Stikkord: Nevlunghavn

Så kontaktet søstera mi Pia meg.

Og sa det, at bestemor Ingeborg ville det, at jeg skulle besøke henne, (i Nevlunghavn), i forbindelse med bursdagen min, (må det vel ha vært).

Så en lørdag, som enten Espen Sigmund Nordnes, Sølvi Berget eller Simen jobbet, som leder.

(Må det vel ha vært).

Så dro jeg ned, til Nevlunghavn, (med toget), da.

Og jeg tok toget, (til Larvik), fra Nasjonalteateret stasjon, husker jeg.

Og i Larvik så tok jeg vel en buss, (som stoppet utafor Grand hotell cirka), videre til Nevlunghavn, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da jeg gikk av bussen, (i Nevlunghavn), så ble jeg litt forundret, (husker jeg).

For jeg hadde bare avtalt, med Pia, (eller om det var med bestemor Ingeborg).

At jeg skulle dukke opp der, denne lørdagen da, (må det vel ha vært).

Og likevel, så stod bestemor Ingeborg, søstera mi Pia og hennes unge mulatt-sønn Daniel, og venta på meg, da jeg gikk av bussen, (cirka nederst i Skoleveien), husker jeg.

For å liksom følge meg, den korte veien, opp til bestemor Ingeborgs eldreleilighet, da.

(Et leilighet, hvor jeg jo hadde vært på besøk, en del ganger tidligere, for å si det sånn.

(Som jeg har skrevet om tidligere i denne boken).

Så det var ikke sånn at jeg ikke kunne veien dit heller, liksom.

Så jeg syntes at det her var litt rart, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var litt kjedelig, hos bestemor Ingeborg, (uten internett osv.), husker jeg.

Og jeg skulle sove på sofaen, i stua, (husker jeg).

Så etter at de andre hadde lagt seg, (må det vel ha vært).

Så gikk jeg ned en tur, til selve havna, i Nevlunghavn, da.

Og så kjøpte jeg meg en halvliter, på en pub, som lå på en brygge vel, forbi gjestgiveriet der, liksom.

(Siden det var en veldig fin sommerkveld, da.

Må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dagen etter, så begynte vel Pia å prate om hvor fæle jøder var, (tror jeg).

Og bestemor Ingeborg kom ut fra kjøkkenet, og var enig i at jøder var fæle, da.

For hun hadde hatt noen venninner, som var jødiske, i København, (var det vel).

Under sin ungdomstid der da, (må det vel ha vært).

Så hun sa noe sånt som at: ‘Erig, du aner igge’.

Og så sa hun noe om hvor fælt det var, å være på besøk, i et hus, hvor det bodde en jødisk familie, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg lurer på om det var under dette besøket mitt, i Nevlunghavn.

At bestemor Ingeborg hadde lagt et dansk leksikon, (eller noe sånt), fram for meg, (på stuegulvet, var det vel).

På en side hvor det stod om en dansk general, fra mellomkrigstiden, vel.

Det må vel ha vært en artikkel, om hennes morfar, Anders Gjedde Nyholm, (mener jeg å huske).

(Noe sånt).

Og jeg leste artikkelen.

Men min mormor forklarte ikke noe om hvorfor hun hadde lagt fram denne boken, for meg, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det kan også ha vært under dette besøket mitt, i Nevlunghavn.

At bestemor Ingeborg klagde til meg, på at Pia hadde fått en neger-sønn.

Bestemor Ingeborg mente at dette var min feil, da.

Men jeg hadde jo ikke kjent Keyton, (fra Somalia), før Pia ble kjent med han.

Jeg hadde jo ikke hatt noe med det, (at Pia ble sammen med Keyton fra Somalia), å gjøre, jeg.

Men dette nektet min mormor å godta, da.

Så hun forstod nok ikke helt, hva som hadde skjedd, inne i Oslo, (tror jeg).

Og bestemor Ingeborg, hun ble kanskje så satt ut, av å prate, om negre.

Så det ble liksom umulig, å prate fornuft med henne da, (må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.