte artikkelen.
(Min morfar hadde funnet en død svane, og var på forsida av Nybrott.
Svanen hadde dødd av oljesøl.
Noe sånt).
Så her er dere vrange og vanskelige, (hos Arkivverket), må jeg si.
Biblioteket i Rollag har også mailet meg, noe fra Rollag bygdebok, om min fars slekt der, (min oldemors onkel/fosterfar fant visst Tråen-skatten, i sin tid).
Så at dere skal være så late, i forhold til disse andre.
Det henger ikke på greip, vil jeg si.
Dere nevner deres lesesal.
Jeg kikket i noen bygdebøker fra Rollag/Numedal, på lesesalen ved Sognsvann, for noen år siden.
Og dere hadde en slags pult der, hvor det satt en fremmedkulturell, (husker jeg), som liksom voktet nordmennene.
Og han var mye mer frampå enn de ‘buruglene’, på Nasjonalbiblioteket, (i lesesalen der).
(Vil jeg si).
Og jeg har prøvd å få statsarkivet til å sende meg informasjon om min fars tidligere geskjeft Neptun Trading/Neptun Vannsenger, (som holdt til, på Billingstadsletta, på 80/90-tallet).
Men det har de ikke villet sende.
Og dro derfor til deres lesesal/bygg på Sognsvann.
Men hvor er firma-arkivet, liksom.
Det klarte ikke han i resepsjonen å svare på.
Så kundeservicen der er ræva må jeg si, (med forbehold om at dere mener en annen lesesal).
Jeg ser på brevet deres at dere holder til på sjølve Ullevål Stadion.
Så jeg skjønner at dere bruker tida deres på å se på fotball-kamper, (og denslags), istedet for å rydde i landssviker-arkivet.
Så her må dere skjerpe dere.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Det at dere skal vente i år og dag, på å gjøre landssviker-arkivet offentlig.
Det vet jeg ikke hva skal tjene til.
Jeg kan nesten ikke gå en meter, uten å bli gått ned, av nazister, (og denslags).
Så jeg skjønner at dere muligens beskytter disse, og tjener disse, (og man kan kanskje mistenke at Norges EØS-medlemskap gjør dette nazi-arkivet følsomt/sensitivt, på grunn av vårt forhold til våre tidligere okkupanter tyskerne, som jo er en dominerende aktør, i EU, i kraft av deres mange millioner innbyggere, som visst gjør, at de har mange stemmer, i EU-parlamentene, osv.).
Nå holdt jeg øye på mobilen, (en ‘kontroll-surfing’, for hver side jeg endret), mens jeg midtstilte nettstedet.
Og da så jeg, at Chrome plutselig begynte å laste ned, et eller annet.
(Det er to ‘nedlastingspiler’, på skjermbildet overfor.
Og den ene er vel fra da jeg lasta ned Opera, for noen dager siden).
Men hva den andre pilen kan ha vært i forbindelse med.
Det er muligens noe med Angelfire eller Chrome, da.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg ble forresten litt rystet, av denne København-turen.
For natt til onsdag, så var jeg på nattklubben.
Og to sikkerhetsvakter overfalt meg.
De mente at jeg hadde filmet folk.
Og det hadde jeg ikke.
Jeg var ute på dekk, på dekk 9, (blir det vel).
Og så gikk jeg inn på ferja, og skulle gå ned til dekk 8.
(Dette var snakk om trappeoppgangen, som var like utafor diskoteket).
Og en vakt skrek til meg på dansk.
Og jeg trodde at han mente, at diskoteket var stengt.
(Noe jeg hadde fått med meg).
Og jeg forklarte at jeg var på vei ned trappa, (og at jeg ikke skulle inn på diskoteket).
Men nei, jeg fikk ikke lov til å gå ned trappa.
Den danske vakten, (en kar i 30-åra med tre dagers-skjegg).
Han sa at de hadde fått en klage på meg, for jeg hadde filmet folk.
