johncons

Stikkord: Nederland

  • Mer om slektsforskning

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Cort Adeler
    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 30. januar 2025 kl. 18:25
    Til: info@adelerjewelers.com
    Kopi: brevikhistorielag@gmail.com, Rune Engen-Glug <rune@bamblebruk.com>, "Nils G. Bartholdy" <ngb@ra.sa.dk>, post <post@finkn.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, postmottak@sivilombudet.no, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, report@phishing.gov.uk, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, 200018144 <epost@nito.no>, post@unio.no, post@hk.no, Post <post@forbrukerradet.no>, "inger.lise.blyverket" <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>, lisa.eian@elden.no, Postmottak <postmottak@forbrukertilsynet.no>, postmottak@dfd.dep.no, mail@retshjaelpen.dk
    Hi,

    I have genealogy as a hobby.

    And I pressed the 'Adeler'-tag on Facebook, and found you.

    My grandmother Ingeborg Ribsskog born Heegaard (from Denmark) had an aunt named Magna 'Meme' Adeler born Nyholm.

    (She was the daughter of Danish Defence Chief Anders Gjedde Nyholm and Mary Eva Carla Nyholm born Fog).

    And she was married to Holger baron Adeler.

    And he was the last descendant in Denmark, after Cort Adeler.

    It says on a Norwegian website: 'Cort Sivertsen Adeler tippoldesønn, oberstløytnant Johannes Emil Adeler (1777–1842) til Høgholm ble ved resolusjon 11. februar 1823 og patent 1. november 1826 opptatt i friherrelig stand med navnet de Adeler. Etterslekt lever i Argentina.[16]'.

    https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Adeler_(slekt)

    So you (descendants after Johannes Emil Adeler) have moved to Argentina (from Denmark) and then to the USA?

    Then you are descendants after Cort Adeler (who was a very famous sea hero, who fought for Venice, Malta and Holland etc).

    Is that right?

    Magna and Holger Adeler didn't have any offspring, so my grandmother inherited them (or at least she (and her brothers) inherited Magna Adeler, and the Ravn-familiy (Palle Ravn and Bodil Holte born Ravn) inherited Holger Adeler).

    Did you know my grandmother (Ingeborg Ribsskog born Heegaard) or her aunt (Magna Adeler born Nyholm).

    Thanks in advance for any reply!

    Best regards,

    Erik Ribsskog

    PS.

    I've seen a book in a Danish library ('Den sorte diamant') written by Olga Adeler.

    That's one of your ancestors (in Argentina) I guess.

    I didn't get any inheritance after my grandmother (my mothers mother) Ingeborg.

    I lived in the UK when she died (in 2009).

    And my relatives (on my mothers side) robbed me of my inheritance (I have to say).

    (My mother Karen (who was divorced) died in 1999.

    And her father Johannes died in 1985).

    So it could be that it was something that they were trying to hide.

    Thanks in advance for any reply!

    345593063_802324464235380_40707478330595078_n.jpg
    17K

    PS.

    Her er vedlegget:

    PS 2.

    Disse har jeg blogget om tidligere:

    https://johncons-blogg.net/2015/05/man-ma-vel-si-det-at-disse-adeler-som/

    PS 3.

    Disse har visst slutta å bruke de Adeler.

    De bruker visst bare Adeler nå.

    Så kanskje jeg kan søke om å hete Erik Løvenbalk Ribsskog de Adeler.

    (Hvis ikke disse vil hete de Adeler lenger.

    For å si det sånn).

    Jeg søkte jo (for cirka femten år siden) om å få etternavnet Ribsskog-Adeler.

    Men den søknaden fikk jeg ikke noe svar på.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

  • Mer om Henri Maatje, som i likhet med meg, har funnet ut en måte å lage kryssord på, med PC. (Fra Fredriksstad Blad 13. november 2006)

    henri maatje

    https://www.nb.no/items/54c8afe6d94f970d447838a109cf0d0a?page=37&searchText=”henri%20Maatje”~5

    PS.

    Det kan virke som at Maatje er mest interessert i, å selge kryssord-programmet sitt, i Nederland og Tyskland.

    Så det kan godt være, at det er muligheter, også for mitt kryssord-program.

    (Kanskje mitt kryssord-program er bedre/mer effektivt.

