johncons

Stikkord: Nevlunghavn

  • Det her er fra sommeren 2003, etter at jeg har vært på ferie i London, vil jeg si. Så drar jeg og Axel med toget til Larvik

    img298

    PS.

    Han gutten med den hvite t-skjorta, det er Risto, sønnen til Grete Ingebrigtsen, dama som eier Løvås gård, og som var samboer med onkel Martin, da jeg ble forsøkt henrettet, på den gården, i 2005.

    Så sånn var det.

    Broren min, (eller halvbroren min. Vi har samme mor, som døde i 1999, Karen Ribsskog), Axel Thomassen, er han i rød t-skjorte.

    (Det er han som mora mi fødte i Larvik, i 1978, og som jeg lurer på om er sønn av han barnevakten, i Josefinegata der.

    Men men.

    Hvem vet).

    Dette er hos bestemor Ingeborg i Nevlunghavn.

    Jeg fikk låne bilen til tante Ellen vel, og da kjørte jeg og Axel og noen av ungene til Martin og Grete, til Stavern.

    For det var festival der, husker jeg.

    Og det var nesten slåsskamp, like ved der vi parkerte, med noen innvandrergutter osv., husker jeg.

    Broren min Axel, driver nå resturanten Oscar Bråten, på Torshov.

    Og er en kjent figur i Oslos uteliv, vil jeg tippe.

    Han fester opp lønna si like fort som han tjener den, virker det som for meg.

    Så han tar ikke livet så særlig seriøst.

    Og er veldig ram på å sjekke damer.

    Og hvis jeg sjekker damer, når vi er på byen, så pleier han å jage de vekk.

    Har jeg forstått, når jeg har tenkt litt tilbake.

    Så han vil jeg ikke ha noe mer med å gjøre.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her kan man se at bestemor Ingeborg, hadde masse fine og nok verdifulle malerier, som jeg blir lurt for, siden jeg ikke får min del av min mors arv

    img293

    PS.

    Her ser vi at bestemor Ingeborg forklarer hvor hun har bodd, etter at bestefar Johannes døde, i 1985 vel.

    Det øverste bildet er fra Stavern, (Herman Wildenveysgate vel, hvor hun bodde fra 1986 til 1995, og det nederste bildet er fra eldreleiligheten hun fikk leie vel, av Larvik kommune, som var snilt av de, synes jeg, at hun fikk bo i Nevlunghavn, fra 1996 da):

    img294

    PS 2.

    Man kan se et par ting som er skjært av tre.

    Det er det nok bestefar Johannes som har laget.

    (En stor blomstevase blant annet).

    Jeg fikk også en stor sånn tre-skulptur eller figur, som bestefar Johannes hadde laget, på 80-tallet, av mora mi, etter at bestefar Johannes døde da.

    Den ligger også hos City Self Storage i Oslo.

    Jeg pleide å ha den stående oppå en reol, i Rimi-leligheten jeg bodde i, på St. Hanshaugen, blant annet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Enda et brev fra bestemor Ingeborg

    img281

    PS.

    Jeg skjønner ikke hvorfor bestemor Ingeborg ga meg det sølvkurset egentlig.

    På en helt vanlig 34 årsdag, 25. juli 2004.

    Hadde det vært en rund bursdag, så kanskje jeg hadde forstått det.

    Men året etter, så fikk jeg bare en bok om noen elver i Afrika, eller noe sånt.

    Men hvis det hadde vært min 30 års dag, eller 40 års dag, eller 50 års dag.

    Da hadde jeg skjønt det.

    Og det stod også i bestemor Ingeborgs testamente, at det sølvkruset, skulle onkel Martin egentlig få.

    Så jeg lurer på om det var noe lureri, ved at jeg fikk det kruset?

    Pia fikk meg ut til Nevlunghavn, en helg, sommeren 2004, og bestemor Ingeborg stappa det kruset i bagen min.

    Kanskje David Hjort hadde fortalt dem, at jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, og planla og dra til utlandet.

