johncons

Stikkord: Nelufer (fra University of Sunderland)

  • Min Bok 6 – Kapittel 78: Fler erindringer fra Sunderland VIII

    Jeg husker at jeg gikk rundt på the Bridges-senteret, (i Sundeland), mot slutten av oppholdet mitt der, (var det vel).

    Og jeg hørte en bra sang, (på høytaleranlegget), av enten Keane eller Coldplay, (husker jeg).

    Jeg skal se om jeg klarer å finne ut hvilken sang det var igjen.

    Vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    Det var vel muligens ‘Bedshaped’, med Keane, tror jeg, (etter å ha søkt litt, på Google, Wikipedia og YouTube nå).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, på begynnelsen av oppholdet mitt, på the Forge.

    Så var det sånn, at da jeg skulle steike en pizza, (eller om det var noen kylling-nuggets).

    (Noe sånt).

    Så begynte plutselig aluminiumsfolien, (som jeg hadde lagt oppå en rist, inne i komfyren), å brenne.

    (Etter at jeg hadde skrudd på steikovnen, da).

    Men det var ikke sånn, at Nelufer, (som også var inne på kjøkkenet, da dette hendte), liksom fikk sjokk.

    Hu var veldig rolig og fattet, (sånn som jeg husker det).

    Og hvordan kunne dette mystiske hende?

    Dette må da ha vært en slags ‘practical joke’, (eller noe lignende)?

    For aluminiumsfolie, som man kjøper, i dagligvarebutikken.

    Den er vel ment å tåle det, å være inne i en steikovn, uten å begynne å brenne, liksom.

    Så her var det muligens noe tull, (fra mine ‘flat-mates’), mistenker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hvis man går rundt, i Sunderland, så er det ikke så mange store byggverk, (som katedraler og lignende), å kikke på.

    (Som det for eksempel er, i nabobyen Newcastle, som har en god del gamle og fine bygninger da, (må man vel si).

    Inkludert blant annet en katedral, (og to universiteter), da).

    Så man skulle vel kanskje tro det, at Newcastle liksom er ‘storebroren’, til Sunderland, da.

    Men jeg lærte en ting, (om dette), mens jeg bodde, i Sunderland.

    (Jeg husker om det var noen på universitetet, som fortalte dette.

    Eller om jeg leste det, i en lokalavis.

    Noe sånt).

    Og det var, at de faktisk har fler innbyggere, i Sunderland, enn i Newcastle.

    Så det er ikke sånn, at Sunderland er lillebroren, til Newcastle, på alle ‘områder’, liksom.

    Sunderland er faktisk den største byen, (ihvertfall hvis man ser på innbyggertall), mener jeg å huske, fra den tida som jeg bodde, på the Forge.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på the Forge.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 66: Og enda mer fra 2005

    Like etter at Iwo og Dörte, hadde flytta tilbake, til Tyskland, (i midten av januar, var det vel).

    Så dukka hu tyske ‘science-dama’, (som hadde flytta fra leiligheten, sammen med Nelufer, to-tre måneder tidligere), opp i lounge-en, (husker jeg).


    ‘Science-dama’ prata mest med Rosario, (var det vel).

    (Mens hu var veldig blid, og gliste ganske mye, (der hu stod da), mener jeg å huske).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.


    Brusk hadde jo liksom kjefta på meg, siden at ‘science-dama’ og Nelufer, hadde flytta, fra ‘min’ leilighet, (noen måneder tidligere).

    Og Brusk hadde spurt meg, om hva grunnen var, til denne flyttinga, da.


    Så derfor, så spurte jeg hu ‘science-dama’, om hvorfor hu og Nelufer hadde flytta.

    (Siden hu hadde dukket opp, i leiligheten igjen, mener jeg.

    Så var det vel greit, at jeg spurte henne, om det her, tenkte jeg.

    Noe sånt).

    Og ‘science-dama’, hu svarte bare det, at dette var noe internt, som hadde å gjøre, med: ‘Us Germans’, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var ikke så glad, i å være i leiligheten, under besøket, til faren til Federica, (husker jeg).

    (Siden han var nesten litt ‘brautende’, vel.

    Noe sånt).

    Så en dag, mens han var på besøk, hos Federica.

    Så dro jeg til Murray Library, (husker jeg).

    Dette var det av universitetets biblioteker, som lå nærmest the Forge, (nemlig ved the City Campus, heter det vel), husker jeg.

    Og dette biblioteket var åpent 24 timer, i døgnet, vel.

