Stikkord: Nevlunghavn
-
Jeg skrev om villkattene i Nevlunghavn, på Dagbladets kommentarsystem
Erik Ribsskog sa, 3 minutter siden:
Det er villkatter i Nevlunghavn
PS.
Her er mer om dette:
Merete Larsen sa, 53 minutter siden:
Hvorfor stenge stranda for alle…
anbefalinger
0
Erik Ribsskog sa, få sekunder siden:
RE: Hvorfor stenge stranda for alle… Valgt innlegg
-
Mind-games i Nevlunghavn
Det jeg tenker på nå.
Det er på 70-tallet, da jeg var sånn 6-7 år kanskje.
Og søstra mi og mora mi og mormora mi og morfaren min.
Dvs. Pia Ribsskog, Karen Ribsskog, Ingeborg Ribsskog og Johannes Ribsskog.
De spilte noe sånn ‘mind-games’ med meg, i Nevlunghavn.
Søstra mi fikk meg til å gni et sånt strå mot leppene, som gjorde vondt.
Når jeg var litt nedfor, pga. press fra noen av de voksne da.
Så var det noe sånn, at mormora mi, skulle se om jeg sladra, tror jeg.
Alle de tre voksne, skulle se om jeg sladra.
Jeg visste det, at hvis jeg sladra, så var det feil og.
Og det var noe utdeling av godteri osv.
De var veldig strenge mot meg da.
Og min morfar rista på huet og de liksom granska meg da.
(Mens de tre voksne satt ved spisebordet utendørs, og mens søstra mi stod på den andre sida av huset, mot vegen ned til havna da).
Så når jeg tenker på det nå.
Så det var det som at alle de fire, gikk sammen, bak ryggen på meg, om noe plott.
Så det er ganske ekkelt å tenke på.
Og det her har jeg også skrevet om på bloggen tidligere.
Hva var det her?
Var det noe Johannes-kult eller Ishtar-kult?
Er de tingene noe av det samme?
Hvem vet.
Vi får se om det kanskje er mulig å finne ut mer om dette.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og etter at jeg ikke sladra.
Så sendte de meg langt vekk.
Opp i den øverste delen av hagen.
(Vekk fra alle de andre fire).
Mens de da sikkert prata om hva de skulle gjøre med meg da.
Siden de kanskje ikke turte å innvie meg i deres kult sine hemmeligheter?
Så måtte jeg bare stå der oppe øverst i hagen da, for meg selv.
Mens jeg så ned på de voksne, som satt i sofagruppen.
Mens jeg ikke kunne høre hva de sa.
Men det var egentlig helt greit.
Å slippe å være i nærheten av de folka.
For de var ganske slemme og slitsomme, må man vel si.
Så jeg måtte liksom stålsette meg, hver gang jeg var på besøk hos min mors foreldre, i Nevlunghavn.
Og det var også sånn med min mor.
Selv om kanskje min mormor var verst og slemmest.
Det er nok ikke umulig.
Så her var det nok noe Ishtar-kult, eller noe, ute å gikk, det er nok ikke umulig.
Så sånn var nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Ex-prinsesse Märtha driver Astarte Education. Men hvem er egentlig Astarte? Astarte er gudinnen Ishtar, fra Babylon
http://www.inanna.virtualave.net/ishtar.html
PS.
De som har fulgt med på bloggen, husker kanskje det, at bestemor Ingeborg, hadde en Ishtar-stjerne, hengende, i vinduet i Nevlunghavn.
Er bestemor Ingeborg og prinsesse Märtha med i en Ishtar-kult?
Anna er visst også et annet navn på Ishtar.
Er det noe i det gamle, norske rimet, som heter:
‘Anne på landet, tissa i spannet’.
Kanskje de gamle norske folka visste råd, og ville advare oss, i vår moderne tid, om denne Anne/Anna/Ishtar/Astarte.
Det kan nok tenkes.
Så ikke stol på noen som heter noe med Anne/Anna, er nok dagens råd.
Er dette rådet riktig?