    Også ga de meg det kruset, for da trodde de at jeg ikke ville dra fra det, siden det var så fint?

    Hvem vet.

    Noe lureri, tror jeg at det var, ihvertfall.

    Så sånn var nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Eller kanskje det var fordi hun hadde fått kreft, og ville gi meg noe før hun døde?

    Men hvorfor skulle hun absolutt ha det kruset tilbake?

    Det kan da ikke ha vært så nøye, hvis hun ville at jeg skulle ha det.

    Det var vel ikke så farlig, om det lå i en bod, hos City Self Storage, i Oslo?

    Hm, sier jeg, ihvertfall.

    Og speil som gjorde rommene dobbelt så store.

    Det må vel ha vært slitsomt.

    Selv om jeg så at de hadde det sånn, i the Town Hall, her i Liverpool, det gamle rådhuset, eller hva det blir.

    Det ved Exchange Flags, hvor jeg tok en del bilder på bloggen, på St. Georges day ifjor, var det vel.

    Noe sånt.

    Vi får se.

  • Kan faren til Axel ha vært han som bor i vårt gamle hus i Jegersborggate 16 nå?

    Jeg husker på begynnelsen av 2000-tallet en gang.

    Så hadde mora vår nettopp død.

    Og hu døde så plutselig, og hu var såvidt passert 50 år, så jeg fikk ganske sånn sjokk, må man vel si, da hu døde.

    Så derfor fikk jeg med Axel på å besøke bestemor Ingeborg i Nevlunghavn, i 2002, eller noe kanskje.

    Det ble noe feil med bilen min, så clutch-wiren røyk i Sinsenkrysset, så jeg måtte kjøre tilbake til St. Hanshaugen i 2. gir, var det vel.

    Så tok vi toget isteden, til Larvik, og taxi til Nevlunghavn, for ellers hadde hele kvelden gått med på å vente på buss.

    Og jeg var kanskje butikksjef enda, og hadde litt penger, så jeg syntes vi kunne ta drosje.

    Så sånn var det.

    Men da, så fikk jeg med Axel, til å gå og kikke, i Jegersborggate, hvor vi bodde, da Axel ble født, i 1978.

    I Jegersborggate 16.

    (Da vi kom fram med toget til Larvik).

    Det er felles inngang, (en port), med Jegersborggt. 18 og 20, eller hva de husa kan hete.

    Så jeg regna med at det var greit å gå inn porten der, og stå på det fellesarealet, siden vi vel gikk greit overens med de naboene, da vi bodde der.

    Jeg var på besøk, sammen med søstra mi, hos begge nabojentene ihvertfall, husker jeg.

    Som begge var Larviksjenter vel, noen år eldre enn meg, ei med mørkt hår i huset nærmest Jegersborggate, der søstra mi var mye på besøk, og ei lys ei, tror jeg, som bodde i huset lengst ned i fellesarela-stien der da, ved siden av hagen vår.

    For jeg ville vise Axel den fine hagen vi hadde, med et kjempestort morelltre, med kjempegode moreller, som var slått ned av lynet, men fortsatt ga fine bær da.

    Så det var et veldig særegent morelltre, som nok var hundre år gammelt, eller noe.

    Mens vi stod der, og jeg skulle vise og forklare Axel da, så kom det en kar ut den gamle kjøkkendøra, som da kanskje var blitt hoveddøra, det er mulig.

    (Da vi bodde der, så gikk hoveddøra ut mot Jegersborggate).

    Så kom han og lurte på hva vi gjorde der.

    Så sa Axel at faren hans hadde bodd der, Thomassen.

    Men det skjønte ikke huseieren noe av.

    Det var nok fordi at Arne Thomassen gikk konkurs, mens vi bodde i Larvik.

    Og mora mi hadde kjøpt det huset, med pengene fra baron Adeler i Danmark vel.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Så derfor sa jeg Ribsskog.

    Og da sa han gubben/mannen, som kom ut ‘Ribsskog, ja’.

    Så han kjente godt navnet Ribsskog.

    Så jeg lurer på om han kan ha vært han barnevakten, som fikk huset, mot å holde kjeft om at han var faren til Axel?

    At det var han ‘pjokken’ som kom ut på trammen og prata med meg og Axel, men at han var blitt til en ‘far’ eller ‘gubbe’.

    Det tenkte jeg på og lurte på nå.

    Så det er mye ‘lurings’.

    Vi får se hva som skjer.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det å bruke ordet ‘far’ sånn, det har jeg fra hu assistenten min, Sølvi Berget, fra da jeg var butikksjef på Rimi Langhus, i 2001 og 2002.

    Hu kalte meg for ‘far’, enda hu vel var eldre enn meg, og jeg ikke var faren hennes, eller noe.

    Så forstå det den som kan.

    Men det er kanskje noe Follo-greier.

    Hvem vet.

    Vi får se.

  • Jeg skrev litt mer om bestemor Ingeborg, på Larvik-siden på Origo




    Ja,


    det var jo et sjokk for meg, må jeg si, da mora mi døde, bare 52 år gammel, i 1999.


    Så da dro jeg med broren min Axel, ut til Nevlunghavn, for å hilse på Ingeborg, siden vi ikke hadde vært så flinke til å besøke mora vår, (som var mye på institusjon osv., og som ikke tålte å ha på TV-en osv.).


    Og da viste det seg at broren min, Axel Thomassen, kjente en av bestemor Ingeborgs venner i Nevlunghavn, som ble kalt ‘Majoren’, av en eller annen grunn.


    Det var en som Axel leide rom av sønnen til, i Slemdal, visstnok.


    Så det var bra at Nevlunghavn og Larvik, var så greie å passe på bestemor Ingeborg.


    Vi barna til Karen hadde jo nok med skole og jobb i Oslo, siden mora vår var på institusjon, og faren min, han var også ganske ansvarsløs, og lot meg bo alene fra jeg var ni år osv.


    Og onkelen min Martin, sa jo i 2005, at bestemor Ingeborg var litt som ei skrulle.


    Og hu bodde jo i Norge, i 60-70 år, men prata vel fortsatt dansk, må man vel si.


    Likevel, så var folk i Nevlunghavn veldig snille, og lot bestemor låne biblioteket, hver sommer, til maleriutstilling.


    Og de lot bestemor låne forsamlingslokalet i Gurvika, hver gang hun hadde runde bursdager.


    Og som sagt så lot jo Larvik kommune, bestemor få fin eldreleilighet, når pengene etter bestefar Johannes og Ingeborg sitt store skipperhus, ved bedehuset, (det huset som hadde så fin hage, som Aftenposten skrev om), var brukt opp på reiser rundt omkring i Europa og forskudd på arv, osv.


    Men men.


    Så jeg tror jeg kan si det på vegne av hele familien etter Ingeborg, at tusen takk til Nevlunghavn og Larvik, at de var så snille mot bestemor Ingeborg, selv om hun hadde brukt opp mye av pengene etter huset Johannes kjøpte, så fikk hun fortsatt lov å bo i Nevlunghavn, selv om hun ikke klarte å legge om til norsk og det kanskje var litt vanskelig å skjønne alt hun babla om på den dansken alltid.


    Men men.


    Så det må jeg innrømme at jeg syntes var veldig snilt gjort av Nevlunghavn og Larvik kommune osv.


    Mvh.


    Erik Ribsskog







    http://larvikinaerfortid.origo.no/-/bulletin/show/503273_ingeborg-ribsskog-naermeste-slektning-etter-baade-ove-gjedd

  • Jeg opprettet en side om min mormor, Ingeborg Ribsskog, på Larvik-siden, ‘Larvik i nær fortid’, på Origo




    Ingeborg Ribsskog, nærmeste slektning etter både Ove Gjedde og Cort Adeler, og baronesse (Adeler), i Nevlunghavn.


    Min mormor Ingeborg Ribsskog, døde i sommer.


    Hun var vel en velkjent dame fra Danmark, i Nevlunghavn, som hadde kunstutstilling, i biblioteket i Nevlunghavn, hver sommer.