    (Unntatt i juleferien, når ‘alt’ liksom var stengt, må man vel si.

    Inkludert the Sports Centre.

    Noe som jeg syntes at var kjedelig.

    Siden jeg liksom var en slags ‘treningsnarkoman’, (den tiden jeg bodde i Sunderland), da).

    Og så satt jeg på det biblioteket, i en del timer, (istedet for å sitte foran PC-en, på rommet mitt), da.

    Og jeg mener også at jeg overhørte det, at noen student-damer, prata norsk, ikke så langt unna der jeg satt, denne dagen, (inne på Murray Library).

    Men disse norske damene, de satt et stykke unna meg, da.

    Så det ble ikke til at jeg sa hei til de, (eller noe lignende).

    Men jeg husker det, at det var noen norske studentdamer der, (den dagen), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg dro også på et par dagsturer, (eller hva man skal kalle det), med Metro-en, til Newcastle, i januar, (husker jeg).

    (Mest fordi at jeg følte for å komme meg bort litt, vel.

    Noe sånt).

    Og en av disse dagsturene, var vel under faren til Federica sitt besøk, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Og fra den siste av disse to dagsturene.

    Så husker jeg det, at jeg sjekka saldoen, på kontoen min, (hos Barclays), i en minibank, i Newcastle sentrum.

    Og da var det sånn, at studielånet mitt, endelig hadde kommet inn, på kontoen min, da.

    (Dette må vel ha vært i midten/slutten av januar.

    Altså mer enn fire måneder etter at jeg dukka opp, i Nordøst-England.

    Noe jeg jo gjorde, i midten av september, året før.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Og saldoen på kontoen min, den var cirka 13-14.000 pund da, (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Så det var jo kjempe-artig, (husker jeg).

    At jeg plutselig hadde fått inn så masse penger, på kontoen.

    Etter at jeg kun hadde hatt de hundre pundene, (som jeg fikk låne av Pia, i begynnelsen av juleferien), i ukene før jeg fikk studielånet, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tidas som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 54: Newcastle

    En av de første lørdagene, som jeg bodde, på the Forge.

    Så bestemte jeg meg for å gå på fylla, i Newcastle, (husker jeg).

    (For Newcastle er jo en kjent ‘party-by’.

    For det hadde jeg lest om, i VG eller Dagbladet, (eller noe sånt), noen år tidligere, (under ‘Min Bok 5-tida’, vel).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var vel også sånn.

    At liksom følte at jeg trengte litt ‘luft’, på the Forge.

    Jeg husker ikke nøyaktig hvordan det var.

    Men det var sånn, at Nelufer, (var det vel), og ei annen student-dame.

    De hadde stått og prata om noe hemmelig liksom, utafor døra, til rommet mitt, da.

    Mens jeg lå på senga, og prøvde å slappe av litt, da.

    Og da sa jeg fra til disse to student-damene, da.

    Om at jeg kunne høre ‘hemmelighetskremmeriet’ deres, gjennom døra mi, da.

    Og jeg var ikke sikker på, om jeg hadde gjort det riktig.

    (Siden det kanskje virka litt rart, at jeg plutselig kom ut, av rommet mitt.

    Og liksom begynte å ‘bable’, om det her, da).

    Så det var litt anspent, i student-leiligheten da, (mener jeg å huske).

    Så jeg hadde lyst til å komme meg litt bort, da.

    Nelufer hadde jo også banka på døra mi, (en annen gang), og sagt at hu ville at jeg skulle være som jeg var før, (eller noe sånt).

    Og det var også veldig rart da, (må jeg si).

    (For jeg skjønte ikke helt hva hu Nelufer mente, da.

    Men hu var jo tyrkisk-tysk, og vi måtte kommunisere på engelsk.

    Som ingen av oss hadde som førstespråk.

    Så kommunikasjonen var nok ikke helt på topp, da.

    Noe sånt).

    Så jeg følte vel for å komme meg bort litt, fra den student-leiligheten, (en kveld), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Å dra til Newcastle, for å feste.

    Det er ganske enkelt, når man bor, på the Forge, da.

    Det var bare å ta Metro-en, fra enten Millfield eller Pallion Metro-stasjon, da.

    Og det kostet kanskje cirka tre pund da, å ta Metro-en, til Newcastle.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I Newcastle, så prøvde jeg å finne noen kule utesteder, (husker jeg).

    Og jeg havnet på mange forskjellige utesteder.