Og jeg forklarte at jeg bare hadde filmet et skip på dekk, (det kan muligens ha vært Pearl Seaways, det var ihvertfall en ferje som kjørte motsatt vei).
(Jeg hadde tatt noen mobilbilder, (blant annet inne på diskoteket).
Men temaet var video-filming.
Og vakten snakket både på innpust og utpust, liksom.
Og hadde en tone, som en gal demon, (og den andre vakten stod like ved, og fulgte med på hvert ord som ble sagt).
Så jeg bare svarte så godt jeg kunne, (til denne ‘nazisten’).
For å si det sånn).
Og da skulle vakten se på alle videoene mine, osv.
(På mobilen).
Og jeg fant bare en video fra 2018, (i farta), av russen, (som bråkte), utafor Scandic-hotellet på St. Olavs Plass, (hvor jeg bodde, på den tida).
Og det dukka også opp mange andre filer, som jeg hadde på mobilen.
(Blant annet backup av webdesign, osv.
For å si det sånn).
Og han med tredagers-skjegget kjefta.
Og sa at det ikke var lov å filme folk.
(Det er jo et veldig interessant tema.
I vår tid, så har jo alle smart-telefoner.
Så å si noe sånt kategorisk.
Det må man vel si at er idiotisk.
(Å pirke på/terrorisere en enkelt person, når gud og hvermann filmer hverandre hele tida.
Det blir litt rart.
Må man vel si).
Og klokka 2-3 om natta, er kanskje ikke det beste tidspunktet, å ta en sånn diskusjon.
Det er vel heller noe som det passer bedre å ha om på debatt-program på TV, osv.
Må man vel si).
Og vakten avsluttet med å si, at hvis han så meg igjen, så skulle han….
(Han sa ‘A’ men ikke ‘B’).
Så vakten truet meg.
Så på tilbakereisen så turte jeg ikke gå ut på dekk engang.
(Selv om jeg var rimelig blakk.
For jeg hadde jo også kjøpt et nytt nettsted/shell, (og ny olabukse), osv.
Noen dager før jeg dro på cruise.
(For å si det sånn).
Så jeg hadde egentlig ikke noen penger til å bruke opp, (på tilbakeveien), uansett.
(Jeg var innom Aldi og Netto i København.
Så jeg hadde med meg et par bæreposer med mat, osv.
Så det var ikke sånn at jeg sulta.
Men jeg hadde ikke så mye penger å bruke til fornøyelser, (på tilbaketuren), da.
For å så det sånn.
For jeg hadde også en Flickr-regning som venta på meg, når jeg kom hjem.
Og jeg får bare drøye 2.000 i måneden fra Nav, og drøye 3.000 i måneden fra Husbanken.
(Sånn at det blir tilsammen ‘livsopphold-støtte’.
Som det kalles.
Det man tidligere kalte: ‘Å gå på sosialen’).
Så jeg er ikke akkurat millionær.
For å si det sånn).
Jeg tenkte at jeg blogger om dette, når jeg kommer hjem.
Noe sånt).
Og vakten ville ha lugarnummeret mitt.
Så jeg måtte vise han boarding card-et, (som jeg hadde i lommeboka).
Og vakten nektet å si navnet sitt, da jeg spurte han om det.
Så dette var muligens noe gateteater.
Og at mafiaen, (eller ‘the usual suspects’, som jeg har skrevet om et par ganger tidligere på bloggen), hadde falske vakter ombord på ferja.
For denne vakten spilte muligens min stesøster Christell.
(Har jeg seinere tenkt).
For hu har noen ganger en lignende hatsk/nedlatende ‘demon-tone’, (og er også feig), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Ettersom jeg har drevet en del med webdesign i det siste.
Så er jeg litt på etterskudd, med skildringene.
Men jeg har tre ‘Mer fra Norge’, som jeg ikke har fått skrevet om, (fra tidligere denne måneden).