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Her kan man se mer om min grandonkel, Erik Anker Heegaard, og hans familie
18 Unse Marie Trock-Jansen b: October 19, 1925 in Copenhagen
……………………………………………. +Erik Anker Heegaard b: September 18, 1915 in Frederiksværk m: October 05, 1957 in Kastelkirken, Copenhagen d: March 22, 1993 Father: Hans Louis Anker Heegaard, merchant Mother: Karen Margrethe Nyholm
……………………………………………. 19 Steffen Peter Anker Heegaard b: August 26, 1959 in Copenhagen
………………………………………………. +Susanne Wisbeck Jacobsen m: August 15, 1987 in Holmens Church Copenhagen Father: Willum Jacobsen Mother: Kirsten Jacobsen
……………………………………………. 19 Thomas Anker Heegaard b: November 29, 1961 in Copenhagenhttp://familytreemaker.genealogy.com/users/h/o/y/niels-l-Hoyvald/ODT2-0019.html
PS.
Ovenfor kan vi også se, at min mors fetter Steffen, nok har giftet seg på nytt.
Ovenfor står det at hans kone er Susanne Wisbeck Jacobsen.
Men på TopDanmark sine sider, (hvor min mors fetter jobber som direktør), så står det at hans kone er en dame med et mer tysk-klingende navn vel.
Men men.
Jeg skal finne mer om dette.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Den nye samboeren, til min mors fetter Steffen, het Pia Laub von Gottberg.
Det er kanskje rart, at min mors fetter, får seg en ny kone, som heter det samme som hans kusines datter.
Nemlig ‘Pia’.
Dvs. min søster, også kjent som ‘Pipa’, fra Larvik, (kalt av faren til Frode Kølner).
Men men.
Det er kanskje bare meg som synes det er rart, siden søstra mi heter det.
Det er mulig.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Så man kan se at min mors fetter, Steffen Heegaard.
Han følger ikke den regelen, som jeg prøvde å ha i bakhodet, da jeg jobba som butikkleder, i Rimi, i Norge.
Nemlig, ‘don’t mix business and pleasure’.
(Eller kanskje ‘ikke bland jobb og fritid’, høres bedre ut?).
Det er kanskje litt ‘uproft’?
Men men.
Jeg lurer på hvordan styremøtene i det kjente danske forsikringsselskapet Topdanmark foregår.
‘Hvad sier så Heegaard?’.
‘Nei, igge du, Gottberg, du er igge Heegaard her i Topdanmark, det ved du da godt, her er du fortsatt direktør for industrien, Gottberg, doch’.
Noe sånt tenker jeg.
Sikkert ikke umulig.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
De direktørene der, de kalte min mormor bare ‘Steffen og Thomas’, og viste meg bilder osv., var det vel, en gang på 70-tallet, i skipperhuset, i Nevlunghavn.
Hun hadde bildene på sminkebordet sitt, var det vel, på sitt soverom, hvor hun hadde himmelsengen.
Det var ihvertfall på hennes soverom.
(Som var ganske stort, større enn bestefar Johannes sitt soverom, ihvertfall, selv om han hadde dobbeltseng, og ikke himmelseng, som bestemor Ingeborg).
Hun tok meg med opp der, for å vise meg bildene osv., var det vel.
Jeg var jo bare 5-6 år kanskje, så jeg skjønte ikke så mye.
Men jeg skjønte det var hennes slektninger/nevøer i Danmark da, som het Steffen og Thomas da.
Men jeg hadde aldri møtt disse, (før i 2002).
Men min mormor viste meg på 70-tallet hvem de var da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Det var vel noe bilde av han Steffen når han spilte tennis, eller noe, vel.
(Eller om hun fortalte at han spilte tennis).
Så det er bare ‘Steffen og Thomas’ det.
Selv om Steffen er direktør i et stort forsikringsselskap nå, (Topdanmark), og Thomas er direktør i Disney.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 6.
Unse og Steffen og Thomas, de er etter en som het Jeppe “auf der Bohle”, ser jeg.
Selv om det var nytt for meg.
Jeg vet ikke helt hvem det er.
Men det er det kanskje mulig å finne ut.
Det er mulig.
Vi får se.
Her er mer om dette:
http://familytreemaker.genealogy.com/users/h/o/y/niels-l-Hoyvald/ODT2-0019.html
PS 7.