    På et utested, så var det sånn, at det plutselig dukka opp en del unge damer, (i 18-20-årene kanskje), som hadde noe slags strippe-show, (husker jeg).

    (De strippet ned til trusa, tror jeg.

    Noe sånt).

    Og dette var ikke egentlig en strippe-klubb.

    Men det var bare sånn det var, i Newcastle, liksom.

    Nemlig at det var en party-by, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var jo også en del, ute på byen, i Sunderland.

    (Både før og etter denne Newcastle-turen).

    Og på et utested, i Sunderland sentrum.

    Så var det sånn, (husker jeg).

    At bar-damene, de stod bak bar-disken, (og jobba), kun iført en liten bikini, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, på et av utestedene jeg var på, i Newcastle.

    At mens jeg stod og drakk øl, like ved tre unge damer.

    (Mens DJ-en spilte musikk).

    Så begynte plutselig disse tre Newcastle-damene å klå på meg, (husker jeg).

    Siden den sangen som ble spilt, var om noe klåing, (eller noe lignende), da.

    Og da visste jeg ikke helt hva jeg skulle si, (husker jeg).

    Siden jeg var fra Norge, da.

    For jeg husker det, at da jeg var i Ayia Napa, sommeren 1998.

    Så gikk praten med de engelske damene greit.

    Helt til jeg nevnte at jeg var fra Norge, da.

    Da ble de stille, liksom.

    (Av en eller annen grunn).

    Så det endte vel med, at jeg ikke sa noe, til de her ‘gærne’ Newcastle-damene, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, på doen, på det her utestedet.

    At det jobba en neger, inne på do.

    Og det hadde jeg ikke sett før, husker jeg.

    At det jobba en neger, inne på doen liksom, (på et utested), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siden jeg ikke hadde sett en sånn ‘do-neger’ før.

    Så visste jeg ikke hva jeg skulle svare, (husker jeg).

    Da han do-negeren prøvde å få meg til å betale, for en dusj after-shave.

    (Og jeg var vel rimelig full også, tror jeg).

    Så derfor endte det med det.

    At jeg kjøpte en dusj med after-shave, (av han do-negeren), liksom.

    (En after-shave som ikke lukta så utrolig godt, vel.

    Og som også var ganske sterk, vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 46: Enda mer fra the Forge

    Det var også sånn, at Nelufer, var litt spesiell, før hu flytta, til Marr House, (sammen med Katrin, het hu vel).

    Jeg hadde kjøpt en flaske med brown sauce, (som noen folk i England spiser, istedet for ketchup), på Aldi.

    (For den var på tilbud, vel).

    Og den tålte ikke Nelufer, at jeg hadde, inni kjøleskapet, da.

    Men hu satt den, på toppen, av kjøleskapet, da.

    (For hu mente at den sausen ikke behøvde å stå kjølig, da.

    Noe sånt).

    Men jeg har tenkt mer på det seinere.

    Og kjøleskap, de blir vel varme innimellom, på utsiden, (har jeg lest om, ihvertfall).

    Så denne sausen ble da muligens til en bakteriebombe.

    Siden den vel da antagelig ble varmet opp, av kjøleskapet, innimellom.

    (Noe sånt).

    Ihvertfall så fant Nelufer på masse rare regler, (om alt mulig), da.

    Som at brown sauce måtte stå oppå, (og ikke inni), kjøleskapet, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nelufer sa også det til meg, (husker jeg).

    At jeg ikke fikk lov til å kjøpe et spesielt slag appelsin-juice, på Aldi.

    For hu kjøpte det samme merket, da.

    Og da kunne det hende, (mente hu), at vi forvekslet disse juice-kartongene, da.

    Så jeg fikk forbud da, mot å kjøpe et spesielt slag juice-kartonger, (på Aldi).

    Så jeg måtte kjøpe juice på glassflasker, for at ikke hu Nelufer liksom skulle ‘klikke’, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Både Nelufer og Rosario fikk forresten kjærestebesøk, mens de bodde, i leiligheten ‘vår’.

    Nelufer hadde en tysker, (som hadde hvit hudfarge, mener jeg å huske), som kjæreste.

    Og Rosario hadde en irsk kjæreste, som var på besøk, da.

    Og begge disse karene, var på besøk, i leiligheten, i noen få dager, (hver seg), da.

    (Med noen få ukers mellomrom, var det vel kanskje.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Iwo, (som jo studerte politikk), han sa en gang det, (mener jeg å huske), at han ikke ønsket det, at Tyrkia skulle bli med, i EU.

    (I forbindelse med at det foregikk noen forhandlinger, (eller noe lignende), om dette, innen EU da, på den her tida).

    Men Iwo forklarte ikke grunnen, til at han ikke likte tanken på det, at Tyrkia skulle bli med i EU, da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og dette må vel forresten ha vært etter at Nelufer flytta, fra leiligheten.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Siden hu jo var tyrkisk-tysk, da.

    (Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Iwo hatet, (eller mislikte), også Bayern, (eller ‘Bavaria’ som han kalte det), husker jeg.

    For Bayern/Bavaria var en spesielt sær del av Tyskland da, (skjønte jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 45: Mer fra the Forge

    Det var også sånn.

    At når Iwo og Dörte oppholdt seg, i lounge-en.

    Og jeg gikk inn der, for å lage noe mat, (på kjøkkenet som liksom var i samme rom), da.

    At Iwo noen ganger ville si til Dörte, at: ‘Are you frisky?’.

    Noe som visstnok betydde: ‘Er du kåt?’, da.

    (Noe sånt).

    Og da ville Dörte alltid svare ‘yeah’, (eller noe sånt), da.

    Så det å bo sammen med mange tyskere, det kan være litt spesielt, da.

    (For å si det mildt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at Brusk var inne på rommet mitt, (av en eller annen grunn).

    Og da så han noen bøker, som jeg hadde tatt med meg, til Sunderland, (fra Norge).

    (Siden jeg pleide å lese på senga, for å få sove, da).

    Og det var en litt rar bok, om London, av Tor Åge Bringsværd, vel.

    Og også en bok av den franske forfatteren Houellebecq, (husker jeg).

    Jeg hadde lest en bok av Houellebecq før, og det var ganske rå saker, da.

    (Han er en samfunnskritiker, må man vel si).

    Men jeg lot likevel Brusk låne den boka, da.

    (Siden han vel spurte, eller noe sånt.

    Og jeg fikk vel aldri den boka tilbake, tror jeg.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Brusk begynte også å dra meg med, på noen religiøse møter, som han og Nelufer begynte å ha, i ‘vår’ leilighet, (husker jeg).

    Enda jeg jo ikke er religiøs.

    Så hvorfor Brusk absolutt ville ha meg med, på disse møtene, det vet jeg ikke.

    Men han kom på døra mi, (når disse møtene skulle være), da.

    Så det var vanskelig å slippe unna da, (for å si det sånn).

    Så det var ofte kronglete, å bo sammen med så mange utvekslingsstudenter, på the Forge, (vil jeg si).

    Men universitetet nektet meg jo å ha min egen leilighet der.

    (Av en eller annen grunn).

    Selv om jeg husker at de sendte meg en slags brosjyre, (i samme konvolutt, som noen skjemaer osv. vel), om at det fantes sånne leiligheter, da.

    (Sommeren før jeg flyttet, til Sunderland).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var litt rart for meg, å liksom være med på møter om religion, med to musilimer, (nemlig Nelufer og Brusk), da.

    Men det var ikke bare islam som var temaet, på disse møtene, da.

    Og jeg var vel egentlig ikke så veldig glad i islam, (etter 11. september, osv).

    Men jeg turte ikke å være for uhøflig, da.

    Men når Nelufer begynte å si.

    (På et av disse møtene, som vi hadde to eller tre av, vel).

    At nå hadde vi diskutert islam så mye.

    Hva med andre religioner som buddhisme og hinduisme.

    Så svarte jeg det, at dette var veldig fredelige og tolerante religioner, da.

    (Noe sånt,

    Liksom i motsetning til islam, da).

    Og da ble kanskje Nelufer og Brusk litt sure.

    Det er mulig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 28: Fest i vår leilighet

    Etter at jeg hadde bodd, på the Forge, i cirka et par måneder, (kan det vel ha vært).

    Så skjedde det, at Nelufer og hun tyske Computing-dama, (som muligens het Katrin Fischer, men det tørr jeg ikke å si helt sikkert).

    De flytta plutselig, over til det andre boligkomplekset, (nemlig Marr House vel), på the Forge.

    Og da, så ble jeg spurt av Brusk, (fra naboleiligheten), om hvorfor disse to hadde flyttet ut, fra ‘min’ leilighet da, (husker jeg).

    Men da visste jeg ikke hva jeg skulle svare, (husker jeg).