Og så skal jeg skrive mer om denne ferjeturen, i en ‘Mer fra Skandinavia’-bloggpost, (etter det igjen), hadde jeg tenkt.
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det var også en slags dansk sigøyner/tater, (i 50/60-åra), med svart hår og måne.
Som stod på dekk 8, og tisket, (på dansk), med de nevnte sikkerhetsvaktene.
(Mens de stod noen trappetrinn nedenfor, og sjikanerte meg.
For å si det sånn).
Og han sigøyneren/tateren ville ha det til, at jeg sjekket opp han med tre dagers-skjegg, (mens jeg ble forhørt), osv.
(Sånn som jeg forstod det).
Så det var som at alle verdens demoner hadde stått opp fra havet og invadert ferja, (eller noe lignende).
(Må man vel si).
Og han sigøyneren minna kanskje litt, om onkel Martin.
(Selv om onkel Martin har norsk som førstespråk, (og ikke dansk).
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Grunnen til at jeg gikk ut på dekk, (etter å ha vært på diskoteket), det var, at noen spanjoler/italienere.
(To par i 20-årene vel).
De lekte seg i trappene, (på vei ned fra ‘diskotek-dekket’).
Så de oppførte seg ikke ordentlig/konformt da, (for å si det sånn).
(De dreiv med ordensforstyrrelser.
Må man vel si.
Og Italia var jo også ‘Corona-virus-land’, (noe Norge ikke var), natt til onsdag.
For å si det sånn).
Så jeg tok et bilde av de, (etter å ha gått opp igjen fra trappa), og gikk heller ut på dekk.
(Mens jeg venta på at disse ‘degosene’, (som noen sier), skulle forsvinne, (fra trappeoppgangen), da.
For å si det sånn).
For når folk er så ville.
(I fylla).
Så kan man lett havne i ‘forviklinger’, (som kan utvikle seg til bråk), med sånne ‘galninger’/fremmedkulturelle.
Er litt min erfaring, fra X antall byturer i Oslo, (på 80/90/00-tallet), osv.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
Enda mer om dette:
PS 8.
Det var også mye rart, inne på diskoteket.
Jeg gikk opp dit cirka klokka ett.
(Jeg tenkte at det var kanskje stille der, den første timen, osv.
De åpna vel klokka 23).
Og jeg bestilte en halvliter, (av ei ung dansk bardame).
Og en kar tappet ølen.
Og den var veldig varm.
Og smakte veldig humle, (heter det vel muligens).
Så det var nok ikke Heineken, (som det stod på kvitteringa).
Vanligvis så har jeg pleid å kjøpe Amstel-øl, i tax free-butikken, på DFDS-ferjene, (som et slags minne, om Ayia Napa-sydenferien min, (som Ving-damen prakket på meg, over ‘rest-tur-telefonen’, til Magne Winnem), i 1998).
Men de siste to-tre gangene, så har ikke DFDS-tax free-butikkene, (på Pearl Seaways og Crown Seaways), hatt vanlig Amstel.
Men de har istedet hatt et slag ‘vellagret’ Amstel-øl, (som jeg aldri har smakt før, (og som muligens ikke fantes, (på Kypros), i 1998)).
(De har kanskje bestilt feil.
Eller om de tuller).
Og den ølen heller de visst over i ‘tappe-systemet’, inne på diskoteket, (uten å kjøle den ned), kan det muligens virke som.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her er mer om dette:
PS 10.
Enda mer om dette:
PS 11.
Etterhvert så bestilte jeg en halvliter til.
Og da fikk jeg en flaske istedet.
(Av en eller annen grunn).
Og den flasken kostet 65 danske kroner.
(Istedet for 50 danske kroner.
Som er prisen for halvlitere der).
Så den flasken kostet 20 norske mer, enn den vanlige halvliteren som jeg bestilte.
(Så bardamen kvemet muligens.
Ellers så var det kanskje sånn, at ølkranen var i ustand.