Ja, de kan spore seg selv tilbake, (i linjen etter han Jeppe “auf der Bohle” da), til år 1350, ihvertfall.
Så da må de vel sies å være fine, vil jeg vel tro.
Her er mer om dette:
http://familytreemaker.genealogy.com/users/h/o/y/niels-l-Hoyvald/ODT2-0001.html
-
Dette var et spesielt TV-program for meg. Dette programmet var vel tatt opp sommeren 1984, i Nevlunghavn
PS.
Dette programmet ble ‘hypet’ av bestemor Ågot, og kanskje også faren min.
Uten at jeg husker det helt nøyaktig.
Det som skjedde, var at bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, var i Syden, vinteren 1985.
Så ville de, at jeg og bestemor Ågot, skulle se på det TV-programmet.
(Fikk jeg vite, på en eller annen måte.
Kanskje gjennom bestemor Ågot).
For bestemor Ingeborg, og bestefar Johannes, de lurte visst på, om de var med på TV.
Skjønte jeg.
Så jeg satt hos bestemor Ågot, og så på dette programmet.
Sammen med bestemor Ågot.
(Jeg pleide å spise middag hos henne ofte, etter skolen, siden jeg bodde aleine).
Det var masse eldre folk, med på TV-programmet.
Men jeg kunne ikke se bestefar Johannes og bestemor Ingeborg.
Det som var nesten litt sjokkerende, for meg, da jeg så dette programmet.
Det var en eldre kar, som sa at den eneste gangen de eldre i Nevlunghavn så hverandre, når de kom så opp i åra, som de var.
Det var i begravelser, sa han.
En kar som kanskje prata litt direkte da.
Og like etter døde bestefar Johannes, i Spania.
Sa Pia og Christell til meg.
Søstra mi og stesøstra mi, (som begge bodde nede hos Haldis).
De tok skolebussen, fra bussholdeplassen, oppe ved Berger skole.
Og jeg tok skolebussen, fra ved gamlehjemmet.
Så de gikk i oppoverbakke, og en omvei, vil jeg si.
Av en grunn ukjent for meg.
Så så jeg de, i Havnehagen, når jeg skulle til skolen vel.
Så gikk jeg ned og sa hei til de.
Så sa søstra mi Pia, at bestefar Johannes er død.
Jeg bodde jo alene i Leirfaret.
Så hadde de ikke giddi å fortalt meg det, kvelden før.
Neida, de sa det når jeg var på vei til skolen.
Så jeg ble jo trist inni meg da.
Selv om jeg ikke likte meg så bra i Larvik, pga. at mora mi var masete og bestemor Ingeborg var masete.
Så merka jeg at jeg ble lei meg, når jeg hørte det, at bestefar Johannes var død.
Så det var ikke noen fin måte å få høre det på, synes jeg, nederst i S-svingen der, fra to 12-13 år gamle jenter.
De gikk kanskje på barneskolen enda de.
Og jeg gikk på ungdomsskolen.
Det var nok sånn det var.
At de gikk i 6. klasse, og jeg gikk i 8. klasse.
Så hadde ikke søstra mi bodd der mer enn et år.
Nede hos Haldis.
Etter at hu rømte fra mora mi i Larvik.
Så jeg syntes vel fortsatt at det var litt gjevt, at søstra mi hadde flytta til Bergeråsen, hu også.
Så jeg gikk vel ned for å si hei til de da.
Før jeg gikk på skolen.
Noe sånt.
Men det var akkurat som at jeg fikk en på trynet, husker jeg.
Før jeg skulle på skolen.
Så det husker jeg enda, hvordan det var.
Det var ikke noe artig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så om det er noe russisk mafia-plott, og at de drepte morfaren min i Spania?
Han var jo gammel idrettsmann.
Hvem vet.
Det var kanskje bestemor Ingeborg som var katolikk.
(Eller mer eller mindre katolikk, basert på sånn jeg synes det virker fra de ‘petitene’, i Aftenposten).
Det var kanskje hun som skrev de petitene da.
Bestemor Ågot var jo også litt russisk forresten.
På den måten, at hun hadde en sånn russisk bestemor-dukke.
Med to mindre dukker inni.
Av tre.