    Hvem vet).

    Men jeg blir nektet tilgang, til dette kryssord-programmet, av City Self Storage.

    Det lå jo og støvet ned liksom, i mange år, (fra studieåret 1991/92, da jeg lagde det på NHI).

    (Det var forresten sånn, at selv om programmet var min ide.

    Så måtte jeg da (ifølge fagplanen, for kandidat-prosjekt-faget) ha en formell oppdragsgiver.

    Og det måtte da bli fag-ansvarlig, som var NHI-rektor Ole Øren.

    Men hverken han eller jeg hadde hørt om Maatje sitt program, (vi hadde et møte, om dette prosjektet, høsten 1991).

    For å si det sånn).

    Men nå som jeg har denne bloggen.

    Så kunne jeg jo ha vist fram det kryssord-programmet mitt, for hele verden.

    (For å si det sånn).

    Men dette blir jeg nektet å gjøre.

    (Siden at City Self Storage har nektet meg tilgang, til min lagerbod.

    Siden jeg flytta tilbake til Norge, (fra England), i 2014).

    Det var også sånn, at NHI, (muligens foreleser Geir, eller en som var litt større/eldre), manet oss, (må jeg si), til å ikke ta backup.

    For man måtte levere 2-3 kopier.

    Og en kopi skulle NHI ha utstilt liksom, i et slags bibliotek, (et lignende ‘avsluttende oppgave-bibliotek’, som jeg husker, at University of Sunderland hadde, (i Vardy Building), da jeg studerte der, i 2004/05).

    Men NHI har blitt solgt mange ganger.

    De ble til Den Polytekniske Høyskole som ble til NITH.

    Og NITH-kontordame Anne Sophie Abildgaard, nektet å finne fram dette programmet for meg, i 2014.

    Og seinere har NITH blitt solgt til Vesterdals.

    Og Vesterdals har blitt solgt, til Høyskolen Kristiania.

    Så jeg får ikke tak i dette programmet nå.

    Selv om det nok er sånn, at det antagelig finnes muligheter, til å tjene penger, på dette programmet.

    (For eksempel så jeg kan lage kryssord hjemme, og selge til aviser/ukeblad.

    Eller at jeg selger programmet til aviser/ukeblader/forlag, (som Maatje).

    Eller at man bruker algoritmen, (som jeg lagde i 1991/92), i en app, som er sånn, at folk kan lage kryssord selv hjemme.

    Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg fikk dårlig karakter, på kryssord-programmet.

    Men det kan ha vært på grunn, av at jeg skulka en del møter, med Ole Øren.

    Jeg var mest opptatt av, å få programmet, til å virke.

    Og Øren, (som vel var en helt ny rektor, som jeg ikke hadde prata med før), hadde driti seg ut noe jævlig, (som folk sier), under den formelle åpninga, av NHI Helsfyr, (da han knota fælt, med en gadget, som var til en slags ny-moderne ‘overhead’, for å si det sånn).

    Og jeg fikk egentlig 3.7 i karakter, (sånn som jeg husker det).

    Men da klagde jeg.

    Men jeg ble forhindret i å møte, på klage-møtet, (høsten 1992), ettersom at jeg da avtjente førstegangstjenesten i infanteriet.

    Og vi var den uka statister i filmen Secondløitnanten, (i Kvikne, i Østerdalen).

    Og så var vi stand-in for Garden.

    Vi var avgitt noen reserve-offiserer i Kongsberg-traktene, som da skulle øve, på å lede en tropp/avdeling.

    Og da vi skulle hjem derfra, så spurte jeg troppsjef Frøshaug, om vi kunne stoppe på veien, (tilbake til Terningmoen).

    For det hadde vært et slektstreff, på Grunerløkka, (tante Ellen som var bosatt i Sveits, dukket opp i Oslo, med sin unge datter Rahel, og min yngre søster Pia manet meg, til å dukke opp, på en fest, (pluss sosialt samvær i forkant), hos en av Ellen sin bekjente, muligens en Diderik Beichmann), helgepermen før.

    Så jeg hadde ikke fått ringt NHI, og forklart om, at jeg ikke rakk klage-møtet.

    (Jeg fikk heller ikke ordna med, (det er mulig at jeg ikke visste hvem man skulle snakke med), å søke om fri, fra Forsvaret.

    Dette var under rekrutt-tida, (og jeg var vel da på det kaotiske reservelaget, (etter at en FRPU-politiker ved navn Paulsen, hadde søkt på min stilling, på lag 2)).

    Noe sånt).

    Men Frøshaug nektet å stoppe på en bensinstasjon, (på veien), sånn at jeg kunne ringe NHI.

    Og da satt visst NHI karakteren ned til 4.0, (har jeg seinere sett, på karakterutskrifter derfra).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    dårlig karakter

    https://johncons.angelfire.com/vitnemaal.html

    PS 4.

    Som man kan se, i avis-artikkelen overfor.

    Så hadde Henri Maatje, en bekjent, (eller noe lignende), som fortalte han, at: ‘Nå har du skutt gullfuglen’.

    Og i min bekjentskapskrets, så må man vel si, at dette var Magne Winnem sin jobb, å si, (noe lignende av).

    Men Magne Winnem sa ikke noe sånt.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men på den tida, så var Magne Winnem mest opptatt av, å ha noen slags hvetebrødsdager, på forskudd, med sin forlovede Elin fra Skarnes.

    (Noe sånt).

    Så Magne Winnem fikk muligens ikke med seg det, at jeg hadde funnet opp et data-program, som de nesten kunne ha skrevet om i avisa.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg husker at jeg forklarte, om dette mer eller mindre geniale kryssord-programmet, til Glenn og Øystein, (to ‘Beavis og Butthead-aktige’ kamerater, (må man vel si), som jeg hadde, på den tida).

    Men de sa heller ikke: ‘Nå har du skutt gullfuglen’.

    Men de begynte å syte og klage.

    Fordi at jeg hadde kalt en av fil-typene, som jeg brukte, for: ‘.sys’.

    Og det skulle man egentlig ikke gjøre, (for Microsoft/MS-DOS/Windows bruker også det fil-navnet).

    Men jeg hadde hatt et friår, hvor jeg jobbet mye, på Matland/OBS Triaden, osv.

    Så jeg var kanskje litt ør, (og kjente ingen), når jeg begynte igjen, på NHI.

    (Dette programmet var ganske heavy greier, og det var ikke åpenbart at jeg skulle få det til å virke.

    Så derfor var jeg kanskje litt fordypet i det programmet.

    Og dette var snakk om variabel-programmering, som jeg drev mye med, på 80-tallet.

    Og da hadde jeg Vic 20, Sharp og Commodore 128.

    Dette var før PC ble vanlig å ha hjemme.

    For å si det sånn).

    Men Øystein klarte da, (når han skulle liksom fikse Glenn sin PC, etter at jeg hadde surra litt, med de nevnte sys-filene), å slette Glenn sin config.sys-fil permanent.

    (Istedet for å bruke kommandoen: ‘Undelete’, som vi hadde lært på datalinja og NHI.

    Men Øystein var manisk da, (og fikk et slags anfall), hjemme hos Glenn.

    Så jeg fikk ikke forklart om det med: ‘Undelete’.

    Før Øystein tok kommandoen, og begynte å gjøre noe tull, (på Glenn sin PC), for å si det sånn.

    Og Glenn hadde også gått på datalinja, visstnok.

    Så han burde vel også ha lært om: ‘Undelete’-kommandoen, for å si det sånn.

    Men Øystein som hadde gått allmenn-fag, (uten å få artium vel), begynte å være sjefete, da.

    Og så gikk alt til helvete.

    Eller, egentlig så var det vel ikke en så stor sak.

    En config.sys-fil kunne man jo få tak i her og der.

    (Noe jeg også nevnte da).

    Men Øystein var da en ‘drama-queen’, på toppen av at han hadde et slags manisk anfall.

    Og begynte da å dramatisere/skrike, rundt det med den nevnte config.sys-fila, (og bebreidet meg, fordi at den fila ble sletta, selv om det var han som ble sjefete, og som gjorde at filen ble borte for godt, når det bare var å skrive: ‘Undelete’ egentlig).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det var også sånn.

    At selv om jeg hadde funnet opp et mer eller mindre genialt kryssord-program.

    Så måtte jeg likevel avtjente førstegangstjenesten i infanteriet.

    Og da jeg var ferdig der, så var jeg den eneste gjenværende beboeren, i et Ungbo-bofellesskap.

    (For de andre hadde falt for aldersgrensen.

    For å si det sånn).

    Og da skaffa jeg rom der, for min lillesøster Pia og for nettopp Glenn (Hesler).

    Ved å prate med Ungbo-dama (fra Oslo kommune).

    Og etter at vi tre (pluss Hildegunn og Rune vel) hadde bodd i lag der, i et år, eller noe.

    Så kom Glenn med en utgave av VG.

    (Selv om han vel ikke pleide å lese aviser.

    Men det er mulig at avisa var fra mora hans, (for NHI sine datasaler var stengt i påsken, så derfor lånte jeg Glenn sin PC litt mer, i den ferien).

    Og da chatta jeg vel såvidt med hans mor.

    Sånn som jeg husker det).

    Og så la han denne avisa foran meg på bordet, i Ungbo-stua.

    Dette var da en gammel utgave av VG.

    (Det er mulig at dette var i 1994.
    Og at VG-avisa var fra 1993.

    Noe sånt).

    Og der stod det om Henri Maatje, da.

    Som hadde fått ideen til kryssord-programmet sitt, på do.

    (Noe sånt).

    Men Glenn bare la avisa der.

    Og sa: ‘Se her’.

    Og så gikk han vel.

    Så hva han, (med sin ‘Beavis og Butthead-tankegang’, eller hva man skal si), mente om/med dette.

    Det kan man kanskje lure på.

    (For å si det sånn).

    For han sa ikke noe mer om dette.

    Og jeg jobba jo på Rimi, på den tida.

    (Siden at jeg ikke kjente noen, som sa: ‘Nå har du skutt gullfuglen’.

    For å si det sånn).

    Så det er mulig at Glenn da mente, mente å liksom forkaste, mitt kryssord-program.

    Hm.

    Nå kan det kanskje virke som, (fra avis-artikkelen øverst i bloggposten).

    At Maatje sitt kryssord-program er på nederlandsk.

    Og når det gjelder andre oppfinnelser, som video-spilleren.

    Så hadde jo den forskjellige utgaver, som Beta, VHS og Video 2000, osv.

    Og det var vel sånn at flere fant opp telefonen, flyet og bilen omtrent samtidig.

    (Noe sånt).

    Så det å bare liksom forkaste mitt kryssord-program, (på ‘Beavis og Butthead-vis’), på den tida.

    Det var kanskje litt forhastet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Glenn sin PC hadde jo MS-DOS, i 1991.

    Men det Øystein gjorde.

    For å forklare det, med våre dagers Windows.

    Det var at han tømte ‘Papirkurv’.

    Istedet for å velge: ‘Angre sletting’.

    (For å si det sånn).

    Og dette gjorde han på manisk vis.

    Mens han skreik og bar seg.

    (Han brukte skriking som en slags herske-teknikk.

    På ‘brat-vis’.

    Må man vel si.

    Og det er mulig at han kødda.

    Han gliste vel, mens han dreiv på med dette.

    Sånn som jeg husker det).

    Og ba meg om flytta meg, fra stolen foran PC-en, (til Glenn), osv.

    (Eller om han bare tok fra meg tastaturet).

    Og etterpå, så ga han meg skylda.

    (På ‘drama-queen’ vis.

    Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det er også noe som heter Norton Utilities, (som Kjetil Holshagen hadde, på C64, på 80-tallet).

    Og sånne program kan man bruke, (også på PC), for å finne en permanent slettet fil.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil.

    Dette har ikke vært noe gjentagende problem.

    For å si det sånn).

    Og man kunne også skrive en ny config.sys-fil.

    På den tida, så var de fleste config.sys-filer ganske like.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil, (dette er jo mange år siden nå).

    Og jeg hadde vel også lært, hvordan de config.sys-filene skulle være, på NHI.

    Sånn som jeg husker det).

    Så det burde ha funka, å kopiere en config.sys-fil, fra en annen/lignende PC, (og så eventuelt flikka litt på den fila).

    (For eksempel fra PC-ene på NHI sin datasal.

    For å si det sånn).

    Men det ville de visst ikke.

    Glenn og Øystein, (eller om man skal si Beavis og Butthead), ble sutrete/hatske.
    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Jeg hadde ikke PC hjemme, mens jeg gikk på NHI, (og datalinja).

    (PC-er var ganske dyrt på den tida.

    Og NHI hadde dårlig studie-finansiering.

    Noe jeg har blogget om tidligere.

    Og jeg hadde vel egentlig tenkt til å gå markedsførings-linja, (som mine klassekamerater, det andre året, på handel og kontor), og så muligens BI, (i Sandvika).

    Men så fikk Kristin Sola meg, (mer eller mindre), til å søke meg, til datalinja i Drammen, (på en slags samarbeids-avtale, mellom Buskerud og Vestfold).

    For å si det sånn.

    Så jeg hadde kun en elektronisk skrivemaskin, av merket Casio.

    På den tida).

    Ellers så hadde jeg kanskje huska det, at man helst ikke skulle bruke .sys-filer, (når man lager sine egne data-programmer).

    (Også etter det friåret.
    Hvor jeg jobba på Det Norske Hageselskap og Matland/OBS Triaden.

    For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    En sånn skrivemaskin kjøpte jeg meg, (på Lauritzen Bokhandel i Drammen), før jeg begynte på handel og kontor, (høsten 1986), og den skrivemaskinen ligger vel nå, sammen med blant annet det nevnte kryssord-programmet, i min lagerbod hos City Self Storage, (som jeg har blitt nektet adgang til, siden 2014, da jeg flytta tilbake fra England):

    self storage

    Når man gikk på handel og kontor, (på 80-tallet).

    Så måtte man ha skrivemaskin.

    C128 eller PC (med printer) ble ikke nevnt, som noe alternativ.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så jeg brukte to-tre tusen (av stipendet) på en sånn skrivemaskin, da.

    (For å si det sånn).

    Og det var kanskje lettere med margene, osv.

    Hvis man hadde skrivemaskin.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Er det nederlenderne som tuller?

    Jeg har nå blogget, i mange år, og lurt på, hvem det er, som tuller.

    (Sånn at jeg ikke får rettighetene mine, osv.).

    Og jeg har lurt på, hva forskjellen er, mellom nordmenn og svensker.

    Nordmenn og dansker.

    Nordmenn og finner.

    Nordmenn og russere.

    Nordmenn og amerikanere.

    Nordmenn og briter.

    Og Nordmenn og tyskere, (ikke minst).

    Men nå må jeg nesten også, (siden at det har gått så mange år, og tullet fortsatt ikke har sluttet liksom), også lure litt, på nederlenderne, (synes jeg).

    For onkel Runar bor i Son.

    Og Son er visst en nederlandsk by, (har jeg lest).

    Og onkel Martin er nabo, med Mille-Marie Treschow, (i Kvelde/Farrisdalen).

    Og Treschow er visst fra nederland, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    son hollendertid

    https://no.wikipedia.org/wiki/Son

    PS 2.

    Treschow er visst en dansk adelsslekt, (og ikke nederlandsk):

    treschow dansk adelsslekt

    https://no.wikipedia.org/wiki/Treschow

    PS 3.

    Her er mer om Son:

    mer om son holland

    https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Son

  • Min Bok 7 – Kapittel 10: Amsterdam

    Jeg var litt lei av, å dra på to kofferter.

    (Noe jeg hadde hatt, i London, i et par uker, vel).

    Så jeg prøvde først, å ‘glemme igjen’, en koffert, på Hotel Saint Simeon, (husker jeg).

    Men det funka ikke.

    For hotell-eieren, (må det vel ha vært, nemlig en kar, fra Asia, eller noe sånt, litt oppi åra).

    Han kom da etter meg, (før jeg rakk å kjøre avgårde, i drosjen).

    Med den kofferten, som jeg hadde lagt igjen der da, (husker jeg).

    (Og han hotell-eieren.

    Han skrev også en tilgodelapp for meg.

    Siden at jeg hadde betalt, for fler dager, enn jeg ble boende der, da).

    Men da jeg skulle hente koffertene mine, fra rullebåndet, i Amsterdam.

    Så rev jeg bare av navne-lappen, på den ene kofferten, (en grå lær-koffert, som jeg hadde funnet, på Ungbo, (på Ellingsrudåsen), etter en eller annen tidligere beboer der, (fra 80-tallet kanskje), da jeg bodde alene der, (må man vel si), like før jeg flytta, til St. Hanshaugen, (og Rimi-leilighet), i januar, i 1996).

    Og så lot jeg bare den grå lær-kofferten, ligge igjen, på rullebåndet, (sånn at den nok fortsatte, å gå rundt og rundt, på det båndet, en stund), da.

    (Noe sånt).

    For jeg var så lei av, å ha to kofferter, å dra på, da.

    Det var veldig tungt og kronglete.

    Og jeg var litt i sjokk da, må man vel si.

    For jeg hadde vel tenkt noe sånt, som at London var en så stor by.

    At der, så kunne man gjøre, hva man ville nesten, uten at noen brydde seg, liksom.

    (Og liksom gjemme seg litt, i mengden).

    Så at jeg måtte, (mer eller mindre), flykte derfra.

    Det hadde jeg aldri forestilt meg, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde aldri vært, i Nederland, før.

    Men jeg husker det, at noe av det første jeg så der.

    Det var ei pen og ung nederlandsk dame, som gikk forbi meg, sammen med faren sin, (må det vel ha vært).

    Og hu glante fælt på meg, (mens hu gikk forbi meg), av en eller annen grunn, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På flyplassen, så var det en slags turist-informasjon.

    Og derfra, så gikk det an, å bestille hotellrom, (husker jeg).

    Og de booket meg inn, på et moderne hotell, som lå like ved Rembrandtplein, (som betyr Rembrandts torg), husker jeg.

    (Og så tok jeg vel en taxi, fra flyplassen, og ned til det hotellet, (i Amsterdam sentrum), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg sjekket inn, på hotellet.

    Så syntes jeg, at det var sånn, at de hotell-folka, (en mann i 30/40-åra, blant annet , vel), sa noe, om Red Light-district, (eller noe sånt).

    Og da tenkte jeg det, at disse hotellfolka, kanskje forventet det, at jeg skulle dra, til Red Light-district.

    (Og at det var det, som var vanlig, å gjøre, i Amsterdam, liksom).

    Så da tok jeg en taxi dit, den første kvelden, i Amsterdam da, (var det vel).

    (For jeg ville liksom ikke skille meg ut, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg kom fram, til Red Light-district.

    Så var det sånn.

    At mange av de horene, som holdt til der, (i noen slags ‘butikk-vinduer’).

    De var jo kjempepene, (for å si det sånn).

    Og jeg hadde jo lommaboka, full av kontanter.

    (Jeg hadde vel veksla, en del pund, til euro, på flyplassen.

    Noe sånt).

    Så jeg hoppa jo inn, i en av de første ‘bodene’, som jeg så, (i Red Light-district der), da.

    For der, så var det nemlig, ei ganske strøken blondinne, i 20-åra som holdt til, (husker jeg).

    Og hu sa det, at det kosta 50 euro, (eller no sånt), å ha sex, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg hadde jo lommeboka full av penger.

    Og hadde bodd sammen med masse studentdamer, (i Sunderland), uten å få mer, enn et kyss, (av hu lyshåra, tyske studentdama, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 6), som var på festen, til Rosario og Federica, i den samme studentleiligheten, som jeg bodde i), liksom.

    Og jeg hadde også bodd på herberge, i London, i en uke cirka, (var det vel), og blitt kjent med masse pene damer der, (fra land som Italia, USA og Irland, osv), uten å liksom, få meg, noe ‘kjøtt rundt p*kken’ da, (som de sier).

    Så jeg bladde jo bare opp 50 euro, (for å si det sånn).

    Og så begynte hu lyshåra hora, og suge meg da, (i den senga som hu hadde, på ‘hore-rommet’ sitt), var det vel.

    Og så spurte plutselig hu hora meg, om jeg hadde noen spesielle ønsker, (husker jeg).

    For det kunne jeg få innvilget, hvis jeg betalte 50 euro til, (eller noe sånt), da.

    Men jeg kom ikke på noe spesielt, å spørre om, (husker jeg).

    Så da sa hu hora det, at da kunne jeg få mer av alt, liksom.

