Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Klage/Fwd: Er norske forlag blitt for raske på avtrekkeren?
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 16. november 2020 kl. 17:53
Til: juridisk <juridisk@datatilsynet.no>
Kopi: siss.vik@nrk.no, NRK Lisensavdelinga <NRKLisensavdelingen@nrk.no>, NRK <info@nrk.no>, elh@forbrukertilsynet.no, inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no, fmovpost <fmovpost@fylkesmannen.no>, post <post@finkn.no>, “rana.tingrett” <rana.tingrett@domstol.no>, “Söderblom, Marit Annie” <Marit.Annie.Soderblom@domstol.no>, abuse@telia.com, “Post (Medietilsynet)” <post@medietilsynet.no>, “post@sivilombudsmannen.no” <post@sivilombudsmannen.no>
Hei,
dette er trakassering som følge av identitetstyveri, (virker det som).
(Jeg har ikke kontaktet disse).
Vennligst rydd opp!
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Jeg sender fortsatt om identitetstyveri til Datatilsynet, (siden at det ikke
virker helt klart, hvem andre jeg burde sende om dette til, synes
jeg).
———- Forwarded message ———
Fra: Siss Vik <siss.vik@nrk.no>
Date: tor. 22. okt. 2020 kl. 19:12
Subject: Er norske forlag blitt for raske på avtrekkeren?
To: <eribsskog+fleskeberg@gmail.com>
Vises ikke nyhetsbrevet riktig? Åpne i nettleser
NRK Bok Torsdag, 22. oktober 2020
Hei i høstmørket!
Har du sett Thomas Seltzers UXA på NRK TV?
Jeg anbefaler serien varmt. Der møter vi nemlig amerikanere vi sjelden hører fra: En ung gruvearbeider som har mistet jobben, en 61-årig mann fengslet for bruk av metamfetamin, en firebarnsmor som ikke vet hvor pengene til neste husleie skal komme fra.
Hvorfor er denne typen mennesker og historier så fraværende i amerikansk kunst og populærkultur?
Dennis Glenn (61) sitter fengslet i Guthrie, Iowa. Han begynte med metamfetamin for å orke de lange skiftene på slakteriet, og ble narkoman.
FOTO: skjermdump fra “Thomas Seltzers UXA”
I hollywoodfilmer og tv-serier bor hovedpersoner gjerne i fancy leiligheter midt på Manhattan, selv om inntekten deres aldri ville tillatt noe slikt i det virkelige liv.
Merkelig nok er skjønnlitteraturen også preget av middelklassens liv og problemer. Selv om over 40 millioner amerikanere lever under fattigdomsgrensa, kan jeg ikke huske sist jeg leste om noen som bekymrer seg for regninger eller uventede helseutgifter i en ny amerikansk roman.
Finanskriser, arbeidsløshet og massiv dopavhengighet har rammet USA i mange år nå. Men hvem skriver om your tired, your poor, your huddled masses yearning to breathe free i våre dager?
Hvem tar opp arven fra arbeiderklasseforfattere som Upton Sinclair, Tillie Olsen og Jack London?
Hvor blir det av det nye millenniets «Vredens druer»?
Mange av Trumps velgere uttrykker at de føler seg glemt av politikerne i Washington D.C.
Det virker som om de også er glemt av amerikanske forfattere og forlag.
Unntaket er sakprosaen. Da jeg ba folk som Siri Hustvedt, Toril Moi og Sofie Høgestøl anbefale én bok som forklarer noe essensielt om dagens USA, var det flest sakprosabøker blant de 12 tipsene.
Den lista utgjør et godt utgangspunkt for å skaffe seg litt oppdatert innsikt.
Håper du finner noe som vekker nysgjerrigheten din der, og fortsett å sende meg gode tips.
Anmeldt siden sist
«Eg er ein annan. Septologien III-V» av Jon Fosse er en forrykende oppveksthistorie
«Heroin chic» av Maria Kjos Fonn er best når han går tett på
«Snømannens jul» av Sondre Lerche og Victoria Sandøy kollapser logikken når den gjør snømenn til flyktninger
Hvem gir offeret stemme?
Så er Peter Madsen ute i nyhetsbildet igjen.
Jeg husker jeg fniste da jeg først hørte om denne merkelige dansken som tegnet og bygget sine egne raketter og u-båter Men Madsen skulle vise seg å være alt annet enn komisk.
I de dagene kroppsdelene til journalisten Kim Wall ble funnet flytende rundt i Københavns havnebasseng, satt forfatter Sara Stridsberg i Stockholm og skrev på romanen «Kjærlighetens Antarktis».
I den boka gir hun stemme til et offer som er blitt voldtatt, drept og partert, slik også Wall ble. Fra et slags limbo forteller offeret om sitt liv, mens morderen knapt er nevnt.
Sara Stridsberg gir gjerne stemme til de som ellers forblir bifigurer i andre fortellinger.
FOTO: Javier auris/NRK /Aschehoug
Da jeg intervjuet Stridsberg i Oslo, poengterte hun hvor liten del av krimfortellinger som handler om offeret. I en typisk krimfortelling (sann eller fiktiv), vil offeret kun fremstå som et lik i et flyktig øyeblikk på obdusentens stålbenk. Resten av fortellingen handler om etterforskerens forsøk på å komme inn i hodet på den fascinerende, listige morderen.
Stridsbergs roman, og samtalen vår, har endret måten jeg forholder meg til krim på – både i romaner, dokumentarer og nyhetsdekning.
Derfor syns jeg ikke noe om at Madsen igjen får boltre seg i nyhetsbildet, mens Kim Wall forsvinner inn i glemselen.
Går norske forlag for raskt til kontraktbordet?
To nyhetssaker fra litteraturens verden preger nyhetsbildet akkurat nå: Oktober forlags brudd med forfatter Per Marius Weidner-Olsen og forlegger Frode Saugestads illsinte angrep i VG på forfatteren av den nye boken om Ari Behn.
Fellesnevneren for disse ellers helt ulike sakene, er at det har gått svært raskt fra idé til kontraktsinngåelse mellom forlag og forfatter.
Ifølge Per Marius Weidner-Olsen gikk det kun tre timer fra han sendte manus på sin debutbok til han fikk telefon fra Oktober. Fire dager senere satt han på forlaget og skrev under kontrakt, uten særlig diskusjon om bokens følsomme tema, som er seksuelt misbruk.
Når det gjelder Ari-boka, var vi flere i litteraturmiljøet som steilet da nyheten kom i vinter at Vidar Kvalshaug skulle gi ut en slags biografi om Ari Behn – allerede på vårparten.
Cappelen Damms redaktør syntes Vidar Kvalshaugs minneord skilte seg ut i flommen av sorgutbrudd på Facebook andre juledag. Allerede sjette januar var kontrakt undertegnet.
Heldigvis ble bokutgivelsen utsatt til høsten, for som Kvalshaug fortalte til Hans Olav Brenner i et intervju på NRK TV, var mange av kildene til boka fortsatt i sjokk og sorg da han snakket med dem.
Nå viser det seg også at Kvalshaugs vennerelasjon til Ari kanskje var litt oversolgt, i og med at de ikke hadde hatt kontakt på mange år.
Marta Norheim ga «Ari – bohemen og bøkene» god kritikk, men prosessen bak smaker litt av too soon, og forfattervalget virker litt random.
Med stadig flere forlag er konkurransen om de gode bøkene hard, men disse to sakene demonstrerer vel at det kan være lurt å ta en ekstra runde.
En titt fremover
Neste torsdag får vi vite hvem som får Nordisk litteraturpris 2020. De norske nominerte i kategorien voksenbok er Bjørn Esben Almaas’ «Den gode vennen» og Matias Faldbakkens «Vi er fem», som stakk av med seieren i P2-lytternes romanpris.
Spørsmålet er hvordan juryen vil forholde seg til at Yahya Hassan, som er en av Danmarks to nominerte, døde i april i år.
NRK TV
Kunstnerbiografien
Hans Olav Brenner intervjuer Vidar Kvalshaug og Torgrim Eggen om å skrive kunstnerbiografier.
Se intervjuet her
Siss Vik
Kulturjournalist | @sissvik
Fikk du nyhetsbrevet videresendt? Meld deg på her!
NRK logo
Kontakt oss Avmelding Andre nyhetsbrev
Avmelding
Kulturredaktør: Marius Hoel
Nettsjef: Hildegunn Soldal
Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen
Følg oss på sosiale medier
This email was sent to eribsskog+fleskeberg@gmail.com
why did I get this? unsubscribe from this list update subscription preferences
NRK · Bj. Bjørnsonsplass 1 · Oslo · Oslo, 03 0340 · Norway