Oppå det samme skapet, som hu hadde bilder av oss barnebarna oppå.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Bayern Munchen – Everton.
Den kampen endte forresten 0-0, såvidt jeg husker.
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Bildene var så dårlige, i returoppgjøret, var det vel.
Men det brydde jeg meg ikke så særlig om, for Everton vant 3-1, var det vel.
Og vant cupvinnercupen, det året, mot Rapid Wien, i finalen.
Kampene mot det tyske laget, var semifinalen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Bestemor Ingeborg var visst også stor fan av Wenche Foss. Det visste jeg ikke
PS.
Det her var vel fra like etter at bestefar Johannes døde.
Han døde vel vinteren 1985.
Jeg får se om jeg klarer å finne det nøyaktig.
Vi får se.
Ja, bestefar Johannes døde vel på begynnelsen av 1985.
Jeg og søstra mi var hos dem i Nevlunghavn, sommeren 1984.
Det var da vi fikk de russiske kameraene, mener jeg.
Og vi var der vel også sommeren 1985.
Altså noen måneder før dette ble skrevet.
Og da var det bare bestemor Ingeborg der.
Det var da hun fortalte om han Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, som var som en far for sine yngre søsken, blant annet min tippoldefar da, han øverstkommandrende generalen.
Og om at min morfars mor, Helga Dørumsgaard, hadde skrevet noe av det som var publisert under navnet til broren, Asbjørn Dørumsgaard.
Og om Arne Dørumsgaard, min morfars fetter, som var komponist i Italia.
Og om da hun fødte tante Ellen, og min morfars mor, Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, var og passet på min mor Karen.
Og ingen gryter var vasket, visstnok.
Da min mormor kom tilbake fra sykehuset.
Så hun mora til Johannes hadde vel bare tatt seg av mora mi da kanskje.
Hvem vet.
Jeg hadde med metalldetektor, kjøpt på postordre.
Siden Berger lå nesten på landet, så husker jeg at jeg syntes at postordre-kataloger var ganske artige.
Ihvertfall noen av dem.
Og jeg fant noen mynter, på den stranda ved campingplassen der.
Og onkel Martin sin lommekniv, som lå under en utemøbel-gruppe, altså under bordet til den gruppen, var det vel.
Og en nøkkel til en hengelås, som tilhørte en utebod, til skipperhuset i Nevlunghavn.
Og da jeg viste den nøkkelen til bestemor Ingeborg.
Så knakk hun litt sammen, for den nøkkelen hadde bestefar Johannes lett så mye etter.
Og han hadde dødd i Spania noen måneder før da.
Så den sommeren var egentlig helt annerledes enn den forrige.
Eller om det var den før der.
For katta mi hadde dødd og.
Så da slapp jeg og passa på katta hele tida.
Det ble liksom hovedaktiviteten min, på det forrige besøket i Nevlunghavn, å passe på katta.
For katta var fra Bergeråsen, og var ikke kjent i Nevlunghavn.
Så det kunne ha gått galt.
Jeg burde kanskje hatt noe bånd katta kunne være i, eller noe.
Hvis det hadde gått ann.
Men men.
Men den sommeren jeg tenker på nå.
Da hadde den katta dødd i mellomtida.
Så da var jeg på stranda med metalldetektoren.
Og kunne prate litt med bestemor Ingeborg og sånn.
Eller høre på, ihvertfall.
Ellers gikk det mye i lesing av gamle bøker, etter mora mi og søsknene hennes.
Som den forrige sommeren vi var der.
Så var vi ikke der flere somre, for da solgte bestemor Ingeborg huset, og kjøpte rekkehus i Stavern.
For det huset i Nevlunghavn ble nok for stort for henne.
Og minnene etter bestefar Johannes, var kanskje for sterke.
Noe sånt vel.
Selv om de hadde hvert sitt soverom.
Bestemor med himmelseng.
Og bestefar Johannes med dobbeltseng, husker jeg såvidt.
Det var til og med en gang mellom de rommene.
Selv om de var nærme hverandre.
Men men.
Forstå det den som kan.
Det forstod ikke jeg.
Men det er kanskje andre som skjønte det.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog















