PS.
Neste ‘månedens vare’, på Posegodt.
Det hadde jeg tenkt at skulle være Werthers Original.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og jeg har også tenkt å ta inn Taveners Red & Black Gums igjen, en av de neste månedene, forresten.
Så jeg burde klare å få til månedens vare, i ihvertfall et par måneder fremover.
Så vi får se om jeg også klarer å få til noe lignende, på nyåret.
Vi får se.
http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=773824
PS.
Jeg har et tracking-cookie-program, som heter StatCounter, på bloggen og der kan jeg se, hvilke nettsteder, som sender trafikk, til johncons-blogg:
Da jeg jobba på Rimi Langhus, (sommeren 2004).
Så pleide jeg jo å gå av toget, (fra Vevelstad/Ski), på Skøyen stasjon, en del ganger, (husker jeg).
Og da pleide jeg å gå gjennom Frognerparken.
Og så gjennom Bogstadveien/Hegdehaugsveien.
Og så bort Josefine gate, (blir det vel), til Bislett stadion.
Og den ligger bare et steinkast unna der jeg bodde, i Waldemar Thranes gate.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og noen ganger, da jeg gikk mot Bogstadveien.
Etter å ha gått gjennom Frognerparken.
Og kommet ut av den, ikke så langt unna hovedinngangen til Frognerbadet der.
Så overhørte jeg det.
At en gjeng, (må man vel kalle dem), som var på en restaurant, like nedenfor Colosseum kino der, (blir det vel cirka).
Sa noe sånt.
(Om meg, virka det som for meg).
At jeg bare gikk rundt, (og sånn), da.
Og at det kunne jeg gjøre, da jeg var yngre.
Men ikke nå, som jeg begynte å få litt mindre hår osv., (var det vel).
Hvis jeg hørte det riktig, da.
Det virker jo helt sinnsykt at man ikke kan gå gjennom Frognerparken på vei hjem fra jobb, etter å ha overhørt, at man er forfulgt, av ‘mafian’.
Så det er mulig at jeg kan ha hørt feil.
Hvem vet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kan også ta med om det.
At det var vel mens jeg bodde, på St. Hanshaugen.
(Noe jeg jo gjorde, fram til høsten 2004).
At jeg leste om det, på VGD.
At det fantes et CD/DVD-firma, i England, som delte opp pakkene, som ble sendt til Norge.
Sånn at de gikk under tollgrensen, på 200 kroner.
(Sånn som jeg selv senere har begynt å drive en nettbutikk, som selger Glacier Mints, osv.
Mange år seinere, (nemlig i 2010), her i England).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg bodde på Bergeråsen, (fra 1979 til 1989).
Så pleide jeg noen ganger å lese krim-bøker, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Og et uttrykk jeg leste i en av de bøkene, det var ‘hundevakten’.
Og det var den vakten, som var, rundt klokka 3-4, om natta.
Da de flest ønsket å sove.
Og det var forresten i disse hundevakt-timene, (altså seint på natta).
At jeg traff de to unge damene, i krysset Ullevålsveien/Waldemar Thranes gate, den natten til søndag, (var det vel), som røykeloven begynte.
(Som jeg har skrevet om, i et av de siste kapitlene).
Og det var også i disse hundevakt-timene deromkring.
At jeg et par år tidligere, (var det vel), traff de to unge St. Hanshaugen-damene, som sa at de bodde like ved synagogen, forresten.
(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en annen gang, så traff jeg også to damer, i Ullevålsveien, (husker jeg).
(På vei hjem fra byen, en natt til søndag, da).
Og da ble det til at jeg bar hu ene dama, (på ryggen liksom), et stykke oppover, i Ullevålsveien da, (husker jeg).
(I fylla, da).
Som skikken vel muligens er, i Oslo.
(Jeg mener ihvertfall å ha sett det tidligere, at noen damer blir bært på den måten, på vei hjem fra byen, da).
Men dette må nok ha vært, før jeg slo opp kneskaden min igjen.
(Noe jeg jo gjorde på en trening, med IT-akademiet, våren/sommeren 2002, (var det vel)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg en gang traff to damer, som var fra en Østfold-bygd, (eller noe sånt).
Og som bodde, cirka et kvartal nedenfor krysset Ullevålsveien/Waldemar Thranes gate.
(Cirka rett over gata for en ‘rar’ blokk, som Elin og Magne Winnem en gang sa at de likte.
Da de var på besøk hos meg, i Rimi-leiligheten min.
Et par år før årtusenskiftet, var det vel antagelig).
Jeg møtte vel også de to damene, nede ved Jernbanetorget, en gang.
(Rundt 1997 eller 1998, kan det vel kanskje ha vært).
Og jeg ringte vel også på hos dem en gang, i fylla, men da var de litt avvisende, vel.
(Noe sånt).
Selv om jeg vel fikk prate med hu ene dama, i trappeoppgangen, eller noe sånt.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
En gang i året, cirka.
Jeg prøver liksom å frigjøre meg fra arbeidsledighetstrygden.
(Dessverre.
Eller hva man skal si).
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og da jeg jobbet som leder, i Rimi.
(Fra 1994 til 2004).
Så hendte det ganske ofte.
(En gang i uka, kanskje.
Eller noe lignende).
At andre Rimi-butikker kontaktet oss.
For å kjøpe ditt eller datt, som de var utsolgt for, da.
Og da fikk ikke de kvantumsrabatt.
De måtte betale vanlig kunde-pris.
(Som forbrukerne måtte betale).
Vi fylte ut et sånt internt overføringsskjema.
Og der skrev vi på prisene som kundene måtte betale.
En gang, da jeg kjøpte mel, for Rimi Bjørndal, hos butikksjef Cille, på Rimi Karlsrud.
(Siden butikksjef Kristian Kvehaugen klagde på at vi bare hadde en kilos-pakker med mel.
Etter at jeg hadde bestilt.
Og ikke to-kilos.
Noe min butikksjef, på den forrige butikken jeg jobbet, (Elisabeth Falkenberg på Rimi Lambertseter), ikke var så nøye på.
Hvetemel var hvetemel liksom, mente hu da).
Og da måtte jeg betale stk-pris, for 4 x 2 kilos pakker, med hvetemel.
(På internt overførings-skjema).
Enda kundene da ville fått den pakka billigere, i kassa.
Siden den pakka da ville blitt scannet, som en stor-pakning.
(Og ikke som fire løse to-kilos-pakker).
Så hos Rimi, så fikk stor-kunder, (altså andre Rimi-butikker), ikke kvantumsrabatt.
De fikk heller det motsatte, må jeg vel nesten si.
De fikk ikke kvantumsrabatt, selv om vanlige forbrukere fikk det.
Så stor-kunder fikk pris-påslag i Rimi, (må man vel nesten si).
(Ihvertfall hvis det var snakk om andre Rimi-butikker som handla av butikksjef Cille, på Rimi Karlsrud, rundt 1996 eller 1997, var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når det gjelder Posegodt.
Så er jeg ikke sikker på om de ‘Certificate of Posting’-skjemaene, som hu post-dama, (hu som har vært i Norge på cruise), ba meg om å fylle ut, er riktige.
For det står ‘bulk’, på de.
Og bulk for meg, (i denne sammenhengen), det blir vel mange, like pakker?
Hm.
Men jeg har tenkt det, at jeg kan jo bare lage ‘PayPal-frimerke’.
Men jeg må husker å lage de, etter midnatt, dagen før jeg skal sende pakken.
For da får jeg to sjanser, (mener jeg å huske).
Hvis jeg da kommer for seint, til post-kontoret, på fredag.
(Siden jeg jo driver dette på fritiden).
Så kan jeg dra dit på lørdag istedet, (hvis jeg husker det riktig).
For ‘PayPal-frimerker’ gjelder i to dager, (mener jeg å huske).
Noe sånt.
Og da blir det printet ut Certificate of Posting-skjema, for hver pakke.
(I samme slengen, som PayPal-frimerket, liksom).
Og da bare leverer jeg det skjemaet, (sammen med pakken), på post-kontoret.
Og så stempler de det sertifikatet.
Og så er pakken forsikret, da.
(Hvis jeg har forstått det riktig, ihvertfall).
Kanskje den rutinen hadde funket bra.
Det skal jeg prøve ut, når den neste bestillingen, på Posegodt, dukker opp.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Eller, jeg får høre hva de sier, på postkontoret, i morgen.
Kanskje jeg gjør det riktig nå.
Vi får se.