Og at de hadde solgt meg noe slags bunnfall/berme, da jeg var der, tidligere på kvelden.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Her er mer om dette:
PS 13.
Mens jeg satt der, og koste meg, med ølen.
(Det var ingen ungkarskvinner der, så langt øye kunne se.
Kun gjenger, i ymse størrelser.
Så det var ikke noe aktuelt å mingle der, (det var dessuten for trangt).
De hadde heller ikke ‘cheek to cheek-danser’, (den siste halvtimen, som på norske diskoteker, på 80/90-tallet).
Og i andre etasje, (hvor man nok kan mingle og sjekke, (som på 80/90-tallet)).
Der var det stengt.
For å si det sånn).
Så var det sånn, etter at baren stengte.
At en neger, (i 20/30-åra), gikk bort til baren.
(Etter at baren var stengt.
Et gitter var senket, over brorparten av bardisken).
Og negeren ble muligens nektet servering.
(Noe sånt).
Og så fløy han bort til bordet mitt, og begynte å sjikanere meg.
(Bardamen hadde kanskje gjort han opprørt.
Hva vet jeg).
Og han skulle absolutt hilse på meg.
(Formelt.
Han ville trykke hånden min.
Som de sier).
Han snakket dansk.
Og sa et par ganger at han ønsket meg en fortsatt hyggelig kveld, (eller noe i den duren).
Men jeg hadde jo ingen interesse, av denne negermannen, (for å si det sånn).
Så jeg ble sjikanert, (må jeg si).
Men jeg syntes som ung, at det var barnslig, å lære seg karate.
For jeg tenkte at ‘den voksne verden’, var en sivilisert verden.
Så jeg lurer på hva jeg skal gjøre, med sånne rabagaster, på diskoteker.
(Som trakasserer meg).
For sånn er det også ofte, på Kiel-ferja.
At noen kommer bort til bordet mitt, og begynner å kveme.
Og forrige gang, (var det vel), som jeg dro med DFDS Crown Seaways, (til København).
Så var det han ‘Matland/OBS Triaden-Frank-kopien’, som jeg blogga om.
Som var som en slags taklende rugby-spiller ovenfor meg, (både i diskoteket, og mens jeg gikk til lugaren).
(For å si det sånn).
Jahn Teigen måtte jo tilslutt bo i Skåne.
(På grunn av at han var kjendis).
Så det er kanskje typisk norsk, (det vil si jantelov-mentalitet), å plage folk, som er litt mer kjente, enn dem selv.
Og andre kjendiser, er kanskje søkkrike.
(Så de kan dra på steder, hvor det koster mye penger, å komme inn.
Hvor ‘dritt-folka’ ikke har råd til å gå).
Men jeg eier ikke nåla i veggen.
Så jeg må finne meg i, å bli plaga, av all verdens berme, da.
(Kan det virke som).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Her er mer om dette:
PS 15.
Det at den første ølen, (fra PS 8, PS 9 og PS 10), på diskoteket, var varm.
Det kan kanskje ha vært på grunn av, at de hadde pissa oppi ølen der, (tenker jeg nå).
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Dette skipet var det eneste jeg filmet denne kvelden, (men det var forresten en som stod og vifta, med et svært nettbrett, på/ved dansegulvet, sånn som jeg husker det):
PS 17.
Jeg hadde forresten en slags ‘bryllupsreise-lugar’, på denne cruise-turen.
Den lugaren var på tilbud, til drøye 400 kroner.
(Så det var nesten en tusenlapp billigere enn å dra med Kiel-ferja.
For å si det sånn).
Men en lugar-type, med fire køyesenger, var enda billigere.
En sånn lugar hadde jeg sist, på Pearl Seaways.
Men noen hackere har endret på DFDS sitt nettsted.
Så det står nå: ‘stol’, istedet for: ‘TV’, på lugaren sin beskrivelse.
(Noe sånt).
Så hva det skal bety.
Da blir det litt rart/ekkelt/lugubert å bestille den lugar-typen, (synes jeg).
(Selv om den lugar-typen var billigere.
Men ‘bryllupsreise-lugaren’ har også kjøleskap/minibar, (og en liten flaske ‘tysk champagne’), i tillegg til TV.
Noe den med fire køyesenger mangler, (den har hverken minibar eller ‘tysk champagne’).
En gang, etter at jeg hadde jobbet en ledervakt, på Rimi Bjørndal, på den tida jeg jobba som låseansvarlig der.
(Noe jeg jo jobbet som, fra sommeren 2002 til desember 2003).
Så gikk jeg til bussholdeplassen, (på Bjørndal), sammen med muligens Songül.
(Ihvertfall så var det noen utenlandske kolleger, som jeg gikk sammen med, da).
Og da, så var det noe helt rart, som foregikk.
Mellom Slimeveien og Rimi Bjørndal, (litt lenger ned i Slimeveien, (altså i retning Geviret), enn der bussholdeplassen ved Rimi Bjørndal/Granberg Senter ligger).
Så lå det en svær gjeng med nazister.
Og de lå helt stille, med slagvåpen som balltre osv., i en skråning, som lå mellom Slimeveien og parkeringsplassen/lagerrampa til Rimi Bjørndal.
(Noe sånt).
Det var sånn at vi kunne se disse nazistene, (som en utlending, som bodde på Bjørndal vel, sa til oss Rimi Bjørndal-folka at var nazister vel), på kanskje 20-30 meters avstand, mens vi gikk til bussholdeplassen, da.
(Noe sånt).
Jeg regna med at disse nazistene, (som muligens var fra Bøler, men det tørr jeg ikke å si helt sikkert), var på Bjørndal, for å slåss med utlendinger.
Så jeg spurte noen utlendinger, om jeg skulle ringe til politiet, da.
Men fikk jeg ikke noe klart svar.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og de nazistene, de lå bare helt stille, (på en surrealistisk måte, må man vel si), mens vi Rimi Bjørndal-folka venta på bussen, da.
Så dette var jo som noe av det rareste jeg har opplevd noen gang, (må jeg vel nesten si).
Eller, den sommeren, som min tremenning Øystein Andersen og jeg, dro på språkreise, til Brighton.
(Altså sommeren 1988).
Så opplevde jeg faktisk noe lignende.
For der var det også sånn, at en gjeng med unge menn, med balltre osv., lå stille, like ved Churchill Square, en hel kveld.
(Av en eller annen grunn).
Så hva poenget med å ligge sånn helt stille, med balltre osv., skulle være.
Det veit jeg ikke.
Men det er mulig at det er noen andre som vet det.
(Det er mulig).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn.
At like etter at jeg begynte å jobbe, på Rimi Bjørndal igjen.
(Sommeren/høsten 2002).
Så hadde jeg ikke blitt helt varm i trøya enda der, da.
Og da jeg skulle hente inn handlevognene, som stod utafor butikken.
(Ved stengetid, en dag).
Så hadde en norsk kunde, i 20-30-åra vel, bundet fast en hund, like ved der handlevognene stod.
(Mens han var inne og handlet i butikken, da).
Og det var også tre-fire aggressive innvandrergutter, i tenårene der, (husker jeg).
Og de begynte å tulle med hunden, til han norske kunden, da.
Og da han norske kunden kom ut fra butikken, og så det, at de utlendingene, dreiv og liksom ‘kødda’, med den hunden.
Så skreik han nordmannen, til de innvandrerguttene, da.
Og de begynte da å banke opp han nordmannen.
Og han nordmannen måtte liksom løpe bortover, i Granbergstubben, da.
Med de her aggressive innvandrerguttene, i hælene.
For han nordmannen klarte ikke å forsvare seg, mot så mange aggressive innvandrergutter, da.
Og det er mulig at han ikke fikk med seg hunden sin.
Da han løp unna de her innvandrerguttene.
(Det husker jeg ikke helt sikkert nå.
Men det var vel antagelig sånn, at han ikke fikk med seg hunden.
Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Og hva som skjedde videre, det veit jeg ikke.
Men det var ikke så mye jeg kunne gjøre, med alle de her innvandrerguttene.
Han nordmannen, (med hunden), han var kraftigere enn meg, (mener jeg å huske).
Og han klarte ikke å forsvare seg, mot den her innvandrergjengen, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og jeg husker at jeg lurte litt på det, om det hadde blitt tøffere å jobbe, på Rimi Bjørndal.
På de årene som hadde gått, fra jeg sluttet der, (for å begynne som butikksjef, på Rimi Nylænde), i 1998.
For i mellomtiden, så hadde det jo vært 11. september, osv.
Og mens jeg jobbet der, (som låseansvarlig), så var det jo krigen i Irak, osv.
Og han ‘kunde-Muhammed’, han hadde jo blitt skutt, (husker jeg at han sa ihvertfall), i 2002 eller 2003.
Så det hadde nok blitt litt tøffere forhold, på Bjørndal der.
Og jeg hadde jo vært ganske lenge sykmeldt.
Ikke så lenge før det her.
Siden jeg hadde vært overarbeidet, og hatt problemer med sjefene oppover i systemet, i Rimi.
Så Rimi Bjørndal, det var kanskje ikke den riktige butikken for meg, å begynne jobbe i, når jeg ikke var helt på topp.
For det var jo litt tøft for meg, å slutte, som butikksjef.
Siden det var vanskelig å forklare hvorfor jeg gjorde dette, (for å begynne å studere igjen), med få ord, da.
For det var jo et slags fall i status for meg, må man vel si.
Å slutte som butikksjef og istedet begynne å studere.
Så det var kanskje ikke den smarteste butikken, for meg, å begynne å jobbe i.
(På Rimi Bjørndal).
Siden miljøet der var ganske tøft, da.
Og jeg liksom hadde møtt veggen, like før det her.
Så jeg var ikke helt sikker på hva jeg skulle gjøre, med de her aggressive innvandrerguttene, som banka opp han kraftige nordmannen, (som hadde den hunden).
Jeg fant ut at jeg burde prøve å ligge litt lavt, siden jeg var nyansatt der, (som låseansvarlig), liksom.
Så jeg ringte ikke politiet engang, da den her episoden hendte, (husker jeg).
For jeg var liksom ikke helt ‘varm i trøya’, på Rimi Bjørndal ennå, da den her episoden hendte, da.
Så jeg fikk liksom ikke gjort noe, for å gå mellom de her aggressive folka, da.
For han nordmannen, han hadde jo et rimelig ‘macho’ image da, (må man vel si).
Med nesten army klær vel, og en schafer som bjeffa.
Og han nordmannen skreik jo liksom, istedet for å prate.
Så han var liksom ikke helt ‘main-stream’ han heller, (må jeg si).
Og han forsvant jo i retning av rekkehus-blokkene, i Granbergstubben, (på Bjørndal).
Så mange andre folk, må nok ha lagt merke til den her episoden, (vil jeg nok tippe på).
Men det som er dumt, det er at det tar ti minutter cirka, å kjøre, fra Manglerud politistasjon, til Bjørndal.
Så det er nesten ikke noe vits i å ringe politiet, (sånn som jeg huska det, fra da jeg jobba, som assistent, på Rimi Bjørndal).
For det tok ‘alltid’ lang tid, før politiet dukka opp der, hvis man ringte dem om noe bråk i butikken, (eller lignende), da.
(Sånn som jeg huska det, ihvertfall).
Så å ringe politiet, på grunn av bråk.
På Rimi Bjørndal.
Det var noe jeg bare droppa etterhvert, (må jeg innrømme).
Siden at politiet ‘alltid’ brukte så lang tid, da.
Og ‘aldri’ var framme, før lenge etter at ‘bråket’ var ferdig, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