    For jeg tenkte vel ikke på den leiligheten jeg bodde i, som ‘min’ leilighet, akkurat.

    (Selv om jeg jo var den første som flytta inn der, dette studieåret).

    Så jeg hadde liksom ikke spurt og gravd noe særlig, for å finne ut grunnen, til at disse to tyske damene, (må man vel kalle dem), plutselig flytta ut, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at Nelufer og venninna flytta ut.

    Så ble det slutt på leilighetsmøtene, hver søndag, (husker jeg).

    For dette var bare noe Nelufer hadde ønsket å ha da, (fortalte vel Iwo).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg trente vanligvis flere dager i uken, på universitetet sitt Sports Centre, den tida jeg bodde, i Sunderland, (husker jeg).

    (For jeg hadde fortsatt problemer med trynet mitt.

    (Som jeg jo også hadde hatt, i Oslo).

    Så jeg trente mye, for å liksom roe meg ned, sånn at jeg klarte å leve med, den vanskelige situasjonen, som jeg var i, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en fredag eller lørdag, som jeg kom ‘hjem’ til leiligheten, (på the Forge), etter at Nelufer og Katrin, (het hun vel), hadde flytta ut.

    Så skulle jeg steike biff, (som jeg hadde kjøpt, på Aldi), da.

    Siden jeg vel hadde lært et eller annet sted, at biff var mat, som var rik på proteiner.

    Og derfor var bra å spise, i perioder, som man trente mye, da.

    For å bygge opp musklene igjen, (sånn at man orket å trene mer), da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vanligvis, (i Sunderland), så trente jeg vel, på lørdager.

    Men denne helgen, så trente jeg på fredagen, (tror jeg).

    (Noe sånt).

    Siden at det skulle være fest i leiligheten, på lørdagen, da.

    (Noe sånt).

    Og da jeg skulle steike biff, (husker jeg).

    Så kunne jeg ikke det.

    For Rosario hadde noe slags suppe, (eller noe lignende), stående og putre, på mer eller mindre alle kokeplatene, (oppå komfyren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg gikk inn på rommet mitt.

    (For å surfe litt på nettet, vel).

    Og så gikk jeg ut igjen, etter en time, (eller noe sånt), da.

    Og fortsatt så sto det masse gryter osv., oppå komfyren, da.

    Og jeg spurte vel så Dörte, (som ‘alltid’ satt i lounge-en liksom), om dette, da.

    Og hu forklarte igjen, at det var maten til Rosario da, (som var inne på rommet sitt).

    Og så fortalte Dörte meg det, at det også var mulig, å steike biff, i steikeovn-delen, av komfyren.

    (Omtrent som hvis man stekte pizza, da).

    Og det hadde jeg aldri tenkt på før, at var mulig, da.

    Men Rosario sin mat, den stod der liksom hele kvelden, da.

    Så jeg lagde tilslutt biffen, på den måten, som hu Dörte hadde foreslått, da.

    Og det gikk fint an å spise den biffen, (selv om jeg ikke hadde stekt den, på vanlig måte, i steikepanne, da).

    (Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var forsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 20: Enda mer fra Sunderland

    Nelufer, (som var tyrkisk-tysk), tok ganske raskt kommandoen, (må man vel si), i student-leiligheten vår, (på the Forge), da.

    Hu ville at vi skulle ha ‘leilighet-møter’, hver søndag, (på et bestemt klokkeslett da), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg klarte å drite meg ut da, (må man vel si), på det første møtet der da, (var det vel).

    For Iwo og Dörte hadde jo blitt et par.

    Så jeg følte meg kanskje litt mislykka, på grunn av det, da.

    (Siden jeg var den eneste ungkaren igjen der, liksom).

    Så av en eller annen grunn, så tok jeg rundt hu Federica, mens vi satt ved spisebordet, i the lounge, like før vi skulle ha det første møtet der da, (må det vel ha vært).

    Så det kan muligens ha vært, at jeg hadde drukket for mye, eller røyket for mye av marijuanaen til Iwo, (eller noe sånt), dagen før.

    (Noe sånt).

    Eller at hu Federica flørta, eventuelt.

    (Hu hadde ihvertfall en trøye, som ikke var lang nok da, (mener jeg å huske).

    Sånn at man kunne se hennes brune midje, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nelufer, (var det vel), hu kom også på den ideen, da.

    (På det første ‘flat-meeting’-et, var det vel).

    At alle, skulle ha sin faste dag, å ta oppvasken, da.

    Og jeg fikk fredag da, (husker jeg).

    Enda jeg allerede hadde begynt å kjøpe engangstallerkener og engangsbestikk, (og engangsglass også vel), på Wilkinson-butikken, i Sunderland sentrum, husker jeg.

    (For jeg var så vant, til å ha oppvaskmaskin, i Oslo, da.

    Mens jeg gikk, på HiO IU.

    Så jeg var litt bortskjemt sånn sett da, må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men likevel, så protesterte jeg ikke.

    Når jeg måtte ta oppvasken, en dag i uka.

    (Selv om jeg ikke ‘lagde’ noe oppvask selv, liksom).

    For som butikksjef.

    (Som jeg jo hadde jobbet som, i årene før det her.

    Må man vel si.

    Selv om jeg også hadde studert litt, de siste to årene.

    Men det å være butikksjef.

    Det blir nesten som en livsstil, da.

    Som henger litt igjen, etter at man slutter, liksom.

    Og selv om jeg sluttet, som butikksjef, i 2002.

    Så jobbet jeg jo som ‘sommer-butikksjef’, både sommeren 2003 og sommeren 2004.

    Så jeg følte meg vel rimelig mye, som en butikksjef, høsten 2004, da jeg flytta, til Sunderland.

    Noe sånt).

    For som butikksjef, så er man vant, til å tenke en god del, på helheten, (for butikken), da.

    Så jeg tenkte vel på helheten, for leiligheten, da.

    Og tok på meg litt ekstra, (nemlig å vaske opp, selv om jeg ikke ‘lagde’ noe oppvask), for helhetens sin skyld da, liksom.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og den første fredagen, som jeg hadde oppvask-dag.

    Så dukket det opp mer og mer oppvask, (husker jeg), mens jeg vasket opp, da.

    (Det var vel Nelufer og hu tyske Computing-dama, som kom med den ‘ekstra’ oppvasken, tror jeg).

    Oppvask som vel enten må ha stått inne på noens rom.

    (Eller inne i nabo-leiligheten, (eller noe sånt), vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på et av de neste ‘flat-meeting’-ene.

    Så protesterte Federica, (husker jeg).

    Og sa det, at hu var i Sunderland, for å tilbringe tid, sammen med vennene sine, osv.

    Så hun ville ikke være bundet, av å ha en fast oppvask-dag, (i uka), da.

    Og da ble det en ny avstemning, (husker jeg).

    Og da vant de som ville at vi skulle slutte, med å ha sånne faste oppvask-dager, da.

    (For da skulle heller hver person vaske opp sin egen oppvask, (etter dette), da).

    Og det passet meg egentlig ganske bra.

    For jeg ‘lagde’ jo liksom aldri noe oppvask.

    (Bortsett fra hvis jeg brukte steikepanna, (og steikespaden), en dag, (for å steike en biff eller noen hamburgere), kanskje).

    Så da ble det mindre husarbeid på meg, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 11: Enda mer fra de første dagene i Sunderland

    En av de første dagene, i Sunderland.

    Så var det noen, (det må vel ha vært en av de tyske damene), som bestemte det.

    At det største badet, var for damene.

    Og gutta, (som kun var Iwo og meg), vi måtte bruke to små rom, som var henholdsvis dusj og toalett, da.

    (Mens damene brukte et ganske stort bad, da.

    Som hadde både dusj, toalett og vask.

    Men hvert rom hadde også sin egen vask.

    Så jeg pusset tenner og barberte meg, inne på mitt eget rom, hver morgen.

    Før jeg gikk ut i felles-arealene, for å ta meg en dusj, da.

    Men da hadde jeg klær på meg.

    Og jeg hadde også med meg nyvaskede klær, i en bærepose, da.

    Og så kledde jeg på meg de rene klærne, før jeg gikk inn, på rommet mitt igjen, (etter å ha dusjet), da.

    Så det var ikke sånn at folk gikk rundt i undertøyet der, liksom.

    Ihvertfall ikke som jeg så).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En av de første dagene i Sunderland.

    Så var det også mer styr, rundt baderommet, (i leiligheten), husker jeg.

    De tyske damene, (var det vel), var ikke helt fornøyde, med dusjhodet, på ‘dame-badet’, da.

    De ville ha et ‘power shower’-dusjhode der, (heter det vel).

    (Av en eller annen grunn).

    Og Nelufer, (var det vel).

    Hu sendte meg, til resepsjonen, for å hente et nytt dusjhode da, (husker jeg).

    (Et dusjhode som ganske raskt ble skrudd på, vel.

    Noe sånt).

    Og da ble damene i leiligheten mer fornøyde da, (mener jeg å huske).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg mener å huske, at det var sånn.

    At Nelufer en gang sa det, at hu liksom måtte ha seg en dusj, hver kveld, før hu la seg, da.

    (Og jeg mener å huske det, at hu pleide å gå rundt i badekåpe, (i gangen der), om kvelden, like før hu la seg, da.

    For å ta seg en dusj, vel).

    Så det er mulig, at damene i leilgheten, brukte det nye, ‘power shower’-dusjhodet, til å liksom ‘runke’ med da, (på en eller annen måte).

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 10: Mer fra de første dagene i Sunderland

    Jeg husker at noen av de i leiligheten, nevnte det for meg.

    At vi utenlandsstudentene, måtte ha, en språktest, da.

    Så en gang, i løpet av den første eller andre uka der.

    Så dro jeg til the City Campus, (og til the Forster Building, var det vel muligens), for å ha en språktest, (husker jeg).

    Og jeg husker at Nelufer, (og cirka 20-30 andre studenter), var på den samme testen, da.

    Vi skulle, (blant annet), høre på et lydbånd, (husker jeg).

    Og jeg husker at Nelufer klagde, siden at en mann og en dame, (som jobbet ved universitetet), dreiv å snakka ganske høyt sammen, mens starten av lydbåndet, ble spilt, da.
    Og jeg var også irritert, over dette.

    Så jeg også klagde, da.

    (Etter at Nelufer først hadde klaget).


    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en uke senere, (eller noe sånt).

    Så dro jeg igjen innom the Forster Building, (het vel det ‘språk-bygget’).

    (Som var på ‘det andre’ campuset liksom, for meg.

    For jeg gikk på St. Peter’s Campus, (som lå ikke så langt unna Stadium of Light).

    På den andre siden av elven Wear, (i Sunderland), da).

    For å sjekke hvilket resultat, som jeg hadde fått, på den språktesten, da.

    Og jeg så da, (på et av de mange arkene, som hang på veggen, i et rom, i andre-tredje etasje der).

    At jeg var en av de ganske få studentene, som hadde fått beste karakter, på den språktesten da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men da  Nelufer spurte meg, (i leiligheten), om hvilken karakter, som jeg hadde fått, på den språktesten.

    Så jugde jeg, (må jeg innrømme).

    For Nelufer hadde oppført seg så rart, mot meg.

    For like før det her, så hadde Nelufer, bare gått inn på rommet mitt.

    Og der sa hu, at jeg måtte være sånn, som jeg var, i begynnelsen osv., (husker jeg).

    Så jeg skjønte det sånn, som at hu syntes det, at jeg oppførte meg spesielt, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så jeg turte ikke å si  det.

    (Til Nelufer).

    At jeg hadde fått beste karakter, (på den språktesten), da.

    For jeg var redd for det, at hu Nelufer da, skulle syntes det, at jeg var enda mer spesiell, da.

    For hu hadde jo klikka helt, (må man vel si), og gått inn på rommet mitt, og klaget på meg, og sånn, da.

    Så jeg jugde, (må jeg innrømme), til hu Nelufer.

    Og sa det, at jeg hadde fått nest beste karakter, (på den språktesten), da.

    For å prøve å roe ned hu Nelufer litt, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Det fakultetet, som jeg studerte ved, i Sunderland.

    Det heter forresten ‘Faculty of Applied Sciences’.

    (Og ikke ‘Faculty of Science’).

    Så jeg nå, på nettsidene, til universitetet.

    (Når jeg prøvde å finne ut, hva det ‘språk-bygget’ het, igjen).

    Så jeg huska litt feil, da.

    Men vi pleide bare å si det, at vi studerte ‘Computing’ osv., på the Forge.

    Vi prata ikke så mye om hvilket fakultet, som vi studerte ved, liksom.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Etter å ha sett litt på Facebook.

    Så lurer jeg på om han spanjolen, i nabo-leiligheten, het Javier.

    Hm.

    (Han kaller seg visst Javier Cm).

    Og Brusk er visst kurder, (så jeg nå).

    Han er visst også mer eller mindre militant.

    Han har mye om kurdiske opprørsstyrker, på sin Facebook-side.

    Og har visst også vært på Rødt sin valgkamp-vake, (så jeg).

    Nicole Erwin, har cirka 1600 venner, på sin Facebook-konto.

    Så det er mulig å finne noen av ‘Sunderland-folka’ der.

    Hu hadde et skjerf over munnen, på Facebook-bildet sitt.

    Og liker flere Al Jazera-kanaler.

    Men i Sunderland, så spurte hu Brusk, Muhammed og meg, (tror jeg at det var).

    Om en av oss kunne ta henne med til kirken.

    (Den første gangen, som jeg så henne, vel).

    Så jeg trodde at hu var kristen.

    Men jeg har jo ingen religion.

    (Som er ganske vanlig, i Norge, vel).

    Så jeg svarte ikke noe, da.

    (Når hu Nicole Erwin spurte om det med kirken).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 6 – Kapittel 5: Mer fra de første dagene i Sunderland

    Den neste som flytta inn, etter Iwo og meg.


    Det lurer jeg på om kan ha vært Federica Mauro, fra Italia.

    Hu flytta inn på rommet ved siden av meg, (husker jeg).

    Og jeg møtte henne mens jeg var på vei inn på rommet mitt, (var det vel), og mens hu var på vei inn på rommet sitt, da.

    (Noe sånt).

    Og hu spurte meg, om jeg kunne forklare henne hvordan gang-telefonen, som hang i gangen, (mellom dørene til rommene våre), virket.
    For hu skulle ringe foreldrene sine, (og si fra om at hu hadde kommet fram, til universitet da), sa hun.

    (Noe sånt).


    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde ikke funnet ut, hvordan den gang-telefonen virket.

    (Jeg fant seinere ut at man måtte kjøpe et kort, som het ‘Dog and Bone’, i noen slags spesielle utsalg, ved universitetet.

    For å ringe, til andre nummer, enn universitets intern-nummer, da).

    Men jeg hadde kjøpt en eller to sånne ‘converter’-e.

    (Jeg husker at jeg var innom en el-butikk i Pallion, en av de første dagene, som jeg bodde, i Sunderland.

    Og der kjøpte jeg en slags ‘bokse-aktig’ skjøteledning, husker jeg.

    (For det var den eneste typen skjøteledning, som de hadde, i den butikken, da.

    Virka det som, for meg, ihvertfall).

    Og det var muligens i den samme butikken, som jeg også kjøpte, den converteren, da.

    Noe sånt).

    Som gjorde at man kunne bruke europeiske støpsel, i England, da.

    Så jeg lot hu Federica, få låne en sånn converter, da.

    (Som jeg ikke husker, om jeg fikk tilbake).

    Sånn at hu kunne lade mobilen sin.

    Og så ringe, til foreldra sine, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    De andre som flyttet inn i leiligheten.

    Det var Dörte Gensow.

    Hu hadde en slags lysfarget, (var det vel), afro-frisyre.

    Og hu var fra det tidligere Øst-Tyskland, (mener jeg at hu fortalte seinere).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også enda ei tysk dame, som flytta inn der, (husker jeg).

    Dette var ei med ganske langt, nesten ustelt hår, (som muligens var rødt), vel.

    Og hu gikk på det samme fakultetet, som meg, husker jeg.

    (Nemlig ‘Faculty of Science’, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også ei tyrkisk dame, som flytta inn der.

    Hu bodde i Tyskland, (husker jeg).

    Og hu het Nelufer, (hvis jeg ikke husker helt feil).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den siste som flytta inn det var Rosario González Oria.

    Hun har jeg som Facebook-venn, (nå i september 2013, som jeg skriver dette).

    Så hu var det ikke så vanskelig å finne etternavnet til.

    Rosario er fra Spania, og har brunt hår, på bildet sitt, på Facebook nå.

    Men jeg mener å huske at hu hadde nesten blondt hår, på den tida som vi studerte sammen, i Sunderland.

    (Så hu så nesten mer nordisk enn spansk ut, (på den tida), da.

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når det gjelder hva de andre studerte.

    Så har jeg nevnt at Iwo studerte politikk, (var det vel).

    Og at hu tyske med rødt hår, studerte ved ‘Faculty of Science’.

    Dörte studerte media, (mener jeg å huske).

    Federica studerte muligens psykologi.

    (Noe sånt).

    Og Rosario studerte vel muligens engelsk, (tror jeg).

    Men hva Nelufer studerte, det husker jeg ikke helt.

    Men det kan vel kanskje ha vært språk.

    Hm.

    Hvem vet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

    Vi får se.