    (Noe sånt).

    Og det syntes jeg, at hørte greit ut, (husker jeg).

    (For hu hora, var jo rimelig pen og sånn da, (husker jeg).

    For å si det sånn).

    Så da betalte jeg bare dobbelt så mye, (husker jeg), for jeg hadde mye penger igjen, av studielånet, som nesten brant litt, i lommeboka og, (kan man vel nesten si).

    Men da fikk jeg vel også, en god del, ganske hot sex, (mener jeg å huske).

    For det var vel sånn, at hu blondinna, først sugde meg.

    (I senga si).

    Og etter det, så var det vel sånn, at jeg havna oppå hu blondinna, (og pulte henne liksom), i den samme senga, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter, at jeg var ferdig, med å ha sex, med hu blonde hora, i 20-åra.

    Så var det sånn, at jeg fortsatte, å kikke meg litt rundt, i Red Light-district der, da.

    (For jeg hadde ikke vært der før).

    Og plutselig, så så jeg det, at det var ei veldig vakker og ung blondinne, som stod, i en annen ‘bod’ der.

    (En del meter unna, hu første blondinna).

    Og da ble det til, at jeg også hoppa inn, i ‘soverommet’, til hu andre blondinna der, (som var en del yngre og mer vever liksom), husker jeg.

    Dette var ei berte, som digga techno, (som hu hørte på, på full guffe), husker jeg.

    Og hu jenta, var vel, i slutten av tenårene.

    (Eller om hu var, i begynnelsen, av 20-årene).

    Og hu så ut, som om hu var 17-18, kanskje.

    Og hu hadde en veldig forseggjort, (og stor), drage-tatovering, over den slanke rumpa si, (altså over en stor del av ryggen da), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker det, at jeg var litt flau, over å kjøpe horer der.

    Så jeg husker, at jeg sa det, (når de horene spurte meg), at jeg var svensk.

    Og at kameratene mine, også var, i området utafor der, (i Red Light-district), da.

    (For hvordan skulle jeg forklare det, at jeg hadde havna, i Amsterdam, (og Red Light-district), liksom).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker det, at hu ‘techno-hora’, hadde masse speil, i ‘soverommet’ sitt.

    Og jeg husker det, at jeg kunne se det, (i et av disse speilene, som var rundt senga).

    At p*kken min lå, inne i kjeften til hu hora.

    (Innenfor tennene, vel).

    Og jeg husker det, at jeg så, (i det nevnte speilet), at hu hora, sleika på p*kkhue mitt, mens p*kken min, lå sånn, (inne i kjeften hennes), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at hu unge hora, også spurte meg, (som hu første hora).

    Om jeg hadde noen spesielle ønsker, som jeg kunne få oppfylt, for 50 euro til.

    Og jeg tenkte det, at hu hora, så jo så sexy ut.

    Så jeg tenkte, at det kunne vært morsomt, å sett litt mer på henne.

    Men det sa jeg ikke.

    Men jeg sa istedet det.

    At jeg kanskje jeg kunne ta henne bakfra litt.

    Så kunne jeg, fått beundret, den kule drage-tatoveringen hennes, (litt mer), liksom.

    Og da fikk jeg jo også, en bra utsikt, til f*tta hennes, (for å si det sånn).

    (Mens jeg liksom, skulle stappe inn p*kken, da).

    Og jeg husker enda det, at hu unge hora, hadde helt stive f*ttelepper.

    (Som stod noen få centimeter ut, fra f*tta, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu unge hora, skjønte kanskje ikke det, at jeg nettopp hadde pult, ei litt eldre blondinne.

    (Og da hadde det vel gått for meg, i en kondom, som første hora, hadde satt på, p*kken min).

    Så jeg kom ikke, av å ta, hu unge blondinna bakfra, da.

    Men hu unge hora, sa etterhvert det.

    At hvis jeg betalte henne fem euro til, så kunne hu betjene meg litt mer, liksom.

    Og fem euro, det var jo ikke så mye liksom, (tenkte jeg).

    Sa jeg sa ja, til dette tilbudet, da.

    Og da, så ba hu unge hora meg, om å legge meg, på ryggen, i senga hennes.

    Mens hu selv, stod på alle fire, over meg.

    (I en slags 69-posisjon, liksom).

    Og da, så fikk jeg virkelig en god utsikt, til f’tta, (og r*mpehullet), hennes, (husker jeg).

    Og så begynte hu unge hora, å r*nke meg.

    Mens hu sa det, at jeg skulle ta på henne osv., (husker jeg).

    Men jeg tok henne ikke, på f*tta, (husker jeg).

    (Selv om f*tta hennes, så ganske pen ut, må man vel si).

    Men jeg tok bare, på rumpeballene hennes litt da, (når hu maste), for å si det sånn.

    (For jeg tenkte det.

    At dette er jo ei hore.

    Og hvem vil ta på f*tta, til ei hore, (som så mange har pult), liksom.

    Noe sånt).

    Men synet av f*tta henne osv., så nærme trynet mitt, fikk meg til å bli ganske opphisset, (siden at hu unge blondinna, så rimelig perfekt ut), da.

    Så det var nok, å studere rumpa og f*tta til hu hora litt, (etter at hu, hadde bedt meg, om å ta på henne), så gikk det for nesten for meg, (husker jeg).

    Og ikke så lenge etter det, så gikk det for meg, av at hu hora, dreiv og runka meg, (i senga hennes), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så tok jeg en taxi, tilbake igjen, til ved hotellet.

    Men da jeg gikk ut, av Red Light-district.

    Så hadde jeg gått ut feil vel, tror jeg, (der hvor transene stod).

    Og da var det sånn, at en neger, (var det vel), begynte å liksom prate til meg, da.

    Men etter å ha pult, to fine blondinner.

    Så var det jeg ønsket liksom, å prate, med han negeren.

    (Jeg var litt slapp, og ville ha meg noen halvlitere osv., husker jeg.

    Etter denne ganske hete sex-en, (må man vel kalle det), da).

    Men jeg fikk såvidt hevet meg inn, i en drosje.

    Før han ‘Red Light District-negeren’, kom fram til meg, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg ba han drosjesjåføren, om å kjøre meg, til en pub, (i nærheten av hotellet eller Rembrandtplein, må det vel ha vært).

    (Noe sånt).

    For jeg hadde lyst, til å ta meg, et par halvlitere, da.

    Og drosjen stoppa, utafor en pub.

    Og jeg betalte, og gikk ut, av drosjen.

    Men jeg syntes, at jeg så det, at det var et sånt ‘regnbue-flagg’, utafor den puben.

    Så jeg regna med, at dette kanskje, var et homsested.

    Så derfor, så ble jeg rimelig sur, på drosjesjåføren, (som allerede hadde kjørt avgårde), husker jeg.

    Han drosjesjåføren, trodde kanskje det, at jeg var homo.

    Fordi at jeg hadde gått ut, fra ‘feil ende’, av Red Light-district.

    (Nemlig der hvor transene stod).

    Hva vet jeg.

    Så sånn var kanskje det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg gikk istedet, bort til Rembrantsplein, (som lå ikke så langt unna, der hvor drosjesjåføren, hadde sluppet meg av).

    Og så, fant jeg etterhvert, en rimelig fasjonabel nattklubb, (på Rembrantsplein der), husker jeg.

    Og dette utestedet, hadde de en veldig nøye sikkerhetssjekk, (husker jeg).

    Jeg husker det, at en kvinnelig sikkerhetsvakt, tok på meg, over hele kroppen, (bortsett fra på p*kken), da jeg skulle inn der.

    (Noe sånt).

    Og på dette utestedet, så kjøpte jeg, en del halvlitere, vel.

    Og jeg kom også i prat, med noen damer der, (hvis ikke det var, en av de neste dagene, som jeg bodde, på det hotellet, i Amsterdam sentrum).

    Og jeg fortalte vel det, (i fylla), at jeg var forfulgt, av den albanske mafiaen.

    (Noe sånt).

    Som jeg ihvertfall trodde, at det var, på den tida.

    (Etter at jeg hadde overhørt det, på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

    Og da, så ble de damene, litt mindre pratsomme, vel.

    (Noe sånt).

    Og så dro jeg tilbake, til hotellet, da det begynte å nærme seg stengetid, for det diskoteket, (eller noe i den duren), vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tiden etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.