    Men det var kanskje ikke like kjent, at min mormor var etterkommer etter den kjente skånsk-danske admiralen Ove Gjedde, som koloniserte Trankebar for Danmark-Norge, blant annet, og som var lensmann i Brunla amt, blant annet.


    Gjedde-familien var også nordisk uradel, etter 1300-talls slekten Gjedde/Gedde/Gädde i Småland, (hvor de første svenske konger regjerte (uten at jeg vet om det hadde noe med Gjedde-familien å gjøre).


    Dessuten så var Ingeborgs tante, Magna Nyholm, hun var baronesse Adeler, for hun var gift med Holger Adeler, som var baron, og het Adeler, etter Cort Adeler, fra Brevik i Norge vel.


    For den slekten, (Adeler), dro til Danmark.


    Men Holger og Magna Adeler, døde barnløse, så min mormor arvet de, og de pengene ble satt inn i min nå avdøde mors Karen Ribsskog hus, i Hestehavna på Tagtvedt, som forskudd på arv.


    Og jeg har lest, at i Norden, så blir de som arver en baron, de blir baroner selv, hvis jeg har forstått det riktig.


    Så bestemor Ingeborg var nok baronesse Adeler.


    Og hun hadde masse malerier, som hadde hengt på Højriis slott, på Mors i Danmark.


    Og et sølv ølkrus, fra 1720, fra danskekongen, til sin forfar Lauritz Gjedde Nyholm.


    Så bestemor Ingeborg, var nok nærmeste etterkommer etter både Ove Gjedde, (siden hun hadde det kruset osv.), og etter Cort Adeler, (siden hun arvet baron Holger Adeler og baronesse Magna Adeler).


    Så å være nærmeste slektning av to sjøhelter, det er vel ikke dårlig!


    Og attpåtil baronesse og nordisk uradel.


    Selv om bestemor Ingeborg sa til meg at hun kjøpte klær på loppemarked osv., så hun var vel også litt som en bygdeoriginal i Nevlunghavn, tror jeg, som gikk turer hver dag, og bada i sjøen, selv om vinteren.


    Og bestemor Ingeborg var også glad i å gå på ski, da bestefar Johannes levde, så bestemor Ingeborg, var vel ganske nordisk selv om hun var dansk, tror jeg.


    Så sånn var nok det.


    Jeg fikk min mormors testamente, sendt til meg i posten fra Larvik Tingrett, hit til Liverpool, (hvor jeg bor som flyktning, for jeg overhørte at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, i Oslo i 2003, og jeg ble forsøkt myrdet på gården Løvås i Kvelde, sommeren 2005).


    Så jeg tenkte at jeg kunne laste opp min mormors testamente her, i tilfelle folk tror jeg finner på røverhistorier, når jeg begynner å bable om Ove Gjedde og Cort Adeler osv.


    (Jeg begynte å skrive om dette i en feil tråd, hvor Gjedde-familien ble nevnt, så derfor ble vi enige om der, at jeg heller skulle opprette en egen tråd for dette).


    Vi får se.


    Mvh.


    Erik Ribsskog


    PS.


    Her er den siden i testamentet, hvor det står om det sølvkruset fra 1720, fra danskekongen til Lauritz Gjedde Nyholm, (et krus jeg fikk til bursdagen min, sommern 2004, som mormoren min stappa i bagen min), enda det stod, at det skulle gå til onkel Martin, i testamentet, men det ga altså bestemor Ingeborg, til meg, sommeren 2004.


    Så sånn var det.


    Her er mer om det kruset:



    PS 2.


    Her er om at min mormor arvet den siste baron Adeler, i Danmark, og pengene gikk til min mors hus i Hestehavna på Tagtvedt:



    PS 3.


    Her står det mer om baron Adeler, og min mormors tante, tror jeg det nok må være, Magna Nyholm Adeler:



    PS 4.


    Jeg skal laste opp resten av testamentet og, jeg må bare laste opp de sidene på Origo først, så kan folk da se at dette faktisk er et brev sendt fra Tingretten i Larvik osv., og ikke noe tull jeg finner på.


    Så sånn er det.


    PS 5.


    Nå har jeg fått lastet opp det testamentet:













    Vist 3 ganger. Følges av 1 person.




    for et kvarter siden







    http://larvikinaerfortid.origo.no/-/bulletin/show/503273_ingeborg-ribsskog-naermeste-slektning-etter-baade-ove-gjedd

  • Jeg oppdaterte på Larvik-siden på Origo




    Ok. Baron:-)). Meg som har gått surr i familiebenevingene her. Jeg har så lenge värt solist og ensom svale ute i verden at dette med familie ofte står meg som surrealistisk. Men jeg hadde inntrykk av at din danske agentoldefar i dansk tjeneste også hadde värt på Cuba. Interessen for dette eskalerer når jeg ser at de to av våre fjerne slektninger også har Danmark til felles: Min farfar var födt i Danmark. Dette kan tegne mer grafikk enn rene tilfeldigheter. Vi bör investigere:-))


    Spennanes gett


    Kommentarene under er nye siden du sist var innom.


    Du kan redigere eller slette kommentaren din i en halvtime til.



    Exclamation_desat_24


    Hei,


    ja, jeg er ikke fra Danmark jeg da.


    Jeg er oppvokst i Larvik og på Berger, i Svelvik.


    Også har jeg bodd i Oslo og Liverpool.


    Jeg måtte flykte fra Norge nemlig, for jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, (hvem nå de var), av ukjent grunn for meg, for jeg var bare student og rimi-medarbeider/sjef og vernepliktig, da jeg bodde i Oslo.


    Men men.


    Men jeg har en blogg, johncons-blogg, (etter nicket mitt på internett), hvor jeg skriver om alt som foregår:


    http://www.johncons-mirror.blogspot.com/


    Så jeg fortsetter å skrive der nå.


    Så får jeg heller lage en egen tråd, seinere i helga, eller noe, om mormora mi, Ingeborg Ribsskog, som bodde i Nevlunghavn, og som var i Gjedde-familien og arvet baron Adeler osv.


    Hu var jo også som en bygdeoriginal nesten vel, i Nevlunghavn, (eller hvordan man skal si det).


    Hun hadde sånn maleri-utstilling, hver sommer, i biblioteket i Nevlunghavn, og solgte visst mye bilder, hørte jeg.


    Så jeg får se om jeg får skjerpa meg litt her, og ordna det.


    Vi får se.


    Mvh.


    Erik Ribsskog







    http://larvikinaerfortid.origo.no/-/bulletin/show/500687_den-norske-amerikalinjens-larvikskontor

  • Streng oppdragelse fra bestemor Ingeborg, fordi hennes tante var baronesse?

    Kanskje det var derfor søstra mi og meg, fikk så streng oppdragelse, spesielt hver søndag, mer eller mindre, når vi var i Nevlunghavn, hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes?

    Vi måtte sitte kjempepent ved bordet, noen ganger i flere timer omtrent.

    (Det var nesten som å være på julebord).

    Og vi fikk skjenn for den minste ting vi gjorde galt da, som hvordan vi holdt brødskiva, og hvordan vi spiste osv.

    Og vi måtte legge oss klokken 20, hver kveld, stort sett, fram til jeg flytta til faren min, da jeg var ni år.

    Så om det var noe greier, siden det så ut til at jeg skulle bli den neste baron Adeler, (som var slekten etter den kjente norsk-danske admiral Cort Adeler)?

    Ikke vet jeg.

    Men jeg ser ihvertfall på meg selv, som en vanlig nordmann.

    Og jeg vil først og fremst ha mine grunnlovsfestede og andre rettigheter.

    Så når jeg ikke får de, da synes jeg det er litt urettferdig.

    Og det er også, hva heter det, landsforræderi, å tulle med Grunnloven og landets lover, på den måten der, så det ser jeg alvorlig på.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg har plottet nå, mener jeg

    En gang jeg var i Nevlunghavn, før jeg flytta til faren min, i 1979, (da jeg var ni år), så overhørte jeg bruddstykker av en samtale, mellom mora mi, og ei dame, i 40-åra kanskje, som var gjest hos besteforeldra mine.

    Dame som var gjest: I Vesterålen i Nord-Norge, men er det så mange mørkhårede i Nord-Norge da?

    Mora mi: Ja, det var visst noen spanjoler eller noe, som grunnstøtte med et seilskip der, for mange år siden.

    Og nå gikk det plutselig opp et lys her.

    Det som ble sagt før, var nok at mora mi sa det, at de hadde jobba for den mørkhårede mafiaen, oppe i Nord-Norge, før de hadde begynt med det samme, på Østlandet, seinere.

    Sånn tror jeg det kan ha vært.

    Og det passer også med at søstra mi en gang sa, etter at jeg fikk hjernerystelse, etter å falt på isen, utenfor Skreppestad-blokkene i Larvik, som 5-6 åring.

    Så sa søstra mi, mens mora mi kjørte til Samvirkelaget, for å kjøpe sjokolade, til seg selv om søstra mi, (men ikke til meg).

    ‘Hva skal vi gjøre nå som Erik er død da’, hørte jeg søstra mi sa i bakgrunnen, mens jeg var bevisstløs.

    Og da jeg hørte at mora mi skulle kjøpe sjokolade, men ikke til meg.

    Da ble jeg så sinna at jeg våkna opp igjen.

    Så når hu kom ut fra butikken igjen, på Østre Halsen, så kjefta jeg på henne, for hu hadde ikke kjøpt sjokolade til meg.

    Så spurte jeg hvorfor hu ikke kjørte meg til lege.

    Men da sa hu at venninna hennes var sykepleier, (og hu så meg falle), og at hu skulle kjøre meg til sykehuset, men hu skulle bare kjøpe sjokolade i butikken først.

    Så kjørte hu bare til Mellomhagen istedet.

    Og jeg gikk bare til rommet mitt og la meg, for jeg hadde vondt i hue, og var ikke helt på topp, etter å ha fått hjernerystelse.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Ringte Larvik Bibliotek

    Nå ringte jeg Larvik Bibliotek, og prata med daglig leder der, Anne Verde.

    Og hun sa at de som jobba der, hadde leita gjennom arkivet til Nybrott, og ikke funnet fødselsannonsen til broren min, Axel Nicolaj Thomassen.

    Men, jeg sa det, at jeg huska jo det sjæl, at jeg kjøpte den avisa, i kiosken ovenfor busstasjonen i Larvik, i Nansetgata.

    Og broren min ble jo født 10. november 1978.

    Så da burde det bare ha vært, å kikka på de datoene like etter 10. november.

    Eller fra 10. november, og så 11. november, osv.

    Men hu lederen der, sa at jentene hennes, hadde alt sett gjennom alle de avisene, og holdt på ganske lenge.

    Men da måtte jeg si, at jeg fikk prøve å kikke selv da, hvis jeg kom meg til Norge igjen, for lederen der, hun hadde ikke lyst til å gå gjennom det arkivet.

    Så måtte jeg si takk likevel da, for de fant jo han morfaren min, Johannes Ribsskog, fra Nevlunghavn, (eller egentlig fra Rælingen), han klarte de jo å finne, og de sendte en e-post med scannede kopier, fra da han var i Nybrott, det samme året var det vel, i 1978.

    Så sånn var det.

    Så noen ganger må man bare gi opp, har jeg skjønt.

    Det er ikke sånn, at jeg kan tvinge de på biblioteket i Larvik heller, til å sitte der hele dagen, og gå gjennom annonsene.

    Jeg sa at før i tida, så hadde de sånn magisk blekk, som ble usynlig, så kanskje det var sånn blekk, som Nybrott hadde brukt?

    De var enige i at det kanskje var grunnen, til at de ikke kunne finne det.

    Så sånn var nok det.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog